I representantforslaget fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn
at sak om statlig finansiering av trinn 1 av Miljøpakke for transport
i Trondheim innarbeides i statsbudsjettet for 2011.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy
de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud,
fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, viser til at Miljøpakke Trondheim
nylig er behandlet i Stortinget gjennom St.prp. nr. 85 (2008–2009),
jf. Innst. S. nr. 347 (2008–2009). Flertallet viser
videre til Prop. 1 S (2009–2010) med omtale av inngått avtale mellom
Samferdselsdepartementet og Sør-Trøndelag fylkeskommune/Trondheim
kommune og bevilgning gjennom belønningsordningen. Flertallet viser
til at saken også behandles i Prop. 127 S (2009–2010) som for tiden
er til behandling i Stortinget. Flertallet foreslår
på denne bakgrunn at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, viser til Innst. S. nr. 347 (2008–2009), jf.
St.prp. nr. 85 (2008–2009) Delvis bompengefinansiering av trinn 1
av miljøpakke for transport i Trondheim, som Stortinget behandlet
16. juni 2009.
Disse medlemmer minner om at
trinn 1 omfatter finansiering av investeringer på 4,8 mrd. kroner,
hvorav 2,4 mrd. kroner skal brukes til veitiltak og der bilistene
skal betale en samlet regning på 4,1 mrd. kroner.
Disse medlemmer peker på at staten
har et særskilt ansvar for finansiering av gode transportløsninger
i de 4 største byene Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim; fordi
gode transportløsninger her er viktig både av nasjonale grunner
og for transportavviklingen i berørte regioner/landsdeler. Disse
medlemmer avviser bruk av ulike former for rushtidstidsavgift
både som finansieringstiltak og som trafikkregulerende tiltak.
Disse medlemmer har merket seg
at ny bomring i Trondheim knyttet til Miljøpakken innebærer en skjev
og tilfeldig avgiftsbelastning for byens bilister. Disse
medlemmer har for eksempel merket seg at en som bruker bil
til levering av barn i barnehage på vei til jobb og som passerer
bomstasjonene der det nå er doble satser i rushtiden, kan få en
ukentlig tilleggsregning på 600 kroner.
Disse medlemmer vil peke på at
det heller ikke vil være et rimelig forhold mellom grad av avgiftsbelastning
og det som betaler får igjen av nye veier og kollektivsatsing. Nytteprinsippet som
tilhengerne av bompengefinansiering av og til sier de er opptatt
av å følge, er her klart brutt for en rekke trafikantgrupper. Pendlere
og bilister som kjører gjennom Trondheim kommune, må betale for
satsing på kollektivtrafikk og miljøtiltak i Trondheim. Heller ikke
trafikanter på den nasjonale stamveien E6 som passerer bomstasjoner
knyttet til Trondheimspakken, vil få nytte av kollektiv- og miljøtiltak
i Trondheim by. Bompengeinnkreving på nasjonal stamvei til finansiering
av lokale tiltak er etter disse medlemmers oppfatning
urimelig og uheldig. Disse medlemmer har merket seg
at dette har fått Trondheims nabokommuner til å reagere. Disse medlemmer registrerer
at dette skjer på tvers av politiske skillelinjer. Disse
medlemmer har merket seg følgende uttalelse fra formannskapene
sør/vest i Trondheimsregionen (Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne,
Rindal, Rennebu, Meldal, Orkdal, Agdenes og Skaun), fattet i felles
formannskapsmøte 12. februar 2010:
«Vi mener at bommen på Klett vil kreve inn penger
til andre veiprosjekter enn E-6 mellom Jaktøyen og Tiller. Dette
er i beste fall å betrakte som forhåndsinnkreving, noe som er ulovlig.
Vi
krever derfor at bommen på Klett ikke settes i funksjon, men at
det finnes løsninger som gjør at det er de som har praktisk nytte
av miljøpakken som også belastes med kostnadene.»
Orkdal formannskap fattet 3. februar 2010 følgende
enstemmige vedtak:
«Miljøpakken framsto opprinnelig som en pakke som
ville berøre både Trondheims innbyggere og de som pendler til og
fra Trondheim både gjennom bompenger og bensinavgift. Det som nå
blir presentert, er etter Orkdal kommunes syn, en sterkt redusert
pakke som i all hovedsak skal finansieres av dagpendlere som ikke
bor i Trondheim, men som har sin arbeidsplass der. Med unntak av
bommene rundt Sluppen, så er bommene plassert slik at en svært liten
andel av Trondheims innbyggere vil bli berørt.
Orkdal
kommune mener at bommen på Klett vil kreve inn penger til andre
veiprosjekt enn E-6 syd. Dette vil av trafikantene oppfattes som
et moderne landeveisran. Orkdal kommune krever at bommen på Klett
ikke settes i funksjon.»
Melhus formannskap fattet 19. januar 2010 følgende
enstemmige vedtak:
«Melhus kommune oppfatter Trøndelag Bomveiselskaps
forslag til takst og takstsystem for trinn 1 som en lite rettferdig
ordning, med en skjevfordeling mellom en indre og ytre ring.
Randkommunene
Malvik, Melhus og Skaun synes å ta en uforholdsmessig stor andel
av kostnadene vedrørende Miljøpakken.»
Disse medlemmer har merket seg
at prosjektet er fremlagt og omtalt som miljøpakke. Disse medlemmer peker
på at prosjektet først og fremst er en omfattende avgiftspakke innpakket i
politisk korrekte uttrykk. Da blir «avgiftspakke» til «klimapakke»
og «bompenger til» «punktfinansiering». Disse medlemmer viser også
til at Sintef og andre med kompetanse både på transport og miljøtiltak
har stilt seg tvilende til den påståtte miljøeffekten. Disse
medlemmer vil også peke på at staten får innbetalt langt mer
i miljørelaterte skatter og avgifter enn det staten bruker på slike
tiltak. Disse medlemmer ser dette som ytterligere
et argument for full statlig finansiering.
Disse medlemmer har merket seg
opplysninger om at Samferdselsdepartementet etter søknad fra Trondheim
kommune nylig skal ha godkjent en ordning om å gi beboere i enkelte områder
fritak fra bompenger. Disse medlemmer legger til
grunn at dersom det gis tillatelse til fritak for betaling av bompenger,
må slike unntak i prinsippet kunne brukes i alle kommuner der det
er innført bomringer/bompenger og med vekt på å skape rimelighet
for beboerne. Disse medlemmer vil likevel først og
fremst peke på at spørsmål om unntak/spesialbetingelser i bomringer/bompengeprosjekter
understreker at slike ordninger er en ekstraskatt på transport. Disse
medlemmer understreker igjen at det er statens ansvar å
sørge for finansiering av et tjenlig veinett og for finansiering
av investering i et tjenlig kollektivsystem. I de største byene
er det også nødvendig at staten bidrar til drift gjennom kjøp av
kollektivtransport på vei og på bane. Staten har et samlet ansvar
for finansiering og tilrettelegging av for et tjenlig transportnett; disse
medlemmer avviser finansiering gjennom ekstra avgifter på
transport.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Veitiltak omtalt i St.prp. nr. 85 (2008–2009) om
trinn 1 av Miljøpakke for transport i Trondheim baseres på full
statlig finansiering uten bruk av bompenger og/eller rushtidsavgift.
Innkreving av bompenger opphører omgående. Stortinget legger til
grunn at igangsatte og planlagte veitiltak innenfor trinn 1 av Miljøpakken forskotteres
av staten i 2010 og at ny sak om finansiering av trinn 1 av Miljøpakke
for transport i Trondheim legges frem høsten 2010.»
Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 300 (2008–2009),
jf. St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019,
der det i Fremskrittspartiets alternative forslag bl.a. inngår en
storbypakke med investeringstiltak på veisektor med full statlig
finansiering og statlig kjøp av kollektivtrafikktjenester i byene
Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, merker
seg at det ved behandlingen var bred enighet om å etablere en miljøpakke
for transport i Trondheim. Disse medlemmer minner
om at Høyres medlemmer i komiteen ved behandlingen av St.prp. 85 (2008–2009)
våren 2009 stilte seg kritisk til saksbehandlingen siden det ikke
var avsatt tid for en forsvarlig saksbehandling. Disse medlemmer mente
at det ved behandlingen av saken var for mange uavklarte spørsmål
og gikk derfor imot flertallets tilråding.
Disse medlemmer vil peke på den
manglende sammenhengen mellom innkreving av bompenger og utbygging
av veiparseller, og minner i den forbindelse om hva regjeringen skrev
ved fremming av saken:
«Viss konsekvensane av prioriteringane i formannskapet
og fylkesutvalet er at det ikkje er rom for å bygge ut E6 Jaktøyen
– Tonstad som ein del av miljøpakka, er det grunn til å stille spørsmål
om det er riktig å krevje inn bompengar i bompengesnittet på Klett.
Utan ei satsing på utbygging av E6 Jaktøyen – Tonstad som det er lagt
opp til i St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019,
vil det ikkje vere god samanheng mellom betaling og nytte for dei trafikantane
som passerer denne bomstasjonen. Det vil derfor vere naturleg å
kome tilbake til dei konkrete prioriteringane av riksvegprosjekta
i samband med utarbeidinga av handlingsprogrammet for riksvegar
i trinn 2 av miljøpakka."»
Disse medlemmer vil si seg enig
i denne vurderingen fra regjeringen.
Disse medlemmer viser til at
utbygging av E6 er et høyt prioritert prosjekt i Høyres alternativ
til St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019,
jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Disse medlemmer viser
til merknadene fra komiteens medlemmer fra Høyre knyttet til korridor
6, hvor disse medlemmer ønsker at strekningen E6 Trondheim–Oppland
grense organiseres som et OPS-prosjekt, og bygges ut i hensiktsmessige
parseller. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke
på at det er naturlig å komme i gang med utbygging av prosjektet
Tonstad–Jagtøyen, som er avgjørende for et godt transporttilbud
ut og inn i Trondheim fra sør.
Disse medlemmer vil også peke
på at Høyre i sitt alternativ til St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal
transportplan (2010–2019), jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009), fremmet
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sette av 3 mrd. kroner
i en egen post på statsbudsjettet for investering i separate kollektivtraseer/bybaner
over en tiårsperiode.»
og
«Stortinget ber Regjeringen om å trappe opp belønningsordningen
til 1 mrd. kroner i løpet av planperioden.»
Disse medlemmer mener at dette
ville bidratt til å redusere bilistenes andel av finansieringen, og
tilsvarende økt den statlige andelen av finansiering av miljøpakken
for transport i Trondheim.
Disse medlemmer mener Trondheim
trenger en miljøpakke for transport, men støttet ikke planen som
ble fremlagt i St.prp. nr 85 (2008–2009), og registrerer nå den
urettferdige belastningen trafikantene er blitt påført etter innføringen.
Disse medlemmer mener det er
behov for å vurdere hele ordningen, og ber om at dette blir tatt
opp i sin fulle bredde ved behandlingen av trinn 2 i miljøpakken
for transport i Trondheim.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Veitiltak omtalt i St.prp. nr. 85 (2008–2009)
om trinn 1 av Miljøpakke for transport i Trondheim baseres på full
statlig finansiering uten bruk av bompenger og/eller rushtidsavgift.
Innkreving av bompenger opphører omgående. Stortinget legger til
grunn at igangsatte og planlagte veitiltak innenfor trinn 1 av Miljøpakken
forskotteres av staten i 2010, og at ny sak om finansiering av trinn 1
av Miljøpakke for transport i Trondheim legges frem høsten 2010.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og tilrår at Stortinget
gjør følgende
vedtak:
Dokument 8:108 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Per Sandberg, Bård Hoksrud,
Ingebjørg Godskesen, Jan-Henrik Fredriksen og Arne Sortevik om fullfinansiering
av Trondheimspakken – bifalles ikke.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 27. mai 2010
Knut Arild Hareide |
Arne Sortevik |
leder |
ordfører |