3. Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2012
Målene for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette.
Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag, og mindre i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet til å dempe virkningene av finanskrisen. Etter tilbakeslaget under finanskrisen har det nå vært vekst i fastlandsøkonomien rundt det normale i ni kvartaler. Sysselsettingen har tatt seg godt opp. Ledigheten utgjør nå rundt 3 1/4 pst. av arbeidsstyrken. Dette er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene og langt under nivåene i de fleste andre industriland. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene i en situasjon der usikkerheten i internasjonal økonomi er betydelig.
Aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg godt oppe inn i 2012, til tross for svak utvikling i eksportmarkedene. For året sett under ett anslås veksten i fastlandsøkonomien å bli på linje med gjennomsnittet for de siste førti årene, og veksten kan gå ytterligere litt opp neste år. Arbeidsledigheten anslås å holde seg om lag på dagens nivå.
Selv om usikkerheten rundt den videre utviklingen i Europa fortsatt er betydelig, tilsier ikke utviklingen i norsk og internasjonal økonomi at det gjennomføres særskilte tiltak i revideringen av budsjettet for 2012.
Statsregnskapet for 2011 og annen ny budsjettinformasjon innebærer at anslagene for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er lavere enn lagt til grunn i fjor høst både for 2011 og 2012. Skatteanslagene er justert opp, mens anslaget for utgiftene, særlig i folketrygden, er justert ned. Av hensyn til kronekurs og konkurranseutsatt sektor har regjeringen lagt opp til at økte inntektsanslag og reduserte utgiftsanslag i hovedsak benyttes til å styrke budsjettbalansen. Langsiktige hensyn knyttet til utgiftsøkningene som følger av en aldrende befolkning trekker i samme retning. Regjeringen har likevel funnet det riktig å foreslå utgiftsøkninger på noen særskilte områder, i det vesentlige hvor uforutsette hendelser tilsier det.
Saldert budsjett 2012 var basert på et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 122,2 mrd. kroner. Dette innebar en bruk av oljeinntekter som lå 2,4 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, ga dette en budsjett-impuls på 1/4 pst.
Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av en oppjustering av anslaget for skatter og avgifter fra fastlandsøkonomien i 2012. Det legges nå til grunn et litt høyere underliggende nivå på sysselsettingen og et litt høyere langsiktig normalnivå for etterskuddsskattene. Anslaget for strukturelle skatter og avgifter i 2012 er derfor satt opp med 5 1/2 mrd. kroner.
Regjeringens forslag til bevilgningsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 innebærer at utgiftene reduseres med 0,9 mrd. kroner, medregnet 0,1 mrd. kroner i økte utgifter som er fremmet for Stortinget tidligere i år, og at inntekter utenom skatter og avgifter reduseres med 0,4 mrd. kroner.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2012 anslås nå til 116,2 mrd. kroner, som er 6 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2012. Forventet fondsavkastning i 2012 anslås nå til 132 mrd. kroner, som er en oppjustering på 8 mrd. kroner. Bruken av oljepenger anslås nå til å ligge 16 mrd. kroner under 4-prosentbanen.
Nedjusteringen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er større for 2011 enn for 2012. Etterspørselsimpulsen for 2011 og 2012 sett under ett anslås litt lavere enn i fjor høst, mens budsjettet for 2012 isolert sett framstår som noe mer ekspansivt. Budsjettet anslås å gi en etterspørselsimpuls i 2012 tilsvarende 3/4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, der det bl.a. er korrigert for endringer i inntekter og utgifter som følge av konjunkturutviklingen, måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet. Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd tilsvarer den faktiske bruken av oljeinntekter og vil bli dekket ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.
Det oljekorrigerte underskuddet i 2012 anslås nå til 111,7 mrd. kroner, mot 120,2 mrd. kroner i saldert budsjett 2012. Av reduksjonen på 8,6 mrd. kroner fra saldert budsjett, utgjør økte skatte- og avgiftsinntekter 7 mrd. kroner. Utenom skatter og avgifter reduseres inntektene med 3,2 mrd. kroner, mens utgiftene reduseres med 4,8 mrd. kroner. I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det også tatt hensyn til nye anslag for renteinntekter og renteutgifter knyttet til statens kontantbeholdning og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2012 til høsten.
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 3,1 pst. fra 2011 til 2012. I nasjonalbudsjettet 2012 ble denne utgiftsveksten anslått til 2,1 pst. Økningen i anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten skyldes særlig at utgiftene er nedjustert i regnskapet for 2011. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,2 pst., mot 5,4 pst. i nasjonalbudsjettet 2012.
Det vises til Meld. St. 2 (2011–2012) revidert nasjonalbudsjett 2012 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv., mens skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 112 L (2011–2012) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Det vises videre til proposisjonens avsnitt 1.2, 1.3 og 1.4 for omtale av endringene på statsbudsjettet 2012, saldert budsjett og statsbudsjettets stilling, samt for oversikt over hvilke anmodningsvedtak det er redegjort for i proposisjonen.
Komiteen tar redegjørelsen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter revidert budsjett som en teknisk revisjon, som skal ta høyde for endringer etter vedtatt budsjett for 2012. Disse medlemmer må akseptere at flertallet på Stortinget stemte ned Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, og at revidert budsjett ikke er arenaen for omkamper. Disse medlemmer har derfor begrenset seg til å fremme forslag på de områder vi finner det høyst påkrevd. Disse medlemmer vil derfor i forbindelse med budsjettet for 2013, som skal behandles høsten 2012, komme tilbake til våre helhetlige forslag og løsninger. Endringene i revidert budsjett reflekterer dermed ikke Fremskrittspartiets helhetlige budsjettpolitikk.
Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2012 der disse medlemmer hadde en annen profil enn regjeringen, med store kutt i offentlig sektor og prioritering av offentlige investeringer fremfor offentlig forbruk.
Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets merknader i Kommuneproposisjonen, hvor Fremskrittspartiets økonomiske politikk overfor kommunesektoren er presentert.
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i denne innstillingen.