Ekstern revisjon er en lovpålagt kontroll hvor
det vurderes om årsregnskapene er etterrettelige. Hovedhensikten
er en uavhengig kontroll og bekreftelse av den økonomiske informasjonen selskapene
legger fram. Det er selskapenes generalforsamling som velger ekstern
revisor. Revisors uavhengighet er sentral for at revisor skal kunne
utøve sin virksomhet i tråd med revisorlovens krav til integritet,
objektivitet og aktsomhet. Gjennomgang av årsregnskap og årsrapport
er den grunnleggende kontrollformen staten som eier har for å følge
opp statlig eide selskaper. Denne informasjonen danner grunnlaget
for eiers vurdering av selskapenes måloppnåelse.
Av økonomireglementet § 10 framgår det at statens
eierinteresser skal forvaltes i samsvar med prinsipper for god eierstyring,
og at det skal legges særlig vekt på måloppnåelse. Videre kreves det
at styring, oppfølging og kontroll skal tilpasses selskapets egenart.
I St.meld. nr. 13 (2006–2007) har regjeringen lagt vekt på å fastsette
formål for statens eierskap i hvert enkelt selskap. Noen statlige
selskaper har oppgaver med tilhørende økonomisk kompensasjon fra staten.
Andre selskaper er tildelt enerettsoppgaver eller har annen virksomhet
som medfører at regnskapet alene ikke viser om selskapet drives på
en god måte. For å vurdere måloppnåelse for selskaper som har andre
enn rent forretningsmessige mål, kan eier i noen tilfeller ha behov for
informasjon utover det som normalt framlegges gjennom regnskapet
og kontrolleres gjennom lovpålagt revisjon.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 13 (2006–2007)
la et flertall i næringskomiteen til grunn at Norsk anbefaling for
eierstyring og selskapsledelse (NUES) skulle bli fulgt opp i praksis
i den statlige eierskapspolitikken. NUES inneholder anbefalinger
for bruk av ekstern revisor.
Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge eiers
bruk av ekstern revisor i statlige selskaper og hvorvidt bruken
er tilpasset selskapenes egenart og formålet med statens eierskap.
Det har videre vært et mål å se på selskapenes bruk av ekstern revisor
og ekstern revisors uavhengighet.
Målet er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad er
eiers bruk av ekstern revisor tilpasset selskapenes egenart og formålet
med statens eierskap?
2. I hvilken grad er selskapenes bruk av
ekstern revisor i samsvar med krav om uavhengighet?
En stor del av de statlige selskapene har en
egenart som medfører at eier må følge opp andre økonomiske forhold
enn resultat, avkastning, utbytte, soliditet og andre forhold som
normalt belyses gjennom selskapenes årsregnskaper. Riksrevisjonens
undersøkelse viser at ekstern revisors oppdrag for mange selskaper
ikke er tilpasset selskapenes egenart.
Riksrevisjonen er enig med Nærings- og handelsdepartementet
i at det er en oppgave for staten som regulator å kontrollere bruk
av tilskuddsmidler og etterlevelse av regelverk om subsidiering
og kryssubsidiering, og at det kan være legitime og hensiktsmessige
grunner for å benytte andre enn selskapets eksterne revisor til å
kontrollere dette. Samtidig påpeker Riksrevisjonen at staten som
eier har et ansvar for å følge opp at selskapene når de målene som
eier har satt for selskapet. Dersom staten som eier ønsker at ekstern
revisor skal gjennomføre kontrollhandlinger ut over den lovpålagte
revisjonen, må eier selv ta initiativ til dette. Undersøkelsen har gitt
flere eksempler på at staten både som regulator og som eier har
bidratt på en god måte til at ekstern revisor utfører kontrollhandlinger
som er tilpasset selskapenes egenart. Samtidig synes det etter Riksrevisjonens
vurdering som at staten verken som eier eller som regulator har
sørget for slike kontrollhandlinger. På denne bakgrunn er det Riksrevisjonens
oppfatning at staten som eier har mulighet til å benytte ekstern
revisor mer aktivt i sin oppfølging og kontroll av selskapene.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at ekstern
revisors honorar til rådgivning og andre tjenester er mangelfullt
spesifisert for mange selskaper, og at flere selskaper har hatt
samme revisor i mer enn sju år. Riksrevisjonen merker seg at eierdepartementene
har en årlig gjennomgang av forhold som kan true revisors uavhengighet,
og at Nærings- og handelsdepartementet i den forbindelse også foretar
en konkret vurdering av om det er behov for revisorrotasjon, også
for de selskapene hvor dette ikke er lovpålagt. Riksrevisjonen understreker
betydningen av at departementene bidrar aktivt til åpenhet om innholdet
i revisors oppdrag og har en gjennomtenkt holdning til behovet for revisorrotasjon.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at de heleide selskapene
i varierende grad følger NUES. Nærings- og handelsdepartementet
og Riksrevisjonen er enige om at åpenheten om eierstyring og selskapsledelse
i statlig heleide selskaper som hovedregel bør være like omfattende
som for børsnoterte selskaper. Riksrevisjonen legger til grunn at
dette følges opp i forvaltningen av alle statlig heleide selskaper.
Komiteen merker seg
at Riksrevisjonens kontroll viser at ekstern revisors honorar for
rådgivning og andre tjenester er mangelfullt spesifisert i mange
selskaper, og at flere selskaper har hatt samme revisor i mer enn
7 år. Komiteen vil i likhet med Riksrevisjonen understreke
betydningen av at departementene i sin gjennomgang av ekstern revisors
uavhengighet bidrar til større åpenhet om revisors oppdrag knyttet
til rådgivning og andre tjenester og at selskapene har en gjennomtenkt
holdning til behovet for revisorrotasjon.