For å sikre funksjonshemmede et godt og organisert
fritidstilbud før og etter skoletid har regjeringen fremmet forslag
om å innføre rett til skyss for funksjonshemmede til og fra skolefritidsordning
i skoleåret, jf. Prop. 95 L (2009–2010). Det foreslås at retten
blir innført fra 1. august 2010.
For å dekke merutgiftene for kommunene og fylkeskommunene
i 2010 foreslår Kunnskapsdepartementet at det bevilges 10,8 mill.
kroner over rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene, hvorav
7,3 mill. kroner til over kap. 571 post 60 og 3,5 mill. kroner over kap.
572 post 60. Helårsvirkningen av forslaget vil i 2011 utgjøre 26
mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringens i statsbudsjettet 2010 fikk gjennomslag for
å svekke toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester med tilbakevirkende
kraft. Disse medlemmer konstaterer at denne svekkelsen
gjør det vanskeligere for kommunene å gi et tilfredsstillende tilbud
denne gruppen. Disse medlemmer mener derfor at dette
var en svært dårlig endring som dessverre vil ramme mottakerne av
ressurskrevende tjenester på en uheldig måte.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2011 igjen øke prosentsatsen fra 80 pst. til 85 pst. og redusere
innslagspunktet til 800 000 kroner for ressurskrevende tjenester.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kun hver fjerde kommune har inntektsgradert foreldrebetaling
i barnehagen i dag. Disse medlemmer foreslår derfor
å bevilge 50 mill. kroner som øremerkes inntektsgradert foreldrebetaling
i barnehagene. Midlene gis ved en økning i rammeoverføringen til
kommunene.
Disse medlemmer prioriterer å
styrke kunnskapsformidlingen i skolen og med dette flere undervisningstimer
og tiltak for å øke lærerekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt. Disse
medlemmer mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der
det er behov for ordninger ved den enkelte skole bør dette skje
i et samarbeid med foreldre og kommunen. Disse medlemmer viser
til lovforslag i Innst. 351 L (2009–2010) som ifølge Finansdepartementet
vil gi kommunene en besparelse på 93 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 43 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 35,7 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd
til
kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
nedsettes med | 35 700 000 |
| | fra kr 50 600 896 000
til kr 50 565 196 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen denne høsten vil øke
timetallet på småskoletrinnet med 1 uketime og 8 timers gratis SFO
i tillegg til timetallsøkningene som ble innført i forrige periode. Dette medlem ser
leksehjelp som et viktig frivillig tiltak, men ser samtidig at lekser
kan være et viktig bindeledd mellom foreldre, barn og skole. Dette
medlem vil i stedet for 8 timers gratis SFO i form av leksehjelp
prioritere 32 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig
leksehjelp i kommunal og frivillig regi.
Dette medlem mener det er viktigere
at ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende timer gir
bedre læring og på å øke antall lærere i skolen. Dette medlem mener
det ikke finnes dokumentasjon på at mer skole gir flinkere elever. Dette
medlem mener vi trenger flere lærere og enda bedre lærere,
ikke flere timer. Dette medlem vil derfor i stede
øke lærertettheten med 1 000 flere lærere gjennom å omprioritere
280 mill. kroner til dette i stedet for å øke timetallet i skolen.
Dette medlem vil reversere tidligere
vedtak om timetallsøkning på 6 ekstra timer i småskoletrinnet samt
2 timer gratis SFO pr. uke i 1.–4. klassetrinn. De ressurser som
dette vil frigjøre i skolen, vil dette medlem benytte til å øke
lærertettheten, samt til ulike utviklingstiltak blant annet i ungdomsskolen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at de midler som i 2010 er tenkt benyttet til 6 flere uketimer
og 8 timer gratis SFO, kan omprioriteres til økt lærertetthet og
tiltak til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.»
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd
til
kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
nedsettes med | 198 300 000 |
| | fra kr 50 600 896 000 til kr
50 402 596 000» | |
Dette medlem viser til at regjeringen
økte innslagspunktet fra 835 000 kroner til 865 000 kroner, og reduserte
kompensasjonsgraden fra 85 til 80 pst., for ressurskrevende tjenester
i 2010. Dette rammet en svært sårbar gruppe. Dette medlem viser
til at regjeringen ikke varslet innstramming i ordningen i kommuneproposisjonen
for 2010, og at KS heller ikke var blitt varslet om dette i sine
konsultasjonsmøter med departementet. Endringen betydde en ekstraregning
til kommunene på om lag 300 mill. kroner. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2010 beholdt
ordningen med en kompensasjonsgrad på 85 pst. og innslagspunkt på
835 000 kroner. Dette medlem mener at dette er nødvendig
for å ivareta hensyn til forutsigbarhet for kommunene, og for å
ivareta behovene til de innbyggerne som har behov for ressurskrevende tjenester. Dette
medlem viser til for øvrig til merknader i Innstilling fra
kommunal- og forvaltningskomiteen om kommuneproposisjonen 2011 (Prop.
124 S (2009–2010)).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig,
og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand
til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå
som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende
for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil
være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier,
for vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer
til verden, og ingen velger sin barndom.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til
kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere,
mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.
Dette medlem vil derfor innføre
en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter)
som prisjusteres hvert år. Denne normen må på sikt tilsvare Statens
institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard
for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns
eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.
Dette medlem er også åpen for
å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske
behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale
fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår
derfor en forpliktende opptrappingsplan for å øke og standardisere
sosialhjelpssatsene og foreslår i første omgang en økning på 20
pst. på alle veiledende satser og at disse gjøres om til en nasjonal
minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2010. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 325 mill. kroner til en
slik ordning.
Dette medlem mener videre at
innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært
uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk
har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter
til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene
ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med
de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå
betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser
til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning,
og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 100 mill. kroner
til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.
Dette medlem registrerer at det
er kommet mange tilbakemeldinger i tiden etter at ordningen med
gratis frukt og grønt for ungdomstrinnet ble innført i budsjettet
for 2007. Flere skoler rapporterer om et stort merarbeid knyttet
til ordningen for både lærere og renholdere, og store mengder frukt
og grønnsaker kastes. Mange setter også spørsmålstegn ved bruken
av ressurser på denne ordningen sammenliknet med den øvrige ressursbruken
i skolen.
Dette medlem mener at man heller
burde prioritere å sikre gode og tilstrekkelig mange lærere i tiden
som kommer enn å innføre en frukt- og grøntordning som i beste fall
er halvveis. Dette medlem viser til behandlingen
av Ot.prp. nr. 55 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 86 (2008–2009) hvor
ordningen ble foreslått avviklet av Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å avvikle dagens ordning med frukt og grønt f.o.m. høsten
2010. Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon
vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av
merverdiavgiftssystemet ved å innføre full merverdiavgift på brus
og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre lav merverdiavgiftssats
for frukt og grønt, jf. forslag og merknader under kap. 5521 post
70. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig
helse- og forbrukerpolitisk grep.
Dette medlem viser for øvrig
til nærmere omtale av leksehjelpstiltak og timetallsutvidelse i
grunnskolen under kap. 228 post 70, hvor dette medlem foreslår
å reversere bevilgninger på hhv. 173,7 mill. kroner og 308 mill.
kroner over kap. 571 post 60.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd
til
kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
forhøyes med | 98 500 000 |
| | fra kr 50 600 896 000
til kr 50 699 396 000» | |