Strategi for fornybar energiproduksjon til havs

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at klimautfordringen sannsynligvis er vår tids største utfordring. Bruk av fossil energi står for 70 prosent av klimagassutslippene globalt, og energibruken i verden øker med folketallet og bedret levestandard. Flertallet mener at energi og klima må sees i en sammenheng for å finne gode løsninger. Økt produksjon av fornybar energi vil være et viktig bidrag til bedre miljø globalt. Flertallet har merket seg at Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at fornybar energi vil måtte medvirke til 23 prosent av de nødvendige utslippsreduksjonene. Dette krever et massivt skift fra fossile til fornybare energikilder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økt produksjon av fornybar energi vil være med på å redusere klimagassutslippene globalt. Havvindkraft vil på sikt kunne gi et betydelig tilskudd til den fornybare energien som produseres i Norge i dag.

Disse medlemmer er helt på linje med Det internasjonale energibyrået (IEA) som peker på at det de neste 20–30 år er viktigst å redusere bruken av kull. IEA peker på at Norges bidrag med økning av både olje og gass fram mot 2030 vil være et viktig element i reduksjon av klimagasser fra kullbruk.

Videre vil komiteen peke på at en satsing på havbasert fornybar energi representerer muligheter for norske bedrifter og kompetansemiljøer. Komiteen viser til at det globale markedet for vindkraft til havs er forventet å øke raskt. European Wind Energy Technology Platform forventer at det innen 2020 vil være installert 40 GW vindkraft til havs. Dette innebærer investeringer på rundt 800 mrd. kroner. Det kan gi store muligheter også for norsk industri og kompetansemiljøer. Norske bedrifter har betydelig kompetanse fra petroleumsvirksomheten til havs og kraftproduksjon på land som kan gi muligheter også innen fornybar energiproduksjon til havs. Komiteen vil understreke betydningen av at posisjonering i forhold til disse markedsmulighetene er viktig, og at det også haster med å utvikle et hjemmemarked for denne type industri og kompetanse.

Komiteen viser til at Norge i dag har en viktig posisjon som energileverandør til blant annet Europa. Ved å satse ytterligere på energiproduksjon, vil vi videreutvikle Norges rolle som energistormakt.

Komiteen viser til at regulerbar vannkraft i kombinasjon med energiproduksjon som ikke kan reguleres, som vindkraft, er en effektfull kombinasjon i forhold til å være en stabil energileverandør. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at en nasjonal strategi for fornybar havenergi blir satt i sammenheng med en politikk for bedre utnyttelse av vannkraftressursene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at vannkraft har vært og er grunnpilaren i det innenlandske forbruket av energi, både til industri og husholdninger. Disse medlemmer ser behovet for en havenergilov, og er i store trekk enige med regjeringens forslag til ny lov, men vil påpeke at produksjon av fornybar havenergi fra norske arealer på dypt vann blir neppe aktuelt ennå på lang tid, og at denne satsingen derfor ikke må gå på bekostning av norsk satsing på vannkraft.

Disse medlemmer peker på at landet har store potensialer fra både regulerbare og ikke regulærbare energikilder, som ikke er utnyttet. Reserver i vannkraft er ikke ubetydelig, og bør kunne utnyttes. Vernede vassdrag må vurderes på nytt sett i lys av dagens miljøvennlige utbyggingsmuligheter. Energi fra vannkraft er billig å produsere, og bør i langt større grad enn i dag bygges ut. Vannkraft vil bli enda viktigere når EUs fornybardirektiv blir gjort gjeldende. På vindstille dager og når behovet for elektrisk strøm er særlig stort innenfor EU, kan et stort norsk vannkraftoverskudd være den beste garantien for lavere klimagassutslipp fra EU-landene. Alternativet for norsk vannkraft vil i stor grad være kullkraft.

Disse medlemmer viser til at vindkraft fra landbaserte anlegg har også et meget stort energi-potensiale, og vil bli prioritert før anlegg bygges på dypt vann i norske farvann.

Disse medlemmer ser et stort behov for en grundig gjennomgang av gjenværende vann- og vindressurser i Norge. Når slike oversikter foreligger, vil prioritering være lettere. Uten slike prioriteringer vil det også være vanskelig å planlegge og bygge et tilfredsstillende nett for framføring av den elektriske kraften.

Komiteen har merket seg at regjeringen tar sikte på å legge frem en videreutviklet strategi for havenergi for Stortinget i 2012, og er enig i vurderingen som legges til grunn om at arbeidet med spørsmål innen arealvurderinger, sikkerhet og kvalitetskrav til konsesjonærer prioriteres i første omgang i den videre prosessen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti peker på betydningen av å utvikle ny teknologi for å møte klimautfordringen. Dersom vi skal nå målet om et nullutslippssamfunn med en reduksjon på minst 85 prosent i verdens klimagassutslipp innen 2050, vil det kreve et teknologisk kvantesprang. Det må derfor satses maksimalt på å utvikle nye teknologiske løsninger som ikke nødvendigvis er kostnadseffektive i dag, men som er nødvendige dersom vi skal nå klimamålene i 2050. Vi må ta i bruk ny teknologi som gjør vår produksjon og vårt forbruk bærekraftig. Havbasert vindkraft kan være en slik teknologi.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker videre på betydningen av at demonstrasjonsanlegg sikres tilstrekkelig støtte, og at dette er viktig for blant annet å prekvalifisere norske aktører med tanke på markeder utenfor Norge. Disse medlemmer viser til et representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Trond Helleland, Nikolai Astrup og Siri A. Meling der det blir foreslått å opprette ett eller flere fond av en betydelig størrelse der avkastningen brukes til å stimulere utvikling og utprøving av ny, klimavennlig teknologi. Dagens virkemiddelapparat, slik som Innovasjon Norge og Enova, er etablert med andre mål. Forvaltningen av fondet og dets avkastning bør derfor skje utenom dagens etablerte virkemiddelapparat.

Lovforslaget

Komiteen viser til at lovforslaget er basert på Norges lange erfaring med forvaltning av vannkraftressurser, petroleumsressurser og infrastruktur for elektrisitet og gass, og at forslaget innebærer en regulering av planlegging, utbygging, drift og nedlegging av anlegg for fornybar energiproduksjon og anlegg for omforming og overføring av elektrisk energi til havs.

Komiteen har merket seg at regjeringen i lovforslaget slår fast at retten til å utnytte fornybare ressurser til havs tilhører staten, og baserer dette på den retten folkeretten gjennom havrettskonvensjonen gir til kyststaten. Komiteen viser til at petroleumslovens § 1-1 legger eiendomsretten til petroleumsressursene til staten. Komiteen har merket seg at det i proposisjonen sies at fornybare energiressurser som vind, bølger etc. ikke er underlagt eiendomsrett. Verdien oppstår når havareal kan utnyttes i anlegg som utnytter vind og bølger til å produsere elektrisk energi, og ved at denne blir ført frem til forbruker gjennom å etablere anlegg for omforming og overføring av elektrisk energi til havs. Vanligvis må anleggene bli knyttet til kraftsystemet i Norge eller i et annet land, slik at den produserte kraften kan omsettes i kraftmarkedet. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen har merket seg at lovforslaget også gir Olje- og energidepartementet hjemmel til å bestemme at deler av loven i enkelte tilfeller også kan gjelde for ikke-fornybar energiproduksjon til havs.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at regjeringen foreslår en konsesjonsperiode på 30 år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at denne type investeringer er kostnadskrevende og krever en langsiktighet. Disse medlemmer viser til at konsesjonsperioden for vindkraft til havs i Storbritannia er satt til 50 år, og det kan være hensiktsmessig å tilrettelegge så like konkurransevilkår som mulig i forhold til Storbritannia. Disse medlemmer mener derfor at konsesjonsperioden bør settes til 50 år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Ǥ 3-5 (Konsesjonsvedtak mv.) andre ledd skal lyde:

Konsesjonar etter §§ 3-1 og 3-2 blir gjeven for inntil 50 år frå anlegget er sett i drift. Konsesjonstida kan forlengast etter søknad frå konsesjonæren.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at Petroleumstilsynet vil få ansvaret for helse-, miljø og sikkerhet for energianleggene til havs.

Komiteen viser til det foreslåtte prinsipp om at strømkundene på land ikke skal dekke kostnadene for et overføringsnett til havs og gir sin støtte til dette.

Havenergi internasjonalt

Komiteen har merket seg at flere land allerede har satset betydelig på utvikling av havenergi, og da spesielt offshore vindmøller som faste installasjoner på relativt små dyp. Videre har EU-kommisjonen allerede varslet en handlingsplan for vindbasert havenergi som en del av deres fornybardirektiv. De enkelte medlemsland skal innen medio 2010 innrapportere nasjonale handlingsplaner som skal benyttes til å fremme satsingen på havbasert vind. Komiteen viser til at EU mener at en utnytting av fornybarpotensialet til havs vil kreve gode og stabile rammevilkår. Komiteen er enig i dette.

Teknologi

Komiteen viser til at teknologi for havbasert kraftproduksjon fremdeles er i en tidlig fase, spesielt når det gjelder flytende havmøller. Komiteen viser til at det er betydelige tekniske og økonomiske utfordringer knyttet til produksjon av vindkraft fra flytende installasjoner, og at vindkraft fra flytende installasjoner ikke vil være kommersielt tilgjengelig på mange år ennå. Når denne typen kraftproduksjon eventuelt vil være kommersielt tilgjengelig vil det imidlertid ha et enormt potensial for å møte verdens energibehov. Det er derfor viktig med forskning og teknologiutvikling innen dette området. Komiteen har merket seg at det i Norge er gjort betydelig forsknings- og utviklingsarbeid innenfor dette området, og at verdens eneste fullskala flytende vindmølle (testvindmølle) tilhørende selskapet Hywind nylig ble satt i drift ved Karmøy i Rogaland.

Komiteen viser videre til at Statkraft nylig åpnet et lite anlegg i Hurum for å prøve ut saltkraftteknologi, og at dette anlegget er det første i verden. Komiteen vil understreke betydningen av et fortsatt fokus på forskning og utvikling knyttet til mulighetene for å utvinne fornybar energi til havs, og ser det som positivt at ulike programmer og forskningssentre er etablert for å underbygge en god utvikling innenfor havenergi.

Komiteen viser til at infrastruktur knyttet til nett og omformeranlegg til havs vil også være en krevende teknologisk øvelse, og at Norge har betydelig erfaring med sjøkabler. Det er blant annet gjort betydelige teknologiske fremskritt innenfor energi- og petroleumssektoren med bakgrunn i blant annet krevende kunder med høy teknisk kompetanse og vilje til å satse på ny teknologi.

Komiteen viser til at norsk næringsliv og forskingsmiljø har høg kompetanse innan ulike sider av offshore-teknologi, marine operasjonar og andre tema som er viktige ved utbygging og drift av fornybare energikjelder og infrastruktur til havs. Norske aktørar deltek allereie i utviklinga av prosjekt internasjonalt, både på teknologi-, leverandør- og utbyggjarsida. For Noreg vil det vere ulike krav til kompetanse i rolla som teknologileverandør og som energiprodusent. Gjennom målretta satsing på forsking, utvikling og demonstrasjonsprosjekt vil myndigheitene medverke til at denne kompetansen blir utvikla vidare slik at norsk næringsliv kan medverke vesentleg til å utvikle meir kostnadseffektive og pålitelege teknologiar, utbyggings- og driftsløysingar.

Arealvurderinger

Komiteen er positiv til at regjeringen ønsker å igangsette en prosess for å vurdere egnede havarealer for energiproduksjon og registrerer at produksjonspotensialet for havvindmøller er stort, både når det gjelder faste og flytende installasjoner. Komiteen har merket seg at elementer som havdyp, vindressurser, avstand til land og muligheter for kraftoverføring er blant momenter som må vurderes.

Komiteen peker på at det største konfliktpotensialet sannsynligvis retter seg mot fiskeriinteresser. Komiteen mener at det er avgjørende at en satsing på havenergi lar seg forene med god sameksistens med fiskeriinteressene langs kysten. Etablering av vindkraftproduksjon til havs eller bølgekraftanlegg kan påvirke fisket negativt dersom installasjonene blir plassert i fiskeriområder. I dag er det lite havbruksvirksomhet utenfor grunnlinjen, men komiteen vil understreke betydningen av at det må tas hensyn til nåværende og fremtidige områder med potensial for akvakultur. Videre vil miljøhensyn, hensynet til biologisk mangfold, sjøtransport og petroleumsvirksomhet være viktige faktorer å ivareta.

Komiteen viser til at det etter første prosess med arealavgrensing legges opp til en strategisk konsekvensutredning med utgangspunkt i livsløpet til en vindpark til havs, nemlig lokalisering, konsesjon, overvåking, utbygging og drift samt nedlegging og fjerning. Komiteen er enig i at den strategiske konsekvensutredningen med høring skal være grunnlag for åpning av areal for konsesjonssøknader, og at det legges opp til at vindkraftaktørene søker konsesjon innenfor åpnet areal.

Med bakgrunn i den interessen som er rundt utnyttelse av havenergi, mener komiteen at det er viktig å ha en god dynamikk i den videre prosessen og har merket seg at den foreslåtte direktoratsgruppen som skal vurdere egnede havareal, skal legge frem resultater av sitt arbeid andre halvår 2010, og at dette i neste omgang sammen med at planprogram for strategisk konsekvensutredning vil bli sendt på offentlig høring. Komiteen vil understreke betydningen av at strategiske konsekvensutredninger for egnede havareal faktisk blir gjennomført i 2011.

Komiteen vil understreke at det i disse prosessene er en god dialog med berørte interesser, og peker her særlig på fiskerinæringen.

Komiteen har merket seg at vindkraftanlegg og andre fornybare energianlegg innenfor grunnlinjen i dag blir konsesjonsbehandlet etter energiloven, og at regjeringen foreslår at enkelte deler av havenergiloven også kan gjøres gjeldende innenfor grunnlinjen.

Komiteen meiner ein i tida framover bør gå breitt ut for å framskaffe best mulig grunnlag for utpeiking av areal eigna for utbygging av vindkraftanlegg ut frå tekniske og økonomiske forhold. Areal i sørlege Nordsjø vil ha kortast overføringsavstand til forbruksmarknadene i Europa – men har utfordringar knytt til samvariasjon med andre store planlagde utbyggingar i same havområde. Areal i nordlege Nordsjø har lengre overføringsavstandar til marknadene, men vil på grunn av andre vind- og vêrsystem ha mindre grad av samvariasjonsproblematikk ved straumeksport og har også større vindressursar. I begge havområde er det også ønskjeleg å få fram meir kunnskap om mulig elektrifisering av sokkelen med offshore vindkraft.

Komiteen meiner det difor er viktig at ein i dei arealutgreiingane som no skal bli gjort vurderer mulige areal i nordlege Nordsjø i tilegg til i den sørlege Nordsjø ut frå dei tekniske og økonomiske forholda det er peikt på i proposisjonen, og i begge havområde får fram vurderingar om mulig elektrifisering av sokkelen med havbasert vindkraft. Dette vil etter komiteen sitt syn sikre ein best mulig avgjerdsgrunn.

Infrastruktur

Komiteen vil understreke betydningen av at vurderinger av forhold som er knyttet til overføring og omforming av elektrisitetsproduksjon til havs må inngå i vurderingen av havareal for vindkraftproduksjon. Komiteen peker på at potensialet for vindkraft til havs, både fra faste og flytende installasjoner, langt overstiger forventet behov for elektrisk kraft i Norge de kommende årene. Det er derfor viktig at det er gode muligheter for avsetning av elektrisk kraft fra norsk vindkraftproduksjon til havs i det europeiske kraftmarkedet. Komiteen peker på at norsk vindkraft til havs kan spille en viktig rolle i å møte Europas behov for fornybar energi i fremtiden, både i forhold til å redusere klimagassutslippene og for å sikre Europas forsyningssikkerhet for elektrisk kraft.

Komiteen peker på at en god infrastruktur for overføring av elektrisitet derfor er avgjørende for utviklingen av fornybar energiproduksjon til havs, forsyningssikkerhet og en fornuftig bruk av ressursene. Et nytt 3. generasjons hovednett for overføring av kraft i sjøkabel langs kysten, et såkalt «supernett», vil kunne være viktig i så måte. Dersom et slikt nytt nett skal bygges, betyr det store investeringer, men det vil også legge til rette for store framtidige inntekter. Utbygging av et slikt nett kan kreve en annen teknologi enn det vi har for kraftoverføring på land. Det er derfor viktig at et slikt nett blir utredet grundig, og at man må sette i gang de første utredningene allerede nå.

Komiteen vil peke på at det i en tidlig fase av utvikling av havenergi sannsynligvis vil være aktuelt å benytte kabler til land eller utenlandskabler, men at det på sikt bør kobles sammen til et sentralnett til havs.

Komiteen registrerer at regjeringen ønsker å foreta nærmere avklaringer og prinsipper knyttet til nettpolitikken i en videreutviklet nasjonal strategi for fornybar energi til havs som er varslet i 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at vinteren 2010 igjen har vist at den norske kraftforsyningen basert på vannkraft er sårbar når det er lite nedbør, kombinert med sterk kulde og problemer med kraftleveransene fra våre naboland.

Disse medlemmer viser til at EU har store ambisjoner om å styrke sin forsyningssikkerhet gjennom både fornybardirektivet og målsettingen om 20 prosent effektivisering i energiforbruket innen 2020. Dette er langt høyere ambisjoner enn myndighetene i Norge så langt har presentert. Disse medlemmer mener derfor at det haster for Norge å slutte oss til EU sitt viktige arbeid for å styrke forsyningssikkerheten. Det er viktig at Norge klarer å utnytte vårt potensial for industribygging, arbeidsplasser og verdiskaping basert på våre fornybare energiressurser og innen energieffektivisering.