Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet,
Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til Dokument 8:172 S (2010–2011) om en bedre barnehage med
mer mangfold og kvalitet.
Komiteen mener på linje med forslagsstillerne at
barnehagen utgjør en viktig del av barns oppvekst i Norge. Komiteen mener
det er svært viktig med mangfoldige og kvalitativt gode barnehager
for alle barn.
Komiteen viser til statsrådens
svarbrev av 19. oktober 2011 (vedlegg) hvor det fremkommer at det
vil bli lagt frem en stortingsmelding på barnehageområdet høsten
2012, og at dette skal være en melding om fremtidens barnehager hvor
det blir viktig å finne frem til strategier og tiltak som gjør at
barnehagene kan tilby alle barn et rikt, stimulerende og ut-ford-rende læringsmiljø,
uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn.
Videre er komiteen kjent med at den kommende stortingsmeldingen
også kan bidra til grunnlaget for revidering av barnehageloven etter
at Barnehagelovutvalget har levert sin innstilling.
Komiteen mener at
høy og likeverdig kvalitet er viktig i alle barnehagene i landet.
Komiteen vil vise til forskriften
om likeverdig behandling som ble innført i januar 2011 som følge
av rammefinansieringen av barnehagesektoren, og er kjent med at
forskriften vil bli fulgt opp med et rundskriv med nødvendige oppdateringer
og justeringer. Komiteen merker seg at statsråden
vil vurdere endringer i forskriften om likeverdig behandling når
den har virket en stund, dersom det er tegn til et svekket barnehagetilbud
i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å få på
plass full økonomisk likebehandling av barnehager raskere enn regjeringen
legger opp til. Det offentlige stiller like krav overfor private
og offentlige barnehager, da er det også viktig at de får like vilkår. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til disse partiers alternative
budsjett for 2012.
Disse medlemmer mener at overføringen
av barnehagene til kommunene fra 1. januar 2011 var en forhastet
avgjørelse som kan få alvorlige konsekvenser for utviklingen av
barnehagetilbudet i kommunene. Overføringen har ført til unødvendig
usikkerhet blant foreldre, ansatte, barnehageeiere og kommunene
med tanke på både uklare økonomiske rammer og vilkår for videre
drift. Disse medlemmer mener at staten bør sørge
for å ha på plass nødvendige forskrifter og rammebetingelser før
man overfører viktige velferdsoppgaver til andre forvaltningsnivå
for å sikre trygghet for brukerne, i dette tilfelle barna. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2012 ikke stimulerer til fortsatt barnehageutbygging og likebehandling
av barnehagene. Disse medlemmer mener at regjeringens
fjerning av investeringstilskuddet til nye barnehager, fjerning
av kontantstøtten for toåringer sammen med forslaget om å kun øke
prosentsatsen for likebehandling av kommunalt tilskudd til de private barnehagene
med 1 prosent, bidrar til å redusere mangfoldet i barnehagesektoren
og skaper usikkerhet omkring rammevilkårene for de private barnehagene. Disse
medlemmer ser på denne utviklingen som meget uheldig og
frykter at flere barn vil stå uten barnehageplass i 2012. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til disse partiers alternative budsjett for 2012.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige
endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av
offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, for å sikre at
likebehandlingsprinsippet følges.»
Komiteen mener på
lik linje med forslagsstillerne at barnehage skal være for alle
uansett betalingsevne. Komiteen er kjent med at kommunene
er pålagt å ha moderasjonsordninger som kan tilby barnefamilier
med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling.
Komiteen merker seg at Statistisk
Sentralbyrå (SSBs) foreldrebetalingsundersøkelse viser at både høy-
og lavinntektsfamilier har fått redusert foreldrebetaling etter
innføring av maksimalpris, men at reduksjonen har vært minst for
lavinntektsfamiliene. Komiteen mener det er viktig
at SSB på bakgrunn av Barnetilsynsundersøkelsen 2011 har fått i
oppdrag å gjennomføre en beregning av provenyeffekten av endringer
i maksimalpris.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
maksimalprisens uheldige virkninger for familiene med lavest inntekt
må korrigeres i sterkere grad enn det regjeringen legger opp til,
og viser til økte bevilgninger til inntektsgradering av foreldrebetalingen
i Høyres alternative budsjett for 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer dermed følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at barnefami-liene
med dårligst betalingsevne får ordninger med inntektsgradert betaling.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det bør innføres pålegg om inntektsgraderte
foreldrebetalingssatser, eller eventuelt friplasser, for å sikre
at alle familier har reell mulighet til å velge barnehage som omsorgsform
for sine barn. Dette medlem viser i denne sammenheng
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil påpeke at kommunene allerede i dag er pålagt å ha moderasjonsordninger
og vil vise til Forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 3 tredje
ledd hvor det fremgår at kommunene er pålagt å ha moderasjonsordninger
som kan tilby barnefamilien med lavest betalingsevne en reduksjon
eller fritak for foreldrebetaling. Videre vil flertallet vise
til at 73 pst. av kommunene tilbyr friplass etter særskilt behandling
gjennom sosialkontor, barnevernsnemnd eller skolekontor, mens 58 pst.
av kommunene tilbyr moderasjonsordninger utenfor barnehagens ordinære
betalingssystem i 2011.
Komiteen mener det
er viktig å beholde førskolelærerne i barnehagene, samtidig som
det er viktig å rekruttere nye. Komiteen merker seg
at to NOVA-rapporter fra 2008 og 2009 viser at førskolelærere er
mer stabil arbeidskraft enn andre ansatte i barnehagen. Komiteen mener
på lik linje med forslagsstillerne at gode barnehager består av
flinke og kompetente ansatte, og mener derfor at fokuset må ligge
på å beholde viktig kompetanse samtidig som man rekrutterer ny. Komiteen er
kjent med at det for tiden arbeides med en stor rekrutteringskampanje
som lanseres tidligst våren 2012. Komiteen mener
dette er viktig for at flere skal søke førskolelærerutdanningen,
samt for å øke statusen for både yrket og barnehagene.
Komiteen viser ellers til statsrådens
svarbrev om utarbeidelse av forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener alle barnehager må ha
høy kvalitet, og at førskolelærere og annet kvalifisert personale
er avgjørende for kvaliteten i barnehagetilbudet. Kvalitet innebærer
først og fremst en trygg hverdag med nok antall voksne pr. barn,
men også godt pedagogisk innhold og nok pedagoger, dvs. at det er
minst en tredjedel som er utdannet førskolelærere blant de ansatte. Disse
medlemmer viser til at dette er kravet i dag, men at det er
store mangler. Disse medlemmer viser til at nye tall
viser at Norge mangler 6 000 pedagoger. Disse medlemmer viser
videre til at når regjeringen nå fjerner kontantstøtten for toåringene,
vil det bli behov for enda flere førskolelærere. Disse medlemmer viser
til at disse partier mener at innsatsen på dette feltet må styrkes
utover det regjeringen legger opp til for å rekruttere nok førskolelærere,
samt sikre personalet god etter- og videreutdanning og trivsel.
Disse medlemmer viser til rapport
om kvalitet i dagtilbudet utført av Høgskolen i Hedmark i 2011,
der nesten halvparten av de 3 000 spurte barna viser tegn til mistrivsel. Disse medlemmer mener
det er viktig å prioritere arbeidet med å øke trivselen og styrke
kvaliteten i barnehagene gjennom ulike tiltak, blant annet ved å
styrke kompetansen til de ansatte i barnehagene og å øke midlene
til forsk-ning. Disse medlemmer viser til partienes
respektive alternative budsjett for 2012.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til gjenrekrutteringsstrategi for å få flere førskolelærere som
nå arbeider utenfor barnehage- og utdanningssektoren, tilbake i
barnehagen.»
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
en tilsvarende strategi som ‘Kompetanse for kvalitet’ er for skoleverket,
for dem som jobber i barnehagesektoren.»
Komiteen mener at
det er viktig med god og tilgjengelig informasjon om barnehagene,
og viser til at det skal opprettes en nettportal for barnehager,
og at utdanningsdirektoratet etter planen vil få i oppgave å starte
arbeidet med å legge til rette for en slik portal i 2012 .
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at opprettelsen av en slik nettportal
ble foreslått i forbindelse med stortingsmeldingen om kvalitet i
barnehagen i 2010 og mener derfor at det har tatt for lang tid å starte
opp dette arbeidet. Disse medlemmer forventer at
regjeringen rapporterer tilbake status for dette arbeidet i forbindelse
med statsbudsjettet for 2013.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen om at det skal
utvikles et system for å vurdere kvaliteten i barnehagene. Komiteen merker
seg at arbeidet med dette systemet er i gang. Videre merker komiteen seg
at det er viktig at barnehagesektorens synes og at behovet for et
slikt kvalitetssystem er tatt med i arbeidet.
Komiteen er kjent med at Utdanningsdirektoratet
vil overta oppgaver på barnehageområdet i 2012, og at videre utvikling
av et slikt kvalitetssystem vil være en av oppgavene som Utdanningsdirektoratet
får i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre forventer at regjeringen rapporterer tilbake status
for dette arbeidet i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.
Komiteen deler forslagsstillernes
syn om å stimulere barnehagene til å ta i bruk nye virkemidler. Komiteen mener
videre at det foregår mye kreativt og innovativt arbeid i barnehagene i
dag, og viser til at det for første gang i år skal deles ut en innovasjonspris
for universell utforming til nyskapende produkter.
Komiteen deler også forslagsstillernes
syn på at IKT-verktøy kan bidra til å forenkle driften, samt bedre
informasjonsflyt og dokumentasjon mellom de ansatte og foreldrene,
og at IKT-verktøy kan brukes kreativt på en pedagogisk måte. Komiteen vil
vise til Senter for IKT i utdanningen, som ble opprettet januar
2010, som blant annet skal vurdere ny teknologi og digitale medier
og analysere deres pedagogiske potensial.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at de kreative ideene i barnehagesektoren
må stimuleres ytterligere i form av å ha en egen innovasjonspris
for barnehagesektoren. Disse medlemmer mener senter
for IKT i utdanningen og innovasjonsprisen for universell utforming
av nyskapende produkter ikke tar inn over seg alle mulighetene for
innovasjon i sektoren og at flere aspekter ved nytenkning bør premieres.
Disse medlemmer fremmer dermed
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette en egen inno-vasjonspris
for barnehagene for å stimulere til mer innovasjon og nyskaping
i barnehagesektoren.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det er viktig å faktisk anerkjenne at det foregår mye god
og spennende nyskaping og innovasjon i barnehagene. Videre vil flertallet vise
til at som en følge av regjeringens innsats for full barnehagedekning
og den store barnehageutbyggingen, har det også vært arkitektonisk
nyskaping med gode løsninger og nyskapende bygg.
Flertallet vil vise til eksemplene
som omtales i statsrådens svarbrev, og er enig med regjeringen i
at det foregår mye godt, kreativt og innovativt arbeid i barnehagesektoren.
Eksemplene viser ikke bare at barnehagene er en del av dette arbeidet,
men også at de hevder seg på mange ulike arenaer.
Komiteen vil vise
til at dagens ordning med ett opptak i året er en minimumsplikt
for kommunene, jf. barnehageloven. Komiteen merker seg
at mange kommuner har fulgt opp muligheten med å tilby flere opptak
i året.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at forslaget vil kunne dreie seg om milliardbeløp, og
ser det derfor som helt naturlig at det behandles i budsjettsammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til Dokument 8:168 S (2010–2011), hvor det foreslås å innføre
en ordning med nettopp løpende opptak for å sikre barnehageplass
for ettåringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at barn født etter
1. september kan risikere å vente lenge på å få barnehageplass,
da retten til plass først trer inn 1. august året etter at barnet
fyller ett år. Det er særlig i vekstkommuner denne problematikken
er størst, da tilfanget av barn er stor og det ikke i utgangspunktet
er ledig kapasitet i barnehagene i kommunen. Disse medlemmer viser
videre til regjeringens endringer i kontantstøtteordningen og at
regjeringen vil fjerne kontantstøtten for toåringer. Alle disse
barna har rett til barnehageplass og kommunene er ansvarlig for
å oppfylle denne retten. Disse medlemmer viser videre
til at det er uenighet om hvor stort det antatte behovet for nye barnehageplasser
blir som følge av denne endringen. For å sikre at flest mulig barn
får barnehageplass når de trenger det, fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
et mer fleksibelt barnehageopptak uavhengig av når på året barnet
er født.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det må
legges til rette for at alle får barnehageplass når de trenger det.
Det er ikke full dekning før også de som er født etter 1. september
får plass. Disse medlemmer mener det er nødvendig
med flere opptak i året enn ett. Målet må være at opptaket er mest
mulig løpende og at rett til plass gjelder for alle.
Komiteen deler forslagsstillernes
tilfredshet med at forskningsinnsatsen på barnehagefeltet trappes
opp. Komiteen viser ellers til statsrådens svarbrev
og omtale av forskningsprogrammene PRAKUT og Utdanning2020.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil vise til at forskningsinnsatsen på barnehageområdet er styrket, og
at målet om styrking av forskningen i og om barnehager følges opp
i regjeringens budsjettforslag for 2012.
Flertallet vil påpeke at de fleste
prosjektene fra 2010 er inne i sin avsluttende fase, og at endelig
resultat fra de fleste prosjektene vil bli presentert i en samlet
rapport i 2012. Videre vil flertallet vise til at
noen av resultatene ble presentert på konferansen Forskning og utdanning
i 2010 – hva vet vi om god praksis i barnehage og grunnopplæring,
Oslo 2012. Fremdriftsrapportene fra barnehageprosjektene tyder på
at disse vil medvirke med betydelig ny kunnskap på sentrale områder
på feltet. Flertallet vil vise til at dette gjelder
prosjekter som tar opp spørsmål knyttet til språk, medvirkning fra
små barn i lek og læring i barnehagen. Flere prosjekt omhandler
tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne og tema som inkludering
og mangfold. Flertallet vil påpeke at i tillegg til
ny kunnskap på viktige områder er det forventet at barnehageprosjektene
vil gi betydelig kompetanseheving innenfor forskning ved institusjoner
som driver førskolelærerutdanning, i tråd med et av hovedmålene
for PraksisFOU.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener forskningsinnsatsen på barnehagefeltet
må styrkes ytterligere og viser til disse partiers alternative budsjett
for 2012.
Komiteen deler forslagsstillernes
syn om viktigheten av tidlig innsats, og at innsatsen må rettes
inn tidlig der det er behov for det. Komiteen mener
på lik linje med både forslagsstillerne og statsråden at tverrfaglig
innsats og kompetanse hos alle som arbeider med barn er avgjørende
for å avdekke behov for hjelp og støtte hos barn med ulike utfordringer. Komiteen viser
til at det nå legges til rette for at barnehagene skal tilby alle
barn språkkartlegging ved treårsalderen og at helsestasjonene kartlegger barns
språk ved fireårskontrollen. Videre viser komiteen til
at Språkløftet har vist at det forutsetter at kommunen gjør en aktiv
innsats overfor foreldre for å nå alle barn, enten gjennom barnehagen
eller ved helsestasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg forslaget fra regjeringen om frivillig
språkkartlegging for 3-åringer i barnehagen. Tilbud om språkkartlegging
forutsetter at barnehagen har tilgang på den kompetanse som kreves
for å gjennomføre tiltaket.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise
til at flere av høringsinstansene har pekt på at kompetanse raskt
kan bli en betydelig knapphetsfaktor om de fleste barna, etter foreldrenes samtykke,
vil ta imot tilbudet om språkkartlegging.
Disse medlemmer viser til at
ikke alle barn går i barnehagen, og mener at også disse barna må
inkluderes i tilbudet om språkkartlegging. Disse medlemmer vil
også påpeke at et frivillig tilbud kan bety at barn som trenger språkmessig
oppfølging, ikke blir oppdaget og får den hjelpen de burde hatt
som forberedelse til skolestart.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at systematisk språkkartlegging før skolestart er en viktig forutsetning
for at alle barn skal stille best mulig forberedt i første klasse. Disse
medlemmer mener derfor språkkartlegging må være obligatorisk
og viser til tidligere forslag fra disse partier om at slik kartlegging
bør bli en del av 4-årskontrollen på helsestasjonen.
Disse medlemmer mener imidlertid
at der forholdene ligger til rette for det, kan språkkartlegging
også skje i barnehagen. Disse medlemmer vil da påpeke
at barn som ikke går i barnehage, må fanges opp av helsestasjonen.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at språkkartleggingen utføres av kvalifisert personell
og følges opp med tiltak overfor barn som trenger det. Den raske
barnehageutbyggingen de senere årene har medført betydelig knapphet
på førskolelærere, og det er derfor ingen selvfølge at barnehagene
alle steder har den nødvendige kompetanse til å forestå og følge
opp språkkartleggingen av barnehagebarn i førskolealder. Disse
medlemmer mener PP-tjenesten må ha en viktig rolle for å
kvalitetssikre all språkkartlegging og etterfølgende tiltak.
Disse medlemmer ønsker å ta et
sterkere grep enn regjeringen for å kartlegge og følge opp barn som
kan stå i fare for skjevutvikling. En rapport fra Folkehelseinstituttet
i 2011 om barnepass viser at 41 pst. av de 12 000 femåringene i
undersøkelsen krysset av for ulike problemer som utviklingsproblemer,
språkvansker, motoriske vansker m.m. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig å sikre at alle barn blir kartlagt og at det
er barnehagene og helsestasjonen som sammen må ta dette ansvaret. Disse
medlemmer mener videre at resultatet av en slik kartlegging
må følges opp med tiltak tilpasset det enkelte barn, slik at barnet
blir stimulert til god utvikling. En forutsetning for dette er at
det er tilstrekkelig og kompetent personell i barnehagene og på
helsestasjonene til å følge opp disse barna.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen lovfeste obligatorisk språkkartlegging
for alle barn etter fylte tre år, i barnehagen eller på helsestasjonen,
i den hensikt å avdekke eventuelle behov for hjelpetiltak for at barnet
skal være best mulig forberedt ved skolestart.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har advart mot
språkkartlegging i barnehagen, og Kristelig Folkeparti har vektlagt
betydningen av det kommunale ansvaret her, slik at alle barn følges
opp, uavhengig av barnehagedeltakelse. Dette medlem ønsker
ikke for mye kartlegging og dokumentasjon, arbeid som vil fjerne
pedagogene fra direkte arbeid med barna. Dette medlem viser
til at erfaringer fra Danmark viser at det brukes unødvendig mye
tid på å kartlegge barn som overhodet ikke trenger noen spesiell
oppfølging, i stedet for å følge opp de barna som trenger det.
Dette medlem frykter at forslag
om ytterligere kartlegging leder barnehagen i skolefaglig retning,
i stedet for å styrke barnehagen som arena for læring gjennom lek.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil vise til St.meld. nr. 23 (2007–2008) hvor kommunenes ansvar
ble understreket, og behovet for etablering av en helhetlig tiltakskjede.
Videre vil flertallet vise til at helsestasjonen
kan fange opp barn som ikke går i barnehage ved fireårskontrollen,
og at det er viktig at kommunene har systemer som sikrer at man
når alle barn, enten gjennom barnehagen eller helsestasjonen.
Flertallet mener at det viktigste
ved kartleggingen er å finne ut hvordan barnehagen best kan tilby
støtte og språkstimulering for barn både gjennom tilrettelegging
for den enkelte og gjennom tilrettelegging av et godt språkmiljø. Flertallet vil
vise til Ekspertutvalget, som nå vurderer språkkartleggingsverktøyene
som brukes til kartlegging av barns språk i barnehagene i dag og
som vurderer hvordan verktøyene kan fungere for majoritetsspråklige
og minoritetsspråklige barn, og barn med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen er enig med
forslagsstillerne i at ledelse som fag i arbeidet med den fremtidige
førskolelærerutdanningen er svært viktig, og viser videre til statsrådens
svarbrev hvor det fremkommer at ledelse er et eget kunnskapsområde lagt
til tredje studieår i forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen,
som vil bli sendt ut på høring i november.