I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
om en orientering om status for oppfølging av Handlingsplan for
å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, og fremme forslag
til nye tiltak der hvor det er nødvendig.
2. Stortinget ber regjeringen om en orientering om
status for oppfølging av de pålegg og anbefalinger Norge har fått
av internasjonale organer som overvåker medlemslandenes arbeid mot
rasisme og intoleranse.
3. Stortinget ber regjeringen foreta en
gjennomgang av det antirasistiske arbeidet som gjøres i skolen,
og fremme forslag til styrking av dette arbeid om nødvendig. Særlig
bør det vurderes om de nye uttrykkene for rasisme reflekteres godt
nok i dette arbeidet.
4. Stortinget ber regjeringen sørge for
at omfanget av hatkriminalitet blir kartlagt og offentliggjort på
lik linje med øvrig kriminalitetsstatistikk.
5. Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på
alle former for ekstremisme og terrorisme.
6. Stortinget ber regjeringen igangsette
et forsk-ningsprosjekt med det formål å kartlegge omfanget av og
innholdet i hatefulle ytringer i det offentlige rom. Kartleggingen
bør så langt mulig gi svar på hvordan omfanget har utviklet seg, hvor
store disse miljøene er, hvordan radikalisering foregår, hvordan
det argumenteres, hvilke påstander som fremsettes, hva som er myter
og hva som er fakta og hvem som er de utsatte gruppene i vår tid?
7. Stortinget ber regjeringen vurdere å
støtte konkrete prosjekter i regi av frivillige organisasjoners
aktiviteter som har som formål å motvirke og/eller ta til motmæle
mot hat og ekstremisme.
8. Stortinget ber regjeringen vurdere om
noen av de offentlige etatene som har en påvirkerrolle innen integreringsfeltet,
skal få et tydeligere mandat til å gjøre fakta og dokumentasjon
om innvandring og integrering tilgjengelig for offentligheten.
9. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
i hvor stor grad trusler mot ytringer begrenser det frie ordskiftet,
vurdere tiltak for å øke etterforskningsinnsatsen mot trusler og
fremme forslag til skjerpede reaksjoner om nødvendig.
10. Stortinget ber regjeringen vurdere
etableringen av et senter som kan drive forskning, formidling, romme
utstillinger og ta imot besøk fra skoleklasser i tilknytning til
et 22. juli-monument.»
I dokumentet vises det til at terroren rammet Norge
med voldsom kraft den 22. juli 2011.
Forslagsstillerne peker på at mange hadde sett for
seg at den fremste trusselen mot demokratiet ville komme utenfra.
I stedet viste den seg å komme fra en som har vokst opp i Norge,
gått i den offentlige norske skolen og lekt side om side med andre
norske barn. Motivasjonen for angrepene synes, ifølge forslagsstillerne,
å ha vokst ut fra en argumentasjon som ikke er unik. Tvert imot
kan man daglig finne den igjen blant annet i debattfora på noen
av de mest leste norske nettsteder.
Forslagsstillerne viser til at Stortinget har
startet behandlingen av redegjørelsene fra justisministeren og forsvarsministeren
om angrepene. De viser videre til at 22. juli-kommisjonen vil foreta en
full gjennomgang av beredskapen og nødetatenes handlemåter. De peker
på at når den fremtidige beredskapen skal utformes, er det viktig
ikke å være naive. Forslagsstillerne peker på at det også er naivt
å tro at beredskap og sikkerhet bare handler om barrierer, gitter,
stengte gater og bombefilm på vinduer.
Forslagsstillerne mener derfor at man også bør tørre
å diskutere hvordan et slikt voldsomt hat som det en så 22. juli
2011, kan oppstå hos enkelte mennesker, og hvorfor dette leder enkelte til
å bruke vold for å nå sine politiske mål.
I dokumentet pekes det på at forskningen om
terrorisme i stor grad har vært konsentrert om terror begått av
ekstreme islamister. Samtidig synes det som om kunnskapen om terrorisme
og vold med fremmedfiendtlig motiv har vært neglisjert. Dette på
tross av at den politisk motiverte volden i Norge de siste tiårene
i all hovedsak har hatt ulike former for fremmedfiendtlige motiv.
Forslagsstillerne mener at det er behov for
mer kunnskap om miljøene. Hvordan påvirker de hverandre, hvordan
foregår radikaliseringen, hvor store er de, hvordan utvikler de
seg, hvordan arter deres argumentasjon seg og hvor tilbøyelige er
de til å ta i bruk vold? Dette er informasjon som er nødvendig for
å kunne imøtegå ekstreme ytringer og for å bekjempe og forebygge
bruk av vold.
I dokumentet fremkommer det at enkelte nettdebatter
har blitt beskrevet som «en pøl av hat». Det er ifølge forslagsstillerne
likevel verken ønskelig eller mulig å undertrykke ytringer man ikke
liker. Ytringsfriheten står sterkt i Norge. Det er bred enighet
om at ytringsfriheten er en forutsetning for den personlige frihet
og det norske samfunnets åpne natur. Det avgjørende er at ekstreme
ytringer blir motsagt, at myter avsløres og at tvilere ser at det
finnes gode argumenter mot det verdigrunnlaget som terror og ekstremisme
bygger på.
Forslagsstillerne peker på at ansvaret for å
ta til motmæle mot hatefulle og ekstreme ytringer ikke først og
fremst er statens – snarere tvert imot. Enhver samfunnsengasjert
borger bør reagere og motsi hatefulle ytringer der hvor de fremkommer.
Men offentlige etater besitter ofte kompetanse, fakta og dokumentasjon
som vil komme til nytte når myter skal avkreftes. Forslagsstillerne
peker på at dette må gjøres tilgjengelig. Det offentlige bør også
støtte opp om frivillige organisasjoner, og særlig ungdomsorganisasjoner, som
har aktiviteter innrettet mot å imøtegå hatefulle ytringer i det
offentlige rom på en saklig måte.
Det har vært innvendt at et større engasjement mot
ekstreme ytringer kan oppfattes som et «konformitetspress». Forslagsstillerne
peker på at i den grad det er mulig å snakke om et «press» mot ytringer,
så synes det snarere å gå motsatt vei. Flere samfunnsdebattanter
har erfart at når de tar til orde for at de innvandrere som kommer til
Norge må møtes på en ordentlig måte og bli behandlet som individer,
så utløses et skred av utskjelling, ukvemsord og noen ganger også
trusler på papir, telefon og e-post. Noen har dessverre valgt å
tre ut av det offentlige ordskiftet på grunn av trusler.
Forslagsstillerne mener at det må være en prioritert,
offentlig oppgave å sikre at ingen føler seg tvunget til taushet
av hensyn til egen sikkerhet. Det å true andre mennesker til taushet
er et uakseptabelt brudd på ytringsfriheten.
I dokumentet vises det til at mye kan tyde på
at den volden en har sett springer ut av en forestilling om en slags
konflikt mellom norsk kultur og det enkelte betegner som «multikultur».
Kulturforskjeller og religion synes å være på fremmarsj som begrunnelse
blant enkelte som tar til orde for diskriminering og forskjellsbehandling
og som fremsetter hatefulle ytringer.
Samtidig må det, ifølge forslagsstillerne, presiseres
at det er og skal være stor takhøyde for å diskutere og kritisere
enhver religion og kultur. Problemet oppstår når kritikk går over
til å bli generalisering, hets og gruppetenkning, og når man slutter
å betrakte ethvert menneske som et selvstendig individ.
I dokumentet pekes det på at knapt noen kultur noe
sted i verden har vokst frem uten å utveksle impulser med andre
kulturer. Også deler av norsk kultur, som ungdomsmusikk, språkuttrykk osv.
vil påvirkes av minoritetsbefolkningen. Samtidig underslås det ofte
at minoritetsbefolkningen i langt større grad blir preget av majoritetsbefolkningens
kultur ettersom integreringen går sin gang. Forslagsstillerne viser
til at utviklingen av parallelle samfunn uten gjensidig kontakt
og utveksling er klart uheldig og noe det må jobbes hardt med for
å unngå.
Forslagsstillerne peker på at de som ønsker
å så vrangforestillinger om uoverkommelige kulturforskjeller, vil
finne et godt jordsmonn dersom integreringen av innvandrere i Norge
fremstilles som langt mer mislykket enn den i virkeligheten er –
tross utfordringer.
Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere beskrivelse
av forslaget.
Komiteen ba i brev av 5. januar 2012 om en
vurdering av forslaget fra barne-, likestillings- og inkluderingsminister
Audun Lysbakken, justis- og beredskapsminister Grete Faremo og kulturminister
Anniken Huitfeldt. Statsråd Faremos svarbrev av 20. februar 2012
følger vedlagt.
Komiteen avholdt høring i saken 16. februar 2012.
Politijuristene og Frivillighet Norge stilte til høring.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten
Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael
Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir
Jørgen Bekkevold, vil innledningsvis understreke at forebygging
av og innsats mot hat og ekstremisme er og må være en prioritert
oppgave. Angrepene 22. juli 2011 kom ikke utenfra, men var uttrykk
for hat og ekstremisme som finnes i Norge. Terror og voldshandlinger
må bekjempes, men justispolitiske tiltak vil aldri alene være nok.
Hatefulle ytringer og ekstremisme, som er motivasjonen for slike
handlinger, må også motarbeides. Vi har et felles ansvar for å bidra
til et samfunn der ulike mennesker kan leve fredelig sammen, basert
på likeverd, frihet og gjensidig respekt.
Komiteen deler forslagsstillernes
ønske om forsterket innsats mot hat og ekstremisme. Kunnskap om
ekstreme miljøer er avgjørende. Det er behov for økt forskning om
hvordan ekstremismen utvikler seg, hvor store miljøene er, hvordan
de argumenterer, hvilke arenaer de opptrer på og hvor tilbøyelige
de er til å bruke vold.
Komiteen er samtidig opptatt
av å verne om ytringsfriheten. Et åpent ordskifte er en forutsetning
for et åpent samfunn og for å kunne forstå og imøtegå ekstremisme.
Det er, som forslagsstillerne påpeker, avgjørende at ekstreme ytringer
blir motsagt, at myter avsløres og at det framføres argumenter mot
de verdigrunnlag som terror og ekstremisme bygger på.
Komiteen vil understreke at det
ikke er statens ansvar å sikre en balansert debatt. Det er et ansvar
alle deler. Myndighetene har imidlertid ansvar for å spre faktisk
informasjon som kan bidra til å oppklare misforståelser. Det er
for eksempel avgjørende at forestillingen om at norsk integreringspolitikk
er feilslått, kan møtes med dokumentasjon på at det motsatte er
tilfelle.
Komiteen viser til at Internett
er arena for formidling av hat og ekstremisme, og at det også er her
mange med slike holdninger finner meningsfeller.
Komiteen mener det er viktig
at norsk politi har nødvendige verktøy for og er rustet til å etter-forske
kriminalitet på Internett. Det er ikke politiets oppgave å overvåke
ytringer generelt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler forslagsstillernes
bekymring for en ny form for rasisme. I en rekke europeiske land
er ideen om et velfungerende flerkulturelt samfunn under angrep. Flertallet vil
understreke at det norske samfunn i 2012 er et flerkulturelt samfunn.
Debattene må dreie seg om hvordan vi skal fungere sammen, ikke om
vi skal det. Verdier som likestilling, demokrati og respekt for
menneskerettighetene utgjør et felles og ufravikelig fundament i
det norske samfunn. Både gjennom våre samfunnsinstitusjoner og som
enkeltpersoner er det avgjørende at vi står opp for disse verdiene,
når de blir utfordret.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
innspill fra Politijuristene under høringen om forslaget. De oppgir
at mørketallene for kriminalitet på Internett er enorme og anslår
at politiet kun oppdager noen få prosent, kanskje bare noen få promille,
av denne kriminaliteten, og oppklarer enda mindre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke sin bekymring for rasisme – i alle former. Disse
medlemmer mener at den gruppen i Norge som i dag i størst grad
er utsatt for rasisme, er jødene. Disse medlemmer vil
også fremheve at om man er innvandrer til Norge, så behøver dette
nødvendigvis ikke å bety at man ikke har rasistiske holdninger.
Det er tilstrekkelig å vise til den diskriminering og forfølgelse
mange kristne utsettes for i land med en overveiende muslimsk befolkning.
Disse medlemmer kan ikke ubetinget
gi sin tilslutning til utsagnet fra komiteens flertall om at Norge
er et flerkulturelt samfunn. Det finnes store minoriteter av innvandrere
i større byer, særlig Oslo og Drammen, hvor det i enkelte områder
om ikke altfor lang tid vil bli et spørsmål om å integrere en majoritet
inn i en minoritet.
Vi har intet empirisk grunnlag for å kunne anta at
det vil bli så enkelt som noen synes å tro.
Når det gjelder mange av de mer perifere av
landets 429 kommuner, vil det ikke være en korrekt beskrivelse av
virkeligheten å karakterisere disse som flerkulturelle samfunn.
Følgelig vil disse medlemmer tilbakevise påstanden
om at Norge i 2012 er et flerkulturelt samfunn.
Disse medlemmer vil videre vise
til at ideen om et velfungerende flerkulturelt samfunn er under
press fra mange hold utenfor Norges grenser. En rekke fremtredende
europeiske politikere, herunder Angela Merkel, David Cameron og
Nicolas Sarkozy, har uttrykt sterk skepsis til det flerkulturelle
samfunn, basert på erfaringer fra sine respektive hjemland.
Disse medlemmer vil minne om
Dokument 8:95 S (2010–2011), om å iverksette en handlingsplan mot
jødehat. Disse medlemmer mener de bekymringsfulle
utviklingstrekkene om et voksende jødehat som der beskrives, understreker
betydningen av å forsterke innsatsen mot hat og ekstremisme.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil minne om Dokument 8:95 S (2010–2011), om
å iverksette en handlingsplan mot jødehat, der forslagsstillerne
fra Kristelig Folkeparti ble stående alene om flere av forslagene. Dette
medlem mener de bekymringsfulle utviklingstrekkene om et
voksende jødehat som der beskrives, understreker betydningen av
å forsterke innsatsen mot hat og ekstremisme.
Komiteen viser til
at regjeringen 1. desember 2010 la fram handlingsplanen «Felles
trygghet – felles ansvar» mot hat og ekstremisme. Planen er tverrsektoriell
og inneholder en rekke forebyggende tiltak, samt innsats for økt
kunnskap om feltet. På nettsiden www.radikalisering.no, som ble
lansert 6. desember 2011, er det publisert en statusrapport for
handlingsplanen. Komiteen konstaterer at nye statusrapporteringer på
handlingsplanen vil bli publisert etter hvert.
Komiteen har merket seg at justisministeren
i sitt brev til Stortinget 20. februar 2012 understreker at behov
for nye tiltak og satsinger på dette området vil bli vurdert løpende.
Det er naturlig at tiltak også vurderes som et ledd i oppfølgingen
av terrorangrepene 22. juli 2011. Komiteen viser
i denne sammenheng til innstillingen fra Stortingets særskilte komité
for behandling av redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren
i Stortingets møte 10. november 2011 om angrepene 22. juli, Innst. 207
S (2011–2012), hvor Den særskilte komité blant annet under «1.2
Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme» trekker fram følgende:
«Komiteen mener at det må legges særskilt vekt på
samarbeid og samordning gjennom lokale samarbeidsstrukturer for
å styrke det bredere kriminalitetsforebyggende arbeidet. To ordninger står
sentralt i samordningen og samarbeidet lokalt: politiråd og samordning
av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Politirådenes mandat
favner hele befolkningen, inkludert barn og unge, mens SLT primært
har barn og unge som målgruppe. Politiråd bør også være et godt verktøy
for å forebygge radikalisering og utvikle et strategisk samarbeid
om forebygging med det lokale selvstyret også i dette spørsmålet.
Komiteen forutsetter at regjeringen evaluerer effekten av politirådene
med sikte på å legge «best practice» til grunn og sikre nødvendig
erfaringsutveksling.»
Og videre under samme punkt i innstillingen
heter det:
«Komiteen er kjent med at Norge har et anerkjent
forskningsmiljø på radikalisering og ekstremisme. Det er viktig
å styrke dette miljøet. Videre mener komiteen at det kan være grunn
til å styrke arbeidet med å støtte personer som ønsker å forlate
ekstreme og radikaliserte miljøer.»
Komiteen deler disse synspunktene
med Den særskilte komité, og imøteser oppfølgingen av dette arbeidet.
Komiteen er kjent
med at norske myndigheter i mars 2011 avga midtveisrapport i den
fjerde rapporteringssyklusen til den europeiske kommisjon mot rasisme
og intoleranse (ECRI) og med at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
samtidig mottok anbefalinger fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD).
I tillegg noterer komiteen seg at Justisdepartementet
rapporterer til The Office for Democratic Institutions on Human
Rights (ODIHR) under OSSE når det gjelder hatkriminalitet, senest
i august 2011.
Komiteen er opptatt av at de
pålegg og anbefalinger Norge har fått fra internasjonale organer gjøres
offentlig kjent uten unødige opphold. Arbeidet med å følge opp forslagene
må ha høy prioritet.
Komiteen er, som forslagsstillerne,
opptatt av det antirasistiske arbeidet i skolen. Også i denne sammenheng
viser komiteen til justisministerens brev til Stortinget
av 20. februar 2012, der det bl.a. slås fast at «arbeidet med å
motvirke problematferd, rasistiske og diskriminerende holdninger
skal gjennomsyre all virksomhet ved skolene og lærebedriftene». Komiteen mener dette
er et godt utgangspunkt. Å utvikle sunne holdninger er ikke noe
som gjøres på siden av den ordinære undervisningen, det må være
en del av all undervisning og all annen aktivitet i skolenes regi.
Komiteen registrerer at forslagsstillerne
ønsker en vurdering av om «de nye uttrykkene for rasisme» reflekteres
godt nok i skolens antirasistiske arbeid. Det vises i denne sammenheng
til at Kunnskapsdepartementet i 2010 opprettet en arbeidsgruppe
som skulle presentere forslag til hvordan skolen kan arbeide systematisk
og helhetlig mot antisemittisme, rasisme og diskriminering. Arbeidsgruppas
rapport ble lagt fram i januar 2011, og som en konsekvens av denne,
har Kunnskapsdepartementet gitt Institutt for lærerutdanning og
skoleforskning ved UiO, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
(HL-senteret) og Det europeiske Wergelandsenteret i oppdrag å utvikle
et nytt opplæringstilbud med vekt på demokratisk beredskap og inkluderende
samhandling. Tilbudet er rettet mot lærere, skoleledere og elever
på ungdomstrinnet.
Komiteen mener det gjøres et
godt arbeid mot rasisme i norsk skole i dag og opplever at forslagsstillernes
ønske om en forsterket innsats er ivaretatt gjennom det nye opplæringstilbudet som
er under utvikling.
Komiteen ser på hatkriminalitet
som angrep på retten til å være og tenke annerledes, grunnleggende
rettigheter i og forutsetninger for et demokratisk samfunn. Dessverre
er det faktiske omfanget av hatkriminalitet i Norge ikke kjent.
Komiteen viser til justis- og
beredskapsministerens brev til Stortinget av 20. februar 2012 der det
fremgår at Oslo Politidistrikt i 2008 og 2010 foretok gjennomganger
av anmeldelser for å avdekke hatmotiv. Rapportene er offentliggjort. Justis-
og beredskapsministeren peker samtidig på begrensninger knyttet
til utarbeidelse av tilfredsstillende statistikk på området, blant
annet knyttet til svakheter ved manuell registrering i straffesaksregisteret
og mangelfull kunnskap om hvordan begrepet «hatkriminalitet» skal forstås. Komiteen er
inneforstått med at bedre registrering forutsetter et nytt straffesakssystem, men
vil understreke at arbeidet med å øke politiets kompetanse om hatkriminalitet
og senke terskelen for anmeldelse, må ha høy prioritet. Komiteen legger
til grunn at tilgjengelig kunnskap om omfanget av hatkriminalitet
også framover vil offentliggjøres, slik det hittil har vært praksis
for.
Komiteen viser til
handlingsplanen «Felles trygghet – felles ansvar» der økt kunnskap
er et av innsatsområdene. Planen er basert på en erkjennelse av
at det er behov for mer forskning på feltet. Det gis nå støtte til
forskningsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt, og i rapporteringen
på handlingsplanen gis det en oversikt over relevante forskningsprosjekter.
I justis- og beredskapsministerens brev til Stortinget av 20. februar
2012 vises det blant annet til forskning i regi av Forsvarets Forskningsinstitutt
(FFI), Politihøyskolen (PHS) og Norsk Utenrikspolitisk Institutt
(NUPI), samt til et forskningsprogram for samfunnssikkerhet i regi
av Forskningsrådet. Komiteen legger til grunn at økt
kunnskap om radikalisering og ekstremisme er en grunnleggende forutsetning
for mer effektiv og målrettet forebygging.
Komiteen viser til
at det gjennom finansiering fra Justis- og beredskapsdepartementet,
Utenriksdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
gjennomføres flere prosjekter som har som formål å kartlegge holdninger
til minoriteter, diskriminering og hatefulle ytringer. Komiteen konstaterer
at det er forsket lite på dette temaet.
Komiteen viser til
at frivillig sektor har lang tradisjon for å drive holdningsskapende
arbeid. Norge er et samfunn som har vært kjennetegnet av høy tillit
mellom folk. Tillit er en viktig nøkkel til bekjempelse av hat og
ekstremisme. Deltakelse i frivillige organisasjoner bidrar til å bygge
slik tillit. Komiteen mener frivillige organisasjoner
har en avgjørende rolle i arbeidet med å forebygge og bekjempe hat
og ekstremisme.
Komiteen vil i denne sammenheng
særlig framheve det arbeidet som gjøres for å bidra til dialog og
samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene i Norge. Islamsk Råd
Norge og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke kom i november
2011 med en fellesuttalelse som blant annet oppfordrer religiøse
ledere og menigheter til å imøtegå bruk av hellige tekster og religiøs retorikk
som kan gi grobunn for ekstremisme, og til å ta til orde mot hatefull
og truende omtale av andre, ikke minst i media og på Internett.
Komiteen vil understreke at arbeidet
med å motarbeide ekstremisme ikke er noe som i særlig grad påligger
innvandrerorganisasjonene. Arbeidet med å inkludere personer med
minoritetsbakgrunn i de brede frivillige organisasjonene har stor
betydning. Komiteen vil også framheve innsatsen som
gjøres av nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet. Kampanjen «Tea
Time» i regi av Antirasistisk Senter er et eksempel på et konkret
tiltak som motvirker fordommer.
Komiteen vil understreke
at fakta om innvandring og integrering er det beste grunnlaget for en
balansert debatt. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
har en sentral rolle i å formidle informasjon om integrerings- og inkluderingspolitikken.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet samarbeider
med SSB om statistikk om migrasjon, integrering og levekår. Utlendingsdirektoratet
(UDI) er pålagt å sikre at informasjon om hvordan utlendingsloven
og statsborgerloven praktiseres er offentlig tilgjengelig. I tillegg
er UDI og Utlendingsnemda (UNE) viktige samfunnsaktører som bidrar
til en faktabasert innvandringsdebatt gjennom statistikk og i det
offentlige ordskiftet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til forslag 8 i dokumentet
og vil fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om noen
av de offentlige etatene som har en påvirkerrolle innen integreringsfeltet,
skal få et tydeligere mandat til å gjøre fakta og dokumentasjon
om innvandring og integrering tilgjengelig for offentligheten.»
Komiteen vil understreke
at ytringsfrihet er en grunnleggende verdi i det norske samfunn
og nedfelt både i Grunnloven og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
(EMK.) Ytringsfriheten verner også ekstreme ytringer, og trusler må
være av en viss alvorlighetsgrad før grensen for hva som er lovlig
er overtrådt. Grensen for lovlige ytringer er nedfelt i straffeloven
og ble grundig vurdert da den nye straffeloven ble vedtatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener det ikke
er ønskelig med noen ytterligere innskjerpelse av reaksjonene mot
de ytringer som i dag er straffbare.
Komiteen viser til
at regjeringen har nedsatt en styringsgruppe som skal vurdere minnesmerker/monumenter
knyttet til 22. juli. Gruppen skal legge fram sin innstilling innen
1. april 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, tar til etterretning at regjeringen
ikke planlegger å etablere et senter med de oppgaver som forslagsstillerne
ønsker seg.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslag 10 i dokumentet og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere etableringen av
et senter som kan drive forskning, formidling, romme utstillinger
og ta imot besøk fra skoleklasser i tilknytning til et 22. juli-monument.»
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen vurdere om noen av
de offentlige etatene som har en påvirkerrolle innen integreringsfeltet,
skal få et tydeligere mandat til å gjøre fakta og dokumentasjon
om innvandring og integrering tilgjengelig for offentligheten.
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen vurdere etableringen av
et senter som kan drive forskning, formidling, romme utstillinger
og ta imot besøk fra skoleklasser i tilknytning til et 22. juli-monument.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:42 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Jan Tore Sanner, Trond
Helleland, André Oktay Dahl og Frank Bakke-Jensen om forsterket
innsats mot hat og ekstremisme – vedlegges protokollen.
Jeg viser til ovennevnte representantforslag sendt
til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren, kulturministeren
og undertegnede. Mitt departement har koordinert svaret på vegne
av disse statsrådene og har i tillegg konsultert kunnskapsministeren
og forsvarsministeren slik det fremgår nedenfor.
Jeg vil innledningsvis understreke at innsats
mot hat og ekstremisme er en prioritert oppgave for regjeringen.
Dette er årsaken til at regjeringen presenterte handlingsplanen Felles trygghet – felles ansvar 1. desember
2010, som vektlegger en tverrsektoriell forebyggende innsats samt
økt kunnskap om feltet. På nettsiden radikalisering.no, som ble
lansert den 6. desember 2011, er det publisert en statusrapportering
for oppfølging av handlingsplanen per desember 2011 og det vises
til denne rapporteringen.
Behov for eventuelle nye tiltak og satsinger
på dette området vil vurderes forløpende, som en naturlig del av
oppfølgingen av handlingsplanen. Nye tiltak vil også vurderes som
et ledd i arbeidet med oppfølgingen av terrorangrepene den 22. juli,
jf. også justisministerens redegjørelse for Stortinget av 10. november
2011. Departementet vil fortsette å publisere statusrapporteringer
på handlingsplanen på internett hvor eventuelle nye tiltak vil fremkomme.
Norske myndigheter avga 7. mars 2011 midtveisrapportering
til den fjerde rapporteringssyklusen til den europeiske kommisjon
mot rasisme og intoleranse (ECRI). Myndighetene vil ta ECRIs anbefalinger
til videre behandling.
Videre mottok Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
anbefalinger fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD) i mars 2011. Anbefalingene
er oversatt til norsk, trykket opp og distribuert bredt. Departementet
arbeider med å ferdigstille en rapport om status for oppfølging av
anbefalingene. Rapporten er planlagt offentliggjort i løpet av våren.
I tillegg nevnes at Justisdepartementet rapporterer
til The Office for Democratic Institutions and Human Rights (ODIHR),
under OSSE når det gjelder hatkriminalitet. Siste rapportering var august
2011.
Arbeidet med å motvirke problematferd, rasistiske
og diskriminerende holdninger skal gjennomsyre all virksomhet i
skolene og lærebedriftene. Menneskeverd, demokratiforståelse, rasisme
og diskriminering er temaer i læreplaner i flere enkeltfag. Videre
faller arbeid mot rasisme og diskriminering inn under skolens generelle
arbeid for et godt psykososialt miljø. En grunntanke er at rasisme
og diskriminering motvirkes best gjennom det generelle arbeidet for
å skape et godt skolemiljø og arbeidet med å gi elvene gode kunnskaper
om demokratiske rettigheter og plikter.
Opplæringslovens kapittel 9a slår fast elevenes rett
til et godt fysisk og psykososialt miljø. Utdanningsdirektoratets
satsing «Bedre læringsmiljø», som gjelder for perioden 2010–2014,
skal veilede skolene til et læringsmiljø i tråd med opplæringslovens
kapittel 9a. Arbeid mot mobbing og rasisme er en del av satsningen.
Kunnskapsdepartementet opprettet i 2010 en arbeidsgruppe
som skulle komme med forslag til hvordan skolen kan arbeide systematisk
og helhetlig mot antisemittisme, rasisme, og diskriminering. Rapporten
fra arbeidsgruppen ble lagt fram i januar 2011. Som en oppfølging
av denne har Kunnskapsdepartementet gitt Institutt for lærerutdanning
og skoleforskning (UiO), Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)
og Det Europeiske Wergelandsenteret i oppdrag å utvikle et opplæringstilbud
for å forebygge antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger,
gjennom å styrke elevenes demokratiske beredskap og hele skolens
demokratiske og inkluderende samhandling. Tilbudet er rettet mot
lærere, skoleledere og elever på ungdomstrinnet. Utdanningsdirektoratet
skal sette ut og følge opp oppdraget som skal gå over tre år.
Kunnskapsdepartementet vurderer at det på bakgrunn
av ovennevnte er et godt fokus på antirasistisk arbeid i skolen.
Opplæringstilbudet, som Institutt for lærerutdanning, HL-senteret
og Wergelandsenteret i samarbeid skal utvikle, vil forhåpentligvis
styrke dette viktige arbeidet ytterligere.
I 2008 laget Politidirektoratet og Oslo Politidistrikt
rapporten Hatkriminalitet – anmeldelser registrert i 2007, med bakgrunn
i en gjennomgang av alle anmeldelser som var merket med et hatkriminelt
motiv i 2007. En ønsket å få et innblikk i omfang og særpreg ved
merkede anmeldelser, samt å studere kvaliteten på registreringen.
Politidirektoratet foretok i 2010 en tilsvarende gjennomgang av
anmeldelsene registrert i 2008 og 2009. I tillegg til å gi mer kunnskap
om hatkriminalitet og skape grunnlag for bedre registrering, viser
disse gjennomgangene utviklingen på dette feltet fra 2007 til 2010. Begge
rapportene er offentlig tilgjengelig.
Det bemerkes at det er flere begrensninger knyttet
til utarbeidelse av statistikk på området. Dette gjelder blant annet
problemstillinger knyttet til mørketall, manuell koding i straffesaksregisteret,
kunnskap om hvordan begrepet hatkriminalitet skal forstås, og hva
som ligger i de enkelte motivene som kan kodes. Det kan ikke utelukkes
at anmeldelser som burde vært kodet med et motiv knyttet til hatkriminalitet ikke
er blitt det og omvendt.
Inntil et nytt straffesakssystem er på plass,
må det benyttes manuelle søk for å få en oversikt over disse anmeldelsene.
Etter at det nå er foretatt endringer i politiets registreringssystem,
vil Politidirektoratet rapportere på anmeldt hatkriminalitet i de
halvårlige rapportene over anmeldelsesstatistikk («Strasak-rapportene»).
Økt kunnskap og informasjon er ett av innsatsområdene
i handlingsplanen Felles trygghet – felles
ansvar. Herunder ligger også en erkjennelse av behovet for
mer forskning blant annet på effektive forebyggingstiltak. Norge
har internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer på feltet, blant
annet ved Forsvarets forskningsinstitutt og Politihøgskolen. I rapporteringen
på handlingsplanen Felles trygghet – felles
ansvar gis det en oversikt over relevante forsk-ningsprosjekter
på feltet. Det gis støtte til forskningsprosjekter både nasjonalt
og internasjonalt.
I 2011 støttet Justisdepartementet blant annet Konsortium
for forskning om terrorisme og internasjonal kriminalitet. Forsvarets
forskningsinstitutt (FFI), Politihøgskolen (PHS) og Norsk Utenrikspolitisk
Institutt (NUPI) er sentrale norske forskningsmiljøer på feltet
og samarbeider gjennom konsortiet. Konsortiet har en rekke pågående
forskningsprosjekter, blant annet om forebygging av terrorisme,
radikalisering i Europa, ekstremisters bruk av internett og soloterrorisme.
Det tas sikte på å videreføre støtten til konsortiet. Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet vil også støtte konsortiet i 2012.
I perioden 2007 – 2011 har Forskningsrådet i
samarbeid med Justisdepartementet og andre finansiert et forskningsprogram
for samfunnssikkerhet, SAMRISK, som også inkluderer terrorisme.
Siden 1999 har FFI kontinuerlig forsket på terrorisme,
blant annet gjennom det såkalte TERRA-prosjektet. I dag er TERRA-miljøet
blant de fremste i verden på terrorismestudier. Fokuset har særlig
vært rettet mot islamistiske grupper med «hellig krig» eller «jihad»
som siktemål, herunder rekruttering, ideologi, strategi og taktikk.
Etter 22. juli 2011 har FFI, i samråd med Forsvarsdepartementet,
lagt opp til å utvide sitt fokus til også å omfatte såkalt «anti-jihadisme»
og det er igangsatt arbeider med dette som formål i TERRA-prosjektets
regi. Anti-jihad oppfattes i denne sammenheng som en variant av
høyreradikal ekstremisme.
Jeg mener økt kunnskap om radikalisering og ekstremisme
er en grunnleggende forutsetning for en bedre, mer effektiv og målrettet
forebygging, og jeg vil fortsette å se på egnede måter for ytterligere
å styrke dette arbeidet.
Jeg viser til min vurdering av forslag 5, om
at økt kunnskap og informasjon vil utgjøre en viktig del av arbeidet
med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme fremover.
Justisdepartementet vil som nevnt vurdere å støtte nye forskningsprosjekter
som kan gi relevant kunnskap for forebyggingen på dette feltet.
Videre gjennomføres nå flere prosjekter på tilgrensende
områder. Kunnskapsdepartementet finansierer blant annet forskningsprogrammet Samfunnsutviklingens
kulturelle forutsetninger (SAMKUL) (2011-2020). Programmet har som mål
å bidra til ny kunnskap om de kulturelle dimensjonene ved aktuelle
samfunnsutfordringer. Programmet har en ramme på 15 mill. kroner
i 2012.
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
gjennomfører en undersøkelse om den norske befolkningens holdninger
til jøder, jødedom, muslimer og rom. Undersøkelsen ferdigstilles
våren 2012 og er finansiert av Justisdepartementet, Utenriksdepartementet
og Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet.
NOVA har videre fremlagt en kunnskapsoppsummering
på hva som finnes av forsking om etniske diskriminering av barn
og unge. Gjennomgangen viser at barn og unge opplever etnisk diskriminering,
men forskningen kan så langt ikke si noe om hvor mange det gjelder
eller hvem som er hardest rammet. Gjennomgangen viser også at det
er forsket lite på dette temaet.
Det finnes ulike måter å motvirke hat og ekstremisme
på. Mange frivillige organisasjoner har tatt et særlig ansvar for
å øke oppmerksomheten om mangfold og inkludering. Kulturdepartementet
økte tilskuddet til Frivillighet Norge i 2008, blant annet for å
bidra til arbeidet med å øke bevisstheten om integrering av innvandrere i
det frivillige organisasjonslivet. Kulturdepartementet øremerker
ikke lenger særskilte midler til Frivillighet Norges inkluderingsarbeid,
men har økt det generelle driftstilskuddet til samarbeidsorganet.
Regjeringen har også styrket tilskuddsordningen Frifond for å fremme
innsats i arbeidet med integrering og inkludering.
Det er en målsetting for regjeringen å bidra
til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene i Norge,
både på nasjonalt og lokalt plan. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn,
Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge er sentrale bidragsytere
til dette og mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet. Islamsk
Råd Norge og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke kom i november
2011 med en fellesuttalelse mot religiøs ekstremisme. Religiøse ledere,
menigheter og forsamlinger oppfordres blant annet til å imøtegå
bruk av hellige tekster og religiøs retorikk som kan gi grobunn
for religiøs ekstremisme, og til å ta til orde mot hatefull og truende
omtale av andre, ikke minst i media og på internett.
Kulturdepartementet disponerer midler til dialogprosjekter
på tros- og livssynsområdet. I 2011 ble det blant annet gitt tilskudd
til arbeid i regi av Det Mosaiske Trossamfund for å motvirke antisemittisme
i Norge.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forvalter også
viktige økonomiske virkemidler på området gjennom integreringstilskuddet,
tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tilskudd til
innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet. I statsbudsjettet
for 2012 er det innført en ny ordning som gir direkte driftsstøtte
til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet. Formålet med
tilskuddet er å øke deltakelsen og tilliten til samfunnet i innvand-rerbefolkningen.
Tilskuddet er mer rettet mot arbeid mot diskriminering enn det tidligere tilskuddet
til landsdekkende organisasjoner.
For 2012 vil det bli gitt 14 millioner kroner
i støtte til 12 ulike ressursmiljøer innenfor innvand-rings- og
integreringsfeltet. Antirasistisk senter og Organisasjonen mot offentlig
diskriminering (OMOD) er blant disse.
Et konkret tiltak for å forebygge hat og ekstremisme
er Antirasistisk senters Tea Time-kampanje som ble igangsatt i 2011
og som regjeringen har gitt økonomisk støtte til. Dette er en nasjonal
reklame- og holdningskampanje for å motvirke fordommer mot norske
muslimer.
Videre kan opplyses at Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet i samarbeid med hovedorganisasjonene
har ønsket å bidra til økt innsats mot diskriminering i arbeidslivet.
Det ble derfor lyst ut 1,7 millioner kroner i henholdsvis 2010 og
2011 til prosjekter som kunne bidra til god oppfyllelse av blant
annet diskrimineringsloven (etnisitet, religion mv.). Frivillige
organisasjoner og stiftelser kunne søke i partnerskap med offentlige
eller private virksomheter eller arbeidslivets organisasjoner.
Justisdepartementet gir tilskudd til ulike kriminalitetsforebyggende
tiltak etter søknad. I 2011 ble det gitt tilskudd til to konkrete
prosjekter som hadde som formål å forebygge radikalisering og voldelig
ekstremisme. Det ene prosjektet omhandler støtte til organisasjonen
Voksne for barn til å utarbeide en rapport med vurderinger og anbefalinger
for en mulig videreutvikling av Exit-programmet. Rapporten vil foreligge
i løpet av første kvartal 2012. Videre ble det gitt støtte til Minhaj
konfliktråd til en konferanse om hvordan forebygge ekstremisme.
I 2012 utgjør tilskuddsmidlene om lag 5 millioner kroner som vil
gå til ulike kriminalitetsforebyggende prosjekter.
Det er viktig å få frem fakta og informasjon
om innvandring og integrering. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
(IMDi) har en sentral rolle i å formidle informasjon om integrerings- og
inkluderingspolitikken. IMDis viktigste informasjonskanal er nettportalen
imdi.no og nyhetsbrevet I-nytt. Ved å produsere kunnskap, og gjøre
den lett tilgjengelig, er IMDi med på å legge til rette for en faktabasert
offentlig debatt om integrering og inkludering.
IMDi gir også ut publikasjonen iFAKTA. Dette er
en årlig oppdatering av utvalgte nøkkeltall og informasjon om innvandring
og integrering som skal være lett tilgjengelig for alle. IMDi har
som ett av sine resultatkrav for 2012 å videreutvikle iFAKTA, samt
søke å nå flere målgrupper. IMDi skal i 2012 også arbeide for en
økning i besøkstallet på www.imdi.no.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
samarbeider med SSB om utvikling og vedlikehold av statistikk og
analyser om migrasjon, integrering og levekår. Statistikken er en plattform
for videre analyse og for politikkutforming, men den er også viktig
for å oppnå en faktabasert og konstruktiv debatt om integrering.
Høsten 2011 lanserte Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet heftet Vi er på
rett vei – tall og fakta om integreringen i Norge. Heftet
er å finne på regjeringen.no.
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen
og myndighetene (KIM) gir råd til myndighetene i saker som angår innvandrerbefolkningen.
KIM skal ifølge sitt mandat være synlig i offentligheten og bidra
i samfunnsdebatten rundt spørsmål knyttet til migrasjon, integrering
og inkludering.
Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om
integrering som vil bli lagt frem i inneværende år. Meldingen vil
inneholde en helhetlig gjennomgang av integreringsfeltet.
Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemndas
(UNE) hovedoppgaver er å behandle søknader og klager etter utlendingsloven
og statsborgerloven. UDI er pålagt å sikre at informasjon om hvordan
regelverket praktiseres er offentlig tilgjengelig. UDI bidrar også
aktivt til kunnskapsutvikling om innvandring gjennom støtte til
ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. Både UDI og UNE er viktige
samfunnsaktører som bidrar til en faktabasert innvandringsdebatt
gjennom tilgjengeliggjøring av statistikk og annen informasjon på
sine hjemmesider, samt gjennom artikler og kronikker i media.
Ytringsfrihet er en grunnleggende verdi i det norske
samfunnet og er nedfelt både i Grunnloven og i EMK. Trusler er også
ytringer, og skal være av en viss alvorlighetsgrad før grensen for hva
som er lovlig, er overtrådt. I utgangspunktet nyter alle ytringer
den samme beskyttelse.
Grensen for lovlige ytringer er nedfelt i straffeloven
1902 § 135 a. Denne ble grundig vurdert senest i forbindelse med
vedtakelse av den nye straffeloven. I den forbindelse kom også vernet
for funksjonshemmede inn i straffebestemmelsen, jf. straffeloven
2005 § 185. I den grad Norge har fått kritikk for å slå ned på ytringer,
har det dreid seg om vi har gått for langt i å kriminalisere ytringer.
Justisdepartementet er ikke kjent med at det skulle være nødvendig
med ytterligere skjerpelse av reaksjonene mot de ytringer som i
dag er straffbare.
Politiets prioriteringer av etterforskningsinnsatsen
er blant annet basert på føringer gitt i Riksadvokatens årlige prioriteringsskriv
og gjennom tildelingsbrevene fra Justisdepartementet til Politidirektoratet
og Politiets sikkerhetstjeneste.
For øvrig vises det til at Politiets sikkerhetstjeneste
(PST) skal forebygge og motvirke politisk motivert vold fra enkeltpersoner
eller grupper. Særlig viktig er arbeidet mot rekruttering, samt
å forebygge at det blir gjennomført voldelige aksjoner. PST skal
ha god oversikt over ekstreme miljøer og enkeltpersoner som kan
være i stand til å bruke vold som virkemiddel for å nå sine mål.
Det kan nevnes at Politiets sikkerhetstjeneste er styrket i 2012
med blant annet 20 millioner for å videreutvikle sitt Open Source Intelligence
arbeid. Dette innebærer en styrking av arbeidet med systematisk
innsamling og analyse av åpen informasjon fra internett.
Videre er Kripos i 2012 blitt styrket med 15,28 millioner
kroner for å bedre kunne forebygge og bekjempe kriminalitet relatert
til internett. Den budsjettmessige økningen vil muliggjøre økt tilstedeværelse
på internett, som vil være viktig både i det forebyggende arbeidet
og som ledd i etterforskningen. Det minnes også om Kripos tipstjeneste
på internett, tips.kripos.no for å melde fra om blant annet rasistiske
ytringer på internett.
Eventuelle trusler som følge av ytringer finner
i stor grad sted på internett. Norge deltar i EU-programmet Safer
Internet som skal legge til rette for tryggere bruk av Internett,
spesielt for barn og unge. Gjennom støtte fra programmet og gjennom
midler fra berørte departementer har Medietilsynet etablert Trygg
bruk senteret, som er det nasjonale koordineringsorganet i arbeidet med
trygg bruk av digitale medier for barn og unge i Norge. Det samarbeides
blant annet med Kripos om innrapportering av rasistiske ytringer på
internett. Trygg bruk har også stått sentralt i arbeidet mot digital
mobbing gjennom digitale medier.
Regjeringen har nedsatt en styringsgruppe som skal
vurdere minnesmerker/monumenter knyttet til 22. juli. Tidligere
kulturminister Åse Kleveland er oppnevnt som gruppens leder, som
for øvrig består av representanter for den nasjonale pårørendegruppen,
de berørte i regjeringskvartalet, AUF, Fornyings- og administrasjonsdepartementet
og Kulturdepartementet. Styringsgruppen skal legge til grunn at
det skal etableres minnesmerker/monumenter både i Oslo og i tilknytning
til Utøya. Gruppen skal fremme forslag til utforming og lokalisering
av minnesmerker/ monumenter, og hvordan prosessen knyttet til etableringen
av disse minnesmerkene/monumentene bør organiseres. Styringsgruppen
skal legge frem sin innstilling innen 1. april 2012. For øvrig foreligger
det ingen planer om å etablere et senter som kan drive forskning,
formidling, romme utstillinger og ta imot besøk fra skoleklasser
i tilknytning til et 22. juli-monument.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 18. april 2012
Aksel Hagen |
Håkon Haugli |
leder |
ordfører |