Riksrevisjonen følger normalt opp forvaltningsrevisjoner
tre år etter at sakene er behandlet. Dersom det ikke er gjort nødvendige
endringer etter tre år, blir saken fulgt opp igjen året etter.
Dokument 3:1 (2015–2016) omtaler oppfølgingen
av ni forvaltningsrevisjoner. Syv av sakene er avsluttet mens Riksrevisjonens
undersøkelse av reorganiseringen av skatteetaten – Dokument 3:4
(2011–2012) og Riksrevisjonens undersøkelse av politiets arbeid
med vinningskriminalitet – Dokument 3:6 (2011–2012), følges videre.
Dokument 3:3 (2010–2011) Riksrevisjonens undersøkelse
om Integrerings- og mangfoldsdirektoratets måloppnåelse og virkemiddelbruk
i arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger ble sendt
til Stortinget 11. november 2010. Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse
var å vurdere om måloppnåelsen på viktige områder innen integrering
var i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, og hvordan
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bidro til måloppnåelsen.
Det var også et mål å vurdere departementets styring og oppfølging
av IMDi.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling
3. februar 2011, jf. Innst. 191 S (2010–2011). Saken ble behandlet
i Stortinget 11. mars 2011.
Riksrevisjonen fulgte opp saken i Dokument 3:1 (2014–2015).
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga 18. desember 2014 sin innstilling
til Dokument 3:1 (2014–2015), jf. Innst. 129 S (2014–2015), og komiteen
var fornøyd med at Riksrevisjonen fulgte saken videre.
Riksrevisjonen ba i brev 26. mars 2015 Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet gjøre rede for status og hvilke tiltak
som er iverksatt for å følge opp rapportens hovedkonklusjoner og kontroll-
og konstitusjonskomiteens merknader i saken. Departementet svarte
Riksrevisjonen i brev av 18. mai 2015 og i et supplerende brev 11. august
2015.
Riksrevisjonen har merket seg at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet i tildelingsbrev for 2015 har tydeliggjort
IMDis ansvar for å sikre erfaringsoverføring mellom kommuner og
formidling av god praksis til kommuner med svak måloppnåelse. Videre
er det positivt at det er innført som styringsparameter for direktoratet
at kommunenes planlegging og gjennomføring av opplæring i norsk
og samfunnskunnskap og introduksjonsprogrammet skal styrkes, og
at god praksis skal dokumenteres og formidles.
Riksrevisjonen har merket seg at flere av tiltakene
legger vekt på opplæring og erfarings- og kompetanseoverføring fra
kommuner med god resultatoppnåelse til kommuner med svake resultater
og liten erfaring med kvalifiseringsarbeid. Etter Riksrevisjonens
vurdering er det positivt at kommuner med svake resultater blir oppfordret
til å delta i mange av tiltakene.
Riksrevisjonen legger til grunn at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet vil følge opp at de iverksatte tiltakene
fører til nødvendige forbedringer og økt måloppnåelse.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument 3:11 (2010–2011) Riksrevisjonens undersøkelse
av eiendomsforvaltningen i helseforetakene ble sendt Stortinget
15. september 2011. Målet med undersøkelsen var å vurdere om spesialisthelsetjenestens
eiendomsmasse blir forvaltet og utviklet på en effektiv måte og
i samsvar med overordnede føringer.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling
8. november 2011, jf. Innst. 42 S (2011–2012). Stortinget behandlet
saken 28. november 2011.
Riksrevisjonen ba i brev 20. mars 2015 Helse- og
omsorgsdepartementet gjøre rede for status og hvilke tiltak som
er iverksatt for å følge opp rapportens hovedkonklusjoner og kontroll-
og konstitusjonskomiteens merknader i saken. Departementet svarte
i brev av 30. april 2015.
Riksrevisjonen merker seg at Sykehusbygg HF har
evaluert ordningen med ekstern kvalitetssikring av sykehusprosjekter,
og at ordningen nå er gjort permanent.
Riksrevisjonen merker seg også at Sykehusbygg HF
har overtatt ansvaret for en nasjonal database for sykehusarealer,
og at det skal utarbeides en samlet oversikt over klassifiserte
sykehusarealer i løpet av 2015. En slik oversikt som viser faktisk utnyttelse
av sykehusarealer, vil ifølge departementet kunne legge til rette
for effektiviseringstiltak.
Økningen i bygningsmassens bokførte verdi med
over 10 mrd. kroner viser primært at det har blitt investert i nye
sykehusbygg i perioden. Tre av de regionale helseforetakene oppgir
at andelen bygningsmasse med middels og kraftige tegn på dårlig
tilstand, har holdt seg stabilt i perioden eller økt noe. Den positive
utviklingen i økonomiske resultater de siste årene burde ha gjort
det mulig med et mer langsiktig og systematisk vedlikehold. Statusrapporteringen
fra de regionale helseforetakene viser at den bedrede økonomien i
liten grad har ført til et høyere vedlikeholdsnivå. Riksrevisjonen
merker seg at det nå legges opp til å prioritere vedlikehold i de
økonomiske langtidsplanene i de regionale helseforetakene.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument 3:3 (2011–2012) Riksrevisjonens undersøkelse
av ordningen med rett til fritt sykehusvalg ble sendt Stortinget
20. oktober 2011. Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere
i hvilken grad myndighetene når målet med ordningen fritt sykehusvalg.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling
20. desember 2011, jf. Innst. 146 S (2011–2012). Stortinget behandlet
saken 9. februar 2012.
Riksrevisjonen ba i brev 18. mars 2015 Helse- og
omsorgsdepartementet om å gjøre rede for status og hvilke tiltak
som er iverksatt for å følge opp rapportens hovedkonklusjoner og
kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader. Departementet svarte
i brev 23. april 2015.
Riksrevisjonen merker seg de tiltakene og endringen
som Helse- og omsorgsdepartementet har iverksatt etter at Stortinget
behandlet Riksrevisjonens undersøkelse av ordningen med fritt sykehusvalg.
Riksrevisjonen registrerer at fastlegenes plikt ved
henvisning om å informere pasientene om retten til fritt sykehusvalg
er presisert i den nye fastlegeforskriften som trådte i kraft i
2013. Riksrevisjonen vil peke på fastlegenes betydning for at pasienten
bruker retten til fritt sykehusvalg. Det er derfor positivt at det
har vært informasjonskampanjer rettet mot fastleger de siste årene, og
at fastlegene har vært involvert i arbeidet med å forbedre ordningen.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet ikke
har noen oversikt over hvor mange som bruker retten til fritt sykehusvalg.
Antall besøk på nettsiden kan ifølge departementet tolkes som en
indikator på at befolkningens kjennskap til ordningen har økt. Undersøkelsen
viste samtidig at brukere av ordningen hadde en del likhetstrekk
i bakgrunn, utdannelse, inntekt og tilknytning til arbeidslivet.
Departementet viser til flere tiltak som sikrer at alle ledd i helsetjenesten informerer
pasientene om retten til fritt sykehusvalg. Riksrevisjonen forutsetter
at arbeidet følges opp slik at alle pasienter gis muligheter til
å bruke retten til fritt sykehusvalg.
Riksrevisjonen merker seg det pågående arbeidet
med å beregne og presentere reelle ventetider på nettstedet og registrerer
at dette har avdekket flere utfordringer. Riksrevisjonen forutsetter
at departementet fortsetter arbeidet med å sikre at informasjon
som oppgis på nettstedet, viser hva man kan forvente av reell ventetid
også for prioriterte pasienter. Dette vil øke sannsynligheten for
at pasienter ønsker å bruke sine rettigheter til å velge sykehus.
Riksrevisjonen ser positivt på at den nye løsningen
«Velg behandlingssted» på helsenorge.no skal knyttes tettere til
de nasjonale kvalitetsindikatorene. På den måten legges det til rette
for at pasientene får et bedre grunnlag for å velge sykehus når
de bruker retten til fritt sykehusvalg.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument 3:7 (2011–2012) Riksrevisjonens undersøkelse
om håndtering av farlig avfall ble sendt Stortinget 7. februar 2012.
Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere myndighetenes
arbeid med å sikre forsvarlig håndtering av farlig avfall.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling
27. mars 2012, jf. Innst. 232 S (2011–2012), og Stortinget behandlet
saken 26. april 2012.
Riksrevisjonen ba i brev 26. mars 2015 Klima- og
miljødepartementet om å gjøre rede for status og hvilke tiltak som
er iverksatt for å følge opp rapportens hovedkonklusjoner og kontroll-
og konstitusjonskomiteens merknader i saken. Departementet svarte
i brev 20. mai 2015.
Riksrevisjonen registrerer at Klima- og miljødepartementet
har satt i gang flere tiltak som kan styrke kontrollen av håndteringen
av farlig avfall.
Riksrevisjonen merker seg videre at det fra
mai 2015 er innført et elektronisk deklarasjonssystem for farlig
avfall som fram til 2017 skal benyttes sammen med det gamle systemet. Innføringen
av et elektronisk deklarasjonssystem er etter Riksrevisjonens mening
et godt tiltak for å få bedre oversikt og statistikk over området.
Det bør også som departementet framhever, kunne gi mulighet for
bedre planlegging og gjennomføring av kontrollvirksomheten.
Riksrevisjonen vurderer det som positivt at
avfallshåndtering er tema på de fleste tilsynene Miljødirektoratet
og Fylkesmannen gjennomfører, og at tilsynene er risikobasert for
alle aktørene i avfallskjeden. Det er også positivt at Miljødirektoratet
formidler resultatet av tilsynsaksjonene på møter og seminarer med
bransjen og involverte fagorganisasjoner. Det er rimelig å anta
at dette gir en forbedret håndtering av farlig avfall både i mottaksanlegg
og i behandlingsanlegg.
Farlig avfall er et grenseoverskridende problem, og
det er viktig at lovverket er likeartet innenfor EØS-markedet. Riksrevisjonen
registrerer at departementet foreslår å gjøre endringer i avfallsforskriften
for å inkludere nye krav for EE-avfall fra reviderte EU-direktiv.
Riksrevisjonen merker seg at Klima- og miljødepartementet
opplyser at Sjøfartsdirektoratet har etablert et innrapporteringssystem
for levering av avfall fra fartøy til havnene, og at Kystverket og
Sjøfartsdirektoratet fra juni 2015 vil implementere avfallsmeldingene
fra fartøyene gjennom SafeSeaNet-systemet.
Riksrevisjonen merker seg videre at det fra
2015 har kommet endringer i forurensningsloven og straffeprosessloven
som gir økte strafferammer og bedre grunnlag for myndighetene til
å drive tilsyn som kan avdekke ulovlig eksport av avfall. Endringene
kan etter Riksrevisjonens mening bidra positivt til å forebygge
og hindre ulovlig eksport av avfall. Riksrevisjonen understreker
at myndighetene må benytte de nye virkemidlene som lovendringene
gir, på en effektiv måte for å hindre ulovlig eksport av farlig
avfall.
Riksrevisjonen konstaterer at det er satt i
gang flere tiltak på området, og at disse kan gi en positiv effekt
på forvaltningen av farlig avfall. De fleste tiltakene er imidlertid
iverksatt i løpet av våren 2015, og Riksrevisjonen understreker
derfor betydningen av at Klima- og miljødepartementet følger opp
effektene av tiltakene.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument 3:8 (2011–2012) Riksrevisjonens undersøkelse
av Mattilsynet ble sendt til Stortinget 31. januar 2012. Formålet
med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere i hvilken grad Mattilsynets
virksomhet var enhetlig og hadde gitt forutsatte effektiviseringsgevinster. Undersøkelsen
fokuserte hovedsakelig på det utøvende tilsynsarbeidet.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling
27. mars 2012, jf. Innst. 231 S (2011–2012). Stortinget behandlet
saken 26. april 2012.
Riksrevisjonen ba i brev 19. mars 2015 Landbruks-
og matdepartementet om å gjøre rede for status og hvilke tiltak
som er iverksatt for å følge opp rapportens hovedkonklusjoner og
kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i saken. Departementet
svarte i brev 12. mai 2015.
Riksrevisjonen registrerer at det er satt i
verk en rekke tiltak for å sikre en mer enhetlig saksbehandling
i tilsyns-, godkjennings- og klagesaker. Riksrevisjonen har også
merket seg at det arbeides systematisk med kompetanseheving, etablering
av landsdekkende rutiner og forenkling av regelverk for å sikre
at saker blir behandlet riktig og ensartet. Videre er det gjennomført tiltak
for raskere avklaring av prinsipielle spørsmål i Mattilsynet, økt
kunnskapsdeling innen etaten og oppfølging av tilsynssystemet MATS.
Det er også gjennomført brukerundersøkelser av MATS som viser en
positiv utvikling for systemet. Det vises også til at departementene
har utviklet nye indikatorer i tildelingsbrevet for å gi kvalitativt
bedre, relevant og tilstrekkelig styringsinformasjon. Departementene
opplyser at det jobbes videre sammen med Mattilsynet om dette.
Mattilsynets arbeid med å sikre korrekt tilsyn berører
et stort antall personer og virksomheter i Norge og kan ha store
økonomiske konsekvenser for den enkelte og virksomhetene. Riksrevisjonen
understreker derfor betydningen av at Landbruks- og matdepartementet
i samarbeid med de to øvrige berørte departementene fortsatt følger
opp Mattilsynets arbeid på området.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument 3:10 (2011–2012) Riksrevisjonens undersøkelse
av effektiv ressursutnyttelse i NAV ble sendt til Stortinget 6. mars
2012. Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om
NAV hadde etablert en effektiv ressursutnyttelse i ytelsesforvaltning
i fylkeslinjen, og å identifisere organisatoriske og styringsmessige
årsaker til at ressursutnyttelsen varierte mellom fylkene.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga innstilling
15. mai 2012, jf. Innst. 294 S (2011–2012). Stortinget behandlet
saken 30. mai 2012.
Riksrevisjonen ba i brev 20. mars 2015 Arbeids- og
sosialdepartementet om å gjøre rede for status og hvilke tiltak
som er iverksatt for å følge opp rapportens hovedkonklusjoner og
kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i saken. Departementet
svarte i brev 22. mai 2015.
Riksrevisjonen registrerer at Arbeids- og sosialdepartementet
har satt i verk flere tiltak for å imøtekomme merknadene fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen i Innst. 294 S (2011–2012).
Riksrevisjonen har merket seg at forvaltningsenhetene
i 2013 ble samlet under én felles nasjonal ledelse i et eget resultatområde,
NAV Forvaltning. Ifølge departementet vil dette legge til rette for
at ressurser i større grad kan benyttes på tvers av forvaltningsenhetene
slik at ledig kapasitet i en del av landet kan benyttes til å avhjelpe
stor inngang andre steder. Riksrevisjonen registrerer at omorganiseringen
også vil kunne bidra til at arbeids- og velferdsetaten oppnår en
mer enhetlig praksis over hele landet, og at de spesialiserte enhetene
nå betraktes som mer robuste og kvalifiserte.
Riksrevisjonen registrerer at det har vært en forbedring
i antall saker som behandles innenfor normert saksbehandlingstid,
slik at kravet til saksbehandlingstid i 2014 ble oppnådd for til sammen
12 av 15 ytelser.
Riksrevisjonen har ellers merket seg at sykefraværet
fortsatt er høyt, men at det siden 2011 er noe redusert. Riksrevisjonen
forutsetter at Arbeids- og sosialdepartementet viderefører fokuset på
å få ned sykefraværet.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Dokument 3:11 (2011–2012) Riksrevisjonens undersøkelse
om rehabilitering innen helsetjenesten ble sendt til Stortinget
6. mars 2012. Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere
i hvilken grad myndighetene ivaretar sitt overordnede ansvar for
å sikre prioritering av rehabilitering i helsetjenesten. Dette ble
gjort gjennom å undersøke utvikling i antall sengeplasser, ventetider,
liggedøgn og gjennomsnittlig liggetid for pasienter med behov for rehabilitering,
samt å vurdere om kapasitet og aktivitet i tjenestene til denne
pasientgruppa var styrket.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling
15. mai 2012, jf. Innst. 295 S (2011–2012). Stortinget behandlet
saken 30. mai 2012.
Riksrevisjonen ba i brev 17. mars 2015 Helse- og
omsorgsdepartementet om å gjøre rede for status og hvilke tiltak
som er iverksatt for å følge opp rapportens hovedkonklusjoner og
kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i saken. Departementet
svarte i brev 30. april 2015.
Riksrevisjonen har merket seg at det siden 2010 ikke
har vært noen reduksjon i ventetiden for rehabiliteringspasienter
i spesialisthelsetjenesten. Rehabiliteringspasienter ventet i gjennomsnitt
i 57 dager på behandling både i 2010 og i 2013.
Riksrevisjonen merker seg videre at det er lite som
tyder på at den samlede kapasiteten på rehabilitering har økt siden
2010. Den oppbyggingen av kapasitet som har kommet i kommunene,
har ikke vært stor nok til å veie opp for nedbyggingen av kapasitet
i spesialisthelsetjenesten.
Helse- og omsorgsdepartementet viser til at
det er satt i gang flere tiltak for å øke bruken av individuell
plan, men Riksrevisjonen registrerer at det i perioden 2010–2013
bare har vært en svak økning i andelen pasienter som får utarbeidet
individuell plan. Bare hver tredje pasient som har behov for individuell
plan, og ikke har takket nei til dette, får utarbeidet en slik plan.
Dette kan tyde på at tiltakene som er satt i verk, så langt ikke
har hatt den ønskede effekten. Riksrevisjonen har registrert at
det er en positiv utvikling når det gjelder andelen kommuner og
helseforetak som har etablert en koordinerende enhet, og at departementet
har iverksatt tiltak for å styrke de koordinerende enhetenes status
og rolle. Riksrevisjonen viser til at det er satt i gang eller planlagt
flere tiltak for å bedre kunnskapen om tilbudet til rehabiliteringspasienter,
både med tanke på kapasitet og kvalitet. Siden mange tiltak er i
startfasen, er det ikke grunnlag for å vurdere effekten av disse
tiltakene, det vil si om denne kunnskapen fører til økt kapasitet
eller tilgjengelighet til rehabiliteringstjenester.
Riksrevisjonen registrerer at arbeidet med å
utarbeide kvalitetsindikatorer for rehabiliteringstjenester først
vil bli satt i gang høsten 2015, og ikke forventes å være ferdig
før i 2017. Riksrevisjonen viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen
i Innst. 295 S (2011–2012) uttalte at det var viktig at Helsedirektoratets
lovpålagte ansvar for å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer blir
prioritert, og understreker at Helse- og omsorgsdepartementet nå
må følge opp at direktoratet har nødvendig framdrift i dette arbeidet.
Riksrevisjonen legger til grunn at Helse- og
omsorgsdepartementet vil følge opp at de iverksatte tiltakene har
de ønskede effektene, slik at pasienter som har behov, får nødvendig
rehabilitering innen rimelig tid, slik Stortinget har forutsatt.
Riksrevisjonen vil følge utviklingen på området både når det gjelder
ventetider, kapasiteten i tilbudet og gjennomføringen av de igangsatte
og varslede tiltakene. I forbindelse med de årlige risikovurderingene
vil Riksrevisjonen vurdere om det er behov for en ny forvaltningsrevisjon
på dette fagområdet.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom
E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Siri Engesæth,
fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Aina Bastholm, viser til at Dokument 3:1
(2015–2016) gjelder oppfølgingen av totalt ni forvaltningsrevisjoner, hvorav
syv er avsluttet. De to sakene som følges videre er Riksrevisjonens
undersøkelse av reorganiseringen av skatteetaten (Dokument 3:4 (2011–2012))
og Riksrevisjonens undersøkelse av politiets arbeid med vinningskriminalitet (Dokument
3:6 (2011–2012)).
Når det gjelder Riksrevisjonens undersøkelse
av Integrerings- og mangfoldsdirektoratets måloppnåelse og virkemiddelbruk,
har komiteen merket seg at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet har tydeliggjort IMDis ansvar for å
sikre erfaringsoverføring mellom kommuner og formidling av god praksis
til kommuner med svak måloppnåelse. Riksrevisjonen legger til grunn
at departementet vil følge opp at de iverksatte tiltakene fører
til nødvendige forbedringer og økt måloppnåelse. Komiteen er
enig i dette.
Når det gjelder undersøkelsen av eiendomsforvaltningen
i helseforetakene (Dokument 3:11 (2011–2012)), der målet med undersøkelsen
var å vurdere om spesialisthelsetjenestens eiendomsmasse blir forvaltet
og utviklet på en god og effektiv måte og i samsvar med overordnede føringer,
har komiteen merket seg at det nå legges opp til
å prioritere vedlikehold i de økonomiske langtidsplanene i de regionale
helseforetakene.
Undersøkelsen av ordningen med rett til fritt sykehusvalg
(Dokument 3:3 (2011–2012)) hadde som formål å vurdere i hvilken
grad myndighetene når målet med ordningen. Riksrevisjonen viser
til flere tiltak som er iverksatt av Helse- og omsorgsdepartementet,
herunder tiltak som sikrer at alle ledd i helsetjenesten informerer
pasientene om retten til fritt sykehusvalg. Komiteen ser
positivt på dette.
Når det gjelder undersøkelsen om håndtering
av farlig avfall (Dokument 3:7 (2011–2012)), fremgår det at Klima-
og miljødepartementet har satt i gang flere tiltak med sikte på
å styrke kontrollen av håndteringen av farlig avfall og at det blant
annet har kommet endringer i forurensningsloven og straffeprosessloven
som gir økte strafferammer og bedre grunnlag for myndighetene til
å drive tilsyn som kan avdekke ulovlig eksport av avfall. Riksrevisjonen konstaterer
at de iverksatte tiltakene på området kan gi positiv effekt, men
understreker betydningen av at departementet følger opp effektene. Komiteen slutter
seg til dette.
Det er i etterkant av Riksrevisjonens undersøkelse
av Mattilsynet (Dokument 3:8 (2011–2012)) satt i gang en rekke tiltak,
blant annet for å sikre en mer enhetlig saksbehandling i tilsyns-,
godkjennings- og klagesaker. Komiteen merker seg
at Riksrevisjonen understreker betydningen av at Landbruks- og matdepartementet
i samarbeid med de to øvrige berørte departementene fortsatt følger
opp Mattilsynets arbeid på området og er tilfreds med dette.
Undersøkelsen om effektiv ressursutnyttelse
i Nav (Dokument 3:10 (2011–2012)) hadde blant annet som formål å
vurdere om det var etablert en effektiv ressursutnyttelse i ytelsesforvaltning i
fylkeslinjen. Det fremgår at Arbeids- og sosialdepartementet har
iverksatt flere tiltak, herunder opprettelsen av Nav Forvaltning.
Saksbehandlingstiden har gått ned, men sykefraværet er fortsatt
høyt. Riksrevisjonen forutsetter derfor at Arbeids- og sosialdepartementet
viderefører fokuset på å få ned sykefraværet. Komiteen er enig
i dette.
Når det gjelder Riksrevisjonens undersøkelse om
rehabilitering innen helsetjenesten (Dokument 3:11 (2011–2012),
er det siden 2010 satt i gang flere tiltak, men Riksrevisjonen viser
til at siden mange av tiltakene er i startfasen, er det ikke grunnlag
for å vurdere effektene. Riksrevisjonen registrerer at arbeidet
med å utarbeide resultatindikatorer for rehabiliteringstjenester
først ble satt i gang høsten 2015, og ikke forventes å være ferdig
før i 2017. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen
i forbindelse med de årlige risikovurderingene vil vurdere om det
er behov for en ny forvaltningsrevisjon på dette fagområdet.
Komiteen slutter seg for øvrig
til Riksrevisjonens vurdering av at det for disse syv sakene er gjort
nødvendige endringer etter tre år, slik at sakene ikke følges opp
igjen neste år.
Dokument 3:4 (2011–2012) Riksrevisjonens undersøkelse
av reorganiseringen av skatteetaten ble sendt til Stortinget 6. desember
2011. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 14. februar
2012, jf. Innst. 182 S (2011–2012). Saken ble behandlet i Stortinget
26. mars 2012.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å
vurdere om resultatene av reorganiseringen i skatteetaten i perioden
2008–2009 var i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Riksrevisjonens undersøkelse omfattet årene 2006–2010.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen kommenterte
at målene for reorganiseringen av skatteetaten var svært ambisiøse,
og at komiteen var innforstått med at gevinstene med omorganiseringen
kan ta tid. Komiteen understrekte likevel at Riksrevisjonens påpekninger
av svakheter ved skatteforvaltningen, som kontroll av næringsdrivende,
innkreving av merverdiavgift, saksbehandlingstider på klagesaker
og ventetider på telefonhenvendelser til skatteopplysningen, må følges
opp.
Komiteen understrekte også viktigheten av at befolkningen
får korrekte opplysninger når de henvender seg til Skatteopplysningen.
Komiteen mente i likhet med Riksrevisjonen at skatteetaten måtte
iverksette tiltak for å sikre at skattyterne får tilfredsstillende
veiledning.
Riksrevisjonen ba i brev 26. mars 2015 Finansdepartementet
om å gjøre rede for status og hvilke tiltak som er iverksatt for
å følge opp rapportens hovedkonklusjoner og kontroll- og konstitusjonskomiteens
merknader, jf. Innst. 182 S (2011–2012). Departementet svarte i
brev 26. mai 2015.
Finansdepartementet opplyser at kontrollomfanget
i perioden 2011–2014 har blitt redusert. Andelen kontrollerte selskaper
og næringsdrivende gikk ned fra 9,8 prosent i 2011 til 6,9 prosent
i 2014. Samtidig mener departementet at skatteetatens kontrollarbeid
i perioden har økt i kvalitet. Kontrollene har ifølge departementet blitt
mer treffsikre, og gjennomsnittlig avdekket beløp per avdekkingskontroll
økte i perioden.
Finansdepartementet opplyser at utviklingen
på kontrollområdet må ses i sammenheng med at departementet har
gått bort fra å styre på antall kontroller og i større grad ønsker
å legge til rette for at skatteetatens kontrollvirksomhet baseres på
risiko- og vesentlighetsvurderinger. Ifølge Finansdepartementet
må imidlertid kontrollvirksomheten dekke både de store og tunge
sakene og mer typiske kontrollaksjoner der synliggjøring av kontrollinnsatsen
er ett av målene. Departementet opplyser at utviklingen i skatteetatens
kontrollvirksomhet vil bli fulgt tett gjennom styringsdialogen.
Finansdepartementet opplyser at skatteetatens samlede
ressursbruk i skatteregionene er redusert fra 4 638 årsverk i 2011
til 4 287 årsverk i 2014. Ifølge departementet er dette en konsekvens
av en styrt utvikling der it-modernisering og utviklingstiltak i
etaten har vært prioritert. Departementet viser til at andelen årsverk
til kontroll av næringsdrivende og selskaper av skatteetatens samlede
kontrollressurser har økt fra 55,6 prosent i 2011 til 59,6 prosent
i 2014.
Finansdepartementet opplyser at opplevd oppdagelsesrisiko
blant næringsdrivende og selskaper har vært økende fra 2012 til
2014. Departementet viser til at Skattedirektoratet følger utviklingen
i opplevd oppdagelsesrisiko nøye, og arbeider med målrettede tiltak
for å synliggjøre kontrollinnsatsen og øke den opplevde oppdagelsessannsynligheten.
Finansdepartementet opplyser at det i perioden 2011–2014
har fulgt opp restanse- og resultatutviklingen på merverdiavgiftsområdet
gjennom styringsdialogen med skatteetaten.
Ifølge departementet har det vært en nedgang
i den aktive merverdiavgiftsrestansen fra 2012 til 2014. Samtidig
gir departementet uttrykk for at etaten fortsatt vil prioritere
arbeidet med å redusere restansene.
Finansdepartementet opplyser at det i perioden 2011–2014
har vært en viss økning i andelen klager som blir behandlet innenfor
de ulike tidsfristene som er satt for skattekontorene, skatteklagenemnda
og Klagenemnda for merverdiavgift. Departementet viser for øvrig
til at Skattedirektoratet følger utviklingen på området nøye.
Departementet opplyser videre om at Stortinget har
vedtatt at det skal opprettes en ny landsdekkende klagenemndsordning
på skatte- og avgiftsområdet (skatteklagenemnda). Ifølge departementet
innebærer ny klagenemndsordning én landsdekkende klagenemnd for
skatt og merverdiavgift. Riksskattenemnda skal oppheves. Formålet
med den nye skatteklagenemnda er å styrke klageordningen på skatteområdet, bedre
rettssikkerheten og å styrke de skatte- og avgiftspliktiges tillit
til at klagesakene blir behandlet på en tilfredsstillende måte.
Finansdepartementet opplyser at det ikke er
tatt endelig stilling til tidspunkt for når den nye klagenemndsordningen
skal tre i kraft, men at den nye ordningen tidligst vil kunne gjelde
fra 1. januar 2016. Departementet opplyser at Skattedirektoratet
er gitt i oppdrag å forberede opprettelsen av den nye klagenemndsordningen.
Finansdepartementet opplyser at det er fornøyd med
utviklingen i ventetid ved telefonhenvendelser til Skatteopplysningen,
og viser til at det fra 2012 til 2014 har vært en nedgang i ventetidene
på de fire mest brukte tastevalgene. Disse tastevalgene utgjør 85
pst. av de totale anropene til Skatteopplysningen. Departementet viser
samtidig til at skatteetaten arbeider målrettet for at en større
andel av etatens kommunikasjon med brukerne kan skje via digitale kanaler.
Finansdepartementet opplyser at god kvalitet
på svarene fra Skatteopplysningen er en sentral del av skatteetatens
service overfor brukerne og viktig for etatens omdømme. Departementet
opplyser at eksterne byråer i 2011 og 2013 har gjennomført målinger
av kvaliteten i Skatteopplysningens svar. Byråene har tatt utgangspunkt i
faglige spørsmål som oftest blir stilt til Skatteopplysningen. Resultatene
fra de undersøkelsene departementet viser til, gir ingen indikasjon
på at kvaliteten i svarene fra Skatteopplysningen er bedret fra
2011 til 2013.
Finansdepartementet opplyser at Skattedirektoratet
har iverksatt en rekke tiltak for å følge opp kvaliteten i Skatteopplysningens
veiledning.
Departementet opplyser at det i hovedsak er tilfreds
med etatens servicenivå, men at det i styringsdialogen likevel har
påpekt viktigheten av at kvaliteten på svarene i Skatteopplysningen følges
opp. Departementet opplyser at det fra og med 2014 har etablert
et eget styringsparameter for kvaliteten i Skatteopplysningens veiledning, i
form av krav til andelen korrekte svar, og at utviklingen i kvaliteten
bør måles årlig.
Riksrevisjonen registrerer at det er gjennomført en
rekke tiltak på områder hvor det ble påpekt svakheter i Dokument
3:4 (2011–2012), og at Finansdepartementet mener at skatteetaten
jevnt over oppnår bedre resultater enn før omorganiseringen i 2008.
Riksrevisjonen merker seg at Finansdepartementet
har gått bort fra å styre på antall kontroller, og at skatteetatens
kontrollvirksomhet i større grad skal baseres på risiko- og vesentlighetsvurderinger.
Dette har gitt mer treffsikre kontroller, men samtidig har kontrollomfanget blitt
betydelig redusert etter innføringen av nye styringsparametere.
Riksrevisjonen understreker derfor viktigheten av at Finansdepartementet fortsatt
følger opp utviklingen i både omfang og sammensetning av kontrollene
som gjennomføres og totalt avdekket beløp.
Riksrevisjonen registrerer at skatteetaten har iverksatt
flere tiltak for å bedre kvaliteten i Skatteopplysningens veiledning.
Til tross for disse tiltakene viser målinger gjennomført av eksterne byråer
at kvaliteten i svarene fra Skatteopplysningen ikke er bedret fra
2011 til 2013. En forutsetning for å kunne etterleve regelverket
er at skattyterne får korrekt og fullstendig informasjon når de
henvender seg til skatteetaten. Det vises i tillegg til at kontroll-
og konstitusjonskomiteen i sin innstilling understreket viktigheten
av at befolkningen får korrekte opplysninger når de henvender seg
til Skatteopplysningen.
Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens oppfølging av undersøkelse av reorganiseringen av
skatteetaten, Dokument 3:4 (2011–2012).
Komiteen viser til at da Stortinget
behandlet omorganiseringen i mars 2012, ble det uttrykt at målsettingene
var svært ambisiøse og at det ville ta tid før fordeler og gevinster
ville vise seg. Under henvisning til Riksrevisjonens oppfølging
er det komiteens oppfatning at det nå kan slås fast
at reorganiseringen i all hovedsak har vært vellykket. Komiteen er
tilfreds med dette.
Komiteen merker seg at Finansdepartementet har
igangsatt en rekke tiltak for å bedre kvaliteten på arbeidet i skatteetaten
som følge av den gjennomførte reorganiseringen.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
anbefaling om viktigheten av at Finansdepartementet følger opp utviklingen
i omfanget og sammensetningen av kontrollene. Komiteen vil særlig
legge vekt på Riksrevisjonens understreking av at svarene som skatteetaten
gir når skattytere henvender seg, må være konkrete og fullstendige.
Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen følger
saken videre.
Dokument 3:6 (2011–2012) Riksrevisjonens undersøkelse
av politiets arbeid med vinningskriminalitet ble sendt Stortinget
31. januar 2012. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling
24. april 2012, jf. Innst. 256 S (2011–2012). Saken ble behandlet
av Stortinget 24. mai 2012. Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse
var å vurdere i hvilken grad politiets arbeid med vinningskriminalitet
er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger om å forebygge
bedre, reagere raskere og oppklare mer.
En samlet kontroll- og konstitusjonskomité viste til
at vinningskriminalitet i 2010 utgjorde 59 prosent av all anmeldt
kriminalitet, og at dette samtidig var de minst oppklarte lovbruddene. Komiteen
mente videre at det var særlig urovekkende at så få boliginnbrudd
oppklares.
Komiteen understreket at det er viktig at politiet har
stor tillit i befolkningen. Politiets nasjonale innbyggerundersøkelser
fra både 2008, 2009 og 2010 viste at over halvparten av befolkningen hadde
et dårlig inntrykk av politiets etterforskningsinnsats av blant
annet tyveri og innbrudd. Personer som hadde vært i kontakt med
politiet etter å ha vært utsatt for en kriminell hendelse, hadde
lavere tillit til politiet enn befolkningen generelt. Ifølge komiteen
tyder dette på at mange blir møtt av politiet i slike situasjoner
på en måte som ikke er tillitskapende. Komiteen mente dette er forhold
det er viktig at departementet og Politidirektoratet griper fatt
i, og at det er viktig at det settes i verk tiltak som kan bygge
opp tilliten til politiet.
Komiteen merket seg også med bekymring funnene
i politiets nasjonale innbyggerundersøkelse fra 2010 om at den hyppigste
årsaken til ikke å anmelde en vinningsforbrytelse var liten tiltro
til at politiet ville etterforske saken, og at man derfor antok
at den ville bli henlagt. Dette gir signaler om at slike forhold
også kan ha stor betydning for nedgangen i antall anmeldelser.
Komiteen viste til at DNA på sikt vil kunne
bidra til høyere oppklaringsprosent, og understreket at det er viktig
at allerede utdannet politi får nødvendig opplæring i dette. Komiteen
mente det var viktig at politidistriktene tar lærdom av andres positive
erfaringer i arbeidet med å bekjempe vinningskriminalitet, og at
departementet og Politidirektoratet må legge til rette for en systematisk
kompetanse- og erfaringsoverføring mellom distriktene, slik at god
praksis blir synliggjort og benyttet i større grad.
Komiteen merket seg at Riksrevisjonen trakk fram
at lav oppklaringsprosent kunne skyldes at bekjempelse av vinningskriminalitet
i noen distrikter ikke var tilstrekkelig prioritert i ledelsen, at
det ikke var dedikerte politiressurser til vinningskriminalitet
i politidistriktene og at det manglet analysekapasitet. Komiteen
understreket at den var enig med Riksrevisjonen i at politiet må
bedre oppklaringsprosenten for alle typer vinningskriminalitet,
og at dette arbeidet må prioriteres av ledelsen i alle politidistrikter.
Riksrevisjonen ba i brev 13. april 2015 Justis-
og beredskapsdepartementet om å gjøre rede for status og hvilke
tiltak som er iverksatt for å følge opp rapportens hovedkonklusjoner
og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader, jf. Innst. 256 S
(2011–2012). Departementet svarte i brev 28. mai 2015.
Departementet opplyser som en generell merknad
at vinningskriminaliteten, målt i antall anmeldelser, er betydelig
redusert i løpet av de siste 4 årene. Etter departementets vurdering skyldes
dette et målrettet og bevisst arbeid i mange politidistrikt, og
ikke minst som følge av et godt samarbeid på tvers av politidistriktene. Departementet
vil særlig trekke fram betydningen både av at personer som oppholder
seg ulovlig i Norge, raskt sendes ut av landet, og samarbeid med
politiet i andre land.
Departementet peker på at nærpolitireformen
vil kunne få stor betydning for oppgaveløsningen og resultatene
i politiet – også når det gjelder bekjempelse av vinningskriminalitet.
Større og færre politidistrikter vil gi mer robuste fagmiljø, mer
enhetlig oppgaveløsning og bedre grunnlag for overordnet styring
og prioritering.
Justis- og beredskapsdepartementet opplyser
at de i likhet med Riksrevisjonen mente at oppklaringsprosenten
på området i perioden 2006–2010 var for lav – særlig når det gjaldt
så alvorlige forbrytelser som innbrudd i bolig. Departementet vil
framholde at det i mange av vinningslovbruddene er få tekniske spor
og andre opplysninger, noe som gir politiet et vanskelig utgangspunkt for
oppklaring. Det er likevel på det rene at den generelle oppklaringsprosenten
fortsatt er for lav, og at det for boliginnbrudd bør forventes at flere
saker oppklares, selv om det har vært en positiv utvikling i perioden
etter undersøkelsen.
Departementet viser til at total oppklaringsprosent
på landsbasis i vinningssaker har sunket med 0,7 prosentpoeng siden
2011.
Departementet framhever at utviklingen for oppklaringsprosenten
når sykkeltyverier og grove tyverier trekkes fra, viser at politiet
er på tilnærmet samme nivå som i 2011.
Parallelt med at oppklaringsprosenten har holdt seg
relativt stabil, er antall anmeldte saker redusert betydelig.
Departementet har innhentet statistikk fra Politidirektoratet
der oppklaringsprosenten er brutt ned på distriktsnivå. Resultatene
for 2014 varierer fra 11,3 pst. til 31,6 pst. for de ulike politidistriktene,
og variasjonen er tilsvarende i de foregående årene. Etter departementets
vurdering er forskjellene så store at det vil be Politidirektoratet
undersøke nærmere hva som er årsaken til dette.
Departementet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen
uttalte at det var særlig urovekkende at så få boliginnbrudd ble
oppklart.
Departementet konstaterer at oppklaringsprosenten
for grove tyverier fra bolig er høyere i perioden etter Riksrevisjonens
undersøkelse. Departementet viser til at antall oppklarte saker
i snitt per år er noe lavere – ca. 674 i 2006–2010 mot ca. 624 i
2011–2014, og at det har sammenheng med nedgangen i denne typen
kriminalitet. Både nedgangen i antall saker og økt andel oppklaring
skyldes etter departementets oppfatning en målrettet innsats fra
politiets side.
Etter departementets vurdering er resultatene ikke
tilfredsstillende verken når det gjelder den generelle oppklaringsprosenten
på vinningslovbrudd eller oppklaringsprosenten for grove tyverier
fra bolig.
Justisdepartementet opplyser at det i perioden
etter Riksrevisjonens undersøkelse har vært gjennomført innbyggerundersøkelser
i 2012 og 2014. I innbyggerundersøkelsen for 2014 svarer 89 prosent
at de har tillit til politiet. Økningen er på 3 prosentpoeng siden
2010, da den var 86 prosent.
Som påpekt av kontroll- og konstitusjonskomiteen
viste tidligere undersøkelser at over halve befolkningen hadde et
dårlig inntrykk av politiets etterforskningsinnsats ved tyveri og
innbrudd. I 2014 er andelen redusert til 33 prosent. Departementet
ser dette som en klar og gledelig forbedring. Det at hver tredje
innbygger fortsatt har et dårlig inntrykk av politiet i disse sakene,
er likevel ikke godt nok, og departementets mål er å bedre politiets
omdømme ytterligere. Det framheves at ytterligere framgang trolig
vil kreve en høyere oppklaringsprosent, og at færre saker blir henlagt.
Samtidig vil det kreve at politiet i kontakt med de som har vært
utsatt for kriminalitet, skaper en forståelse for hvilke saker det
er mulig å oppklare, og hvilke saker det er riktig å henlegge fordi
det ikke er spor å gå etter.
Mørketallene er fortsatt betydelige på området vinningskriminalitet.
De to viktigste faktorene for ikke å anmelde kriminalitet er at
fornærmede opplever at det ikke var en alvorlig nok hendelse (27
prosent), eller at man mener at saken trolig ville blitt henlagt
/ ikke prioritert (26 prosent). Undersøkelsen er ikke brutt ned
til ulike kriminalitetstyper, men på generelt grunnlag antar departementet
at det kan være personer som har vært utsatt for vinningskriminalitet,
som oppgir at de ikke vil anmelde.
Justis- og beredskapsdepartementet opplyser
at spørsmålet om økt oppklaringsprosent ved økt bruk av DNA-bevis
i vinningssaker har vært viktig for departementet. I tiden etter
Riksrevisjonens undersøkelse ventet departementet på evalueringen
av DNA-reformen før det skulle iverksette tiltak. DNA-evalueringen
«Fra spor til dom» ble forsinket og forelå først sent i 2013. Konklusjonen
i evalueringen var tydelig – i vinningssaker har bruk av DNA ført
til at flere saker er oppklart.
Etter departementets vurdering er det mulig
å øke oppklaringsprosenten i politidistriktene, og kanskje særlig
på området grovt tyveri fra villa og leiligheter. Departementet
har signalisert en klar forventning om økt bruk av DNA i 2015. Departementet
vil i styringsdialogen med Politidirektoratet understreke at det
forventes at politidistriktene gjennomfører slik etterforskning
på innbruddsåstedene, og vil ved rapporteringene etterspørre effekten
av økt innsats i form av økt oppklaringsprosent.
Justis- og beredskapsdepartementet viser til Politidirektoratet
som er enig med kontroll- og konstitusjonskomiteen i viktigheten
av å legge til rette for kunnskaps- og erfaringsoverføring. Direktoratet
har i 2015 sammen med Riksadvokaten gjennomført en analyse der fem
politidistrikter ble besøkt. Analysen hadde som formål å bedre kunnskapen
om hvilke forhold som påvirker saksflyt og produktivitet i distriktenes
straffesaksbehandling, og trekke ut læringspunkter for felles læring
og forbedring ved videreformidling av funnene.
Justisdepartementet vil framheve at kunnskapsbasert
og kunnskapsstyrt kriminalitetsbekjempelse er meget viktig. For
å sikre at ledelsen i politiet og i distriktene har gode beslutningsgrunnlag
ferdigstilte Politidirektoratet i 2014 Etterretningsdoktrine for
politiet. Doktrinen skal ifølge Politidirektoratet skape bevissthet
om utfordringene i kriminalitetsbildet og sikre at kunnskap ligger
til grunn for politidistriktets strategiske valg og prioriteringer.
Doktrinen gjelder for alle typer kriminalitetsutfordringer politiet
står overfor, og vil gi et godt grunnlag for å arbeide målrettet
blant annet mot vinningskriminalitet. Det framkommer i årets disponeringsskriv
til politi- og lensmannsetaten at politiet i løpet av 2015 skal
ta i bruk arbeidsmetodikken som beskrives i doktrinen.
Departementet ser etterretningsdoktrinen som viktig
for å innrette politiets bekjempelse av vinningskriminalitet på
en mest mulig effektiv måte, og legger til grunn at denne nå etterleves
i distriktenes arbeid. Når det gjelder dedikerte grupper som arbeider
med vinningskriminalitet, har departementet vært opptatt av at politidistriktene
setter av ressurser til å jobbe systematisk med gjengangere (bofaste
vinningskriminelle) og har kompetansemiljøer mot mobile vinningskriminelle
(vinningskriminelle uten opphold eller bopel i Norge), slik det
framgår av tildelingsbrevet i 2013. Gjennom rapportering til Politidirektoratet
framkommer det at samtlige distrikter som har mobile vinningskriminelle, har
gjennomført tiltak. Departementet viser også til Oslo politidistrikt,
som har satt ned en dedikert gruppe som jobber med lommetyverier
med gode resultater.
Departementet framholder at målrettet innsats som
setter de kriminelle som utøver gjentatt kriminalitet, ut av spill
– enten ved god forebygging eller varetektsfengsling og dom – først
og fremst forventes å føre til færre straffbare forhold, og i mindre
grad vil påvirke oppklaringsprosenten. Dette gjør seg også gjeldende
ved returarbeid/uttransportering av kriminelle utlendinger. Uttransportering
av kriminelle som ikke har lovlig opphold i Norge, har vært og er
et viktig satsingsområde for departementet.
Departementet opplyser avslutningsvis at det
i styringsdialogen med Politidirektoratet vil legge stor vekt på
arbeidet med å heve kvaliteten på politiets etterforskningsarbeid
i saker med vinningskriminalitet. Målet er raskere saksbehandling,
høyere oppklaringsprosent og at flere saker blir behandlet. Departementet
mener dette både vil virke forebyggende, slik at vinningskriminaliteten
reduseres ytterligere, og at bedre resultater vil ha positiv betydning
for politiets omdømme og publikums tillit.
Riksrevisjonen ser positivt på at departementet
i styringsdialogen med Politidirektoratet vil legge stor vekt på
å heve kvaliteten på politiets arbeid med vinningskriminalitet.
Målet er raskere saksbehandling, høyere oppklaringsprosent og at flere
saker blir behandlet.
Riksrevisjonen har merket seg at iverksettelsen av
tiltak for å bedre oppklaringsprosenten ble utsatt i påvente av
evalueringen av DNA-reformen som først ble sluttført sent i 2013.
Det kom tydelig fram av evalueringen at bruk av DNA har ført til
at flere saker med vinningskriminalitet er oppklart. Riksrevisjonen
ser positivt på at alle som utfører operativ tjeneste, har kompetanse
til å kunne sikre DNA-spor, og at departementet har signalisert
en klar forventning om økt bruk av DNA i 2015.
Riksrevisjonen har merket seg at antall anmeldte saker
om vinningskriminalitet er redusert de senere årene, men at mørketallene
på området er betydelige. Riksrevisjonen har videre merket seg at
politiets innbyggerundersøkelser viser at publikums tillit til politiet
generelt er høy, men at det fortsatt er en stor andel som har et
dårlig inntrykk av politiets innsats ved tyveri og innbrudd.
Etter Riksrevisjonens vurdering gjenstår det fortsatt
viktige utfordringer i politiets arbeid med vinningskriminalitet.
Oppklaringsprosenten for disse sakene er nærmest uendret, og det
er fortsatt store forskjeller i oppklaringsprosenten mellom politidistriktene.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet anser forskjellene som
så store at det vil be Politidirektoratet undersøke dette nærmere.
Riksrevisjonen vil følge saken videre.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens undersøkelse av politiets arbeid med vinningskriminalitet,
Dokument 3:6 (2011–2012). Det vises også til innstilling fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. 256 S (2011–2012). Komiteen viser
til at politiets arbeid med oppklaring av vinningsforbrytelser er
av stor betydning for befolkningen. Oppklaring av denne type kriminalitet
er viktig for befolkningens tillit til politiet.
Komiteen viser til og har merket
seg at antallet anmeldelser er betydelig redusert de siste fire årene.
Dette skyldes et målrettet og bevisst arbeid i mange politidistrikter. Komiteen er tilfreds
med det. Komiteen viser imidlertid til at den samlede
oppklaringsprosenten på landsbasis i vinningssaker har sunket med
0,7 prosentpoeng siden 2011. Variasjonene i oppklaringsprosent mellom
politidistriktene fra 31,6 til 11,3 prosent er etter komiteens oppfatning
for stor. Komiteen er tilfreds med at departementet
vil følge dette opp overfor Politidirektoratet. Riksrevisjonen må
også følge dette nøye.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
påpekning av at bruken av DNA-bevis er en viktig faktor for oppklaring
av vinningsforbrytelser. Komiteen vil understreke
betydningen av at alle som utfører operativ tjeneste, har god kompetanse
til å kunne sikre DNA-spor.
Selv om antallet anmeldelser er gått ned, er
det fortsatt store mørketall.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
oppfatning av at det fortsatt er store utfordringer i politiets
arbeid med vinningskriminalitet. Det er derfor også viktig og nødvendig
at Riksrevisjonen følger saken videre.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 3:1 (2015–2016) – Riksrevisjonens oppfølging
av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget – vedlegges
protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den
16. februar 2016
Martin Kolberg |
leder og ordfører |