3.1 Sammendrag

3.1.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge anslås til 681,8 mrd. kroner i 2009, som er om lag nominelt uendret fra 2008. Den forholdsvis svake utviklingen må ses i sammenheng med en klar avdemping i skatte- og avgiftsinngangen mot slutten av 2008 og inn i 2009 som følge av finanskrisen. Særlig i første halvår i år var det en betydelig nedgang i statens avgiftsinntekter, bl.a. fra merverdiavgift. Nedgangen var særlig knyttet til redusert aktivitet i bygg- og anleggsnæringen og avdemping i privat konsum, herunder omsetning av nye biler. De siste månedene er det tegn til at avgiftsinngangen har tatt seg noe opp igjen, i tråd med anslagene i Nasjonalbudsjettet 2010.

Revisjonen av skatte- og avgiftsanslagene er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, oppgaver over utliknede skatter for inntektsåret 2008 for personlige skattytere, samt utliknede skatter for selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 2008.

Anslaget for statens skatte- og avgiftsinntekter er nedjustert med 21,0 mrd. kroner siden saldert budsjett for 2009, men oppjustert med 7,5 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2010. Etter Nasjonalbudsjettet 2010 og Gul bok 2010 er det kommet ny informasjon om skattelikningen for 2008 og den løpende skatteinngangen i 2009. Oppjusteringen siden Nasjonalbudsjettet 2010 er særlig knyttet til at utliknet skatt fra selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 2008 avtok mindre enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2010. Dette må først og fremst ses på bakgrunn av et særlig høyt aktivitetsnivå i foretakssektoren fram til omslaget på høsten 2008.

I forbindelse med tiltaksproposisjonen (St.prp. nr. 37 (2008–2009)) ble det vedtatt en konjunkturavhengig skattelette gjennom en midlertidig adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd for skatteårene 2008 og 2009 mot beskattet overskudd de to foregående årene. Budsjettvirkningen kommer med ett års etterslep på statsbudsjettet i 2009 og 2010. Basert på usikkert tallgrunnlag ble fradraget beregnet til 4,5 mrd. kroner i budsjettvirkning i 2009, medregnet at ordningen ble utvidet ved behandlingen i Stortinget. Likningen for etterskuddspliktige skattytere tyder på at tiltaket utløste skattefradrag på i alt 3,2 mrd. kroner for inntektsåret 2008.

Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 410,9 mrd. kroner i 2009, som er 6,7 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett. Inntektene fra merverdiavgiften anslås til 184,0 mrd. kroner i 2009, som er en nedjustering med 21,0 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 86,9 mrd. kroner i 2009, som er 6,7 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Nedjusteringen av inntektene fra særavgifter skyldes blant annet lavere inntekter fra engangsavgiften for motorkjøretøyer og dokumentavgift.

3.1.2 Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten

Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2009 anslås til 163,7 mrd. kroner. Anslaget er 87 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 2009 nå anslås å bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Totalt anslås innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten å utgjøre 4 mrd. kroner i 2009, som er 300 mill. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. I forhold til saldert budsjett er forventet innbetalt arealavgift nedjustert med 400 mill. kroner, mens innbetalingene fra CO2-avgiften er oppjustert med 100 mill. kroner.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er blant annet basert på innbetalingene så langt i år, samt anslått utliknet skatt for 2008 og 2009.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.