Brev fra Justis- og politidepartementet v/settestatsråd Trond Giske til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 1. desember 2009

Spørsmål om Dokument 1 (2009 - 2010) – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008

Justis- og politidepartementet viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 18.11.2009.

Spørsmålene en til tre i brevet av 18.11.2009 om Nødnettprosjektet besvares av settestatsråd Trond Giske. De øvrige spørsmål, spørsmål fire og fem, besvares av statsråd Knut Storberget.

• 1. Riksrevisjonen viser til at Nødnettprosjektet er forsinket. Hvilke merkostnader har forsinkelsen medført for nødetatene?

I tillegg til at det vil påløpe merutgifter til drift av eksisterende sambandsløsninger, innebærer forsinkelsene en senere realisering av de gevinster som følger av nytt felles digitalt radiosamband for nødetatene enn det som ble forutsatt i St.prp. nr. 30 (2006–2007).

I St.prp. nr. 21 (2008–2009) opplyste Justisdepartementet at det i 2008 var budsjettert med inntil 17,5 mill. kr på kap. 456 til å dekke deler av etatenes merkostnader knyttet til forsinkelsen. Det ble opplyst at midlene skulle deles likt mellom etatene, dvs. 5,833 mill. kr til hver etat. Det ble videre opplyst at Politietaten ville benytte sin del av refusjonen til dekning av merutgifter til drift i sitt delprosjekt. Brannetaten ville benytte 4,355 mill. kr på drift av sitt delprosjekt og 1,478 mill. kr på investeringer. Det ble også opplyst at helseetaten vil benytte hele sin del av beløpet til investeringer. Etatenes ønsker om å benytte refusjonene på investeringer ble forklart med behov for nødvendige endringer i kommunikasjonssentralene for egen etat.

Justisdepartementet registrerer Riksrevisjonens forutsetning i Dokument 1 (2009–2010) om at departementet skal innhente informasjon og dokumentasjon på merutgifter i nødetatene, som følge av leverandørens forsinkelse, og at det i tillegg skal beregnes tap av gevinster for nødetatene. Departementet vil så langt mulig søke å innhente dokumentasjon for beregning av merutgifter og tap av gevinst for etatene som følge av forsinkelsen.

• 2. På hvilken måte har statens eventuelle manglende kompetanse ved kontraktsinngåelse påvirket fremdriftsplanen for utbygging av et nytt nødnett?

Konkurransegrunnlaget for Nødnettprosjektet ble sendt til markedet våren 2005 etter en meget omfattende prosess hvor brukermedvirkningen fra nødetatene var betydelig. Tilbud fra markedet ble mottatt høsten 2005 og det ble forhandlet i konkurranse med to tilbydere gjennom hele 2006. Spesifikasjonen i konkurransegrunnlaget og senere kontrakt oppleves fortsatt som tilfredsstillende og forhandlingene med tilbyderne resulterte i et resultat som fremstår som økonomisk attraktivt for staten. Samtidig er Nødnettkontrakten ambisiøs og krevende for alle involverte parter ved at den omfatter koordinerte leveranser av radionett, kommunikasjonssentraler, driftsorganisasjon og radioterminaler til tre etater.

Staten inngikk 22.12.2006 kontrakt med Siemens AS om leveranse av et nytt digitalt radiosamband til nød- og beredskapsetatene. Kontrakten gir leverandøren et totalansvar.

Leverandøren skal levere et komplett, nøkkelferdig anlegg hvor alle tekniske komponenter skal være ferdige og virke i samspill før staten overtar eierskapet. Kontrakten inkluderer også en drift- og vedlikeholdsavtale som gir leverandøren ansvaret for å bygge opp og levere de løpende operatørtjenestene for hele nødnettets levetid. Leverandøren er ansvarlig for å planlegge og gjennomføre utbygging av radionettet. Videre er leverandøren ansvarlig for å levere utstyr til kommunikasjonssentraler for brann (fagsentraler – 110), politi (operasjonssentraler – 112) og helse (akuttmedisinske kommunikasjonssentraler – 113, akuttmottak i sykehus og kommunale legevakter). Arbeidet gjennomføres av Nokia Siemens Networks, som ble opprettet 1.4.2007, som resultat av at nettverksdivisjonene til Nokia og Siemens fusjonerte og dannet et nytt selskap.

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) skal eie og forvalte det nye digitale radionettet for nød- og beredskapsetatene, Nødnett, på vegne av staten. Direktoratet har det overordnede ansvaret for å følge opp Nødnettleveransen. DNK skal videre tilrettelegge og koordinere i forhold til innføringsprosjektene i brann-, helse- og politi. Politidirektoratet, Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er ansvarlige for at nødetatenes delprosjekter er koordinert opp mot DNK, hovedprosjektet og utbyggingen.

Den største utfordringen i Nødnettprosjektet har vært at leverandøren ikke har overholdt fremforhandlet fremdriftsplan og levert i henhold til dette, ikke statens eventuelle manglende kompetanse ved kontraktsinngåelsen. Staten benyttet anerkjente rådgivere i alle faser av anbuds- og kontraktsprosessen.

• 3. Er det avklart om leverandøren har tilstrekkelig finansiell styrke til å stå økonomisk til ansvar for kontraktsbrudd, og på hvilket tidspunkt ble dette i tilfelle avklart?

Etter at staten inngikk avtale om levering av Nødnett i 2006 har det skjedd et bytte av aktørene på leverandørsiden. Statens opprinnelige kontraktspartner var Siemens AS, men pga en fusjon mellom nettverksvirkomshetene til Siemens og Nokia har nødnettkontrakten blitt overført til det nye selskapet Nokia Siemens Networks Norge AS (NSN Norge AS).

Et sentralt punkt for staten ved kontraktsoverføringen fra Siemens AS til NSN Norge AS har vært sikring av statens økonomiske interesser i tilfelle konkurs eller økonomiske problemer i dette nye selskapet. Avtalemekanismer for å sikre statens økonomiske interesser i slike tilfeller kan for eksempel være krav til selskapets finansielle styrke og morsselskapsgarantier. Utformingen av disse avtalemekanismene har etter kontraktsoverdragelsen måttet tilpasses den nye kontraktspartneren NSN Norge AS. Inntil en ny avtale om finansiell sikkerhet er ferdig har staten tatt visse forbehold overfor Siemens og i tillegg fått ekstra bankgarantier. Det har i den senere tid vært forhandlinger mellom Siemens-konsernet, NSN-konsernet og staten v/DNK. Stortinget vil bli orientert om saken på en egnet måte.