I dokumentet fremmes følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag til
endringer i arbeidsmiljøloven og eventuelt andre lover, som styrker
små og mellomstore bedrifters fleksibilitet og mulighet til å praktisere hovedregel
om gradert sykmelding.
II
Stortinget ber regjeringen om å utrede muligheten
for å etablere en kompetansepool etter mønster fra Nederland som
virkemiddel i sykefraværsarbeidet.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
Komiteen ba i brev av 8. april 2010 om statsrådens
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 29. april 2010 følger
vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, gir sin tilslutning til forslagsstillernes
beskrivelse av de utfordringer et høyt sykefravær gir.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderparitet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at arbeid er et av de viktigste virkemidlene for å opprettholde
velferden, hos den enkelte og i samfunnet. Arbeid i seg selv skaper
verdier og er avgjørende for at staten kan bidra med gode velferdsløsninger.
Arbeid bidrar til den enkeltes identitet og gjør at man i mindre
grad faller utenfor i sosiale sammenhenger. Flertallet understreker
at det er viktig å skape et samfunn der alle har tilgang til arbeidslivet
og at innbyggerne gis muligheter til å bidra på denne arenaen. Derfor må
utestengelse fra arbeidslivet bekjempes på flere felter. Å holde
arbeidsledigheten på et lavt nivå er nødvendig. Det er viktig å
forebygge at unge mennesker utestenges fra mulighetene til å delta
i arbeidslivet, derfor er det viktig med prioritert innsats som
hindrer at unge ikke sluttfører sin grunnleggende skolegang.
Flertallet understreker at dagens
ordning er ikke til hinder for at sykmeldte kan utprøve arbeidsevnen
i andre bedrifter enn den vedkommende er ansatt i.
IA-avtalens avsnitt i protokollen om å få bedre forståelse
for drivkreftene bak utviklingen i sykefraværet, utstøtingen og
frafallet/manglende inkludering i arbeidslivet vil være viktig å
følge opp. Flertallet viser til at vi til tross for
finanskrisen, har Norge den laveste andelen av arbeidsledige i Europa. Flertallet vil
understreke betydningen av den innsatsen regjeringen har gjort for
å holde arbeidsledigheten på et lavt nivå og er tilfreds med at
arbeidsledigheten er lavest i Europa. Det er viktig at det fortsatt
arbeides målretta for å holde på dette, og redusere nivået.
Flertallet mener at et høyt sykefravær
er en utfordring for den som er sykmeldt og for dennes nære pårørende.
Andelen sykmeldte påvirker samfunnsøkonomi og arbeidsliv. Flertallet er fornøyd
med at partene har intensivert arbeidet med IA-avtalen og at det
er enighet om å styrke de ordninger som har vist seg å virke.
Flertallet ser at det for langtidsledige
er spesielle utfordringer i og med at mange ikke kommer tilbake
til arbeidslivet, men går over på andre trygdeytelser. Det er også
enighet mellom partene at økt bruk av gradert sykmelding er ønskelig
og at dette kan oppnås ved å arbeide videre i henhold til de tiltak
som fremgår av den inngåtte IA-avtalen. Protokollen legger opp til
at sykmeldte skal følges opp fra et tidlig tidspunkt. Skal de sykmeldte
fungere i arbeid med sin sykdom, stilles det tilretteleggingskrav
til arbeidsgiver, og en plikt til å ta imot dette ligger hos den ansatte.
I dette er det også tatt hensyn til virksomhetens størrelse og økonomi.
Norge har et ordnet arbeidsliv med høy arbeidsmoral hos ansatte
og høy produktivitet i bedriftene.
Flertallet mener at trepartssamarbeidet
er en forutsetning for å fortsatt utvikle et arbeidsliv som er trygt,
forutsigbart og utviklende for bedriftene og for de ansatte.
Å ha tilstrekkelig fleksibilitet i regelverk
slik at arbeidslivet kan tilrettelegges på en hensiktsmessig måte,
der hensynet til næringslivet og ansatte balanserer godt mellom
ulike hensyn er viktig. Flertallet er enig med partene
i arbeidslivet om at IA-avtalens bestemmelser vil føre til en bedring
i sykefraværssituasjonen.
Flertallet vil peke på at IA-avtalen
har hatt effekt. Det er imidlertid store forskjeller i måloppnåelse
for de forskjellige delmålene og mellom ulike bedrifter og fylker.
Det er derfor viktig å ta lærdom av de som har lykkes, og flertallet er tilfreds
med at den nye avtalen i stor grad har tatt utgangspunkt i de forhold
man ser har hatt god effekt, og valgt å videreføre og forsterke
disse.
Flertallet er videre av den oppfatning
at det er nødvendig og viktig at det er partene i fellesskap som
kommer frem til de beste tiltakene. Det sikrer ansvar for oppfølging
og delaktighet fra både arbeidsgiver og fagorganisasjonenes side.
Flertallet ser at det kan være
utfordringer knyttet til små og mellomstore bedrifter når det gjelder
å få alternative arbeidsplasser for ansatte som har behov for tilrettelegging
av arbeidet i en periode. Nav har også virkemidler til ansatte og bedrifter
som ikke er part i IA-avtalen. Nav skal foreta arbeidsevnevurdering
og legge til rette for gode tiltak uavhengig av IA-avtalen. Den
gjensidige forpliktelsen i avtalen er viktig for å forebygge at
sykdom eller redusert arbeidsevne mer eller mindre automatisk betyr
fravær fra arbeid og skape en bedriftskultur der tilstedeværelse
og inkludering blir en del av de daglige arbeidsoppgavene og bedriftskulturen.
Lovverket gir likevel arbeidsgivere og ansatte forpliktelser i forhold til
tilrettelegging av arbeidet på en god måte. Flertallet er
enig med forslagsstillerne i at det for noen bedrifter kan være
bra å ha tilgang til en stillingspool for ansatte som har behov
for tilrettelagt arbeid og hvor det er vanskelig å finne slikt arbeid
innenfor egen bedrift. Imidlertid kan dette også føre til at man
prioriterer dette og ikke har like stort fokus på forebygging og
kontinuitet i sykefraværs- og inkluderingsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at det etter åtte
år med IA-avtale, fremdeles er et sykefravær på samme nivå som det
avtalefestede utgangspunkt, 2. kvartal 2001. Til tross for at mange
bedrifter likevel har lykkes i å redusere sitt sykefravær, viser
makrotallene at sykefraværsarbeidet er komplisert, og IA-avtalen
ikke har bidratt til å redusere utstøting fra arbeidslivet. I tillegg
til å ha et omfattende virkemiddelapparat, er det derfor viktig
at det i det videre sykefraværsarbeidet treffes beslutninger som
gjør at alle bedrifter faktisk kan etterleve de forventninger og
påbud som gis i avtalen. Forslagene i Representantforslag 104 S
(2009–2010) vil gi små og mellomstore bedrifter større mulighet
til å oppfylle sine forpliktelser overfor ansatte som er sykmeldte.
I svarbrev (vedlagt) av 29. april 2010 skriver statsråd
Hanne Inger Bjurstrøm at det vil komme en bredere drøfting av den
nye IA-avtalen med tilhørende protokoll, i revidert nasjonalbudsjett. Disse
medlemmer konstaterer at en rekke av de mer konkrete virkemidlene
fremdeles ikke er kjent for Stortinget, og registrerer også at mange virkemidler
ikke vil kunne iverksettes før tidligst 1. juli 2011. Disse
medlemmer gjør oppmerksom på at dette er hele ett og et
halvt år etter at den forrige IA-avtalen, som ikke hadde hatt forventet
virkning, utløp. Med tanke på at langtids sykefravær er den største
årsaken til varig uføretrygding, vil dette innebære at mange mennesker
som kunne ha forblitt i arbeidslivet med iverksatte IA-virkemidler
pr. 1. januar 2010, i stedet vil støtes ut av arbeidslivet. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti gjennom
fire år har fremmet en rekke forslag som kunne avdempet sykefraværet,
mange av disse er siden gjentatt av regjeringens ekspertutvalg vinteren
2010. Det er absolutt ingen grunn til at fremdriften i IA-arbeidet
skal forsinkes med enda ett og et halvt år.
Disse medlemmer viser til Representantforslag
104 S (2009–2010), hvor det foreslås å endre betingelsene for innleie
av arbeidskraft mellom bedrifter, og å utrede mulighetene for å opprette
en kompetansepool etter mønster fra Nederland. Begge forslagene
vil bidra til at små og mellomstore bedrifter vil kunne praktisere
det som regjeringen og partene i arbeidslivet har blitt enige om,
nemlig gradert sykmelding som hovedregel. I svarbrevet av 29. april
2010 viser statsråd Bjurstrøm til at ordningen med egne IA-plasser
kan tjene det samme formålet som forslagene om oppmykning av innleiebestemmelsene
og oppretting av kompetansepool. Disse medlemmer deler
oppfatningen av at IA-plasser er et viktig virkemiddel, men vil
også påpeke at det kun er IA-bedrifter som har rett til å benytte
disse plassene. En rekke små og mellomstore bedrifter er av ulike
årsaker ikke tilsluttet noen av hovedorganisasjonene eller IA-avtalen. Adgangen
disse bedriftene har til å følge opp arbeidslivsmessige påbud reguleres
gjennom arbeidsmiljøloven og gjennom virkemidler som er allmenne
og ikke avtalefestet. Med utgangspunkt i organisasjonsfriheten og
eiendomsretten til selv å innrette virksomheten på en hensiktsmessig
måte, er det disse medlemmers oppfatning at dagens
lovverk ikke i tilstrekkelig grad sørger for at små og mellomstore bedrifter
kan praktisere gradert sykmelding på samme måte som større bedrifter,
med større bredde i arbeidsoppgavene.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag til
endringer i arbeidsmiljøloven og eventuelt andre lover, som styrker
små og mellomstore bedrifters fleksibilitet og mulighet til å praktisere hovedregel
om gradert sykmelding.»
«Stortinget ber regjeringen om å utrede muligheten
for å etablere en kompetansepool etter mønster fra Nederland som
virkemiddel i sykefraværsarbeidet.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag til
endringer i arbeidsmiljøloven og eventuelt andre lover, som styrker
små og mellomstore bedrifters fleksibilitet og mulighet til å praktisere hovedregel
om gradert sykmelding.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen om å utrede muligheten
for å etablere en kompetansepool etter mønster fra Nederland som
virkemiddel i sykefraværsarbeidet.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:104 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Torbjørn Røe Isaksen, Bente Stein Mathisen,
Svein Flåtten og Gunnar Gundersen om praktisering av gradert sykmelding
i små og mellomstore bedrifter – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra arbeids- og sosialkomiteen 8. april
2010 der det bes om en vurdering av forslaget fra representantene
Røe Isaksen, Stein Mathisen, Flåtten og Gundersen. I forslaget bes det
om at regjeringen fremmer forslag om endringer i arbeidsmiljøloven
og eventuelt andre lover, som skal styrke små og mellomstore bedrifters
fleksibilitet og mulighet til å praktisere gradert sykemelding.
I forslaget bes det også om at regjeringen utreder muligheten for
å etablere en ”kompetansepool” etter mønster fra Nederland som et
virkemiddel i sykefraværsarbeidet.
Som kjent er det både fra partene og regjeringen i
forbindelse med inngåelsen av ny IA-avtale med tilhørende protokoll,
uttalt en bred enighet om at det blant annet er ønskelig med økt
bruk av gradert sykmelding ved arbeidstakers sykdom. Partene er
i IA-avtalen med den tilhørende protokollen enige om at dette kan
oppnås ved å arbeide videre i henhold til de tiltak som fremgår av
disse dokumentene. I forhold til disse tiltakene er det lagt opp
en plan for gjennomføring i løpet av 2010 og første halvdel av 2011.
Tiltakene bygger bl.a. på rapporten fra den faglige ekspertgruppen
som ble levert i februar i år.
Med hensyn til lovendringer, er det i tråd med protokollen
igangsatt et lovarbeid i forhold til regler i arbeidsmiljøloven
og folketrygdloven. I protokollen legges det blant annet opp til
at det bør stilles tydeligere krav om tidlig oppfølging av sykmeldte
arbeidstakere, eksempelvis gjennom oppfølgingsplaner og dialogmøter.
Skal graderte sykmeldinger kunne gjennomføres i praksis, kreves
det dessuten at arbeidsgiver gjør det mulig for arbeidstaker å fungere
i arbeidet til tross for den reduserte arbeidsevnen. Dette fordrer
en innsats for, så langt det er mulig, å tilrettelegge arbeidet
eller gi arbeidstaker annet passende arbeid i virksomheten. Slike
tiltretteleggingstiltak er arbeidsgiver allerede i dag forpliktet
til å gjennomføre og arbeidstaker til å ta imot, og reglene tar
hensyn til ulikheter i virksomhetenes art, størrelse og økonomi.
I protokollen understrekes betydningen av at arbeidsgiver må tilrettelegge
arbeidet for den enkelte sykmeldte, og at arbeidstaker må bidra
til at slik tilrettelegging kan finne sted. I forbindelse med lovarbeidet
skal også reglene om sanksjoner overfor alle aktører, både arbeidsgiver,
arbeidstaker og sykmelder, gjennomgås.
Planlagt ikrafttreden for eventuelle lovendringer som
følge av lovarbeidet er satt til 1. juli 2011.
Det kan også nevnes at hovedorganisasjonene
er enige om i fellesskap å ta ansvar for utarbeiding og aktiv bruk
av et veiledningsverktøy som hjelp for tilrettelegging i virksomhetene.
Partene i arbeidslivet er videre enige om at arbeidsgiver og arbeidstaker
bør legge til rette for tilknytningsaktiviteter for å opprettholde
arbeidstakers kontakt med arbeidsplassen under langtidsfravær. I forhold
til små bedrifter med begrensede muligheter til å tilrettelegge
for eller omplassere arbeidstaker, vil arbeid i andre virksomheter kunne
være viktige tiltak for å holde arbeidstaker i arbeid. Dagens ordning
med IA-plasser er nettopp et slikt tilbud hvor IA-bedrifter gir
arbeidstakere muligheten til å prøve ut arbeidsevnen i en annen
virksomhet. I det etablerte samarbeidet mellom partene kan det være interessant
å diskutere muligheten for å gjøre det enklere å få til slike ordninger.
Med hensyn til bestemmelsene om innleie av arbeidskraft,
foreligger det ingen konkrete planer om endringer i regelverket.
Leiebestemmelsene ble gjennomgått i forbindelse med endringene i regelverket
i 2007. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 56 (2006-2007).
Jeg viser for øvrig til mitt brev av 25. mars
i år til Høyres stortingsgruppe, hvor det fremgår at jeg vil komme
tilbake til Stortinget med en noe bredere drøfting av protokollen
og IA-avtalen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 8. juni 2010
Robert Eriksson |
Kari Henriksen |
leder |
ordfører |