Vedlegg 1.1
- Riksvalgstyrets avgjørelser i klagesaker
- 1. Klage fra Gunnar Pettersen – Hamar kommune
- 2. Klage fra Steinar Lone – Fredrikstad kommune
- 3. Klage fra ToreLudvig Thoresen – Sarpsborg kommune
- 4. Klage fra Arnt Robert Leganger – Hordaland kommune
- 5. Klage fra partiet Rødt, ved partisekretær Mari Eifring
- 6. Klage fra Villum Schjelderup – Herøy kommune
- 7. Klage fra Fabrice Caline – Berlevåg kommune
- 8. Klage fra Atle Rudshavn – Berlevåg kommune
- 9. Klage fra Trond Skulstad
- 10. Klage fra Frederik Emil Juul – Bærum kommune
- 11. Klage fra Camilla Røgeberg Hundsnes – Ringerike kommune
- 12. Klage fra Narve Tveiten – Lesja kommune
- 13. Klage fra Steinar Tronhus – Lesja kommune
- 14. Klage fra Stein Wolff Frydenlund – Bergen kommune
- 15. Klager fra Ragnhild Melleby Aslaksen – Vadsø kommune
- 16. Klage fra Terje Storsanden – Lillehammer kommune
Gunnar Pettersen har i epost av 5. september klaget på gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen i Hamar rådhus.
Klagen lyder:
«For tre dager siden var jeg på Hamar rådhus for å avgi stemme ved Stortingsvalget dette år. Jeg tror Hamar kommune frarøvet meg muligheten for det. Stemmeseddelen ble ikke stemplet og således vil den ikke bli godkjent ...»
Klager er stemmeberettiget i Hamar kommune og har klagerett. Klagefristen er overholdt.
Hamar valgstyre behandlet klagen i møte 11. september og vedtok følgende:
«Valgstyret i Hamar mener det ikke er sannsynelig at det har foregått feil ved stempling av klagers stemmeseddel, og at velger har fått avgitt en gyldig stemmegivning/stemmeseddel til Stortingsvalget.»
Rådmannen skriver i sitt saksframlegg til valgstyret følgende:
«Det fremgår av valgsystemet at klager avla forhåndsstemme i Hamar rådhus 2. september. Kommunen har en rutine som innebærer at man etter at forhåndsstemmemottaket er avsluttet for dagen, tømmer urnen og sjekker at antall stemmesedler stemmer med antall registrerte kryss i manntallet. Det loggføres dersom det er avvik mellom kryss i manntallet og mottatte stemmegivninger denne dagen. Det er ikke registrert avvik denne dagen. Det ble heller ikke registrert stemmesedler uten stempel i urna.
Sekretær for valgstyret var samme dag som klagen ble motatt i kontakt med klager pr telefon. Det ble informert om at vi ikke har registrert avvik ved valget denne dagen, og at det er sannsynlig at han har avgitt en gyldig stemme ved valget. Velger opplyste at han ikke hadde reagert på feilen umiddelbart, men at han i forbindelse med en nyhetssending 4. september ble oppmerksom på at at stemmesedler avgitt til egen kommune må stemples for å være gyldig. Velger er fortsatt sikker på at det er gjort feil ved mottak av hans stemme.
Rådmannen mener ut i fra redegjørelsen over at det er sannsynlig at klagers stemmeseddel er stemplet og at den har inngått som en gyldig stemme i valgoppgjøret.»
Valgloven § 131 fastsetter at alle som har stemmerett ved stortingsvalget kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget.
Valgloven § 84 (2) fastsetter følgende rutine nå det gjelder mottak av forhåndsstemme fra velger som en manntallsført i kommunen:
1. Velgeren legger selv stemmeseddelen ned i urnen etter at den er stemplet
2. Stemmemottaker setter kryss i manntallet ved velgerens navn
Dersom en stemmeseddel mangler stempel, skal den forkastes, jf. valgloven § 103 (1) bokstav a.
Departementet legger til grunn at kommunens rutiner sikrer at man ville oppdage feil begått ved mottak av forhåndsstemmer. Det er ikke registrert at det ved forhåndsstemmegivningen i Hamar rådhus den aktuelle dagen er blitt lagt stemmesedler uten stempel i urnen.
Departementet finner det ikke sannsynliggjort at klagers stemmeseddel er blitt lagt i urnen uten at den er blitt stemplet.
Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.
Klage fra Gunnar Pettersen over mottak av forhåndsstemme i Hamar rådhus tas ikke til følge.
Steinar Lone, Fredrikstad har i brev av 9. september klaget over gjennomføringen av valget ved Trara skole i Fredrikstad.
Klageren skriver:
«Ved avgivelse av stemme ved stemmested Trara skole i Fredrikstad kommune ... mandag 9. september… måtte alle passere forbi et bord der en privat organisasjon, Frelsesarmeen, hadde pengeinnsamling. Dette skjedde på vei inn i selve lokalet, og det var ikke mulig å komme fram til stemmestedet på annen måte. Bordet måtte passeres både på vei inn og på vei ut.
………………….
Jeg kan ikke se at slik innsamling fra en privat organisasjon er i overensstemmelse med valgloven. Videre er jeg kjent med at det samme skjedde på samme sted ved stortingsvalget i 2009, og at det da ble reagert på dette, riktignok ikke med en formell klage.
…………………….
Ved kommunevalget i 2011 satt det også en representant fra Frelsesarmeen ved et bord på vei inn i lokalet, og jeg sendte da en formell klage. Jeg fikk medhold, og jeg må legge til grunn at saken er kjent for det nåværende valgstyret.
………………………
Ved telefonisk kontakt med valgstyrets leder, ordfører JonIvar Nygaard i Fredrikstad, umiddelbart etter at ieg hadde forsøkt å avgi stemme,kl. 10.40, mente han i første omgang at ettersom bordet der Frelsesarmeens representant satt, var plassert i en nisje der trappa gikk opp til neste etasje, var velgerne ikke nødt til å gå forbi, selv om innsamlinga var synlig.
Jeg ba ham vurdere dette på nytt………, og han ringte tiibake og fortalte at valgstyret nå hadde gitt ordre om at innsamlinga ble flyttet ut av bygningen. Han sa videre at valgstyret rettopp i lys av klagen ved kommunevalget 2011 hadde innskjerpet reglene overfor valgfunksjonærene. Likevel måtte noen av de lokale valgfunksjonærene ha misforstått dette, og tilvist plass til innsamlinga i strid med reglene.
Valgstyrets leder sa også at det bare var Frelsesarmeen som hadde «søkt om tillatelse til innsamling». I og med at det ikke er tillatt med noen form for slik aktivitet i bygningen der valget foregår, kan jeg ikke se at valgstyrets vedtak om å gi tillatelse til innsamling er i tråd med lover og regler. Valgstyret kan rett og slett ikke gi en slik tillatelse. Dersom denne tolkningen er riktig, må dette innskjerpes overfor valgstyret.
…………………………………..
Jeg legger til grunn at samtlige velgere på søndag 8. september og fram til ca. kl. l1 mandag måtte passere bordet der innsamling foregikk. Selv om innsamlinga ble flyttet i løpet av valget, retter jeg en formell klage, denne gang til Stortinget, i håp om at valgstyret og valgfunksjonærene i Fredrikstad kommune for framtida vil rette seg etter reglene.»
Valgstyret behandlet saken i møte 10. september og vedtok følgende:
«Klage på Frelsesarmeens plassering ved valglokalet på Trara, tas til følge. Frelsearmeen bes umiddelbart å flytte ut av lokalet og alle valgkretsene informeres om regelverket.»
Klageren er manntallsført i Fredrikstad og har klagerett. Klagen er kommet inn i rett tid.
Valgloven § 94 (1) første punktum fastsetter:
«I valglokalet og i de rom som velgeren må passere for å komme frem til valglokalet, er det ikke tillatt å drive valgagitasjon eller å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen.»
Departementet skriver om denne bestemmelsen i valghåndboken:
«Loddsalg, innsamlinger og lignende som kan forstyrre valghandlingen, er også forbudt i valglokalet og i de rom velgeren må passere for å komme inn i valglokalet.» (Håndboken kap. 12.7, side 80)
Det avgjørende for vurderingen av om en virksomhet er i strid med lovens regler må være hvorvidt virksomheten foregår i rom velgerne må passere på vei til valglokalet. Det holder ikke at innsamlingen e.l. plasseres diskret ved en vegg, eller i et hjørne, og ikke vil direkte være til hinder for velgerne.
Departementet er enig med klageren i at det skjedde et brudd på valgloven da Frelsesarmeen fikk tillatelse til å samle inn penger i det rommet velgerne måtte passere på vei inn i valglokalet. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har ført til at velgere har unnlatt å stemme. Bruddet på regelverket anses således ikke å ha hatt innvirkning på valgresultatet.
Departementet vil i forbindelse med fremtidige valg innskjerpe overfor valgstyrene hva som er gjeldende regler, og vi forutsetter at valgstyrene presiserer dette overfor stemmestyrer og valgfunksjonærer.
1. Riksvalgstyret konstaterer at det skjedde et brudd på valgloven § 94 (1), da Frelsesarmeen ble gitt tillatelse til å samle inn penger i rommet velgerne måtte passere på vei inn i valglokalet ved Tara skole i Fredrikstad kommune. Riksvalgstyret gir klageren medhold på dette punktet.
2. Riksvalgstyret finner at bruddet på regelverket ikke har hatt innflytelse på utfallet av valget. Det får således ikke betydning for gyldigheten av valget.
3. Riksvalgstyret forutsetter at Fredrikstad kommune v/valgstyret ved fremtidige valg innskjerper og presiserer regelverket overfor stemmestyrer og valgfunksjonærer.
ToreLudvig Thoresen, Greåker, har i epost 9. september påklaget avviklingen av stortingsvalget i Sarpsborg kommune.
Klageren tar opp følgende forhold:
1. Stemmeseddelen som skal brettes og legges i forseglet valgurne var ikke lystett, med andre ord var det mulig for stemmeseddelmottaker (funksjonær) i valglokalet å se hvilket parti det stemmes på. Er det lovlig?
2. Stemmeseddel ble tatt i hendene av stemmeseddelmottaker (funksjonær), og strøket med hånden så det var mulig å se igjennom – dette økte mulighet for gjenkjenning av navn/parti. For en dreven funksjonær var det da mulig å tyde navn/parti som det stemmes på. Er det lovlig?
3. For øvrig så mener jeg at profilerte kjente politikere ikke bør ha aktiv funksjon inne i valglokalet på valgdagen. Er det lovlig?
(1. og 2.) Dette i henhold til at stemmeseddelen skal ikke være mulig å knyttes til stemmeavgivers navn/person.
(3) Politisk påvirkning gjennom tilstedeværelse av kjente lokalpolitikere med funksjon/verv i valglokalet burde ikke forekomme, mener jeg.
Valgstyret i Sarpsborg har i brev av 17. september til departementet gitt følgende uttalelse:
«2. Det er videre klaget over av valgfunksjonær tok i stemmeseddelen med hendene.
Alle våre valgfunksjonærer er opplært til å la velger holde stemmeseddel på bordet og deretter stemple seddelen. Dette er i tråd med internasjonal standard utarbeidet i 2002 om gjennomføring av valg (The Code of Good practice in Electoral Matters) av Veneziakommisjonen. Denne standarden er ikke juridisk bindende, men blir ofte benyttet som referanse når internasjonale valgobservatører vurderer valgsystemene i ulike land. Artikkel 35 i standarden fastsetter: «The voter should collect his or her ballot paper and no one else should touch it from that point on».
Det er beklagelig dersom denne standarden ikke har blitt fulgt ved stempling av stemmeseddelen. Det er imidlertid viktig å merke seg at stemmemottaker også har et ansvar for at avviklingen skal foregå uten problemer. Dersom det er nødvendig å legge hånden på seddelen for å få satt stempelet riktig, må stemmemottaker gjøre dette. Stempel er nødvendig for at stemmeseddelen skal være gyldig i opptellingen.
3. Det er til slutt klaget over at valgfunksjonær var en profilert politiker.
Valgloven § 82 tredje ledd setter en begrensning i hvilke oppgaver listekandidater kan ha ved gjennomføringen av valget. Listekandidater som er oppført på valgliste ved valget kan ikke oppnevnes til stemmemottaker i vedkommende kommune ved det valget.
Dette innebærer at listekandidater ikke kan tjenestegjøre som stemmemottakere. Det er kun personer som selv stiller til valg i det aktuelle valget, og ikke politikere generelt, som omfattes av dette.
Sarpsborg kommune benyttet ikke valgfunksjonærer som var listekandidater ved stortingsvalget under avviklingen av valget.»
Sekretæren for fylkesvalgstyret skriver i epost av 17. september til departementet følgende:
«Seddelen er utformet i hht. bestemmelsene i valgforskriften § 19. Vi kan ikke se at seddelen er slik at en kan se igjennom hvilket parti velger stemmer på.»
Departementet har i valgforskriften (forskrift av 2. januar 2003) fastsatt krav til utforming og trykking av stemmesedler. Forskriften § 19 andre og tredje ledd lyder:
(2) Stemmesedlene som skal brukes på valgtinget, skal produseres på en slik måte at det ikke er mulig å se hva velgerne har stemt etter at stemmeseddelen er brettet sammen.
(3) Ved stortingsvalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C0 M60 Y90 K0, og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal på hvit bunn ha veiledningstekst og stempelfelt. Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med navn på parti eller gruppe og kandidatnavn, og en brettekant med samme mønster og fargekode som utsiden.
Det fremgår også av samme bestemmelse at stemmesedler skal trykkes på 90 grams ubestrøket papir.
I merknadene til disse bestemmelsene skriver departementet bl.a.:
«Av hensyn til prinsippet om hemmelig valg skal ingen kunne se hva velgeren har stemt. Stemmeseddelen må derfor fremstilles slik at det ikke er mulig å se hva velgeren har stemt etter at stemmeseddelen er brettet sammen en eller flere ganger.»
Fylkesvalgstyret i Østfold opplyser at de har trykt stemmesedler i samsvar med bestemmelsene i forskriften.
Departementets kontroll av en prøvestemmeseddel – som er identisk med de ferdig trykte stemmesedlene – viser at det ikke lar seg lese hvilket parti velgeren stemmer på når seddelen er brettet sammen.
Departementet har i valghåndboken henvist til artikkel 35 i Veneziakommisjonens standard (som er referert i valgstyrets uttalelse), og gitt anvisninger på hvordan en kan forholde seg for å etterleve anbefalingene i standarden. Departementet er enig med valgstyret i at det er beklagelig dersom stemmemottakeren har holdt i stemmeseddelen, og dermed brutt standardens prinsipper. Dette er imidlertid ikke et brudd på formelle regler, og det er ikke opplyst noe som tyder på at dette kan ha hatt betydning for gjennomføringen av stemmegivningen.
Valgloven og kommuneloven fastsetter følgende begrensninger når det gjelder politikeres adgang til å medvirke ved valgavviklingen:
1. De kan ikke oppnevnes som stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene dersom de er listekandidater ved det aktuelle valget (valgloven § 93 (4))
2. De kan ikke velges som stemmestyremedlem dersom de er listekandidater ved det aktuelle valget (kommuneloven § 14 nr. 4)
Begrensningene gjelder ved årets stortingsvalg bare de som er kandidater ved dette valget. De gjelder ikke for politikerne generelt. Lovgivningen er følgelig ikke til hinder for at aktive politikere deltar i gjennomføringen av valget, så lenge de ikke er listekandidater.
Valgstyret opplyser at de ikke benyttet kandidater til stortingsvalget som valgfunksjonærer ved valget. Det foreligger dermed ikke noe brudd på lovreglene på dette punktet.
Departementet finner at det ikke er påvist forhold som har betydning for gyldigheten av valget i Sarpsborg kommune.
Klagen bør ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.
Klage fra ToreLudvig Thoresen over gjennomføringen av valget i Sarpsborg kommune tas ikke til følge.
Arnt Robert Leganger, Brattholmen, har 13. september sendt følgende epost:
«Eg krev omval.»
Kravet er ikke begrunnet.
Fylkesvalgstyret behandlet kravet i møte 16. september og vedtok enstemmig:
«Saka vert teken til orientering»
Fylkesrådmannen skriver i sitt saksfremlegg:
«Det er ikkje opplyst noko om kva grunnen er til at han krev omval. Ut frå dette er det uråd for fylkesvalstyret å vurdere kravet om omval»
Alle som har stemmerett ved stortingsvalg kan klage over forberedelsen og gjennomføringen i det fylket vedkommende er manntallsført, jf. valgloven § 131.
Det er et vilkår for å kunne behandle en klage at klageren tar opp forhold som gjør det mulig å vurdere om det er begått feil i forbindelse med forbereredelsene og gjennomføringen av valget.
Et krav om omvalg – uten noen begrunnelse – fyller ikke lovens krav til en klage.
Departementet vil derfor tilrå at kravet om omvalg avvises på formelt grunnlag.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering.
Klage fra Arnt Robert Leganger avvises.
Partiet Rødt, ved partisekretær Mari Eifring, har påklaget gjennomføringen av valget i stemmekretsen Brunkeberg i Kviteseid kommune, Telemark.
Klagen lyder:
«Vi har blitt gjort oppmerksomme på at en velger som ønsket å stemme Rødt,ikke fant noen stemmesedler i stemmelokalet for valgkretsen Brunkeberg i Kviteseid kommune. Da vedkommende etterspurte dette var beskjeden fra funksjonærne at ikke alle partier stilte liste i fylket.
Dette finner vi sterkt beklagelig. Rødt stilte lister i alle norske fylker ved årets stortingsvalg, og vi forventer at valgstyrer holder seg orienterte om hvilke partier som stiller til valg i sine fylker, og sørger for at velgerne har mulighet til å gi stemme til disse.
En ting er at denne hendelsen nok ikke påvirket direkte utfallet av mandatfordelinga i Telemark fylke. Men vi mottar stemmestøtte basert på antall stemmer vi får på landsbasis. Det er derfor både udemokratisk og uakseptabelt at velgere som ønsker å stemme Rødt og således støtte partiet, ikke får muligheten til det pga feil i valglokalet.»
Sekretæren for valgstyret i Kviteseid har gitt følgende forklaring i epost av 17. september til sekretæren for fylkesvalgstyret i Telemark:
«Me fekk telefon frå Rødt måndag 9. september om morgon om at røystesetel for partiet Rødt mangla i røystelokalet i Brunkeberg krins sundag 8. september. Valansvarleg og ein medarbeider reiste opp i lokalet og sjekka dette, og la ut setlar for Rødt før røystelokale opna kl. 1200 måndag 9. september. Vi snakka også med 2 av funksjonærene i røystestyret for Brunkeberg og dei stadfesta at dei hadde fått forespørsel frå ein person at ikkje alle partier stilte liste i fylket. Alle leiarane i røystestyra vart fredag orientert om at det var 14 parti pluss blanke setlar i Telemark. Røystestyra fekk med seg røystesetlar til alle partia, men ved ein feil vart ikkje setlane for Rødt lagt ut i røystelokalet.»
Ordføreren i Kviteseid har, som leder av valgstyret, sendt følgende uttalelse i epost av 17. september til fylkesvalgstyret:
«Underteikna vil som leiar i valnemnda beklage det som skjedde i Brunkeberg sundag 8. sept. Eg stiller meg heilt bak mailen som er sendt administrativt i saka. Vi fekk opplyst om det som hendte, men rakk ikkje å handsame dette før valet var over. Vi gav likevel tilslutning til at sekretær sendte det svaret ho sendte.»
Valgloven § 131 første ledd fastsetter at alle som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket en er manntallsført. Departementet finner at Mari Eifring, som har levert inn klagen på vegne av partiet Rødt, er registrert som bosatt i Oslo. Hun har dermed ikke klagerett i Telemark.
De formelle vilkår for klagen er dermed ikke oppfylt. Klagen kan dermed ikke tas til formell behandling.
Departementet vil likevel knytte noen kommentarer til det som har skjedd i denne saken.
Departementet legger til grunn, ut fra det som er opplyst, at stemmesedler for partiet Rødt manglet i stemmelokalet i Brunkeberg stemmekrets søndag 8. september. Dette er et brudd på prinsippet om at stemmesedler for alle godkjente valglister skal være tilgjengelig for velgerne i hele den perioden stemmegivningen foregår.
Departementet forutsetter at kommunen gjennomgår sine rutiner for opplæring av valgfunksjonærer og utlevering av valgmateriell til stemmestedene. Dette for å sikre at tilsvarende tilfelle ikke oppstår ved fremtidige valg.
Klagen avvises, da klageren ikke har stemmerett i Telemark fylke, og følgelig ikke har klagerett.
Villum Schjelderup, 6095 Bølandet, har i brev av 10. september klaget på valgavviklingen i Herøy kommune.
Klagen gjelder organiseringen av forhåndsstemmegivingen ved rådhuset på Fosnavåg. Klageren skriver:
«Fredag 06.09.2013 ca. 10,30 var eg å forhåndsstemde på Herøy Rådhus i Fosnavåg.
……………………………….
Problemet var når eg skulle finne stortingslista mi. Listene var plasserte i hyller som gjekk omtrent ned til golvnivå. På øvste hylle i brysthøgde låg m.a. vallistene til Sp, FrP og Høgre. Lette litt, men kunne ikkje finn stortingslista som eg hadde tenkt å stemme på. Var ferdig å gå ut å spørje om hjelp.
Gjekk ned i kneståande og på nederste hylle nesten på golvnivå, låg stortingslista som eg lette etter saman med Piratpartiet og blanke stemmesetlar. Reolen som listene låg i var ikkje tilpassa verken for rullstolbrukarar, bevegelsehemma eller svaksynte. Hadde listene lagt alfabetisk eller lagt på eit bord hadde eg kunna ha akseptert det, for min del.
Slik listene var plassert, virka det villeiande og manupulerande på meg. Rett nok var det listenamn på smalkanten framme i hylleseksjonen, men ikkje med så stor skrift at den var lett lesbar sett ovanfrå og til nederste hylle.
Har snakka med fleire som hadde forhandstemt denne veka i same lokal, som opplevde same problem som meg, med å finne stortingslista si. At dette ikkje hadde vorte retta opp, er uforståleg, men det var kanskje ein grunn til det ?
Tok opp dette munnleg då eg leverte stemmesetelen min på Rådhuset. Personen kunne ikkje fortelje kven som hadde bestemt korleis listene skulle ligge, eller var plasserte, men skulle seie i frå til valstyret.
Reagerer på at Høgre som har ordføraren i Herøy kommune og står på valg på stortingslista, er valgl-eiar og øverste ansvarleg for listeplasseringa i vallokalet. Dette har OSSE stilt seg kristisk til ved fleire stortingsval i Norge, utan at dette har blitt endra.»
Herøy valgstyre har avgitt følgene uttalelse til klagen:
«Valstyret i Herøy kjøpte i år inn 32 nye røysteavlukker. Desse bestilte vi frå valgutstyrportalen der det mellom anna står i omtalen: Røysteavlukka er godt eigna for rullestolbrukarar, og skal kunne brukast av alle veljarar. «Den største forskjellen er at kassetten med røystesetlar ligg, framfor at den henge på veggen. Det gjer det lettare for alle å nå røystesetlane og gjer det mulig for personar som sitter i rullestol å finne røystesetlane.»
Partilistene vart lagt i røysteavlukka av den av valfunksjonærane som var på arbeid den dagen. Og rekkjefølgja var heilt tilfeldig. For ettertida vil vi endre anbefalinga i handboka til røystestyra/rutine førehandsrøysting og poengtere at partilistene sskal ligge alfabetisk i alle røysteavlukka i Herøy kommune.
Når det gjeld etikettar på smalkanten er dette eit produkt som var annonsert på Valgutstyrportalen. Vi bstilte dei frå blindeforbundet, med punktskrift og storskrift. Vi gjekk ut frå at desse stetta kravet til blinde/svaksynte.
Valstyret sin leiar i Herøy kommune, Arnulf Grytøyr, står som kandidat på Høgre si stortingsvalliste for Møre og Romsdal. Ifølge Vallova § 9 punkt 4 kan han ikkje veljast til røystemottakar eller valfunksjonær i vallokala i kommunane i vedkomande fylke. Arnulf Grytøyr har ikkje hatt funksjon eller vore oppnemnd som røystemottakar eller valfunksjonær i vallokala. Han er leiar for Valstyret og har saman med dei 8 andre medlemene i valstyret handsama og gjort vedtak i valstyresaker.
Dette vart og avklara med fylket sin representant på EVAkurs i Ålesund i mai.»
Klagen er innkommet i rett tid, jf. valgloven § 132 andre ledd. Klageren er manntallsført i Herøy kommune, og har klagerett.
Det kan klages over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget.
Departementet har følgende kommentarer til de ulike forhold som tas opp i klagen:
Kommunene kunne ved dette valget bestille universelt utformet valgutstyr, deriblant stemmeavlukker, på en egen nettportal (valgutstyrportalen). Disse avlukkene er utformet på en slik måte at de skal være mulig å bruke for alle velgere, også rullestolbrukere.
Kommunen opplyser i sin redegjørelse at de ved dette valget bestilte 32 universelt utformede avlukker via nevnte nettportal. Ved telefonisk henvendelse til kommunen 25. september får departementet opplyst at disse avlukkene – og ingen andre – ble benyttet ved mottak av forhåndsstemmer.
Dette er ikke regulert i valgloven eller valgforskriften. Det vil følgelig være opp til dem som administrerer valget å bestemme rekkefølgen på stemmesedlene. Når det gjelder plasseringen av stemmesedlene benyttes det i nevnte avlukker kassetter. Disse er plassert slik at både sittende og stående lett kan få tak i dem.
Valgforskriften § 26 andre ledd og § 30 fastsetter at blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp. I merknadene til forskriften uttaler departementet at kommunene bestemmer selv hvordan de skal legge forholdene til rette slik at blinde og svaksynte kan gis stemme uten å måtte be om hjelp. Departementet har i valghåndboken anbefalt at stemmeseddelkassetter merkes med lapper med listeoverskriften i punktskrift for blinde og storskrift for svaksynte. Det er i utgangspunktet nok at det innredes ett slikt avlukke i hvert valglokale.
Valgstyret opplyser at kommunen har bestilt etiketter med punktskrift og storskrift fra Norges Blindeforbund. I telefonsamtalen 25. september får departementet opplyst at disse etikettene ble brukt til merking av kassettene der stemmesedlene var utlagt.
Departementet kan ikke se at det er begått noen feil ved tilretteleggingen av stemmegivningen.
Valgloven fastsetter at den som er kandidat på en stortingsvalgliste ikke kan oppnevnes som stemmemottaker, eller valgfunksjonær i valglokalene, ved valget i det aktuelle fylket (loven § 82 tredje ledd, forhåndsstemmegivningen, og § 93 fjerde ledd, valgtinget). Kommuneloven § 14 nr. 4 setter forbud mot at en listekandidat ved stortingsvalget velges som stemmestyremedlem i en kommune i vedkommende fylke.
Lovgivningen har ikke andre begrensninger når det gjelder listekandidaters medvirkning ved valgavviklingen.
Det er således ikke i strid med loven at ordføreren i Herøy kommune er leder av valgstyret i kommunen, samtidig som han er listekandidat ved valget.
1. Departementet konstaterer at det er en betydelig motstrid mellom det klageren anfører, og de opplysninger kommunen gir. Dette gjelder både hvordan stemmeavlukkene var utformet, og hvordan stemmesedlene var merket. Departementet mener at det ikke er grunn til å ta stilling til hvilken fremstilling som er riktig. Klageren har avgitt stemme, og det er ikke påvist feil som har betydning for valgutfallet. Det er dermed ikke grunnlag for å vurdere om klageren skal gis medhold.
2. Det foreligger ingen brudd på lovgivningen når det gjelder ordførerens rolle under valgavviklingen.
Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.
Klage fra Villum Schjeldrup over gjennomføringen av valget i Herøy kommune tas ikke til følge.
Fabrice Caline, sekretær for Miljøpartiet De Grønne Finnmark, har i epost av 10. september klaget på valggjennomføringen i Berlevåg kommune.
Klagen går ut på at det i en periode manglet stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne i Berlevåg kommune. Klager skriver:
«Journalist Stian Hansen i avisen Finnmarken gjorde meg i dag oppmerksom på at valgfunksjonærene i Berlevåg (Finnmark) glemte å legge ut stemmesedlene for MDG. De la dem ut først 2 timer etter at lokalene åpnet.»
Berlevåg valgstyre har avgitt følgende uttalelse til klagen:
«Stemmesedlene for Miljøpartiet De Grønne ble ved en forglemmelse ikke lagt ut før ca. 1 time etter ved åpningen av stemmegivningen. Valgstyret beklager dette sterkt. Rutinene må gjennomgås slik at noe lignende ikke gjentas ved kommende valg.»
Valgloven § 13 1 (1) fastslår at alle som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.
Departementet vil påpeke at stemmestyrets leder må påse at alle valglister er på plass før stemmegivningen starter. I løpet av valgdagen(e) bør et stemmestyremedlem – eller en annen utpekt av stemmestyret – jevnlig inspisere stemmeavlukkene og forvisse seg om at det til enhver tid er tilgjengelig stemmesedler for alle valglister.
Departementet finner det dokumentert at det i dette tilfellet er skjedd et brudd på de prosedyrer som gjelder for gjennomføringen av valget. Departementet er derfor enig med klageren i at det ble begått en feil i forbindelse med stemmegivningen i Berlevåg kommune når stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne manglet i en periode. Imidlertid finner departementet, på grunnlag av det som er opplyst, at feilen ikke kan antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Det anbefales derfor at klagen ikke tas til følge.
Departementet vil presisere at det er viktig at stemmestyrer og valgfunksjonærer følger angitte prosedyrer for gjennomføring av valget, slik at alle velgere får mulighet til å avgi stemme etter sin overbevisning.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.
Klage fra Fabrice Caline over gjennomføringen av valget i Berlevåg kommune tas ikke til følge.
Atle Rudshavn har i epost av 10. september klaget på valgavviklingen i Berlevåg kommune.
Klagen gjelder organiseringen av stemmegivningen i Berlevåg kommune. Klager viser til Stortingets hjemmesider om fremgangsmåte for stemmegivningen, og refererer til valgloven § 95 om stemmegivning i valglokalet. Det er også vedlagt bilder av bordet med stemmesedler. Klageren skriver:
«(…) I går under valgdagen forelå det ingen lister i avlukkene i Berlevåg, men disse var plassert på et bord rett innenfor inngangen til stemmelokalet. Man måtte så plukke med seg listene man ville stemme på for så å gå inn i avlukket for å brette sammen stemmeseddelen eller om man ville gjøre endringer. For min del som har stemt før, tok jeg med meg alle partistemmene inn i avlukket inkludert den blanke stemmen. Etter jeg hadde «tatt valget» lot jeg de resterende listene ligge igjen i avlukket. Problemet her er at personen som kom etter meg eller funksjonæren i valglokalet kunne fort regne seg tilbake til hvilken stemme jeg hadde gitt. Selv observerte jeg kollegaen min kun plukke med seg kun èn liste inn i avlukket. Og ovenfor meg sto det en dame som tydeligvis leitet rundt på bordet etter partilisten hun skulle stemme på. Ergo sto flere ved bordet samtidig.
Senere ble det observert mennesker som gikk rett fra bordet og bort til Urna utenom å gå innom avlukket. Da er det også svært uheldig at valgkommisjonærene som satt ved urna og er politiske aktive (henholdsvis fra Ap og Høyre) og ingen mer nøytrale borgere til å vise og forklare.
Det var og fullt mulig å oppholde seg på kjøkkenet og se inn på bordet der stemmesedlene lå. I tillegg er det vindu fra gata og inn på kjøkkenet, slik at hvis man ville, kunne følge med på bordet.
Det var og ingen plakater om «hvordan man stemmer» inne i avlukkene.
I tillegg har vedkommende som har fått slengt forhåndsvalget i fanget uten noen form for opplæring eller kursing, fortalt, i uvitenhet, at man gir en ekstra stemme ved å sette kryss på venstre side ved det navnet man «vil gi en ekstra stemme til». Noe som er litt uheldig i forhold til det faktiske prinsippet.
Jeg sier ikke at det har forkommet juks, men at rammene rundt dette valget har vært altfor svake og umulig kan være forankret i lov eller i god valgånd. Særlig etter en massiv kampanje nasjonalt for å få folk til urnene og for å få med de unge velgerne.
Det forventes at det kommer reaksjoner ovenfor måten valget her oppe ble gjort på. Jeg ser på gårsdagens gjennomføring av valget i Berlevåg som direkte uforsvarlig for demokratiet og rundt prinsippet om «Hemmelig valg». Personlig er den en krenkelse av min integritet, men først og fremst for alle som har stemmerett i Berlevåg.»
Berlevåg valgstyre har avgitt følgende uttalelse til klagen:
«I klagen anføres det at stemmesedlene var lagt ut på et bord utenfor stemmeavlukkene. Valgstyret vil anføre at dette er en ordning som er brukt ved de fleste valg de siste 30 år. På grunn av antallet lister (15) var det ikke mulig å legge dem ut i avlukkene. Velgerne ble oppfordret til å ta med flere stemmesedler til avlukkene slik at det ikke skulle være mulig å se hvilket parti stemmen ble avgitt til. Valgfunksjonærene var således ikke i stand til å se hvilken liste den enkelte velger la i urnen.
Valgstyret innser imidlertid at denne ordningen ikke er optimal, og vil sørge for nye avlukker blir anskaffet til kommende valg.»
Valgloven § 13 1 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.
Departementet har følgende kommentarer til de ulike forhold som tas opp i klagen:
I henhold til valgloven § 95 (3) 1. pkt. skal velgeren i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på. Den vanligste måten å organisere dette på er at alle velgere i lokalet henvises til et avlukke hvor man finner stemmesedlene. Loven åpner for at hemmeligholdet også kan ivaretas ved andre løsninger, f.eks. ved at velgeren vises inn i eget rom eller bak et skjermbrett eller lignende.
I valghåndboken kapittel 12.6 uttales følgende:
«Stemmesedlene bør fortrinnsvis legges inne i stemmeavlukket, hver godkjent listes stemmesedler i en bunke for seg. Stemmesedlene kan imidlertid også legges ut på ett eller flere bord i valglokalet hver godkjent listes stemmesedler i en bunke for seg. Det er meget viktig at bordet i så fall er avskjermet på en slik måte at andre som oppholder seg i valglokalet, ikke kan se hvilke stemmesedler velgeren tar.»
I dette tilfellet var alle listene plassert på et bord i lokalet uten avskjerming. Selv om man benytter seg av et bord, er det ikke meningen at flere velgere skal kunne gå bak samtidig for å finne stemmesedler. Etter departementets vurdering skal bord med stemmesedler ikke plasseres slik at det er mulig for andre å se hvilke lister velgerne tar med seg. Stemmestyret må påse at velgerne får hentet stemmeseddelen alene og usett.
I dette tilfellet ble velgerne oppfordret til å ta flere ulike stemmesedler med seg inn i avlukket. Departementet ser at intensjonen om hemmelig valg er forsøkt ivaretatt med denne tilnærmingen. Vi finner likevel grunn til å påpeke at dette er en uheldig praksis, da den valgte løsning kan medføre at hemmelighold ikke opprettholdes i tilstrekkelig grad. Etter klagers opplysninger var det mulig for andre velgere å se hvilke stemmesedler velgerne tok med seg. Departementet kan derfor ikke utelukke at noen velgere har måttet avgi sin stemme mens utenforstående hadde mulighet til å se hva vedkommende stemte.
Det er likevel ikke fremkommet opplysninger som tyder på at velgere som følge av denne feilen ikke har fått mulighet til å avgi stemme, eller har latt være å avgi stemme. Etter departementets vurdering antas feilen derfor ikke å ha påvirket valgutfallet.
Departementet vil presisere at stemmestyrer og valgfunksjonærer har et ansvar for å legge til rette for og påse at kravet til hemmelig valg blir opprettholdt i alle faser av valggjennomføringen. Bruk av bord uten avskjerming til oppbevaring av stemmesedler oppfyller ikke lovens krav til hemmelig stemmegivning.
Valgloven fastsetter at den som er kandidat på en stortingsvalgliste ikke kan oppnevnes som stemmemottaker, eller valgfunksjonær i valglokalene, ved valget i det aktuelle fylket (loven §§ 82 tredje ledd og § 93 fjerde ledd). Kommuneloven § 14 nr. 4 setter forbud mot at en listekandidat ved stortingsvalget velges som stemmestyremedlem i en kommune i vedkommende fylke. Lovgivningen har ikke andre begrensninger når det gjelder politikeres medvirkning ved valgavviklingen.
Departementet har i epost av 19. september mottatt bekreftelse fra Berlevåg kommune om at ingen av valgfunksjonærene eller medlemmer av valgstyret/stemmestyrene var listekandidater. Det er således ikke i strid med loven at politikere som ikke er listekandidater ved det aktuelle valget fungerer som valgfunksjonærer.
Klager anfører at han fikk mangelfull/ unøyaktig informasjon under stemmegivningen.
Valgfunksjonærer skal på forespørsel gi velgeren informasjon om regelverket. Det er beklagelig dersom klageren føler at han har fått for dårlig informasjon om fremgangsmåte for stemmegivning og endring på stemmeseddel. Departementet kan – på grunnlag av det som er opplyst – likevel ikke se at eventuell mangelfull/unøyaktig informasjon skulle hatt noe å si for valgutfallet i dette tilfellet.
Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.
Klage fra Atle Rudshavn over gjennomføringen av valget i Berlevåg kommune tas ikke til følge.
Trond Skulstad har i brev av 13. september klaget på valgavviklingen i Hordaland.
Klagen gjelder krav om omvalg. Klager skriver følgende:
«Jeg syns at det bør bli omvalg. På grunn av at 200 forhåndsstemmer i Hordaland ikke kom frem i tide, selv om det ble avlagt innen fristen. Det er flere stemmer fra andre kommuner som ikke kom fram.
Jeg leste det på NRK hordalands tekst tv.
Jeg syns det bør bli omvalg på grunn av at resultatet kun blitt noe annet med de forhåndsstemmer som ble strøket for at de ikke kom fram i tide. Det vil jeg kalle valgjuks.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Kjennes valget ugyldig, skal Stortinget påby omvalg, jf. § 133 (4).
I dette tilfellet krever klager omvalg på grunn av at 200 forhåndsstemmer ble forkastet i Hordaland fordi de kom for sent frem. Det kommer ikke klart frem om klager krever omvalg i Hordaland eller i hele landet.
Etter valgloven § 101 første ledd bokstav g skal forhåndsstemmene kun godkjennes dersom de er kommet inn til valgstyret i den kommunen der velger har stemmerett innen kl. 21 valgdagen mandag. Etter valgforskriften § 27 niende ledd er kommunene forpliktet til å sende forhåndsstemmegivningene som Apost eller på raskere måte. Stemmegivninger som ikke når rett kommune innen valgdagen med vanlig postgang, må derfor sendes på annen måte.
For å få klarhet i hvor mange stemmer som ble forkastet på grunn av at de kom for sent frem, har departementet sendt ut en spørreundersøkelse til alle landets kommuner. 88 prosent av kommunene svarte på undersøkelsen. I disse kommunene kom i alt 1653 stemmer for sent frem til å kunne tas med i valgoppgjøret. I Hordaland dreier det seg om 212 stemmer. Man kan ikke utelukke at årsaken til at enkelte stemmer kom for sent frem skyldes feil begått av valgmyndighetene.
Etter at departementet har fått kjennskap til disse tallene er det blitt foretatt flere beregninger for å fastslå om forkastelsene kunne hatt betydning for valgutfallet dersom de hadde kommet med i valgoppgjøret. Det er foretatt beregninger for å finne ut om feilen påvirker mandatfordelingen mellom listene i hvert enkelt fylke og for utjevningsmandatene. Resultatet fra beregningene viser at selv om sene forhåndsstemmer skulle blitt tatt med i valgoppgjøret, ville ikke det hatt betydning for valgutfallet, verken i Hordaland eller landet som helhet.
Vi viser for øvrig til departementets redegjørelse til riksvalgstyret hvor sene forhåndsstemmer er omtalt. Som vedlegg til redegjørelsen ligger de beregninger departementet har foretatt. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.
Klage fra Trond Skulstad over gjennomføringen av valget i Hordaland tas ikke til følge.
Frederik Emil Juul har i epost av 5. september klaget på valgavviklingen i Bærum kommune.
Klagen gjelder valggjennomføring under forhåndsstemmegivningen i Bærum kommune. Klager skriver:
«(…) Igår, den 04.09.13, avla jeg min forhåndsstemme i kommunegården i Bærum kommune. Jeg ønsker å melde fra om at jeg synes lokalene var dårlig merket. Det var ingen skilting utenfor lokalene og inngangen var gjemt bak provisoriske vegger i forbindelse med bygningsarbeid.
Imidlertid synes jeg det var mer graverende at jeg ikke trengte å vise legitimasjon da jeg avla min stemme. Det står spesifisert på valgkortet at annen gyldig legitimasjon må fremvises, men valgfunksjonæren tok bare imot valgkortet. I mine øyne betyr det at en hvilken som helst mann i omtrent samme alder som meg kunne avlagt stemme i midt sted. (…)»
Bærum kommune har avgitt følgende uttalelse til klagen:
«Ang. skilting
Valgstyret beklager at velgeren opplevde at valglokalet i kommunegården i Sandvika var dårlig merket. Det er riktig at det pågår bygningsarbeider i/utenfor lokalet. Valgstyret valgte likevel å benytte lokalet til forhåndsstemmemottak. Valglokalet ligger sentralt plassert og det er sikret god tilgjengelighet for velgerne. Det er også et sentralt moment at valglokalet er godt innarbeidet som forhåndsstemmemottak. Stemmemottaket er tilpasset universell utforming og tilfredsstiller departementets krav om at forhåndsstemmegivningen skal skje i rolige og verdige former. Forhåndsstemmemottaket og åpningstider var etter vår mening godt skiltet; to steder utenfor inngangen og i tillegg på begge inngangsdørene.
Ang. legitimasjon
Det foreligger gode, skriftlige rutiner for valggjennomføringen. Alle forhåndsstemmemottakere gis opplæring. Er velgeren ukjent for stemmemottaker, skal velgeren legitimere seg. Menneskelig svikt kan forekomme slik Fredrik Emil Juul beskriver. Dette er selvsagt beklagelig.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.
Departementet har følgende kommentarer til de ulike forhold som tas opp i klagen:
Det er valgstyret som bestemmer hvor det skal mottas forhåndsstemmer. Valgloven § 83 første ledd fastsetter at stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger.
I valghåndboken står det følgende:
«Lokalenes tilgjengelighet vil blant annet bero på geografisk plassering i kommunen, parkeringsmuligheter eller busstopp nær lokalet, om det er et trafikknutepunkt, et sted der mange ferdes etc. Kommunene bør gå gjennom hele «stemmegivningsløypa», fra parkering/busstopp til valgurne, for å se om man kan ha oversett eventuelle hindringer som kan skape problemer for enkelte velgere.»
I dette tilfellet opplevde klager at inngangen var dårlig merket og at den på grunn av bygningsarbeid var gjemt bak provisoriske vegger. Det er uheldig at velgere opplever at valglokalet er dårlig merket. Det fremkommer at valgstyret foretok en vurdering av lokalets tilgjengelighet og fant at denne var god nok.
Ut fra det som departementet har fått opplyst fikk klageren tilgang til valglokalet og fikk avgitt stemme. Det er heller ikke fremkommet opplysninger som tyder på at andre velgere ikke fikk avgitt stemme på grunn av dårlig merking. Departementet finner på grunnlag av det som er opplyst at dårlig merking ikke kan antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Vilkårene for å kjenne valget ugyldig er dermed ikke oppfylt.
Valgloven § 84 (6) lyder:
«Velger som er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere seg.»
I denne bestemmelsen ligger at forevisning av legitimasjon er et vilkår for å kunne avgi stemme, dersom valgfunksjonærene ikke kjenner vedkommende velger. Valgstyret i Bærum uttaler at de har gode rutiner for valggjennomføringen, og at alle valgfunksjonærer har fått opplæring i regelverket. Selv om svikt i rutinene kan forekomme, kan ikke departementet se at dette kan ha hatt betydning for utfallet av valget.
Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.
Klage fra Frederik Emil Juul over gjennomføringen av valget i Bærum kommune tas ikke til følge.
Camilla Røgeberg Hundsnes har i epost av 15. september til Buskerud fylkeskommune klaget på valgavviklingen i Ringerike kommune.
Klagen gjelder manglende tilrettelegging av stemmelokalet på Vang skole i Ringerike kommune. I klagen henvises det til departementets nettsider om krav til tilrettelegging av valglokaler. Videre anføres:
«Jeg vil med dette registrere en klage på mang-lende tilrettelegging av stemmelokalet for Haug valgkrets i Hønefoss. Valglokalet er VANG SKOLE. Jeg har full forståelse for at det ikke er like lett å tilrettelegge alle valglokaler. Men i dette tilfellet, er det faktisk ikke snakk om store tiltak for å gjøre dette lokalet tilgjengelig. En relativt liten rampe vil gjøre mye. Ved tidligere valg, har det i hvertfall vært satt opp kjøreskinner, og valgfunksjonærer har holdt et godt øye med inngangen. Dette var imidlertid ikke tilfellet i år. Funksjonærene måtte tilkalles ved at en med bena i behold måtte gå inn og påkalle hjelp. Det var heller ikke god kjennskap til hvor disse skinnene var oppbevart. Utgangen var like ille (om ikke verre, da det er umulig å kjøre ned slike skinner uten å rygge). Jeg vil få bemerke at innvendig, var det veldig godt tilrettelagt. Jeg skriver ikke denne klagen for å få hverken oppmerksomhet eller lage dårlig/vanskelig stemning. Men jeg synes det er viktig å gjøre dere oppmerksomme på situasjonen, slik at det forhåpentligvis kan gjøres noe med forholdene til senere anledninger.
Jeg ønsker også å registrere en veldig ubehagelig opplevelse i forbindelse med selve stemmeavgivningen denne ettermiddagen. Jeg ble vist inn i et meget godt tilrettelagt avlukke. På grunn av rullestolens omfang, ble selvsagt noe av hjulene stikkende ut fra gardinen. I det jeg skulle til å finne frem stemmeseddel, skvatt jeg voldsomt til i det noen tok et kraftig tak i det ene bakhjulet mitt, og ristet til. Jeg skvatt, og åpnet gardinen for å finne ut hva som skjedde. Jeg oppdaget da at dette var gjort av en valgfunksjonær jeg kjenner fra andre arenaer. Det å forstyrre på en slik måte når man oppholder seg inne i avlukket, synes jeg er meget uprofesjonellt!!! Det fortsatte med personlige spørsmål angående min helse mens jeg stod foran en annen funksjonær som betjente manntallet. Dette opplevdes ubehagelig, og absolutt ikke respektabelt i den gitte situasjon. Dette til orientering.»
Valgstyret i Ringerike kommune har avgitt følgende uttalelse:
«(…) Valgstyret i Ringerike kommune har ved årets valg gjort flere tiltak for å øke tilgjengeligheten ved og i valglokalene. Blant annet er tre valgkretser nedlagt som en følge av krav til tilgjengelighet. Det er innkjøpt nye avlukker til samtlige valglokaler og i hvert lokale er ett eller flere avlukker tilrettelagt for blinde og svaksynte.
Våre valglokaler er også utstyrt med kjøreskinner for rullestolbrukere der hvor det er nødvendig. Vi beklager at kjøreskinnene ved denne anledningen ikke lå ved inngangen til valglokalet, med ved utgangen etter å ha vært benyttet av en annen rullestolbruker. For øvrig viser jeg til innsendt mail fra valgmedarbeider på Vang stemmekrets som har beskrevet hvorledes de opplevde hendelsen.
For å unngå slike episoder vil valgstyret foran neste valg sørge for at det blir oppsatt kjørerampe for rullestolbrukere både ved inngangen og utgangen av stemmelokalet.
Når det gjelder hennes ubehaglige opplevelse i forbindelse med selve stemmegivningen vil valgstyret sørge for at valgfunksjonærenes oppførsel og væremåte på valglokalet blir en del av opplæringen for de fremtidige stemmestyrene.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.
Departementet har følgende kommentarer til de ulike forhold som tas opp i klagen:
Departementet påpeker at valgfunksjonærene har en plikt til å sørge for at valghandlingen foregår uforstyrret. Det er svært uheldig at velgere opplever at valgfunksjonærer har en oppførsel eller væremåte som forstyrrer selve valghandlingen. Departementet finner grunn til å påpeke at slik forstyrrelse av valghandlingen ikke skal forkomme. Departementet kan likevel ikke se, ut fra det som er opplyst, at dette har hatt betydning for utfallet av valget.
Valgloven § 83 første ledd og § 93 andre ledd fastsetter at stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger.
I valghåndboken uttaler departementet følgende:
«Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal bare benyttes dersom det foreligger «særlige grunner». (…) Dersom det ikke finnes slike lokaler i kommunen, må kommunen i utgangspunktet iverksette tiltak som gjør lokalene tilgjengelige for velgerne. Dette kan f.eks. være å sette opp en rullestolrampe. Dersom det ikke finnes egnede lokaler som velgerne kan ta seg inn i uten hjelp, og det ikke er mulig eller det vil være uforholdsmessig dyrt å gjøre lokalene tilgjengelige for alle velgerne, kan andre lokaler benyttes. Det skal legges en streng vurdering til grunn ved avgjørelsen av om andre lokaler kan benyttes.»
Når valglokalet legges til et sted som kan være vanskelig tilgjengelig for enkelte grupper velgere, må valgstyret sette i verk tiltak som gjør lokalene (lettere) tilgjengelig for disse velgerne. I dette tilfellet manglet det kjøreskinner for rullestolbrukere ved den ene inngangen til valglokalet. Det er beklagelig.
Departementet legger imidlertid til grunn – ut fra det som er opplyst – at klageren fikk tilgang til valglokalet og fikk avgitt stemme. Det er heller ikke fremkommet opplysninger som tyder på at andre velgere ble avskåret fra å avgi stemme.
Departementet finner på grunnlag av det som er opplyst at den begåtte feilen ikke kan antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Departementet vil presisere at valgstyret må ha fokus på valglokalenes tilgjengelighet ved fremtidige valg, og bestrebe seg på å legge forholdene best mulig til rette slik at alle velgere kan ta seg inn i lokalene uten å være avhengig av hjelp fra andre.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.
Klage fra Camilla Røgeberg Hundsnes over gjennomføringen av valget i Ringerike kommune tas ikke til følge.
Narve Tveiten har i brev av 9. september 2013 sendt følgende klage:
«Vil med dette klage på at liste til Miljøpartiet De Grønne ikkje var tilgjengeleg i stemmelokalet på Lesja kulturhus.»
Lesja kommune har gitt følgende redegjørelse:
«Vurdering:
Valgstyret vil presisere at manglende utlegging av stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne kun gjaldt Kyrkjebygda stemmested, ett av fem stemmesteder i Lesja kommune. Både under forhåndsstemmeperioden og ved alle de andre stemmelokalene på valgdagen, har stemmesedlene for MDG vært tilgjengelige. Verken valgstyret eller stemmestyret kan med sikkerhet si i hvilket tidsrom stemmesedler for MGD manglet i valglokalet, men alle presiserer at dette ikke er resultat av en bevisst handling.
(...)
Vedtak
Valgstyret i Lesja har behandlet klagen og tatt denne til etterretning, samtidig som en beklager det inntrufne på det sterkeste. Det må presiseres at feilen ikke var en bevisst handling, og at manglende utlegg av lister gjaldt ett av fem stemmesteder. Likevel ser valgstyret det alvorlige i saken, og vil for senere valg innskjerpe rutinene slik at en unngår lignende hendelser.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.
På valgtinget skal stemmemottakere påse at stemmesedler for alle godkjente valglister er tilgjengelig for velgerne. Dette følger ikke direkte av valgloven, men er sedvane. Regelen er også fastsatt som rutine i valghåndbokens punkt 12.6. Her heter det:
«Et medlem av stemmestyret, eller en annen som stemmestyret har utpekt til det, bør jevnlig inspisere stemmeavlukkene eller stemmeseddelbordet/bordene og forvisse seg om at det til enhver tid er tilgjengelig stemmesedler for alle valglistene samt skrivesaker. Det er viktig å påse at det ikke mangler stemmesedler for enkelte valglister.»
Departementet er enig med klageren i at det ble begått en feil i forbindelse med valgtinget ved Lesja kulturhus når stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne manglet på ettermiddagen 9. september 2013. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har hatt betydning for valgutfallet. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.
Klage fra Narve Teviten over gjennomføringen av stemmegivningen ved Lesja kulturhus tas ikke til følge.
Steinar Tronhus har i brev av 12. september 2013 til valgstyret i Lesja kommune sendt følgende klage:
«På bakgrunn av den allerede innmeldte klagen på manglende valgsedler ved valget i Lesja, har jeg kommet til at jeg også vil levere en formell klage knyttet til den samme saken.
Under forutsetning av at det ikke har vært flere episoder med manglende valgsedler i Lesja, så var jeg tilstede i valglokalet da den allerede innklagede episoden skjedde, og jeg opplevde antagelig nøyaktig det samme.
Jeg kom til valglokalet i kulturhuset, Lesja sentrum rundt 17.30, mest sannsynlig en gang mellom 17.30 og 17.45. Et oppslag på NRK.no/Hedmark og Oppland tidfester episoden til en time seinere. Dette er feil, så sant det ikke har vært to episoder med bare 1 times mellomrom. I så fall vil det være svært alvorlig. Mens jeg stod i valglokalet og ventet på å bli registrert, gikk en annen velger inn i det ene stemmeavlukket. Etter en kort stund kom vedkommende ut igjen og sa at ikke alle stemmesedlene var der. Det ble ikke sagt spesifikt hva som manglet. En person fra valgpersonalet (Øystein Kollstad) gikk da inn, og kom etter en stund ut og sa at det nå var i orden. Vedkommende velger gikk da inn i avlukket igjen. Jeg antar at denne personen er identisk med den som tidligere har innlevert klage.
Like etterpå ble jeg henvist til det andre avlukket i dette valglokalet. Jeg kan tilkjennegi at jeg hadde til hensikt å stemme på Miljøpartiet de Grønne. Min forundring var derfor stor da jeg ikke fant liste for dette partiet i avlukket. Jeg lette grundig gjennom rekken av lister 2 ganger for å være sikker på at jeg ikke hadde sett feil. Deretter gikk jeg ut og gav beskjed om at det også der manglet valgsedler. Øystein Kollstad gikk da inn og etter 12 minutter kom han ut og sa at det var i orden. Jeg gikk tilbake i avlukket og fant listen for Miljøpartiet de Grønne, som da plutselig lå midt i rekken av lister.
I etterkant ble jeg svært usikker på hva dette dreide seg om, og hva jeg eventuelt skulle gjøre med det. Jeg spekulerte på mange forklaringer. Jeg turte ikke utelukke 100% at jeg ikke kunne ha oversett at listen faktisk var der, men jeg lette som sagt gjennom 2 ganger uten å se noe. En annen mulighet jeg så for meg var at en annen velger kunne ha tatt en liste fra et annet parti, for så å ville legge den tilbake, men uforvarende lagt den øverst i feil bunke. Men jeg kunne heller ikke huske å ha sett to bunker tilsynelatende med liste fra samme parti. En tredje mulighet kunne være at valgpersonalet ved en feiltagelse hadde glemt å legge ut liste. Det siste er jeg imidlertid svært tvilende til. Det skulle i tilfelle bety at det ikke var lagt ut lister for Miljøpartiet de Grønne i det hele tatt fra valglokalet åpnet dagen før. Men hvis en ser bort fra de 9 forhåndsstemmene, så var det minst 56 andre personer som avgav stemme for dette partiet i Lesja. Den omtalte episoden skjedde halvannen time før valglokalet stengte på mandag. Det ville være merkelig om ikke minst 1 av de andre stemmene ble avgitt i kulturhuset tidligere i løpet av valget (søndag eller mandag formiddag), og da skulle det i tilfelle vært oppdaget tidligere, dersom det ikke var lagt ut lister for Miljøpartiet de Grønne helt fra begynnelsen av valget. Dersom de manglende listene skulle være en forglemmelse, så er det også litt underlig, sett på bakgrunn av at lister fra tilsynelatende samme parti manglet i begge avlukkene på kulturhuset. Forglemmelsen skulle i så fall ha skjedd 2 ganger.
Jeg vil forøvrig presisere at jeg ikke har noen som helst grunn til å mistenke noen av valgmedarbeiderne for bevisst å ha utelatt listene for Miljøpartiet de Grønne. Jeg finner det svært usannsynlig.
Men etter å ha tenkt grundig gjennom hendelsen, sitter jeg igjen med svært ubehagelig følelse. Når jeg tenker gjennom sannsynligheten av mulige forklaringer, så ender jeg opp med at det mest sannsynlige er at noen utenforstående (en annen velger) bevisst har gjort sabotasje ved å fjerne listene for Miljøpartiet de Grønne. Det er i tilfelle svært alvorlig og ganske skremmende. Det er spesielt alvorlig fordi det i så fall må ha vært organisert. Dersom det medfører riktighet at det manglet lister for Miljøpartiet de Grønne i begge avlukkene på kulturhuset, så må det nødvendigvis ha vært to personer som har gjort det samme.
Jeg ber om at denne klagen og min detaljerte redegjørelse blir lagt til grunn for videre undersøkelse av saken.»
Lesja kommune har gitt følgende redegjørelse:
«Vurdering:
Valgstyret vil presisere at manglende utlegging av stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne kun gjaldt Kyrkjebygda stemmested, ett av fem stemmesteder i Lesja kommune. Både under forhåndsstemmeperioden og ved alle de andre stemmelokalene på valgdagen, har stemmesedlene for MDG vært tilgjengelige. Verken valgstyret eller stemmestyret kan med sikkerhet si i hvilket tidsrom stemmesedler for MGD manglet i valglokalet, men alle presiserer at dette ikke er resultat av en bevisst handling.
Vedtak
Valgstyret i Lesja har behandlet klagen og tatt denne til etterretning, samtidig som en beklager det inntrufne på det sterkeste. Det må presiseres at feilen ikke var en bevisst handling, og at manglende utlegg av lister gjaldt ett av fem stemmesteder. Likevel ser valgstyret det alvorlige i saken, og vil for senere valg innskjerpe rutinene slik at en unngår lignende hendelser.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.
På valgtinget skal stemmemottakere påse at stemmesedler for alle godkjente valglister er tilgjengelig for velgerne. Dette følger ikke direkte av valgloven, men er sedvane. Regelen er fastsatt som rutine i valghåndbokens punkt 12.6. Her heter det:
«Et medlem av stemmestyret, eller en annen som stemmestyret har utpekt til det, bør jevnlig inspisere stemmeavlukkene eller stemmeseddelbordet/bordene og forvisse seg om at det til enhver tid er tilgjengelig stemmesedler for alle valglistene samt skrivesaker. Det er viktig å påse at det ikke mangler stemmesedler for enkelte valglister.»
Departementet er enig med klageren i at det ble begått en feil i forbindelse med valgtinget ved Lesja kulturhus når stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne manglet på ettermiddagen 9. september 2013.
Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har hatt betydning for valgutfallet. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.
Klage fra Steinar Tronhus over gjennomføringen av stemmegivningen ved Lesja kulturhus tas ikke til følge.
Stein Wolff Frydenlund har i brev av 19. august 2013 sendt følgende klage:
«Da jeg skulle forhåndsstemme i dag, ble ikke valget mitt gjennomført som et hemmelig valg. Derfor klager jeg på gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen i Fyllingsdalen.
Jeg hadde med meg valgkort og gikk ca kl. 15.45 i dag til biblioteket på Oasen. Etter å ha funnet ønsket stemmeseddel i avlukket og fått den stemplet, viste det seg at jeg hadde tatt med meg feil seddelbok og ikke kunne legitimere meg. I stedet for å gi meg stemmeseddelen, valgte funksjonærene å ta hånd om seddelen for å makulere den.
Da jeg kom tilbake, etter å ha hentet nødvendig legitimasjon, gjorde jeg valgfunksjonæren oppmerksom på at valget mitt ikke var hemmelig all den tid de trakk inn stemmeseddelen min i stedet for å gi den til meg. Funksjonæren mente det de hadde gjort var uproblematisk, for de hadde jo taushetsplikt. Jeg påpekte at jeg ikke hadde bedt om å få med meg en funksjonær inn i stemmeavlukket. Etterpå understreket jeg at når de trakk inn stemmeseddelen min for å makulere den, tilsvarte det å åpne opp en brettet stemmeseddel for å se hva velgeren hadde stemt. Når funksjonærene trakk inn og rev i stykker stemmeseddelen min, kunne de også brette den opp og se hva jeg ville stemme.
Jeg oppfordrer valgstyret til å iverksette tiltak som hindrer flere slike uheldige episoder ved gjennomføringen av årets stortingsvalg.»
Bergen kommune har gitt følgende redegjørelse:
«Klager opplyser at han hadde med seg valgkort til stemmelokalet. Etter å ha hentet stemmeseddel istemmeavlukket ble seddelen stemplet av en av valgmedarbeiderne. Det viste seg så at velger hadde glemt å ta med seg legitimasjon, og stemmeprosessen ble avbrutt. Når en stemmeseddel er stemplet må den legges i urnen eller makuleres dersom valghandlingen av ulike årsaker ikke kan gjennomføres.
Valgfunksjonæren tok stemmeseddelen for å makulere den. Klager skriver i sin klage at han da påpekte overfor funksjonæren at funksjonæren dermed kunne åpne seddelen for å se hva han hadde stemt. Ifølge klagen fikk han da til svar at det var uproblematisk på grunn av valgmedarbeideres taushetsplikt. Velger klager på at det ikke ble gjennomført et hemmelig valg.
Gjeldende prosedyre ved mottak av stemmegivninger er at velgeren blir funnet i valgsystemet EVA, og at identiteten til velger sjekkes ved at søker viser gyldig legitimasjon. Etter at identiteten er sjekket skal velger levere den brettede stemmeseddelen for stempling, og velgeren skal putte stemmeseddelen i valgurnen. Stemmegivningen skal deretter registreres i EVA.
Bystyredirektøren vurderer at det i tilfellet som er påklagd har blitt gjort feil ved forhåndsstemmemottaket. Stemmeseddelen ble stemplet før legitimasjon ble vist, og ikke etter slik prosedyren er. Når stemmeseddelen først er stemplet kan den ikke tas ut av stemmelokalet før den er makulert; dette for å hindre at en velger kan avgi mer enn en stemme. Riktig prosedyre vil være at velgeren kan makulere stemmeseddelen i valglokalet ved enten selv å makulere den i en makuleringsmaskin dersom det finnes, eller ved at velger selv river stemmeseddelen i stykker og tar med seg den makulerte seddelen. I begge tilfeller skal det være i påsyn av stemmemottakeren.
Bystyrets kontor har vært i kontakt med leder for forhåndsstemmemottaket i Oasen bibliotekfilial og har også snakket med den aktuelle forhåndsstemmemottakeren. Rutinene er gjennomgått for å sikre at rett prosedyre blir fulgt både med hensyn til når en stemmeseddel er klar for stempling, og også hva som vil være rett prosedyre dersom en stemmeseddel må makuleres. Dette vil også bli tatt opp med de øvrige stemmemottakene.
Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.
Valglovens § 95 (2) fastsetter at velger som er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere seg. Velger skal deretter krysses av i manntallet, og stemmeseddelen skal stemples. Velgeren skal selv legge stemmeseddelen i urnen, jf. valgloven § 95 (6).
I dette tilfellet har valgfunksjonæren stemplet stemmeseddelen før legitimasjon ble fremvist. Siden velger ikke hadde med legitimasjon, og måtte hente denne, var det korrekt å makulere den stemplede stemmeseddelen. Stemplede stemmesedler skal ikke tas ut av valglokalet. Dette for å sikre at en velger ikke får avgitt og godkjent flere stemmer.
Ved forhåndstemmegivningen skal stemmemottakere påse at mottak av stemmesedler, kontroll av legitimasjon og makulering av stemmeseddel blir utført korrekt. Det er begått en rutinefeil ved at stemmeseddelen ble stemplet før legitimasjon ble vist. Valgfunksjonæren har imidlertid korrekt makulert seddelen.
Det er ikke opplyst noe i denne saken som tyder på at dette avviket i rutiner har hatt betydning for valg-utfallet. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.
Klage fra Stein Wolff Frydenlund over gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen ved Oasen bibliotek i Bergen tas ikke til følge.
Ragnhild Melleby Aslaksen har i epost av 12. september 2013 sendt følgende klage:
«1. Først gang ble man avvist og fortalt at det ikke var mulig å stemme verken til Stortingsvalget eller Sametingsvalget!
2. Neste gang: Ved tidligstemminga var det kun anledning til å stemme til Stortingsvalget!! Har hatt to stykker som ikke fikk stemt til Sametingsvalget. Dette synes jeg er svært alvorlig og det går utover demokratiet!
Jeg ønsker at det her sjekkes opp og avdekker hvor feilen kan ligge ift tidligstemminga og at deretter når som Forhåndstemminga som er i gang, at folk får stemt til Sametingsvalget også.
Det kan ikke være slik at folk ikke får stemt?»
Vadsø kommune har gitt følgende redegjørelse:
«Et avisoppslag før tidligstemmeperioden begynte, gjorde at mange velgere kom for å forhåndsstemme i tidligstemmeperioden.
Pågangen ble stor for forhåndsstemmemottakerne på Servicekontoret, og velgerne ble oppfordret om å komme tilbake den 12. august dersom de hadde mulighet til det. Dette med tanke på at alle lister da ville være på plass. Det var en del misnøye fra velgere på at listene fra Sametinget ikke var tilgjengelig i tidligstemmeperioden.
Ut fra det som er fanget opp, beror det hele på en misforståelse fra forhåndsstemmemottaker vedr. viktigheten for den aktuelle velger å få avgi stemme i tidligstemmeperioden. Velger var den 08.08.13 første gang for å avgi stemme, deretter den 09.08.13, da fikk velger avgitt stemme til stortingsvalget.
Vadsø kommune mottok stemmesedler for alle godkjente valglister fra Sametinget utpå dagen den 12.08.13. Velgere som ville avgi stemme før dette, måtte avgi stemmen på blank blå stemmeseddel. Eksakt hva som er skjedd i nevnte tilfelle er uklart og bare å beklage.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.
I valgforskriftens § 24a (1) heter det:
«Valgstyret plikter å tilrettelegge for at velgere som henvender seg til kommunen i perioden 1. juli til 9. august får avgitt stemme.»
Departementet understreker at det er valgstyret som har ansvar for å sørge for tilstrekkelig bemanning for å kunne ta imot tidligstemmer til stortingsvalget. Det er viktig at velgere som ønsker å avgi stemme, ikke blir avvist. Velgere bør ikke henvises til å komme tilbake under den ordinære stemmeperioden. I tidligstemmeperioden skal departementets generelle stemmeseddel benyttes.
Departementet er enig med klageren i at det er begått en feil ved tidligstemmegivningen i Vadsø kommune. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har hatt betydning for valgutfallet. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Klagen over at velgere ikke fikk stemt ved sametingsvalget blir behandlet av Sametinget.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.
Klage fra Ragnhild Melleby Aslaksen over forhåndsstemmegivningen i Vadsø kommune tas ikke til følge.
Terje Storsanden har i epost av 8. september 2013 til Fylkesmannen i Oppland sendt følgende klage:
«Det protesteres på at det ble avholdt ordinært valgting for lillehamringer i rådhuset i Lillehammer fredag 9 september 2013. Stemmene ble ikke lagt i forseglet konvolutt, vedlagt valgkort og lagt i ordinær konvolutt for avlagt stemme. I stedet ble jeg i etterkant, da jeg kom på hvordan forhåndsstemmer SKAL håndteres, så var det for seint. Dette betyr at man avholdt ordinært valgting denne dagen innabygds. Dette mener jeg er i strid med Valglovens §10. Videre protesteres det på at man ikke uttrykkelig fortalte meg endring av forhåndsstemme ble umulig, før jeg i etterkant spurte om hva jeg vill oppleve på selve Valgdagen. Den banale forklaringen var at endring av stemmen ville bli forkastet. Jeg har for øvrig forklart saksløpet her: http://storfanden.no/2013/09/valgfusk/.»
Lillehammer kommune har gitt følgende redegjørelse:
«Klager hevder det ble avholdt ordinært valgting i Lillehammer kommunes rådhus i forhåndsstemmeperioden. I klagen oppgir vedkommende å ha avlagt forhåndsstemme fredag 09.09.2013. Med bakgrunn i at forhåndsstemmingen ble avsluttet fredag 06.09., antas dato oppgitt i klagen for å være feil. Stemmen ble ved mottak ikke lagt i forseglet konvolutt, men stemplet og lagt i urne. Ihht. klagen, anses dette å være i strid med valgloven § 10, da velger ønsket at stemmen skulle bli lagt i forseglet konvolutt med valgkort. Videre hevdes at vedkommende burde ha blitt opplyst om at det ikke ville være mulig å endre forhåndsstemmen i etterkant.
Vedtak:
Klage på forhåndsstemmegivningen i Lillehammer kommune avvises, og klagen oversendes Riksvalgstyret v/Kommunal og regionaldepartementet for videre klagebehandling.»
Valgloven § 131 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt.
En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 133 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.
Forhåndsstemmegivning i egen kommune er regulert i valglovens § 84 annet ledd. Her heter det at
«Velger som er manntallsført i kommunen legger selv stemmeseddelen i en urne, etter at den er stemplet. Stemmemottaker setter kryss i manntallet ved vedkommendes navn.»
Ved forhåndsstemming skal velgere som avgir stemme i den kommunen de er manntallsført i, ikke legge stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt. De skal i stedet legge sin stemmeseddel, etter at den er stemplet, direkte i valgurnen, slik reglene også er på valgtinget
Departementet legger til grunn at Lillehammer kommune har fulgt regelverket og at det dermed ikke er begått feil i denne saken. Velgeren har avlagt en forhåndsstemme i egen kommune som er mottatt på vanlig måte.
Departementet mener at det ikke kan kreves at hver enkelt velger opplyses om at stemmegivningen er endelig under forhåndsstemmingen. Muligheten til å stemme på nytt på valgdagen, hvis man hadde forhåndsstemmet, ble tatt bort i 1997.
Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge.
Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.
Klage fra Terje Storsanden over gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen i Lillehammer kommune tas ikke til følge.