Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne
Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, frå Framstegspartiet, Jan-Henrik
Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, frå
Høgre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, frå Sosialistisk
Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, frå Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås,
og frå Kristeleg Folkeparti, leiaren Knut Arild Hareide,
viser til at Bergensområdet trekkjer til seg mykje folk og kompetanse,
og at verdiskapinga og innovativ verksemd er omfattande i Bergen
og på Vestlandet. Trafikken i byområda på Vestlandet har auka med
om lag 30 pst. dei siste 10 åra og mykje tyder på at stor næringsaktivitet,
spesielt relatert til oljebransjen, er drivkrafta bak denne trafikkveksten.
Prognosane tyder på at folketalet vil vekse mykje i Bergensområdet
i åra som kjem, sameleis vil også trafikken vekse mykje.
Komiteen vil peike på at i denne
situasjonen er det avgjerande viktig at infrastrukturen blir bygd ut.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti, vil peike på at det er viktig at
infrastrukturen blir bygd ut på ein slik måte at det blir attraktivt
for folk å velje dei mest miljøvenlege reisemåtane og reisevegane. Fleirtalet meiner
framlegget til utviding av Bergensprogrammet inneheld prosjekt som
kan bidra til betre framkome, lågare klimagassutslepp, redusert lokal
forureining og støy og redusert biltrafikk og auka trivsel i sentrum.
Fleirtalet viser til at proposisjonen
inviterer Stortinget til å treffe vedtak om å vidareføra bompengeordninga
i Bergen i 10 år, frå 2015 til 2025. Det gjer det mogleg å realisere
fleire viktige samferdsleprosjekt i Bergen.
Fleirtalet viser til at Bergensprogrammet
har fire hovuddelar. Andre byggjesteg på Bybanen inneber ei lenging
av traseen i sør frå Nesttun til Lagunen, ei strekning på 3,6 km.
Andre byggjesteg på Ringveg vest inneber ny firefelts veg sørover
frå Sandeide og Liavatnet med tilhøyrande rampar, kryss og kollektivterminal.
Tiltak innafor programområda er ei offensiv satsing på 154 mill.
2010-kroner årleg til sykkelvegar og tilrettelegging for gåande,
tiltak som betrar tilhøva for kollektivtransporten, miljøtiltak
i sentrum og trafikktryggleikstiltak. Skansentunnelen er eit prosjekt
som går ut på å byggje ein tunnel med to felt mellom sentrum og
området nord for Bryggen, med ei målsetjing om å avlaste Torget og
Bryggen for biltrafikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Skansentunnelen, tunnelen mellom Christies
gate og Bontellabo, som skal avlaste Torget og Bryggen for biltrafikk,
vil bety mye for trivsel og folkeliv i sentrum. I tillegg haster
det meir å få eliminert tungtrafikken forbi den verneverdige bebyggelsen
på Bryggen. Disse medlemmer vil derfor anbefale at prosjektet forseres
i fremdriftsplanen, dersom dette er mulig.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti, merkar seg at bompengeordninga
i Bergen vart etablert allereie i 1986, og at det som seinare vart
Bergensprogrammet, er ei vidareføring av denne ordninga. Ein kombinasjon av
bompengar og statlege, fylkeskommunale og kommunale midlar har finansiert
mange viktige prosjekt. Etter den siste revisjonen av bompengeordninga
for Bergensprogrammet er dei første byggjestega av Bybanen og Ringveg
vest gjennomførte og står føre opning i inneverande år. Fleirtalet har
merka seg at trafikken på Bybanen mellom Bergen og Nesttun startar
22. juni 2010.
Fleirtalet har òg merka seg at bompengeinntektene
fram til 2015, som er den perioden som så langt har vore godkjent
av Stortinget, vil gå til å betale attende lån som er tekne opp
for å finansiere første byggjesteg på Bybanen og Ringveg vest. Ei
utviding av Bergensprogrammet er difor naudsynt for å kunne ta fatt
på andre byggjesteg for desse prosjekta og for å kunne gjennomføre
andre prosjekt som kan møte transportutfordringane i området. Gjennomføring
av andre byggjesteg av Bybanen og Ringveg vest vil gje vesentleg
auka nytte av dei investeringane som er gjort i første byggjesteg. Det
er difor viktig å fortsetje bygginga og ferdigstille desse to prosjekta
snarast råd, slik Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune går
inn for og som regjeringa sluttar seg til i proposisjonen. Fleirtalet legg
til grunn at det med Stortinget sin tilslutnad til proposisjonen
er mogleg å vidareføre arbeidet med dei to prosjekta utan opphald
og med god framdrift.
Fleirtalet viser til at bompengesøknaden
er fremja etter vedtak i Bergen bystyre og Hordaland fylkesting,
og har merka seg innhaldet i vedtaka. Fleirtalet finn
det positivt at vedtaka inneheld ei klar prioritering av 200 mill.
kroner årleg frå fylkeskommunen si vegramme til programmet. Fleirtalet meiner
vedtaka knytt til finansiering viser vilje til å tilpasse takstar/rabattar,
med framlegg til endring i passeringstak og redusert rabattsats
i samråd med sentrale vegstyresmakter, noko som etter fleirtalet si oppfatning
vil gje ein prisprofil som på ein betre måte stettar målet for programmet
og styrkjer finansieringa. Dette er spesielt viktig sidan programmet
har ein anstrengt økonomi.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti, vil peike på at arbeidet for å
redusere klimagassutslepp og lokal forureining i dei store byane
går langs fleire aksar: Redusere transportomfanget, leggje til rette
for at folk vel dei gunstigaste reisemåtane, stimulere overgang til
miljøvenlege drivstoff og redusere trafikken i dei mest forureina
områda. Tiltak som kan redusere biltrafikken og auka kollektivtransport
og sykkel sin del av transportarbeidet, blir etter fleirtalet sitt
syn heilt sentralt i møtet med desse utfordringane.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti, viser til at Bergen har vesentlege
utfordringar når det gjeld biltrafikk i bykjerna og med miljøproblem
og helseplager som følgje av utslepp frå vegtrafikken. I vinter
var luftforureininga målt i målestasjonar i Bergen sentrum langt
over dei fastsette grenseverdiane. Dette fleirtalet er
nøgd med at Bergen kommune som ansvarleg styresmakt sette i verk
ei rekkje tiltak for å betra luftkvaliteten på kort sikt. Dette
fleirtalet ønskjer å leggje til rette for at kommunane skal
ha endå betre tilgang på både langsiktige og kortsiktige verkemiddel
i dette arbeidet, og peikar som døme på regjeringa sitt arbeid med
å leggje regelverket til rette for oppretting av lågutsleppssoner
og bruk av vegprising/køprising.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og
Høyre vil bemerke at unntakshendelsen i Bergen vinteren 2010 er
en svært spesiell situasjon som slett ikke kan betegnes som vanlig.
Disse medlemmer viser til uttalelser fra meteorologisk hold om at
dette nærmest var et 100-årsfenomen.
Disse medlemmer vil gjerne bemerke
at trafikken over Danmarksplass, som er et av Bergens mest trafikkerte
knutepunkter, gikk ned med 10 pst. fra året før. Disse medlemmer
vil derfor bemerke at mye tyder på at også andre vesentlige utslippskilder
var årsaken til den spesielle situasjonen som oppsto. I tillegg
vil disse medlemmer bemerke at det var det helt spesielle klimatiske
fenomenet inversjon som skapte de forbigående forurensningsproblemene.
Disse medlemmer vil på det sterkeste
avvise køprising som et virkningsfullt virkemiddel mot luftforurensing,
da det er egnet til å fordele trafikken over andre tidspunkt på
døgnet, med tilnærmet samme totale utslipp.
Disse medlemmer peker på at det
blir feil å bruke unntakshendelsen i Bergen vinteren 2010 som begrunnelse
for å innføre omfattende restriksjoner mot biltrafikk og mot bilbruk
både på midlertidig og mer permanent basis. Disse medlemmer peker
på at unntakshendelsen understreker behovet for å få løst Bergensregionens
behov for tjenlig veinett med effektive ringveiløsninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Bergen kommune ved flere anledninger har etterlyst lovhjemmel
for ordning med lavutslippssoner, slik at man får anledning til
håndtering av et gitt regelverk og forskriftsbestemmelser. Disse
medlemmer vil be om at regjeringen kommer raskt tilbake med dette,
pluss et regelverk for datokjøring som kan håndteres av myndighetene.
Disse medlemmer vil peke på at
erfaringene fra Bergen i vinter klart viser at anvendelsen av sambruksfelt
og datokjøring er langt viktigere som trafikkregulerende tiltak
i en akuttsituasjon.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti, viser til at Bergensprogrammet
har som sentralt føremål å auke kollektivdelen og den delen av transportarbeidet
som blir utført med sykkel og til fots, og redusere biltrafikken.
I proposisjonen fremmar regjeringa – i tråd med lokalpolitiske vedtak
– ei utvikling av transportsystemet der kollektivtilbodet og tilrettelegging for
syklistar og gåande blir sentralt. Bybanen er eit framtidsretta
prosjekt som gjev eit viktig bidrag til ei ønska utvikling. I vedtaket
frå Bergen bystyre 25. mai 2009 slår bystyret fast at Bergen kommune
vil utarbeide «…en konkret plan for videreføring av et helhetlig
kollektivtilbud med Bybanen som ryggrad…» til neste nasjonale transportplan
som skal gjelde frå 2014. Vidareføring av Bybanen til Sandsli/Krokstad/Flesland
vil ifølgje vedtaket inngå i denne plana. Fleirtalet er
godt nøgd med Bergen kommune si offensive haldning til og storstila
satsing på Bybanen. Satsinga er viktig for Bergen og regionen, og
er òg i ferd med å setje preg på samferdsledebatten og i andre byar
og på nasjonalt nivå.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti, vil i denne samanhangen vise til Samferdselsdepartementet
si vurdering i proposisjonen, kor det heiter:
«I den grad Bergen oppfyller vilkåra for midlar frå
Belønningsordninga, kan desse midlane nyttast til delfinansiering
av forlenging av Bybanen. Samferdselsdepartementet vil imidlertid
stilla strenge krav til trafikkregulerande tiltak for tildeling
av belønningsmidlar.»
Dette fleirtalet viser til Bergen
bystyre sitt vedtak av 25. mai 2009 pkt. 7 og Hordaland fylkesting
sitt vedtak 10. juni 2009 pkt. 5, og sluttar seg til dei positive
signala til Bergen og Bybanen i proposisjonen.
Dette fleirtalet viser til avtalen
om klimapolitikken mellom Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre i Stortinget (klimaforliket).
Forliket slår fast at belønningsordninga for kollektivtrafikk i
byane skal doblast, noko som vart gjennomført i 2009-budsjettet.
I regjeringa sin politiske plattform er det varsla ei ny dobling
av belønningsordninga innan 2013. Samstundes vert det vist til dei
krava avtalen stiller ved tildeling av belønningsmidlar:
«Byområder som ønsker å utprøve veiprising, differensierte
bompengesatser eller andre trafikkregulerende tiltak skal prioriteres. Veiprising
er et lokalt virkemiddel. Det vil derfor ikke innføres veiprising
uten lokal tilslutning. (…) En forutsetning for tildeling av midler fra
belønningsordningen er at det iverksettes tiltak, eller nylig har
blitt iverksatt tiltak, som virker begrensende på personbiltrafikken.
Det er en lokal beslutning hvilke tiltak som iverksettes.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
videreutviklingen av kollektivtransport i Bergensregionen bør baseres
på buss- og jernbanetransport. Disse medlemmer peker
på at dette må ses i sammenheng med utviklingen av transportknutepunkt
som er et viktig mål i Nasjonal transportplan for 2010–2019. Disse
medlemmer peker på at Bybanen i Bergen nettopp er et eksempel
på hva som kan skje når slik statlig styring ikke brukes. Det foreligger
mulighet for lokalisering og bygging av ny godshavn på Flesland
der også Norges nest største flyplass er lokalisert. NSB vil gjerne utvikle
togtilbud i Bergensregionen og har utviklet et prosjekt med jernbane
til Flesland og til Åsane (en bydel nord i Bergen med 45 000 innbyggere).
Jernbaneverket fremstår som uinteressert. Disse medlemmer
legger til grunn at dette ikke skyldes at Jernbaneverkets regionale leder
tidligere var utbyggingsleder for Bybanen i Bergen. Situasjonen
med helt ulik vurdering fra de to statlige jernbaneaktørene viser
frem sterkt behov for nasjonal styring. Verken Bergen kommune eller
Hordaland fylkeskommune har erfaring med bygging og drift av trikk
(light-rail/bybane). Disse medlemmer peker på at
forlengelse av dagens jernbane til Flesland som første etappe i
et utvidet jernbanetilbud i Bergensregionen, vil kunne gi flytog
til Flesland flyplass, tog til mulig fremtidig ny godshavn på Flesland,
samt lokaltog mellom Bergen sentrum og Fyllingsdalen (en av Bergens
store bydeler). Samtidig vil en slik utvidelse være koblet til det nasjonale
jernbanenettet. Disse medlemmer har merket seg at
NSBs prosjekt i Bergensområdet også omfatter lokaltog videreført
fra Bergen sentrum til Åsane. Disse medlemmer peker på
at dette vil kunne gi effektiv og rask persontransport; få stopp
og høy hastighet. Disse medlemmer mener en forlengelse
av jernbanen i Bergensområdet også bør omfatte jernbane til Åsane.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
i denne sammenheng peke på sitt forslag i Høyres transportplan,
om å opprette en egen post på statsbudsjettet på 3 mrd. kroner øremerket
til statlig medfinansiering av bybaner i storbyene, som ville vært
gunstig for Bergen i neste byggesteg.
Disse medlemmer mener Bergen
kommune har vist betydelig vilje til å målrette trafikkregulerende
tiltak som kvalifiserer svært godt for midler fra belønningsordningen.
Disse medlemmer vil minne om at Bergen kommune er den eneste byen
i Norge med så offensiv kollektivsatsing knyttet til bane.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti, konstaterer at det er brei politisk semje
i Stortinget om at dei byområda som kombinerer satsing på kollektivtrafikk
med verkemiddel som gjev redusert biltrafikk og klimautslepp, skal
prioriterast ved tildeling av belønningsmidlar.
Fleirtalet viser til at det gjennom
Stortinget sitt vedtak ved behandlinga av Ot.prp. nr. 15 (2007–2008)
vart opna for å nytte bompengar til drift av kollektivtrafikk, og
at kollektivtransporten i Oslo og Akershus allereie er tilført vesentlege
kvalitetshevingar gjennom omfattande bruk av denne ordninga, jf.
Oslopakke 3, og at også Kristiansand og Trondheim vil nytta bompengar
til drift av kollektivtransporten i sine byar.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti, ønskjer å styrkje kollektivtransporten
og meiner at køprising eller differensierte prisar i bomringane
kan vera gode verkemiddel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre legger til grunn at Hordaland fylkeskommunes og
Bergen kommunes egne prioriteringer av hovedprosjekt innenfor Bergensprogrammet
blir styrende for gjennomføringen, og at det kan skje uten politisk
overstyring og press fra sentrale myndigheter og fra regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at staten bidrar med ca. 30 pst. av finansieringen av et samlet
program på 6,8 mrd. kroner. I tillegg til bompenger skal veibrukerne
betale hele 2,41 mrd. kroner for å dekke renter på byggelån og innkrevingskostnader
for bompenger. Samlet blir regningen 6 mrd. kroner i bompenger på
en investering på totalt 6,8 mrd. kroner. Av investeringspakken
brukes bare 33 pst. til veiformål. Disse medlemmer mener videreføringen
av Bergensprogrammet fremstår som et byutviklingsprogram basert
på veiprising mer enn utvidelse av bomringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at denne saken dreier seg om et finansieringsopplegg for
Bergensprogrammet hvor staten kun er med på vel 30 pst. av finansieringen. Disse
medlemmer vil derfor hevde at regjeringspartienes vektlegging
av belønningsordningen knyttet til veiprising i denne saken, er
helt på siden av hva saken dreier seg om.
Disse medlemmer mener likevel
at det vil være vanskelig å finne et mer kraftfullt og virkningsfullt
tiltak innenfor målsettingen i Belønningsordningen, enn å bygge
et slik skinnegående kollektivsystem som Bergen nå gjør.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti, viser til vedtak i Bergen bystyre
25 mai 2009 der det heiter at :
«Bergen kommune vil understreke at midler som blir
avsatt til sekkeposttiltak i bompengesøknaden skal gå til helt målrettede tiltak
som gir mest mulig effekt i forhold til gang-, sykkel og kollektivtransporten.
Gang- og sykkelstier i sentrum skal prioriteres.»
Fleirtalet viser til at Bergen
kommune nyleg vedtok ein ambisiøs sykkelstrategi, med mål om å auke
sykkeldelen av transporten til minst 10 pst. og ferdigstille hovudvegnettet
for sykkel innan 2019. Tiltak for syklande og gåande utgjer ein
vesentleg del av tiltak innafor programområda i framlegget til utvida
Bergensprogram.
Fleirtalet har merka seg at det
er uvisse knytta til kostnader i programmet, og ikkje minst den krevjande
situasjonen ved at andre byggjesteg på Bybanen og Ringveg vest skal
vere ferdige i høvesvis 2012 og 2014, medan ein er avhengige av
bompengeinntekter fram til 2025 for å finansiere utbyggingane. I
2013/2014 vil det truleg vera naudsynt med eit lån på over 4 mrd.
kroner.
Fleirtalet har merka seg at Samferdselsdepartementet
i vurderingane sine melder at departementet vil ta initiativ til
vidare dialog med Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune for
klargjering av rutinane kring prioritering og nye prosjekt og tiltak
i Bergensprogrammet.
Fleirtalet legg til grunn at
ein i denne dialogen også vektlegg utfordringar knytt til takstar/rabattar
og langsiktige tiltak mot forureining. Som ein suksessfaktor for
Bergensprogrammet føreset fleirtalet at det er god
dialog og godt samspel mellom kommune og fylkeskommune.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti, legg vekt på at tiltaka innafor programområda kan
fremja sykkel og kollektivtrafikk som transportformer, og meiner
programområda i størst mogleg grad må skjermast dersom føresetnader om
kostnader eller inntekter endrar seg.
Dette fleirtalet viser til Prop.
108 S (2009–2010) der det heiter :
«Ved eventuell kostnadsauke for eit, eventuelt begge
prosjekta, må først kuttlista takast i bruk.»
Dette fleirtalet sluttar seg
til dette. Dersom dette ikkje er tilstrekkeleg, føreset dette
fleirtalet at ein nyttar midlar som er planlagt til Skansentunnelen
før ein reduserer tiltak innanfor programområda.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til vedtak i Bergen kommune 25. mai 2009, Hordaland fylkesting 10.
juni 2009 og Prop. 108 S (2009–2010) om utviding og finansiering
av Bergensprogrammet, som alle legger som premiss for vedtakene
at:
«ved eventuell kostnadsauke for eit, eventuelt begge
prosjekta, må først kuttlista takast i bruk. Dersom dette ikkje
er tilstrekkeleg, er det føresett å nytta midlar som er planlagt
til tiltak innenfor programområda og / Skansentunnelen».
Disse medlemmer slutter seg til
dette, og er enig i at dette er en viktig forutsetning for utvidelsen
av Bergensprogrammet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner
om at det i 1986 ble etablert en bompengeordning i Bergen der hovedformålet var
å bygge ut et tjenlig veinett. Disse medlemmer minner
om at tjenlig veinett i Bergen og Bergensregionen ennå ikke er på
plass. I perioden 1986–2001 ble det investert 5,3 mrd. kroner, der
1,6 mrd. kroner ble finansiert gjennom bompenger. Disse medlemmer minner
også om at denne bompengeordningen opprinnelig skulle vare til år
2000, men ble forlenget ut 2002 og avløst av det såkalte Bergensprogrammet. Gjennom
Bergensprogrammet har bilistene i perioden 2002–2009 betalt ytterligere
vel 4,5 mrd. kroner i bompenger til en samlet investering på 5,9
mrd. kroner til prosjekter og tiltak. Disse medlemmer har
merket seg at av disse investeringene er ca. 1,5 mrd. kroner brukt
til vei og 2,1 mrd. kroner brukt til kollektivtiltak (bybane). Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S.
nr. 94 (2005–2005), jf. St.prp. nr. 75 (2004-2005). Disse
medlemmer viser videre til svar på skriftlige spørsmål 257
og 971 (2009–2010) der oppgitte tall avviker noe fra tall oppgitt
i proposisjonen. Fra proposisjonen har disse medlemmer registrert
at planlagt finansiering i perioden 2002–2009 avviker fra oppgitt
«oppfølging av finansieringsplan». Statlige, fylkeskommunale og
kommunale midler er mindre enn planlagt, og bompenger er høyere
enn planlagt.
Disse medlemmer understreker
at staten har finansieringsansvaret for bygging, drift og vedlikehold
av veinettet i Norge gjennom direkte ansvar og direkte finansiering
over statsbudsjett og indirekte finansiering via rammeoverføringer til
fylkeskommuner og kommuner. Disse medlemmer minner
om at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle fylkeskommunene og omgjøre forvaltningsreformen.
Fremskrittspartiet understreker på denne måten at staten bør ha
direkte finansieringsansvar og styring over både primærveinettet
og sekunderveinettet (veier klassifisert som fylkesveier før 1.
januar 2010 og veier betegnet som «øvrige riksveier» før 1. januar
2010.) Disse medlemmer understreker videre at staten
bør ha et særlig finansieringsansvar for tjenlig transportnett i
de største byene Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, og understreker
at dette ansvaret etter Fremskrittspartiets syn omfatter både investering
i kollektivtransport og kjøp av kollektivtransport.
Disse medlemmer har merket seg
svar på spørsmål som Fremskrittspartiet gjennom komiteen har stilt
til Samferdselsdepartementet. Disse medlemmer har
merket seg at Statens vegvesen vurderer videreføring av Ringvei
vest og videreføring av Bybanen på samme måte, og at bygging av
en ny etappe på Bybanen skal skje før evaluering av Bybanens første
etappe er gjennomført. Disse medlemmer mener en slik
behandling er uklok. Bygging av vei er et velprøvet tiltak med god
transporteffekt. Full utbygging av Ringvei vest er ett av flere
viktige tiltak for å gi Bergensregionen et tjenlig og fremtidsrettet
ringveisystem og et fremtidsrettet transportnett. Bybanen i Bergen
bærer derimot preg av å være et samferdselspolitisk eksperiment
finansiert med bilistenes penger. Det gir to gode grunner til å
foreta grundig evaluering av første byggetrinn før man eventuelt
går videre med ytterligere utbygging. Disse medlemmer peker
også på behovet for en samlet vurdering av skinnebasert persontransport
i Bergensregionen der jernbanebaserte løsninger inngår. Disse medlemmer peker
på at ansvar for en slik vurdering ligger på nasjonalt nivå, ikke
minst fordi den inngår i arbeid med utvikling av transportknutepunkt. Disse
medlemmer peker på at utvikling av nasjonale transportknutepunkt
krever statlig styring.
Disse medlemmer har videre merket
seg at sentrumsrettet biltrafikk ikke vil øke frem mot 2015. Disse
medlemmer peker på at dette kan innebære at også sentrumsrettede
reiser – spesielt arbeidsreiser – heller ikke vil øke. Dette kan
også få virkning for kollektivtransporten der Bybanen inngår og
understreker etter disse medlemmers mening at Bybanen
er et dyrt, lite egnet og fremfor alt et lite fleksibelt kollektivtiltak.
Når investeringen av neste Bybane-etappe skjer med stor bompengeandel,
mener disse medlemmer at man burde være særlig nøye med
evaluering før utvidelse. Disse medlemmer mener derfor
at en evaluering av første etappe Bergen sentrum–Nesttun som åpnes
for drift fra juni 2010, bør foreligge før man eventuelt utvider
dette banekonseptet ytterligere. Disse medlemmer har
merket seg at toget mellom Nesttun og Bergen gikk 2 minutter fortere
for 86 år siden (1924) enn det Bybanen vil gjøre i 2010. Disse
medlemmer har merket seg at første etappe av Bybanen har
mange stopp og lav fart. Utviklingen i slike baneløsninger i utlandet
– der man har langt større trafikkgrunnlag – synes imidlertid å
være færre stopp og høyere fart for å fremstå som konkurransedyktig.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
merknader og alternative forslag i St.meld. nr. 16 (2008–2009),
Innst. S. nr. 300 (2008–2009) om Nasjonal transportplan 2010–2019:
«Kap 1330 Særskilte
transporttiltak: | |
- Post 60 Særskilte
tiltak til kollektivtransporten | + 10,00 mrd. |
- Post 81 (Ny) Storbypakke
(Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim) | + 100,00 mrd. |
Byområdene
Disse medlemmer
peker på at transportløsningene for landets største byer – Oslo,
Stavanger, Bergen og Trondheim – er avgjørende viktig for hele landets
transportnett og derved for verdiskaping over hele landet. Det er
et stort behov for modernisering av transportnettet rundt og til storbyene;
både innenfor persontransport og godstransport og innenfor vegnettet
og jernbanenettet.
Disse medlemmer peker i tillegg
på behovet for å utvikle gode transportknutepunkt nettopp i storbyene;
knutepunkt der flere transportformer kobles direkte sammen. Disse
medlemmer mener også at staten årlig bør kjøpe kollektivtransporttjenester
i alle disse storbyene for å modernisere og effektivisere persontransporten.
Disse
medlemmer mener staten har et særlig ansvar for å finansiere moderniseringen
av transportnettet i de 4 største byene. Disse medlemmer mener det
haster med å gjennomføre nødvendig utbygging av veger og jernbane
og sørge for at havn, flyplass, jernbane, havn og veg kobles mest
mulig direkte til hverandre. Disse medlemmer mener det er feil at
denne nødvendige moderniseringen baseres på bompengefinansiering; Moderniseringen
vil utløse store positive samfunnsøkonomiske virkninger for nasjonen Norge.
Disse
medlemmer forslår derfor en statlig samferdselspakke for å modernisere
transportnettene i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Disse medlemmer
foreslår statlig finansiering på foreliggende utbyggingsplaner innenfor
vegsektoren og peker på at en rekke prosjekter venter på finansiering.
Disse medlemmer legger til grunn at utbygging av skinnebasert kollektivtransport baseres
på utbygging av jernbane.
Disse medlemmer legger til
grunn at Regjeringen gjennom Samferdselsdepartementet planlegger,
styrer og finansierer investering i en slik samferdselspakke; i
første omgang en ramme på totalt 100 mrd. kroner i perioden, blant
annet øremerket årlig kjøp av bussbasert og jernbanebasert persontransport.
Disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget
avsetter totalt 100 mrd. kroner til modernisering av transportnettene
i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kjøp av persontransporttjenester.
Stortinget forutsetter at eksisterende planer/pakker for utvikling
av veg og jernbanebaserte prosjekter som i dag er finansiert eller
er planlagt finansiert med bompenger, i sin helhet finansieres av
staten. Stortinget ber Regjeringen opprette en egen styringsgruppe
for storbysatsingen med bruk av statlige reguleringsplaner. Stortinget
legger til grunn statlig styring av en moderniseringspakke for hver
av byene med rapportering til Stortinget på egnet måte.»
Disse medlemmer har merket seg
at utvidelsen av Bergensprogrammet slik det er foreslått, inneholder
en rekke prosjekter. Av en samlet investering på 6,8 mrd. kroner
skal ca. 33 pst. brukes til rene veitiltak (hhv. Ringvei vest og Skansentunnelen).
Dette er viktige prosjekter for å gi Bergensregionen gode, sikre
og miljøvennlige veiløsninger. Disse medlemmer mener
derfor at disse prosjektene må bygges fullt ut og med statlig finansiering.
Disse medlemmer vil igjen understreke
at Bergensregionen i 2010 fortsatt mangler et effektivt, moderne,
sikkert, energieffektivt og miljøvennlig transportnett. Disse
medlemmer peker på den spesielle utfordringen i Bergen der det
er stor gjennomgangstrafikk til/fra andre regioner og stor og økende
interntrafikk i egen region. Ringveiløsninger er derfor avgjørende viktig.
Denne utfordringen understreker behovet for statlig finansiering.
Disse medlemmer peker på at et
samlet ringveinett omfatter Ringvei øst, Arnatunnelen og tunnel
fra Nygårdstangen til Minde for å avlaste trafikkbelastningen over
Danmarksplass. Disse medlemmer peker spesielt på
at Danmarksplass lenge har fremstått som den største transportmessige
flaskehalsen i Bergensregionen. Til tross for dette er Bybanen fremført
over Danmarksplass. Konsekvensen er at veikapasiteten er ytterligere
redusert slik at problemene forsterkes.
Gode ringveiløsninger sammen med utbygget kollektivnett
basert på buss og jernbane vil møte behovet for gods- og persontransport
i regionen. Disse medlemmer avviser bruk av rushtidsavgift
eller andre trafikkregulerende tiltak og peker på at bompengefinansierte
løsninger ikke har bærekraft i en samferdselspolitikk der det stadig
skrives ut nye bompengeregninger til trafikanter som man samtidig
ønsker å fjerne fra veien.
Disse medlemmer peker på at bygging
av et tjenlig veinett med et ringveisystem og utvikling av et tjenlig
opplegg for kollektivtransport, vil gi kortere og mer effektiv kjøring
med tilhørende effektivisert drivstofforbruk og redusert utslipp. Disse
medlemmer peker igjen på at det er viktig å forsterke og
forbedre kollektivtilbudet i de største byene og viser til omtale
av dette innledningsvis i sine merknader. Disse medlemmer mener
det er viktig at statens ordning, kalt «belønningsordning for bedre
kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene», brukes som statlig
finansiering for å styrke og derved forbedre kollektivtilbudet i
2010. Disse medlemmer mener det ikke bør knyttes
betingelser for å begrense biltrafikk til ordningen, men i stedet legge
vekt på forsterket og utbygget tilbud som vil kunne forsterke etterspørsel
etter kollektivtransport. Disse medlemmer mener derfor at
Hordaland fylkeskommune på vegne av Bergensområdet må få tildelt
midler i 2010, uavhengig av om det innføres rushtidsavgift i Bergen.
Disse medlemmer har merket seg
at det til Bybanen skal brukes 1,6 mrd. kroner for etappen på 3,6
km fra Nesttun til Lagunen. Disse medlemmer viser
til sine merknader om samordning med jernbaneutvikling og skinnebasert kollektivtransport,
og avviser derfor videreføring av Bybanen slik det er foreslått
i saken. Disse medlemmer avviser også bompengefinansiering
av en eventuell utvidelse senere.
Disse medlemmer har merket seg
at nesten 2,5 mrd. kroner skal brukes til såkalt «programtiltak»
hvorav bare vel 680 mill. kroner foreløpig er spesifisert, og fordelt
med 107 mill. kroner, til planlegging, 194 mill. kroner til kollektivtrafikktiltak,
106 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak, 187 mill. kroner til
bygging av gang- og sykkelveger/gang- og sykkelvegtiltak og 94 mill.
kroner til miljø- og sentrumstiltak. Disse medlemmer har
merket seg opplysninger gjennom svar på spørsmål fra komiteen om
bruken av de resterende 1 800 mill. kroner som er uspesifisert,
og har merket seg svaret:
«Prioriteringene etter 2013 er ikke avklart. Midlene
som er lagt til grunn til slike tiltak innenfor programområdene
utgjør 36 pst. av midlene som er lagt til grunn til investeringer. Det
er ikke vanlig at alle prosjekt og tiltak innenfor programområdene
i større bompengepakker/bypakker er endelig avklart når bompengeproposisjon
fremmes.»
Disse medlemmer mener det er
uakseptabelt at bilistene på denne måten pålegges finansiering av
tiltak på 1,8 mrd. kroner som ennå ikke er fastlagt.
Disse medlemmer peker på at nytteprinsippet blir
svært utvannet når bompenger brukes på en slik måte, men konstaterer
at «miljøbegrepet» også i denne sammenheng brukes for å begrunne innkreving
av ekstra skatt.
Disse medlemmer peker på at en
rekke av disse tiltakene er gode og nødvendige, men mener at slike
tiltak bør dekkes av ordinære investerings- og driftsbudsjetter
for Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Disse
medlemmer peker på at utvidelsen av Bergensprogrammet med
33 pst. veiandel har 52 pst. bompengefinansiering. Disse
medlemmer peker videre på at både rentekostnader for byggelån
og innkrevingskostnader for bompenger også skal dekkes av bilistene
gjennom bompenger. Samlet skal bilistene betale 2.41 mrd. kroner
i tillegg til bompengebidraget. Total regning gjennom bompenger
blir på hele 6 mrd. kroner for en samlet investeringspakke på 6,82 mrd.
kroner. Når tilleggskostnadene regnes inn i finansieringsordningen,
vil bompenger utgjøre hele 88 pst. av samlet investeringspakke. Disse medlemmer er
avvisende både til bompengebruk for å finansiere veibygging generelt
og til bompengefinansiering av en rekke andre samferdselstiltak
enn vei spesielt.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag
«Stortinget ber regjeringen sørge for at gjenstående
etapper på Ringvei vest og Skansentunnelen, som omtalt i Prop. 108 S
(2009–2010), bygges med statlig finansiering. Stortinget ber regjeringens
sørge for nødvendig forskottering for å sikre hurtigst mulig gjennomføring.
Stortinget ber regjeringen innarbeide endelig finansiering i statsbudsjettet
for 2011.»
«Stortinget avviser at tiltak knyttet til planlegging,
kollektivtrafikk, trafikksikringstiltak, bygging av gang- og sykkelveier
og miljø- og sentrumstiltak, jf. en rekke tiltak i Prop. 108 S (2009–2010)
om utvidelse av Bergensprogrammet, finansieres med bompenger. Slike
tiltak finansieres over ordinære budsjetter for hhv. kommuner, fylkeskommuner
og Statens vegvesen.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging
av skinnebaserte kollektivtiltak i og rundt de største byene samordnes
med Jernbaneverket og NSB, og at slik utbygging inngår som en del
av arbeidet med å utvikle trafikknutepunkt der flere transportformer
knyttes direkte sammen. I dette arbeidet må samordning med Bybaneprosjektet
i Bergen inngå, jf. St.prp. nr. 75 (2004–2005) og Innst. S. nr.
94 (2005–2006). Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak om
dette.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for å styrke kollektivtilbudet
i Bergen og Bergensregionen ved at Hordaland fylkeskommune fra og
med 2010 får tildelt midler fra eksisterende belønningsordning for
bedre kollektivtransport, jf. kap. 1330 post 60, uten at det stilles
krav om innføring av rushtidsavgift eller andre trafikkregulerende
tiltak.»