Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
fung. leder Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter,
Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, Ingunn E. Ulfsten,
vil peke på at områder for elektronisk kommunikasjon er i svært
rask utvikling både teknisk og markedsmessig. Det gjør at det er
behov for endringer og justeringer av rammeverket både nasjonalt
og internasjonalt. Komiteen viser til at norsk regulering
i stor grad baserer seg på EUs regelverk for elektronisk kommunikasjon. Komiteen vil
peke på at man er kjent med at EU endret sitt rammeverk 25. november 2009,
og at de da vedtok opprettelsen av BEREC (The body of European Regulators
for Electronic communications) og to endringsdirektiver. Endringene
hadde frist til å bli gjennomført innen 24. mai 2011 i EU, mens
det for EFTA/EØS-landene forhandles om en avtale med sikte på å
innlemme ekompakken i EØS-avtalen. Komiteen vil peke
på at regjeringen vil legge dette frem for Stortinget gjennom en
proposisjon som inneholder forslag til stortingsvedtak, slik at Stortinget
får mulighet til å behandle dette på et senere tidspunkt.
Komiteen vil peke på at det har
vært avholdt to høringsrunder på utkast til endringer i ekomloven,
ekomforskriften og nummerforskriften.Komiteen har
merket seg at det har vært et stort engasjement i forbindelse med
de to høringene og at det har kommet inn over 60 høringssvar i den
første høringen og 27 i tilleggshøringen.
Komiteen viser til vedlagte brev
fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til Stortinget, datert
2. april 2013, om forslag til en retting i opplistingen i § 10-13
nr. 2 i proposisjonens lovforslag. Komiteen tar dette
til etterretning.
Komiteen vil forøvrig plassere
departementets endringer i ekomloven § 13-2 som en overgangsbestemmelse
i endringsloven nr. II.
Komiteen har merket
seg at det siden mobilt bredbånd ble innført med egne abonnement
i 2006, har det vært en kraftig økning i bruken av dette, og at
det ved utgangen av første halvår 2012 var over 761 000 abonnenter.
Det forventes at denne økningen vil fortsette de neste årene. Komiteen vil
videre vise til at også når det gjelder fast bredbånd, vokser antallet
abonnenter, og at ved utgangen av første halvår i 2012 var det over
1,7 millioner abonnenter. På bedriftssiden var det ca. 143 000 abonnenter,
som har vært forholdsvis stabilt de siste årene.
Komiteen vil peke
på at man i Norge har svært god kvalitet og det er høy oppetid i
tele- og datanettene. Komiteen vil likevel peke på
at man de siste årene flere ganger har sett at sikkerheten i nettene
har vært for dårlig. Aller best kom dette frem i forbindelse med
stormen Dagmar, hvor store deler av infrastrukturen brøt sammen
og/eller falt ut. Man fikk da virkelig fikk sett hvor avhengig man
er blitt av elektronisk kommunikasjonsutstyr. Komiteen er
derfor tilfreds med at man nå tar høyde for dette i forbindelse med
endringene i lovens bestemmelser om sikkerhet og beredskap for å
knytte sikkerheten i ekomnettet og tjenester opp til en forsvarlighetsstandard.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det i § 2-10
stilles krav om at kommunikasjonsnett og -tjenester skal ha forsvarlig
sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Nasjonen vil i en
krise/krigssituasjon være avhengig av at det sivile kommunikasjonsnettet fungerer.
Det ville derfor være naturlig at krav til tilbydere og utstyrsleverandører
samordnes med Forsvarets krav til kommunikasjonsnett.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer
til sikkerhet for varer og tjenester levert til kritisk digital
infrastruktur, som i stor grad er samordnet med Forsvarets krav
til kommunikasjonsnett og sambandssystemer.»
Komiteen vil peke
på at enkelte av våre naboland har innført regler og lover som gjør
at de har mulighet til å kunne overvåke og avlytte elektronisk kommunikasjon.
Sverige har innført FRA-loven som gir både forsvar og politi anledning
til å kunne gå inn og sjekke den enkeltes e-post.
Komiteen vil peke på at den enkeltes
personvern står sterkt i Norge. Komiteen vil således peke
på at den enkeltes personvern er svært viktig, og mener at det er
viktig å verne den enkeltes personvern.
Komiteen er derfor svært kritisk
til en utvikling hvor tele- og dataselskaper som opererer i Norge,
sender informasjon gjennom andre land og at det betyr at disse landene
gis anledning til både å kunne overvåke, avlytte og sjekke innhold
i norske borgeres e-poster. Komiteen vil derfor peke
på at det er viktig at regjeringens krav om at informasjon fra den
enkelte leverandøren til kunden om at informasjonen lagres i land
som har lover og regler som gir myndighetene anledning til å kunne
hente slike opplysninger, skal måtte opplyse om dette. Det må videre
komme klart frem slik at alle kunder blir klar over at dette kan
skje.
Komiteen vil peke på at den svenske
FRA-loven åpner for at både det svenske forsvaret og politiet får
mulighet til å gå inn og sjekke e-posten til norske innbyggere som
rutes via Sverige. I tillegg vil også svenske myndigheter kunne hente
ut informasjon om hvem du ringer til, hvem som ringte til deg, og
når du ringte, samt stedet du ringer fra. Det betyr at man risikerer
at denne typen informasjon skal lagres eller rutes via andre land,
og der disse myndighetene da får mulighet til å hente ut informasjon
som kan svekke den enkeltes personvern kraftig. Komiteen vil
vise til at Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti er partier som er svært opptatt av den enkeltes personvern,
og er derfor svært kritiske til at andre land kan innhente denne
typen informasjon om enkeltpersoner i Norge. Komiteen viser
til at departementet mener at norske borgere skal informeres om
det dersom norsk intern kommunikasjon rutes utenfor landets grenser.
Brukeren skal også informeres om hvilke følger dette kan få, slik
at de som ikke ønsker dette kan velge en annen tilbyder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil vise
til at Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti stemte imot implementeringen av EU sitt
datalagringsdirektiv da saken var oppe til behandling i Stortinget
i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at dialogen mellom norske
og svenske myndigheter i tilknytning til konsekvensene av FRA-loven
må intensiveres, slik at den åpningen som svenske myndigheter har
gitt Forsvaret og politiet til å kontrollere og sjekke e-poster
og annen telekommunikasjon over norske borgere, stoppes.
Disse medlemmer vil også peke
på at svenske borgere synes å ha bedre vern av individuell personsikkerhet
i forhold til FRA-loven. Disse medlemmer legger til
grunn at regjeringen krever samme personvern i Sverige for norske borgeres
informasjon lagret og/eller brukt i Sverige som svenske borgere
har for sin informasjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta opp FRA-loven med
svenske myndigheter, slik at overvåkning og lagring av e-post og
telekommunikasjon fra norske borgere i Sverige ikke lenger blir
lovlig i Sverige, og at det gis samme personvern i Sverige for norske
borgeres informasjon lagret og/eller brukt i Sverige som svenske
borgere har for sin informasjon.»
«Stortinget ber regjeringen se på og komme tilbake
til Stortinget med forslag til løsninger som hindrer at informasjon
og kommunikasjon fra norske borgere rutes via land som har lover som
gir myndighetene anledning til å sjekke privatpersoners telekommunikasjon
og e-postinnhold.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer flere ganger har tatt opp problemstillinger
om FRA-loven, og vet at det har vært noe dialog mellom norske og
svenske myndigheter i tilknytning til dette og konsekvensene av
FRA-loven.
Komiteen vil peke
på at det foreslås en ny bestemmelse i lovens § 2-4a om tilbyders
plikt til å formidle anrop, samt unntak fra denne. Det betyr at
gjeldende regler om formidlingsplikt flyttes fra nummerforskriften
til loven. Komiteen vil peke på at det er bra at
man nå kan gi unntak fra formidlingsplikten i de tilfeller hvor det
foreligger svindel eller misbruk, for eksempel ved at forbruker
lokkes eller lures til å benytte kostbare nummer eller tjenester.
Komiteen vil vise
til forslag til ny § 2-7 b Bruk av informasjonskapsler/cookies,
og der det heter (jf. side 102 kolonne 2 i proposisjonen):
«Kravet til samtykke vil være oppfylt ved at sluttbruker
benytter en teknisk innstilling i nettleser eller tilsvarende i
de tilfeller der dette er teknisk mulig og effektivt. Også forhåndsinnstilling
i nettleser om at brukeren aksepterer informasjonskapsler/cookies
anses å utgjøre et samtykke, forutsatt at det finnes klar og tydelig
informasjon tilgjengelig på det aktuelle nettstedet om hvilke informasjonskapsler/cookies
og lignede teknikker som benyttes, hvilke opplysninger som behandles,
formålet med behandlingen og hvem som behandler opplysningene.»
Komiteen legger til grunn at
det innenfor rammen av sakens merknader til ny § 2-7 b, legges til
grunn at det enkelte nettsted kan ha en likelydende henvisning via
lenke til et felles nettsted der alle opplysninger om informasjonskapsler fremkommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti legger videre til grunn at
det er tilstrekkelig at det gis en generell informasjon om informasjonskapsler
uten detaljering på spesifikke kapsler.
Disse medlemmer viser til innspill
fra Mediebedriftenes Landsforbund i forbindelse med komiteens arbeid
med saken med informasjon om bruk av informasjonskapsler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
forutsetter at den nasjonale graveforskriften som er under utarbeidelse,
vil bidra til en mer lik praksis mellom kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti henviser til § 5-1 som omhandler
leveringspliktige tjenester. Myndighetene kan med hjemmel i denne
paragrafen enten avtale eller ved pålegg utpeke en eller flere tilbydere
av elektroniske kommunikasjonsnett bl.a. for å sikre tilgang til digitalt
elektronisk kommunikasjonsnett over hele landet. Den største kostnaden
ved fremføring av kabler for et slikt nett er selve nedgravingen
av kablene. Flere av tilbyderne har i mange år etterlyst en nasjonal
graveforskrift for hvordan man skal grave ned telekabler. Regjeringen
har gjentatte ganger lovet å få på plass en slik forskrift, men
fortsatt har ikke en slik forskrift kommet på plass.
Disse medlemmer vil peke på at
ca. 80 pst. av utgiftene bredbåndsselskapene har i forbindelse med
utbygging av bredbånd, skyldes kostnader de har ved å grave ned
kablene. Disse medlemmer registrerer at en rekke
kommuner nå selv lager sine egne forskrifter. Dette innebærer at
bredbåndsutbyggere må forholde seg til mange forskjellige regler
når man skal bygge ut bredbånd. Mange av kommunene har laget så strenge
forskrifter at det ikke vil være mulig for bredbåndsaktørene å få
gravd ned kabler og fiber på grunn av at kostnadene blir altfor
høye. Disse medlemmer vil peke på at det er et politisk mål
å bygge ut bredbånd til hele landet, og at ny bredbåndsinfrastruktur
skal bygges med høy kapasitet.
Disse medlemmer mener også at
de nye forskriftene bør basere seg på de innspillene som IKT-Norge
på vegne av bransjen har spilt inn til Samferdselsdepartementet. Disse
medlemmer vil peke på at det er viktig at den nye forskriften
må omfatte både kommunale og fylkeskommunale veier samt riksveinettet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for
at det utarbeides nasjonale graveforskrifter i tråd med de innspill
som er kommet fra IKT-bransjen.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at ekomloven § 12-3 innebærer flytteplikt for elektronisk kommunikasjonsnett
og utstyr for elektronisk kommunikasjon. Flertallet er kjent
med at denne bestemmelsen praktiseres ulikt i kommunene, noe som
kan føre til uforholdsmessig store kostnader for eierne av ekomutstyret. Flertallet ber
derfor Samferdselsdepartementet i samarbeid med andre relevante
myndigheter vurdere tiltak som bidrar til større grad av lik praksis
i kommunene og bidrar til forutsigbarhet for ekomtilbyderne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at offentlige
veier er uten sammenligning den viktigste korridoren for fremføring av
digital infrastruktur. I byområder kan det ofte være den eneste
muligheten for fremføring av bredbåndskabler. Dette reguleres i
dag av vegloven § 32. Disse medlemmer vil peke på
at det ikke er noen uenighet om at kommunen etter vegloven skal
kunne kreve alle typer rør og ledninger, bredbånd eller strømkabler
flyttet på ledningseiers bekostning, når veifaglige hensyn tilsier
det. Det sikrer utbygging, utvidelse og flytting av vei, med den
store samfunnsnytten dette har.
Disse medlemmer vil imidlertid
peke på at ekomloven i dag har en egen bestemmelse om flytteplikt,
som følger av retten til ekspropriasjon etter ekomloven § 12-3,
der det heter:
«Eier eller bruksberettiget kan kreve at elektronisk
kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon flyttes
eller fjernes fra eiendommen dersom dette er nødvendig av hensyn
til en hensiktsmessig utnyttelse av eiendommen eller bruksretten».
Disse medlemmer er kjent med
at slik dagens § 12-3 er utformet, så innebærer det at en kommune,
som både er veimyndighet (etter vegloven) og grunneier der vegen
er anlagt, fritt kan velge den hjemmelen som passer best for å kreve bredbånd
flyttet for eiers regning. Kommunen kan dermed kreve flytting av
ledninger på andres bekostning, også når formålet er at kommunen selv
skal framføre sine egne ledninger i grunnen. Disse medlemmer vil
vise til at det er bare innenfor bredbånd og telekabler dette kan
skje. Disse medlemmer vil peke på at det kan føre til
at kommunen nærmest har ubegrensede muligheter, da det ikke er noen
presiseringer rundt dette i det fremlagte forslaget til endringer
i ekomloven. Disse medlemmer vil videre peke på at
det er viktig å ha med seg at det ikke finnes tilsvarende flytteplikt
på egen regning når det for eksempel gjelder kraftledninger, kabler for
gatelys, eller hvilke som helst andre ledninger eller kabler. Disse
medlemmer mener derfor at det er riktig å sørge for at bredbånd
og telekabler blir likestilt med andre typer kabler. Disse
medlemmer mener derfor at det i § 12-3 bør tas inn følgende
presisering kursivert i teksten: «Eier eller bruksberettiget som ikke er et organ for stat eller kommune,
kan kreve at elektronisk kommunikasjonsnett osv.»
Disse medlemmer ser også at mangelen
i dagens lovverk kan innebære at kommunene i mindre grad behøver
å ta hensyn til at det kan finnes ekomkabler i planleggingen av
en trasé (unngå helhetstenkning), så lenge kostnadsansvaret bare kan
sendes over til ledningseierne.
Disse medlemmer vil peke på at
det er et klart politisk mål å sikre at alle innbyggere i Norge skal
kunne ta del i den teknologiske utviklingen innenfor IKT-området.
Da er muligheten for å kunne få bredbånd/kabler med høy hastighet svært
viktig. Skal man klare dette, er det avgjørende at det er et godt
samarbeid mellom dem som bygger ut bredbånd/teleinfrastruktur og
kommunene og staten. Det er derfor avgjørende å få på plass et klart
og tydelig regelverk som tar hensyn til både utbygger og kommunene/fylkeskommunene
og staten som veieier. Dette for å sikre at det fortsatt vil bli bygget
ut i høyt tempo uten at risikoen for bredbånd/teleaktørene blir
så store at det stopper opp på grunn av faren for økte kostnader
forbundet med flytting som ikke skyldes behov i veglovens § 32,
men at noen kommuner ser en mulighet til å velte kostnader over
på utbyggingsselskapene innenfor bredbånd og telesektoren. Disse medlemmer vil
peke på at forslaget om å ta inn de foreslåtte presiseringene i
ekomloven § 12-3 lå inne i regjeringens høringsutkast som ble sendt
ut i 2010, og ingen av høringsinstansene har motsatt seg de foreslåtte
endringene. Disse medlemmer mener derfor det er noe
underlig at dette likevel ikke er kommet med i regjeringens utkast
til endringer i loven.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
Ǥ 12-3 fjerde ledd skal lyde:
Eier eller bruksberettiget som
ikke er et organ for stat eller kommune, kan kreve at elektronisk kommunikasjonsnett
og utstyr for elektronisk kommunikasjon flyttes eller fjernes fra
eiendommen dersom dette er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig
utnyttelse av eiendommen eller bruksretten. Ved manglende enighet
skal kravet avgjøres ved skjønn. Det samme gjelder eventuelle krav
om tilbakebetaling av vederlag mottatt etter tredje ledd i forbindelse
med krav om flytting eller fjerning.»