Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg 1.8.4

Følgende skal beregnes:

  • 1) De ekstra stemmene fordeles etter partienes oppslutning i fylket. Ettersom vi ikke vet hvilke parti stemmene var ment for, er dette det nærmeste anslaget vi har. Et alternativ er å fordele etter kommune, og partienes oppslutning i den enkelte kommune. Dette ville gitt enda mer presise anslag, men krever mye arbeid. Vi har valgt ikke å foreta en slik beregning, siden førstnevnte beregning viser ikke å ha innvirkning på utfallet.

  • 2) De ekstra stemmene gis til det partiet som er nærmest å vinne et distriktsmandat.

  • 3) I de fylkene der det er flest for sent innkomne stemmer, Akershus, Rogaland og Hordaland, legges samtlige stemmer til ett og ett av partiene.

Utgangspunktet her er at beregningene i pkt A ikke har ført til endringer i fordeling av distriktsmandater.

  • 1) De ekstra stemmene fordeles etter partienes oppslutning i fylket.

  • 2) De ekstra stemmene gis samlet til hvert av partiene

  • 3) Alle de ekstra stemmene gis til et enkelt parti, testet for alle partier

Endringer i fordelingen mellom fylker vil påvirke hvilke representanter som kommer inn på stortinget, selv om det ikke påvirker den partimessige styrken.

Utgangspunktet for disse beregningene her er resultatet av beregningene under pkt B.

De ekstra stemmene gis til det partiet som har nest høyest vektet mandatkvotient i hvert fylke.

  • 1) De ekstra stemmene fordeles etter partienes oppslutning i fylket.

Så lenge stemmene fordeles etter partienes oppslutning i fylket, vil det aldri kunne påvirke mandatfordelingen internt i fylket. Dette er likevel testet ut matematisk. Det får ingen konsekvens.

  • 2) Alle de ekstra stemmene gis til det partiet som er nærmest å vinne et distriktsmandat.

Det partiet som er nærmest å vinne et distriktsmandat er identifisert via EVA, og kontrollert i regnearket. Alle de ekstra stemmene i hvert fylke, gis til dette partiet. I Oslo er det Rødt som er nærmest å vinne et distriktsmandat, men de er ikke med i fordelingen av utjevningsmandater. De ekstra stemmene er derfor også gitt til det neste partiet som er nærmest å vinne et mandat, KrF.

Beregningene viser at det ikke fører til endringer i distriktsmandatene.

Tabell 1 Oversikt over hvilket parti som er nærmest å vinne et mandat

Fylke

Nye stemmer

Parti nærmest nytt mandat

(antall stemmer som er nødvendig)

Endring pga nye stemmer

Østfold

28

Arbeiderpartiet (675)

Nei

Oslo

166

Rødt (2076)/KrF(3366)

Nei/Nei

Akershus

179

SV (419)

Nei

Hedmark

61

Høyre (4000)

Nei

Oppland

55

Høyre (5894)

Nei

Buskerud

66

Senterpartiet (3075)

Nei

Vestfold

113

Høyre (3605)

Nei

Telemark

84

Høyre (278)

Nei

AustAgder

28

KrF (4260)

Nei

VestAgder

60

Arbeiderpartiet (3592)

Nei

Rogaland

184

Venstre (1114)

Nei

Hordaland

212

FrP (1250)

Nei

Sogn og Fjordane

13

FrP (5027)

Nei

Møre og Romsdal

95

Venstre (3784)

Nei

SørTrøndelag

69

Høyre (853)

Nei

NordTrøndelag

41

FrP (1260)

Nei

Nordland

44

Senterpartiet (124)

Nei

Troms

88

FrP (2348)

Nei

Finnmark

67

SV (4086)

Nei

  • 3) I de fylkene der det er flest for sent innkomne stemmer (Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland) legges samtlige stemmer til ett og ett av partiene.

Oslo, lagt til 166 for alle partiene, et om gangen – ingen endring

Akershus, lagt til 179 for alle partiene, et om gangen – ingen endring

Rogaland, lagt til 184 for alle partiene, et om gangen – ingen endring

Hordaland; lagt til 212 for alle partiene, et om gangen – ingen endring

Utgangspunktet her er at ingen av beregningene i pkt A har ført til endringer i fordeling av distriktsmandater. Miljøpartiet de Grønne er ikke med i beregningene ettersom de ikke fikk over 4 % av stemmene, selv etter justering.

  • 1) De ekstra stemmene fordeles etter partienes oppslutning i fylket.

Ved å summere hvor mange ekstra stemmer hvert parti har fått i de ulike fylkene, får vi et nytt antall stemmer per parti på landbasis. Summen her er lavere enn 1653, det skyldes at også Rødt og andre partier har fått tildelt noen av de ekstra stemmene, men de er ikke inkludert i videre utregninger.

Tabell 2 Tillegg av stemmer på landsbasis, fordelt etter partimessig fordeling på fylkesnivå

Parti

Nye stemmer totalt

Arbeiderpartiet

501,7

Fremskrittspartiet

275,1

Høyre

447,8

Kristelig Folkeparti

96,9

Senterpartiet

86,1

Sosialistisk Venstreparti

68,7

Venstre

85,0

Sum

1561

Disse tallene legges til partienes øvrige stemmetall, og en ny beregning av utjevningsmandater kjøres.

Det blir ingen endring i hvor mange utjevningsmandater hvert parti skal ha.

  • 2) De ekstra stemmene gis samlet til hvert av partiene

De ekstra stemmene gis til det partiet som er nærmest å få et mandat i hvert fylke, jf tabell 1. Dette summeres på landsbasis, og ny beregning av utjevningsmandater kjøres.

Tabell 3 Totalt tillegg i stemmetall på landsbasis, alle stemmer i ett fylke gitt til partiet nærmest mandat

Parti

Registrerte stemmer på landsbasis

Fylker der partiet er nærmest mandat

Ekstra stemmer i disse fylkene

Totalt tillegg til stemmetall på landsbasis

Arbeiderpartiet

874763

Østfold, VestAgder

28, 60

88

Fremskrittspartiet

463556

Hordaland, Sogn og Fjordane, NordTrøndelag, Troms

212, 13, 41, 88

354

Høyre

760228

Hedmark, Oppland, Vestfold, Telemark, SørTrøndelag

61, 55, 113, 84, 69

382

Kristelig Folkeparti

158474

Oslo, AustAgder

166, 28

194

Senterpartiet

155355

Buskerud, Nordland

66, 44

110

Sosialistisk Venstreparti

116021

Akershus, Finnmark

179, 67

246

Venstre

148275

Rogaland, Møre og Romsdal

184, 95

279

Sum

1653

En slik fordeling av de sent innkomne forhåndstemmene har ingen påvirkning på fordelingen av utjevningsmandater.

  • 3) Alle de ekstra stemmene gis til et enkelt parti, testet for alle partier

Det er også kjørt en beregning der alle de 1653 stemmene er lagt til et og et partis totale stemmetall på landsbasis. Dette gjøres for alle partiene. Beregningene viser at det har ingen påvirkning på hvordan utjevningsmandatene fordeles mellom partiene.

Endringer i fordelingen mellom fylker vil påvirke hvilke representanter som kommer inn på stortinget, selv om det ikke påvirker den partimessige styrken. Utgangspunktet for disse beregningene her er resultatet av beregningene under pkt B, som viser at det ikke er endringer i den partimessige fordelingen av utjevningsmandatene.

  • 1) Etter partienes oppslutning i fylket

Dersom man fordeler de ekstra stemmene pr fylke etter partienes oppslutning i fylket, får det ikke noen konsekvenser, da det ikke endre noe på de vektede mandatkvotientene.

Dette skyldes at det tallet som legges til i fylkets stemmetall, og summen av det man legger til for partiene er det samme, og at fordelingen mellom partier er lik. Partienes mandatkvotient endres, men når den vektes mot gjennomsnittlig antall stemmer bak et distriktsmandat i fylket, utlignes tillegget slik at det ikke er noen endring. Det vil dermed aldri kunne føre til en endring, så lenge man fordeler de ekstra stemmene etter partiets oppslutning i fylket.

  • 2) De ekstra stemmene gis til det partiet som har nest høyest vektet mandatkvotient i hvert fylke.

Ved å identifisere det partiet i hvert fylket som har nest høyest mandatkvotient og gi det de ekstra stemmene, kan man se om det er tilstrekkelig for at det partiet går forbi og får utjevningsmandatet.

Fylke

Hvem får utjevningsmandatet (Vinnende vektet mandatkvotient) *ikke høyest

Parti nærmest i fylket (vektet mandatkvotient)

Ny vektet mandatkvotient etter tillegg av stemmer

Konsekvens?

Akershus

SV (0,56305)

KrF (0,51683)

0,52546

Nei

AustAgder

KrF (0,33477)

Ap (0,28017)

0,28050

Nei

Buskerud

Sp (0,48648)

V (0,36916)

0,37252

Nei

Finnmark

SV (0,20733)*

Sp (0,14902)

0,15586

Nei

Hedmark

SV (0,23383)*

Sp (0,20374)

0,20471

Nei

Hordaland

H (0,42695)

A (0,41438)

0,41531

Nei

Møre og Romsdal

V (0,44469)

H (0,41978)

0,42056

Nei

Nordland

Sp (0,55442)

Sv (0,55442)

0,41707

Nei

Nord Trøndelag

V (0,16512)*

KrF (0,14154)

0,14361

Nei

Oppland

V (0,23734)*

KrF (0,19091)

0,19388

Nei

Oslo

KrF (0,50869)

Ap (0,42110)

0,42156

Nei

Rogaland

V (0,58501)

H (0,43508)

0,43585

Nei

Sogn og Fjordane

V (0,19043)*

H (0,19020)

0,19037

Nei

SørTrøndelag

SV (0,51280)

V (0,48550)

0,48885

Nei

Telemark

KrF (0,33767)*

Ap (0,26245)

0,26284

Nei

Troms

SV (0,32219)

Sp (0,31925)

0,32391

VestAgder

Ap (0,39647)

H (0,27466)

0,27511

Nei

Vestfold

KrF (0,29273)*

V (0,27070)

0,27538

Nei

Østfold

KrF (0,44908)

Ap (0,39904)

0,39918

Nei

I Troms fører denne skjevfordelingen av de ekstra stemmene til at den vektede mandatkvotienten til Senterpartiet, blir høyere enn SV sin. Imidlertid vil ikke Senterpartiet få utjevningsmandatet i Troms likevel, siden Senterpartiet allerede har fått utjevningsmandat nr 3 (Nordland) og 6 (Buskerud), og dermed ikke skal ha noen flere.

Ingen andre av partiene som får oppjustert sin vektede mandatkvotient går forbi det partiet som får utjevningsmandatet i sitt fylke.

Beregningen fører ikke til endringer i fordelingen av utjevningsmandater mellom fylkene.