Forsvarets øvingsaktivitet
har verken i 2008 eller i langtidsperioden, tilfredsstilt Stortingets forventninger.
Hvordan mener statsråden dette påvirker forsvarets evne til å delta
i utenlandsoperasjoner og hvilke tiltak er gjennomført for å kompensere
manglende øvelser for Forsvarets personell?
Forsvarsbudsjettet for 2008, jf. St.prp. nr.
1 (2007–2008), la opp til at øvelsene Cold
Response og Gemini ikke skulle gjennomføres, bl.a. for å prioritere
innføringen av økonomiprosjektet FIF 2.0. For delvis å kompensere
for bortfallet av disse øvelsene ble det i stedet gjennomført to
mindre flernasjonale øvelser, som ga de deltagende enheter et godt
øvingsutbytte. I tillegg var det en viss nedgang i seilingsaktiviteten
som følge av innfasingen av nye kapasiteter, bl.a. innenfor fregattvåpenet,
også dette i tråd med det som ble varslet i St.prp. nr. 1 (2007–2008).
Den planlagte reduserte øvingen i 2008 påvirket ikke
øving og trening av styrkebidrag til utenlandsoperasjonene. Slik
øving og trening har høyeste prioritet for å sikre at avdelingene
ute er i stand til å løse pålagte oppgaver selvstendig og i en flernasjonal
ramme. Planlagte styrkebidrag evalueres før avreise til operasjonene,
og de holder et høyt nivå, noe som også gjenspeiles i tilbakemeldinger
fra allierte. Norges deltakelse i utenlandsoperasjoner var dessuten
i hele forrige langtidsperiode, og spesielt i 2008, på et antallsmessig
høyt nivå. Dette gir i tillegg en betydelig operativ erfaring og
kompetanse som personellet og avdelingene kan bygge videre på etter
retur til Norge.
For Hæren vil samlet øvingsaktivitet i 2009
representere en økning sammenlignet med 2008. Hæren har de åtte
første måneder av 2009 hatt et gjennomsnitt på 20 døgn per befal,
mot 13 døgn i samme periode i 2008. I 2010 legges det opp til at
treningsnivået videreføres i Hæren og Luftforsvaret, mens det vil
øke i Sjøforsvaret og Heimevernet, bl.a. ved økt seilingsaktivitet
samlet sett og trening av inntil 20 % av områdestrukturen. Gjennom
oppfølgingen av langtidsplanen er målsettingen at trening, øving
og seiling skal øke ytterligere i siste halvdel av inneværende langtidsperiode.
På hvilken måte gjorde
departementet Forsvaret oppmerksom på at det var mulig å be om endret gjennomføringstidspunkt
for rapportering i Økonomiprosjektet FIF 2.0?
Standard for investeringsprosjekter i forsvarssektoren
er at det i gjennomføringsoppdraget til aktuell etat fastsettes
mål for kostnad, ytelse og gjennomføringstid. Dersom det er sannsynlig
at målene ikke nås eller at det vil være hensiktsmessig å endre
målene, skal Forsvaret og andre etater rapportere dette til departementet.
Departementet vil, basert på en slik rapport, ta stilling til eventuelle
endringer i målene, og den videre saksgangen. Det er således etablert
en kontinuerlig mulighet for alle prosjekter, inkludert Økonomiprosjektet
FIF 2.0, ved behov, å anmode om endringer til fastsatte krav.
I gjennomføringsoppdraget for økonomiprosjektet
datert 22. desember 2006 skriver departementet:
"2.3 rapportering
Sj FST skal formelt
rapportere til FD om status i prosjektet ved viktige milepæler.
Rapporten skal fokusere på følgende forhold: økonomiske rammer,
personellrammer, status og fremdrift ift. prosjektets planer, usikkerhetsbilde
og andre relevante forhold som har betydning for Økonomiprosjektet."
Forsvarsdepartementet ble ikke anmodet om endring
av gjennomføringsløpet for Økonomiprosjektet.
Hvilke tiltak har statsråden
gjennomført for å kompensere den sannsynlige negative konsekvensen
for Forsvarets operative evne i 2009 og 2010 etter innføringen av
FIF 2.0?
Innføringen av FIF 2.0 har medført enkelte overgangsproblemer
når det gjelder Forsvarets materiellforvaltning. Samtidig er det
iverksatt en rekke tiltak for å sikre at disse problemene ikke får
konsekvenser for Forsvarets operative aktiviteter og evne.
Bl.a. er det iverksatt tiltak for snarest mulig
å sikre et driftsstabilt FIF 2.0, herunder når det gjelder videreutvikling
av kompetanse, reduksjon i antallet ikke-betalte fakturaer og forbedring av
konverterte grunnlagsdata (masterdata).
På lengre sikt vil innføringen av et felles
system for økonomi, styring og forsyning i Forsvaret medføre en
mer effektiv utnyttelse av ressursene, bedret forvaltning og dermed
legge grunnlaget også for økt operativ evne. Forsvarssjefens vurderer
at operativ evne er videreført fra 2008 til 2009. På enkelte områder
er den noe bedret, eksempelvis innenfor Sjøforsvaret gjennom mottak
av nye fartøy. Operativ evne forventes å stige ytterligere i 2010.
Riksrevisjonen peker på
at reservedeler og dokumentasjon til de nye fregattene ikke er levert
i henhold til kontrakten. Er statsråden enig i Riksrevisjonens bemerkning
og i så fall hva er gjort for å gjøre leveransen i tråd med avtalen
på dette punkt?
Det er korrekt at det har vært mangler knyttet
til anskaffelse av reservedeler og utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon
til de nye fregattene. Spesielt er det vedlikeholdsdokumentasjon
og grunnlag for anskaffelse av reservedeler til det amerikanske
våpensystemet om bord, som ikke har vært tilfredsstillende.
For å unngå at det anskaffes reservedeler som
det ikke er behov for, valgte Forsvaret dessuten å avvente erfaringer
fra bruk før reservedelsomfanget for de nye fregattene ble endelig
fastsatt. Forsvaret har, basert på erfaring og forbedret dokumentasjon
fra leverandøren, nå et tilstrekkelig grunnlag for kjøp av reservedeler.
For å anskaffe reservedeler til våpensystemene er det inngått avtale
direkte med US Navy. Så langt har Forsvaret anskaffet reservedeler
for ca. 50 % av det avsatte beløpet til dette formålet, og det er
planlagt å bestille resten i løpet av 2010.
Mangelen på tilgjengelige reservedeler og dokumentasjon
har ikke begrenset testprogrammet for fregattene, og seilingsprogrammet
er i stor grad opprettholdt. Forsvarsdepartementet vil også understreke
at de nye fregattene som så langt er levert, har hatt tilgjengelighet
som planlagt og at denne gradvis blir bedre etter hvert som garantifeil
blir rettet og Forsvaret får mer driftserfaring.
Øvrig dokumentasjon kvalitetssikres av Forsvaret
fortløpende. Det har vært uenighet mellom Forsvaret og verftet om
hvordan dokumentasjonen skal være utarbeidet. Forsvaret har nå laget en
konkret kravliste over behov for forbedringer som leverandøren skal
gjennomføre.
Riksrevisjonen opplyser
at syv av 25 reviderte investeringsprosjekter er forsinket med fire
til seks år. Hvordan har statsråden sørget for at forsinkelsen ikke
medfører nedsatt forsvarsevne og således uoverensstemmelse med Stortingets vedtak
og forutsetning for implementeringen av ny forsvarsstruktur?
Forsinkelser i store materiellprosjekter er uheldig
og kan påvirke implementering av ny forsvarsstruktur negativt. Konsekvensene
av forsinkelsene er av forskjellig karakter avhengig av om prosjektene
skal erstatte eksisterende kapasitet eller innføre en ny. Når det
gjelder disse syv prosjektene, er seks av dem oppgraderingsprosjekter
knyttet til eksisterende struktur og berører derfor i liten grad
implementering av ny struktur. Dette gjelder oppgradering av kystvaktfartøyer, erstatning
av materiell til Marinens jegerkommando og oppgradering av systemer
i tilknytning til Orion overvåkingsfly. Like fullt er den operative
evnen knyttet til kystvaktoppgaver, marinejegernes oppdrag og maritim
overvåkning videreført på et høyt nivå også de senere år.
Blant de syv prosjektene er det anskaffelsen
av nye helikoptre som medfører en reell ny kapasitet. For å begrense
konsekvensene av forsinket levering av NH-90 har Forsvaret oppgradert Lynx-helikoptrene,
og i noen tilfeller leid inn sivile helikoptre.
Forsinkelsene er i hovedsak leverandørbetinget. Det
legges stor vekt på at Forsvaret ikke skal være årsak til forsinkelser
og at våre forpliktelser følges opp i henhold til kontraktene.
Forsvarsdepartementet vurderer løpende hvilke konsekvenser
forsinkelser i materiellinvesteringsporteføljen vil ha. Når det
gjelder utfordringer knyttet til den operative strukturen og den
videre utviklingen av Forsvaret, er disse blitt omtalt i de årlige
budsjettproposisjonene.
Riksrevisjonen har i 2007
og 2008 pekt på alvorlige brudd på bevilgningsreglementet ved at Forsvaret
fremskynder betaling av ikke-forfalt faktura ved årsskiftet. I 2008
var beløpet 364 millioner kroner. Hvilke konsekvenser har det hatt
for ansvarlig personell i Forsvaret at det gjennomføres slike alvorlige
brudd på bevilgningsreglementet to påfølgende år?
Forsvarsdepartementet har tydelig presisert overfor
Forsvaret at regnskapsføringen skal skje i henhold til regelverket.
Det er også understreket at Forsvaret ikke har adgang til å forsere normale
utbetalingsrutiner ved årsskiftet. Det er ikke anledning til å forsere
betalinger uten at prisavslag er skriftlig avtalt med leverandøren. Dersom
utbetalinger forseres, skal dette dokumenteres på en god måte, slik
at det enkelte bilag kan ilegges selvstendig revisjon. Forsvarsstaben har
opplyst at disse retningslinjene er innskjerpet overfor de kapittelansvarlige
i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2009.
Departementet påla for få år siden Forsvaret
å innføre en egen rubrikk i skjemaet for personellets tjenesteuttalelser,
som særskilt omtaler den enkeltes utviste evne til forvaltningsansvar, herunder
materiell- og økonomiansvar. Ved anførte mangler vil slike kunne
få konsekvenser for den enkeltes videre karriereløp.
Departementet vil fortsatt følge Forsvarets
budsjettstyring tett opp, bl.a. for å bidra til å sikre at utbetalinger
foregår i henhold regelverket.
Riksrevisjonen peker på
at Forsvarsbygg ikke har tilfredsstillende intern kontroll og at
det har medført manglende innberetning av oppgavepliktige ytelser
og brudd på lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Blant annet
er det foretatt anskaffelser for 50 millioner kroner uten godkjenning
av ansatt med budsjett- og disponeringsmyndighet. Mener statsråden,
ut fra tidligere påpekninger fra Riksrevisjonen, at departementet
har gitt tilstrekkelig prioritet til arbeidet med å etablere tilfredsstillende
styring og kontroll med Forsvarsbygg?
Forsvarsdepartementet er enig i at det fortsatt ikke
er oppnådd tilstrekkelig kvalitet på den interne kontrollen i alle
deler av Forsvarsbygg.
Forsvarsbyggs styre er ansvarlig for å sørge
for en forsvarlig og effektiv organisering av virksomheten i tråd
med vedtekter for Forsvarsbygg. I mars 2008 anmodet Forsvarsdepartementet formelt
overfor styret i Forsvarsbygg å legge særlig vekt på oppfølging
av de manglene som Riksrevisjonen hadde avdekket. Oppfølging av Riksrevisjonens
funn skjer gjennom Forsvarsbyggs tiltaksplan for virksomhetsstyring.
Departementet har også klargjort sine krav og forventninger i møte
med ny styreleder våren 2009. Det ble i tillegg gjennomført et ekstraordinært
etatsstyringsmøte 15. mai 2009 hvor oppfølging av Riksrevisjonens
funn var eneste sak.
Forsvarsdepartementet legger betydelig vekt
på dialogen med Forsvarsbyggs styre og administrasjon om forbedringstiltak
for å hindre fremtidige regelbrudd. Konkrete tiltak følges opp gjennom
etatsstyringen av Forsvarsbygg, og i den daglige dialogen mellom
departementet og Forsvarsbyggs administrasjon. Forsvarsbygg skal
rapportere status og fremdrift for tiltakene i forbindelse med tertialvise
resultat- og kontrollrapporter. I tillegg rapporteres planen månedlig og
følges løpende opp i arbeidsmøter mellom departementet og Forsvarsbyggs
administrative ledelse.
Jeg anser på bakgrunn av ovenstående at arbeidet
med forsvarlig forvaltning er gitt høy prioritet i Forsvarsbygg
og i styringsdialogen mellom departement og etat.
Til tross for at Forsvarsdepartementet
har kontinuerlig fokus på forsvarlig forvaltning og god dialog med
Forsvarsbyggs styre og administrasjon om forbedringstiltak for å
hindre fremtidige regelbrudd, var 73 prosent av de kontrollerte fakturaene
knyttet til drift og vedlikehold for regnskapsåret 2008, uten tilfredsstillende
dokumentasjon. Hvilke andre tiltak enn "kontinuerlig fokus" har
statsråden gjennomført for å hindre slike regelbrudd?
Som følge av dialogen mellom FD og Forsvarsbygg
for å etablere tilfredsstillende styring og kontroll i etaten er
det iverksatt en rekke tiltak. Med virkning fra 12. mai 2009 omorganiserte Forsvarsbygg
innkjøpsvirksomheten ved å ansette en dedikert innkjøper i hvert
markedsområde med ansvar for områdets anskaffelser. Fra 1. januar
2010 er det i tillegg planlagt at antall ansatte med bestillingsfullmakt
skal være redusert fra ca. 250 til rundt 40 personer.
Det er videre gjennomført opplæring for bestilling
og innkjøp, samt tilrettelagt for elektronisk læring for relevant
personell. Presisering og innskjerping av innkjøpsrutiner for aktuelle
personellgrupper pågår i tillegg til at de ulike forretningsområdene
har satt opp egne tiltak knyttet til opplæring.
Det er også lagt vekt på å sikre sporbarhet
mellom regnskap og anskaffelsesdokumentasjon. I denne sammenhengen
har revisjonsfirmaet KPMG foretatt en utredning, og konkrete tiltak for
å sikre sporbarhet mellom leverandørfakturaer og avtaler er under
iverksetting. Det er også under utarbeidelse en innkjøpshåndbok
som planlegges ferdigstilt 1. januar 2010.
Forsvarsdepartementet vil fortsatt følge opp disse
tiltakene i styringsdialogen med Forsvarsbygg.
Riksrevisjonens undersøkelser
har over tid vist flere alvorlige svakheter ved Forsvaret og dets forvaltning
av tilgodesette midler. Forsvaret som sådan er avhengig av tillit
og deres handlemåte må være troverdig. Hvilke tiltak er gjennomført
for å gjenopprette tilliten til Forsvaret og Forsvarets disposisjoner?
Arbeidet for forbedret forvaltning og økonomistyring
har stått sentralt i Forsvarsdepartementet og Forsvaret de senere
år. Arbeidet har gitt tydelige og synlige resultater. Forbedringene
er et resultat av et systematisk arbeid hvor en kombinasjon av nytt
eller oppdatert regelverk, opplæring, bevisstgjøring, nye rutiner
og nye systemer har vært utslagsgivende. Dette har medført kvalitetsheving
innenfor en rekke prosesser. Eksempelvis er prognoseverktøyet og
-arbeidet vesentlig forbedret, noe som har medvirket til at Forsvarets
regnskap de senere årene har gått i balanse. Videre er gjennomføringsevnen
på materiellinvesteringer merkbart forbedret, noe som har medført
sterkt redusert mindreforbruk på posten for større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold. I tillegg er antallet feilutbetalinger av lønn vesentlig
redusert. Over tid er det blitt færre og mindre alvorlige merknader til
Forsvarets regnskap fra Riksrevisjonen.
Forsvarsdepartementet har etablert god dialog med
etatene om forbedrede forvaltningsrutiner. Departementet er imidlertid
ikke tilfreds med at det fortsatt er enkelte såkalte gjengangere
blant Riksrevisjonens merknader til Forsvarets regnskap. Forhold
knyttet til disse områdene er fortløpende og systematisk blitt adressert
i oppfølgingen og styringsdialogen med Forsvaret. Det er etablert
en kampanjeplan for forbedret forvaltning i Forsvaret. Kampanjeplanen
er en omfattende og detaljert plan for å bringe Forsvarets forvaltning
opp på et tilfredsstillende nivå på alle områder. Den omfatter Forsvarets
sjefer på alle nivåer. Sammen med operative leveranser og endring
av ledelsesstrukturen har denne kampanjen hatt forsvarssjefens høyeste
prioritet i 2009.