Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Prableen Kaur, Marianne Marthinsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 43 bl.a. står følgende om finanskomiteens oppgaver:

«Senest 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder fastsatt av Stortinget. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.»

Komiteen viser til at regjeringen Solberg la frem en tilleggsproposisjon, Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), 30. oktober 2015, vedrørende økt antall asylankomster. Et kort sammendrag finnes under pkt. 3.1.2 i denne innstillingen. Regjeringen la i tillegg frem Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016) 6. november 2015.

Komiteen har disponert innstillingen som følger:

I kapittel 2 behandles nasjonalbudsjettet for 2016, herunder hovedlinjer i den økonomiske politikken. I pkt. 2.1.2 presenterer fraksjonene sine alternative økonomiske opplegg for 2016.

I kapittel 3 behandles regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2015–2016) og vedtak i Stortinget 13. oktober 2015, supplert med vedtak 3. november 2015. I pkt. 3.1.3 presenteres budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre.

I kapittel 4 behandles gruppering av budsjettets inntekter og utgifter etter art, utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden 2009–2016, flerårige budsjettkonsekvenser 2017–2019, og gjennomføringen av inneværende års budsjett. Kapittel 5 omhandler statlig låneopptak. I kapittel 6 behandles omtale av særskilte saker. Forslag fra komiteens mindretall er gjengitt i kapittel 7, og komiteens tilråding finnes i kapittel 8.

Det vises til brev fra finansminister Siv Jensen av 4. november 2015 om feil i Meld. St. 1 (2015–2016). Brevet er lagt ved denne innstillingen.

2. Nasjonalbudsjettet 2016

2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2015–2016)

En politikk for arbeid, aktivitet og omstilling

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning og store naturressurser, og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping.

Gjennom flere tiår har økt aktivitet i petroleumsnæringen vært en viktig drivkraft for den økonomiske veksten i Norge. Økt etterspørsel fra oljenæringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien og bidratt til høye inntekter og stadig flere godt betalte jobber. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår fremover, men den vil ikke fortsette å trekke opp aktiviteten i fastlandsøkonomien, snarere tvert imot.

Vår økonomi og vår næringsstruktur må omstilles. Fallet i oljeprisen har gjort at omstillingen kan komme raskere enn ventet. Redusert aktivitet i oljerelaterte næringer har ført til at ledigheten har økt mer enn tidligere anslått, særlig på Sør- og Vestlandet. Den fremste utfordringen for Norge blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. For å ivareta vårt velferdsnivå er det behov for ny aktivitet som kan bidra til høy sysselsetting og høy samlet verdiskaping.

Regjeringen vil derfor arbeide for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke næringslivets konkurransekraft. Konkurransedyktige bedrifter vil skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig større valgmuligheter for den enkelte. Regjeringen vil avregulere og legge til rette for økt konkurranse i både privat og offentlig sektor. Konkurranse fremmer produktivitetsvekst og god ressursutnyttelse.

Regjeringen er opptatt av å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. Den økonomiske politikken møter utfordringene på kort og på lang sikt:

• Samtidig med budsjettet legger regjeringen fram en stortingsmelding om skattereform for perioden 2016–2018. I 2016 er det foreslått at selskapsskattesatsen blir redusert fra 27 til 25 prosent, og det varsles en videre reduksjon til 22 prosent i 2018. Redusert selskapsskatt vil fremme investeringer i norsk næringsliv og legge grunnlag for økt sysselsetting. Regjeringen foreslår skattelettelser på 9,1 mrd. kroner i 2016 for selskaper og personer. Det foreslås også lettelser i formuesskatten som vil styrke norsk privat eierskap og vri investeringene fra eiendom til arbeidsplasser. Endringene i skattesystemet vil ha god effekt på norsk økonomi, være et godt bidrag til økt vekstevne og gi bedre beskyttelse av det norske skattegrunnlaget.

• Regjeringen forsterker den finanspolitiske innsatsen med tiltak for aktivitet, arbeid og omstilling i 2016. Samlet gir statsbudsjettet et bidrag til økt etterspørsel etter varer og tjenester tilsvarende 0,7 prosent av BNP for Fastlands-Norge, vesentlig mer enn gjennomsnittlig økning siden handlingsregelen ble etablert i 2001. For å møte økningen i ledigheten foreslår regjeringen en egen tiltakspakke for økt sysselsetting på 4 mrd. kroner. Tiltakspakken er innrettet slik at det bidrar til langsiktig omstilling, samtidig som den gir rask sysselsetting i områder og sektorer som er særlig rammet av ledighet. Tiltakene er utformet slik at de skal være lette å reversere. Vedlikehold, arbeidsmarked og gründertiltak er særlig prioritert.

• Regjeringen foreslår en sterk satsing på investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon. I tråd med regjeringens politiske plattform, og budsjettene for 2014 og 2015, inneholder budsjettet for neste år nye satsinger som vil redusere næringslivets transportkostnader, styrke nyskapingen og heve kompetansen i befolkningen. Dette er viktige tiltak for å styrke Norges vekstevne og for å oppnå en vellykket omstilling av norsk økonomi.

Budsjettet for 2016 gir en sterk satsing på arbeid, aktivitet og omstilling. Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. Utviklingen vil vise om det er behov for å trappe den ekstra innsatsen opp eller ned. Regjeringen vil være beredt til å handle på kort varsel om nødvendig.

Budsjettpolitikken må innrettes slik at vi får mer ut av pengene som brukes i offentlig sektor. Offentlig virksomhet skal bli mer effektiv. Regjeringen ønsker derfor større oppmerksomhet om resultater og hva vi får igjen for offentlig ressursbruk. Produktivitetsvekst i offentlig sektor betyr at tjenestetilbudet kan forbedres uten utgiftsøkninger, noe som også fremmer konkurransekraft og letter omstilling i privat sektor. I tråd med handlingsregelen vris mer av den økte bruken av oljepenger i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser.

Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Svekket vekst og behov for omstilling i norsk økonomi

De økonomiske utsiktene er annerledes enn vi har vært vant til de siste 10–15 årene, en periode som var preget av kraftig inntektsvekst fra petroleumseksporten, lav prisvekst på importerte varer og sterk oppgang i etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft i fastlandsøkonomien.

Flere forhold kan tyde på at vi er på vei mot en ny normal for norsk økonomi. Veksten vil bli lavere fremover enn i perioden etter tusenårsskiftet. Veksten i produktiviteten falt tilbake i midten av forrige tiår. Aldringen av befolkningen gir trolig lavere vekst i arbeidsstyrken, og det er usikkert hvor stor arbeidsinnvandringen vil bli i årene som kommer. Lavere netto arbeidsinnvandring kan redusere virkningene av lavere etterspørsel etter arbeidskraft som følge av oljeprisfallet. Samtidig vil etterspørselen fra petroleumsnæringen avta målt mot størrelsen på fastlandsøkonomien, en utvikling som er blitt forsterket av fallet i oljeprisen. Det vil kreve omstillinger, særlig i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen. En kraftig bedring av bytteforholdet siden tusenårsskiftet er snudd til en markert forverring som følge av lavere priser på olje og andre eksportvarer.

Fallet i oljeprisen, fra rundt 110 dollar fatet i fjor sommer til under 50 dollar fatet nå, gjør Norge til en litt mindre rik nasjon. Staten bærer en stor del av tapet i form av lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten. Det gjør at mindre settes av i Statens pensjonsfond utland. Selv om pensjonsfondet skjermer budsjettet fra løpende svingninger i oljeprisen, vil handlingsrommet i finanspolitikken reduseres over tid dersom oljeprisen blir liggende lavt lenge.

Fallet i oljeprisen reduserer også inntektene i oljenæringen og forsterker selskapenes behov for å få ned sine kostnader. Det reduserer næringens etterspørsel etter varer og tjenester fra fastlandsøkonomien og fører til omstillinger i norsk økonomi. Hvis oljeprisen forblir lav, kan flere investeringsprosjekter bli endret, utsatt eller skrinlagt. Samtidig vil det fremdeles komme oppdrag fra utbygginger som er lønnsomme også med en lav oljepris, som Johan Sverdrup-feltet. Det anslås videre nedgang i petroleumsinvesteringene de to neste årene, men fallet blir trolig mindre enn i år.

På den annen side vil nedgangen i oljeprisen isolert sett trekke opp veksten i verdensøkonomien. Lave renter og andre pengepolitiske tiltak, særlig i de tradisjonelle industrilandene, støtter også opp under den økonomiske aktiviteten. Inflasjonen er jevnt over lav. Veksten hos Norges handelspartnere har tatt seg forsiktig opp sammenliknet med den lave veksten i 2012 og 2013. Utviklingen har likevel vært ustabil og ujevnt fordelt mellom landene. Internasjonal økonomi ventes å ta seg videre opp neste år, drevet av bedring i de tradisjonelle industrilandene. Oppgangen er moderat i Europa, mens utsiktene er forholdsvis gode i amerikansk økonomi. Selv om veksten i Kina og flere andre fremvoksende økonomier ser ut til å gå noe ned, vil disse landene fortsatt gi betydelige bidrag til den samlede veksten i verdensøkonomien.

Kronen har svekket seg markert de siste to–tre årene. Det er en klar fordel for både eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet i det norske hjemmemarkedet. Kronesvekkelsen er en viktig støtdemper for økonomien og bidrar, sammen med sterkere internasjonal vekst, til økt eksport fra fastlandsøkonomien. Det ventes også at oppgang i fastlandsindustriens investeringer vil trekke aktiviteten i norsk økonomi opp fremover.

Lavere lønnsvekst bidrar til å bedre konkurranseevnen for norske bedrifter. Etter årets lønnsoppgjør anslås årslønnsveksten i år til 2,7 pst., vesentlig lavere enn de foregående årene. Den krevende situasjonen for virksomheter som leverer til oljevirksomheten, ventes å føre til moderat lønnsvekst også i 2016. Kostnadsnivået vil likevel være klart høyere enn hos våre handelspartnere.

Usikkerhet om det videre økonomiske forløpet kan gjøre husholdningene mer forsiktige. Samtidig gir et lavt rentenivå grunnlag for vekst både i husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester og i bedriftenes investeringer. Lave renter bidrar også til fortsatt høy vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld. Norges Bank satte styringsrenten ned med 0,25 prosentenheter både i juni og september i år. Styringsrenten er nå 0,75 pst. Beslutningene ble begrunnet med at utviklingen i norsk økonomi har vært litt svakere enn ventet og utsiktene fremover er noe svekket. Mange banker har fulgt etter og satt ned utlånsrentene til publikum. Norges Banks siste anslag tilsier at styringsrenten avtar til i overkant av 1/2 pst. i 2016. Boligprisene har fortsatt å stige, og prisnivået er markert høyere enn for ett år siden. I store deler av landet er veksten i boligprisene fremdeles høy.

Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å avta fra 2 1/4 pst. i fjor til rundt 1 1/4 pst. i år, for deretter å ta seg opp mot 1 3/4 pst. neste år. I 2017 ventes veksten å ta seg videre opp til et nivå nær trendveksten i økonomien i overkant av 2 pst.

Anslagene er usikre. Fallet i oljeprisen siden i fjor sommer viser at utsiktene for norsk økonomi raskt kan endre seg. Særlig er den økonomiske utviklingen i Kina usikker. Et tilbakeslag i Kina og andre fremvoksende økonomier kan redusere oljeprisen enda mer og skape uro i finansmarkedene, slik vi så på sensommeren. Oppgangen i euroområdet er skjør. Her hjemme er det usikkert hvor sterkt etterspørselen fra petroleumsnæringen vil reagere på lavere oljepris og hvordan det vil slå ut i norsk økonomi og i arbeidsmarkedet. Utviklingen avhenger også av hvordan bedrifter og husholdninger reagerer på utsikter til en svakere økonomisk utvikling og hvordan konkurranseevnen utvikler seg fremover. Høye boligpriser og høy gjeld i husholdningene kan utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi.

Selv om sysselsettingen fortsetter å vokse, blir arbeidsmarkedet gradvis mindre stramt. Så langt har arbeidsledigheten først og fremst steget i fylker på Sør- og Vestlandet med sterk tilknytning til oljenæringen. Ledigheten har falt eller vært uendret i flertallet av de øvrige fylkene. Den registrerte ledigheten hos NAV har holdt seg i underkant av 3 pst. justert for sesongsvingninger. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) indikerer at ledigheten har økt til 4,3 pst. Forskjellen mellom de to ledighetsmålene er større enn på lenge. Mye av forskjellen skyldes en markert stigning i ledigheten blant personer under 25 år i AKU, som i liten grad registrerer seg som ledige ved NAV-kontorene. Det synes å ha blitt vanskeligere for ungdom å komme inn i arbeidsmarkedet ved siden av skolegang og ved endt utdanning. Fremover ventes ledigheten å ta seg litt opp fra dagens nivå.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

En godt tilpasset økonomisk politikk

I statsbudsjettet for 2016 legger regjeringen særlig vekt på tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Veksten i fastlandsøkonomien har avtatt, og ledigheten har gått noe opp. Neste år ventes den økonomiske veksten å ta seg opp igjen, men utsiktene er usikre. Et mer markert økonomisk tilbakeslag og fortsatt stigende arbeidsledighet kan ikke utelukkes.

Pengepolitikken er førstelinjeforsvaret ved konjunkturtilbakeslag. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Renten kan endres raskt dersom de økonomiske utsiktene tilsier det. Styringsrenten er rekordlav, og kronen har svekket seg markert. Kronen var i september 12 pst. svakere enn på samme tid i fjor og 20 pst. svakere enn ved inngangen til 2013. Den lave renten innebærer at det ikke er et stort rom for flere eller større rentereduksjoner. Over tid innebærer en svært lav rente også en risiko for oppbygging av finansielle ubalanser og økt risikotaking i finanssektoren.

Finans- og pengepolitikken må spille sammen når økonomien rammes av svakere konjunkturer. For 2015 la regjeringen opp til en økning i oljepengebruken på 1/2 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Budsjettet var dermed mer ekspansivt enn det som har vært normalt de siste ti–femten årene. Også for neste år vil regjeringen legge opp finanspolitikken med sikte på å motvirke lavkonjunkturen. Den finanspolitiske innsatsen forsterkes med særskilte tiltak for økt sysselsetting på 4 mrd. kroner, med vekt på områder som rammes særlig hardt av tilbakeslaget. Regjeringens forslag gir en etterspørselsimpuls fra statsbudsjettet neste år tilsvarende 0,7 pst. av BNP for Fastlands-Norge.

Sett under ett virker den økonomiske politikken nå svært ekspansivt. De samlede impulsene består både av en markert svakere krone, en rekordlav rente og en målrettet finanspolitisk stimulans. Mens en svakere krone er viktig for å få ny vekst i konkurranseutsatt næringsliv, drar lavere rente og mer ekspansiv finanspolitikk opp veksten i innenlandsk etterspørsel. Finanspolitikken har ikke vært mer ekspansiv siden den internasjonale finanskrisen i 2008–2009. Finanspolitikken er utformet både for å støtte opp under aktiviteten på kort sikt og for å bidra til omstilling og nyskaping. Regjeringen styrker dermed vekstevnen i norsk økonomi, slik at aktiviteten kan vokse også i årene fremover.

Den økonomiske politikken innebærer samlet sett en kraftfull innsats i en krevende konjunktursituasjon.

Lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra oljevirksomheten innebærer at norsk næringsliv må vende seg mot nye markeder. Over tid må vi styrke konkurranseutsatt sektor. Med en lavere oljepris kan omstillingene komme raskere enn tidligere lagt til grunn. Budsjettet legger opp til en ekspansiv finanspolitikk for å dempe virkningene på kort sikt. Samtidig vil regjeringen minne om at en for ekspansiv finanspolitikk vil kunne bremse tilpasningen til et mer konkurransedyktig lønns- og kostnadsnivå, svekke mobiliteten i arbeidsmarkedet og flytte arbeidskraft fra olje- og gassnæringen til skjermet sektor, i stedet for til annen konkurranseutsatt virksomhet. En slik utvikling er ikke et godt svar på de strukturelle utfordringene norsk økonomi står overfor.

Med store, svingende og forbigående inntekter fra naturressurser er det viktig for Norge å ha et troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen legger til rette for stabilitet og høy verdiskaping i fastlandsøkonomien og for at også fremtidige generasjoner skal kunne bruke av olje- og fondsinntektene.

De siste årene har kapitalen i pensjonsfondet vokst svært raskt. For 2013 og 2014 sett under ett økte kroneverdien av fondet med et beløp som svarer til ett års verdiskaping i fastlandsøkonomien. Det har løftet den såkalte 4-prosentbanen, og den faktiske bruken av olje- og fondsinntektene ligger nå godt under 4 pst. av fondets verdi. Usikkerheten i anslagene er stor. Nærmere halvparten av oppgangen i fondsverdien de siste to årene skyldtes svekkelse av kronen og gir ikke økt kjøpekraft i utlandet. Vi må være forberedt på betydelige svingninger i fondets verdi fremover. Selv om avstanden mellom bruken av oljeinntekter og 4-prosentbanen nå er stor, vil fondsavkastningen om få år mest sannsynlig komme inn på en nedadgående bane målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Nedgangen vil komme raskere og bli brattere jo lavere fondsavkastningen og oljeprisen blir.

Thøgersen-utvalget la fram sine vurderinger i juni i år. Flertallet i utvalget pekte på at flere hensyn trekker i retning av å fase oljeinntektene mer gradvis inn fremover enn i perioden fra 2001 og fram til i dag. Usikkerheten om den videre utviklingen i finansieringsbidraget fra pensjonsfondet tilsier ifølge utvalget isolert sett tilbakeholdenhet i innfasingen av oljeinntekter i årene fremover. Da blir banen for bruk av oljeinntekter jevnere, behovet for raske omstillinger i fremtiden reduseres, og vi etterlater et større fond til kommende generasjoner. Samtidig understreket utvalget at den årlige innfasingen av oljeinntekter må tilpasses situasjonen i norsk økonomi.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye oljepenger vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. Stortingsmelding nr. 29 (2000–2001) om handlingsregelen, fremmet av regjeringen Stoltenberg I, fremhevet at handlingsrommet burde prioritere skatte- og avgiftslettelser, forskning og utvikling og infrastruktur som kan fremme langsiktig vekstevne og konkurransekraft. Stortinget sluttet seg til dette og understreket at økningen i bruken av oljeinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan heve produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Regjeringen viderefører prioriteringen av disse områdene i budsjettet for 2016.

Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har vent oss til gjennom de siste 40 årene, må produktiviteten vokse raskere enn i de senere årene. For å finansiere velferdsordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten av økonomien. Dette arbeidet er godt i gang, blant annet gjennom at Produktivitetskommisjonens første rapport følges opp. Både våre egne og andre lands erfaringer tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt produktivitet.

Arbeidsinnsatsen er viktig både for verdiskapingen i økonomien og for bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav. Dermed er arbeidsinnsatsen per innbygger ikke høyere enn gjennomsnittet for EU-landene. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen er krevende, men viktig.

Fremover vil aldring av befolkningen gi markert høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil derfor bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert.

Hovedtall i budsjettet for 2016

Regjeringens forslag til budsjett for 2016 innebærer en bruk av oljeinntekter på 194 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 2,8 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås til 7,1 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2016. Det utgjør om lag 37 000 kroner per innbygger. Hver åttende krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra pensjonsfondet. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 2,6 pst. Den nominelle veksten anslås til 5,2 pst., noe høyere enn den nominelle veksten i fastlandsøkonomien.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet brukes ofte som et enkelt mål for hvordan budsjettet virker på samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Regjeringen har lagt opp til å øke bruken av olje- og fondsinntekter med 22,6 mrd. kroner fra 2015 til 2016, hvorav de særskilte tiltakene for økt sysselsetting utgjør i alt 4 mrd. kroner. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er etterspørselsimpulsen fra statsbudsjettet 0,7 pst. av BNP for Fastlands-Norge, mot om lag 1/2 pst. for inneværende år.

For perioden 2014–2016 sett under ett kan det samlede handlingsrommet i finanspolitikken fra underliggende vekst i skatter og avgifter og økt bruk av olje- og fondsinntekter anslås til i underkant av 115 mrd. kroner. Økte utgifter i folketrygden har lagt beslag på en firedel av dette handlingsrommet, mens nærmere 23 pst. er benyttet til satsing på kunnskap og samferdsel og 14 pst. er benyttet til skatte- og avgiftslettelser. Styrking av kommuneøkonomien utgjør 19 pst. av det samlede handlingsrommet, medregnet satsing på kunnskap og samferdsel i kommunal regi.

Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i kapittel 3 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Hovedmålet med skatter og avgifter er å finansiere fellesgoder mest mulig effektivt. Et bedre skatte- og avgiftssystem kan også gjøre økonomien mer produktiv. Regjeringen arbeider for et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Et lavere skattenivå og et bedre skattesystem skal gjøre at det lønner seg mer å jobbe, spare, investere og opptre miljøvennlig.

En slik skattepolitikk vil også ha gode dynamiske virkninger i økonomien. Økt deltakelse i arbeidslivet og høyere økonomisk vekst vil bidra til et større skattegrunnlag, som over tid kan finansiere noe av skattelettelsen.

Samtidig med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2016 legger regjeringen også fram Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst. I denne meldingen foreslår regjeringen blant annet at selskapsskatten reduseres til 22 pst. i 2018, og at det gjennomføres nødvendige omlegginger av personbeskatningen. Det er en oppfølging av Skatteutvalgets utredning, jf. NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi.

For å lette omstillinger og styrke grunnlaget for vekst i norsk økonomi ønsker regjeringen å starte oppfølgingen av Skatteutvalget allerede i 2016-budsjettet. Forslaget til budsjett for 2016 innebærer nye lettelser i skatter og avgifter på til sammen 9,1 mrd. kroner påløpt og 3,1 mrd. kroner bokført. Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskaper fra 27 til 25 pst. Regjeringen foreslår også at det innføres en trinnskatt på personinntekt som erstatter dagens toppskatt, men slik at den samlede marginalskatten reduseres i alle trinn. Skatten på aksjeutbytte justeres slik at samlet skatt på overskudd som deles ut, blir om lag som i dag. Regjeringen foreslår lettelser i formuesskatten. Satsen reduseres, og bunnfradraget og ligningsverdier økes. Det blir dermed mer lønnsomt å spare og å investere i næringsvirksomhet.

For å motvirke tilpasninger og forenkle regelverket foreslår regjeringen at lån til personlige aksjonærer skattemessig skal behandles som utbytte på aksjonærens hånd. Regjeringen foreslår også å stramme inn regelen som begrenser rentefradraget mellom nærstående selskap (rentebegrensningsregelen). Grensen for fradrag for rentekostnader til nærstående selskap reduseres fra 30 til 25 pst. av resultat før skatt, renter og avskrivninger. Regjeringen foreslår å øke den lave merverdiavgiftssatsen fra 8 til 10 pst.

Som ledd i regjeringens forenklingsarbeid foreslås forbedringer i fordelsbeskatningen av yrkesbiler, samt fjerning av fradraget for småutgifter og retten til skattefri utgiftsgodtgjørelse.

I forbindelse med gjennomgang av landbruksbeskatningen foreslår regjeringen å ta ut gevinster ved salg av landbrukseiendom fra personinntektsgrunnlaget, mens det særskilte skattefritaket på gevinst ved salg av landbrukseiendom i familien fjernes.

I tillegg foreslås enkelte andre saker på skatte- og avgiftssiden. Avgiftssatsen på forbruk av elektrisk kraft for bedrifter med datalagring som hovedaktivitet reduseres til laveste sats som gjelder for industrien, og det innføres veibruksavgift på gass. Det innføres også en skatteordning for ENØK-investeringer i husholdningene.

Skatte- og avgiftsopplegget omtales nærmere i kapittel 4 i meldingen, i Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016 og i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Regjeringens satsinger

Regjeringen har i budsjettet for 2016 prioritert tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Det er både nødvendig å fremme sysselsettingsvekst for å møte konjunkturnedgangen på kort sikt og for å legge til rette for en langsiktig omstilling med nye arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor etter hvert som oljenæringen gradvis vil bli en mindre viktig vekstmotor for økonomien.

Satsingene i budsjettet er særlig innenfor de åtte områdene som er trukket fram i erklæringen fra Sundvolden, mens utgiftene reduseres på enkelte andre poster.

• Konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Næringslivets kostnader er langt høyere enn hos våre handelspartnere. Samtidig har veksten i produktiviteten falt tilbake fra midten av forrige tiår. Det utfordrer næringslivets evne til å konkurrere med utenlandske bedrifter. Fallet i etterspørselen fra oljenæringen vil også sette vår evne til omstilling på prøve. Lavere aktivitet i oljenæringen er ikke et kortvarig konjunkturfenomen, men en mer langvarig strukturell endring. Bruken av oljepenger må både tilpasses situasjonen i norsk økonomi og rettes inn mot tiltak som bedrer den langsiktige vekstevnen. For å stimulere til arbeid, sparing og investeringer foreslår regjeringen lavere skatter og økt satsing på infrastruktur, innovasjon, forskning og kunnskap. Regjeringen vil stimulere til økt gründerskap i næringslivet og foreslår blant annet økte bevilgninger til Innovasjon Norges etablerertilskuddsordning og pre-såkornfond. Som et ledd i arbeidet med å digitalisere og modernisere offentlig sektor, foreslår regjeringen å starte arbeidet med nytt saksbehandlingssystem i Brønnøysundregistrene. Det nye systemet vil komme næringslivet til gode gjennom forenklinger og besparelser.

• Regjeringen vil bygge landet. Effektiv kommunikasjon reduserer kostnadene og reisetidene for næringslivet og innbyggerne. Nasjonal transportplan 2014–2023 har høye ambisjoner om å trappe opp investeringene i vei og kollektivtransport. Aktvitetsnivået på jernbaneinvesteringer har vært meget høyt hittil i NTP-perioden. I tråd med rasjonell fremdrift reduseres utgiftene til de store pågående prosjektene noe i 2016. Samtidig foreslås økt bevilgning til vedlikehold og fornying av jernbanen. Bevilgningsforslaget innebærer at vedlikeholdsetterslepet både på vei og jernbane reduseres betydelig i 2016. Regjeringen vil reformere transportsektoren med strukturendringer og økt konkurranseutsetting i jernbanesektoren, samt en mer effektiv bompengeordning. Fra 2016 etableres også utbyggingsselskapet for vei som skal vektlegge helhetlig utbygging, økt effektivitet og økt samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

• Kunnskap gir muligheter til alle. Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Det krever kvalitet i alle ledd fra barnehage, via skole, til høyere utdanning og forskning. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kompetanse og kvalitet i barnehagene og når i 2016 målet om likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. I Lærerløftet legger regjeringen vekt på solid faglig og pedagogisk lærerkompetanse som en forutsetning for et kvalitetsløft i norsk skole. Antall rekrutteringsstillinger økes. Det foreslås bevilgninger til en mer hensiktsmessig struktur for høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. For tredje året på rad bedres de økonomiske vilkårene til studentene gjennom å øke basisstøtten utover prisveksten. Det foreslås også betydelige midler til å følge opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

• En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil legge større vekt på frihet for den enkelte. Det viser tillit til innbyggerne og vil skape større rom for private, frivillige og lokale initiativ. Lavere skatter vil gi den enkelte større frihet til å disponere egen inntekt. Mindre byråkrati vil forenkle hverdagen for innbyggerne. Regjeringen viderefører avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i 2016 slik at alle statlige etater må øke produktiviteten med minst 0,5 pst. fra året før. Budsjettet for 2016 legger til rette for økt digitalisering av offentlige tjenester. Blant annet skal utviklingen av elektronisk søknad i Husbanken ferdigstilles. Folkeregisteret skal moderniseres, og systemene for elektronisk samhandling mellom innbyggerne og helse- og omsorgssektoren skal videreutvikles. Slike tiltak vil resultere i nye tjenester som er enklere å bruke for innbyggere og næringsliv. Økt digitalisering vil også bidra til å effektivisere offentlig sektor.

• Trygghet i hverdagen og styrket beredskap. Nærpolitireformen gjennomføres fra 1. januar 2016. Reformen gir færre politidistrikter og dermed behov for ombygging av politiets operasjonssentraler. Budsjettforslaget gir rom for oppfølging av reformen, modernisering av politiets IKT-systemer og ansettelse av alle som uteksamineres fra Politihøgskolen. Det er gjennomført konseptvalgutredning og KS1 for nytt beredskapssenter for politiet, og det foreslås bevilgning til forprosjektering i 2016. Innenfor Kriminalomsorgen øker utgiftene til leie av fengselskapasitet i Nederland. Budsjettforslaget innebærer også at det etableres 181 nye fengselsplasser ved Ullersmo og Eidsberg som skal være erstatningskapasitet for Oslo fengsel, avd. A, når denne stenges ned. Som del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting økes også vedlikeholdet ved flere fengsler. Regjeringen prioriterer også Politiets sikkerhetstjeneste, som blant annet har behov for tilleggslokaler. Budsjettforslaget innebærer også økt saksbehandlingskapasitet i Utlendingsdirektoratet og økt kapasitet i fylkesmannsembetene til arbeid med samfunnssikkerhet. Regjeringen vil dessuten bedre Tolletatens grensekontroll gjennom kamerakontroll ved alle landeveis grenseoverganger og flere tjenestemenn.

• Et velferdsløft for syke og eldre. Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Budsjettforslaget gir rom for en vekst i pasientbehandlingen på sykehusene på 2,5 pst., som er høyt sammenliknet med tidligere år. Det foreslås etablering av PET-senter ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø og vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus. Regjeringen vil i 2016 videreføre reformen med fritt behandlingsvalg for å redusere ventetiden, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Omsorgstjenesten skal tilpasses slik at flere eldre kan bo lenger hjemme og bidra til at hver enkelt får mulighet til å leve et aktivt og godt liv. Budsjettet legger til rette for at kommunene kan bygge flere heldøgns omsorgsplasser og bedre kapasiteten i dagtilbudet for demente. Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene starter opp i 2016.

• Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. I omstillingen Norge står overfor, må vi hindre at mennesker faller utenfor arbeidsmarkedet og viktige sosiale arenaer. Én av utfordringene er å gi flere voksne mulighet til å skaffe seg grunnleggende ferdigheter og kompetanse som arbeidslivet etterspør. Regjeringen foreslår tilpasset modulbasert opplæring. Regjeringen vil også utvikle og ta i bruk verktøy for kartlegging av grunnleggende ferdigheter for voksne, og prøve ut opplæring i grunnleggende norsk gjennom programmene for basiskompetanse i arbeidslivet og frivilligheten. Det foreslås videre et nytt toårig opplæringstiltak i regi av arbeids- og velferdsetaten for personer med svake grunnleggende ferdigheter. Regjeringen er opptatt av å sikre barn som vokser opp i fattige familier mer likeverdige muligheter, og følger opp «Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi» med tiltak og satsinger i budsjettet for 2016. Det statlige barnevernet foreslås styrket. Regjeringen foreslår også tilskudd til flere utleieboliger og forbedringer i bostøtteordningen. Regjeringen vil fremme en opptrappingsplan for rusfeltet høsten 2015. I budsjettet for 2016 følges planen opp med blant annet økt tilskudd til arbeidstrening, aktivisering mv. i regi av frivillige organisasjoner, samt etablering og utvidelse av Narkotikaprogram med domstolskontroll. Budsjettet gir også grunnlag for at sykehusene og kommunene kan bedre tilbudet for personer med rusproblemer og psykiske lidelser.

• Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil gi enkeltmennesker, lokalsamfunn og kommuner større frihet og mer innflytelse over egen hverdag. For å ruste kommunene til å håndtere fremtidens utfordringer, har regjeringen tatt initiativ til en kommunereform. Målene med kommunereformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Statlig detaljstyring skal begrenses, makt og ansvar skal flyttes nærmere innbyggerne. Rammene for kommunereformen ble lagt ved Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 2015, mens overføring av oppgaver til kommunene ble drøftet i Meld. St. 14 (2014–2015). Meldingen omtalte også hvordan det regionale folkevalgte nivået kan utvikles. Mer effektiv ressursbruk i kommuner og fylkeskommuner vil kunne gi rom for å styrke tjenestetilbudet ut over det som følger av realveksten i inntektene.

Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave oljeprisen. Som en del av budsjettet legger regjeringen også fram en tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. De særskilte tiltakene i denne pakken vil være midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Blant tiltakene er forsering av vedlikeholdsinvesteringer ved sykehus, økt vedlikehold og fornying av vei- og jernbanestrekninger, tilskudd til forskning og innovasjon, engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene, vedlikehold og oppgradering av forskningsfartøy, økt flom- og skredsikring, rehabilitering av Universitetsmuseet i Bergen og oppgradering av andre universitetsbygg. Pakken inneholder også flere tiltaksplasser for ledige, nye studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning og rekrutteringsstillinger ved universiteter og høyskoler.

Finansiell stabilitet

Finansiell stabilitet er en viktig forutsetning for makroøkonomisk stabilitet, og omvendt. For å bidra til finansiell stabilitet legger norske myndigheter vekt på å fremme soliditet, likviditet og god atferd i finansinstitusjonene gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn. Husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskere enn deres inntekter. Høy husholdningsgjeld og høye boligpriser har økt risikoen for at finansielle ubalanser kan utløse eller forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi. For å bidra til en sunnere utvikling i boligpriser og gjeld la regjeringen i juni 2015 fram en strategi for boligmarkedet med tiltak for å bremse gjeldsveksten og gjøre det billigere å bygge nye boliger. Regjeringen har midlertidig skjerpet kravene til nye boliglån.

Regelverket for finansnæringen i Norge bygger i stor grad på EU- og EØS-regler. En viktig del av EØS-arbeidet er den såkalte tilsynsbyråsaken. EU etablerte med virkning fra 1. januar 2011 en ny tilsynsstruktur i EU, med et «makrotilsyn» og tre «mikrotilsyn» på finansmarkedsområdet. I oktober 2014 ble det oppnådd politisk enighet mellom EU-landene og de tre EØS-landene om prinsippene for EØS-tilpasninger til rettsaktene som etablerer og gir kompetanse til tilsynsbyråene. EU-siden og de tre EØS-EFTA landene arbeider nå sammen om å utforme EØS-tilpasninger slik at rettsaktene om tilsynsbyråer kan tas inn i EØS-avtalen.

Norske myndigheter har lagt særlig vekt på å stille styrkede kapitalkrav for bank og forsikring. De norske reglene bygger på tilsvarende regler i EU. Departementet jobber for tiden også med annet regelverk for å styrke finanssektoren. Banklovkommisjonen utreder blant annet norsk gjennomføring av EØS-regler som svarer til EUs krisehåndteringsdirektiv. Det er nedsatt ulike lovutvalg for å utrede gjennomføring av EØS-regler for verdipapirmarkedet, regnskap og hvitvasking.

God utvikling i norsk økonomi har bidratt til gode resultater og god inntjening i norske finansinstitusjoner. Særlig i bankene har inntektene, kapitaldekningen og lønnsomheten økt. Markedsandelen til norske banker i det norske bankmarkedet har holdt seg ganske stabil siden 2008. Opptrapping av kapitalkrav pågår fortsatt. De gode resultatene tyder på at bankene vil ha gode muligheter til å styrke soliditeten videre. Et lavt rentenivå og økende levealder krever større avsetninger for livselskaper og pensjonskasser. Nye kapitalkrav for forsikringsselskaper gjenspeiler bedre den risikoen de står overfor. Solide finansinstitusjoner og et effektivt kapitalmarked bidrar til en omstillingsdyktig økonomi.

Finansiell stabilitet og regulering av finansmarkedene er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet står sentralt i regjeringens økonomiske politikk. Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for et fleksibelt arbeidsmarked, slik at flest mulig er i arbeid og får brukt sine evner, og slik at bedriftene får tak i den kompetansen de trenger.

Permitteringsregelverket ble utvidet fra 1. juli i år. Det gjør at bedriftene lettere kan holde på kvalifisert arbeidskraft. Mer sjenerøse permitteringsregler må veies opp mot faren for at det kan svekke mobiliteten i arbeidsmarkedet. Også dagpengeregelverket spiller en sentral rolle. Det er særlig viktig å håndheve mobilitetskravene i ordningen når ledigheten varierer mye mellom ulike deler av landet. I tillegg må utsatte grupper med svak eller lite etterspurt kompetanse tilbys bistand for å unngå at de varig faller utenfor arbeidsmarkedet. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble tiltaksnivået i annet halvår i år økt med 1 500 plasser. Regjeringen foreslår en videre økning til 16 000 plasser i gjennomsnitt for 2016. I tillegg kommer tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, som foreslås videreført på samme nivå som i 2015.

I budsjettet for 2016 foreslår regjeringen en egen ungdomspakke for å styrke mulighetene for de unge i arbeidslivet. Tiltakene er rettet både mot arbeidsmarkedet og mot opplæring og kompetanse.

Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Koordinerte oppgjør, der sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Myndighetene har ansvar for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Lønnsoppgjør som er tilpasset den økonomiske situasjonen, vil bidra til å dempe utslagene i produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet av lavere etterspørsel fra oljenæringen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.

Tiltak for en mer produktiv og effektiv økonomi

Regjeringen mener den svake produktivitetsutviklingen i Norge er bekymringsfull. Regjeringen bygger sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og legger stor vekt på arbeidet med å heve produktiviteten i norsk økonomi. En god ressursutnyttelse i privat og offentlig sektor bidrar til høy verdiskaping, og er derfor viktig for levestandard og velferdsordningene. Samtidig vil en god omstillingsevne bidra til at norsk økonomi står bedre rustet til å møte endrede internasjonale rammevilkår. Regjeringen legger vekt på at effektiviseringsarbeidet skal pågå kontinuerlig.

Våren 2014 satte regjeringen ned Produktivitetskommisjonen. Kommisjonen la fram sin første rapport, NOU 2015:1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd, i februar 2015. I rapporten pekes det på en rekke områder, både i privat og offentlig sektor, med et betydelig potensial for produktivitetsgevinster. Regjeringen har allerede fulgt opp flere av kommisjonens forslag. Kommisjonen vil legge fram sin avsluttende rapport tidlig neste år.

Arbeidet med effektiviseringstiltak og oppfølging av Produktivitetskommisjonens anbefalinger er nærmere omtalt i kapittel 5 i meldingen.

Klima- og fattigdomsutfordringene

Klimautfordringene er globale og løses best globalt. Regjeringen arbeider for at forhandlingene under FNs klimakonvensjon skal føre til en klimaavtale i tråd med togradersmålet. Norge sendte i slutten av mars inn en indikativ forpliktelse til FNs klimakonvensjon med to elementer:

• Norge vil påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 pst. utslippsreduksjon i 2030 sammenliknet med 1990.

• Norge er i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med EU, med et klimamål på minst 40 pst. i 2030 sammenliknet med 1990-nivået.

Regjeringen mener at en avtale om felles oppfyllelse med EU vil være den beste løsningen. Uten en avtale med EU vil ambisjonsnivået om minst 40 pst. reduksjon være betinget av tilgang på fleksible mekanismer i den nye klimaavtalen og godskriving av vår deltakelse i EUs kvotesystem.

Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk og forsterker klimaforliket. De viktigste virkemidlene i klimapolitikken er avgifter og deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet. Klimapolitikken er nærmere omtalt i meldingens avsnitt 3.6, mens bærekraftig utvikling og grønn vekst er omtalt i avsnitt 3.7.

Innsatsen mot internasjonal fattigdom og humanitære kriser er også et felles globalt ansvar. Det humanitære budsjettet er på et historisk høyt nivå, og en betydelig del av dette vil gå til å hjelpe befolkningen i Syria og flyktninger i nabolandene. Andre prioriterte satsinger på bistandsområdet er utdanning, global helse og næringsutvikling. Innen utdanning vil særlig jenter og marginaliserte grupper prioriteres.

Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond skal støtte opp under langsiktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter og understøtte sparing for å finansiere pensjonsutgiftene i folketrygden. Fondet skal forvaltes med sikte på høyest mulig avkastning over tid innenfor moderat risiko. En langsiktig og god forvaltning av fondet bidrar til rettferdighet mellom generasjoner ved at også de som kommer etter oss, kan få bruke av petroleumsinntektene.

Statens pensjonsfond Norge investerer hovedsakelig i aksjer og obligasjoner i det norske markedet. Statens pensjonsfond utland investerer i aksjer, obligasjoner og eiendom og i et bredt utvalg av land, sektorer og selskaper. Bred spredning av investeringene reduserer den samlede risikoen. Statens pensjonsfond skal forvaltes på en ansvarlig måte. God finansiell avkastning over tid antas å avhenge av en bærekraftig utvikling og velfungerende markeder.

Forvaltningen av Statens pensjonsfond er nærmere omtalt i kapittel 6 i meldingen, herunder oppfølgingen av finanskomiteens merknader i Innst. 290 S (2014–2015) om Statens pensjonsfond utlands investeringer i kullselskaper.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til merknader for øvrig i denne innstillingen.

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil rose regjeringens arbeid med å operasjonalisere et nytt produktbasert kriterium for kullselskaper som skal tre i kraft senest fra 1. februar 2016. Flertallet presiserer at stortingsvedtaket 5. juni 2015 var at Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke lenger skal være investert i kullselskaper, og deler Finansdepartementets vurderinger rundt utformingen av det nye kriteriet.

Flertallet vil i tillegg presisere at formuleringen «gjennom enheter de kontrollerer» skal forstås slik at selskap ikke automatisk kan forbli i porteføljen kun ved å opprette ett eller flere datterselskaper for kullvirksomheten. Flertallet har merket seg at det relevante vurderingsgrunnlaget vil være om selskapet selv, eller konsolidert med datterselskaper det kontrollerer, overskrider enten inntektsterskelen eller terskelen for andel av virksomhet. Flertallet presiserer videre at det er nok at et selskap treffer på en av terskelverdiene, for at det skal omfattes av vesentlighetsbegrepet.

Flertallet merker seg at Finansdepartementet legger til grunn samme prosedyre for åpenhet som for øvrige kriterier, der navn og beslutningsgrunnlag skal offentligjøres både for selskaper under observasjon og de selskaper en selger seg ut av.

Langsiktige utfordringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi og offentlige finanser fram mot 2060 ble grundig drøftet av regjeringen Stoltenberg II i Perspektivmeldingen 2013. Den langsiktige utfordringen for offentlige finanser var entydig; enten må inntektene økes eller utgiftene reduseres. Siden den gang har regjeringen svekket inntektene og økt utgiftene, og de langsiktige utfordringene har økt. I dette står konsekvensene av at vi lever lenger sentralt. Det samme gjør vekstevnen i norsk økonomi. Et viktig spørsmål er hvordan vi kan styrke bærekraften i de offentlige velferdsordningene og videreutvikle den norske velferdsmodellen til glede for kommende generasjoner. Handlingsrommet vil avta etter hvert som vi får en større andel eldre. De valgene vi tar i dag får betydning for hvor godt vi lykkes om 15–20 år, når eldrebølgen for alvor gjør seg gjeldende i statsfinansene.

Disse medlemmer viser til at det i nasjonalbudsjettet for 2015 presenteres oppdaterte framskrivninger av inndekningsbehovet i offentlige finanser i 2060 ved ulike utviklingsforløp. I referanseforløpet anslås inndekningsbehovet å utgjøre 5,2 pst. av BNP for Fastlands-Norge. 5,2 pst. av BNP i 2016 utgjør rundt 140 mrd. kroner. Inndekningsbehovet påvirkes i ulik grad ved endret oljepris, avkastning fra Pensjonsfondet, offentlig produktivitetsvekst, sysselsetting, arbeidstid og standard på velferdstjenestene.

Disse medlemmer viser til at oljeprisen har falt det siste året, og den forventes å forbli på et lavere nivå over tid. Arbeidsledigheten har økt betydelig og ser ut til å fortsette å vokse. Videre antas realavkastningen fra Pensjonsfondet å falle ned mot 2 pst. årlig de neste 10–15 årene ifølge Thøgersen-utvalget, og regjeringen har i tre budsjetter på rad lagt seg på en oljepengebruk som ikke er bærekraftig over tid. Samtidig opplever vi et rekordhøyt antall asylankomster som kommer til å påvirke statsfinansene i mange tiår.

Rekordhøy oljepengebruk

«Fjorårets budsjetthøst viste hvor pinlig svak budsjettstyringen er. For å dekke inn avtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti, ble det lansert en poseavgift ingen ville ta ansvar for. Noen måneder senere ble den droppet. Og erstattet med mer oljepenger» – Kjetil B. Alstadheim, Dagens Næringsliv

Disse medlemmer viser til at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen på tre budsjetter har brukt om lag like mye oljepenger som regjeringen Stoltenberg II gjorde på 8 år, målt som oljekorrigert underskudd i nominelle kroner. Det strukturelle budsjettunderskuddet som andel av BNP for Fastlands-Norge har ikke på noe tidspunkt vært høyere i Finansdepartementets tabeller som strekker seg tilbake til 1980. Mens regjeringen Stoltenberg II økte oljepengebruken med 6–7 mrd. kroner per år, har dagens regjering hentet det tredobbelte hvert år. Disse medlemmer viser til at etterspørselsimpulsen i budsjettet har blitt økt fra et gjennomsnitt på 0,23 pst. per år med forrige regjering til 0,63 pst. med dagens. Som svar på budsjettspørsmål fra Arbeiderpartiet skriver regjeringen:

«Med samme gjennomsnittlige innfasingstempo etter 2013 som i perioden 2006–2013, ville uttaket fra Statens pensjonsfond utland vært drøyt 60 mrd. kroner lavere i treårsperioden 2014–2016».

Disse medlemmer viser til at regjeringen så langt har nektet å svare på spørsmål fra Arbeiderpartiet og media om hvorvidt oljepengebruken er bærekraftig. Finansministeren har i høst konsekvent svart at «budsjettet er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi», til tross for at regjeringen, bare uker etter at statsbudsjettet var lagt fram, la fram en tilleggsproposisjon med en ramme på om lag 9,5 mrd. kroner. Også i tilleggsproposisjonen ble oljepengebruken økt. I tilleggsproposisjonen skriver regjeringen:

«Sett under ett virker den økonomiske politikken nå svært ekspansivt. Kronen har svekket seg markert de siste to-tre årene. Det styrker vår kostnadsmessige konkurranseevne og legger til rette for omstilling og vekst i konkurranseutsatt næringsliv. (…) Risikoen for at kronekursen styrker seg øker jo mer ekspansivt budsjettet er.»

Disse medlemmer viser til Thøgersen-utvalget, som regjeringen satte ned i 2014 for å vurdere handlingsregelen, og som leverte sin rapport i mai 2015. Utvalget tar til orde for en innfasing på om lag 5–8 mrd. kroner per år. Om regjeringens oljepengebruk for 2016 sier utvalgslederen:

«En impuls på 0,7 prosent er opplagt høyere enn det som er bærekraftig på sikt. Vår anbefaling var en mer bærekraftig oljepengebruk».

Videre sier Thøgersen:

«Problemet oppstår når den langsiktige trenden for oljepengebruk blir for høy. Da får vi den ulempen at oljepengebruken vil stige raskt og deretter falle raskt. Det er definitivt ikke en bane vi vil anbefale.»

Disse medlemmer viser til sjefsøkonom i DNB Markets, Øystein Dørum, som beskriver situasjonen slik:

«Kommende regjeringer vil bli straffet på to måter. For det første fordi handlingsrommet blir mindre. Dersom oljepengebruken fortsetter å øke som nå, vil man allerede om syv år måtte begynne å trappe ned oljepengebruken og derfor stramme til i budsjettene. For det andre fordi disse beregningene ikke tar hensyn til at utgiftene til pensjoner og helse vil fortsette å øke fremover, slik at innstramningsbehovet blir enda større. Den økte pensjonsregningen vil inntreffe samtidig med at oljepengebruken må trappes ned.»

Disse medlemmer viser til at under regjeringen Stoltenberg II var veksten i økonomien høyere enn veksten i offentlig konsum, med unntak av finanskriseåret 2009. Med denne regjeringen er situasjonen den motsatte. Til tross for valgløfter om å gjøre Norge mindre oljeavhengig og krympe offentlig sektor, ser vi at Høyre/FrP-regjeringen legger opp til en underliggende utgiftsvekst og vekst i offentlig konsum som er større enn veksten i økonomien. Regjeringen setter fartsrekord i å øke oljeavhengigheten og har ifølge TV2 mer enn doblet antallet nye byråkrater som ansettes hver dag. Disse grepene kombineres med en svekking av inntektssiden.

Disse medlemmer viser til at dagens statsminister i valgkampen 2013 uttalte at «Høyre er ryggraden i ansvarlig pengebruk». Dagens Næringslivs Kjetil B. Alstadheim tok tak i påstanden i en kommentar etter budsjettfremleggelsen i 2014:

«Høyres ryggrad er nå mer et sugerør inn i Oljefondet. Hver anledning brukes til å hente ut litt mer. Hver oppjusterte prognose er en unnskyldning for økt pengebruk, ikke en anledning som brukes til å holde litt igjen.»

En annen borgerlig avis, Aftenposten, skriver på lederplass 17. oktober:

«I opposisjon ville Høyre beskrevet denne mangelen på budsjettdisiplin som uansvarlig. Den tærer på en sparekonto som trengs når eldrebølgen om få år gjør at offentlige utgifter skyter i været. Den undergraver fremtidige generasjoners krav på å få ta sin del i oljeformuen. Den bryter med ambisjonen om å gjøre innfasingen av oljepenger i norsk økonomi gradvis og forsiktig. Den fører, stikk i strid med Høyres ønsker, til at offentlige utgifter vokser betydelig raskere enn hele økonomien. Og den svekker de holdningene som har gjort at Norge gjennom tiår, på tross av oljerikdommen, har utvist et minimum av evne til disiplin og måtehold.»

Disse medlemmer ser med bekymring på den voldsomme økningen i oljepengebruk, delvis på grunn av risikoen for økt kronekurs og betydningen dette har for norske bedrifter, men også fordi det vil bli krevende å komme ned på et bærekraftig nivå etter fire år med Høyre/FrP-regjering. I budsjettet for 2015 foreslo samtlige opposisjonspartier på Stortinget å redusere oljepengebruken i forhold til regjeringens forslag. Dessverre ga samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre regjeringen flertall for pengebruken. Situasjonen for budsjettet for 2016 ble den samme, hvor samtlige opposisjonspartier foreslår redusert oljepengebruk, men hvor vi likevel ender opp med et budsjettforlik hvor regjeringen får flertall for et nivå som ikke er bærekraftig.

Disse medlemmerviser til at Arbeiderpartiet foreslår en redusert oljepengebruk på 4 mrd. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag. Til tross for svært begrenset tid til å ta stilling til regjeringens endelige budsjettforslag, som også omfatter tilleggsproposisjonen, mener disse medlemmer det er rom for målrettede tiltak mot økende ledighet, sette kommunene bedre i stand til å løse sine oppgaver, og for å bygge landet, innenfor en lavere oljepengebruk. Regjeringen bør merke seg det tydelige signalet fra Stortinget om at de ikke alltid kan velge den enkleste løsningen ved å øke uttaket fra Pensjonsfondet.

Arbeid

Disse medlemmer viser til at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. I Perspektivmeldingen 2013 antas nåverdien av framtidig arbeidsinnsats å utgjøre mer enn 80 pst. av nasjonalformuen. Realkapitalen utgjør 11 pst., mens finanskapital og petroleumsformuen bare utgjør 4 pst. hver. Selv om verdien av pensjonsfondet og de gjenværende petroleumsreservene er betydelige, er de altså beskjedne sammenliknet med inntektene som skapes i fastlandsøkonomien. Virksomheten i fastlandsøkonomien er hovedgrunnlaget for produksjon, sysselsetting og inntekt.

Disse medlemmer mener at nøkkelen til å løse finansieringsutfordringen ved framtidens velferdsstat ligger i å øke arbeidstilbudet, særlig gjennom å få flere i arbeid, flere heltidsstillinger og få flere til å stå lenger i jobb. Med regjeringen Stoltenberg II fikk vi på plass en bredt forankret pensjonsreform. Kun Fremskrittspartiet plasserte seg på utsiden av dette forliket. Reformen er utvilsomt den viktigste som er gjennomført i Norge på tiår, og har langt større betydning for økt arbeidstilbud og langsiktige finanser enn samtlige påbegynte og planlagte reformer fra dagens regjering til sammen. I Rapport 22/2011 fra Statistisk sentralbyrå anslås reformen å øke antall utførte timeverk i 2050 med om lag 7 pst. Effekten av reformen vil, alt annet likt, kunne redusere inndekningsbehovet til drøyt 2,5 pst.

Disse medlemmer viser til at grunnlaget for vår velstand er en kombinasjon av lav ledighet, høy sysselsetting og høy produktivitet. Vi har bak oss en periode med et særlig fordelaktig bytteforhold, som har gitt viktig bidrag til de siste års vekst. Etter at Høyre/FrP-regjeringen overtok, har arbeidsledigheten økt og vi har nå det høyeste antallet ledige i Norge på over 20 år. Samtidig har sysselsettingsgraden falt over tid, og utfordringen med å inkludere utsatte grupper i arbeidslivet har blitt større. Gjennom 70-tallet gjorde kvinner for alvor sitt inntog i det norske arbeidsmarkedet og brakte oss helt i verdenstoppen når det gjelder kvinnelig yrkesdeltakelse. Regjeringen Stoltenberg II anslo verdien av den ekstra arbeidskraften som følge av høyere kvinnelig sysselsettingsgrad i Norge sammenlignet med gjennomsnittet i OECD, til å utgjøre mer enn verdien av Statens pensjonsfond og alle kjente petroleumsreserver på sokkelen. Eksempelet viser den enorme betydningen arbeid for økt yrkesdeltakelse og inkludering har, også for norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at Norge nå opplever det høyeste antallet asylankomster noensinne. I tilleggsproposisjonen fra regjeringen legges det til grunn at det vil ankomme anslagsvis 33 000 asylsøkere i 2015 og i 2016. Asyltilstrømmingen kommer til å spille en betydelig rolle i Norge i tiår framover, i samfunnet, i statsfinansene, på arbeidsmarkedet. På kort sikt vil økt bosetting av flyktninger med lovlig opphold isolert sett bidra til å redusere den totale sysselsettingsgraden. Med økt aldring i befolkningen vil behovet for arbeidskraft øke. I dag er det i overkant av 2 personer over 66 år per 10 personer i alderen 20–66 år. I 2060 vil forholdet være om lag 4 per 10.

Disse medlemmer påpeker at om vi lykkes med integreringsarbeidet, kan de som flykter fra nød bli en viktig ressurs. Det er avgjørende å sikre rammer for mottak, saksbehandling, bosetting, integrering og yrkesdeltakelse tilpasset det store antallet som kommer. Det er nødvendig å se på mulige forenklinger i registrering og mottak av flyktninger, mulige tiltak for å få ned saksbehandlingstider og andre forbedringer som kan korte ned tiden fra ankomst til bosetting for dem som har krav på opphold, og rask og effektiv utsending av de som ikke har det. Dette vil bli et svært viktig arbeid i mange år fremover.

3. Statsbudsjettet 2016

3.1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2016

3.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2015–2016) Gul bok

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som styrker arbeidslinjen og som bidrar til å skape et omstillingsdyktig, vekstkraftig og mangfoldig næringsliv. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår fremover, men den vil ikke fortsette å trekke opp aktiviteten i fastlandsøkonomien, snarere tvert imot. Det er behov for omstilling for å legge til rette for nye arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. Dette budsjettet fremmer omstilling på bred front gjennom lavere skattenivå og et bedre skattesystem, økt satsing på infrastruktur og kunnskap. Samtidig er det et ekspansivt budsjett som er godt tilpasset den aktuelle konjunktursituasjonen. Norsk økonomi er nå inne i en lavkonjunktur. Mange mister jobben i de næringer og landsdeler som berøres sterkest av at oljeprisen har falt. Regjeringen vil styrke innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringen forsterker den finanspolitiske innsatsen i budsjettet for 2016 med særskilte tiltak for økt sysselsetting.

For 2016 ventes en moderat vekst i fastlandsøkonomien på 1 3/4 pst. Dette er litt opp fra en anslått vekst på rundt 1 1/4 pst. i år. Anslagene er usikre. Fallet i oljeprisen siden i fjor sommer viser at utsiktene for norsk økonomi raskt kan endre seg. Selv om sysselsettingen fortsetter å vokse, blir arbeidsmarkedet gradvis mindre stramt. Så langt har arbeidsledigheten først og fremst steget i fylker på Sør- og Vestlandet med sterk tilknytning til oljenæringen, mens den har falt eller vært uendret i flertallet av de øvrige fylkene. Omslaget i etterspørselen fra oljenæringen vil kreve omstillinger.

Innenfor handlingsregelens langsiktige rammer skal den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringen foreslår å bruke 194 mrd. kroner av oljeinntektene i 2016. Dette innebærer en økt bruk av oljeinntekter som svarer til 0,7 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det tilsvarer 2,8 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.

Regjeringen legger vekt på hvordan oljepengene brukes. Stortinget har understreket at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i økonomien. Satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud. Regjeringen følger opp innstillingen fra Skatteutvalget ved å legge fram en egen melding med forslag til skattereform.

Regjeringen har i budsjettet for 2016 prioritert tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringens hovedprioriteringer er:

• Økt velferd i kommunene.

• Helseområdet styrkes betydelig.

• Landet bygges med et kraftig løft for samferdsel.

• En stor satsing på kunnskap for å gi muligheter for alle og styrke konkurransekraften.

• Trygghet i hverdagen og styrket beredskap ved økt satsing på justissektoren.

• Tiltakspakke for økt sysselsetting.

Regjeringen vil forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Regjeringen vil derfor videreføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i 2016. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene frigjør ressurser til prioriterte formål.

Det vises til Prop. 1 S (2015–2016) Gul bok for nærmere redegjørelse for regjeringens forslag til budsjett og hovedprioriteringer i 2016.

3.1.2 Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)

Tilstrømmingen av asylsøkere til Norge har økt sterkt de siste månedene. Norge mottok flere asylsøknader i september alene enn i hele første halvår. Tilstrømmingen har vært vesentlig større enn det som er lagt til grunn for Gul bok 2016. I Gul bok varslet regjeringen at den ville komme tilbake til Stortinget med et tilleggsnummer til 2016-budsjettet med grunnlag i oppdaterte anslag for asylankomster og annen informasjon.

Dette tilleggsnummeret redegjør for situasjonen og gir oppdaterte anslag for ankomst av asylsøkere til Norge. Med det utgangspunktet angis behovet for økte bevilgninger på berørte områder. Oppdaterte anslag viser at bevilgningsbehovet innenfor asyl- og innvandringsområdet samlet sett vil øke med 9,5 mrd. kroner fra det som er lagt fram i Gul bok. Regjeringen foreslår at dette i all hovedsak dekkes inn gjennom reduserte utgifter, reduserte skattelettelser og omdisponeringer innenfor bistandsrammen, slik at oljepengebruken i statsbudsjettet for 2016 ikke endres vesentlig sammenlignet med forslaget som ble lagt fram 7. oktober.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i tilleggsnummeret.

3.1.3 Komiteens merknader

3.1.3.1 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om statsbudsjettet for 2016

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket inngått mellom partene 23. november 2015. Flertallet viser til at forliket medfører følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016:

Eventuelle endringer forutsetter enighet mellom alle de fire samarbeidspartiene i fagkomiteen.

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er enige om følgende anmodningsforslag, merknader og annen tekst som en del av enigheten om statsbudsjettet for 2016.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forberede opprettelse av Fornybar AS («Greenfund»). Fondet skal sammen med private kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi, herunder for eksempel fornybar energi, hydrogen, energilagring, transportløsninger med lave klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport og lagring av CO2, energieffektive industriprosesser, og innrettet slik at selskapet forventes å gi markedsmessig avkastning over tid. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et slikt selskap kan operasjonaliseres når det gjelder investeringsmandat, organisering, budsjettering og om det vil virke utløsende på denne typen investeringer i lys av eksisterende virkemidler, samt om slike investeringer bør begrenses til Norge eller ha globalt mandat, og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett for 2016. Det tas sikte på at fondet over tid får en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 fremme forslag om et grønt skatteskifte som en del av oppfølgingen av innstillingen fra grønn skattekommisjon. Et slikt skifte skal innebære en økning av avgifter på utslipp av CO2 motsvart av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Avgifts- og skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene.»

«Stortinget ber regjeringen omdanne rentekompensasjonsordningen for bompengeselskaper for 2016 til en rentetilskuddsordning til de prosjektene som har vært gjennom lokalpolitisk behandling og/eller stortingsbehandling etter Prop. 119 S (2013–2014) om bl.a. overgangsordning for rentekompensasjonsordningen. Regjeringen bes snarest mulig og senest i statsbudsjettet for 2017 vurdere andre alternative innretninger for å oppnå lavere finansierings- og innkrevingskostnader i tråd med intensjonen i bompengereformen. Grunnlaget for å redusere beregningsteknisk rente og en vurdering av statlige lån til etablerte og nye bompengeprosjekter inngår i vurderingen. Rentetilskuddsordningen vil for 2016 dermed gjelde for prosjekter som er fremlagt for Stortinget fra Prop. 119 S (2013–2014) til 21. november 2015. Nye bompengeproposisjoner må baseres på vurdering ovenfor.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om hvordan man kan innføre redusert elavgift for dedikerte ladeanlegg for elektriske kjøretøy og fartøy i næring. Dette må vurderes i lys av EØS-rettslige forpliktelser.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan elavgiften slår ut for produksjon av hydrogen til transportformål.»

«Stortinget ber regjeringen øke omsetningskravet for biodrivstoff fra 5,5 pst. til 7,0 pst. fra 1. januar 2017.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for ytterligere opptrapping av omsetningskravet for biodrivstoff frem mot 2020. Planen skal legge opp til en overgang fra biodrivstoff basert på matvekster til mer avansert biodrivstoff med bedre bærekraft. Omsetningskravet for drivstoff til veitransport planlegges i denne forbindelse utvidet til å omfatte avgiftsfri diesel. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med planen i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alt biodrivstoff som omsettes i Norge, skal tilfredsstille EUs bærekraftskriterier.»

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med at det blir innført veibruksavgift på naturgass fra 1. januar 2016, fremme forslag om en overgangsordning med unntak for veibruksavgift på naturgass brukt som supplement. Overgangsordningen foreslås innført i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2016, om mulig med tilbakevirkende kraft til 1. januar 2016. Andelen naturgass som supplement settes til 30 pst. og fases gradvis ut, ned til 0 pst. frem mot 2025. Dette forutsetter et massebalanseprinsipp, slik det er for drivstoff for øvrig, hvor veibruksavgiften innberettes og innbetales per måned, men at det gjøres en etterberegning på hele året av faktisk levert andel biogass og naturgass. Det tas forbehold om EØS-rettslige problemstillinger.»

«Stortinget ber regjeringen gi en reduksjon i landingsavgiftene på 25 pst. for fly som bruker 25 pst. bærekraftig biodrivstoff. Regjeringen tar sikte på å erstatte denne ordningen med et omsetningskrav for bærekraftig biodrivstoff i flydrivstoff fra 1. januar 2018.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er relevant.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide krav om eller iverksette tiltak som gjør at alle nye offentlige kjøretøy og alle nye drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette. Krav og tiltak skal være på plass innen 1. januar 2017. Regjeringen orienterer Stortinget om fremdrift i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016. Det lages en egen strategi for Nordlandsbanen.»

«Stortinget ber regjeringen opplyse om ordningen med rettighetsbasert tilskudd/skattefradrag for ENØK-tiltak og gi en status i revidert nasjonalbudsjett for 2016 for hvilke tiltak som er/blir iverksatt for å få utnyttet rammen til denne ordningen.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med ny avtale og mandat for Enova rettighetsfeste støtten til offentlig tilgjengelig ladeinfrastrukur for elbil frem til 2020. Støtten vil ikke gjelde for privatpersoner. Enovas program for utrulling av hurtigladere i transportkorridorene mellom byene videreføres etter dagens prinsipper.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.»

«Stortinget ber regjeringen sette av 100 mill. kroner til en belønningsordning til klimatiltak i kommunene som skal forvaltes av Miljødirektoratet. Ordningen kan innrettes slik at kommuner som fremmer gode klimatiltak, får midler til gjennomføring, etter gitte kriterier. Det legges opp til at ordningen skal ha en varighet på minst fem år og at midlene er overførbare.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og sende på høring endringer i regelverket slik at hele produksjonen av strøm fra solceller i plusshus, ikke bare overskuddet man sender ut i strømnettet, inkluderes i ordningen med grønne sertifikater.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016 komme tilbake med et konkret opplegg for å innføre 11 måneders studiestøtte med start i 2017 og opptrapping mot 2020.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016 utrede forslag om differensiert oppholdsbetaling i SFO/AKS etter modell fra barnehagene.»

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for skatteinsentiver/skattefradrag for langsiktige investeringer i oppstartsselskap bl.a. basert på det svenske investeraravdraget og den britiske SEIS-ordningen og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 komme tilbake med en vurdering av kapasitetsbehovet for transplantasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør innføres endring i rederiskatteordningen slik at fartøy som kvalifiserer for ordningen, skal kunne delta i arbeidet med å etablere, utvikle og vedlikeholde offshore vindmølleparker.»

«Stortinget ber regjeringen utvikle den gylne regel, slik at den sikrer at intensjonen med regelen følges opp i RHF-ene.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med kommuneproposisjonen med en vurdering av hvordan det kan legges til rette for bruk av omsorgstilbud i frivillig sektor utenfor spesialisthelsetjenesten.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det fastsettes regler for medikamentgjennomgang ved alle sykehjem.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av antibiotikaresistente bakterier (MRSA).»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i barnehageloven § 12a slik at barn som fyller ett år senest innen utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass, etter søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn født før 1. september skal få plass innen utgangen av august som i dag.»

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere behovet for å øke rammen til Husbanken.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens regelverk og tolkningspraksis når det gjelder momskompensasjon og avgrensning for utleieboliger er hensiktsmessig og godt nok samordnet med tanke på å sikre like konkurransevilkår for offentlige og private utleiere, som leier ut til vanskeligstilte på boligmarkedet.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2017 med vurdering av hvordan en kan sikre fortsatt god utvikling og aktivitet for lokalkringkasterne.»

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av å utvide ordningen med skattefradrag for gaver gitt til frivillige organisasjoner til også å omfatte stiftelser som ikke mottar offentlig støtte i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av Statskog SFs ordinære skogeiendommer for verneverdig skog, og legge til rette for at verneverdig skog i deres eie kan vernes etter naturmangfoldloven.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan kommunene kan få flere verktøy for å håndtere lokal luftforurensning som følge av biltrafikk m.m. i perioder der luftforurensningsverdiene overskrider eller er i fare for å overskride grenseverdiene angitt i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økte bevilgninger til Redningsselskapet i revidert nasjonalbudsjett for 2016.»

«Stortinget ber regjeringen spesielt rette innsats mot karbonrike skogtyper, eksempelvis innenlands våtmarksskoger, torvmyrsskoger og mangroveskoger innenfor en ramme på minst 30 mill. kroner.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med at Stortingets anmodningsvedtak nr. 604 fra behandlingen av Meld. St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen, jf. Innst. 305 S (2014–2015), besvares, foreta en kvalitetssikring av planer, kostnader og samfunnsøkonomisk nytte med tanke på utbygging av Vik fengsel i Sogn.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i Finansmarknadsmeldinga 2016 med en vurdering av kriteriene i EØS-regelverket for vekting av kommunelån ved beregning av kapitalkrav for banker og forsikringsselskaper.»

Flertallet er videre enig om følgende merknader:

Nærings- og fiskeridepartementet har anslått Statkrafts utbyttegrunnlag til 1,7 mrd. kroner. Regjeringen har likevel ikke foreslått å budsjettere med utbytte fra selskapet ettersom det i Prop. 40 S (2014–2015) og Innst. 108 S (2014–2015) er lagt til grunn at Statkraft skal tilføres 5 mrd. kroner gjennom reduserte utbytter i årene 2016–2018 utover hva dagens utbyttepolitikk tilsier. Flertallet er enige om at Statkraft ikke tilføres 5 mrd. kroner gjennom reduserte utbytter for perioden 2016–2018, slik det er lagt til grunn i Prop. 40 S (2014–2015) og Innst. 108 S (2014–2015). Flertallet viser til at det i Prop. 40 S (2014–2015) ble vist til at investeringene utenfor Norge innebar en annen risikoprofil og har vist varierende lønnsomhet. Dette er også illustrert ved nedskrivinger som reduserer utbyttegrunnlaget. Flertallet imøteser regjeringens videre arbeid med å sørge for at avkastningen fra de norske vannkraftressursene tilfaller fellesskapet. Det vil være opp til selskapet å ta stilling til hvordan investeringsplanen skal tilpasses de finansielle rammene, men det legges til grunn at fornybar kraft i Norge prioriteres.

Flertallet viser til at regjeringen som et kostnadsdempende tiltak foreslår at antall timer norskopplæring som tilbys asylsøkere i mottak reduseres fra 250 timer til 175 timer. Flertallet peker på at personer som åpenbart ikke skal ha opphold heller ikke vil ha det samme behovet for opplæring, og mener at det bør være mulig å differensiere sterkere mellom asylsøkere i mottak når det gjelder graden av norskundervisning ved den praktiske tilrettelegging i mottakene. Flertallet ønsker derfor at det gis en nærmere vurdering av en slik differensiering i revidert nasjonalbudsjett 2016.

Flertallet viser til at Produktivitetskommisjonen vil levere sin endelige rapport i februar 2016. Produktivitet i offentlig sektor er et av områdene den ser særskilt på. På denne bakgrunn ber flertallet regjeringen om å komme med konkrete forslag til oppfølging av kommisjonens rapport, spesielt for å redusere byråkrati og effektivisere staten, i revidert nasjonalbudsjett 2016.

Flertallet er opptatt av at ressursene i politiet skal fordeles på en måte som gjør at alle tjenestesteder og driftsenheter settes i stand til å oppfylle nærpolitireformens intensjon om mer tilgjengelige politiressurser, både i de store byene og i distriktene. Flertallet ber derfor regjeringen, innenfor rammen til Politidirektoratet, å prioritere ressursene slik at tjenestested i hele landet sikres en minimumsbemanning både hva gjelder polititjenestemenn og personell for å ivareta sivil rettspleie.

Flertallet er enige om å be regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere en omorganisering av det statlige digitaliseringsansvaret slik at en sikrer en sterkere samordning mellom sektorer og med kommunene. Spesielt skal det vurderes om den danske måten å organisere dette på er riktig for Norge. Regjeringen orienterer Stortinget om status for arbeidet innen sommeren 2016.

Flertallet viser til at politiet de siste årene har samlet sin oppgaveløsning innenfor oppholdssaker på utlendingsfeltet i større driftsenheter. Formålet har vært å sikre bedre ressursutnyttelse og robuste fagmiljøer med god kvalitet på tjenestene. Flertallet er enige i at dette i regelen sikrer bedre kvalitet på saksbehandlingen. Ulempen med dette er at mange lokalmiljø er fratatt anledningen de tidligere hadde til å registrere utenlandske sesongarbeidere på en grei og enkel måte. Dette gjør at arbeidsgivere i distriktene må bruke uforholdsmessig mye tid og ressurser på registreringsprosessen. Flertallet ber regjeringen vurdere hvordan en forenklet registreringsprosess kan delegeres til lokale lensmannskontorer eller andre myndigheter.

Flertallet viser til at en rekke europeiske land har betydelige ambisjoner om å styrke egen økonomiske vekst ved å legge til rette for ny næringsutvikling basert på fornybare bioressurser. OECD har anslått at bioøkonomien vil være et bærende element for Europas økonomi før 40 år er gått. Flertallet ber om at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 foretar en vurdering av om offentlige kapitalinstrumenter i tilstrekkelig grad kanaliserer offentlig og privat risikokapital til nyetableringer som styrker norsk bioøkonomi, og vurdere på hvilke måter offentlig og privat risikokapital mest mulig effektivt kan stimulere til investeringer og realisering av nye industrikonsepter innen bioøkonomien.

Flertallet viser til at arbeidet med prosjektering av Samien Sitje er igangsatt men ikke ferdigstilt. Flertallet forutsetter at regjeringen følger fremdriften nøye og informerer Stortinget om fremdrift i revidert nasjonalbudsjett 2016.

Flertallet viser til det pågående arbeidet for å finne private interessenter til legging av fiberkabler. Regjeringen og EKOM-myndigheten vil arbeide for å fjerne eventuelle hindre for utbygging av ytterligere transportnettkapasitet innenfor Norge og ut av landet. Regjeringen vil legge til rette for at det etableres fiberkabler sammen med strømkabler der dette anses å være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Flertallet er enige om en ytterligere styrking og øremerking av enkelte organisasjoner utover det som ble bevilget til disse over tilskuddsordningen for inneværende år på kap. 765 post 72: Gatehospitalet i Oslo (ytterligere 14 mill. kroner), etablering av Gatehospitalet i Bergen (20 mill. kroner), Evangeliesenteret (ytterligere 8 mill. kroner), P22 (ytterligere 4 mill. kroner), Snakk om mobbing/Blå Kors (ytterligere 1,5 mill. kroner) og Kompasset/Blå Kors (ytterligere 0,5 mill. kroner).

Flertallet er videre enige om å øremerke bevilgninger til følgende formål:

• Kap. 765, post 72 Stiftelsen Kraft (1,5 mill. kroner),

• Kap. 765, post 72 Sammen om nøden (2 mill. kroner),

• Kap. 765, post 72 No Limitation (1,5 mill. kroner),

• Kap. 732, post 78 Tromsøundersøkelsen (7 mill. kroner),

• Kap. 733, post 70 Dødehavsklinikken (10 mill. kroner),

• Kap. 762, post 60 Blindeforbundet (3 mill. kroner),

• Kap. 780, post 50 Demensforskning (20 mill. kroner),

• Kap. 783, post 79 Regionale helseforetak, sosialpediaterstilling på alle barneavdelingene i alle RHF-ene (45 mill. kroner).

Flertallet viser til øvrige avtalepunkter

Oppfølgingen av Grønn skattekommisjon

Flertallet er enige om et organisert samarbeid i oppfølgingen av grønn skattekommisjon og om gjennomføringen av det grønne skatteskiftet. Dette skal skje gjennom en arbeidsgruppe mellom partiene med representasjon fra Statsministerens kontor og Finansdepartementet. Resultatet av gruppens arbeid skal forelegges partilederne. Arbeidet skal starte opp tidlig i 2016 slik at det kan være premissgivende når regjeringen fatter sine budsjettvedtak.

Omlegging av engangsavgiften i grønn retning

Engangsavgiften legges om i tråd med samarbeidspartienes enighet om prinsipper for nye bilavgifter. Dette innebærer en engangsavgift hvor det legges mer vekt på å straffe utslipp av både NOX og CO2, og hvor effektkomponenten fases ut over to år. Vektkomponenten er redusert blant annet gjennom et bunnfradrag. Engangsavgiften legges om innenfor en provenynøytral ramme.

CO2-komponenten endres som følger:

• Redusere alle innslagspunkt i CO2-komponenten med 10 gram. Grenser for fradrag nedjusteres tilsvarende.

• Nedjustere innslagspunkt for to høyeste satser med ytterligere 10 gram.

• Øke positive CO2-satser med 10 pst.

NOX-komponenten endres som følger:

• Øke satsen for personbiler med 20 pst.

• Øke satsen for varebiler klasse 2 mv. (avgiftsgruppe B) fra en andel på 30 pst. til 50 pst. av satsen for personbiler.

Vektkomponenten endres som følger:

• Heve innslagspunkt for laveste sats fra 0 til 150 kg.

• Redusere alle satser med 5 pst.

Effektkomponenten endres som følger:

• Redusere alle satser med 50 pst.

Satsene blir som følger:

Tabell 1. Satser og innslagspunkt i effektkomponent

Innslagsgrenser og satser som er endret, er markert med uthevet skrift.

Tabell 2. Satser og innslagspunkt i vektkomponent

1)Innebærer at innslagspunkt for laveste sats heves til 150 kg.

Innslagsgrenser og satser som er endret, er markert med uthevet skrift.

Tabell 3. Satser og innslagspunkt i CO2-komponent

Innslagsgrenser og satser som er endret, er markert med uthevet skrift.

NOX-sats per mg/km for personbiler øker fra 48,29 kroner til hhv. 57,95 kroner.

For kjøretøy som ikke kan dokumentere CO2-utslipp, beregnes avgiften ut fra slagvolum. Det gjøres endringer i slagvolum-komponentene som er tilnærmet like store som i CO2-komponenten.

Tabell 4. Anslått fordeling av provenyeffekten på komponenter med ny innretning

Restverdigaranti for 18 nye togsett i NSB, utover regjeringens forslag på 26 togsett

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet, for det materiellet som inngår i statens trafikkavtale med NSB AS, i 2016 kan:

• 1. Gi NSB AS en restverdigaranti for bokførte verdier på inntil 6 162 mill. kroner.

• 2. Gi NSB AS ytterligere restverdigaranti på oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil 2 620 mill. kroner knyttet til Gjøvikbanen, Vossabanen og kapasitetsøkning Østlandet, Trønderbanen, Eidangerparsellen og ERTMS. Det legges til grunn 75 pst. restverdigaranti.»

3.1.3.2 Avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om tiltak for å møte flyktningkrisen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtale av 19. november 2015 om tiltak for å møte flyktningkrisen. Avtalen lyder som følger:

«Tiltak for å møte flyktningkrisen

Flyktningkrisen er internasjonal, og må først og fremst løses i samarbeid med andre. Norge må bidra til en fredelig løsning i Syria, og styrke den humanitære innsatsen i nærområdene. Det høye antallet flyktninger og asylsøkere stiller Europa og Norge på prøve. Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter internasjonale konvensjoner. En generell effektivisering og forenkling av regelverk og praksis for behandling av asylsøknader må ikke svekke asylsøkernes rettssikkerhet.

Avtalens parter er enige om å gi politisk støtte til iverksettelse av umiddelbare tiltak (I) for å begrense ankomst av mennesker uten rett til beskyttelse, og om å fortsette samtaler om (II) tiltak for å møte kommunenes situasjon vedrørende mottak og bosetting, og (III) for å forbedre integreringen av personer med rett til opphold.

Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er enige om:

I Umiddelbare tiltak

• 1. Prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Stortinget ber regjeringen kontinuerlig sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Post for utsendelse av straffedømte utlendinger og asylsøkere med endelig avslag omgjøres til en overslagsbevilgning i statsbudsjettet.

• • Stortinget ber regjeringen vurdere endring i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.

  • Stortinget ber regjeringen intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.

  • Utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke dialogen med de sentrale returlandene.

  • Fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.

  • Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne seg med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.

  • Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med nærstående land om dette.

  • Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.

• 2. Sikre retur av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet, samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes.

• • Sikre tilstrekkelige ressurser til å iverksette retur av personer som ikke har rett til opphold i Norge. Både UDI og PU må få tilført tilstrekkelige ressurser til å gi arbeidet med retur ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.

• 3. Avlaste og styrke UDI. Hente inn jurister og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige etater. Alle relevante offentlige etater må bidra inn i arbeidet.

• • Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.

  • UDI bør vurdere å innføre ordning med registrering etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en se for seg en registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende informasjon om seg selv.

• 4. Suspendere utlendingsforskriften § 8-2 inntil videre (15-månedersregelen).

• • Under opphold i asylmottak må det tas særlig hensyn til barnas behov, samt legge til rette for språkopplæring, egenaktivisering og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver i tilknytning til asylmottaket.

• 5. Dersom grunnlaget for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som følge av politiske, sosial eller humanitære forbedringer i hjemlandet, kan utlendingsmyndighetene uten ugrunnet opphold starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen til dem som fikk opphold på slikt grunnlag.

• 6. Sørge for at nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å hindre misbruk av ordningene. Regjeringen bes vurdere ordninger for i størst mulig grad erstatte kontantytelser med en ordning der asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det lages ordninger som forhindrer at asylsøkerne blir presset til å betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor å kjøpe mat.

• 7. Regjeringen bes arbeide med ordninger som forsterker koblingen mellom ytelser og krav og fremme nødvendige lovendringer som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver i mottak må i enda større grad enn i dag kunne utføres av asylsøkerne selv. Det vurderes innført plikt til å delta i norskopplæring, samt incentiver for den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen. Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at frivillige aktører bidrar mer.

• 8. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et sterkere internasjonalt politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling og for å sikre gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse. De land som mottar norsk bistand, forventes å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere.

• 9. Det opprettes en ordning med direktefly til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov.

• 10. Stortinget ber regjeringen legge spesiell vekt på enslige mindreårige asylsøkere i asylmottak. Stortinget ber regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.

• 11. Stortinget ber regjeringen om å øke bistand til mottaksapparatene i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene kan øremerkes til saksbehandlingskapasitet i middelhavsland som er medlem av EØS’ asylsinstitusjoner, slik at flere av dem som kommer får behandlet sine asylsøknader der. Dette vil være gjenstand for forhandlinger mellom det enkelte land og Norge.

• 12. Regjeringen bes nøye overvåke utviklingen i fluktrutene over Middelhavet, med henblikk på å allokere norsk innsats der det er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.

• 13. Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov skal ligge til grunn for innvilgelse av permanent opphold. Proposisjonen skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier). Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016.

• 14. Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.

• 15. Stortinget ber regjeringen arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur. Slike sentre må drives forsvarlig og i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.

• 16. Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2016 igangsette et arbeid med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.

• 17. Stortinget ber regjeringen gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på at dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.

• 18. Internasjonale konvensjoner er mindre tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, ber Stortinget regjeringen om å ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.

II Kommunenes situasjon

Partiene i avtalen forplikter seg til å videreføre samtalene med sikte på å oppnå enighet om tiltak for å bistå kommunene i den ekstraordinære sitasjonen de håndterer, med mottak av et høyt antall flyktninger på kort varsel.

III Integrering

Partiene i avtalen forplikter seg til å videreføre samtalene med sikte på å oppnå enighet om tiltak for rask og effektiv integrering for dem som får beskyttelse i henhold til asylretten.»

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen

• 1. prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Videre bes regjeringen kontinuerlig sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Regjeringen bes videre om å foreslå at utgifter knyttet til utsendelse av straffedømte utlendinger skilles ut i egen post, som gjøres til en overslagsbevilgning. Herunder bes regjeringen om følgende:

• • Vurdere endring i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.

  • Intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.

  • Utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke dialogen med de sentrale returlandene.

  • Fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.

  • Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne seg med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.

  • Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med nærstående land om dette.

  • Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.

• 2. Sikre retur av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet, samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes. Videre bes regjeringen sikre tilstrekkelige ressurser til å iverksette retur av personer som ikke har rett til opphold i Norge. Både UDI og PU må få tilført tilstrekkelige ressurser til å gi arbeidet med retur ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.

• 3. Avlaste og styrke UDI. Hente inn jurister og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige etater. Sørge for at alle relevante offentlige etater bidrar inn i arbeidet.

• • Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.

  • Vurdere om UDI bør innføre ordning med registrering etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en se for seg en registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende informasjon om seg selv.

• 4. Suspendere utlendingsforskriften § 8-2 inntil videre (15-månedersregelen). Under opphold i asylmottak må det tas særlig hensyn til barnas behov, samt legge til rette for språkopplæring, egenaktivisering og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver i tilknytning til asylmottaket.

• 5. Sørge for at utlendingsmyndighetene uten ugrunnet opphold kan starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen dersom grunnlaget for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet, for dem som fikk opphold på slikt grunnlag.

• 6. Sørge for at nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å hindre misbruk av ordningene. Videre bes regjeringen vurdere ordninger for i størst mulig grad erstatte kontantytelser med en ordning der asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det lages ordninger som forhindrer at asylsøkerne blir presset til å betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor å kjøpe mat.

• 7. Arbeide med ordninger som forsterker koblingen mellom ytelser og krav og fremme nødvendige lovendringer som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver i mottak må i enda større grad enn i dag kunne utføres av asylsøkerne selv. Det vurderes innført plikt til å delta i norskopplæring, samt incentiver for den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen. Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at frivillige aktører bidrar mer.

• 8. Ta initiativ til et sterkere internasjonalt politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling og for å sikre gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse. De land som mottar norsk bistand, forventes å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere.

• 9. Opprette en ordning med direktefly til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov.

• 10. Legge spesiell vekt på enslige mindreårige asylsøkere i asylmottak. Videre bes regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.

• 11. Foreslå økt bistand til mottaksapparatene i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene øremerkes til saksbehandlingskapasitet i middelhavsland som er medlem av EØS’ asylsinstitusjoner, slik at flere av dem som kommer får behandlet sine asylsøknader der. Dette vil være gjenstand for forhandlinger mellom det enkelte land og Norge.

• 12. Overvåke nøye utviklingen i fluktrutene over Middelhavet, med henblikk på å allokere norsk innsats der det er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.

• 13. Fremme et lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov skal ligge til grunn for innvilgelse av permanent opphold. Proposisjonen skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier). Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016.

• 14. Fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.

• 15. Arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur. Slike sentre må drives forsvarlig og i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.

• 16. Igangsette et arbeid i løpet av våren 2016 med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.

• 17. Gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på at dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.

• 18. Internasjonale konvensjoner er mindre tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, bes regjeringen ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.»

3.1.3.3 Merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til betydningen av et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Samtidig styrkes det sosiale sikkerhetsnettet for sårbare grupper. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Gjennom flere tiår har økt aktivitet i petroleumsnæringen vært viktig for den økonomiske veksten i Norge. Petroleumssektoren vil fortsatt være en svært viktig næring i lang tid fremover, men den vil ikke lenger gi de samme vekstimpulsene til norsk økonomi og sysselsetting. Det er derfor behov for omstilling for å legge til rette for nye arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. Fallet i oljepris har forsterket dette behovet. Landsdeler som berøres sterkest av lavere etterspørsel fra oljesektoren opplever økende arbeidsledighet, og for arbeidstakere og bedrifter kan dette bety at man må omstille seg til ny virksomhet. Disse medlemmer viser til behovet for å legge til rette for trygge arbeidsplasser og nye arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt næringsliv. Det er ingen bærekraftig løsning å bare øke sysselsettingen i offentlig sektor fremover. Norge har allerede en av de høyeste andelene offentlig sysselsatte innen OECD. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem en rekke kortsiktige og langsiktige tiltak for å møte svakere konjunkturer og behovet for omstilling. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det er lagt frem en skattereform med lavere skatter som gir bedre insentiver til økte investeringer og vekst i næringsliv og arbeidsplasser. Videre vil disse medlemmer fremheve betydningen av satsingen på kunnskap, forskning og utvikling. Det er tilrettelagt for en slik satsing både innenfor våre kunnskapsinstitusjoner, men også i næringslivet for å sikre innovasjon og vekst og dermed trygge arbeidsplasser. En godt utdannet befolkning er en viktig konkurransefaktor. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av det store løftet som skjer innenfor samferdsel. Sikre og effektive transportløsninger er viktig for både enkeltpersoner og næringsliv.

Disse medlemmer viser til at Norge er et land med store muligheter gjennom en høyt utdannet befolkning, store naturressurser og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Disse medlemmer vil understreke at det over tid er vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge, og det er derfor en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn tidligere. Dersom vi skal opprettholde om lag den samme vekst i levestandard som vi har hatt gjennom de siste 40 år, må produktiviteten vokse raskere enn i de senere årene. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at fellesskapets inntekter brukes på en fornuftig og effektiv måte. For å fremme produktivitetsvekst er det nødvendig med målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten av økonomien. Disse medlemmer imøteser i denne sammenheng Produktivitetskommisjonens videre arbeid og anbefalinger. Disse medlemmer vil understreke behovet for å gjennomføre nødvendige reformer for å sikre velferdsnivået fremover. Dette dreier seg om reformer innen skattesystemet, kommunene, politiet, universitets- og høyskolesektoren samt innenfor samferdsel. Andre strukturtiltak er arbeidet med forenklinger for næringslivet, en styrket konkurransepolitikk, digitalisering av offentlig sektor samt det kontinuerlige arbeidet med å avbyråkratisere og effektivisere offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at det legges til grunn en moderat vekst i norsk økonomi neste år. Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å avta fra 2 1/4 pst. i fjor til rundt 1 1/4 pst. i år, for deretter å ta seg opp mot 1 3/4 pst. neste år.

Disse medlemmer vil vise til at kronen har svekket seg markert de siste to–tre årene. Sammen med lavere lønnsvekst har dette vært en fordel for både eksportbedrifter og bedrifter som møter konkurranse fra utenlandske aktører i det norske hjemmemarkedet. Lavere lønnsvekst bidrar til å styrke konkurranseevnen for norske bedrifter, og kronesvekkelsen er en viktig støtdemper for økonomien. Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten har steget først og fremst i sør- og vestlandsfylkene, mens den har falt eller vært uendret i flertallet av de øvrige fylkene.

Disse medlemmer er opptatt av at budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til produksjon og sysselsetting, og at dette er særlig viktig når økonomien rammes av svakere konjunkturer.

Dette innebærer at oljepengebruken er noe mer ekspansiv enn tidligere år for å motvirke lavkonjunkturen. Sammen med en svakere krone og en rekordlav rente innebærer dette at den økonomiske politikken samlet sett gir en kraftfull innsats i en krevende konjunktursituasjon.

Disse medlemmer understreker betydningen av en ansvarlig økonomisk politikk og er derfor tilfreds med at det legges opp til et uttak fra Statens pensjonsfond utland på 192,2 mrd. kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet. Dette svarer til 2,8 pst. av anslått kapital i fondet ved inngangen til året, altså over et prosentpoeng under hva handlingsregelen forutsetter. Budsjettet gir en etterspørselsimpuls på 0,7 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Disse medlemmer understreker betydningen av at disse inntektene brukes til å styrke vekstfaktorene i norsk økonomi, nemlig satsing på utdanning og forskning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

Disse medlemmer vil understreke betydningen sysselsettingen har for hver enkelt og for samfunnet, og viser til regjeringens kortsiktige tiltak for økt sysselsetting. Særlig rettes disse tiltakene inn mot geografiske områder av landet som møter de største utfordringene etter lavere aktivitet i petroleumssektoren.

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til en sysselsettingspakke på i underkant av 4 mrd. kroner innenfor vedlikehold og bygg, næring og innovasjon samt økt antall tiltaksplasser. Innenfor næring og innovasjon dreier dette seg om vedlikehold av sjøforsvarets fartøyer og forskningsfartøy. Videre tilrettelegging for vekst innenfor etablert næringsliv så vel som for gründere gjennom styrking av etablerertilskuddsordningen, miljøteknologiordningen, pre-såkornfond, brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og Forny 2020. I tillegg gis økt støtte til forskning og utvikling innenfor petroleumsnæringen.

Disse medlemmer viser til at det innenfor bygg og vedlikehold dreier seg om tiltak for vedlikehold av vei og jernbane samt renovering og vedlikehold av bygg. En viktig del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting er også en satsing på 4 000 nye tiltaksplasser.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å stimulere næringslivet og sikre sysselsetting gjennom skattesystemet. Regjeringen ønsker å bidra til et skattesystem som stimulerer til investeringer, arbeid og sparing. Disse medlemmervil blant annet peke på at selskapsskatten reduseres fra 27 til 25 pst. Samlet vil regjeringens skatte- og avgiftslettelser i 2016 være i størrelsesorden 6,9 mrd. kroner påløpt og 1,3 mrd. kroner bokført. Dette dreier seg om blant annet tiltak som å øke det samlede sparebeløpet i BSU-ordningen (Boligsparing for ungdom), øke Skattefunn-ordningen, etablere en mer fleksibel beskatning av yrkesbiler og gi lavere skatt ved salg av landbrukseiendom.

Disse medlemmer understreker betydningen av at regjeringen satser på tiltak for å styrke det sosiale sikkerhetsnettet for sårbare grupper som rusavhengige, barn som vokser opp i fattige familier og voksne som risikerer å falle utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at ventetidene i helsevesenet reduseres, det bygges ut omsorgen med nye plasser samtidig som kvaliteten heves. Innsatsen for blant annet rusavhengige mennesker og fattige barn styrkes. Videre trygger regjeringen Norge blant annet gjennom flere politifolk og nye fengselsplasser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen øker grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister og innfrir med dette et av løftene gitt i Sundvolden-erklæringen.

Disse medlemmer viser til at den største tjenesteproduksjonen skjer i den enkelte kommune. Disse medlemmer vil understreke betydningen av realveksten i kommunenes frie inntekter. Det er viktig at prioriteringer skjer nærmest innbyggerne og at det legges vekt på lokale forhold

Klimautfordringene er globale og løses best globalt. I tillegg er det viktige grep som gjøres for å redusere våre nasjonale utslipp av klimagasser. Disse medlemmer viser til at klimapolitikken prioriteres i budsjettet gjennom blant annet et kapitalinnskudd på 14,3 mrd. kroner i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i 2016. Dette betyr at fondet vil være på 67,8 mrd. kroner, 17,8 mrd. kroner mer enn ambisjonen i klimaforliket.

Disse medlemmer viser til at tilstrømmingen av asylsøkere til Norge har økt sterkt de siste månedene, og at landet mottok flere asylsøkere i september alene enn første halvår 2015. Regjeringen har i sitt tilleggsnummer Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) beskrevet denne situasjonen samt foreslått tiltak for å møte de utfordringer en økt asylstrøm til Norge medfører. Disse medlemmer viser til anslag om at ankomsten i 2016 forventes å ligge i intervallet 30 000 til 50 000, med et punktanslag på 33 000. Oppgaven med å ta imot, bosette og integrere flyktninger og asylsøkere i et slikt omfang vil bli svært krevende for utlendingsforvaltningen og for kommunene. Oppdaterte anslag viser at bevilgningsbehovet innenfor asyl- og innvandringsområdet samlet sett vil øke med 9,5 mrd. kroner fra det som er lagt frem i Gul bok 2016. Disse medlemmer viser til at regjeringen også legger frem innstramminger og kostnadsdempende tiltak på kort sikt, tiltak for bærekraftige endringer og endringer i integreringspolitikken.

3.1.3.4 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dagens Norge er resultatet av hvordan vi som samfunn har evnet å omstille oss i møtet med store endringer og omveltninger. Gjennom historien har dette vært normalen heller enn unntaket når vi har blitt flere mennesker i landet vårt, når ny teknologi har erstattet gamle løsninger, eller når gamle utfordringer er løst og deretter erstattet av nye. Fortellingen om Norge er nettopp fortellingen om hvordan vi i fellesskap har møtt utfordringene som har stått foran oss, og grepet mulighetene vi har skapt eller blitt gitt.

Disse medlemmer vil trekke fram viktige veivalg knyttet til naturressursene som et eksempel på hvordan vi som samfunn har blitt stilt overfor viktige veivalg. Gjennom politiske vedtak har vi sørget for at disse ressursene er blitt forvaltet av fellesskapet, og at rikdommen de er opphav til er investert til fellesskapets beste. Hjemfallsretten har vært avgjørende for styring og kontroll av vannkraftressursene, og har gitt samfunnet store inntekter. Teknologiske nyvinninger la grunnlaget for en effektiv fiskeflåte som kunne gitt overfiske, men innføring av kvoter og reguleringer har gitt en god forvaltning av fiskebestanden. Utenlandske selskaper ønsket eksklusive rettigheter til oljeleting i Nordsjøen, men norske myndigheter sikret suverenitet over den norske kontinentalsokkelen.

De politiske veivalgene har ikke alltid vært enkle. Store oljeinntekter kunne gitt sterkt press og store svingninger i norsk økonomi, men innføringen av handlingsregelen har gitt en til nå stabiliserende og bærekraftig innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi. Da finanskrisen ga verdensøkonomien store problemer etter 2008, var Norge blant landene som kom seg best ut av krisen. Det skyldtes delvis et godt utgangspunkt, men også vilje og evne til å bruke politiske virkemidler på riktig måte og til riktig tid.

Disse medlemmervil påpeke at akkurat som fortidens løsninger preger Norge i dag, vil hvordan vi møter vår tids store utfordringer prege fremtiden. Å identifisere disse utfordringene og å planlegge for hvordan disse bør møtes, vil ha stor betydning for norsk økonomi og samfunnsliv i lang tid fremover. Det er nå vi tar valgene som vil forme morgendagens Norge.

Disse medlemmer vil trekke frem tre utfordringer Norge nå står overfor.

Verdens klimagassutslipp må reduseres kraftig

Disse medlemmer mener at vår levemåte og samfunnsorganisering ikke er bærekraftig på sikt. For å nå målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, kreves radikale endringer. Transport av gods og personer må i langt større grad enn i dag baseres på lavutslippsløsninger. Vi må organisere energiforbruk og energiproduksjon slik at de globale utslippene reduseres kraftig. Vi må utvikle lav- og nullutslippsløsninger i alle industrigrener, og i marin sektor. Vi må styrke satsingen på karbonfangst og lagring.

Disse medlemmer er opptatt av at klimapolitikken skal innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon, både i Norge og i utlandet. Omstillingen krever internasjonalt samarbeid, og oppfølging av internasjonale forpliktelser. Den konkrete klimapolitikken må vedtas i de enkelte landene, og i kommunene.

Disse medlemmer mener at for å gjennomføre endringene som kreves, må vi dra nytte av fordelene den norske samfunnsmodellen gir oss. Høy kompetanse og godt samarbeid mellom myndigheter og arbeidslivets parter gir oss en særlig reform- og omstillingsevne, som blant annet kommer til uttrykk ved et av verdens høyeste produktivitetsnivåer. Dette er fordeler vi må benytte oss av og videreutvikle på veien til lavutslippssamfunnet.

Norsk økonomi er på vei inn i en ny fase

Disse medlemmer viser til at det nærmer seg et vendepunkt for oljeeventyret Norge. Selv om norsk olje- og gassproduksjon vil være svært viktig for norsk næringsliv i mange år framover, ser vi et taktskifte i investeringer i næringen. Dette gir ringvirkninger til store deler av norsk økonomi, gjennom redusert etterspørsel rettet inn mot fastlandet og lavere tilførsel av oljeinntekter til Statens pensjonsfond utland (SPU).

Disse medlemmer viser til at utfordringen for norsk økonomi kan deles i tre deler:

Det kreves målrettede tiltak i de områdene som i dag rammes hardt av nedgang som følge av redusert oljepris. Det siste året har arbeidsløsheten økt kraftig på Vestlandet. Situasjonen er motsatt i andre deler av landet, der lavere kronekurs har bidratt til bedre konkurransevilkår for turist- og eksportnæringer. Disse medlemmer mener at dette sammensatte bildet nødvendiggjør en økonomisk politikk som prioriterer tiltak rettet mot utsatte områder, framfor en stor, generell etterspørselsøkning i norsk økonomi, slik regjeringen legger opp til.

Det må tilrettelegges for at ressurser som har vært rettet inn mot petroleumsrelatert virksomhet, også kan tas i bruk andre steder. Disse medlemmer mener at dette fordrer en næringslivspolitikk som tilrettelegger for nye investeringer og gir ekstra støtte til bedrifter i oppstartsfasen, og en kompetanse- og arbeidslivspolitikk som fremmer produktivitet og omstillingsevne.

Bruken av oljeinntekter må tilpasses slik at den tjener både dagens og morgendagens samfunn. Disse medlemmer viser til at handlingsregelen gir rom for at uttaket av SPU kan tilpasses konjunktursituasjonen, og dermed økes i nedgangstider. Samtidig kan en bred ekspansiv politikk i dagens situasjon påvirke framtidig konkurranseevne negativt. Høy bruk av oljeinntekter i dag kan bidra til at finanspolitikken om få år må strammes inn, noe som vil gjøre den langsiktige omstillingsoppgaven enda mer krevende. Aldrende befolkning ventes å gi en økning i offentlige utgifter som for alvor tiltar om 10–15 år. For å sikre en bærekraftig velferdsstat i årene som kommer, mener disse medlemmerat det er avgjørende at oljeinntektene ikke fases inn i et for høyt tempo.

Økende ulikhet

Disse medlemmer viser til at en politikk som motvirker økonomiske forskjeller er nødvendig både for å sikre enkeltmennesket reell valgfrihet og for et velfungerende samfunn. Små økonomiske forskjeller gir et sterkt og bredt interessefellesskap og fremmer tillit, samarbeidsevne og kompetanse. Relativt god fordeling er et av Norges viktigste konkurransefortrinn, og har bidratt til at vi har en arbeidsstyrke som er blant de mest produktive i verden.

Norge har i flere år hatt den høyeste arbeidsinnvandringen i Europa. Høsten 2015 har vært preget av sterke flyktningstrømmer til Europa og til Norge. Disse medlemmer mener at Norge har plikt til å hjelpe mennesker på flukt, og denne oppgaven vil prege norsk politikk i mange år framover. Innvandringen utfordrer samtidig omfordelingsmekanismene i vår samfunnsmodell, og kan medføre økt ulikhet i Norge. For å unngå at dette skjer, mener disse medlemmer at det må satses tungt på kompetanse, arbeidsliv og inkluderende fellesarenaer. I tillegg må skattepolitikken i større grad enn i dag bidra til rettferdig fordeling.

Disse medlemmer mener at regjeringen har gjort mange valg som tar oss i gal retning, og som bidrar til å svekke det som tradisjonelt har vært Norges fortrinn i internasjonal sammenheng. Regjeringens soleklare hovedprioritering er skattelettelser til de som har mest fra før. Dette øker de økonomiske forskjellene i Norge, og er finansiert ved hjelp av usosiale velferdskutt og store lån fra fremtidige generasjoner med rekordhøy bruk av oljeinntekter.

Disse medlemmer mener at fordelingsvirkningene av de til nå vedtatte skatteendringene i denne regjeringsperioden taler for seg: Av de nærmere 12 milliardene i skattelettelser gjennomført fra 2013 til 2015, gikk nesten halvparten til de 12 pst. rikeste. Mens de fleste i Norge har fått rundt en 100-lapp i skattelettelse i måneden, sparer de rikeste flere hundre tusen årlig på regjeringens politikk. For de aller fleste forsvinner skattelettelsen raskt til betaling av økt barnehagepris, økte egenandeler eller økt el-avgift. I budsjettforslaget for 2016 viderefører regjeringen sin skjeve fordelingsprofil.

Disse medlemmerpåpeker at den rekordhøye bruken av oljeinntekter spiser av fremtidig handlingsrom i finanspolitikken, og kan få uheldige konsekvenser for norsk økonomi. Som regjeringen selv skriver i tilleggsproposisjonen (side 7, Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)):

«Sett under ett virker den økonomiske politikken nå svært ekspansivt. Kronen har svekket seg markert de siste to-tre årene. Det styrker vår kostnadsmessige konkurranseevne og legger til rette for omstilling og vekst i konkurranseutsatt næringsliv. (…) Risikoen for at kronekursen styrker seg øker jo mer ekspansivt budsjettet er.»

Disse medlemmer mener at regjeringens politikk bidrar til å svekke standarden og øke usikkerheten i arbeidslivet, gjennom tilrettelegging for mer midlertidighet og svekkede insentiver til fagorganisering. Samarbeid med partene i arbeidslivet er langt mindre vektlagt enn det det har vært tradisjon for. I en tid med økende arbeidsløshet og innvandring kan denne politikken skape en knipetangsmanøver på det seriøse og organiserte arbeidslivet.

Disse medlemmermener at regjeringens svekkelse av fellesarenaer er uheldig, særlig sett i lys av behovet for økt satsing på integrering og folkehelse. Det store, voksende etterslepet på vedlikehold av idrettsarenaer, kutt i brede kulturtilbud og den tonedøve kampen mot søndag som felles fridag, er alle eksempler på endringer som sett under ett kan endre det norske samfunnet i feil retning.

Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 viser at regjeringspartiene ikke har tatt inn over seg behovet for en styrket klimainnsats. Kutt i fornybar energi i utviklingsland, kombinert med et altfor lavt ambisjonsnivå når det gjelder kollektivtrafikk og grønn teknologiutvikling, gir ikke det nødvendige løftet Norge trenger dersom vi skal nå våre klimamål.

Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 har fått tittelen «Arbeid til alle er jobb nummer en». Det er en tittel som forteller om Arbeiderpartiets historie, men som også peker fremover mot politiske prioriteringer for fremtiden. Høy sysselsetting kombinert med et seriøst og organisert arbeidsliv, er en forutsetning for et samfunn med små inntektsforskjeller og høy grad av likhet. Høy sysselsettingsgrad gir også et bredt skattegrunnlag og inntekter som kan finansiere viktige fellesoppgaver som utdanning, velferd og infrastruktur av god kvalitet. Dette bidrar til at folks muligheter avhenger mindre av lommeboka, og gir bedrifter som konkurrerer på et internasjonalt marked viktige fortrinn.

Disse medlemmer vil understreke at et organisert arbeidsliv med relativt liten avstand mellom folk, legger grunnlaget for deltakelse og demokrati, tillit og samarbeidsevne. Dette har gitt Norge en reformevne av de sjeldne. Gjennom brede beslutningsprosesser er det gjort nødvendige omlegginger i eksempelvis pensjonssystem og forsvar. Slike store endringer er gjennomført med et lavere konfliktnivå enn i de fleste andre land. Inkluderende fellesarenaer også utenfor arbeidslivet har stor betydning for livskvalitet og demokrati, og er en forutsetning for å lykkes med integreringsarbeidet.

I møte med vår tids store utfordringer, mener disse medlemmer at vi bør styrke disse samfunnstrekkene – ikke svekke dem. Disse medlemmer vil foreslå fire satsingsområder i budsjettet for 2016: «De som skal bygge landet», «Vekst i hele landet», «Helse i alt vi gjør» og «Veien til lavutslippssamfunnet». I tillegg vil disse medlemmerforeslå forsterket innsats når det gjelder integrering og håndtering av flyktningsituasjonen.

De som skal bygge landet

Norge skal løse store oppgaver i årene som kommer. Disse medlemmerpåpeker at det å skape nye arbeidsplasser, godt velferdstilbud til en aldrende befolkning, en grønn infrastruktur og å ta i bruk lavutslippsteknologi i alle industrigrener, har én ting felles: Det stiller store krav til kompetanse og seriøsitet i det norske arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer viser til at små forskjeller, høy kompetanse og et velorganisert arbeidsliv er blant Norges fremste fortrinn i møte med internasjonal konkurranse. Disse faktorene legger grunnlaget for lavt konfliktnivå og medarbeiderdrevet produktivitetsvekst. Høy organisasjonsgrad er en forutsetning for en koordinert lønnsdannelse, som har gitt svært verdifulle bidrag til norsk økonomi ved å sikre at lønnsutviklingen er tilpasset konjunktursituasjonen og ved å bidra til små inntektsforskjeller også før skatt.

Den siste tiden har arbeidsløsheten økt i Norge, særlig på Vestlandet. Disse medlemmer mener at nivået på arbeidsmarkedstiltak bedre må tilpasses situasjonen i norsk økonomi. En aktiv og målrettet arbeidsmarkedspolitikk er viktig for å forhindre at en økende ledighet biter seg fast på et høyt nivå.

Disse medlemmerviser til at ungdom er særlig utsatt i økonomiske nedgangstider, blant annet som følge av lavere ansiennitet, færre utlyste stillinger og at ungdom er overrepresentert i konjunkturutsatte næringer. Synkende sysselsettingsgrad, særlig blant unge, er en utvikling som må snus. Å sikre en god overgang fra utdanning til arbeid er svært verdifullt for den enkelte. Samtidig har det at unge får en god start på yrkeslivet stor betydning for norsk økonomi og offentlige finanser på lengre sikt.

Disse medlemmer vil understreke at en forutsetning for at vi skal lykkes med å inkludere flyktningene godt i det norske samfunnet, er at disse tar del i det norske arbeidslivet under norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette krever en aktiv sysselsettingspolitikk, en stor satsing på fagopplæring og annen relevant utdanning og et seriøst arbeidsliv.

Disse medlemmer foreslår følgende satsinger på dette området, i tillegg til forslaget fra regjeringen:

Vekst i hele landet

For Arbeiderpartiet er arbeid til alle jobb nummer én. Disse medlemmer viser til at det er avgjørende å ha bedrifter og et næringsliv som driver lønnsomt og har vekst i hele landet. Heldigvis er det næringer og områder der det går bra. Dette gjelder særlig den delen av næringslivet som nyter godt av lav kronekurs. Samtidig har fallende oljepriser medført lavere investeringer i petroleumsrelatert virksomhet, og mange bedrifter i den maritime klyngen og leverandørindustrien sliter. Mange har mistet jobben, og mange er usikre på framtiden.

Disse medlemmer mener at regjeringen systematisk har undervurdert alvoret i situasjonen, og dermed også vært sent ute med tiltak. Disse medlemmermener det er helt nødvendig med målrettede tiltak for å bedre situasjonen på Sør- og Vestlandet.

På lengre sikt vil en nedgang i aktiviteten på norsk sokkel få store ringvirkninger i hele økonomien. Ifølge SSB (Rapport 2015/8) er hver tiende sysselsatte i Norge tilknyttet petroleumsnæringen, og alle næringer i Norge leverer produkter til petroleumsnæringen.

Disse medlemmer viser til at norsk olje- og gassproduksjon vil være viktig for næringslivet i mange år framover. Arbeiderpartiet fremmet våren 2015 ti forslag som vil bidra til å styrke leverandørindustrien, deriblant forsert plugging av permanent forlatte brønner, tettere oppfølging av utbyggingsprosjekter og økt innsats for en oppdatert Norsok 2-standard. Samtidig er norsk økonomi inne i en langsiktig omstilling. Arbeiderpartiet vil tilrettelegge for at grønne næringer som har gode forutsetninger for å lykkes i møtet med internasjonal konkurranse, får bedre vekstvilkår. Disse medlemmer foreslår derfor satsinger som bidrar til at flere kan forvandle sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil bidra til at gründere enklere enn i dag får tilgang til kapital i tidlig fase.

Disse medlemmer vil påpeke at dersom det satses målrettet, kan norsk næringsliv hevde seg internasjonalt på områder der Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes, der vi har særskilt kompetanse og sterke næringsklynger. Norge er, og skal fortsatt være ledende på sjømat, maritim virksomhet, energi, miljøteknologi og reiseliv. Vi har også spesielle forutsetninger for å lykkes innen den grønne bioøkonomien. Disse medlemmer er uenig i regjeringens næringsnøytrale politikk, og mener at en større del av fellesskapets innsats bør rettes inn mot disse områdene.

Disse medlemmer mener det offentlige må bidra til forskning og innovasjon, som kan fremme omstilling og styrke konkurransekraften til det norske næringslivet. Alle tiltakspakker til tross: Det aller viktigste bidraget til norsk næringslivs konkurransekraft er den lave renta og kronekursen. Disse medlemmer er bekymret for regjeringens manglende evne til omprioritering, som får utslag i stadige rekordøkninger i bruk av oljeinntekter. Disse medlemmer foreslår å redusere oljepengebruken med 4 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår følgende satsinger, i tillegg til regjeringens forslag:

Helse i alt vi gjør

Friske mennesker har det bedre, men god livskvalitet gjør oss også friskere. Disse medlemmer mener derfor at morgendagens helseutfordringer henger tett sammen med dagens tilbud av kultur, idrett, omsorg, naturopplevelser og mat. Fremtidige utgifter i helse- og omsorgssektoren avhenger av hvor godt vi lykkes med forebygging og tidlig innsats.

I Norge har vi opplevd store forbedringer i helse og levealder. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at bak gjennomsnittstallene som viser at norske innbyggeres helse er god, skjuler det seg store forskjeller. Forskning slår utvetydig fast at personer med høyere utdanning og inntekt både lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. God fordelingspolitikk er derfor god helsepolitikk.

Trivsel og fellesskap er helsefremmende. Gode møteplasser, kulturopplevelser og tilrettelegging for at folk kan leve et aktivt liv, er derfor viktige stikkord i Arbeiderpartiets folkehelsepolitikk.

Disse medlemmer viser til at tidlig innsats er avgjørende for å unngå at dårlige vaner og helseutfordringer får vokse til problemer som er langt vanskeligere å håndtere. Disse medlemmer vil derfor prioritere innsatsen rettet inn mot barn og ungdoms fellesarenaer, gjennom arbeid mot mobbing, løft for skolehelsetjenesten, tilgang til gode idrettsanlegg og tilrettelegging for et godt kosthold og fysisk aktivitet for alle.

Gode friluftsopplevelser øker livskvaliteten. Disse medlemmer foreslår å tilrettelegge bedre for god kunnskap om det biologiske mangfoldet, og nye friluftsområder og forbedre tilgjengeligheten av eksisterende friluftsområder.

Den store innsatsen utført av frivillige organisasjoner betyr mye i utviklingen av fellesskap og inkludering på tvers av alder, etnisitet og bakgrunn. Disse medlemmer mener at den sterke veksten i flyktninger til Norge øker viktigheten av å støtte opp om frivilligheten.

Disse medlemmer foreslår følgende satsinger, i tillegg til regjeringens forslag:

Veien til lavutslippssamfunnet

Disse medlemmervil påpeke at klimaproblemet er, sammen med bekjempelse av sult og fattigdom, vår tids største utfordring. De globale utslippene må reduseres slik at temperaturøkningen på jorda ikke overstiger 2 grader C. Ifølge FNs klimapanel vil en temperaturøkning utover dette gi store og irreversible negative konsekvenser, også i Norge.

Disse medlemmer viser til at klimaproblemet bare kan løses gjennom bredt og langsiktig internasjonalt samarbeid. I desember i år møtes verdens land til klimatoppmøte i Paris for å bli enige om en ny global avtale som skal gjelde for tiden etter 2020. En internasjonal avtale gir de nødvendige rammene for handling, som sikrer at beslutningstakere i offentlig og privat sektor er trygge på at klimapolitikk gjennomføres i flere land og bedrifter.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at klimapolitikken innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon, både i Norge og i utlandet. Mesteparten av utslippsveksten forventes å komme i framvoksende økonomier og utviklingsland, og allerede i dag står disse landene for 60 pst. av de samlede globale utslippene. Siden reduksjoner i klimagassutslipp har den samme virkningen samme hvor i verden de skjer, bør det i klimapolitikken legges stor vekt på global kostnadseffektivitet.

Disse medlemmer mener samtidig at et sterkere internasjonalt engasjement ikke skal hindre oss fra å ta i bruk sterkere virkemidler her hjemme. For å nå målene i klimapolitikken, er det mye i vårt samfunns virkemåte som må endres. Disse medlemmerforeslår satsinger som vil legge bedre til rette for at det utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som gir grønn vekst og skaper arbeidsplasser.

Rundt 1/3 av de samlede norske klimautslippene kommer fra transportsektoren. En omlegging i retning av mer miljøvennlig transport og infrastruktur er derfor svært viktig. Disse medlemmer foreslår en satsing på jernbane- og kollektivtransport og sykkelveier som er mye sterkere enn det regjeringen legger opp til.

Omleggingen av bilavgiftene som regjeringen Stoltenberg II startet i favør av mer miljøvennlige biler og drivstoff, har hatt stor effekt. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nybilparken ble redusert med 30 pst. i perioden 2006–2013. Ifølge SSB er det først og fremst avgiftspolitikken som har bidratt til dette. Disse medlemmer foreslår endringer i bilavgiftene som er en videreutvikling av denne omleggingen.

Disse medlemmer foreslår følgende satsinger, i tillegg til regjeringens forslag:

* Tiltakene inngår også i tabellen «Vekst i hele landet»

Innvandring og integrering

Krigen i Syria har ført til den verste humanitære situasjonen siden andre verdenskrig. Øvrig krig og konflikt, klimaendringer og mangel på framtidshåp i hjemlandet har ført til det største antall flyktninger verden har sett. Disse medlemmer viser til at situasjonen stiller store krav til verdenssamfunnets evne til å skape fred og utjevne økonomiske forskjeller, og til å avhjelpe flyktningenes prekære situasjon. De fleste flyktninger må få hjelp i sine nærområder.

Det høye antallet flyktninger og asylsøkere stiller Europa og Norge på prøve. Disse medlemmer mener at Norge har gode forutsetninger for å håndtere denne oppgaven, og skal ta sin del av ansvaret. Det krever at det tas kloke valg nå, og at Norge bidrar aktivt til å finne internasjonale løsninger for å håndtere situasjonen på en forsvarlig måte.

Prognosene for neste år er 33 000 nye asylsøkere til Norge, men det skal utarbeides beredskap også for høyere ankomster. Disse medlemmer mener at dette krever gode og effektive løsninger for innkvartering, språkopplæring, traumebehandling, skole- og studieplasser og mulige sysselsettingstiltak. Det bør vurderes om fylkesmannen skal ha en sterkere samordningsrolle i det enkelte fylke.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre rammer for mottak, saksbehandling, bosetting og integrering tilpasset det store antallet som kommer. Det er nødvendig å se på mulige forenklinger i registrering og mottak av flyktninger, mulige tiltak for å få ned saksbehandlingstid og andre forbedringer som kan korte ned tiden fra ankomst til bosetting.

Disse medlemmerviser til at en stor andel av dem som har kommet som asylsøkere til Norge, skal bosettes i kommunene i løpet av 2016. Kommunene må settes i stand til å løse denne oppgaven uten å måtte kutte i skole, helse og omsorg. Disse medlemmer mener det er nødvendig med nye grep for å få bosatt flyktningene, herunder en satsing på flere utleieboliger, økt bostøtte og endringer i Husbanken for å øke boligbygging og rehabilitering av boliger.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at alle som kommer til Norge bidrar til det norske samfunnet, noe som krever både økt tilrettelegging og at det stilles krav. Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringen kutter i norskopplæring på mottak, og vil videreføre 250 timer norskopplæring for asylsøkere i mottak og innføre plikt til å delta i norskopplæringen. Disse medlemmer vil videreføre dagens satser for dagpenger, men redusere utbetalingene for dem som ikke deltar i norskopplæringen.

Disse medlemmer viser til at gode muligheter for utdanning, norskopplæring og godkjenning av utdanning har stor betydning for integrering, at folk raskt kommer i arbeid og at de får brukt sin kunnskap og evner i både arbeids- og samfunnsliv. Rask godkjenning av utenlandsk utdanning er et viktig tiltak for å få flyktninger raskt i arbeid og kunne ta i bruk den kompetansen de besitter.

Disse medlemmer mener at frivillige lag og organisasjoner, frivilligsentraler og idretten gjør en formidabel innsats for integreringen, og vil støtte frivilligheten som et supplement til de offentlige tjenestene.

Disse medlemmer foreslår følgende satsinger, i tillegg til regjeringens forslag:

* Tiltaket inngår også i avsnittet «De som skal bygge landet»

3.1.3.5 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre fleksibilitet for familiene, et godt læringsmiljø i skolen og en verdig alderdom. Dette medlem vil styrke innsatsen for de som har minst fra før her i Norge og internasjonalt, og vil legge til rette for frivillige organisasjoner og verdiskaping over hele landet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.

Dette medlem viser til at verden står overfor den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Et betydelig antall asylsøkere har kommet til Europa og Norge. Samtidig vokser ledigheten her i landet, og behovet for omstilling til nye næringer er stort.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2016 er tilpasset denne situasjonen. Nå er det ikke mindre viktig med et solidarisk velferdssamfunn som gir muligheter for alle. Tvert imot. Derfor prioriterer Kristelig Folkeparti skole, familie, eldre og verdiskaping i hele landet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett har følgende hovedsatsinger:

• Tidlig innsats i skolen: Norm for lærertetthet for 1.–4. trinn fra 1. august 2016 (320 mill. kroner)

• Begynne opptrapping mot bemanningsnorm i barnehagen (300 mill. kroner), 1 000 flere barnehageplasser (87 mill. kroner) og økt engangsstønad for unge foreldre (270 mill. kroner)

• Økt legedekning på sykehjem (500 mill. kroner) og økt pensjon med 4 000 kroner for enslige minstepensjonister med minstepensjon (240 mill. kroner)

• Økt langsiktig bistand og en større nødhjelpsbevilgning for å bidra til utvikling i fattige land på kort og lang sikt (790 mill. kroner)

• Tiltakspakke mot ledighet på Sør- og Vestlandet (250 mill. kroner) og satsing på infrastruktur og verdiskaping, ikke minst i distriktene.

• Bedre rammevilkår for frivillig innsats

• Tiltak mot vold mot barn

• Grønnere og mer sosial skatteprofil

Dette medlem viser til at budsjettalternativet har en redusert oljepengebruk på vel 1 mrd. kroner, sammenliknet med regjeringens forslag, inkludert tilleggsnummeret. Dette oppnår vi ved å gjøre endringer på utgiftssiden og gjennom en grønnere og mer sosial skatteprofil, der de som har mest, bidrar mest.

Dette medlem viser til tabell i vedlegg i denne innstillingen som gir en komplett oversikt over Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2016.

Dette medlem viser til at samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk en avtale 23. november 2015 om statsbudsjettet for 2016. Dette medlem vil på denne bakgrunn ikke fremme de forslag som følger av Kristelig Folkepartis alternative budsjett, men vil i stedet slutte seg til forslagene som fremgår av budsjettavtalen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag på en rekke viktige punkt i budsjettavtalen:

• Et nødvendig løft i bistanden til verdens fattige: 2,5 mrd. kroner

• Tidlig innsats i skolen med flere lærere i småskolen fra 1. august 2016: 320 mill. kroner

• En rekke tiltak for levende og verdiskapende distrikter: 670 mill. kroner

• 4 000 kroner i økt pensjon for enslige alderspensjonister med minstepensjon fra 1. september 2016: 82 mill. kroner

• Styrking av skolehelsetjenesten: 100 mill. kroner

• Pakke mot vold mot barn: 70 mill. kroner

• Økt bemanning i mottak for enslige mindreårige asylsøkere (50 mill. kroner) og økt tilskudd til frivillige integreringsprosjekter (30 mill. kroner)

• Oppstart nasjonal TT-ordning for brukere med særlig behov fra høsten 2016: 22 mill. kroner

• Skattereduksjon for landbruket (65 mill. kroner) og lettelser for frivilligheten (40 mill. kroner)

Dette medlem viser til at regjeringen hadde fremmet forslag om et samlet kutt i bistanden til verdens fattige på vel 6 mrd. kroner, for å finansiere mye av utgiftene til det store antallet asylsøkere. Blant annet var bistand gjennom det sivile samfunn kuttet kraftig fra regjeringens side. I budsjettavtalen har Kristelig Folkeparti bidratt til å øke bistandsbevilgningen med 2,5 mrd. kroner, sammenliknet med regjeringens forslag. Langsiktig bistand rettet mot de fattigste og bistand gjennom frivillige organisasjoner prioriteres.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti videre fikk gjennomslag for å styrke satsingen på flere lærere i småskolen med 320 mill. kroner fra høsten 2016. Dette vil gi om lag 1 000 nye lærere neste år. Dette gir skolen bedre muligheter til å hjelpe hver enkelt elev tidlig i skolegangen, snarere enn sent. Jo flere som får hjelp og mestringsfølelse tidlig, jo flere vil ha muligheter for å lykkes senere i skole og utdanning.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er enig med regjeringen i mange av tiltakene for å motvirke den økte arbeidsledigheten. Men Kristelig Folkeparti savnet større fokus på distrikt og aktivitet i hele landet. Det har Kristelig Folkeparti nå fått til gjennom et nytt såkornfond i Agder/Telemark, økning i de regionale utviklingsmidlene og midlene til bredbånd, økt bevilgning til kommunale fiskerihavner og en rekke andre tiltak som samlet utgjør økte bevilgninger på 670 mill. kroner. Forslaget om statliggjøring og sentralisering av skatteoppkrevingen i kommunene er nå skrinlagt, siden både Kristelig Folkeparti og Venstre satte foten ned for dette.

Dette medlem viser til at regjeringen hadde foreslått å redusere avkortingen av pensjonen til gifte og samboende. Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for å øke pensjonen også til enslige minstepensjonister. Dette er helt på sin plass i en situasjon der denne gruppen har en inntekt langt under EUs fattigdomsgrense.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti fikk på plass en styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Mange opplever psykiske plager og andre utfordringer i barne- og ungdomsårene. Satsingen er nødvendig for å sikre en tilgjengelig skolehelsetjeneste i hele landet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag om flere endringer som sikrer en bedre integrering av asylsøkere og flyktninger. Kristelig Folkeparti reverserer regjeringens forslag til kutt i bevilgningen til opplæring av enslige mindreårige asylsøkere i mottak, øker bevilgningen til bemanning i mottak for enslige mindreårige asylsøkere med 50 mill. kroner og øker tilskuddet til frivillige integreringstiltak i mottak med 30 mill. kroner.

Dette medlem er også fornøyd med at Kristelig Folkeparti sammen med Venstre lyktes i å få på plass et grønt skatteskifte, som gjør at det i større grad blir lønnsomt å velge klima- og miljøvennlige løsninger. I forliket er det foreslått å reversere regjeringens forslag om økt skatt ved salg av landbrukseiendom innad i familien, og Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for viktige skattereduksjoner for frivilligheten, blant annet en økning i gavefradraget til 25 000 kroner.

3.1.3.6 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet vil føre en politikk som legger til rette for et livskraftig næringsliv og gode nærmiljø i hele landet. Dette medlem vil framheve at vårt Norge er et Norge med levende bygder, grønne byer og små forskjeller.

Små forskjeller mellom folk har etter dette medlems syn gitt oss et fortrinn sammenlignet med andre land. Det er viktig for vår konkurranseevne som nasjon også i fremtiden. Derfor må vi nå etter dette medlems mening legge grunnlaget for å bekjempe arbeidsledighet og ufrivillig passivitet fremfor store og generelle skattelettelser.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiets alternativ innebærer en satsing på desentralisering og livskraft i hele landet på mer enn 10 mrd. kroner utover regjeringens forslag, en aktiv, grønn næringspolitikk, sosial og geografisk omfordeling, og vi gir klima og miljø en langt høyere prioritet. Dette medlem viser til at Senterpartiet tar til orde for etablering av et statlig, grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter som gis en egenkapital på 10 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiet legger opp til en kraftfull satsing på kommuner, sykehus og infrastruktur i sitt alternative budsjett. Samlet sett blir overføringene til kommunesektoren økt med 6 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det er svært viktig at kommuner og fylker nå får tilstrekkelig god økonomi til å opprettholde gode velferdstilbud, legge til rette for ny vekst og utvikling og til å finne gode løsninger på flyktningsituasjonen. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet foreslår til sammen 1,9 mrd. kroner til integreringstiltak og bosetning utover regjeringens forslag.

Verden står i dag overfor en av de største humanitære krisene siden 2. verdenskrig. Etter dette medlems mening trengs det nå en historisk satsing på nødhjelp, spesielt i Syria, Irak og nabolandene. Samlet øker Senterpartiet bistandsbudsjettet med mer enn 4,1 mrd. kroner.

En grunnpilar for Senterpartiets finanspolitikk er skatt etter evne. Dette medlem viser til at Senterpartiet legger opp til en større omfordeling gjennom å øke skattene betydelig for de som har mest formue og de høyeste inntektene, og gir større lettelser til folk flest enn regjeringen gjør. De ca. 2,9 millioner personene som tjener mindre enn 500 000 kroner vil få en samlet skattelette på mer enn 1,15 mrd. kroner utover regjeringens forslag med Senterpartiets opplegg. Dette medlem understreker at Senterpartiet gir målrettede skatte- og avgiftslettelser for næringsdrivende i hele landet og til pendlere.

Norge har etter dette medlems syn et ansvar for å føre en solidarisk og bærekraftig politikk i et internasjonalt perspektiv og overfor kommende generasjoner. Senterpartiet legger opp til å redusere oljepengebruken i Norge med ca. 5,6 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Totalt bruker Senterpartiet ca. 2 mrd. kroner mindre enn regjeringen legger opp til. Samtidig finner dette medlem rom for å prioritere helt nødvendige satsinger gjennom å gjøre andre veivalg enn regjeringen.

Senterpartiet går imot forslaget om nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene. Regjeringen forutsetter at denne omleggingen er provenynøytral totalt sett. Vi forutsetter at det blir foretatt nødvendige budsjettmessige endringer på det enkelte departements område, dersom Stortinget går imot regjeringens forslag. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget vedtar at det ikke benyttes nøytral merverdiavgift i staten og i helseforetakene.»

Ta hele Norge i bruk

Senterpartiet vil føre en nærings- og bosettingspolitikk som legger til rette for et livskraftig næringsliv og gode nærmiljø i hele landet. Dette medlem tar i bruk en rekke virkemidler for å oppnå dette, gjennom skatte- og avgiftsendringer med en klar geografisk omfordeling og gjennom omfordeling av midler over statsbudsjettet, samt nye tiltak. Totalt innebærer Senterpartiets alternativ en satsing på desentralisering og livskraft i hele landet på mer enn 10 mrd. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at regjeringen i tre statsbudsjett på rad har kuttet systematisk i ordninger rettet mot å skape livskraft og gode nærmiljø i distriktene. Regjeringen har også gitt viktige distriktsnæringer store skatte- og avgiftsskjerpelser. Dette medlem mener derfor at det er behov for en kraftfull satsing på arbeidsplasser, velferdstjenester og andre tiltak som sikrer spredt bosetting og gode nærmiljø over hele landet.

Senterpartiet foretar derfor store omdisponeringer sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett. I skatte- og avgiftssystemet foreslår dette medlem å omdisponere midler slik at den geografiske fordelingen av skatter og avgifter ikke påfører distriktene ulemper. Dette medlem foreslår blant annet en kraftig forbedring av pendlerfradraget. Dette medlem foreslår også forbedrede skatteordninger for viktige distriktsnæringer som landbruket, fiskeriene, kraftbransjen, matindustrien og transportsektoren. I tillegg øker dette medlem det særskilte fradraget for Nord-Troms og Finnmark.

Senterpartiet gjeninnfører og styrker en rekke ordninger som er viktige for næringsliv og bosetting i distriktene som regjeringen har kuttet eller fjernet helt. Dette gjelder blant annet rammetilskudd til kommuner og fylker, der distriktene har fått store kutt. Det gjelder også tiltak for regional nyskaping og utvikling og ordninger som tilskudd for økt bruk av tre og boligetablering i distriktene.

Utvikling av infrastruktur som elektrisitetsforsyning, veier, jernbane, flyplasser, havner og bredbånd er viktig for å kunne utnytte ressursene og skape gode nærmiljø over hele landet. Derfor foreslår Senterpartiet å bevilge økte midler til blant annet utbedring av flaskehalser på riks- og fylkesveier, rassikring av veier, mobildekning langs viktige samferdselsårer og bredbåndsutbygging i distriktene. Disse tiltakene vil legge til rette for et mer livskraftig næringsliv i distriktene, der mange av de viktigste næringene i landet har sitt hovedsete.

I mange lokalsamfunn i distriktene er behovet for arbeidsplasser stort. Derfor foreslår Senterpartiet å gi en rekke oppstartsbevilgninger som legger til rette for oppbygging av statlige arbeidsplasser utenfor de store byene. Eksempler på dette er oppstartsbevilgning til helsearkivet på Tynset, Samien Sitje på Snåsa og fengsler i Ålesund og Mosjøen. Senterpartiet foreslår å legge inn 600 mill. kroner i økte bevilgninger til regional utvikling og nyskaping. I tillegg foreslår dette medlem økte rammer til fylker og kommuner som rammes av regjeringens kuttpolitikk overfor distriktene. Samlet fører Senterpartiet budsjettene på det distriktspolitiske området tilbake til nivået som den rød-grønne regjeringen la opp til i sitt siste forslag til statsbudsjett. Dette medlem mener det spesielt er behov for å styrke overføringene til fylkeskommunenes arbeid med regional utvikling. I samarbeid med Innovasjon Norge, SIVA, kommunene o.a. driver fylkeskommunene næringsutvikling og støtte til gründervirksomhet som nå bygges systematisk ned av den blå-blå regjeringen.

Velferd og kommunale tjenester

Dette medlemmener kommunesektoren er underfinansiert med tanke på de oppgaver den er pålagt. I tillegg representerer flyktningkrisen en stor utfordring for kommunesektoren. Dette medlem mener derfor at rammeoverføringene til kommunene og fylkeskommunene må styrkes vesentlig. Dette er nødvendig for å sikre en finansiering av velferdstilbudet til innbyggerne. Samlet foreslår dette medlem å øke overføringene til kommunesektoren med 5,786 090 mrd. kroner, herunder vel 3,5 mrd. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. For øvrig foreslår dette medlem å bevilge 900 mill. kroner over til integreringstiltak i kommunene over Barne-, likestillings og integreringsdepartementets budsjett, 750 mill. kroner over Helsedepartementets budsjett til tiltakspakke rus og psykiatri og eldretiltak i kommunene, 609 mill. kroner over Kunnskapsdepartementet til tiltak innen grunn- og videregående opplæring, dessuten 4,5 mill. kroner til å styrke kulturminnearbeidet i kommunene over Klima- og miljøverndepartementet og 6 mill. kroner til å styrke tilskuddet til frivilligsentralene over Kulturdepartementets budsjett.

Dette medlem viser til at kommunesektoren er gitt ansvar for våre viktigste velferdsytelser, som skole, omsorg, sosiale tjenester og hoveddelen av samferdsel og kulturtiltak. Kommunesektoren er også en hovedarena for folks deltakelse i samfunnsformingen. Folkestyret er under økende press. Sentralisering av makt gjennom rettsliggjøring og regelstyring fører makt fra det lokale til det sentrale.

Dette medlem understreker Senterpartiets vilje til å sikre en fordelingspolitikk som gir like muligheter grupper imellom og distrikter imellom. Senterpartiet ønsker å styrke lokaldemokratiet gjennom å ha en høy terskel for statlig øremerking, rettighetslovgivning og regelstyring av kommunesektoren. En størst mulig del av de kommunale inntektene skal være frie inntekter som underlegges lokal prioritering.

Regjeringen har foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten. Skatteoppkreverfunksjonen er viktig for kommunene og kommunenes økonomiske fagmiljø og det står i direkte motstrid til hensikten med den såkalte kommunereformen å frata kommunene denne oppgaven. Kommunene har lyktes svært godt som skatteoppkrevere blant annet fordi nærhet til skatteyterne bidrar til høy innkrevingsgrad og god service. Nærhet og god lokalkunnskap er også viktig for effektiv og målrettet arbeidsgiverkontroll. Regjeringens forslag innebærer en omfattende strukturendring. 288 desentraliserte kommunale kemnerkontorer er foreslått redusert til 33 sentraliserte statlige enheter der hovedtyngden av arbeidsplassene lokaliseres i de største byene. Dette medlem registrerer at regjeringens opprinnelige forslag ble reversert i forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette medlem går for øvrig imot forslaget om å flytte ansvaret for skatteoppkreving fra kommunene til staten.

Kommunereformen

Dette medlem mener det er behov for reformer i kommunesektoren for å desentralisere oppgaver fra statlige myndigheter til kommunene og fylkeskommunene, og gjennom å styrke det lokale folkestyret for å gi flere mennesker muligheter til å delta i utviklingen av samfunnet og det lokale tjenestetilbudet. Regjeringens forslag til kommunereform svarer ikke på disse utfordringene, men bidrar til sentralisering av bosetting og svekket folkestyre. Sanering av flertallet av landets kommuner er blitt viktigere enn å tilføre mer makt og myndighet til kommunesektoren.

Dette medlem viser til at Stortinget i tidligere vedtak har lagt til grunn at kommunesammenslåing skal skje på grunnlag av lokale prosesser og ved frivillighet. Senterpartiet legger fortsatt frivillighetsprinsippet til grunn og mener regjeringens trusler om tvangssammenslåing av kommuner som ikke ønsker å inngå i en ny storkommune må avvises fordi det vil gi redusert folkestyre og svekket lokaldemokrati.

Dette medlem registrerer at kommunal- og moderniseringsminister Sanner i brev til landets kommunestyrer av 28. oktober 2015 viser til at alle landets kommuner er pålagt utredningsplikt av kommunereformen. Det henvises i denne sammenheng til en flertallsmerknad fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomité i behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2015. Dette medlem viser til at staten kan gi pålegg til kommunene, men dette må skje gjennom lov eller forskrift. Slike pålegg foreligger ikke i opplegget for Kommunereformen.

Dette medlem mener det er svært uheldig at statsråden i sitt brev til kommunene truer med kutt i rammetilskuddene til kommuner som ikke velger å slå seg sammen. I forbindelse med at det vises til at inntektssystemet for kommunene vil bli foreslått endret, sier statsråden:

«Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene.»

Dette må etter dette medlems syn leses som at småkommunetilskuddet eller basistilskuddet vil bli foreslått fjernet eller svekket. Små kommuner er betegnet av få innbyggere, store avstander og dermed høye kostnader for å sikre infrastruktur og velferdstilbud. Fjerning av disse tilskuddene kan være et effektivt pressmiddel for å få truet gjennom kommunesammenslåinger, men det vil føre til større avstandsulemper og dårligere tjenester for folk i distriktene. Det kan ikke dette medlem akseptere.

Energi, miljø og næringsliv

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, som inneholder en klar satsing på klimatiltak nær folk gjennom blant annet en skattefradragsordning for ENØK-tiltak i husholdninger. Innenfor flere departementers budsjett foreslås midler som vil legge til rette for tiltak som bidrar til lavere klimautslipp. Senterpartiets skatte- og avgiftsopplegg har en betydelig grønnere profil enn regjeringens forslag. Totalt foreslår Senterpartiet en klima- og miljøsatsing på 4,8 mrd. kroner mer enn regjeringen.

Dette medlem beklager fraværet av distriktspolitiske ambisjoner i regjeringens budsjett. De regionalpolitiske virkemidlene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett er kuttet med 825 mill. kroner siden regjeringen tiltrådte i 2013. Dette har spesielt gått ut over fylkeskommunenes regionale utviklingsarbeid i samarbeid med Innovasjon Norge og andre regionale aktører.

Dette medlem viser til at en samlet storting har uttrykt målsettinger om å opprettholde bosetting over hele landet, men at flertallet samtidig svekker virkemidlene for å oppnå dette. For Senterpartiet er det en viktig målsetting for regionalpolitikken at folk skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker. En aktiv distrikts- og regionalpolitikk er en forutsetning for å nå dette målet. Utviklingen av arbeidsplasser som gir mulighet til å bruke kompetanse og utdanning, er bestemmende for valg av bosted. Regjeringen svekker disse avgjørende forutsetningene for å ta hele landet i bruk.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil styrke bevilgningene til regional utvikling med 600 mill. kroner. I tillegg vil Senterpartiet øke bevilgningene til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak utover regjeringens opplegg.

Dette medlem viser til at forslaget om et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering er en tiltakspakke for å styrke den kommunale sysselsettingen i spesielt utsatte fylker. Tilskuddet er forutsatt brukt på skoler og omsorgsbygg i kommunene. Dette medlem mener tilskuddet i tillegg bør kunne brukes på kirker og kulturbygg, siden hovedformålet er økt sysselsetting og ikke innsats innen spesielle sektorer. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering kan disponeres til skoler, omsorgsbygg, kirker og kulturbygg.»

Dette medlem viser til representantforslag Dokument 8:97 S (2015–2016) om etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon) og Innst. 61 S (2015–2016). Senterpartiet har i sitt alternative budsjett fremlagt forslag om en kapitaltilførsel til selskapet på 10 mrd. kroner.

Flyktning- og integreringspolitikken

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil føre en innvandringspolitikk som setter menneskeverd i fokus. Mennesker som søker asyl og opphold i Norge, skal ha trygghet for at rettssikkerheten ivaretas og at den enkelte får oppfylt sine rettigheter. Personer uten beskyttelsesbehov i henhold til norsk lov, vil måtte returnere.

Dette medlem mener regjeringen ikke i tilstrekkelig grad har erkjent kommunenes rolle i integreringspolitikken. Dette kom tydelig fram i tiltakspakken som ble presentert i Prop. 152 S (2014–2015) som Stortinget fikk til behandling for å styrke budsjettet på området for 2015.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil øke satsene i integreringstilskuddet slik at kommunene får kostnadsdekning for bosetting av flyktninger. Dette er avgjørende for at kommunene skal kunne ta sin del av ansvaret med mottak og bosetting av et sterkt økende antall flyktninger. Derfor foreslår Senterpartiet å avsette 50 mill. kroner på egen post til tilskudd innvandrerboliger. I tillegg mener dette medlem at Husbankens rammer må økes og vilkår legges bedre til rette for rehabilitering og bygging av nye boliger som er egnet for formålet. Regjeringen har i stedet valgt å redusere Husbankens rammer i sitt budsjettforslag for 2016.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har lagt inn 1 mrd. kroner til flyktningformål for å styrke ulike deler av integreringsarbeidet. Blant annet ønsker Senterpartiet å styrke kvalifiseringsarbeidet blant flyktninger slik at de kan få utnyttet sin kompetanse og komme raskere ut i jobb. Dette medlem vil videre øke støtten til tiltak gjennom de frivillige organisasjonene. Uten den frivillige innsatsen vil Norge ikke lykkes i mottaks- og integreringsarbeidet.

Bolig

Dette medlem beklager regjeringens manglende vilje til å bruke boligsosiale tiltak i bekjempelse av fattigdom og til å sikre svake grupper, som ungdom i etableringsfasen og flyktninger, adgang til boligmarkedet. Bevilgningene til bostøtte er blitt redusert fra 2015 til 2016. Dette medlem viser til at da bostøtteordningen ble endret etter forslag fra Senterpartiets statsråd i Kommunal- og regionaldepartementet, og med støtte fra et samlet storting, fikk vi en tilsiktet økning i mottakere av bostøtte. Utviklingen går nå i motsatt retning. Senterpartiet er positive til at bostøtte for personer i kommunale og private boliger skal være på samme nivå, men mener dette må skje ved en opptrapping av nivået for bostøtte til beboere i private boliger og ikke, slik regjeringen foreslår, et nedtrekk i bostøtten til beboere i kommunale boliger.

Dette medlem understreker Husbankens sentrale rolle i gjennomføring av bolig- og bygningspolitikken. Muligheten for tilskudd og lån gjennom Husbanken virker sterkt inn på antallet nye boliger som bygges. Det er derfor ikke forsvarlig når regjeringen også for 2016 legger til grunn en redusert låneramme for Husbanken. For 2015 ble rammen foreslått kuttet med 5 mrd. kroner. For 2016 er kuttet 2 mrd. kroner. Senterpartiet viser til forslag om økte utlånsrammer på 7 mrd. kroner i sitt alternative budsjett.

Dette medlem mener det er beklagelig at regjeringen har avviklet ordningen «Boligetablering i distriktene». Evalueringen av ordningen var svært god og tilsa en videreføring av satsingen. Tiltakene ordningen ga rom for, medførte at kommunenes arbeid med boligutvikling ga flere boliger og et mer differensiert boligmarked. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2016, hvor bevilgningen til «Boligetablering i distriktene» er lagt inn igjen i budsjettet.

Næring

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil ha en aktiv næringspolitikk som sikrer vekst og verdiskaping i hele landet. Norge må utnytte sine fortrinn ved å være rike på naturressurser, ha en godt utdannet befolkning og den kompetanse som ligger i eksisterende bedrifter og næringer.

Dette medlem vil påpeke at vi står oppe i en situasjon med stigende arbeidsledighet. Særlig krevende er situasjonen innen olje- og gassnæringen. Dette medlem mener regjeringens såkalte tiltakspakke er for svak og for lite målrettet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016 som foreslår konkrete forslag innenfor næringene maritimt, petroleum, marint, turisme, landbruk, næringsmiddelindustri og romindustri.

Dette medlem mener det er nødvendig å gjennomføre politiske tiltak for å motvirke det høye norske kostnadsnivået. Dette medlem viser til at Senterpartiet står for en politikk hvor det satses målrettet på enkelte næringer. Dette medlem mener norsk næringsliv er en del av klimaløsningen.

Dette medlem peker på at en grønn omlegging av næringslivet vil kunne bli en betydelig styrke for Norge. Dette medlem foreslår derfor kraftigere satsing på miljøteknologi enn det regjeringen gjør. Senterpartiet har også en klar satsing på landbruk, skog, fiske og oppdrett.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet foreslår å etablere et nytt grønt investeringsselskap med en startkapital på 10 mrd. kroner og viser til Dokument 8:97 S (2014–2015) Representantforslag om etablering av grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon).

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil bruke betydelige midler på å redusere næringslivets transportkostnader. Bedre telefon- og bredbåndstilbud er en forutsetning for næringsliv i hele landet. Videre er dette medlemopptatt av å sikre at virkemiddelapparatet er til stede i hele landet og at blant annet Innovasjon Norge har en lokal forankring. Dette medlem vil bruke skatt og avgift aktivt for å stimulere bedrifter og bransjer.

Dette medlem er kritisk til å bekjempe byråkrati med mer byråkrati og foreslår derfor at «regelrådet» ikke etableres.

Helse

Dette medlem viser til at målet med Senterpartiets helsepolitikk er å forebygge sykdom, redusere sosiale helseforskjeller og sikre likeverdige og trygge helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det. Senterpartiet vil skape folkets helsetjeneste. Folkets helsetjeneste skal være et gode ikke bare for pasienten, men for hele samfunnet og for mennesker i alle livssituasjoner, som gir grunnlag for bosetting og næringsliv. Dette medlem vil ha et desentralisert og solidarisk helsevesen, demokratisk styrt og folkelig forankret. Norge trenger en godt utbygd kommunehelsetjeneste som kan sikre kvalitativt gode helse- og omsorgstilbud nær der folk bor og en desentralisert sykehussektor som sikrer trygghet for nødvendig helsehjelp og beredskap i hele landet. Ressursene må samles i det offentlige tilbudet. De som trenger det mest skal ha hjelp først, og mulighet for inntjening skal ikke styre prioriteringene. Senterpartiet vil prioritere utviklingen av kvalitet i offentlige sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester, og vi vil derfor ikke prioritere større helsemarkeder, privatisering og stykkprisfinansiering.

Det viktigste i helsepolitikken er folkehelsepolitikken. Mesteparten av forebyggingen av sykdom skjer utenfor helsevesenet. Dette medlem vil understreke at Senterpartiet vil ha et krafttak for bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller, og vil øke satsingen på forebyggende og helsefremmende tiltak. Skolen må tas i bruk som forebyggingsarena. Viktige folkehelsesatsinger fra Senterpartiet er én times fysisk aktivitet i skolen hver dag, gjeninnføring av gratis frukt og grønt og tilskuddsordning for skolemat. Dette medlem viser også til Senterpartiets styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjoner. Senterpartiet vil forebygge rusmisbruk og -lidelser ved å føre en restriktiv alkoholpolitikk. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at alkohol- og tobakksavgiftene økes og taxfreekvotene reduseres. Frivillige og ideelle organisasjoner er viktige i folkehelsearbeidet. Senterpartiet vil i 2016 ha en sterk satsing på frivillige organisasjoners arbeid for å fremme friluftsliv og økt fysisk aktivitet.

Kommunehelsetjenesten er grunnmuren i helsetjenesten. Gjennom en styrket kommuneøkonomi vil Senterpartiet legge til rette for en positiv utvikling av helse- og omsorgstilbudet i kommunene. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil prioritere det psykiske helsearbeidet i kommunene, og foreslår øremerkede midler til en kommunal opptrappingsplan for psykisk helse. Kommunal legevakt er det første leddet i den akuttmedisinske kjeden, og er i dag underdimensjonert. Den kommunale legevaktstjenesten må styrkes, og folk må sikres nærhet til tjenesten. Senterpartiet mener at eldreomsorgen er og må være et offentlig og kommunalt ansvar og går imot regjeringens forsøk med statliggjøring av eldreomsorgen. Senterpartiet vil ha en særskilt styrking av tilbudet til personer med demenssykdom og forbedrer tilskuddsordningen for etablering av flere dagaktivitetsplasser. Senterpartiet vil gi flere eldre hjelp til å trene på å mestre sine oppgaver i hverdagen, og vil ha økt satsing på hjemmerehabilitering. Dette medlem mener det må bli mer hverdagsaktivitet i sykehjemstilbudet. Bedret funksjonsnivå gjennom mer aktivitet vil øke mange eldres livskvalitet og samtidig redusere kostnader til sykdomsbehandling. Senterpartiet mener at eldre på sykehjem bør få tilbud om 1 times aktivitet hver dag. Dette medlem mener dette kan realiseres gjennom en ny tilskuddsordning for sykehjem som lager en plan for å innføre én times aktivitet hver dag, tilpasset den enkelte beboers funksjonsnivå. Tilskuddsordningen må bidra til bl.a. flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører, musikkterapeuter og frivillighetskoordinatorer på sykehjem.

Altfor mange eldre blir utsatt for feil medisinbruk. Dette medlem vil derfor styrke farmasøytkompetansen i kommunene.

Kunnskapsdepartementet

Dette medlem vil understreke at kunnskap og kompetanse er viktig for enkeltmenneskets liv, velferdsproduksjon og utviklingen av nærings- og samfunnsliv. Dette medlem viser til at Senterpartiet gjennom en rekke tiltak i partiets alternative budsjett vil sette skoleeier i økonomisk stand til å gjennomføre et reelt løft for yrkesfagene. Dette gjelder blant annet muligheten til å tilby vekslingsmodell og andre alternative opplæringsløp som kan bedre elevenes mulighet til å fullføre utdanningen. Det er fortsatt en utfordring å få tilstrekkelig antall læreplasser og lærebedrifter. I en situasjon med konjunkturnedgang og der mange bedrifter og næringer opplever nedgang i oppdrag og bestillinger, mener dette medlem det er nødvendig med ytterligere tiltak for å forhindre at læreplasser blir nedprioritert i næringslivet og stimulere til at flere bedrifter tar imot lærlinger. Derfor foreslår dette medlem å redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger med 25 pst. og å gi stimuleringsmidler for å legge til rette for læreplasser for lærlinger og lærekandidater med særskilte behov. For å heve kvaliteten på yrkesfagutdanningene, mener dette medlem at det er et stort behov for å oppgradere utstyr i yrkesfaglige utdanningsprogram, særlig innen de ressurskrevende yrkesfagprogrammene.

Regjeringens forslag om å behovsprøve bostipendet mot lærlingelønnen vil ramme lærlinger som er nødt til å bo på hybel for å kunne ta fagbrev. Dette vil spesielt ramme ungdom i distriktene og er det motsatte av et lærlingeløft. Dette medlem går derfor imot forslaget. I det alternative budsjettforslaget vil Senterpartiet også reversere behovsprøvingen av grunnstipendet mot begge foreldrenes økonomi, slik regjeringen har gjennomført inneværende år. Dette medlem viser til at Senterpartiet også vil styrke fagskoleutdanningene i dette budsjettet.

Dette medlem mener regjeringens budsjettforslag viser at det såkalte lærerløftet er ikke mer enn en framtidig visjon og at regjeringens prioriteringer ikke vil løse hovedutfordringene i skolen. Senterpartiet lytter til hva lærere opplever som viktigst for å få en god skole, nemlig behovet for flere lærere og tid til å møte behovene til den enkelte elev i klasserommet. Det kan bare realiseres gjennom å sette skoleeierne i økonomisk stand til å øke lærertettheten ved den enkelte skole gjennom en bedre kommuneøkonomi, slik Senterpartiet foreslår i dette budsjettforslaget. Dette medlem mener det er viktigere å øke antall lærere enn å øke antall timer for å heve kvaliteten i undervisningen. Derfor går Senterpartiet imot regjeringens forslag om å innføre 1 time ekstra i naturfag og foreslår i stedet 1 000 nye lærerårsverk for å øke lærertettheten i hele grunnskolen.

Dette medlem deler regjeringens ønske om videreutdanning av lærere. Vi mener regjeringen for ensidig prioriterer midler til videreutdanning og neglisjerer behovet for andre nødvendige tiltak for å bedre kvaliteten i skolen og lærernes arbeidsforhold. Derfor vil dette medlem omprioritere noen av disse midlene til blant annet å øke antall lærerstillinger.

Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker at alle elever skal få delta på leirskole i løpet av grunnskolen uten at det skal komme i konflikt med gratisskoleprisnippet. Derfor foreslår Senterpartiet å bevilge 100 mill. kroner for å styrke den offentlige finansieringen av leirskoleopphold for elever i grunnskolen.

Dette medlem vil understreke at det til tross for at antall studentboliger er økt de senere årene, fortsatt er et stort udekket behov ved mange studiesteder. Derfor foreslår Senterpartiet å øke byggingen av studentboliger i 2016 med 500 boenheter utover regjeringens forslag. Senterpartiet vil fortsatt arbeide for å innføre 11 måneders studiestøtte slik at studentene er sikret inntekt i hele semesteret. I tillegg vil dette medlem vise til at Senterpartiet vil trappe opp basisstøtten til 1,2 G slik at studentenes kjøpekraft kommer opp på et nivå som gjør det mulig å studere på heltid.

Kultur

Kulturtilbud og kulturaktiviteter er livsnødvendig for å skape livskraftige lokalsamfunn. Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett inneholder flere tiltak som bidrar til et lokalt kulturløft. Det viktigste grepet er å øke kommunenes frie inntekter slik at kommunene får økonomisk handlefrihet til å prioritere lokale kulturtiltak, herunder bibliotek og musikk- og kulturskoler. På Kulturdepartementets budsjett foreslår Senterpartiet en offensiv styrking av tilskuddsordninger som retter seg mot det frie feltet og lokale og regionale kulturtiltak. Dette medlem viser til forslaget i alternativt budsjett om en økning i musikkutstyrsordningen som er et annet bidrag i strategien for å sikre gode musikkarenaer lokalt. Senterpartiet foreslår også en ny tilskuddsordning for organisasjonseide kulturhus for å opprettholde og utvikle lokale kulturarenaer.

Dette medlem vil understreke nødvendigheten av å opprettholde mediemangfoldet. NRK er Norges viktigste mediebedrift, og dette medlem reagerer derfor på at regjeringen på nytt foreslår kutt i NRKs økonomiske rammer, noe som vil innebære kutt i programtilbudet og ramme distriktsredaksjonene. Dette medlem mener at NRK må sikres forutsigbare og tilstrekkelig finansiering av allmennkringkastingsoppdraget og inntekter til videre utvikling som allmenkringkaster med en sterk regional forankring. Senterpartiet foreslår derfor å øke lisensen med 70 kroner i 2016.

Senterpartiet kan heller ikke goda regjeringens forslag om å kutte produksjonsstøtten til avisene, noe som direkte vil ramme mediemangfoldet lokalt og regionalt. Senterpartiet går også imot økning av merverdiavgiften på kultur- og medieområdet og foreslår å opprettholde lav momssats på 8 pst.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett er et kraftig håndslag til all frivillig virksomhet. Senterpartiet mener at det ikke skal være skatt på frivillig virksomhet og mener regjeringens forslag til mva.-kompensasjon på langt nær er tilstrekkelig. Derfor foreslår Senterpartiet blant annet å trappe opp bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner slik at lag og foreninger kan få refundert en større andel av de reelle momsutgiftene på varer og tjenester. Dette medlem er skuffet over at regjeringen avviser Senterpartiets forslag om å omgjøre mva.-kompensasjonen for idrettsanlegg fra en rammestyrt til en regelstyrt ordning. For å imøtekomme idrettslag som påtar seg ansvaret for å realisere idrettsanlegg foreslår Senterpartiet derfor en ytterligere økning av ordningen for å dekke det reelle behovet.

Dette medlem er bekymret for at en større andel av støtten til frivillige organisasjoner gjøres spillemiddelavhengig. Derfor foreslår Senterpartiet en styrking av tilskuddet til frivillighetssentraler og en økning i tilskuddet til grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene over statsbudsjettet. I tillegg vil Senterpartiet innlemme organisasjonseide kulturhus i mva.-kompensasjonsordningen for utgifter knyttet til rehabilitering og ombygging.

Arbeid og sosial

Dette medlem viser til at Senterpartiet på arbeidslivsområdet i statsbudsjettet for 2016 prioriterer økt innsats for svakerestilte på arbeidsmarkedet og en tiltakspakke for å avdekke og motvirke det store omfanget av arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i det norske arbeidsmarkedet.

Dette medlem vil understreke at full sysselsetting og små inntektsforskjeller er den mest effektive måten å forhindre fattigdom og økonomiske forskjeller i Norge på. Dette medlem viser til flertallsmerknaden fra kapittel 1.2 under overskriften «Politikk for bedre fordeling og mindre fattigdom» i Innst. 222 S (2011–2012), jf. Meld. St. 30 (2010–2011), sitat:

«Arbeidsmarkedspolitikken og makroøkonomisk politikk påvirker den primære inntektsfordelingen gjennom å påvirke sysselsetting og inntektsutvikling. Den primære inntektsfordelingen kan endres gjennom inntektsoverføringer i trygdesystemet og utforming av skattesystemet. Dette gir den sekundære inntektsfordelingen. Forbruksmulighetene påvirkes også av at viktige velferdstjenester tilbys gratis eller til lav kostnad av fellesskapet. Helse og omsorg, kultur og bolig kan være eksempler på dette. En offensiv forbrukerpolitikk vil også påvirke folks økonomiske ressurser.»

Dette medlem viser til at det i dag bor om lag 170 000 flere personer fra de øst- og sentraleuropeiske medlemslandene i Den europeiske union (EU) i Norge enn det gjorde i 2003, før de store østutvidelsene av EU i 2004 og 2007. I tillegg arbeidet nesten like mange fra EU-land i Øst-Europa (om lag 150 000 personer) på korttidsopphold i fjerde kvartal 2014. Dette viser det store omfanget av EØS-innvandring som det norske arbeidsmarkedet har blitt stilt overfor som følge av EUs østutvidelser og Norges deltakelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) med fri flyt av personer, kapital, tjenester og varer. Dette medlem vil understreke at den store EØS-innvandringen siden utvidelsene av Den europeiske union (EU) østover i 2004, har gitt lavere produktivitetsvekst, lavere lønnsvekst og større forskjeller, jf. «Rapport nr. 2-2015» fra Senter for lønnsdannelse. Manglende regulering av tilbudet av arbeidskraft fra EØS-området og økt omfang av innvandring som kommer fra EØS-området, vil kunne skape ytterligere utfordringer i det norske arbeidsmarkedet som spesielt utfordrer lønnsdannelsen i lavlønnsgrupper.

Dette medlem er imot EØS-avtalen fordi Norge med avtalen avga suverenitet og selvråderett, blant annet knyttet til reguleringen av det norske arbeidsmarkedet. Dette medlem mener full sysselsetting og små inntektsforskjeller må være det overordnede målet i arbeidslivspolitikken. Avgjørende for å nå dette målet er reguleringen av tilbudssiden i det norske arbeidsmarkedet.

Justis

Dette medlem mener det er nødvendig å føre en justispolitikk som gjør at folk kan kjenne seg trygge i hele landet. Dette gjøres gjennom økt tilstedeværelse, mer forebygging og bedre samhandling.

Dette medlem vil peke på viktigheten av at politiet styrkes over hele landet, for å redusere responstiden. Styrkingen av politiet skal medføre bedre tjenester, ikke økt byråkrati. Det er videre viktig at antall fengselsplasser bygges ut raskt i Norge, og at man sørger for at kapasiteten økes over hele landet.

Dette medlem merker seg at regjeringen legger opp til store endringer i domstolstrukturen i statsbudsjettet for 2016. Dette medlem mener det vil føre til ytterligere sentralisering av statlige arbeidsplasser, av advokatkontor og større reiseavstander for brukere av tingrettene som kan gjøre domstolens arbeid mindre rasjonelt. Dette vil være en uheldig og uønsket utvikling.

Samferdsel

Dette medlem viser til at en sterk infrastruktur- og transportpolitikk er en nødvendig forutsetning for visjonen om å ta hele Norge i bruk. Dette medlem vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og tryggere. Dette vil styrke konkurransekraften til næringslivet i hele landet, gi et bedre bymiljø og en sterkere nasjonal klimainnsats, og styrke regional og lokal utvikling. Dette medlem er særlig kritisk til nedprioriteringen av samferdselstiltak i distriktene, samt regjeringens kraftige forverring av pendlernes skattevilkår. Dette medlem mener det må satses kraftig på rassikring, fjerning av flaskehalser på veinettet, krysningsspor på jernbanen, sterk satsing på havner og farleder, og utbygging av bredbåndsdekningen i distriktene og mobilnettet langs transportårene.

Dette medlem viser til forslag om kraftig økning av de statlige midlene til fylkeskommunene i Senterpartiets alternative budsjett, øremerket til vedlikehold av fylkesveger. Dette medlem viser til at omleggingen av inntektssystemet for fylkeskommunene, de såkalte fylkesnøklene, var ett av de store spørsmål i debatten om statsbudsjett høsten 2014. Dette medlem minner om at noen fylker kom særlig dårlig ut, først og fremst de som hadde en stor andel båt- og ferjedrift og spredt bosetting: Nordland, Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane. Dette medlem viser også til at et samlet storting har erkjent disse problemene og innført en tapskompensasjonsordning for fylkene som kommer dårligst ut. Men denne gir ikke tilstrekkelig kompensasjon for de berørte fylkene. Dette medlem understreker at det er sentralt for Senterpartiet å rette opp denne skjevheten.

Dette medlem vil bemerke at mange bedrifter sliter med å opprettholde lønnsomheten i forlengelse av den svake utviklingen i norsk oljenæring, særlig på Sør- og Vestlandet. Dette medlem mener det er helt nødvendig å stimulere norsk næringsliv i en periode med svak utvikling, og viser til forslag om halvering av bompengesatsene for tunge kjøretøy fra 1. februar 2016. Dette medlem foreslår at staten skal dekke inntektstapet for bompengeselskapene.

Dette medlem mener det må satses kraftig for å vri godstrafikken over fra veg til jernbane og sjø. Dette medlem vil særlig peke på at det er helt nødvendig å styrke regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene – og viser til at Senterpartiet foreslår å øke jernbaneinvesteringene med 235 mill. kroner for å takle utfordringene på dette feltet. Dette medlem viser også til at det er nødvendig å styrke utbyggingen av havner og farleder. Dette medlem viser i den sammenheng til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 følger opp nærskipsfartsstrategien med å etablere en egen incitamentsordning for godstransport på båt, kostnadsberegnet til 50 mill. kroner. Det er stort behov for å koble sjøsiden bedre sammen med landsiden, spesielt når det gjelder ankomst til havn for godstransport som kommer per veg eller jernbane. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner til en slik plan. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår å bevilge 50 mill. kroner til Borg havn i Østfold.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å styrke den statlige tilskuddsordningen til fiskerihavneanlegg med 70 mill. kroner.

Dette medlem minner også om at det nåværende, offentlige vegnettet gir store konkurranseulemper for norsk skogindustri. Det er viktig for effektiviseringen av tømmertransporten at man fjerner «flaskehalser» Senterpartiet prioriterer en egen satsing på å fjerne «flaskehalser» på riksveier, fylkesveier og kommuneveier, og har satt av 390 mill. kroner til slike tiltak.

Dette medlem har med uro merket seg at forslaget til 2016-budsjett forverrer pendlernes kår, tredje året på rad. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016, hvor det foreslås skattelette for pendlere. Dette medlem viser til Senterpartiet alternative statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås en nasjonal plan for å styrke kapasiteten for parkering ved «strategisk viktige» kollektivknutepunkt i storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger for å tilføre de sentrale stoppestedene rundt de største byene 8 000 nye parkeringsplasser.

Flytransport står for en viktig del av persontransporten i store deler av landet. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 foreslår å styrke kortbanenettets stilling gjennom forbedret rammevilkår. Dette medlem viser til at regjeringen har varslet at Avinor skal kutte 1,5 mrd. kroner på tre år (2015–2018), noe som særlig kan true flyplasser på Helgeland og i Lofoten.

Dette medlem mener en av de største svakhetene ved regjeringens samferdselspolitikk er at den ikke prioriterer innsatsen for å sikre veinettet mot ras høyt nok. Dette medlem viser til Senterpartiets forslag om å øke bevilgningene til rassikring på riksveger med 200 mill. kroner og på fylkesveger med 200 mill. kroner.

Dette medlem har registrert at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2016 foreslår å kutte bevilgningen som bidrar til bedre bredbåndsdekning i distriktene. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2016 hvor det foreslås å styrke bevilgningen med 210 mill. kroner. Tilgang til moderne ekom-tjenester som mobil og bredbånd er blitt en nødvendighet, både for privatpersoner og bedrifter. Dette medlem minner også om at det er store utfordringer knyttet til mobildekningen langs hovedferdselsårene, blant annet langs toglinjene. Dette medlem viser til Senterpartiets forslag om å sette av 150 mill. kroner til å bedre mobildekningen langs hovedferdselsårene.

Dette medlem viser til at bygging av nye digitale kommunikasjonslinjer mellom Norge og utlandet vil kunne legge grunnlaget for ny verdiskaping og næringsutvikling i Norge. Dette medlem viser til at det ligger synergieffekter i å legge fiberkabel i forbindelse med Statnetts bygging av kraftkabler. De to aktuelle sakene nå er bygging av fiberkabel mellom Norge og Tyskland (Tonstad – Wilster) og Norge og Storbritannia (Kvilldal – Blyth). Staten må bidra til at prosjektene blir realisert.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at det legges fiberkabel samtidig som det bygges nye kraftkabler mellom Norge og Tyskland og Norge og Storbritannia.»

Dette medlem viser også til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 påpeker behovet for at Enova på en bedre måte følger opp de oppgavene som Transnova tidligere hadde. Videre fremmes det forslag om å styrke Trygg Trafikks arbeid med fire foreslåtte kampanjer.

Videre understreker dette medlem at det er viktig å videreføre prosjektet «Forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov». Senterpartiets bevilgningsforslag i 2016 er et ledd i en foreslått opptrapping over fem år for å gjøre ordningen landsdekkende.

Forsvar

Dette medlem viser til at Senterpartiets mål med det norske forsvaret er å sikre et forsvar som evner å forsvare norsk territorium og sikre nasjonale interesser. Derfor øker Senterpartiet forsvarsbudsjettet med 200 mill. kroner. Det er avgjørende at Norge har et operativt forsvar, og at alle avdelinger i Forsvaret til enhver tid gjennomfører tilstrekkelig med trening. Det blir fra flere hold pekt på at forsvarsbudsjettet gir for lite rom for til drift, aktivitet og trening av den strukturen som nåværende langtidsplan fastslår at Forsvaret skal ha. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett øker bevilgningene til Hæren med 110 mill. kroner. Tilsvarende økes bevilgningene til Sjøforsvaret med 40 mill. kroner, til Luftforsvaret med 30 mill. kroner og til Kystvakten med 20 mill. kroner. Bevilgningene til Heimevernet økes med 140 mill. kroner, noe som både sikrer årlig trening av samtlige avdelinger, i tillegg til en investeringspakke for oppgradering av våpen i Heimevernet. Gjennom sitt alternative statsbudsjett sørger Senterpartiet for mer trening av bataljonene, øving i Heimevernet, seiling i Sjøforsvaret og flyging i Luftforsvaret. Slik kan Norge sikre et utholdende forsvar som til enhver tid er rustet til å forsvare Norge.

Utenriks og bistand

Dette medlem understreker Senterpartiets ønske om å bidra til et samfunn med mindre forskjeller, både nasjonalt og globalt. Verden står i dag overfor en av de største humanitære krisene siden 2. verdenskrig. Senterpartiet mener det trengs en historisk satsing på nødhjelp, spesielt til Syrias nærområder. På denne bakgrunn øker Senterpartiet i sitt alternative budsjett bevilgningene til nødhjelp og humanitær bistand til Syrias nærområder med 3 mrd. kroner. Samlet øker Senterpartiet bistandsbudsjettet med over 4,1 mrd. kroner, sammenliknet med regjeringens foreslåtte budsjett. Dette medlem vil også fremme et forslag for Stortinget der regjeringen bes om å følge opp sitt initiativ til en giverlandkonferanse for nødhjelp og humanitær bistand til Syrias nærområder. FN har bedt verdenssamfunnet om 4,5 mrd. amerikanske dollar for å hjelpe Syria-flyktningene. Så langt har man ikke mottatt halvparten av disse midlene. Resultatet er at FN må kutte i den helt grunnleggende nødhjelpen, som matrasjoner og helsehjelp.

For Senterpartiet er det viktig å støtte opp om oppbyggingen av nasjonalstater som blir styrt gjennom et levende folkestyre og desentralisering av makt. Spredning av makt forutsetter et aktivt sivilt samfunn i hvert land. Vi øker i årets budsjett bevilgningene til sivilt samfunn med nær 1,3 mrd. kroner. Senterpartiet jobber for internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstater og et sterkt FN for å løse globale utfordringer i fellesskap. Med dette som utgangspunkt øker Senterpartiet støtten til ulike programmer og fond i FN med om lag 500 mill. kroner.

Skatt og avgift

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternativ innebærer målrettede skatte- og avgiftslettelser for næringsdrivende i hele landet på brutto mer enn 3,1 mrd. kroner påløpt sammenlignet med regjeringens opplegg. Inkludert i dette er 1/2 mrd. kroner i reduserte bompengesatser for tunge kjøretøy, grønne ekstraavskrivninger for all sertifikatkraft (ikke bare vindkraft), økte avskrivningssatser for vogntog, lastebiler og busser, nei til regjeringens beskatning av generasjonsskifter i landbruket, samt økning i både jordbruks-, fisker- og sjømannsfradrag. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet foreslår fast avskrivningssats i saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst., noe som blant annet gir bedre vilkår for industrien. Videre foreslår Senterpartiet 25 pst. reduksjon i arbeidsgiveravgift for lærlinger.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å senke selskapsskattesatsen 25 pst., noe som innebærer en skattelette for bedriftene på ca. 5,4 mrd. kroner påløpt. Samtidig viser dette medlem til at Senterpartiet foreslår at effektiv utbytteskatt økes til 36,9 pst.

Dette medlem viser til at Senterpartiet går imot regjeringens foreslåtte endringer i beskatningen av vannkraftverk og vil ta initiativ til en gjennomgang av kraftverksbeskatningen med sikte på å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en gjennomgang av kraftverksbeskatningen med sikte på å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen.»

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet foreslår å utvide regjeringens foreslåtte ordning for skattefradrag for ENØK-tiltak i private hjem, fra en ramme på 250 mill. kroner til 500 mill. kroner. Engangsavgiften endres for å stimulere til kjøp av mer klima- og miljøvennlige biler. Dette medlem vil videre vise til at Senterpartiet går imot regjeringens forslag om veibruksavgift på naturgass og LPG. Senterpartiet foreslår å fjerne veibruksavgiften for biodrivstoff som er iblandet bensin og autodiesel, og i stedet øke veibruksavgiften for øvrig volum av bensin. Det innføres i Senterpartiets alternative budsjett CO2-avgift etter lav sats for skip i utenriksfart, for fiske og fangst i fjerne farvann og for fly i utenriksfart. NOx-avgiften økes med 3 kr/kg, svovelavgiften økes med 5 øre og avgiften på HFK og PFK økes til 410 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer på saft og sirup basert på frukt, bær eller grønt uten tilsatt sukker foreslås fjernet fra 1. juli 2016.

Dette medlem vil vise til at taxfree-endringene som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett våren 2015 reverseres, taxfreekvoten for alkohol reduseres med én flaske og de tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten) halveres i Senterpartiets alternative budsjett. I samme dokument økes avgiftene på brennevin med fem prosent, avgifter på tobakk og øvrig alkohol økes med tre prosent.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet foreslår å fjerne unntaket for betaling av merverdiavgift ved netthandel fra utlandet, for slik å sikre like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske netthandelsbedrifter. Dette vil både bidra til å sikre norske arbeidsplasser i tillegg til å fjerne et stadig økende skattetap for staten. Det totale skattetapet med dagens ordning kan på usikkert grunnlag anslås til nærmere 2,9 mrd. kroner påløpt i 2016.

Dette medlem vil vise til at regjeringens forslag til økning i den lave momssatsen fra 8 til 10 pst. reverseres i Senterpartiets alternative budsjett og at tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015 gjeninnføres. I Senterpartiets alternative budsjett innføres det en aktivitetsskatt på finanssektoren som vil innbringe ca. 6,8 mrd. kroner årlig bokført (8,5 mrd. kroner påløpt) til fellesskapet, tilsvarende det skattetapet som staten i dag har ved at næringen er unntatt fra merverdiavgiftssystemet.

Kommentarer til forliket

Dette medlem viser til forliket om statsbudsjettet som ble inngått mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette medlem vil påpeke at forhandlingene om et budsjettforlik har gått langt utover planlagt tidsramme og vanskeliggjort Stortingets arbeid med statsbudsjettet. Dette medlem mener at dette er en uheldig arbeidsform.

Etter dette medlems mening prioriterer forliket for lite midler til å skape gode tjenester nær folk. Kommunene har ansvaret for de viktigste velferdstjenestene som skole, barnehage og eldreomsorg. I tillegg vil kommunene få store oppgaver med å bosette og integrere de mange tusen flyktningene som er kommet til landet. Til dette viktige arbeidet trenger kommunene store ressurser, og det har verken regjeringspartiene eller Kristelig Folkeparti og Venstre evnet å prioritere. I Senterpartiets alternative budsjett legges det opp til å øke satsingen på norske kommuner med over 6 mrd. kroner. Det viser at det er mulig å prioritere kommunenes økonomi selv i økonomisk utfordrende tider.

Dette medlem er kritisk til økningen i el-avgiften som inngår i forliket, og som innebærer at el-avgiften i løpet av ett år har økt med over 2 mrd. kroner. Dette er tredje gangen på ett år at regjeringen og støttepartiene øker el-avgiften. Senterpartiet mener det er feil å øke el-avgiften fordi det er en målrettet avgiftsøkning for norske bedrifter og privathusholdninger som rammer alle uavhengig av lønnsomhet og inntekt.

Dette medlem mener det er underlig at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre gir en målrettet skatteskjerpelse til pendlerne gjennom å kutte i pendlerfradraget. Når arbeidsledigheten stiger må vi forvente at flere må pendle til jobb, derfor mener dette medlem at å kutte i pendlerfradraget er en dårlig prioritering.

Dette medlem mener at det er uheldig at forlikspartene fjerner skattefritak for sluttvederlag og er imot dette. Denne ordningen er til for å sikre eldre arbeidstagere som mister sin jobb en inntektsmulighet for å avhjelpe i en vanskelig periode. Denne ordningen har hittil sikret at eldre som blir arbeidsledige har kunnet få utbetalt inntil 80 000 kroner skattefritt. Nå vil denne engangssummen bli beskattet og den arbeidsledige vil få langt mindre utbetalt. Dette medlem mener at tidspunktet for innføringen av skattlegging av sluttvederlag er spesielt uheldig med tanke på at arbeidsledigheten i Norge er stigende.

Dette medlem er kritisk til innføring av avgift på flyreiser. Dette medlem viser til at flyreiser i deler av landet er en nødvendig del av kollektivtilbudet og at skattlegging av flyreiser vil ramme mange som er bosatt i Distrikts-Norge og er avhengige av flyreiser i hverdagslivet.

Dette medlem mener det er uheldig at forlikspartene har valgt å ta en del av inndekningen i statsbudsjettet gjennom økt utbytte fra statlig eide selskaper. Statens eierskap skal ikke være et redskap som benyttes for å saldere statsbudsjettet. Dette medlem vil i denne sammenheng påpeke at det samme flertallet som inngår i forliket tidligere har vedtatt at Posten ikke lenger skal drive postombæring på lørdager. Forlikspartene kutter dermed i viktige tilbud for deretter å ta økt utbytte fra selskapet. Dette er uklok eierstyring. Dette medlem vil også påpeke at et enstemmig storting i desember 2014 tilførte Statkraft 10 mrd. kroner i ny kapital. Dette medlem mener derfor at det er svært spesielt at forlikspartene mindre enn et år senere tar økt utbytte fra selskapet.

I forliket ble det kun gitt en liten økning i bevilgningene til nødhjelp i Syrias nærområder. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til at spesielt Fremskrittspartiet tidligere har lovt store midler til hjelp i nærområdene, men at disse lovnadene ikke følges opp i praksis. En rekke hjelpeorganisasjoner har pekt på at Norge i år bør gå foran som et eksempel og bevilge 3 mrd. kroner til nødhjelp og humanitær bistand i Syria og nærområdene. I regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett manglet det 1,75 mrd. kroner for å møte denne oppfordringen. I forliket mangler det fortsatt 1,7 mrd. kroner for å oppfylle hjelpeorganisasjonenes mål. Senterpartiet har i sitt alternative budsjettforslag fulgt opp denne oppfordringen. Dette medlem vil vise til at situasjonen nå er så ille at Verdens matvareprogram har vært nødt til å kutte ned på distribusjonen av mat. Dette medlem påpeker for øvrig at det er underlig at forlikspartene med dagens flyktningsituasjon ser seg nødt til å kutte 25 mill. kroner i bistand til palestinske flyktninger. Dette medlem viser for øvrig til at Senterpartiet tidlig i høst tok initiativ til at Norge skulle arrangere en giverlandskonferanse for flyktninger fra Syria. Dette initiativet fulgte senere regjeringen opp. Dette medlem understreker at om en slik giverlandskonferanse vil være vellykket avhenger av at land som Norge går foran med et godt eksempel og gir et substansielt bistandsbidrag.

Dette medlem viser til at forlikspartene er blitt enige om å gi 4 000 kroner mer årlig til enslige alderspensjonister med minstepensjon. Dette medlem slutter seg til denne endringen i forslaget til statsbudsjett ettersom det samsvarer med Senterpartiets mål om å utjevne økonomiske forskjeller i samfunnet. Senterpartiet vil ta midler fra ymse-posten for å dekke inn økte utgifter i forbindelse med dette tiltaket.

Dette medlem er tilfreds med at forlikspartene reverserer regjeringens opprinnelige forslag om å beskatte salg av landbrukseiendom innad i familien. Dette er viktig for å opprettholde familielandbruket og for å gi unge mulighet til å komme inn i landbruket. Dette medlem vil derfor støtte denne endringen i forslag til statsbudsjett.

Dette medlem merker seg at forlikspartene er enige om å reversere kuttet til opplæring av enslige asylsøkere i omsorgssenter og foreslår å bevilge 35,5 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem slutter seg til denne endringen i forslag til statsbudsjett. Senterpartiet vil ta midler fra ymse-posten for å dekke inn økte utgifter i forbindelse med dette tiltaket.

Dette medlem viser til at det i Prop. 1 S (2015–2016) ble fremmet forslag om 500 mill. kroner i engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering i en tiltakspakke for å styrke den kommunale sysselsettingen for å motvirke arbeidsledighet. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) ble tiltakspakken redusert til 200 mill. kroner og forbeholdt seks fylker på Sør- og Vestlandet. I budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er også dette beløpet fjernet. Dette medlem beklager at tiltakspakken er fjernet. Arbeidsledigheten øker og det er viktig med tiltak for å holde sysselsettingen oppe. Det vises til Senterpartiets alternative budsjett hvor forslagene fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) videreføres.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning for refusjon av bompengekostnader til bompengeselskapene, med sikte på halverte bompengesatser for tunge kjøretøyer.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for halverte flyplassavgifter på kortbanenettet.»

«Stortinget ber regjeringen gi en reduksjon på 25 pst. i flyplassavgiftene for fly som bruker biodrivstoff.»

«Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk for bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevare.»

«Stortinget ber regjeringen, som del av en større gjennomgang av incentivordninger for mer miljøvennlige emballasje- og resirkuleringsløsninger, utforme et regelverk for å unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje.»

«Stortinget ber regjeringen legge følgende kriterier til grunn for fordeling av økte bevilgninger til tapskompensasjon til fylkeskommunene:

• 70 pst. i tilleggskompensasjon for tap mellom 200–799 kroner/innbygger

• 85 pst. i tilleggskompensasjon for tap over 800 kroner/innbygger.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å styrke den norske humanitære innsatsen i Syrias nærområder.»

«Stortinget ber regjeringen opprette et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter og komme tilbake til Stortinget med et forslag om å tilføre selskapet kapital på 10 mrd. kroner.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en ny tilskuddsordning for sykehjem med mål om å tilby beboere én times aktivitet hver dag tilpasset den enkeltes funksjonsnivå. Tilskuddsordningen må bidra til blant annet flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører, musikkterapeuter og frivillighetskoordinatorer på sykehjem.»

«Det skal ikke benyttes nøytral merverdiavgift i staten og i helseforetakene.»

«Stortinget ber regjeringen gjenopprette et beredskapslager for matkorn.»

«Stortinget ber regjeringen endre praksis når det gjelder avtaleinngåelse med kommersielle tilbydere av mottakstjenester slik at muligheten til å ta ut økonomisk profitt knyttet til å eie og drive asylmottak, strammes kraftig inn.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering kan disponeres til skoler, omsorgsbygg, kirker og kulturbygg.»

Dette medlem viser for øvrig til tabell i vedlegg 3, som er en synliggjøring av de prioriteringer som ligger til grunn for Senterpartiets forslag til vedtak på det enkelte rammeområde.

3.1.3.7 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre mener det er åpenbart at 2016 vil medføre større utfordringer for Norge enn det vi har vært vant til å håndtere de siste 10–15 årene. Dette medlem vil spesielt peke på følgende forhold som er helt avgjørende for Venstres tilnærming til budsjettarbeidet for 2016:

• Flyktningkrisen i Europa og i landene rundt Middelhavet som følge av borgerkrigen i Syria.

• Økende ledighet og behov for omstilling av spesielt oljerelatert virksomhet bl.a. som følge av lav oljepris.

• Nødvendigheten av å ta klimatrusselen på alvor og gjøre tiltak både nasjonalt og internasjonalt som får klimautslippene ned, men som samtidig legger til rette for grønn vekst.

• En ikke bærekraftig vekst i oljepengebruk, offentlig forbruk og offentlige utgifter som, om det fortsetter, vil stille Norge overfor store utfordringer – spesielt i et generasjonsperspektiv. Uløste oppgaver og ubetalte regninger overlates til kommende generasjoner.

Dette medlem mener at det er behov for både kortsiktige tiltak for å løse flyktningkrisen og en økende arbeidsledighet, og det er behov for langsiktige tiltak for å framskynde og stimulere det grønne skiftet og tiltak som sikrer en bærekraftig velferdsstat i framtiden. Venstre har derfor presentert et forslag til statsbudsjett for 2016 som er tilpasset disse utfordringene. Dette medlem foreslår krevende, men nødvendige grep for å omstille Norge i en grønnere retning, bl.a. ved å ta skatte- og avgiftssystemet aktivt i bruk for å endre adferd i en miljø- og klimavennlig retning. Dette medlem foreslår krevende, men nødvendige grep for å redusere offentlige utgifter, men samtidig trygge velferden også for kommende generasjoner. Dette vil for enkelte oppleves som smertefullt, men det er nødvendig. Og det finnes muligheter i omstilling. De mulighetene understrekes og forsterkes i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016. Venstres budsjettforslag for 2016 er et budsjett for grønn vekst.

Dette medlem viser til at vi er i en noe spesiell budsjettsituasjon all den tid regjeringen først la fram sitt budsjettforslag 7. oktober 2015 for så å legge fram et omfattende tilleggsnummer til budsjettet 30. oktober 2015 knyttet til en betydelig økning i utgifter som følge av et økende antall flyktninger og asylsøkere til Norge.

Dette medlem viser til at Venstre spesielt har pekt på følgende svakheter med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016:

• Oljepengebruken er svært høy, og det er spesielt skuffende at en så liten del brukes for å forsterke det grønne skiftet.

• Det er en sterk ubalanse på samferdselsbudsjettet mellom satsing på veg og satsing på jernbane og kollektivtransport.

• Vi må bruke mer energi og ressurser på å styrke tiltak mot fattigdom. Livet og hverdagen må gjøres enklere for de barn og deres familier som i dag lever i fattigdom.

• Det må bli enklere å starte nye bedrifter.

• Skattereformen må bli mye grønnere og mer sosial.

• De økte utgiftene knyttet til flere asylankomster til Norge må finansieres på andre måter enn gjennom kutt i langsiktig bistand.

Dette medlem legger derfor på vegne av Venstre fram et forslag til statsbudsjett for 2016 som i denne innstilling innebærer:

• En omstillings- og stimuleringspakke for Norge på vel 10 mrd. kroner, hvorav 3 mrd. er målrettede skattelettelser som gjør det lønnsomt å arbeide, eie og utvikle norske bedrifter og arbeidsplasser og som inngår i et grønt skifte.

• En samlet satsing på grønn vekst og grønt skifte på 4,8 mrd. kroner og et grønt skatteskifte på 12,5 mrd. kroner.

• En satsing på oppvekst og tidlig innsats på 2 mrd. kroner og en tilsvarende satsing på fattigdomsbekjempelse og omfordeling.

• En styrket kommuneøkonomi med 3 mrd. kroner og en økt satsing på skole, utdanning og forskning på om lag 2 mrd. kroner.

• En mer sosial, enklere og bedre trinnskattemodell som gir betydelig skattelette til lave og «vanlige» inntekter og en skatteskjerpelse på inntekter over 1 mill. kroner.

• En oljepengebruk som er vel 12 mrd. kroner lavere enn det regjeringen opprinnelig la opp til og om lag 5,2 mrd. kroner lavere inkludert finansiering av økte utgifter til flyktninger og asylsøkere uten at det går på bekostning av langsiktig bistand.

Omstillings- og stimuleringspakke

Dette medlem viser til at Norge står overfor to parallelle utfordringer: en økende arbeidsledighet som i det alt vesentlige skyldes en fallende oljepris kombinert med et svært høyt kostnadsnivå og samtidig store miljø- og samfunnsutfordringer som krever en grønn og bærekraftig omstilling. Statsbudsjettet for 2016 må derfor både bli et budsjett for langsiktig omstilling, men som samtidig får ned ledigheten. Det er i mange år snakket om at mange av de kloke hodene i oljebransjen må over i andre bransjer. Nå er mange av dem sagt opp og leter etter ny jobb. Hovedutfordringen er å skape nye arbeidsplasser slik at verdifull kompetanse beholdes i det norske arbeidsmarkedet og at kompetansen brukes til det grønne skiftet alle snakker om, men som for få har en reell vilje til faktisk å gjennomføre.

Dette medlem viser til at Norge over år har tillatt et kostnadsnivå som ligger langt over land det er naturlig å sammenligne seg med. Skal vi fortsatt kunne konkurrere om oppdrag i en global økonomi må vi bli enda mer produktive. Nøkkelen for å få til dette er kompetanse. En kompetent arbeidsstyrke har vært og vil være Norges konkurransefortrinn. Derfor er det ekstra viktig at den kompetansen som allerede eksisterer, bevares og videreutvikles i en tid med økende ledighet og behov for omstilling.

Dette medlem er tydelig på at omstilling er utfordrende og det er ekstra krevende for dem som i kortere eller lengre perioder blir uten arbeid som følge av urolige tider. Vår oppgave er å gjøre den perioden så kort som mulig og stimulere de mulighetene omstilling gir. For å sikre vår konkurransekraft må Norge derfor utvikle et nytt næringsliv. Norge trenger et næringsliv som er mer kunnskapsbasert, eksportrettet, produktivt og miljøvennlig.

Dette medlem viser til at regjeringen la fram en tiltakspakke på om lag 4 mrd. kroner i sitt forslag til statsbudsjett for 2016. Dette medlem støtter de fleste av tiltakene i den pakken, men mener at den må forsterkes og utvides. Dette medlem foreslår derfor en samlet omstillingspakke på 10 mrd. kroner ut over regjeringens forslag, hvorav vel 3 mrd. kroner er målrettede skattelettelser for å få økte investeringer i næringslivet, økt tilgang på risikovillig kapital og gjøre det lettere å starte nye bedrifter.

Grønn vekst

Dette medlem har etterlyst det grønne skiftet i mange år. Nå har vi muligheten til å få det til, men det krever en reell vilje, ikke bare ord. Det er ingen tvil om at Norge står overfor en del utfordringer i tiden som kommer knyttet til økende ledighet og framtidsutsiktene for deler av privat næringsliv spesielt knyttet til olje- og gassindustrien. Løsningen er imidlertid ikke å erstatte tapte arbeidsplasser med nye arbeidsplasser innenfor petroleumssektoren. Løsningen er å bruke den høykompetente arbeidskraften som nå mister jobben i et grønt skifte.

For dette medlem er den viktigste utfordringen nå å gjøre den omstillingen vi skal igjennom så grønn, så myk og så effektiv som mulig. Derfor er våre hovedprioriteringer i statsbudsjettet for 2016 tiltak som stimulerer det grønne skiftet og som kan bidra til grønn vekst.

Dette medlem har som mål å legge til rette for et samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for oss som lever nå- og for framtidige generasjoner. Venstre vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte. En slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet Venstre vil ta i bruk, er overgang fra mindre skatt på arbeid til mer skatt på miljøskadelig atferd. Et grønt skatteskifte.

Dette medlem vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal de internasjonale klimautfordringene løses, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at en avgjørende faktor for Venstre for å få til et regjeringsskifte etter valget 2013 var behovet for en langt mer offensiv klima- og miljøpolitikk. Vi har en forpliktelse – både overfor velgere og kommende generasjoner til å gjøre et krafttak for et bedre livsmiljø. Derfor viser dette medlem til at Venstre foreslår en samlet klima- og miljøinnsats på 4,8 mrd. kroner i sitt forslag til statsbudsjett for 2016. I tillegg foreslås et kraftfullt grønt skatteskifte på om lag 12,5 mrd. kroner.

Grønt skatteskifte:

Tidlig innsats