På bakgrunn av den særlig krevende situasjonen for
verft og utstyrsleverandører foreslås det å øke bevilgningen med
77 mill. kroner. Økningen forutsettes benyttet til tapsavsetninger
til innovasjonslån og miljøprosjekter i de maritime næringene og
utvikling av nærskipsfartsflåten. Dette vil bidra til å utløse flere
bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme maritime prosjekter over
hele landet.
Midlene under posten kan benyttes til tilskudd og
avsetninger til tapsfond for landsdekkende innovasjonslån og garantier.
Innovasjon Norge skal ved bruk av disse midlene kunne tilby finansiering
til lønnsomme utviklingsprosjekter over hele landet.
Landsdekkende innovasjonslån er spesielt rettet inn
mot innovasjon og internasjonalisering. Disse lånene benyttes til
delfinansiering av utbyggings-, omstillings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter
som det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje for i det
private kredittmarkedet. Ordningen skal bidra til å utnytte utviklingspotensialet
i innovative vekstbedrifter. Lånene benyttes primært i bedriftenes tidlig-
og kommersialiseringsfase.
Innovasjons- og vekstprosjekter er ofte forbundet
med stor risiko, og utviklingen i de internasjonale markedene har
gjort det vesentlig vanskeligere å finansiere nyetableringer og
nye prosjekter i de maritime næringene. Regjeringen foreslår å øke
rammene for landsdekkende innovasjonslån med 200 mill. kroner i
forhold til saldert budsjett 2010, fra 500 til 700 mill. kroner, jf.
forslag til romertallsvedtak. Dette vil kreve en økning i bevilgningen
til tapsavsetning med 67 mill. kroner. Økningen i lånerammen forutsettes øremerket
prosjekter i de maritime næringene.
I 2008 ble det opprettet en øremerking under posten
til miljøprosjekter i de maritime næringene og utvikling av nærskipsfartsflåten.
Antall søknader har økt betydelig siden opprettelsen av øremerkingen.
I 2009 var rammen på 10 mill. kroner fullt utnyttet allerede etter
første halvår.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med
10 mill. kroner slik at det øremerkes totalt 20 mill. kroner. Prosjekter
knyttet til gassdrift skal være særlig prioritert. Midlene kan benyttes
både til tilskudd og til å sikre at innovasjonslåneordningen kan
benyttes av nærskipsfartsflåten og til maritime miljøprosjekter.
På denne bakgrunn foreslås det samlet sett å
øke bevilgningen på posten med 77 mill. kroner, fra 383 til 460
mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IX under
kapittel 23 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at norsk møbel- og interiørindustri utgjør
en stor del av designindustrien i Norge. Norsk eksportindustri står
overfor store utfordringer, og disse medlemmer mener
det er behov for en ytterligere stimulering av norsk møbelindustri.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter
revidert nasjonalbudsjett som en revisjon som skal justere for nye
forhold som har oppstått siden budsjettet for 2010 ble vedtatt.
Disse medlemmer tar ikke omkamper
nå, men viser til sitt alternative budsjett for 2010, og vil gjøre
nye vurderinger rundt temaet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2011 i tråd med partiets politikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer
at regjeringen benytter seg av virkemidlene under Innovasjon Norge
i forbindelse med den såkalte verftspakken. Disse medlemmer viser
til at Høyre allerede i sitt alternative budsjett for 2010 forutså
behovet for dette, og mener regjeringen nok en gang er for sent
ute. Hensynet til et sunt næringsliv og norske arbeidsplasser bør
ikke prioriteres først når en bedrift så å si har kroken på døra. Disse medlemmer viser
til at Høyre foreslo å øke rammen for lavrisikolån med 1 mrd. kroner
og for innovasjonslån med 300 mill. kroner, jf. Innst. 8 S (2009–2010). Disse
medlemmer viser til at dette er penger som med Høyres alternativ
kunne virket i tiden som har gått. Disse medlemmer registrerer
at situasjonen for verftsnæringen fremdeles er alvorlig, også at
innovasjon og gründerskap taper i konkurransen om stimuleringsmidler. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn øke rammene for innovasjonslåneordningen
i Innovasjon Norge med 200 mill. kroner utover regjeringens forslag
og foreslår derfor å øke avsetninger til tapsfond med 66 mill. kroner. Disse
medlemmer vil øke støtten til Innovasjon Møbel, foreslår
derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 76 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 153 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 50 | Innovasjon – prosjekter,
fond, forhøyes med | 153 000 000 |
| | fra kr 383 000 000
til kr 536 000 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at norsk møbel- og interiørindustri utgjør
en stor del av designindustrien i Norge, og at spesielt mange små
og mellomstore bedrifter har utfordringer med å posisjonere seg
i det internasjonale markedet. Dette medlem viser videre
til at programmet Innovasjon Møbel har ført til innovasjon og internasjonalisering
av norsk møbelindustri. Dette medlem foreslår å bevilge
10 mill. kroner til Innovasjon Møbel utover regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 50 | Innovasjon – prosjekter, fond,
forhøyes med | 87 000 000 |
| | fra kr 383 000 000
til kr 470 000 000» | |
Bobehandlingen etter konkursen i Såkorninvest Innlandet
AS er avsluttet. Konkursen ble åpnet i mars 2007. Innovasjon Norges
lån til selskapet var opprinnelig 30 mill. kroner, med et tilhørende
tapsfond på 7,5 mill. kroner. Tapsfondet ble fullt utnyttet. Innovasjon
Norges krav i boet var på 26,2 mill. kroner. Kravet besto av en hovedstol
på 22,5 mill. kroner og 3,7 mill. kroner i utestående renter. Renter
er beregnet fram til tidspunkt for konkursåpningen, som fant sted 23. mars
2007. Innovasjon Norge fikk etter konkursbehandlingen en dividende
på 9,37 pst. Dette utgjør 2,4 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med
23,8 mill. kroner, fra 10 til 33,8 mill. kroner. Økningen benyttes
til inndekning av Innovasjon Norges tap knyttet til konkursen, på hovedstol
og renter, utover de tapsavsetninger som allerede er gjort. I tillegg
til dette tapet er det påløpt Innovasjon Norge et tap på om lag 447 000
kroner. Dette er knyttet til tap på renter på den delen av hovedstolen
som dekkes av tapsfondet på 7,5 mill. kroner. Tapet dekkes over
den foreliggende bevilgningen under post 51.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På bakgrunn av den særlig krevende situasjonen for
verft og utstyrsleverandører foreslås bevilgningen til Bedriftsrettet
kompetansestyrkingsprogram økt med 8 mill. kroner, øremerket bedrifter
i de maritime næringene. Formålet med satsingen er å bidra til at
bedrifter kan videreutvikle kompetente medarbeidere i en periode
med lav aktivitet og derigjennom styrke sin konkurransedyktighet
på lengre sikt.
Målgruppen for programmet er enkeltbedrifter eller
grupper av bedrifter som har behov for å videreutvikle kompetansen
til ansatte. Alle bedrifter, uavhengig av størrelse og lokalisering, kan
omfattes av programmet. På dette grunnlag foreslås bevilgningen
økt med 8 mill. kroner, fra 405 til 413 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den særlig krevende situasjonen for verft og utstyrsleverandører. Disse
medlemmer mener det er viktig å satse offensivt overfor
denne bransjen for å motvirke eventuelle negative langtidsvirkninger
av finanskrisen.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 71 | Nettverk, profilering
og reiseliv – programmer, kan overføres,
forhøyes med | 15 000 000 |
| | fra kr 405 000 000
til kr 420 000 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre frykter at
norsk reiselivsnæring vil stå overfor større utfordringer i året
som kommer, på grunn av de store virkningene finanskrisen har hatt
på folks økonomi spesielt i Europa. Disse medlemmer vil
derfor øke støtten til norsk reiseliv og øker bevilgningen med 15
mill. kroner til dette formålet hvorav 5 mill. kroner skal øremerkes reiselivet
i nordområdene.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 23 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 71 | Nettverk, profilering
og reiseliv – programmer, kan overføres, forhøyes med | 23 000 000 |
| | fra kr 405 000 000
til kr 428 000 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre mener
det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak
på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som f.eks. reiseliv,
næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell
satsing på forskning, nærmere omtalt under kap. 260 og 285 i denne
innstilling, foreslår dette medlem derfor å bruke
40 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til
ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006,
og å styrke den næringsrettede forskningen med 75 mill. kroner. I
tillegg foreslår dette medlem en stor satsing på
markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en økning i bevilgningene
på 50 mill. kroner av regjeringens forslag til budsjett. Dette medlem viser
til en økning på 50 mill. til offentlige og industrielle forsknings-
og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 71 | Nettverk, profilering
og reiseliv – programmer, kan overføres, forhøyes med | 58 000 000 |
| | fra kr 405 000 000
til kr 463 000 000» | |
På bakgrunn av den særlig krevende situasjonen for
verft og utstyrsleverandører foreslås bevilgningen til forsknings-
og utviklingskontrakter økt med 20 mill. kroner, øremerket prosjekter
i de maritime næringene. Ordningen stimulerer til samarbeid om utvikling
av nye produkter, produksjonsprosesser og konkurranseevne i norsk
næringsliv. Gjennom ordningen gis det støtte til kritiske utviklingsfaser
i kontraktsfestede samarbeidsprosjekter mellom leverandørbedrifter og
kunder i hele landet. Innovasjonsgrad, markedspotensial og effekt
i form av å utløse nye prosjekter og kapitaltilførsel til prosjektene
vektlegges ved tildeling av støtten. Ordningen har fokus på internasjonalisering
og miljøprosjekter, som i stor grad er viktig for de maritime næringene.
Tilleggsbevilgningen vil legge til rette for innovasjon og omstilling
i de maritime næringene.
Det foreslås at bevilgningen økes med 20 mill. kroner,
fra 265 til 285 mill. kroner. Økningen foreslås øremerket prosjekter
i de maritime næringene, herunder gassdrift av skip.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i en tid med nødvendig omstrukturendring av næringslivet,
med tanke på internasjonal konkurranseevne og globale utfordringer,
er viktig med en satsing på forskning og utvikling.
Disse medlemmer mener at staten
bør, i samarbeid med forskningsinstitusjoner og næringslivet, bruke
mer ressurser på forskning når det gjelder utdanning av etterspurt
fagkompetanse samt utvikling i nisjeprodukt for det eksportrettede
marked. Disse medlemmer er av den formening at disse
satsinger vil kunne medvirke til å skape nye arbeidsplasser i norsk næringsliv
generelt og spesielt innenfor de eksportrettede konkurranseutsatte
bransjer.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 70 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og
utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med | 70 000 000 |
| | fra kr 265 000 000
til kr 335 000 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre er kritiske
til at regjeringens hvileskjær på forskningsområdet fortsetter,
og er fremdeles bekymret for langtidseffektene dersom Norge sakker
ytterligere akterut i forhold til sammenlignbare land. Disse
medlemmer er særlig bekymret over at det gjøres så lite
på området for næringsrettet forskning.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 45 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og
utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med | 45 000 000 |
| | fra kr 265 000 000
til kr 310 000 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre mener
det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak
på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som f.eks. reiseliv,
næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell
satsing på forskning, nærmere omtalt under kap. 260 og 285 i denne
innstilling, foreslår dette medlem derfor å bruke
40 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til
ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006,
og å styrke den næringsrettede forskningen med 75 mill. kroner. I
tillegg foreslår dette medlem en stor satsing på
markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en økning i bevilgningene
på 50 mill. kroner av regjeringens forslag til budsjett. Dette medlem viser
til en økning på 50 mill. til offentlige og industrielle forsknings-
og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og
utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes
med | 70 000 000 |
| | fra kr 265 000 000 til kr 335
000 000» | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at de fleste bransjer i norsk næringsliv har fått bevilgninger for
å motvirke eventuelle negative langtidsvirkninger etter finanskrisen
gjennom tilskudd eller tiltakspakker i en eller annen form.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at det gis bevilgninger til reiselivsbransjen innenlands
på lik linje med tilskuddsordninger for de øvrige bransjer. Disse
medlemmer mener det er viktig å satse på denne bransjen
for å motvirke eventuelle langtidsvirkninger av finanskrisen og den
situasjonen med vulkansk aske og de konsekvenser dette har medført
for denne bransjen.
Disse medlemmer mener det er
viktig å opprettholde markedsføringen av Norge som reisemål overfor
utlandet for blant annet å sikre arbeidsplassene i bransjen samt
styrke de ringvirkninger bransjen har overfor andre næringslivsbransjer.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
100 mill. kroner, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 74 | (NY) Økt reiselivssatsing,
bevilges med | 100 000 000» |
Tilskuddsordningen ble etablert i forbindelse med
RNB 2009 og innebærer at det kan gis tilskudd på opp til 200 000
euro over tre år til kraftintensive bedrifter som etablerer innkjøpskonsortium
for kjøp av kraft. Ordningen skal bidra til at kraftintensiv industri
går sammen og etablerer innkjøpskonsortier for kjøp av kraft på
langsiktige vilkår. Det vises til nærmere omtale av ordningen i
Prop. 1 S (2009–2010) for Nærings- og handelsdepartementet.
Ordningen ble operativ høsten 2009, og det ble gitt
fem tilsagn for til sammen 5,59 mill. kroner innen utgangen av året.
I tillegg lå det fem saker til behandling med samlet søknadsbeløp
på 7,1 mill. kroner. Ingen støtte ble utbetalt, og bevilgningen
for 2009 på 40 mill. kroner ble dermed i sin helhet overført til
2010. Søknadsinngangen hittil i 2010 har vært relativt beskjeden.
I det statlige bevilgningsreglementet framgår det bl.a. at utgifter
og inntekter skal tas med i budsjettet for det året de antas å bli
kontant betalt. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2010
redusert med 40 mill. kroner, fra 40 mill. kroner til null. Den
overførte bevilgningen fra 2009 på 40 mill. kroner vil være tilstrekkelig
til å videreføre ordningen og dekke samtlige utbetalinger for inneværende
år.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at nærmere 10 000 av landets industriansatte markerte sin misnøye
mot den rød-grønne regjeringens manglende innfrielse av sine egne valgløfter
i Soria Moria om langsiktig kraft til norsk industri, gjennom en
politisk streik onsdag 3. juni ifjor. Bakgrunnen for streiken var
at regjeringen i sin Soria Moria-erklæring i 2005 lovte å «utrede
og innføre et nytt industrikraftmarked». I 2006 gjentok og forsterket
regjeringen løftet. Dette medlem viser til at Venstre allerede
ved behandlingen av statsbudsjettet for 2010 stilte spørsmålstegn
ved om bevilgningene på 40 mill. kroner var noe annet enn symboler
og at Venstre ikke hadde tro på at noen slik støtte ville bli utbetalt
i 2010. Dette medlem konstaterer at også på dette
punktet viste Venstres budsjettering seg bedre enn regjeringens.