Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg 1.3

Riksvalgstyret har i møte 26. september 2013 foretatt valgoppgjør for fordeling av de 19 utjevningsmandatene i samsvar med valgloven § 116 og Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd. Riksvalgstyret sendte samme dag Stortinget rapport over den fylkesvise fordelingen av utjevningsmandater for valg-perioden 2013–2017.

Av riksvalgstyrets rapport fremgår det hvordan fordelingen av utjevningsrepresentantene er beregnet. Beregningen legger til grunn de stemmetallene som er innberettet av fylkesvalgstyrene.

Parti

Distriktsmandater

Stemmer

Arbeiderpartiet

54

874 769

Høyre

47

760 232

Fremskrittspartiet

29

463 560

Kristelig Folkeparti

5

158 475

Senterpartiet

8

155 357

Venstre

4

148 275

Sosialistisk Venstreparti

2

116 021

Miljøpartiet De Grønne

1

79 152

Rødt

30 751

De Kristne

17 731

Pensjonistpartiet

11 865

Piratpartiet

9 869

Kystpartiet

3 311

Demokratene i Norge

2 214

Kristent Samlingsparti

1 722

Det Liberale Folkepartiet

909

Norges Kommunistiske Parti

611

Sykehus til Alta

467

Samfunnspartiet

295

Folkeliste mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja

268

Folkemakten

175

Totalt

150

2 836 029

Totalt antall godkjente stemmesedler til partifordeling er 2 836 029. Det er bare de partier som oppnår et samlet stemmetall på over 4 prosent av dette, som konkurrerer om utjevningsmandater (den såkalte sperregrensen), jf. Grunnloven § 59 femte ledd. 4 prosent av 2 836 029 er 113 441,16.

Det kreves minst 113 442 stemmer på landsbasis for å komme over sperregrensen. Det er fordelt 1 dist-riktsmandat til et parti som ikke kom over sperregrensen (Miljøpartiet De Grønne). Dette partiets mandat og stemmetall skal ikke telles med ved beregningen av utjevningsmandater.

Følgende partier ligger over sperregrensen:

Parti

Distriktsmandater

Stemmer

Arbeiderpartiet

54

874 769

Høyre

47

760 232

Fremskrittspartiet

29

463 560

Kristelig Folkeparti

5

158 475

Senterpartiet

8

155 357

Venstre

4

148 275

Sosialistisk Venstreparti

2

116 021

Totalt

149

2 676 689

Metoden for fordelingen mellom partiene fremgår av Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd og valgloven § 11‑6. Fordelingen gjøres på grunnlag av samlet antall mandater og stemmer til de partiene som har kommet over sperregrensen, og beregnes på samme måte som ved fordelingen av distriktsmandatene. Det vil si at det samlete stemmetallet til de partiene som er med i fordelingen deles på 1,4 – 3 – 5 – 7 osv., og så fordeles de mandatene som er med i beregningen (de deltakende partienes distriktsmandater pluss de 19 utjevningsmandatene) slik at partiet med den største kvotienten får mandat nr. 1, partiet med den nest største kvotienten får mandat nr. 2 osv. Etter fordelingen skal partienes samlete antall mandater på landsbasis (distrikts og utjevningsmandater) tilsvare det antall mandater partiene ifølge denne beregningen samlet sett skal ha. Dersom et parti har fått flere dist-riktsmandater enn det skulle hatt etter denne beregningen, skal det gjøres en ny fordeling der det ses bort fra dette partiets mandater og stemmetall.

Tabellen viser samlet antall mandater på landsbasis («landsmandater») beregnet etter metoden beskrevet ovenfor, og antall tildelte distriktsmandater. Partiet får utjevningsmandater tilsvarende differansen mellom antall landsmandater og samlet antall tildelte distriktsmandater.

Mandatene fordeler seg som følger mellom partiene:

Parti

Distriktsmandater

Landsmandater

Utjevningsmandater

Arbeiderpartiet

54

55

1

Høyre

47

48

1

Fremskrittspartiet

29

29

0

Kristelig Folkeparti

5

10

5

Senterpartiet

8

10

2

Venstre

4

9

5

Sosialistisk Venstreparti

2

7

5

Totalt

149

168

19

Etter at det samlete antall utjevningsmandater er fordelt som beskrevet ovenfor, skal utjevningsmandatene fordeles mellom fylkene etter reglene i valgloven § 116 tredje ledd. Hvert fylke tildeles ett utjevningsmandat. Det beregnes en mandatkvotient ved at hvert partis stemmetall deles på mer enn det dobbelte antall tildelte distriktsmandater. For partier uten distriktsmandater blir kvotienten lik stemmetallet. Den beregnete mandatkvotienten deles så på det gjennomsnittlige antall stemmer bak hvert distriktsmandat i fylket, resultatet kalles vektet mandatkvo-tient. Det fylke/parti som har høyest vektet mandatkvotient vinner det første utjevningsmandatet. Det fylke/parti som har nest høyeste kvotient vinner det neste utjevningsmandatet osv., frem til alle fylkene har fått hvert sitt mandat.

Når et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha etter denne beregningen, kommer ikke partiet i betraktning ved videre tildeling av utjevningsmandater.

Fordelingen av utjevningsmandatene:

Mandat

Parti

Fylke

Listeplass

Kvotient

1

Venstre

Rogaland

1

0,585012

2

Sosialistisk Venstreparti

Akershus

1

0,563052

3

Senterpartiet

Nordland

1

0,554417

4

Sosialistisk Venstreparti

SørTrøndelag

1

0,512802

5

Kristelig Folkeparti

Oslo

1

0,508690

6

Senterpartiet

Buskerud

1

0,486480

7

Kristelig Folkeparti

Østfold

1

0,449085

8

Venstre

Møre og Romsdal

1

0,444689

9

Høyre

Hordaland

6

0,426954

10

Arbeiderpartiet

VestAgder

2

0,396473

11

Kristelig Folkeparti

Telemark

1

0,337665

12

Kristelig Folkeparti

AustAgder

1

0,334769

13

Sosialistisk Venstreparti

Tromsø

1

0,322193

14

Kristelig Folkeparti

Vestfold

1

0,292735

15

Venstre

Oppland

1

0,237299

16

Sosialistisk Venstreparti

Hedmark

1

0,233830

17

Sosialistisk Venstreparti

Finnmark

1

0,207334

18

Venstre

Sogn og Fjordane

1

0,190430

19

Venstre

NordTrøndelag

1

0,165124