Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen, Kjell Ivar Larsen og Kari Raustein, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til forslag om endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven), paragraf 36 b, der det foreslås å utvide retten til å holde tilbake kjøretøy ved at vilkårene for bruk av tilbakeholdelse som sikringstiltak endres.

Komiteen sier seg enig i at det ikke lenger skal være et krav til at boten som søkes sikret, er vedtatt eller fastsatt ved dom, og at tilbakeholdelse skal kunne benyttes uavhengig av hvilket land føreren av kjøretøyet er bosatt i.

Komiteen mener det er riktig å åpne for bruk av tilbakehold for sikring av gebyr ved vegtrafikkovertredelser og omkostninger i forbindelse med dette. Komiteen vil også understreke behovet for at Statens vegvesens regionvegkontorer og tollvesenet gis myndighet til å benytte denne form for tilbakeholdelse.

Videre slutter komiteen seg til at det nå etableres særlige hjemler for bruk av mekaniske eller elektroniske innredninger for å immobilisere kjøretøy som er holdt tilbake, tatt i forvaring eller nektet bruk i medhold av vegtrafikkloven paragraf 36, 36 a, 36 b og 37.

Komiteen vil særlig peke på at ovennevnte tiltak vil bidra til økt trafikksikkerhet og likere konkurranse i transportnæringen.

Komiteen vil understreke viktigheten ved at informasjon om bruk av hjullås og andre sikringsmidler blir gitt gjennom Statens vegvesens ulike informasjonstiltak, både til norske og utenlandske tungbilsjåfører.

Komiteen vil særlig trekke frem at utgifter knyttet til bruk av hjullåsbruken skal bæres av eier og/eller fører av motorvognen, som har satt seg selv i den situasjonen som gjør at sikringsmidler må benyttes.