Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per
Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle Grimstad,
Kjell Ivar Larsen og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti,
Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande,
og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser
til at Norges havområder har gode vindforhold og et stort teoretisk
potensial for å utvikle havbasert fornybar energi.
Komiteen viser til at Olje- og energidepartementet
i proposisjonen legger frem både en strategi for utvikling av næringsliv
og energiressurser knyttet til havbasert fornybar energi og et forslag
til lov om fornybar energi til havs (havenergiloven).
Komiteen peker på at strategien er en oppfølging
av klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre fra januar 2008 der det heter:
«Partene er enige om at det skal lages en nasjonal strategi
for kraftproduksjon fra havmøller og andre marine fornybare energikilder.
En slik strategi må se på behovet for særskilt forskningsinnsats,
vurdere å opprette et eget senter for forskingsdrevet innovasjon på
området, utrede nødvendige lovendringer for å kunne utstede konsesjoner,
se utplassering av havmøller i sammenheng med elektrifisering av
aktivitet på sokkelen og gjennomføre en arealvurdering for utplassering
av fremtidige anlegg hvor hensynet til fiskeriene, det marine miljøet
og andre næringer ivaretas.»
Komiteen peker videre på at lovforslaget fastsetter
konsesjonsplikt for å bygge, eie og drive anlegg for fornybar energiproduksjon
og anlegg for omforming og overføring av elektrisk energi til havs.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, peker på at klimautfordringen sannsynligvis
er vår tids største utfordring. Bruk av fossil energi står for 70
prosent av klimagassutslippene globalt, og energibruken i verden
øker med folketallet og bedret levestandard. Flertallet mener
at energi og klima må sees i en sammenheng for å finne gode løsninger.
Økt produksjon av fornybar energi vil være et viktig bidrag til
bedre miljø globalt. Flertallet har merket seg at
Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at fornybar energi
vil måtte medvirke til 23 prosent av de nødvendige utslippsreduksjonene.
Dette krever et massivt skift fra fossile til fornybare energikilder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at økt produksjon av fornybar energi vil være med på å redusere
klimagassutslippene globalt. Havvindkraft vil på sikt kunne gi et betydelig
tilskudd til den fornybare energien som produseres i Norge i dag.
Disse medlemmer er helt på linje med Det internasjonale
energibyrået (IEA) som peker på at det de neste 20–30 år er viktigst
å redusere bruken av kull. IEA peker på at Norges bidrag med økning
av både olje og gass fram mot 2030 vil være et viktig element i
reduksjon av klimagasser fra kullbruk.
Videre vil komiteen peke på at en satsing
på havbasert fornybar energi representerer muligheter for norske
bedrifter og kompetansemiljøer. Komiteen viser til
at det globale markedet for vindkraft til havs er forventet å øke
raskt. European Wind Energy Technology Platform forventer at det
innen 2020 vil være installert 40 GW vindkraft til havs. Dette innebærer
investeringer på rundt 800 mrd. kroner. Det kan gi store muligheter
også for norsk industri og kompetansemiljøer. Norske bedrifter har
betydelig kompetanse fra petroleumsvirksomheten til havs og kraftproduksjon
på land som kan gi muligheter også innen fornybar energiproduksjon
til havs. Komiteen vil understreke betydningen av
at posisjonering i forhold til disse markedsmulighetene er viktig,
og at det også haster med å utvikle et hjemmemarked for denne type
industri og kompetanse.
Komiteen viser til at Norge i dag har en viktig posisjon
som energileverandør til blant annet Europa. Ved å satse ytterligere
på energiproduksjon, vil vi videreutvikle Norges rolle som energistormakt.
Komiteen viser til at regulerbar vannkraft i kombinasjon
med energiproduksjon som ikke kan reguleres, som vindkraft, er en
effektfull kombinasjon i forhold til å være en stabil energileverandør. Komiteen vil
derfor understreke betydningen av at en nasjonal strategi for fornybar
havenergi blir satt i sammenheng med en politikk for bedre utnyttelse
av vannkraftressursene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at vannkraft har vært og er grunnpilaren i det innenlandske
forbruket av energi, både til industri og husholdninger. Disse medlemmer ser
behovet for en havenergilov, og er i store trekk enige med regjeringens
forslag til ny lov, men vil påpeke at produksjon av fornybar havenergi
fra norske arealer på dypt vann blir neppe aktuelt ennå på lang
tid, og at denne satsingen derfor ikke må gå på bekostning av norsk
satsing på vannkraft.
Disse medlemmer peker på at landet har store potensialer
fra både regulerbare og ikke regulærbare energikilder, som ikke
er utnyttet. Reserver i vannkraft er ikke ubetydelig, og bør kunne
utnyttes. Vernede vassdrag må vurderes på nytt sett i lys av dagens
miljøvennlige utbyggingsmuligheter. Energi fra vannkraft er billig
å produsere, og bør i langt større grad enn i dag bygges ut. Vannkraft
vil bli enda viktigere når EUs fornybardirektiv blir gjort gjeldende. På
vindstille dager og når behovet for elektrisk strøm er særlig stort
innenfor EU, kan et stort norsk vannkraftoverskudd være den beste
garantien for lavere klimagassutslipp fra EU-landene. Alternativet
for norsk vannkraft vil i stor grad være kullkraft.
Disse medlemmer viser til at vindkraft fra landbaserte
anlegg har også et meget stort energi-potensiale, og vil bli prioritert
før anlegg bygges på dypt vann i norske farvann.
Disse medlemmer ser et stort behov for en grundig
gjennomgang av gjenværende vann- og vindressurser i Norge. Når slike
oversikter foreligger, vil prioritering være lettere. Uten slike
prioriteringer vil det også være vanskelig å planlegge og bygge
et tilfredsstillende nett for framføring av den elektriske kraften.
Komiteen har merket seg at regjeringen
tar sikte på å legge frem en videreutviklet strategi for havenergi
for Stortinget i 2012, og er enig i vurderingen som legges til grunn
om at arbeidet med spørsmål innen arealvurderinger, sikkerhet og
kvalitetskrav til konsesjonærer prioriteres i første omgang i den
videre prosessen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti peker på betydningen av å utvikle ny teknologi
for å møte klimautfordringen. Dersom vi skal nå målet om et nullutslippssamfunn med
en reduksjon på minst 85 prosent i verdens klimagassutslipp innen
2050, vil det kreve et teknologisk kvantesprang. Det må derfor satses
maksimalt på å utvikle nye teknologiske løsninger som ikke nødvendigvis
er kostnadseffektive i dag, men som er nødvendige dersom vi skal
nå klimamålene i 2050. Vi må ta i bruk ny teknologi som gjør vår
produksjon og vårt forbruk bærekraftig. Havbasert vindkraft kan være
en slik teknologi.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker
videre på betydningen av at demonstrasjonsanlegg sikres tilstrekkelig
støtte, og at dette er viktig for blant annet å prekvalifisere norske
aktører med tanke på markeder utenfor Norge. Disse medlemmer viser
til et representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg,
Trond Helleland, Nikolai Astrup og Siri A. Meling der det blir
foreslått å opprette ett eller flere fond av en betydelig størrelse
der avkastningen brukes til å stimulere utvikling og utprøving av
ny, klimavennlig teknologi. Dagens virkemiddelapparat, slik som
Innovasjon Norge og Enova, er etablert med andre mål. Forvaltningen
av fondet og dets avkastning bør derfor skje utenom dagens etablerte
virkemiddelapparat.
Komiteen viser til at lovforslaget
er basert på Norges lange erfaring med forvaltning av vannkraftressurser,
petroleumsressurser og infrastruktur for elektrisitet og gass, og
at forslaget innebærer en regulering av planlegging, utbygging,
drift og nedlegging av anlegg for fornybar energiproduksjon og anlegg for
omforming og overføring av elektrisk energi til havs.
Komiteen har merket seg at regjeringen i lovforslaget
slår fast at retten til å utnytte fornybare ressurser til havs tilhører
staten, og baserer dette på den retten folkeretten gjennom havrettskonvensjonen
gir til kyststaten. Komiteen viser til at petroleumslovens
§ 1-1 legger eiendomsretten til petroleumsressursene til staten. Komiteen har
merket seg at det i proposisjonen sies at fornybare energiressurser
som vind, bølger etc. ikke er underlagt eiendomsrett. Verdien oppstår
når havareal kan utnyttes i anlegg som utnytter vind og bølger til
å produsere elektrisk energi, og ved at denne blir ført frem til
forbruker gjennom å etablere anlegg for omforming og overføring av
elektrisk energi til havs. Vanligvis må anleggene bli knyttet til
kraftsystemet i Norge eller i et annet land, slik at den produserte
kraften kan omsettes i kraftmarkedet. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen har merket seg at lovforslaget også gir
Olje- og energidepartementet hjemmel til å bestemme at deler av
loven i enkelte tilfeller også kan gjelde for ikke-fornybar energiproduksjon
til havs.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at regjeringen foreslår en konsesjonsperiode på 30
år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at denne type investeringer er kostnadskrevende
og krever en langsiktighet. Disse medlemmer viser
til at konsesjonsperioden for vindkraft til havs i Storbritannia
er satt til 50 år, og det kan være hensiktsmessig å tilrettelegge
så like konkurransevilkår som mulig i forhold til Storbritannia. Disse
medlemmer mener derfor at konsesjonsperioden bør settes
til 50 år.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Ǥ 3-5 (Konsesjonsvedtak mv.) andre ledd skal lyde:
Konsesjonar etter §§ 3-1 og 3-2 blir gjeven for inntil 50 år
frå anlegget er sett i drift. Konsesjonstida kan forlengast etter
søknad frå konsesjonæren.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at Petroleumstilsynet
vil få ansvaret for helse-, miljø og sikkerhet for energianleggene
til havs.
Komiteen viser til det foreslåtte prinsipp
om at strømkundene på land ikke skal dekke kostnadene for et overføringsnett
til havs og gir sin støtte til dette.
Komiteen har merket seg at flere land
allerede har satset betydelig på utvikling av havenergi, og da spesielt
offshore vindmøller som faste installasjoner på relativt små dyp.
Videre har EU-kommisjonen allerede varslet en handlingsplan for
vindbasert havenergi som en del av deres fornybardirektiv. De enkelte
medlemsland skal innen medio 2010 innrapportere nasjonale handlingsplaner
som skal benyttes til å fremme satsingen på havbasert vind. Komiteen viser
til at EU mener at en utnytting av fornybarpotensialet til havs
vil kreve gode og stabile rammevilkår. Komiteen er
enig i dette.
Komiteen viser til at teknologi for
havbasert kraftproduksjon fremdeles er i en tidlig fase, spesielt når
det gjelder flytende havmøller. Komiteen viser til
at det er betydelige tekniske og økonomiske utfordringer knyttet
til produksjon av vindkraft fra flytende installasjoner, og at vindkraft
fra flytende installasjoner ikke vil være kommersielt tilgjengelig
på mange år ennå. Når denne typen kraftproduksjon eventuelt vil
være kommersielt tilgjengelig vil det imidlertid ha et enormt potensial
for å møte verdens energibehov. Det er derfor viktig med forskning
og teknologiutvikling innen dette området. Komiteen har
merket seg at det i Norge er gjort betydelig forsknings- og utviklingsarbeid
innenfor dette området, og at verdens eneste fullskala flytende
vindmølle (testvindmølle) tilhørende selskapet Hywind nylig ble satt
i drift ved Karmøy i Rogaland.
Komiteen viser videre til at Statkraft nylig åpnet
et lite anlegg i Hurum for å prøve ut saltkraftteknologi, og at
dette anlegget er det første i verden. Komiteen vil
understreke betydningen av et fortsatt fokus på forskning og utvikling
knyttet til mulighetene for å utvinne fornybar energi til havs,
og ser det som positivt at ulike programmer og forskningssentre
er etablert for å underbygge en god utvikling innenfor havenergi.
Komiteen viser til at infrastruktur knyttet til nett
og omformeranlegg til havs vil også være en krevende teknologisk
øvelse, og at Norge har betydelig erfaring med sjøkabler. Det er
blant annet gjort betydelige teknologiske fremskritt innenfor energi-
og petroleumssektoren med bakgrunn i blant annet krevende kunder
med høy teknisk kompetanse og vilje til å satse på ny teknologi.
Komiteen viser til at norsk næringsliv og forskingsmiljø
har høg kompetanse innan ulike sider av offshore-teknologi, marine
operasjonar og andre tema som er viktige ved utbygging og drift
av fornybare energikjelder og infrastruktur til havs. Norske aktørar
deltek allereie i utviklinga av prosjekt internasjonalt, både på
teknologi-, leverandør- og utbyggjarsida. For Noreg vil det vere
ulike krav til kompetanse i rolla som teknologileverandør og som
energiprodusent. Gjennom målretta satsing på forsking, utvikling
og demonstrasjonsprosjekt vil myndigheitene medverke til at denne
kompetansen blir utvikla vidare slik at norsk næringsliv kan medverke
vesentleg til å utvikle meir kostnadseffektive og pålitelege teknologiar,
utbyggings- og driftsløysingar.
Komiteen er positiv til at regjeringen
ønsker å igangsette en prosess for å vurdere egnede havarealer for
energiproduksjon og registrerer at produksjonspotensialet for havvindmøller
er stort, både når det gjelder faste og flytende installasjoner. Komiteen har
merket seg at elementer som havdyp, vindressurser, avstand til land
og muligheter for kraftoverføring er blant momenter som må vurderes.
Komiteen peker på at det største konfliktpotensialet
sannsynligvis retter seg mot fiskeriinteresser. Komiteen mener
at det er avgjørende at en satsing på havenergi lar seg forene med
god sameksistens med fiskeriinteressene langs kysten. Etablering av
vindkraftproduksjon til havs eller bølgekraftanlegg kan påvirke
fisket negativt dersom installasjonene blir plassert i fiskeriområder.
I dag er det lite havbruksvirksomhet utenfor grunnlinjen, men komiteen vil
understreke betydningen av at det må tas hensyn til nåværende og
fremtidige områder med potensial for akvakultur. Videre vil miljøhensyn,
hensynet til biologisk mangfold, sjøtransport og petroleumsvirksomhet
være viktige faktorer å ivareta.
Komiteen viser til at det etter første prosess med
arealavgrensing legges opp til en strategisk konsekvensutredning
med utgangspunkt i livsløpet til en vindpark til havs, nemlig lokalisering,
konsesjon, overvåking, utbygging og drift samt nedlegging og fjerning. Komiteen er
enig i at den strategiske konsekvensutredningen med høring skal
være grunnlag for åpning av areal for konsesjonssøknader, og at det
legges opp til at vindkraftaktørene søker konsesjon innenfor åpnet
areal.
Med bakgrunn i den interessen som er rundt utnyttelse av havenergi,
mener komiteen at det er viktig å ha en god dynamikk
i den videre prosessen og har merket seg at den foreslåtte direktoratsgruppen
som skal vurdere egnede havareal, skal legge frem resultater av
sitt arbeid andre halvår 2010, og at dette i neste omgang sammen
med at planprogram for strategisk konsekvensutredning vil bli sendt
på offentlig høring. Komiteen vil understreke betydningen
av at strategiske konsekvensutredninger for egnede havareal faktisk
blir gjennomført i 2011.
Komiteen vil understreke at det i disse prosessene
er en god dialog med berørte interesser, og peker her særlig på
fiskerinæringen.
Komiteen har merket seg at vindkraftanlegg og
andre fornybare energianlegg innenfor grunnlinjen i dag blir konsesjonsbehandlet
etter energiloven, og at regjeringen foreslår at enkelte deler av
havenergiloven også kan gjøres gjeldende innenfor grunnlinjen.
Komiteen meiner ein i tida framover bør gå breitt
ut for å framskaffe best mulig grunnlag for utpeiking av areal eigna
for utbygging av vindkraftanlegg ut frå tekniske og økonomiske forhold.
Areal i sørlege Nordsjø vil ha kortast overføringsavstand til forbruksmarknadene
i Europa – men har utfordringar knytt til samvariasjon med andre
store planlagde utbyggingar i same havområde. Areal i nordlege Nordsjø
har lengre overføringsavstandar til marknadene, men vil på grunn
av andre vind- og vêrsystem ha mindre grad av samvariasjonsproblematikk
ved straumeksport og har også større vindressursar. I begge havområde
er det også ønskjeleg å få fram meir kunnskap om mulig elektrifisering
av sokkelen med offshore vindkraft.
Komiteen meiner det difor er viktig at ein i dei arealutgreiingane
som no skal bli gjort vurderer mulige areal i nordlege Nordsjø i
tilegg til i den sørlege Nordsjø ut frå dei tekniske og økonomiske
forholda det er peikt på i proposisjonen, og i begge havområde får
fram vurderingar om mulig elektrifisering av sokkelen med havbasert
vindkraft. Dette vil etter komiteen sitt syn sikre
ein best mulig avgjerdsgrunn.
Komiteen vil understreke betydningen
av at vurderinger av forhold som er knyttet til overføring og omforming
av elektrisitetsproduksjon til havs må inngå i vurderingen av havareal
for vindkraftproduksjon. Komiteen peker på at potensialet
for vindkraft til havs, både fra faste og flytende installasjoner, langt
overstiger forventet behov for elektrisk kraft i Norge de kommende
årene. Det er derfor viktig at det er gode muligheter for avsetning
av elektrisk kraft fra norsk vindkraftproduksjon til havs i det
europeiske kraftmarkedet. Komiteen peker på at norsk
vindkraft til havs kan spille en viktig rolle i å møte Europas behov
for fornybar energi i fremtiden, både i forhold til å redusere klimagassutslippene
og for å sikre Europas forsyningssikkerhet for elektrisk kraft.
Komiteen peker på at en god infrastruktur for overføring
av elektrisitet derfor er avgjørende for utviklingen av fornybar
energiproduksjon til havs, forsyningssikkerhet og en fornuftig bruk
av ressursene. Et nytt 3. generasjons hovednett for overføring av kraft
i sjøkabel langs kysten, et såkalt «supernett», vil kunne være viktig
i så måte. Dersom et slikt nytt nett skal bygges, betyr det store
investeringer, men det vil også legge til rette for store framtidige
inntekter. Utbygging av et slikt nett kan kreve en annen teknologi enn
det vi har for kraftoverføring på land. Det er derfor viktig at
et slikt nett blir utredet grundig, og at man må sette i gang de
første utredningene allerede nå.
Komiteen vil peke på at det i en tidlig fase av utvikling
av havenergi sannsynligvis vil være aktuelt å benytte kabler til
land eller utenlandskabler, men at det på sikt bør kobles sammen
til et sentralnett til havs.
Komiteen registrerer at regjeringen ønsker å foreta
nærmere avklaringer og prinsipper knyttet til nettpolitikken i en
videreutviklet nasjonal strategi for fornybar energi til havs som
er varslet i 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til at vinteren 2010 igjen har vist at
den norske kraftforsyningen basert på vannkraft er sårbar når det
er lite nedbør, kombinert med sterk kulde og problemer med kraftleveransene fra
våre naboland.
Disse medlemmer viser til at EU har store ambisjoner
om å styrke sin forsyningssikkerhet gjennom både fornybardirektivet
og målsettingen om 20 prosent effektivisering i energiforbruket
innen 2020. Dette er langt høyere ambisjoner enn myndighetene i Norge
så langt har presentert. Disse medlemmer mener derfor
at det haster for Norge å slutte oss til EU sitt viktige arbeid
for å styrke forsyningssikkerheten. Det er viktig at Norge klarer
å utnytte vårt potensial for industribygging, arbeidsplasser og
verdiskaping basert på våre fornybare energiressurser og innen energieffektivisering.