4.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

4.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Som følge av sikkerhetsutviklingen i Syria og Nigeria, i tillegg til tilstedeværelse i Libya, er det for 2012 ytterligere behov for pansrede biler, verneutstyr og beredskapssamband ved disse utenriksstasjonene. Dette er nødvendig for å beskytte utenrikstjenestens ansatte og besøkende. Det anses ikke hensiktsmessig å avgi biler og utstyr fra andre utenriksstasjoner. Det vil heller ikke være formålstjenlig å flytte samband og verneutstyr mellom stasjoner.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner til anskaffelse av nødvendig utstyr til sikkerhetstiltak i utenrikstjenesten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Norsk tvistesak i WTO om EUs forbud mot omsetning av selprodukter.

Norge ba WTO om å nedsette et tvisteløsningspanel for å avgjøre om EUs omsetningsforbud for selprodukter strider mot WTO-regelverket. WTO opprettet et slikt panel (felles for Norge og Canada) 21. april 2011. Av ulike årsaker ble partene (EU, Canada og Norge) i juni 2011 enige om å utsette prosessen med utvelgelse av panellister i saken, og saksgangen har derfor ikke vært som opprinnelig forventet. Norges advokater har likevel arbeidet med å forberede saken, slik at Norge skal være klare når prosessen settes i gang igjen, ventelig i løpet av sommer/høst 2012.

I forbindelse med RNB 2011 ble det bevilget 5 mill. kroner til dekning av advokatutgifter mv. Nye anslag viser at det er behov for midler også i 2012.

Totalt vil det påløpe utgifter på om lag 7 mill. kroner i 2012, hvorav 1,9 mill. kroner dekkes av overført bevilgning fra 2011.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5,1 mill. kroner til dekning av utgifter i forbindelse med norsk tvistesak i WTO om EUs forbud mot omsetning av selprodukter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2 Kap. 3100 Utenriksdepartementet

4.2.1 Post 6 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

Komiteens medlem fra Venstre mener gebyrer for offentlige tjenester ikke skal være fordekte, generelle avgifter, men gå til å dekke kostnaden for tjenester. Dette medlem mener høye gebyrer først og fremst bør brukes til å avgiftsbelegge atferd en vil ha mindre av. Dette medlem mener det gir et galt signal med høye gebyrer for å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Dette medlem mener det vil være positivt om flere søker om statsborgerskap, ikke færre. Videre viser dette medlem til at vi i fremtiden vil ha mangel på arbeidskraft og at lave gebyrer kan være ett av mange tiltak som gjør Norge noe mer attraktivt for kompetente, utenlandske arbeidstakere. På denne bakgrunn mener dette medlem at gebyrene for å få behandlet søknad om statsborgerskap, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser bør senkes med 25 pst. Venstre vil derfor bevilge 17,3 mill. kroner til dette formålet hvorav 4,1 mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

4.3 Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Regjeringens representasjonsanlegg

Det er behov for å øke driftsbevilgningen til regjeringens representasjonsanlegg, herunder til å oppgradere presserom og kjøkken. Bevilgningen foreslås økt med 3,5 mill. kroner.

Kongeparets fødselsdager

Feiringen av kongeparets fødselsdager med festforestilling og utearrangement medfører noen ekstrautgifter til sikkerhetstiltak og tilgjengeliggjøring for allmenheten. Bevilgningen til formålet foreslås derfor økt med 2 mill. kroner.

Det foreslås samlet sett en bevilgningsøkning på 5,5 mill. kroner under kap. 103 regjeringens fellesbevilgning for representasjon.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4 Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

4.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at store kostnader knyttet til administrasjon av utviklingshjelpen vil reduseres som en følge av reduksjon og omlegging av den offentlige bistanden til utviklingslandene gjennom iverksettelsen av Fremskrittspartiets bistands- og utviklingspolitikk. Disse medlemmer vil redusere nivået på bistanden, både med hensyn til antall mottakerland og med hensyn til antall prioriterte sektorer. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at bistandspolitikken blir mer fokusert på kvalitet enn på symbolske, kvantitative indikatorer og merker seg at regjeringen gjennom sitt fokus på oppfyllelse av målet om 1 pst. av BNI ikke går i denne retning. Disse medlemmer anser revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon av statsbudsjettet, og tar derfor ikke politiske omkamper i denne forbindelse. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012, og vil videreføre sine prioriteringer derfra i dette budsjettforslaget. Det er et mål for Høyre å effektivisere drift og administrasjon av norsk utviklingshjelp.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

4.5 Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin målsetting om en utviklingspolitikk som legger mer vekt på kvalitet, og mindre vekt på kvantitet i bistanden. Disse medlemmer er samtidig av den oppfatning at det foreligger et betydelig effektiviseringspotensial når det gjelder administrasjonen av fagetaten Norad. Disse medlemmer anser revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon av statsbudsjettet, og tar derfor ikke politiske omkamper i denne forbindelse. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012, og vil videreføre sine prioriteringer derfra i dette budsjettforslaget. Det er et mål for Høyre å effektivisere drift og administrasjon av norsk utviklingshjelp.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

4.6 Kap. 150 Bistand til Afrika

4.6.1 Post 78 Regionbevilgning for Afrika

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon av statsbudsjettet, og tar derfor ikke politiske omkamper i denne forbindelse. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, samt omfattende merknader og forslag knyttet til bistand til Afrika.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre gjennom flere år har foreslått å kutte i bistanden i Latin-Amerika og omprioritere bistand til Afrika og sivilt samfunn. Dette medlem mener regjeringens satsing på bistand til Latin-Amerika bidrar til å svekke fattigdomsorienteringen i bistanden, da de fleste landene i regionen er mellominntektsland. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å redusere bistanden til Latin-Amerika og øke bistanden til Afrika med 30 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

4.7 Kap. 151 Bistand til Asia

4.7.1 Post 78 Regionbevilgning for Asia

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon av statsbudsjettet, og tar derfor ikke politiske omkamper i denne forbindelse. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, samt omfattende merknader og forslag om å gjøre bistanden til Asia mer effektiv og mer fokusert.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en helhetlig norsk utviklingspolitikk hvor bistand kun skal utgjøre en del. Målet må være mest mulig utvikling, ikke nødvendigvis mest mulig bistand. Disse medlemmer mener at et fortsatt høyt bistandsnivå fra de rike landene er nødvendig for å kunne nå FNs tusenårsmål, men innenfor tradisjonell bistand ønsker Høyre et klarere tematisk og geografisk fokus og strengere krav til mottakerlandene når det kommer til utvikling innen demokrati, rettsstatsprinsipper og styresett. Særlig vil Høyre sette strenge krav til land som mottar norsk budsjettstøtte. Høyre vil konsentrere norsk bistand til Afrika, og noen særlig viktige temaområder som helse og utdanning. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere norsk bilateral støtte til Latin-Amerika og Asia, med unntak av Afghanistan.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 60 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

4.8 Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika

4.8.1 Post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon av statsbudsjettet, og tar derfor ikke politiske omkamper i denne forbindelse. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, samt omfattende merknader og forslag om å gjøre bistanden til Latin-Amerika mer effektiv og mer fokusert.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 151 post 78, og foreslår å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre gjennom flere år har foreslått å kutte i bistanden til Latin-Amerika og omprioritere bistand til Afrika og sivilt samfunn. Bakgrunnen for denne omprioriteringen er at dette medlem mener regjeringens satsing på bistand til Latin-Amerika langt på vei er ideologisk begrunnet. Denne satsingen bidrar etter dette medlems mening til å svekke fattigdomsorienteringen i bistanden, da de fleste landene i regionen er mellominntektsland. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å redusere bistanden til Latin-Amerika med 40 mill. kroner og tilsvarende øke bistanden til Afrika og sivilt samfunn med 40 mill. kroner, noe som er med på å vise retningen Venstre ønsker at Norge skal gå i bistandspolitikken. Det vises til omtale under kap. 150 post 78.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

4.9 Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

4.9.1 Post 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres

Sammendrag

Det var i 2011 et mindreforbruk på posten på 4,5 mill. kroner, hvilket dels skyldtes at samlet søknadsbeløp kun utgjorde 65 pst. av bevilgningen og dels at søknadene ikke var av god nok kvalitet.

Deler av utgiftene i 2012 kan således dekkes av overføringen av ubrukt bevilgning fra 2011. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon av statsbudsjettet, og tar derfor ikke politiske omkamper i denne forbindelse. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, samt omfattende merknader og forslag om å gjøre bistanden som kanaliseres gjennom det sivile samfunn mer effektiv og mer fokusert.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at støtten som kanaliseres over dette budsjettkapittelet er den eneste del av bistandsbudsjettet som er avgjørende med hensyn til å ivareta NGO-enes autonomi. Dette medlem er generelt kritisk til at bistanden som kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner de siste årene har blitt hengende etter sammenlignet med bistanden som gis via multilaterale kanaler som FN og Verdensbanken. Bistand gjennom frivillige organisasjoner utfyller bilateral og multilateral bistand, og er svært viktig for å styrke det sivile samfunn og demokratibygging i utviklingsland.

På denne bakgrunn vil dette medlem omprioritere regjeringens satsing på bistand fra Latin-Amerika til sivilt samfunn og demokratiutvikling. Dette medlem mener regjeringens satsing på bistand til Latin-Amerika bidrar til å svekke fattigdomsorienteringen i bistanden, da de fleste landene i regionen er mellominntektsland. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å redusere bistanden til Latin-Amerika og øke støtten med 10 mill. kroner over kap. 160 post 70.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

4.9.2 Post 73 Kultur

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012, og viderefører i dette budsjettforslaget sine prioriteringer derfra. Disse medlemmer anser at deler av norsk bistandsinnsats er lite målrettet og ikke på en optimal måte bidrar til varig å skape utvikling og redusere fattigdom, og velger derfor å nedprioritere enkelte slike innsatsområder.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

4.9.3 Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 160 post 73. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

4.9.4 Post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres

Sammendrag

I 2008 begynte Utenriksdepartementet å støtte et mor/barn helseprosjekt i Malawi. Formålet med prosjektet var å spesialutdanne leger for å redusere dødeligheten blant mødre og barn på sykehuset, samt etab-lere utdanning av kirurger i Malawi ved hjelp av utsendte spesialister fra Norge. Fredskorpset overtok ansvaret for dette prosjektet fra ambassaden i Lilongwe i 2010 uten særskilt bevilgningsøkning til formålet.

Det foreslås å øke bevilgningen til Fredskorpset med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.10 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

4.10.1 Post 70 Naturkatastrofer, kan overføres

Sammendrag

Flere land i Sahel står overfor en ny matvarekrise. Ifølge FN og humanitære hjelpeorganisasjoner kan opptil 12 millioner mennesker bli rammet av matvarekrisen, og hjelpen må komme tidsnok for å avverge en humanitær krise. Ifølge FNs konsoliderte appeller er behovet i Sahel så langt beregnet til USD 686 mill. FN-organisasjonene oppfordrer fortsatt alle givere til å øke sine bidrag. Norge har allerede bidratt med 50 mill. kroner som følge av matvarekrisen. På grunn av omfanget av krisen er det behov for å øke bevilgningen på posten. I tillegg til nødhjelp vil den foreslåtte bevilgningsøkningen kunne nyttes til økt satsing på forebygging av humanitære kriser i Sahel, og til nødhjelp i andre katastrofeutsatte områder.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.10.2 Post 71 Humanitær bistand, kan overføres

Sammendrag

Det er betydelige humanitære behov knyttet til ulike politiske kriser, herunder bl.a. i Syria, Jemen og Sahel-regionen, jf. bl.a. omtale under post 70.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 22 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.10.3 Post 72 Menneskerettigheter, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten er i hovedsak disponert. I lys av utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika er det behov for økt innsats for menneskerettighetsforkjempere og demokratitiltak.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.11 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

4.11.1 Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres

Sammendrag

Det er behov for økt tilskudd til klimasamarbeid med Kina, samt til regjeringens satsing på fornybar energi i utviklingssamarbeidet. I tillegg er det behov for økt bevilgning til evalueringsvirksomhet på denne posten.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 19,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.12 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

4.12.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Nye beregninger tilsier at det vil bli en nedgang i utgiftene til flyktningtiltak i Norge (ODA) i 2012 på 106,3 mill. kroner.

Det vises for øvrig til omtale av ordningene under hhv. Justisdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 106,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.13 Kap. 168 Kvinner og likestilling

4.13.1 Post 70 Kvinner og likestilling, kan overføres

Sammendrag

Det er behov for økt støtte til menneskerettighetstiltak for kvinner og hjelp til ikke-diskriminering av seksuelle minoriteter, støtte til kvinneprosjekter og sivilt samfunn i sårbare stater.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.14 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

4.14.1 Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

Sammendrag

Det foreslås økt støtte til FNs kontor for koordinering av bistand (UN DOCO, United Nations Development Operations Coordination Office). Formålet er å fremme et viktig element i FN-reformprosessen, som skal befeste at FN har en tydelig leder på landnivå, ved å styrke FNs stedlige representants kontor. Midlene skal finansiere ekstra personellressurser til kontoret til FNs stedlige representant for å styrke strategisk planlegging, evaluering/overvåkning, koordinering og informasjon.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon av statsbudsjettet, og tar derfor ikke politiske omkamper i denne forbindelse. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, samt omfattende merknader og forslag om å gjøre bistanden som kanaliseres gjennom FN mer effektiv og mer fokusert.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 160 post 73.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

4.14.2 Post 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 160 post 73.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

4.15 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

4.15.1 Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Sammendrag

Det er overført om lag 4 mill. kroner i ubrukt bevilgning fra 2011 til 2012 på posten. Som følge av dette er det rom for å omdisponere tilsvarende beløp i 2012 til andre tiltak.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.2 Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Sammendrag

Det er overført om lag 21 mill. kroner i ubrukte bevilgninger fra 2011 til 2012 på posten. Som følge av dette er det rom for å omdisponere tilsvarende beløp i 2012 til andre tiltak.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 21 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15.3 Post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres

Sammendrag

Ordningen med samfinansiering er det viktigste redskapet for direkte påvirkning av både innhold og innretning av Verdensbankens og regionalbankenes virksomhet på nærmere bestemte områder. Norge har over mange år brukt samfinansieringen strategisk og bidratt til endringer på sentrale områder i Verdensbanken, ikke minst innenfor miljø og likestilling. Samfinansiering er en måte å samarbeide med utvik-lingsbankene på om prioriterte tema.

I 2012 vil ren energi prioriteres, både i Verdensbanken og i Asiabanken. SREP (Scaling Up Renew-able Energy in Low Income Countries) er ett av klimafondene under CIF (Climate Investment Funds) i Verdensbanken. Programmet skal fremme og demonstrere at investeringer i fornybar energi som vind, sol, biomasse og små vannkraft (opptil 10 MW) kan gi tilfredsstillende tilgang til energi og grunnlag for inntektsgivende arbeid.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.16 Andre saker

4.16.1 IMFs låneordninger for lavinntektsland

Sammendrag

I løpet av de siste årene har IMF solgt om lag 1/8-del av sin gullbeholdning. Inntektene fra salget tilhører medlemslandene og skal plasseres i et investeringsfond. Den årlige avkastningen fra fondet skal utgjøre medlemslandenes betaling for den generelle rådgivings- og overvåkningsvirksomheten til IMF. Den gunstige gullprisen førte til at de samlede inntektene ble høyere enn lagt til grunn. På bakgrunn av dette besluttet IMF-styret i februar 2012 å sette av 700 mill. SDR (Special Drawing Rights) av overskuddsinntektene fra salget, tilsvarende om lag 6,3 mrd. kroner med valutakursen 7. mai 2012, til å finansiere rentesubsidier til IMFs låneordninger for lavinntektsland med betalingsbalanseproblemer.

Inntektene fra gullsalget er medlemslandenes felles eiendom. Det juridiske rammeverket knyttet til midlene skal forhindre en overføring av midler direkte til ordninger som er forbeholdt en avgrenset del av medlemskretsen. Som en pragmatisk løsning er det derfor lagt opp til at midlene skal tilbakeføres til medlemslandene med en intensjon om at det enkelte land samtykker til at et beløp tilsvarende deres andel kan benyttes som subsidiemidler til IMFs låneordninger for lavinntektsland. IMFs vedtak om slik tilbakeføring er imidlertid betinget av at medlemslandene samlet sett samtidig gir tilsagn om støtte til låneordningene for lavinntektsland tilsvarende minst 90 pst. av de samlede midlene.

Norges andel er 5,54 mill. SDR, tilsvarende om lag 50 mill. kroner. Norges andel inngår i Norges Banks valutareserver og tilbakeføres derfor til Norges Bank. Videre må det innhentes samtykke fra Stortinget til å forplikte seg til utbetaling av tilsvarende beløp i framtidige år.

Det foreslås at Stortinget gir sitt samtykke til at Utenriksdepartementet i 2012 kan gi tilsagn til IMF om at inntil 5,54 mill. SDR kan benyttes til IMFs låneordninger for lavinntektsland, jf. forslag til romertallsvedtak. Utbetalingene vil skje i takt med innmeldt behov fra IMF.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.7 under kap. 22 Komiteens tilråding.

4.16.2 Global Green Growth Institute (GGGI)

Det følger av Klimakonvensjonen at medlemslandene bør utarbeide nasjonale lavutslippsstrategier, også utviklingsland. Global Green Growth Institute (GGGI) er en strategisk partner i det internasjonale arbeidet med å fremme slike nasjonale utviklingsplaner som ivaretar miljø- og klimahensyn, såkalt grønn økonomi. GGGI tilbyr faglige tjenester og rådgivning innen utvikling og iverksetting av planer for bærekraftig økonomisk vekst.

Instituttet etablerer seg nå som en internasjonal organisasjon og inviterer stater inn som medlemmer. Norge er invitert til å tiltre som medlem fra starten av. Andre medlemmer inkluderer Danmark, Australia, Storbritannia, Japan, Etiopia, Kasakhstan og Mexico.

GGGI bidrar til utvikling av nasjonale lavutslippsstrategier bl.a. i utviklingsland. I land Norge samarbeider med gjennom klima- og skoginitiativet, eksempelvis Etiopia og Indonesia, oppfattes GGGI som nyttig nasjonalt. Det norsk-britiske klimapartnerskapet med Etiopia, som ble inngått i Durban i desember i fjor, er blant annet basert på den nasjonale lavutslippsstrategien utviklet av den etiopiske regjeringen i nært samarbeid med GGGI.

Samarbeid mellom utviklingsland og industriland kan blant annet bestå av at industriland finansierer relevante klimatiltak etterspurt av utviklingsland, samtidig som utviklingsland demonstrerer vilje til å bidra til å påta seg forpliktelser for reduserte utslipp.

Det er ikke tatt stilling til økonomisk bidrag til organisasjonen. Størrelse på og innretting av bidrag er frivillig og fastsettes av det enkelte medlem. Eventuelt norsk bidrag vil dekkes innenfor gjeldende bistandsramme.

Det foreslås at Stortinget gir sitt samtykke til at Norge tiltrer Global Green Growth Institute som medlem, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII.2 under kap. 22 Komiteens tilråding.