1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 21 bl.a. står følgende om finanskomiteens oppgaver:

"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd."

Komiteen har disponert denne innstillingen som følger:

I kapittel 2 behandles Nasjonalbudsjettet for 2010, herunder hovedlinjer i den økonomiske politikken. I pkt. 2.1.2 presenterer fraksjonene sine alternative økonomiske opplegg for 2010.

I kapittel 3 behandles Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 27 S (2009–2010) og vedtak i Stortinget 22. oktober 2009, supplert med vedtak 3. november, 5. november og 10. november 2009.

I kapittel 4 behandles diverse budsjettfullmakter, i kapittel 5 gjennomføringen av inneværende års budsjett, i kapittel 6 økonomistyringen i staten mv., i kapittel 7 flerårige budsjettkonsekvenser for perioden 2011–2013 og i kapittel 8 andre forslag og merknader som har kommet fram under komitébehandlingen.

Forslag fra mindretall er gjengitt i kapittel 9 og komiteens tilråding i kapittel 10.

Komiteen viser til brev av 3. november 2009 fra finansminister Sigbjørn Johnsen om trykkfeil i Meld. St. 1 (2009–2010) Nasjonalbudsjettet 2010. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

2. Nasjonalbudsjettet for 2010

2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2009–2010)

Hovedtrekk

Regjeringen fører en politikk som bygger på rettferdighet og fellesskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til en mer rettferdig fordeling og et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor.

Hovedoppgaven for den økonomiske politikken gjennom det siste året har vært å bidra til at sysselsettingen holdes oppe, slik at arbeidsledigheten ikke øker for mye i en situasjon med et kraftig tilbakeslag i internasjonal økonomi. Finanskrisen og det påfølgende internasjonale økonomiske tilbakeslaget innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle gå inn i den sterkeste nedgangskonjunkturen på flere tiår. På denne bakgrunn ble finanspolitikken dreid kraftig i ekspansiv retning i 2009. Også pengepolitikken er svært ekspansiv, og Norges Banks styringsrente er redusert til det laveste nivået noensinne. I tillegg er det gjennomført omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedene og lette tilgangen på lån for husholdninger, bedrifter og kommuner.

Norsk økonomi preges fortsatt av det internasjonale konjunkturtilbakeslaget. Løpende statistikk tyder likevel på en bedre økonomisk utvikling enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Situasjonen i finansmarkedene har bedret seg betraktelig, og nedgangen i den økonomiske aktiviteten hos våre handelspartnere kan bli snudd til oppgang tidligere enn antatt. I norsk økonomi er det særlig husholdningenes etterspørsel og oljeinvesteringene som har utviklet seg sterkere enn tidligere ventet. Anslaget for veksten i BNP for Fastlands-Norge i 2009 er likevel det samme nå som da Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble lagt fram i mai. Dette må ses i lys av ny informasjon som viser at nedgangen mot slutten av fjoråret var sterkere enn tidligere lagt til grunn. For 2010 anslås det en vekst i aktiviteten i fastlandsøkonomien på vel 2 pst., en oppjustering på 1 1/4 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett. Arbeidsmarkedet har utviklet seg klart bedre hittil i år enn tidligere ventet, og ledigheten anslås nå til knapt 3 1/4 pst. av arbeidsstyrken som gjennomsnitt for 2009 og til knapt 3 3/4 pst. i 2010, en nedjustering på henholdsvis 1/2 og 1 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett.

Den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi. Slik sørger vi for at petroleumsformuen kan bli til glede både for nåværende og framtidige generasjoner. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med konjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken av oljeinntekter bør ligge under forventet avkastning i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet da Regjeringen la fram den finanspolitiske tiltakspakken i januar i år og i Revidert nasjonalbudsjett i mai, der Regjeringen forsterket tiltakspakken ved å øke utgiftene på enkelte, utvalgte områder. Den ekspansive finanspolitikken innebærer at bruken av oljeinntekter er brakt opp på et meget høyt nivå og nå ligger langt over 4-prosentbanen.

Utsiktene for norsk økonomi i 2010 er noe bedre enn for våre handelspartnere sett under ett. Men også for Norge anslås veksten i fastlandsøkonomien lavere enn trendvekst, og arbeidsledigheten ventes å øke fra 2009 til 2010. Regjeringen har derfor funnet det riktig med en viss ytterligere økning i bruken av oljeinntekter også i 2010, tilsvarende om lag 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Budsjettet bidrar dermed til å øke etterspørselen i norsk økonomi også neste år. Regjeringens forslag innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 148,5 mrd. kroner, som er 44,6 mrd. kroner høyere enn forventet fondsavkastning for 2010. Etter hvert som utsiktene bedres og veksten i norsk økonomi tar seg opp, må budsjettet bringes tilbake til 4-prosentbanen.

Innenfor den foreslåtte rammen for bruk av petroleumsinntekter og et uendret skattenivå har Regjeringen prioritert en rekke tiltak for å styrke fellesskapsløsningene, redusere de sosiale forskjellene og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. I budsjettforslaget for 2010 prioriteres kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Forskjellene i levekår utjevnes bl.a. gjennom økt støtte til minstepensjonister. Innsatsen for samferdsel, miljø, utvikling og forskning økes betydelig.

Den økonomiske utviklingen

Etter flere år med sterk vekst ledet finanskrisen de tradisjonelle industrilandene inn i det kraftigste økonomiske tilbakeslaget siden andre verdenskrig. Omfattende penge- og finanspolitiske tiltak i mange land har bidratt til at nedgangen i aktiviteten hos våre handelspartnere har avtatt i styrke gjennom 2009. Situasjonen i finansmarkedene er vesentlig bedret, og løpende informasjon om den økonomiske utviklingen tyder nå på at omslaget til ny vekst i produksjonen vil komme tidligere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett.

Bedringen i internasjonale finansmarkeder må ses i sammenheng med målrettede tiltak for å bedre finansinstitusjonenes evne og vilje til å gi lån. Spørreundersøkelser fra USA og euroområdet viser en klar nedgang i andelen banker som strammer inn på utlånsvilkårene. Risikopåslagene i pengemarkedet er vesentlig redusert etter den dramatiske situasjonen i fjor høst, og det samme gjelder påslagene i markedet for obligasjoner utstedt av banker og andre foretak. Bankene kan igjen hente inn lånekapital og egenkapital i markedet. Aksjekursene på de store, internasjonale børsene har steget med 5–20 pst. siden midten av mai, og siden bunnen i begynnelsen av mars i år har oppgangen vært på 35–50 pst. I valutamarkedet har usikkerheten falt og kurssvingningene avtatt. Mens yen og dollar har svekket seg, har valutaene til flere råvareproduserende land styrket seg.

Også råvareprisene har økt de siste månedene. Fra midten av mai og fram til begynnelsen av oktober steg prisen på nordsjøolje fra om lag 360 kroner per fat til om lag 390 kroner per fat. Også prisene for framtidig levering av olje har tatt seg klart opp. I meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 375 kroner per fat i år og 425 kroner per fat neste år. For begge årene er dette en oppjustering på 25 kroner per fat sammenliknet med anslagene i Revidert nasjonalbudsjett. Aluminiumsprisene har økt med om lag 20 pst. regnet i USD i samme periode. Det har også vært en økning i prisene på andre metaller.

Framtidspessimismen blant husholdninger og bedrifter er redusert de siste månedene, og verdenshandelen har sluttet å falle. Selv om industriproduksjonen i mange land fortsatt avtok i 2. kvartal, var nedgangen betydelig mindre enn i de foregående kvartalene. BNP hos våre handelspartnere anslås å falle med 3 1/2 pst. i 2009, for deretter å øke med nesten 1 1/4 pst. i 2010. Anslaget for 2009 er det samme som i Revidert nasjonalbudsjett, mens anslaget for 2010 er oppjustert med om lag 1 prosentpoeng. Et svakt arbeidsmarked, med nedgang både i sysselsetting og lønnsvekst, vil dempe veksten i husholdningenes inntekter hos flere av våre handelspartnere. Arbeidsledigheten har økt kraftig i de fleste land, og er nå rundt 9 1/2 pst. både i USA og i euroområdet. Arbeidsledigheten ventes å stige ytterligere i 2010, men den sterkeste oppgangen er trolig bak oss. Inflasjonen ligger an til å holde seg svært lav, og det ventes at sentralbankene vil holde styringsrentene lave.

Den økonomiske veksten ser ut til å ta seg raskest opp i Asia. Regionen ble hardt rammet av det kraftige fallet i internasjonal handel mot slutten av 2008, og BNP gikk markant ned i flere land i både 4. kvartal 2008 og 1. kvartal 2009. Kraftig ekspansiv økonomisk politikk, mer stabile finansmarkeder og behovet for å bygge opp lager igjen har bidratt til at enkelte land fikk til dels sterk vekst i BNP allerede i 2. kvartal i år. Veksten ventes å ta seg gradvis opp i hele regionen i andre halvår 2009 og gjennom 2010, med særlig rask vekst i Kina og India. I USA avtar nedgangen i BNP, godt hjulpet av kraftig ekspansiv økonomisk politikk og mer stabile finansmarkeder. Den økonomiske veksten ventes å bli positiv i andre halvår, for deretter å ta seg opp mot trendvekst mot slutten av 2010. Også i euroområdet har BNP stabilisert seg, og det ventes en forsiktig oppgang gjennom resten av 2009 og inn i 2010. Veksttakten ventes å ligge noe lavere enn i USA.

Selv om vekstutsiktene er bedret, er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i internasjonal økonomi. I mange land gir finanspolitikken nå sterke vekstimpulser. Dette mønsteret vil bli snudd etter hvert som de medfølgende underskuddene i statsfinansene gradvis vil tvinge fram en reversering av den ekspansive politikken. Pengepolitikken er også svært ekspansiv, med renter nær null i mange land, supplert med ulike former for ekstraordinær likviditetstilførsel for å stimulere privat etterspørsel. Også pengepolitikken vil over tid måtte normaliseres, med en utfasing av de ekstraordinære tiltakene og økte renter. Det knytter seg derfor stor usikkerhet til utviklingen i private investeringer og forbruk framover. Usikkerheten forsterkes av at husholdningene i en del land fortsatt har behov for å øke sin sparing og bedre sin formuesposisjon. Dette gjelder særlig for USA og andre land som har opplevd en lånefinansiert boligprisboble. USA har fortsatt store underskudd i sin handelsbalanse, mens Asia har store overskudd. Isolert sett skulle dette tale for at potensialet for økt vekst i etterspørselen er størst i Asia. Lite utbygde velferds- og pensjonsordninger i mange asiatiske land gir imidlertid sterke incentiver til høy sparing for husholdningene, noe som isolert sett bidrar til å dempe veksten i innenlandsk etterspørsel.

Også norsk økonomi påvirkes av finanskrisen og av det internasjonale tilbakeslaget, men den økonomiske nedgangen ventes ikke å bli like kraftig hos oss som i mange andre industriland. Det er stor usikkerhet både om styrken og varigheten på det økonomiske tilbakeslaget. Etter framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2009 har imidlertid utviklingen i norsk økonomi vært noe bedre enn ventet, og utsiktene framover framstår som lysere. Dette må ses i sammenheng med at situasjonen er betraktelig bedret også i det norske finansmarkedet, godt hjulpet av svært lave renter, meget ekspansiv finanspolitikk og av de omfattende likviditets- og kredittpolitiske tiltakene som er gjennomført.

Husholdningenes etterspørsel ser ut å ta seg raskere opp enn lagt til grunn. Lavere rente har gitt økt kjøpekraft, og dette slår ut i både økt forbruk og økt boligetterspørsel. Etter fem kvartaler med nedgang økte varekonsumet med 1 pst. fra 1. til 2. kvartal i år, og oppgangen ser ut til å ha fortsatt i 3. kvartal. Det anslås nå en økning i privat forbruk på 0,3 pst. i 2009 og 4 pst. i 2010. Også boligprisene har økt markert, og nominelt har de nå passert det høye nivået fra sommeren 2007. Oppgangen i boligprisene gir økt lønnsomhet i boligbyggingen og vil kunne føre til at igangsettingen etter hvert tar seg opp.

Anslagene for oljeinvesteringene er også vesentlig oppjustert siden Revidert nasjonalbudsjett, særlig for 2010. På den annen side trekker en fortsatt lav vekst internasjonalt og et høyt norsk kostnadsnivå i retning av at eksporten av tradisjonelle varer ikke vil gi noen betydelige vekstimpulser den nærmeste tiden. Blant annet er situasjonen for verftsnæringen usikker pga. få nye kontraheringer og fallende ordrereserver. Investeringene i bedriftene i fastlandsøkonomien ventes heller ikke å ta seg vesentlig opp før lenger ut i konjunkturoppgangen. Samlet sett anslås det en nedgang i BNP for Fastlands-Norge på vel 1 pst. i inneværende år, mens veksten fra 2009 til 2010 er oppjustert fra 0,8 pst. i Revidert nasjonalbudsjett til vel 2 pst. nå.

Med vekst under trend ligger det an til fortsatt svak utvikling i arbeidsmarkedet en tid framover. De siste månedene har likevel utviklingen i arbeidsmarkedet vært bedre enn ventet. Sysselsettingen holdt seg godt oppe i 2. kvartal, og målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) har arbeidsledigheten holdt seg stabil på 3,1 pst. både i 1. og 2. kvartal i år. Dette ledighetsnivået er 1 1/4 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for de foregående 20 årene og rundt 6 1/2 prosentpoeng lavere enn nivået i USA og euroområdet i juli i år. Ledigheten anslås nå til knapt 3 1/4 pst. av arbeidsstyrken som gjennomsnitt for 2009 og til knapt 3 3/4 pst. i 2010, en nedjustering på henholdsvis 1/2 og 1 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett. En slik utvikling vil innebære at arbeidsmarkedet svekkes klart mindre i Norge enn hos våre handelspartnere.

Lønnsveksten ligger an til å avta betydelig fra 2008 til 2009. På bakgrunn av resultatene i årets lønnsoppgjør anslås årslønnsveksten å avta fra 6 pst. i fjor til 4 pst. i år. Lønnsoverhenget inn i 2010 ligger an til å bli lavt. Sammen med lav lønnsvekst i konkurrentlandene og en fortsatt krevende markeds- og lønnsomhetssituasjon trekker det i retning av en videre nedgang i lønnsveksten neste år. I meldingen anslås en årslønnsvekst på 3 1/2 pst. i 2010. Lønnsveksten i Norge vil trolig likevel ligge klart over lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere både i 2009 og 2010. Siden norske lønnskostnader allerede er svært høye i en internasjonal sammenheng, gjør dette norske bedrifter sårbare overfor svak etterspørsels- og prisutvikling på norske eksportprodukter eller en styrking av kronen.

Konsumprisveksten har avtatt de siste to månedene etter å ha ligget overraskende høyt tidligere i år. Prisveksten er imidlertid fortsatt klart høyere enn hos våre handelspartnere. Konsumprisindeksen anslås å øke med 1,8 pst. både 2009 og 2010, mens veksten i KPI-JAE anslås til henholdsvis 2,5 og 1,6 pst. i de to årene. Det er først og fremst nedgang i importprisene som ventes å dra ned veksten i KPI-JAE framover.

Pengemarkedsrentene er kraftig redusert siden uroen i finansmarkedene tok til i fjor høst. Dette reflekterer både reduserte styringsrenter og at mye av det økte risikopåslaget mellom pengemarkedsrenten og forventet styringsrente nå er reversert. Også bankenes utlånsrenter er vesentlig redusert, og ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse ser ikke bankene for seg noen ytterligere tilstramming i utlånsvilkårene.

Anslagene i meldingen er basert på en forutsetning om at pengemarkedsrentene vil utvikle seg i tråd med markedsaktørenes forventninger, slik disse kom til uttrykk i terminrentene i begynnelsen av september. Aktørene forventer at differansen mellom norske og utenlandske pengemarkedsrenter vil øke gjennom neste år, bl.a. som følge av en sterkere økonomisk utvikling her hjemme enn ute.

Avveiinger i den økonomiske politikken

Norske myndigheter møtte den internasjonale finanskrisen og det kraftige tilbakeslaget i verdensøkonomien med omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedet og stimulere innenlandsk etterspørsel. Pengepolitikken ble raskt lagt om i ekspansiv retning. Fra oktober i fjor og fram til midten av juni i år senket Norges Bank styringsrenten med 4,5 prosentpoeng, til 1,25 pst. I Pengepolitisk rapport 2/09, som ble framlagt i juni, signaliserte Norges Bank at renten vil bli liggende på dette lave nivået fram til våren 2010. I forbindelse med rentemøtet i august varslet imidlertid banken at det kunne bli aktuelt å øke renten tidligere enn dette, dersom den positive utviklingen i norsk økonomi skulle fortsette. På rentemøtet 23. september i år ble styringsrenten holdt uendret på 1,25 pst., men Norges Bank skrev i pressemeldingen at hovedstyret som et alternativ hadde vurdert å øke renten.

Også budsjettpolitikken gir kraftige stimulanser til den samlede etterspørselen. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 kan nå anslås til nesten 130 mrd. kroner, en økning på 55 mrd. 2009-kroner fra nivået i 2008. Målt ved endringen i det strukturelle underskuddet kan den finanspolitiske stimulansen fra 2008 til 2009 anslås til 3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Dette er den sterkeste ekspansive impulsen på over 30 år, og budsjettet framstår også som svært ekspansivt sammenliknet med budsjettene til mange av våre viktigste handelspartnere.

Med nedgang i aktiviteten i 2009 og vekst under trend i 2010 ligger det an til at ledigheten vil stige noe i tiden framover. Av denne grunn, og for å bidra til en tryggere basis for oppgang i norsk økonomi framover, har Regjeringen valgt å basere 2010-budsjettet på en viss ytterligere økning i bruken av oljeinntekter. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge foreslår Regjeringen å øke det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med om lag 1/2 prosentpoeng fra 2009 til 2010. Beregninger på den makroøkonomiske modellen MODAG indikerer at den ekspansive virkningen av 2010-budsjettet er svakere enn det som isolert sett antydes av endringen i det strukturelle budsjettunderskuddet. Blant annet svekkes det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2010 med over 6 mrd. kroner som følge av lavere utbytteinntekter på statens hånd. Slike inntektsreduksjoner har normalt en svakere ekspansiv virkning enn en tilsvarende økning i utgiftene.

Budsjettforslaget innebærer at store deler av de ekstraordinære utgiftstiltakene som ble lagt fram i St.prp. nr. 37 (2008–2009) fases ut i 2009, herunder tilskuddet til vedlikehold og rehabilitering av kommunal infrastruktur. Næringslivets adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd i 2008 og 2009 mot beskattet overskudd de to foregående årene, samt den midlertidige ordningen med økte startavskrivninger for maskiner, vil imidlertid medføre lavere bokførte skatter også i 2010. Samtidig er det relativt sterk vekst i utgiftene under folketrygden.

Med Regjeringens forslag til budsjett for 2010 kan det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2010 anslås til 148,5 mrd. kroner, som er 44,6 mrd. kroner over 4-prosentbanen. Bruken av petroleumsinntekter er om lag på linje med anslått fondsavkastning for 2018, målt i faste priser.

Den ekstraordinære opptrappingen av bruken av oljeinntekter det siste året innebærer at mesteparten av handlingsrommet for innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi er brukt opp. Dette understreker behovet for raskt å vende tilbake til 4-prosentbanen etter hvert som veksten tar seg opp og utsiktene bedres. Slik kan handlingsfriheten i budsjettpolitikken gjenopprettes, samtidig som det styrker evnen til å møte veksten i utgiftene som vil følge med en aldrende befolkning.

Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien ligger den foreslåtte bruken av oljeinntekter i 2010 anslagsvis 2,3 prosentpoeng høyere enn forventet fondsavkastning. Dette er et langt gunstigere utgangspunkt enn situasjonen i de fleste andre land. OECD anslår at det strukturelle budsjettunderskuddet i USA vil komme opp i nærmere 9 pst. av BNP neste år, mens underskuddet i Storbritannia anslås til over 10 pst. Også Japan og enkelte land i euroområdet står overfor store budsjettunderskudd. Samtidig har disse landene til dels betydelig netto statsgjeld i utgangspunktet. Hvilke strategier de enkelte landene velger for å gjenopprette bærekraften i offentlige finanser, vil ha betydning for den videre økonomiske utviklingen hos våre handelspartnere på mellomlang sikt, og representerer også en usikkerhetsfaktor for vurderingene av utviklingen i norsk økonomi.

Budsjettpolitikken i 2010

Hovedtrekkene i budsjettforslaget for 2010 er som følger (alle beløp er oppgitt i 2010-kroner):

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 148,5 mrd. kroner, som er 44,6 mrd. kroner høyere enn forventet fondsavkastning i 2010.

• Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å øke med 14,6 mrd. kroner fra 2009 til 2010, tilsvarende om lag 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

• Samme skatte- og avgiftsnivå som i 2004.

• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 1 3/4 pst. fra 2009 til 2010.

• En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2009 til 2010 på 2,6 pst., eller om lag 8,0 mrd. kroner, regnet i forhold til inntektsnivået i 2009 slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2009.

• Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2010 anslås til knapt 154 mrd. kroner, en økning på knapt 36 mrd. kroner fra 2009. Automatiske stabilisatorer bidrar med 25 mrd. kroner av denne svekkelsen. Målt i forhold til trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør det oljekorrigerte underskuddet 8,1 pst. i 2010, mot 6,5 pst. i 2009 og 0,7 pst. i 2008.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet, etter at det bl.a. er korrigert for mer- eller mindreinntekter fra skatter som følge av konjunkturutviklingen. Det faktiske uttaket fra fondet er lik det oljekorrigerte underskuddet, som anslås til knapt 154 mrd. kroner i 2010. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 220 mrd. kroner, som er 44 mrd. kroner lavere enn anslaget for inneværende år. Netto avsetning i Statens pensjonsfond – Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til knapt 67 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen på knapt 106 mrd. kroner, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 172 mrd. kroner.

Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2010 anslås til vel 2 800 mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til knapt 2 600 mrd. kroner. Medregnet Statens pensjonsfond – Norge anslås den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2010 til vel 2 900 mrd. kroner. Samtidig anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon i folketrygden å øke med om lag 250 mrd. kroner i løpet av 2010, til knapt 4 800 mrd. kroner ved utgangen av året. Virkningen av pensjonsreformen på framtidige pensjonsutgifter er medregnet i dette anslaget.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3 i meldingen.

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme verdiskaping og sysselsetting i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Regjeringen mener skattenivået bør holdes om lag uendret for å sikre forutsigbare rammevilkår og et best mulig grunnlag for å opprettholde gode velferdsordninger.

Regjeringen har styrket fordelingsprofilen i skattesystemet som følge av skjerpet skatt på utbytte og aksjegevinster, en mer rettferdig formuesskatt og arveavgift og høyere minstefradrag. I tillegg er miljøprofilen i avgiftssystemet blitt tydeligere.

Ved å videreføre systemendringene i skattereformen innenfor et stabilt skatte- og avgiftsnivå sikrer Regjeringen forutsigbarhet i skattesystemet, slik at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge. De gode fordelings- og miljøegenskapene i skatte- og avgiftssystemet styrkes i 2010. Blant annet bedres fordelingsprofilen i formuesskatten ytterligere, miljøavgiftene skjerpes og det gjennomføres viktige tiltak for å bekjempe skatteunndragelser.

Regjeringen har skrittvis og målrettet forbedret formuesskatten. Verdsettelse av ulike typer formue har blitt mer reell og ensartet, og en del muligheter de mest formuende hadde til å redusere formuesskatten er fjernet. Aksjerabatten og 80-prosentregelen er fjernet. Samtidig er bunnfradraget tredoblet for enslige og mer enn femdoblet for ektepar.

I 2010-budsjettet følger Regjeringen opp med forslag om nye og mer rettferdige verdsettingsregler for bolig og samlede lettelser i formuesskatten på 760 mill. kroner. Den urimelige forskjellsbehandlingen som dagens skjeve ligningsverdier av bolig gir opphav til, blir langt på vei fjernet. Det foreslås en moderat økning i ligningsverdiene. Samtidig økes bunnfradraget betydelig. Forslaget gir ikke økt formuesskatt av egen bolig samlet sett, og 8 av 10 som i dag betaler formuesskatt, får lettelser. Gjennomsnittlig ligningsverdi som andel av omsetningsverdi øker fra 20 til 25 pst., en økning som først og fremst skyldes at en får løftet opp særlig lave ligningsverdier. Maksimal ligningsverdi skal fortsatt være 30 pst. av omsetningsverdien.

Sekundærbolig, dvs. ekstra bolig som ikke er fritids- eller næringseiendom, vil verdsettes til 40 pst. av omsetningsverdi, dvs. på nivå med næringseiendom. Stadig flere investerer oppspart formue i en ekstra bolig som for eksempel benyttes til utleie. Mange førstegangskjøpere får en dyrere inngangsbillett til boligmarkedet fordi de konkurrerer med slike investorer. Det kan også være grunn til å tro at investeringer i sekundærboliger kan gå på bekostning av investeringer i næringsvirksomhet. Lik verdsetting av sekundærbolig og næringseiendom kan dermed ha en gunstig effekt på samfunnets ressursbruk.

Regjeringen mener med dette å ha funnet et godt kompromiss mellom hensynet til rettferdig fordeling og ønsket om en moderat formuesbeskatning av folks hjem. Fordelingsvirkningene er gode. Forslaget gir en omfordeling fra by til land, fra vest til øst i Oslo og fra høyinntekts- til lavinntektsgrupper. Totalt vil 120 000 færre betale formuesskatt, og andelen av skattebetalerne som betaler formuesskatt vil komme ned i 17 pst. i 2010.

Kvadratmetersatsene i det nye systemet for å fastsette ligningsverdier av boligeiendom oppdateres årlig i takt med utviklingen i boligprisene. Det innebærer at formuesskatten vil øke i en høykonjunktur med kraftig boligprisvekst og reduseres i en lavkonjunktur med fallende boligpriser. Denne systemendringen styrker formuesskattens bidrag til automatisk å stabilisere norsk økonomi ved konjunktursvingninger.

Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig atferd. Omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning videreføres, og det innføres en CO2-avgift på innenlandsk bruk av gass til oppvarming i bygg fra 1. april 2010. Fritaket for autodieselavgift for andel biodiesel halveres i 2010 med sikte på endelig utfasing i 2011.

Regjeringen følger opp Kulturmomsutvalgets forslag til momsplikt for kultur og idrett med 8 pst. sats. Scenekunst unntas fra avgiftsplikt, mens avgiftsplikten for idrett søkes avgrenset slik at den omfatter treningssentre og den mest profesjonelle delen av idretten. Regjeringen vil fremme konkrete lovforslag på et senere tidspunkt, med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2010.

For å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser har Regjeringen de siste fire årene styrket budsjettene til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten. I 2010-budsjettet foreslår Regjeringen bl.a. tiltak som retter seg mot bruken av kontante betalingsmidler. Det vil sikre at en større del av betalingsstrømmene fra næringsdrivende og privatmarkedet skjer gjennom banker og andre finansinstitusjoner, slik at transaksjonene blir sporbare og dermed vanskeligere å skjule.

Finanskrisen og et vedvarende internasjonalt press, bl.a. fra Norge, har bidratt til at de fleste såkalte skatteparadisene i verden nå endrer politikk. Flere av disse er rede til å åpne for innsyn for våre skattemyndigheter. I løpet av denne stortingssesjonen regner Regjeringen med at Norge vil få etablert innsynsavtaler med en rekke land som hittil har vært lukket for slikt innsyn. Dette vil omfatte de viktigste av de landene der norske skattytere har kunnet gjemme bort penger for å unndra skatt. Norge vil fortsatt delta aktivt i det internasjonale arbeidet for å fjerne slike muligheter for bortgjemming og skatteflukt.

Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen, i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 – lovendringer.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til fraksjonenes respektive merknader om skatte- og avgiftsopplegget i Innst. 3 S (2009–2010) og Innst. 4 L (2009–2010).

2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedoppgaven for regjeringspartienes økonomiske politikk gjennom det siste året har vært å bidra til at sysselsettingen holdes oppe, slik at arbeidsledigheten ikke øker for mye i en situasjon med et kraftig tilbakeslag i internasjonal økonomi. Finanskrisen og den påfølgende svake utviklingen i internasjonal økonomi innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle gå inn i den sterkeste nedgangskonjunkturen på flere tiår. Regjeringspartiene møtte den internasjonale finanskrisen og det kraftige tilbakeslaget i verdensøkonomien med omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedet og stimulere innenlands etterspørsel. Pengepolitikken ble raskt lagt om i ekspansiv retning. Også budsjettpolitikken gir kraftige stimulanser til den samlede etterspørselen.

Flertallet viser også til at regjeringspartienes politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og flertallet vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Det legges til rette for verdiskaping og utvikling i hele landet. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes. Disse målsettingene følges aktivt opp i budsjettet for 2010. Flertallet prioriterer å styrke fellesskapet framfor skattelettelser. Budsjettforslaget for 2010 preges av kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsninger.

Flertallet fremmer i innstillingen en rekke forslag om økte bevilgninger for å styrke innsatsen innenfor ulike deler av helsesektoren. Bevilgningene til helseforetakene økes for å legge til rette for økt aktivitet og for å fullføre innføringen av ny inntektsfordeling mellom de regionale helseforetakene. Tiltakene på rusfeltet styrkes og Omsorgsplan 2015 følges opp med bl.a. forslag om investeringstilskudd til flere nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Barnehagesatsingen har gitt resultater. Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass, og i september 2009 rapporterte fylkesmennene at kommunene hadde gitt tilbud om plass til alle barn med rett til barnehageplass. I innstillingen foreslår flertallet økte utgifter for å legge til rette for 7 200 nye barnehageplasser, som tilsvarer forventet økt etterspørsel etter barnehageplass som følge av demografiske endringer og redusert foreldrebetaling.

Satsingen på fellesskolen fortsetter med et høyt nivå på bevilgningene. Undervisningstimetallet utvides med én uketime, fordelt på 1.–7. trinn, og det innføres et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp, fordelt på 1.–4. trinn. I rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg legges det opp til å kunne gi tilsagn om rentekompensasjon for investeringer innenfor en ramme på 2 mrd. kroner i 2010.

Kommunesektoren har ansvaret for sentrale velferdstjenester. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Flertallet har prioritert kommuneøkonomien i tidligere budsjetter, og dette følges også opp i 2010-budsjettet.

Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Flertallet foreslår økte bevilgninger på til sammen vel 1 mrd. kroner til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2010. Dette innebærer at bevilgningene til tiltak mot fattigdom er økt nominelt med snaut 4,3 mrd. kroner i perioden 2006–2010. Forskjellene i levekår utjevnes blant annet gjennom økt støtte til minstepensjonister og bostøttemottakere. Forslag om økte utgifter til tiltak på rusfeltet og for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet bidrar også til å utjevne forskjeller.

Flertallet vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Den økonomiske veksten må forenes med en bærekraftig utvikling. For å nå disse målene foreslås bevilgningene til forskning og utvikling økt. I tillegg foreslås det en ytterligere økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 5 mrd. kroner. Det foreslås en sterk vekst i bevilgningene til veg og jernbane fra det høye nivået i saldert budsjett 2009.

Flertallet legger til rette for en framtidsrettet næringsutvikling. Innsatsen innen forskning og innovasjon styrkes blant annet gjennom forslag om en ny tilskuddsordning til utvikling av miljøteknologi. Den maritime strategien og reiselivsstrategien følges opp. Jordbruksavtalen for 2010 gir grunnlag for en videre positiv utvikling i næringen. Energisektoren prioriteres gjennom satsing på fornybare energikilder og utvikling av teknologi for karbonfangst og -lagring.

Budsjettet har en klar og framtidsrettet miljøprofil. Det foreslås økte bevilgninger til CO2 håndtering på Kårstø og Mongstad og til kjøp av klimakvoter for å oppfylle Kyoto-avtalen. Klimaforliket i Stortinget og den varslede satsing på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland følges opp. Kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 5 mrd. kroner for å legge til rette for klimavennlig omlegging av energibruk. I tillegg foreslås bevilgningene på Miljøverndepartementets budsjett økt til en rekke miljøtiltak i Norge, herunder til kulturminner, bevaring av naturens mangfold og friluftsliv. Arbeidet med omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning fortsetter ved at det foreslås justeringer i CO2-komponenten som gir sterkere incentiv til å kjøpe biler med lave CO2-utslipp.

Nedenfor kommer en utdyping av flertallets hovedprioriteringer.

Helse

Flertallet legger fram et budsjettforslag for 2010 som innebærer en betydelig satsing på helse- og omsorgssektoren. Korrigert for engangsbevilgninger i 2009 foreslås det å øke de økonomiske rammene til helseforetakene i 2010, og det foreslås en betydelig satsing på samhandlingstiltak i tråd med St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen. Videre foreslås det å øke bevilgningene til rusfeltet og omsorgstjenesten, herunder gjennom investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen foreslår å heve aldersgrensen for gratis helsetjenester under egenandelstak 1 fra 12 til 16 år, og å innføre en automatisk frikortordning.

Flertallet foreslår å øke bevilgningen til helseforetakene slik at flere pasienter kan få behandling. Utover generell pris- og lønnsjustering, foreslås det bevilget 1 452 mill. kroner mer til drift av helseforetakene i 2010, sammenliknet med saldert budsjett 2009.

Budsjettforslaget legger til rette for en gjennomsnittlig vekst i pasientbehandlingen med om lag 1,3 pst. på nasjonalt nivå i 2010, i forhold til anslått nivå for 2009. Det foreslås en utgiftsøkning på 525 mill. kroner for å fullføre innføringen av ny inntektsfordeling i tråd med anbefalingene i Magnussenutvalgets innstilling (NOU 2008:2). Dette innebærer at Helse Sør-Øst RHF, som ellers ville tapt på omleggingen, ikke får redusert sine inntekter.

Kvalitet i skolen

Flertallet er opptatt av at grunnopplæringen skal være av høy kvalitet. Selv om grunnopplæringen i Norge i dag har mange gode sider, mener flertallet at det er behov for styrket innsats på flere områder. Flertallet foreslår å utvide undervisningstimetallet med én uketime fordelt på 1. til 7. trinn fra høsten 2010. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats, foreslår flertallet også å innføre et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn. Regjeringen foreslår å bevilge 241 mill. kroner til utvidet undervisningstimetall og gratis leksehjelp. Flertallet foreslår en bevilgningsøkning på 53 mill. kroner i 2010 til tiltak for å bedre fullføringsandelen i videregående opplæring, blant annet til tiltak rettet mot elever med svake resultater på kartleggingsprøver og til utprøving av et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet.

Flertallet foreslår en investeringsramme for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg på 2 mrd. kroner i 2010 og å bevilge 40 mill. kroner i 2010 som et øremerket statlig stimuleringstilskudd til forsøk med ulike modeller for kulturtilbud og kulturskoletilbud på 1. til 4. trinn. Flertallet foreslår å bevilge 190 mill. kroner til økt tilskudd til lærebedrifter gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene for å videreføre den midlertidige økningen i tilskuddet til lærebedriftene fra 2009.

Miljøprofilen

Flertallet fortsetter den betydelige satsingen på miljø i statsbudsjettet for 2010. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til klima- og skogsatsingen i utviklingsland med om lag 650 mill. kroner til drøyt 2,1 mrd. kroner i 2010. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 1,4 mrd. kroner. Flertallet ønsker at Norge skal være et foregangsland på CO2-håndtering og bevilger totalt 3 281 mill. kroner til arbeid med CO2-håndtering på Mongstad, fangst og lagring av CO2, arbeid knyttet til utredning av en mulig integrasjonsløsning på Kårstø og drift av Gassnova SF. Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 5 mrd. kroner i 2010, og Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 300 mill. kroner til forskning og utvikling på fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring. For 2010 foreslås det en bevilgning på 1 220 mill. kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter på 3 700 mill. kroner.

For å motvirke at gass konkurrer ut mer miljøvennlige alternativer, foreslår flertallet en CO2-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming i bygg. Det blir samtidig foreslått en energiavgift på gass der satsene blir differensiert etter minimumssatsene i EU.

Flertallet foreslår økte bevilgninger til jernbane som skal bidra til at transportbrukerne får et godt jernbanetilbud. Gamle skipsvrak kan utgjøre en betydelig forurensningsfare, og i 2010 foreslår flertallet at det bevilges 106,5 mill. kroner til fjerning av vraket av krysseren Murmansk. I tillegg fremmes det forslag om en bevilgning på 630 mill. kroner til å forberede hevingen av ubåtvraket U-864 utenfor Fedje.

Forskning og høyere utdanning

Flertallet prioriterer økt satsing på forskning og høyere utdanning. Flertallets innstilling innebærer bevilgninger til forskning og utvikling på om lag 22,5 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på om lag 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009. I tillegg kommer skattefunnordningen som anslås å utgjøre 1,1 mrd. kroner i 2010. Med Regjeringens budsjettforslag anslås offentlig finansiert forskning og utvikling å utgjøre 0,97 pst. av BNP i 2010.

Styrket kommuneøkonomi

Kommunene og fylkeskommunene forvalter en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktig arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. Flertallet anser derfor en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud over hele landet.

Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft i siste stortingsperiode. Fra og med 2006 til og med 2009 anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til 33,8 mrd. 2009-kroner. Veksten har bidratt til å bedre det kommunale tjenestetilbudet. Regjeringen foreslår å styrke kommuneøkonomien også i 2010, slik at tjenestetilbudet kan bygges videre ut. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8 mrd. kroner fra 2009 til 2010, eller 2,6 pst. regnet fra anslått inntektsnivå i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Av veksten i de samlede inntektene er 4,2 mrd. kroner frie inntekter.

Tiltak for arbeid, næringslivet og distriktene

Flertallet vil legge til rette for trygge arbeidsplasser og økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Derfor styrker vi en rekke ordninger overfor næringslivet. Flertallet foreslår blant annet utgifter på vel 1,5 mrd. kroner til ordninger under Innovasjon Norge. Lånerammene under Innovasjon Norge foreslås økt i forhold til saldert budsjett 2009. Garantirammen for byggelånsordningen foreslås satt til 6,5 mrd. kroner. I tillegg foreslår Regjeringen å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med en ramme på 20 mrd. kroner.

Flertallet foreslår en betydelig økt tiltaksinnsats både for personer med moderat bistandsbehov og for personer med nedsatt arbeidsevne. Flertallet foreslår også å utvide målgruppen for langtidsledighetsgarantien og en bevilgningsøkning på 40 mill. kroner til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) i 2010.

Barnehager

Flertallet har som mål at alle skal få et barnehagetilbud med høy kvalitet til lav pris. Et slikt barnehagetilbud vil bidra til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring. Regjeringen foreslår samlet sett å øke bevilgningene til barnehager i 2010 med om lag 2,5 mrd. kroner.

Flertallet vil holde maksimalprisen for foreldrebetalingen nominelt uendret inntil prisen er redusert til 1 750 2005-kroner per måned. Flertallet foreslår at det legges til rette for etablering av totalt om lag 7 200 nye barnehageplasser i permanente og midlertidige barnehagelokaler. Totalt foreslår flertallet å bevilge om lag 464 mill. kroner til utbygging av nye barnehageplasser. Flertallet foreslår også å bevilge 35 mill. kroner i 2010 til tiltak som skal bedre kvaliteten i barnehagene.

For flertallet er det viktig at barnehagene skal være like gode uavhengig av om de er kommunale eller ikke-kommunale. I dag har enkelte ikke-kommunale barnehager bare krav på 85 pst. av tilskuddet til kommunale barnehager. Flertallet tar i løpet av en femårsperiode sikte på å innføre likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager når det gjelder offentlige tilskudd.

Innvandring og integrering

Siden høsten 2007 har det vært en betydelig økning i antall nye asylsøkere til Norge. Prognosen for 2010 er på 18 500 asylsøkere. Bevilgningene knyttet til statlige mottak og vertskommunetilskudd til kommuner med asylmottak foreslås samlet økt med om lag 1,4 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2009. Videre foreslås bevilgningene til integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap økt med til sammen vel 920 mill. kroner og bevilgningen til Utlendingsdirektoratet (UDI) økt med 51,1 mill. kroner.

Det har vært en særlig sterk økning i antallet enslige, mindreårige asylsøkere. Flertallet ønsker å sikre et godt og tilpasset tilbud for denne gruppen og foreslår en økning på 400 mill. kroner til knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år i statlige mottak. Flertallet foreslår videre at det bevilges til sammen 150 mill. kroner til å styrke politiets arbeid på utlendingsområdet.

Samferdselstiltak og oppfølging av Nasjonal transportplan 2010–2019

Flertallet prioriterer samferdsel høyt. Hovedprioriteringer for 2010 er forankret i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019. Sammenlignet med saldert budsjett 2009 foreslås det en betydelig økning av både veg- og jernbanebudsjettet. Flertallet foreslår en bevilgning til Statens vegvesen og Jernbaneverket på henholdsvis om lag 14,1 mrd. kroner og 8,4 mrd. kroner. For å bidra til at Avinor AS kan gjennomføre nødvendige sikkerhetsinvesteringer, foreslår flertallet i 2010 et engangs investeringstilskudd på 50 mill. kroner til Avinors regionale flyplasser, avdragsutsettelse på Avinors statslån og at det ikke tas utbytte fra Avinor i 2010. Posten Norge AS er pålagt å utføre leveringspliktige post- og banktjenester som delvis er bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Flertallet foreslår å bevilge 497 mill. kroner for å kompensere for Postens merkostnader knyttet til disse tjenestene.

Kulturløftet gjennomføres

Gjennom målrettede tiltak og en vesentlig økning av bevilgningene til kunst-, kultur-, medie- og frivillighetsformål på statsbudsjettet, gjennomfører regjeringspartiene Kulturløftet. Flertallet foreslår en samlet nominell økning på 812 mill. kroner fra saldert budsjett 2009 til oppfølging av Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014.

Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for at alle kan få et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk, og delta i et aktivt kulturliv. Det er viktig å sikre en god museumsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke. Flertallet følger opp den norske filmsuksessen ved å foreslå økte bevilgninger til filmproduksjon, regionale filmtiltak og dataspill. Flertallet har gitt frivillig virksomhet status som egen sektor gjennom etableringen av frivillighetsregisteret 1. januar 2009. Flertallet foreslår å innføre en ny ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Det legges opp til at ordningen skal tre i kraft 1. januar 2010 og trappes opp til én mrd. kroner fram til 2014.

Tiltak mot fattigdom

Flertallet foreslår i statsbudsjettet for 2010 en økning av bevilgningene til fattigdomsrettede tiltak på i underkant av 1 030 mill. kroner. Dette innebærer at bevilgningene til tiltak mot fattigdom er økt nominelt med snaut 4,3 mrd. kroner i perioden 2006–2010.

Til å dekke kommunenes merkostander med Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad foreslår flertallet å øke bevilgningen med 209 mill. kroner, til 769 mill. kroner. Flertallet foreslår å øke utgiftene til tiltak som inngår i Opptrappingsplanen for rusfeltet med 150 mill. kroner i 2010, å øke bevilgningen til fri rettshjelp med 5 mill. kroner og å bevilge 17 mill. kroner for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet. Flertallet foreslår også å øke minstepensjonen og minsteytelsen for rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, samt nivået for overgangsstønaden, fra 1,97 G til 2,0 G.

Flertallet viser til at Nav-reformen er en viktig organisatorisk reform for å utvikle en helhetlig arbeids- og velferdspolitikk. Hovedmålet med reformen er at flere skal være i arbeid eller i aktiv virksomhet, og at færre skal ha trygd eller stønad som hovedkilde til forsørgelse. Gjennomføringen av Nav-reformen vil i hovedsak bli fullført i løpet av 2009. Det vil ved utgangen av året være etablert 447 Nav-kontorer, mens 9 kontorer skal etableres i 2010 og ett i 2011.

Politiet og kriminalomsorgen

Flertallet mener at det å sikre trygghet i samfunnet er en av de mest grunnleggende fellesoppgavene. Derfor vil flertallet ha en aktiv kamp mot kriminalitet, hvor det legges vekt på å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Et av de viktigste satsingsområdene er å øke politibemanningen framover.

I budsjettforslaget for 2010 foreslås det å øke bevilgningen til politi- og påtalemyndighet med til sammen 1,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. I 2010 foreslås det å ta opp 720 studenter ved Politihøgskolen. Dette er en dobling av opptaket sammenlignet med opptaket i 2006. Videre foreslår flertallet at det bevilges om lag 375 mill. kroner til å videreføre 460 sivile stillinger og 104 politistillinger som blir opprettet i løpet av 2009. Flertallet foreslår i denne forbindelse at det samlet bevilges om lag 117 mill. kroner til DNA-reformen i 2010 og det foreslås derfor å styrke Økokrim med åtte årsverk i 2010. Samlet foreslås bevilgningen til kriminalomsorgen økt med 277,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.

2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 bærer preg av mangel på klare prioriteringer, det til tross for at Regjeringen bruker mer oljepenger over statsbudsjettet enn noen gang før. Med en slik ekspansiv pengebruk skulle man forvente at man hadde klart å løse noen av de store utfordringene velferdssamfunnet står overfor. Regjeringen er tydeligvis mer opptatt av å administrere enn å fornye. Disse medlemmer mener at det fremlagte statsbudsjettet er lite egnet til å møte de utfordringene Norge står overfor.

Disse medlemmer foreslår derfor klare omprioriteringer i statsbudsjettet. Disse medlemmer fremmer budsjettiltak hvor formålet er å redusere de negative ringvirkningene som den internasjonale finanskrisen vil ha for næringslivet og folk flest. Videre inneholder disse medlemmers budsjettiltak klare prioriteringer slik at man kan få til et bedre tilbud i kommunene, helsevesenet og skolesektoren. Videre vil disse medlemmer styrke forsvaret og investeringene i infrastruktur.

Budsjettiltakene omfatter bygging og vedlikehold av infrastruktur med fokus på veier, jernbane, skolebygg og sykehjem. Gjennom en slik satsing vil norsk infrastruktur få et etterlengtet løft, samtidig som slike offentlige prosjekter vil kunne sysselsette arbeidstakere innenfor bygg- og anleggssektoren som ellers ville kunne bli permittert eller arbeidsledige.

Som en del av de nevnte budsjettiltakene foreslår disse medlemmer videre at det neste år gis skatte- og avgiftslettelser med fokus på de med lavere og midlere inntekter. For at disse tiltakene skal ha de ønskede virkninger, foreslår disse medlemmer at skattelettelsene gis gjennom økt minstefradrag og økt personfradrag. Disse medlemmer foreslår også en reduksjon i formuesskatten og avskaffelse av arveavgiften slik at flere bedrifter og enkeltpersoner kan benytte sin kapital til reinvesteringer i næringslivet. Reduksjonen i formueskatten er første skritt i arbeidet med å avvikle denne særnorske dobbeltbeskatningen.

Disse medlemmer foreslår mindre pengebruk over statsbudsjettet enn Regjeringen. Vi konstaterer at Regjeringens fremlagte statsbudsjett innebærer at handlingsregelen som finanspolitisk styringsverktøy ikke lenger har relevans. Dette fordi Regjeringen varsler en oljepengebruk som går langt utover finanskriseåret 2009.

Disse medlemmer forholder seg ikke til Regjeringens handlingsregel, og ønsker en alternativ handlingsregel som blant annet skiller mellom investeringer og løpende kostnader. Disse medlemmer forholder seg ellers i budsjettprosessen til den økonomiske situasjonen landet til enhver tid befinner seg i.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets budsjettforslag viser en alternativ måte å løse utfordringene Norge står overfor, både innenfor den økonomiske politikken så vel som på andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for en ny og bedre økonomisk politikk. Prioriteringer som foretas i dette budsjettet må sees i den sammenheng.

Skillelinjen i norsk finanspolitisk debatt går mellom Fremskrittspartiet på den ene siden, som er opptatt av å stimulere tilbudssiden i økonomien og legge til rette for vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP), og de øvrige partiene på den andre siden, som i all hovedsak er enige om rammene for den økonomiske politikken, og som dermed foretar beskjedne endringer over statsbudsjettet fra år til år.

Disse medlemmer fremmer forslag på en rekke viktige områder. Disse inkluderer skatte- og avgiftsopplegg, strukturtiltak, lovendringsforslag, samt forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange av forslagene har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning for kommende budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.

Disse medlemmer mener økonomisk vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft i norsk næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser for den generelle velferdsutviklingen. Dette vil også gjøre Norge bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene det økende antall eldre vil medføre. Dette krever en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.

Dagens budsjettsystem hindrer gjennomføringen av store og nødvendige reformer. For å synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken, er det derfor nødvendig å innføre mer grundig langtidsbudsjettering i Norge. Samtidig må man i større grad være opptatt av å skille mellom penger brukt til forbruk, penger som er investert og penger brukt innenlands og utenlands. Dette påvirker økonomien på ulike måter.

Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010

Disse medlemmer foreslår reduserte utgifter til offentlig administrasjon og byråkrati innenfor alle områder. Etter omprioriteringer til formål Fremskrittspartiet mener er viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 22,7 mrd. kroner innenlands.

Disse medlemmer vil ha kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket med 17,9 mrd. kroner.

Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv, redusere subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer og effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer arbeidsglede og skaperevne.

Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer, samt overføring til Statens pensjonsfond (oljefondet) på 174 mrd. kroner.

Behovet for en ny budsjettreform

Det er allmenn enighet om at utgiftene i et budsjett vil ha forskjellig virkning for den enheten det er tenkt å styre. En bedrift vil derfor være nøye med å skille faste og variable kostnader, og den vil tydeliggjøre investeringskostnadene. Dette gjøres for å få visshet i hvorvidt kostnadene står i forhold til inntektene, og fordi man ønsker en detaljert innsikt i hvorvidt bedriften drives økonomisk forsvarlig. Slik er det ikke for statsbudsjettet.

I motsetning til budsjettering i næringslivet som skiller kostnader og investeringer, er statsbudsjettet basert på utgifter og skiller således ikke mellom en krone brukt på løpende kostnader som byråkrati og fornuftige investeringer. Videre får fordelingen mellom investeringer og løpende forbruk svært liten oppmerksomhet. I praksis betyr dette at en krone brukt til sosialhjelp anses å ha samme virkning på økonomien som en krone brukt på investeringer i moderne sykehusutstyr eller en krone brukt til bygging av et bedre veinett. Statsbudsjettet oppfatter også en krone gitt i skatte- eller avgiftslettelse kun som utgift, uten at langtidskonsekvensene av at folk får beholde mer av sin egen inntekt blir vurdert eller beregnet. Statsbudsjettet skiller heller ikke på hvor pengene blir benyttet, og en krone benyttet i Norge blir vurdert på nøyaktig samme måte som en krone brukt på å kjøpe varer og tjenester i utlandet.

Disse medlemmer mener tiden er overmoden for en dyptgripende reform for hvordan statsbudsjettet utformes. En grunnleggende forutsetning for en slik reform er at fremtidige budsjetter skiller mellom penger til forbruk og penger til investeringer. Dette er nødvendig dersom man ønsker å få til en konstruktiv debatt om statsbudsjettets konsekvenser for norsk økonomi. Finanspolitikken burde derfor ikke alene bedømmes ut i fra statsbudsjettets totale rammer, men først og fremst vurderes ut i fra hvordan skatte- og avgiftsinntekter fordeles mellom investeringer og forbruk, og hvordan dette påvirker vekst og velferd i landet over tid.

Mens en krone brukt til investeringer i eksempelvis infrastruktur kan være en utgift til inntekts ervervelse, er en krone brukt til drift ofte en varig utgift med en helt annen effekt på økonomien.

En budsjettreform må samtidig på en langt mer dyptgripende måte enn i dag inkludere budsjettvedtakenes flerårige konsekvenser. Dette vil tydeliggjøre investeringenes levetidskostnader, og gjøre det mulig å inkludere kostnader knyttet til vedlikehold, oppgraderinger, personell, og ikke minst de eventuelle ringvirkningene investeringen får for andre sektorer. Med langtidsbudsjettering vil Stortinget ha et langt bedre grunnlag for å fatte sine vedtak, og man vil kunne unngå situasjoner hvor det eksempelvis anskaffes materiell til Forsvaret eller politiet det senere viser seg at det verken finnes personell eller tilstrekkelige driftsmidler til å sette materiellet i operativ virksomhet. Eller investeringer i nye veitraséer som blir stående uferdig grunnet mangel på prosjektfinansiering.

Langtidsbudsjettering vil også gjøre det mulig å beregne investeringenes potensielle innsparingsmuligheter. Eksempelvis vil man ved investeringer i utbedret vei- eller jernbanenett kunne legge inn beregninger om raskere og billigere vareleveranser for industri og næringsliv, besparelser grunnet reduserte bilkøer og reduksjon i antall trafikkulykker. Dette er besparelser som får virkning over tid, og som berører flere sektorer enn kun transportsektoren. På samme måte vil man kunne beregne dynamiske virkninger av skatte- og avgiftslettelser, som i år fortoner seg som reduserte inntekter for staten, men som de påfølgende årene vil kunne bety økte inntekter grunnet mer tilbud på arbeidskraft og større aktivitet i økonomien.

Utenlandsbudsjett – budsjettposter som ikke har innvirkning på norsk innenlandsøkonomi

Oljeformuen kan brukes til fornuftige investeringer, bl.a. i infrastruktur, satsning på helse og eldreomsorg, og en fremtidsrettet styrking av kompetanse, forskning og utdanning. Dette vil øke effektiviteten i samfunnet.

De fleste anskaffelser fra utlandet vil ikke ha vesentlig effekt på norsk økonomi, og det vil ikke være riktig å hevde at eksempelvis kjøp av sykehusutstyr skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dette vil heller ikke gjelde for bekjempelse av sykdommer på internasjonal basis. Det vil derfor være riktig å skille ut slike anskaffelser og utgifter på et eget utenlandsbudsjett, og ikke regne disse utgiftene med når man ser på hva norsk innenlandsøkonomi kan tåle av innfasing av oljepenger.

Disse medlemmer viser til at forutsetningen for postene på Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett er at de ikke skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dersom noe annet skulle vise seg å være tilfellet, vil vi søke å innrette investeringen på en annen måte, eller foreta en alternativ anskaffelse fra utlandet.

Følgende poster er ført på Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett:

Behov for en ny handlingsregel

Dagens handlingsregel for bruk av olje- og gassinntekter tilsier at Norge skal fase inn penger over statsbudsjettet på bakgrunn av estimert avkastning på Statens pensjonsfond – Utland, beregnet til 4 pst. Dette har ført til at regjeringens mulighet til å disponere slike inntekter på ti år har gått fra 0 kroner i 1997 til ca. 100 mrd. kroner i 2010. (Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 innebærer et merforbruk på 144 mrd. kroner, eller 5,7 pst.). En slik regel er derfor svært lite egnet til å saldere statsbudsjettet på, og gir ingen indikasjoner om hvorvidt Regjeringen fører en bærekraftig finanspolitikk. Dette fordi det ensidige fokuset blir rettet mot beløpet som benyttes, og ikke hvordan pengene benyttes.

En handlingsregel bør i første rekke kunne definere pengenes ulike virkninger på norsk økonomi over tid, og samtidig skille mellom løpende utgifter og investeringer. Disse medlemmer ønsker derfor en ny handlingsregel hvor det innføres en øvre grense for årlig vekst i offentlig forbruk, begrenset ut i fra veksten i norsk økonomi. På denne måten vil vi kunne sette tæring etter næring, og ikke bevilge oss velferdsgoder økonomien ikke kan finansiere over tid. Parallelt bør man søke å øke veksten i økonomien, og på den måten gjøre kaken til fordeling større. Dette bør presumptivt gjøres ved å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på bakgrunn av kapasitet hos norske og utenlandske leverandører. Forutsetningen for slike investeringer må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn av levetidskostnader og konsekvensanalyser beregnet over flere år.

Et mer rettferdig skatte- og avgiftssystem

Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både har et høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastningen er blant de høyeste i verden.

2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det nå ser ut til at Norge kan komme seg bedre gjennom finanskrisen enn de fleste andre land. Arbeidsledigheten stiger mindre enn anslaget fra våren 2009, og det er ventet ny vekst i økonomien i 2010. Deler av den konkurranseutsatte industrien vil imidlertid bli rammet av en sterk nedgang i markedene internasjonalt i kombinasjon med en svekkelse av konkurransekraften. Det betyr at mange jobber i industrien og ved verftene vil være utsatt i 2010 og 2011.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i 2010 legger opp til å bruke nesten 45 mrd. oljekroner mer enn handlingsregelen tilsier uten at det skapes rom for viktige investeringer i kunnskap og infrastruktur. De siste fire årene har det vært en rekordsterk vekst i de offentlige utgiftene, uten at det har vært en tilsvarende bedring i kvaliteten på velferdstjenestene.

Disse medlemmer mener den økonomiske politikken må legges om. Det er behov for å ta skritt for å få utgiftsveksten under kontroll og å skape rom for investeringer i kunnskap, infrastruktur og bedre rammebetingelser for jobbskapere, små og store bedrifter.

Disse medlemmer legger til grunn at befolkningens krav til velferdstilbudene vil øke. Disse medlemmer mener at vi nå må stille krav om å få mer igjen for velferdskronene. I tillegg må det åpnes for flere private tilbud. Et større mangfold vil utløse kreativitet og bidra til bedre kvalitet på det samlede tilbudet.

Disse medlemmer viser til at veksten i sykefravær og uføretrygding spiser opp en stadig større del av det økonomiske handlingsrommet. Finanskrisen har forsterket utfordringene for den norske velferdsmodellen. Samfunnet er langt mer avhengig av inntektene fra olje- og gassutvinning enn tidligere. Bruken av de ikke-fornybare ressursene tærer på fellesformuen, uten at midlene omsettes i varige verdier for samfunnet.

Disse medlemmer viser til at Høyre støttet krisetiltakene i 2009, men mente at de var ubalanserte ved at de i all hovedsak knyttet seg til offentlige bevilgninger og i liten grad til skattereduksjoner for bedriftene. Utgiftsøkningene har vist seg vanskelig å reversere.

I perioden 2010 til 2013 blir utfordringene langt større og det er spesielt eksportnæringene som vil slite. Det norske lønnsnivået for industriarbeidere ligger nesten 50 pst. over våre handelspartnere. En eventuell kronestyrking i året som kommer vil forsterke utfordringene for produksjonsbedrifter. Konkurranseevnen er svekket hvert år under de rød-grønne. Samtidig har bedriftene og jobbskapere fått et økt skattetrykk. Det er særlig det private eierskapet som nå beskattes høyere.

Viktige veivalg i den økonomiske politikken

Disse medlemmer mener vi står overfor viktige veivalg i den økonomiske politikken. Vi kan ikke fortsette å bevilge oss bedre velferd uten at den finansieres gjennom økt verdiskaping eller ved at man får mer velferd ut av eksisterende ressurser. Regjeringens politikk er ikke bærekraftig og vil skape behov for store skatteskjerpelser i fremtiden eller kraftige kutt i offentlig finansiert velferd.

Disse medlemmer viser til at vår generasjon gjennom petroleumsinntektene har fått en eventyrlig mulighet. Solidaritet mellom generasjonen tilsier at vi bruker denne muligheten til å skape varige verdier. Konservativ økonomisk politikk innebærer å sikre fremtidige generasjoner de samme muligheter som det vi har fått.

Videre er det pengebruken over statsbudsjettet som på sikt bestemmer omfanget på konkurranseutsatt sektor. For høy utgiftsvekst gir press i økonomien og forsterker kostnadsutfordringene som medfører raske omstillinger. Hvis vi ser bort fra kriseåret 2009, har Høyre i sine alternative budsjetter benyttet noe mindre oljepenger hvert eneste år enn det Stoltenberg II-regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer mener det er begrenset hvilke endringer det er mulig å få på plass i løpet av noen hektiske uker hvor Stortinget jobber med budsjettet, og som lar seg gjennomføre fra det ene året til det andre. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor partiet peker ut en alternativ kurs, og tar med dette forslaget viktige skritt for å trygge jobber og skape varig velferd:

Høyres viktigste prioriteringer

Høyre legger frem et budsjett for ny vekst og trygge bedrifter, med et løft for utdanning og forskning og et krafttak på samferdsel. Norge har ikke råd til å vente med å ta viktige veivalg. Vi må investere i ny vekst, og ta de nødvendige grepene allerede nå. Det gjør Høyre. Bare det kan sikre trygge jobber og varig velferd.

Her følger de viktigste forslagene i Høyres alternative budsjett:

Ny vekst og trygge jobber

Det er sterke bedrifter og trygge jobber som bærer velferdssamfunnet vårt. Vi er avhengig av at mer av jobbveksten kommer i privat sektor. Disse medlemmer viser til at Høyre styrker bedriftenes konkurranseevne ved å bremse bruken av oljepenger, og senke skattene. Det skal bli lettere å gi folk en jobb å gå til. For å sikre at det er en kort vei inn i arbeidsmarkedet, må det lønne seg å jobbe.

Investeringer for fremtiden

Verdiene vi skal leve av i fremtiden må skapes. Derfor må vi gjøre investeringer som legger grunnlag for ny vekst og et innovativt næringsliv. Ved å investere tungt i kunnskap og samferdsel skaper vi grobunn for verdiskaping og fremtidsrettede arbeidsplasser. Det vi har i hodene våre er landets viktigste ressurs, derfor satser vi på utdanning og forskning. Å investere i miljøteknologi letter overgangen til et mer bærekraftig samfunn.

Nyskaping og nytenkning sikrer varig velferd

Velferdsstaten står overfor store utfordringer. Vi trenger nyskapning og nytenkning i offentlig sektor for å sikre varig velferd. Nye løsninger, mindre byråkrati og en mer moderne stat er nødvendig for å skape trygghet for velferdssamfunnet vårt. Den eksplosive veksten i trygdeutgifter må bremses, og vi må skape et mer inkluderende arbeidsliv.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett reduserer offentlig forbruk gjennom bl.a. å redusere næringsoverføringer, stramme inn på asylpolitikken, redusere veksten i bistanden og redusere utgiftene til statlig administrasjon.

2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og i ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Dette må også komme til uttrykk gjennom de prioriteringer som gjøres på statsbudsjettet.

Regjeringen har lagt fram et budsjett med rekordhøy bruk av oljepenger. Den fortsatt alvorlige situasjonen i verdensøkonomien gir grunnlag for en oljepengebruk som ligger over den langsiktige 4 pst.-banen som er utgangspunktet for handlingsregelen. Men samtidig er anslagene for økonomisk utvikling de kommende år blitt bedre gjennom 2009, noe som understreker betydningen av en betydelig strammere budsjettpolitikk i årene framover. Særlig for den delen av næringslivet som er internasjonalt konkurranseutsatt, er det viktig at ikke en uansvarlig budsjettpolitikk fører til stigende renter og en sterkere kronekurs enn hva bedriftene tåler.

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om svært mye av innholdet i statsbudsjettet. Mange av prioriteringene som er gjort, vil Kristelig Folkeparti være enig i. Men dette medlem mener likevel at det er behov for en spissere profil på flere viktige samfunnsområder. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett, innenfor samme budsjettramme som Regjeringen, foreslår å styrke innsatsen på flere viktige samfunnsområder.

Kristelig Folkeparti fremmer i sitt alternative statsbudsjett forslag om ekstra satsinger på disse områdene (noen av de konkrete satsingene er nevnt under flere enn ett satsingsområde):

Oppvekst og utdanning

Kristelig Folkeparti vil justere opp maksprisen i barnehagene lik forventet lønnsvekst i 2010, vil reversere tidligere vedtak om utvidet skoledag, og går imot Regjeringens forslag om 8 timer gratis SFO til alle. Sammen med et betydelig bidrag fra andre budsjettprioriteringer utenfor oppvekstområdet, gjør dette det mulig for Kristelig Folkeparti å foreslå en samlet styrking av oppvekst- og utdanningsområdet på om lag 2 mrd. kroner, fordelt med 1,6 mrd. kroner i (brutto) økte utgifter og 400 mill. kroner i skattelettelser. De viktigste forslagene er:

Omsorg

Kristelig Folkeparti la i valgkampen fram en handlingsplan for livshjelp. Denne planen følges opp i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett med forslag til økte bevilgninger på viktige områder. Kristelig Folkeparti vil avvikle køene av personer som venter på tilbud om rusbehandling, og ta i bruk ledig kapasitet hos ideelle rusinstitusjoner. Kristelig Folkeparti går også imot forslaget fra Regjeringen om å skyve en større del av ansvaret for ressurskrevende tjenester over på kommunene.

De viktigste forslagene fra Kristelig Folkeparti er:

Fattigdom

Selv om andelen av BNI som går til ODA-godkjent bistand er høyere enn noensinne, går likevel bevilgningene til utviklingsformål i fattige land ned. BNI har falt som følge av den økonomiske utviklingen, og bevilgningsøkningene er forbeholdt regnskogsatsing og flyktningemottak i Norge. Kristelig Folkeparti vil sikre at ambisjonene for norsk bistand til utviklingsformål i fattige land ikke går ned, og øker bistandsbudsjettet med om lag 300 mill. kroner.

Kristelig Folkeparti vil også intensivere kampen mot fattigdom i vårt eget land, og foreslår flere nye konkrete tiltak for økt fattigdomsbekjempelse, innenfor en økt ramme på om lag 1 mrd. kroner til dette formålet. Med det følges også opp Kristelig Folkepartis plan for fattigdomsbekjempelse fra valgkampen inneværende år.

De viktigste forslagene fra Kristelig Folkeparti er:

Frivillighet

Kristelig Folkeparti vil styrke rammevilkårene for frivillig innsats til beste for medmennesker. Frivilligheten må få beholde mer av inntektene sine selv, og ideelle institusjoner i rusomsorg og barnevern må få langt mer forutsigbare og stabile rammevilkår. Dette medlem mener at Regjeringen må gjennomføre løftene om en varig momskompensasjonsordning for frivilligheten raskere enn hva den legger opp til. I sitt alternative budsjett foreslår Kristelig Folkeparti nye tiltak for å styrke frivilligheten på om lag 380 mill. kroner, hvorav i underkant av 320 mill. kroner er nye tiltak på utgiftssiden.

Sentrale forslag fra Kristelig Folkeparti for å styrke det frivillige Norge er:

Miljø

Kristelig Folkeparti mener at det innenfor skatte- og avgiftsopplegget er rom for en betydelig sterkere vektlegging av miljørelaterte avgifter, samtidig som miljøvennlig adferd må belønnes med skatte- og avgiftslettelser. I sitt alternative statsbudsjett foreslår Kristelig Folkeparti økte miljøavgifter for 1,8 mrd. kroner, som i hovedsak benyttes til å gi andre skattelettelser til husholdninger og bedrifter. Kristelig Folkepartis ulike satsingsforslag på utgiftssiden i budsjettet på miljøområdet beløper seg til vel 470 mill. kroner, mens det foreslås avgiftslettelser for miljøvennlig adferd på om lag 380 mill. kroner.

Sentrale forslag fra Kristelig Folkeparti for å styrke miljøprofilen i budsjettet utover de beskrevne avgiftsøkningene er:

Verdiskaping

Kristelig Folkeparti mener at økt satsing på utdanning og på god offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjettforslag er dette tatt hensyn til, både gjennom økt basisfinansiering i universitets- og høyskolesektoren, og økt satsing på veivedlikehold og jernbaneinvesteringer.

Dette medlem er urolig over at Regjeringen ikke synes å vie tilstrekkelig tid og krefter til å bedre rammevilkårene for det internasjonalt konkurranseutsatte næringslivet, som er den delen av fastlandsøkonomien som fortsatt er og vil være hardest rammet av finanskrisen. Svak internasjonal etterspørsel og en stigende kronekurs skaper en svært krevende situasjon for mange bedrifter i denne sektoren. Dette medlem mener at det må foretas grep i skatte- og avgiftssystemet for å gi bedre rammevilkår for disse bedriftene, og foreslår blant annet en økning av avskrivningssatser på maskiner og utstyr som et målrettet tiltak overfor disse bedriftene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett fremmer et samlet skatte- og avgiftsforslag som gir en netto bokført skatte- og avgiftsøkning på vel 630 mill. kroner, men samtidig en netto påløpt skatte- og avgiftslettelse på vel 1,33 mrd. kroner. Dette skyldes at skatteøkningene i hovedsak er økte miljøavgifter, mens en stor del av skattelettelsene gis til næringslivet, som betaler skatt etterskuddsvis. I sitt alternative statsbudsjett fremmer Kristelig Folkeparti forslag om skattelettelser overfor næringslivet med en påløpt effekt på 3,3 mrd. kroner.

De viktigste skatte- og avgiftslettelsene overfor næringslivet i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjettforslag er:

Dette medlem viser til Innst. 3 S (2009–2010) for en mer detaljert beskrivelse av Kristelig Folkepartis samlede skatte- og avgiftsopplegg.

2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at norsk økonomi fortsatt er i en noe uoversiktlig situasjon. Ingen kan med sikkerhet si om krisen er over, eller om vi har en midlertidig pustepause. Dette medlem er derfor overrasket over at Regjeringen valgte å fremme et såpass ekspansivt budsjett som det Regjeringen la fram 13. oktober.

Dette medlem hadde forventet et budsjett som mer eller mindre la opp til den samme nominelle oljepengebruken som det – tross alt – rekordhøye nivået Stortinget vedtok i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009, eller at Regjeringen i det minste la fram et budsjett som virket nøytralt på norsk økonomi. Dette medlem konstaterer at vi er langt unna handlingsregelen (selv om denne skal brukes fleksibelt), og at det vil være en krevende øvelse de neste årene å komme tilbake til forventet fondsavkastning. Vi registrerer at både statsministeren og finansministeren hevder at vi skal tilbake til handlingsregelen i løpet av stortingsperioden – og at så har skjedd tidligere. Utfordringen nå er imidlertid mye større – og veldig selvforskyldt. Regjeringen har konsekvent latt være å effektivisere og fornye offentlig sektor siden valget i 2005. Venstre frykter at regningen for denne unnlatelsen dessverre blir unødvendig stor.

For dette medlem er det viktig at ikke statsbudsjettet for 2010 bidrar til at rentenivået heves mer enn det som naturlig vil følge av det mandatet Norges Bank har. I så måte er signalene fra Norges Bank bekymringsfulle, og vi har allerede fått den første renteøkningen.

Det er bra at veksten i ledigheten ikke ser ut til å bli så høy som fryktet. De tiltakspakkene vi har stått sammen om og bidratt til, har virket. Det bør imidlertid ikke være en sovepute for en målrettet politikk for flere arbeidsplasser og en langt mer offensiv og framtidsrettet næringspolitikk. Her har Regjeringen konsekvent sviktet.

Både i et kort og et langt perspektiv er det grunn til å være bekymret over den sterke veksten i utgiftene til sykepenger, uførepensjon og andre ytelser over folketrygden. Dette er en utvikling dette medlem vil bidra til å snu, men hvor det naturlig nok hviler et særlig ansvar på Regjeringen. Det er etter dette medlems syn spesielt viktig at Regjeringen er helt ærlig når det gjelder hvilke utfordringer vi faktisk står overfor, og at det åpenbart må andre (og supplerende) grep til enn å bare videreføre dagens AFP-avtale. Den har ikke virket etter hensikten. Det må få etter dette medlems syn få noen konsekvenser.

Sjelden har et statsbudsjett vært mer forutsigbart og inneholdt mindre nyheter og mindre politisk vilje til å løse de store utfordringene enn det som får flertall i denne innstilling. De store påplusningene er resultater av allerede vedtatt politikk, videreføring av krisepakker og politiske forlik knyttet bl.a. til klima og eldre.

Regjeringens statsbudsjettforslag framstår mest som en revidering av krisepakken og revidert budsjett for 2009. Der hvor Regjeringen burde styrt utviklingen gjennom budsjettpolitikken, styres budsjettpolitikken av utviklingen. Det er etter dette medlems syn ikke politisk lederskap.

Selv om det økonomiske handlingsrommet har blitt noe mindre enn den rekordhøye veksten Regjeringen har hatt de siste årene, er det ikke mangel på penger som er det største problemet, men at Regjeringen og stortingsflertallet mangler vilje til å finne måter å bruke pengene bedre på og med øye for framtiden.

Dette medlem viser til Venstres stortingsvalgprogram for perioden 2009–2013 hvor Venstre har pekt på tre store utfordringer som krever nasjonale reformer. Disse er 1) å ta steget over i lavutslippssamfunnet, 2) å bygge kunnskapssamfunnet og 3) å reformere velferdssamfunnet. Dette medlem mener vi trenger en ny kurs og at vi i denne fireårsperioden må legge om politikken dersom vi skal sikre kommende generasjoner de samme mulighetene som vi har tatt for gitt. Venstres alternative budsjett for 2010 er et første tydelig skritt for å endre kursen og har følgende klare hovedprioriteringer:

• 1. flere arbeidsplasser – særlig i det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet,

• 2. en kraftig satsing på nyskaping, forskning og høyere utdanning,

• 3. en gjennomgående styrking og satsing på miljø- og klimavennlige løsninger, med en spesiell satsing på jernbane og kollektivtransport og et kraftfullt skatteskifte fra rød til grønn skatt og

• 4. en målrettet fattigdomsbekjempelse blant barn og unge.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår å omprioritere ca. 14 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, med om lag like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets utgiftsside innenfor et samlet opplegg som medfører et mindrebehov/innstramming når gjelder overføringer fra Statens pensjonsfond – Utland på vel 1 mrd. kroner.

Dette medlem foreslår i tillegg å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene slik at det blir mer lønnsomt for kommunene å stimulerer til gode rammevilkår for næringslivet lokalt. En slik endring vil i tillegg medføre at det omprioriteres i underkant av 10 mrd. kroner internt over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 kan oppsummeres som følger (alle tall i bokførte størrelser, mill. kroner):

Flere nye arbeidsplasser

For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter generelt og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter spesielt. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktig og for å kunne møte framtidens utfordringer.

Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes, og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor viktig å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt, hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2010. Venstre satser spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet.

Dagens regelverk, med en rekke rapporteringskrav og påbud, er unødig komplisert. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av skjemaveldet, og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Dette medlem er opptatt av å få mest mulig nyskaping ut av de offentlige bevilgninger som skal gå til nettopp et slikt formål. Undersøkelser viser at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, er nyskapende. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av nyskaping, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som nyskapende. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk går til nyskaping, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets mål om bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Dette medlem viser derfor til Representantforslag 3 S (2009–2010) fra Abid Q. Raja og Trine Skei Grande om å omorganisere og fristille Innovasjon Norge, slik at vi kan få mer nyskaping ut av hver offentlig krone som går gjennom selskapet.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 en samlet bokført satsing på nye arbeidsplasser på over 7 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Nyskaping, forskning og utdanning

Dette medlems mål er å utvikle Norge til et liberalt kunnskapssamfunn. Vi ønsker et samfunn hvor forurensende industriproduksjon er erstattet med satsing på kunnskap og utdanning. En offentlig skole av høyest mulig kvalitet er vår førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet. Hovedoppgaven i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen. Elevene må følges tettere opp de første skoleårene, og opplæringen i basisfagene lesing, skriving og regning må styrkes.

Dette medlem vil gjøre lærerutdanningen bedre, tilby alle som er lærere i dag systematisk videreutdanning og gi lærerne bedre arbeidsforhold i skolene. Dette medlem vil også trappe opp satsingen på høyere utdanning og forskning. En vedvarende og sterk satsing på forskning er nødvendig for å sikre velferd, miljø, demokrati og et nyskapende næringsliv.

Kunnskapssamfunnet krever omlegging til nye typer nærings- og arbeidsliv i Norge. For Venstre er det et selvstendig mål at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Dette medlem vil derfor legge bedre til rette for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og andre. Å senke skatten på arbeid er en viktig del av den nye kunnskapsøkonomien.

Dette medlem vil også satse sterkt på forskning, nyskaping og kompetanseheving i det eksisterende næringslivet og vri den offentlige næringspolitikken fra strukturbevaring til fornyelse og nyskaping. Dette medlem foreslår derfor en kraftig økt forskningsinnsats og økte bevilgninger til universitet og høyskoler i Venstres alternative statsbudsjett for 2010.

For dette medlem er kunnskap det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer. En slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse. For Venstre er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 en samlet bokført satsing på forskning, utdanning og innovasjon på om lag 2,2 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Miljø- og klimavennlige løsninger

Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Å ta vare på naturen; jord, luft, vann og det biologiske mangfoldet, er avgjørende for vår eksistens og har verdi i seg selv.

Dette medlems mål er et samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for oss som lever nå - og for framtidige generasjoner. Dette medlem vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte. En slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet dette medlem vil ta i bruk, er overgang fra skatt på arbeid til skatt på miljøskadelig atferd.

Norge må utvikle og ta i bruk ny klimateknologi og endre levesett, slik at utslippene av klimagasser reduseres kraftig samtidig som velferdsnivået opprettholdes. Norge må gå fra å være en fossilnasjon til å bli en fornybar nasjon, fra fossilnæring til fornybar og framtidsrettet næring. Derfor skal den totale utvinningen av olje og gass ikke økes, men over tid reduseres. Dette medlem vil gjennom sterk satsing på fornybar energi sikre at Norge likevel opprettholder sin posisjon som energinasjon.

Dette medlem har som mål å utvikle en utslippsfri samferdselssektor. Dette kan ikke nås ved norsk innsats alene, men Norge må utvikle en klar plan for hvordan utslippene kan reduseres år for år. Derfor vil dette medlem trappe opp satsingen på jernbane, annen kollektivtransport og nullutslippskjøretøy. Dette medlem vil satse på biodrivstoff, elektrisitet og hydrogen som energibærere i transportsektoren.

Dette medlem vil bygge ut energi- og kostnadseffektive alternativer til vei for persontransport: jernbane, kollektivtransport, sykkel- og gangveier. Dette medlem vil legge til rette for størst mulig kollektivandel på veinettet, god framkommelighet i de deler av landet der vei er eneste alternativ, og redusere transportbehovet gjennom god planlegging av byer og tettsteder.

Nettopp derfor er en målrettet satsing på jernbane og kollektivtransport på over 1 mrd. kroner en av Venstres hovedprioriteringer i vårt alternative statsbudsjett for 2010. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 en samlet bokført satsing på miljø- og klimavennlige løsninger på om lag 1,8 mrd. kroner (alle tall i bokført mill. kroner), samt en økning i kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 5 mrd. kroner som følger:

I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte på omlag 7 mrd. kroner, 1 782,7 mill. kroner i bevilgninger for 2010 og fondsavsetninger på totalt 5,2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår å øke kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 73 mrd. kroner i en strategisk satsning på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Denne satsingen vil være avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken.

Færre fattige barn

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet.

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Venstres førsteprioritet er derfor å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Venstre har allerede fremmet forslag i Stortinget om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn, hvor en rekke tiltak lanseres.

Dette medlem viser i den forbindelse til Representantforslag 2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn, hvor en rekke tiltak lanseres. Mange av disse tiltakene følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2010.

Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år. I Norge er 18 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder på ulike trygdeytelser. Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor å motta offentlige stønader.

Hovedmålene for Nav-reformen var flere i arbeid og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov, samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene med Nav-reformen, men er kritisk til måten reformen har blitt gjennomført på. Venstre mener det trengs sterkere styring med kostnader, mer fokus på brukernes behov og mindre på system. Dette medlem mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med det offentlige.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over 1,8 mrd. kroner. Hovedprioriteringene er økte sosialhjelpssatser, gradert foreldrebetaling i barnehager, økt satsing på rusbehandling og rehabilitering og ikke minst en gjennomgående satsing på flere arbeidsplasser. Alle satsingene er som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Enkelte andre satsinger og tiltak

I tillegg til satsingene gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene arbeidsplasser, forskning, utdanning og innovasjon, miljø og klima og fattigdomsbekjempelsen i tabellene foran, fremmer Venstre i sitt alternative statsbudsjett forslag til en rekke andre satsinger og omprioriteringer. Dette medlem foreslår bl.a. økt pappapermisjon med to uker og selvstendig opptjeningsrett for fedre og økt adopsjonsstøtte til 1 G. Videre foreslår Venstre en økt kultursatsing med bl.a. en kraftig styrking av frivillige organisasjoner på om lag 185 mill. kroner, 500 flere kvoteflyktninger og økte bevilgninger til politiet og UDI for en mer effektiv saksbehandling knyttet til asylsøknader.

Dette medlem foreslår samlet påplusninger og omprioriteringer på om lag 6 mrd. kroner i Venstres alternative statsbudsjett.

Det vises for øvrig til merknader til de ulike rammeområdene i denne innstilling for en mer detaljert beskrivelse og et samlet oppsett under hvert rammeområde for samtlige av Venstres forslag til endringer i statsbudsjettet for 2010.

Et miljøvennlig skatteskifte

Dette medlem er skuffet over at Regjeringen heller ikke denne gang har benyttet anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning, men heller fortsetter med en symbolpolitikk om å "ta de rike". Det er i det store og hele vanskelig å se Regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn å nistirre på 2004-nivået.

Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt konsekvenser av den internasjonale finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet, burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret og finanskrisen, tilsier en langt mer offensiv omlegging enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.

Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3 mrd. kroner, slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe 7 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner.

Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet i toppskatten og økning i minstefradrag – både i prosentsats og maksimalbeløp. Det foreslås økt fribeløp, økt bunnfradrag i formuesskatten, gjeninnføring av 15 pst. aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli (KapitalFUNN) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på 5 000 kroner for arbeidstakere mellom 62 og 67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger til lønnet arbeid, og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker at dette er et svært nøkternt anslag.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. I tillegg følger dette medlem opp en rekke forslag fra kulturmomsutvalget, bl.a. ved å foreslå at plikten til momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner heves til 500 000 kroner og at "små og verneverdige fag" innlemmes i ordningen.

Dette medlem er svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende, bl.a. redusert trygdeavgift, en egen KapitalFUNN-ordning og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst. (alt nærmere omtalt i Innst. 4 L (2009–2010)).

Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2010 fremkommer som følger:

2.2 Kommuneopplegget for 2010

2.2.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2009–2010)

Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester som barnehager, skole, kommunehelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, kulturtilbud og tekniske tjenester. Kommunesektoren skal levere kvalitativt gode tjenester som er tilpasset innbyggernes behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. For fireårsperioden 2006–2009 sett under ett har kommunesektorens samlede inntekter økt reelt med 3,1 pst. i gjennomsnitt per år, mot en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,0 pst. per år i perioden 2002–2005. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2008 til 2009 anslås nå til 11,4 mrd. kroner eller 4,0 pst. Dette er knapt 2 mrd. kroner høyere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Den finanspolitiske tiltakspakken i januar innebar en betydelig satsing på kommunene, særlig kommunal infrastruktur. Kommuneøkonomien ble ytterligere styrket i Revidert nasjonalbudsjett 2009, bl.a. gjennom økte rammeoverføringer. Etter Revidert nasjonalbudsjett foreligger det ny informasjon om skatteinngangen som medfører at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 er oppjustert med 1,2 mrd. kroner.

Regjeringens budsjettforslag for 2010 viderefører en sterk satsing på kommunesektoren. Forslaget innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 8,0 mrd. kroner eller 2,6 pst., regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009. I tillegg til vekst i kommunesektorens frie inntekter foreslår Regjeringen økte bevilgninger til bl.a. barnehager, utvidet timetall i grunnskolen og SFO, flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser, krisesentre, kvalifiseringsprogram for arbeidssøkende, samhandlingsreformen og toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.

Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i kommunesektorens samlede inntekter som ligger rundt 2 mrd. kroner over øvre grense i det intervallet som ble signalisert i Kommuneproposisjonen 2010.

Veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2010 anslås til drøyt 4,2 mrd. kroner, regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens frie inntekter i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Den varslede veksten i frie inntekter skal bl.a. gi rom for en økning i midlene til riksveier som blir fylkesveier fra 1. januar 2010 på 1 mrd. kroner, en styrking av skoletilbudet og det kommunale barnevernet, oppfølging av Omsorgsplan 2015, samt en styrking av forebyggende helsetjenester som et ledd i samhandlingsreformen.

Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2009, der det tas hensyn til oppjusteringen av skatteanslaget for 2009 og økte statlige overføringer under tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester, innebærer budsjettforslaget for 2010 en reell økning i de samlede inntektene på om lag 6,0 mrd. kroner eller 1,9 pst. Kommunesektorens frie inntekter i 2010 anslås å øke reelt med 3,0 mrd. kroner eller 1,3 pst. målt fra anslag på regnskap i 2009.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Dagens modell sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser imidlertid at dette tar mer enn et budsjettår å gjennomføre, og disse medlemmer må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som disse medlemmer er imot.

Disse medlemmer øker kommunenes økonomiske handlingsrom i 2010 med 4,3 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. I dette ligger blant annet et øremerket tilskudd til eldreomsorgen med 1,5 mrd. kroner, 115 mill. kroner til fagskolene, men også 2,0 mrd. kroner i økt innbyggertilskudd til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2010 er et nøkternt og stramt opplegg som vil kreve omstilling og kutt fra kommunenes side. Den økonomiske balansen som Regjeringen i sin første regjeringserklæring varslet at kommunene skulle oppnå, er lengre unna enn noen gang. Om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet innenfor denne rammen, må de effektivisere driften og fokusere på å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter under kontroll, voksende inntekter og som satte av mer enn 3 pst. til fremtidige investeringer og utrygge tider. Nå opplever kommunesektoren (utenom Oslo) for første gang et negativt driftsresultat, som betyr behov for kutt og omstilling. Disse medlemmer mener Regjeringen ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige situasjonen eller for å dempe den forventningskrisen den har skapt. Tvert om mener disse medlemmer at Regjeringen forsetter å gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er større enn det som er realiteten.

2.3 Pengepolitikken og finansiell stabilitet

2.3.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2009–2010)

Den internasjonale finanskrisen og det påfølgende tilbakeslaget i verdensøkonomien fra høsten 2008 og inn i 2009 innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi kunne gå inn i en dyp nedgangskonjunktur. I tiden etter konkursen i Lehman Brothers i midten av september i fjor ble den normale sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene betydelig forstyrret. Risikopåslagene i pengemarkedet økte kraftig, og det ble nærmest full stopp i kredittflyten mellom finansinstitusjoner. Samtidig falt bolig- og eiendomsprisene. Disse forholdene førte til at bankene ble mer tilbakeholdne med å yte lån til husholdninger og bedrifter, og særlig til bedriftene.

For å dempe virkningen på norsk økonomi og stabilisere finansmarkedene har Regjeringen og Norges Bank iverksatt en rekke målrettede tiltak:

• I oktober 2008 la Regjeringen fram forslag om en bytteordning, der bankene får låne statspapirer i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett. Stortinget vedtok kort tid etter de nødvendige fullmakter for å kunne iversette ordningen. Bytteordningen har en samlet ramme på 350 mrd. kroner for 2008 og 2009. Fram til begynnelsen av oktober er det inngått bytteavtaler for 228 mrd. kroner i ordningen.

• I perioden oktober 2008–juni 2009 ble Norges Banks styringsrente satt ned med til sammen 4,5 prosentpoeng, til 1,25 pst. Norges Bank har dessuten tilført F-lån i et langt større omfang og med lengre løpetider enn normalt. Banken har videre lempet på kravene til sikkerhet for lån i Norges Bank, med sikte på å øke bankenes låneadgang. Norges Bank har også tilført lån i valuta til markedet.

• I februar 2009 la Regjeringen fram forslag om å etablere to nye fond, Statens finansfond og Statens obligasjonsfond, hver med en ramme på 50 mrd. kroner. Fondene skal bidra til å styrke bankenes egenkapital og lette tilgangen til kreditt for bedrifter og husholdninger. Statens finansfond ble opprettet 6. mars og bidrar med kjernekapital til norske banker for en avgrenset periode. Fristen for å søke fondet om kapitalinnskudd utløp 30. september 2009, og det var da kommet inn søknader fra 34 banker. Statens obligasjonsfond startet opp investeringene 18. mars og forvaltes av Folketrygdfondet. Fondet bidrar til økt likviditet i og kapitaltilgang til det norske obligasjonsmarkedet. Per 17. august 2009, da fondet la fram rapporten for første halvår, var 6,2 mrd. kroner av rammen på 50 mrd. kroner plassert i obligasjonsmarkedet.

• Regjeringen har også satt i verk en rekke andre tiltak for å bidra til finansiering av eksportrettet næringsliv og kommuner. For å sikre lån til kommunene er egenkapitalen i Kommunalbanken økt, mens økte rammer til Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Innovasjon Norge bidrar til å sikre næringslivet lån. For å avhjelpe situasjonen for eksportrettet næringsliv har Regjeringen inngått avtale om statlige lån til Eksportfinans, som anslås til 50 mrd. kroner over årene 2009 og 2010.

Regjeringens og Norges Banks tiltak har bidratt til å stabilisere det norske finansmarkedet og bedret bankenes tilgang til finansiering. Likviditeten i pengemarkedet er økt, og renten på lån mellom bankene har falt betydelig, både som følge av lavere styringsrenter og som følge av at differansen mellom pengemarkedsrentene og forventet styringsrente har avtatt. Bankenes utlånsrenter har gått ned. Ettersom rundt 90 pst. av boliglånene i Norge er lån med flytende rente, slår dette relativt raskt ut i kjøpekraften til norske husholdninger. Muligheten for å få lån til kjøp av bolig synes nå å være nær en normalsituasjon. Samtidig har risikopåslagene for langsiktig kreditt til næringslivet falt. Informasjon fra Norges Banks utlånsundersøkelse viser at bankene ser for seg om lag uendret kredittpraksis overfor både foretak og husholdninger i 3. kvartal i år, etter en markert innstramming, særlig overfor foretakene, gjennom det siste året.

De særskilte tiltakene som er iverksatt for å motvirke virkningen av finanskrisen er midlertidige. Etter hvert som situasjonen i norsk økonomi normaliseres, vil tiltakene gradvis trappes ned. I tråd med dette har Norges Bank begynt å øke minsteprisen i byttelånsordningen i takt med at bankenes finansieringsmuligheter i markedet er blitt bedre, og banken har også varslet at siste auksjon vil bli gjennomført i desember i år. Behovet for kapitaltilførsel til næringsliv og banker gjennom Statens obligasjonsfond og Statens finansfond vil reduseres etter hvert som finansiering kan hentes fra andre kilder. Også renten, som nå er på et historisk lavt nivå, vil etter hvert måtte øke igjen. Norges Bank har signalisert at rentebunnen nå er nådd og at styringsrenten etter hvert vil økes. Det vil også være nødvendig å gradvis fase ut stimulansene i finanspolitikken og bringe bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet tilbake til 4-prosentbanen, i tråd med handlingsregelen for budsjettpolitikken.

Det arbeides i en rekke internasjonale fora med å analysere årsakene til finanskrisen, og det utarbeides anbefalinger og forslag til endringer i regelverk og tilsyn. Dette gjelder bl.a. prosesser i G20, IMF, OECD, Baselkomitéen for banktilsyn, Financial Stability Board (FSB) og EU. Internasjonalt er det bred enighet om at for stor risikotaking, sterke internasjonale smitteeffekter, og mangelfull og dels fraværende regulering i sentrale enkeltland var viktige årsaker til krisen. I Europa er EU-kommisjonen sentral i arbeidet med å forbedre regelverk og tilsyn, og den videre oppfølgingen av de Larosière-rapporten – hvor det bl.a. er foreslått ny tilsynsstruktur på mikro- og makronivå i Europa – vil være viktig. Også Baselkomitéen og FSB er viktige bidragsytere til regelverksutvikling, mens IMF særlig skal styrke overvåkingen av makroøkonomisk og finansiell stabilitet, globalt og regionalt.

Bankreguleringen går entydig i retning av krav om mer og bedre (dvs. med høyere kvalitet) kjernekapital og krav om oppbygging av motsykliske kapitalbuffere. Også andre endringer diskuteres, herunder om i det i tillegg bør stilles et enkelt, ikke-risikovektet, krav til egenkapitalandel ("leverage ratio") som et supplement til det risikobaserte systemet i Basel II. Videre er det bred enighet om at systemviktige finansinstitusjoner må underlegges strengere regler – særlig mht. risiko og kapitalmengde – og bedre tilsyn, også på tvers av landegrenser. I kjølvannet av finanskrisen har det vært stor oppmerksomhet om avlønningssystemene i finansinstitusjonene og virksomheten til kredittvurderingsbyråene. Nye regler som kan bidra til å unngå sterke interessekonflikter og til å hindre utilbørlig risikotaking, vurderes både i G20 og i EU.

Internasjonale prosesser for å bedre regulering og tilsyn med finansmarkedene vil først og fremst ha betydning for Norge ved at endringer i gjeldende EU-direktiver på finansmarkedsområdet tas inn i EØS-avtalen.

Et eget utvalg, Finanskriseutvalget, ble oppnevnt 19. juni 2009. Utvalget har fått som mandat å se på den norske finansmarkedsreguleringen i lys av finanskrisen, årsaker til den internasjonale finanskrisen, og hvordan denne har virket inn på det norske finansmarkedet. Gjennom sitt arbeid kan utvalget bidra til bedre forståelse av de grunnleggende årsakene til den internasjonale finanskrisen. Dette vil sette oss i bedre stand til å identifisere mangler ved dagens regulering som har bidratt til utviklingen av krisen, slik at reguleringen kan bedres ytterligere i framtiden. Utvalget skal avgi sin utredning til Finansdepartementet innen 31. desember 2010.

Det vises til avsnitt 3.4 i meldingen for nærmere omtale av pengepolitikken og finansiell stabilitet.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. pkt. 2.1.2.

2.4 Statens pensjonsfond

2.4.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2009–2010)

Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond – Utland og Statens pensjonsfond – Norge. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond – Utland. Den årlige overføringen fra Statens pensjonsfond – Utland til statsbudsjettet skal dekke det oljekorrigerte underskuddet, slik det anslås i nysaldert budsjett.

I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fondet. Departementet fastsetter retningslinjer for forvaltningen og følger opp den operative forvaltningen i Norges Bank (Statens pensjonsfond – Utland) og Folketrygdfondet (Statens pensjonsfond – Norge). Målet for forvaltningen av fondet er å oppnå høyest mulig finansiell avkastning innenfor moderat risiko. God avkastning på lang sikt er avhengig av bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og sosial forstand. Slik kan også framtidige generasjoner få glede av petroleumsinntektene. I kraft av våre langsiktige investeringer i svært mange av verdens selskaper har vi både et ansvar for og en egeninteresse i å bidra til god selskapsstyring og til at miljø og sosiale hensyn ivaretas. I forvaltningen av fondet vektlegges derfor rollen som ansvarlig investor.

I meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008, St.meld. nr. 20 (2008–2009), varslet Regjeringen at den ville foreta en ekstern gjennomgang av status for risikostyringen og erfaringene med den aktive forvaltningen i Norges Bank. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget våren 2010 med et bredt beslutningsgrunnlag og en vurdering av hvorvidt eller i hvilket omfang aktiv forvaltning i Statens pensjonsfond – Utland skal videreføres.

I St.meld. nr. 20 (2008–2009) la departementet opp til flere endringer i investeringsstrategien for Statens pensjonsfond – Utland, bl.a. etablering av et nytt investeringsprogram innen miljø og et mulig investeringsprogram innen bærekraftig utvikling i framvoksende markeder. I meldingen var det også en bred gjennomgang av resultatene fra evalueringen av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland. Departementet arbeider nå med å følge opp hovedkonklusjonene fra denne evalueringsprosessen, med sikte på at dette reflekteres i rammeverket for forvaltningen. Gjennomføringen av disse endringene er nærmere omtalt i kapittel 5 i Meld. St. 1 (2009–2010), hvor det også gjøres rede for resultatene i forvaltningen av Statens pensjonsfond i første halvår 2009.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en enstemmig utenrikskomité i Innst. S. nr. 269 (2008–2009), samt et flertall i finanskomiteen i Innst. S. nr. 277 (2008–2009) uttalte at etablering av et nytt investeringsfond for fattige u-land "vil være riktig fra et etisk ståsted". Dette trengs nå, ikke minst for å motvirke negative følger for investeringer og næringsutvikling i utvalgte lavinntektsland som følge av den internasjonale økonomikrisen. Disse medlemmer vil fremsette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om et investeringsprogram for investeringer i bærekraftig utvikling i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på minimum 10 mrd. kroner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond – Utland og Statens pensjonsfond – Norge. Oppbyggingen av kapital i Statens pensjonsfond – Utland er for en vesentlig del omgjøring av olje- og gassressurser i Nordsjøen til finansielle fordringer i utlandet. Innbetalingene varierer blant annet i takt med svingninger i oljeprisen. Midlene i fondet kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Overføringen dekker det "oljekorrigerte budsjettunderskuddet". Avsetningen av fondsmidler inngår i en helhetlig budsjettprosess og synliggjør statens bruk av petroleumsinntekter.

Fondsoppbyggingen gjenspeiler dermed det faktiske overskudd på statsbudsjettet. Retningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen) innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal svare til forventet realavkastning av kapitalen i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond (+/– 4 pst.).

Opprettelsen av Statens pensjonsfond var i realiteten kun en navnreform, og kapitalen som er bundet opp i fondet er ikke øremerket dagens eller fremtidens pensjoner. Disse medlemmer er prinsipielt tilhenger av et pensjonsfond. Forutsetningen må imidlertid være at et pensjonsfond styres av et reglement som sikrer at fondets midler øremerkes dagens og fremtidens pensjoner. Disse medlemmer støtter derfor ikke dagens struktur eller uavklarte formål i Statens pensjonsfond.

Den totale verdien av Statens pensjonsfond vil iht. Regjeringens anslag utgjøre 2 931 mrd. kroner ved utgangen av 2010, hvorav Statens pensjonsfond – Norge vil utgjøre 107 mrd. kroner. Økningen fra 2009 er beregnet å være 227 mrd. kroner. Regjeringens egne beregninger har tidligere vist at Statens pensjonsfond i 2015 vil nærme seg 5 000 mrd. kroner, noe som vil utgjøre ca. 1 mill. kroner per innbygger.

Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember 2005 som en overbygging over det som tidligere var Statens Petroleumsfond og Folketrygdfondet. Argumentene som de øvrige partiene benyttet for en slik etablering, var at Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.

Disse medlemmer deler Regjeringens betraktninger om at kapitalen i Statens pensjonsfond kun kan benyttes en gang, mens realavkastningen kan brukes hvert år uten at formuesverdien reduseres. Et slikt resonnement betyr derimot ikke at en slik bruk av petroleumsinntektene nødvendigvis er den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. Disse medlemmer har derfor ved flere anledninger understreket at investeringer i realkapital i form av nasjonal infrastruktur i svært mange tilfeller vil gi en langt høyere avkastning på sikt, enn passivt eierskap i våre konkurrentlands bedrifter i utlandet. Investeringer i eksempelvis samferdselsprosjekter og forskning og teknologiutvikling innenfor petroleumsnæringen vil kunne danne grunnlag for økt økonomisk vekst, og samtidig sikre oss et bedre grunnlag for alternative næringsveier den dagen olje- og gassforekomstene er ferdig utnyttet.

Stortinget vedtok i 2007 at Statens pensjonsfond – Utland skulle øke andelen av aksjer i fondet fra 40 pst. til 60 pst., og at investeringen i obligasjoner skulle reduseres tilsvarende. Disse medlemmer gikk imot denne endringen.

Disse medlemmer fremhevet i den forbindelse at Regjeringens risikoanalyse var mangelfull, og at den historiske fremstillingen av aksjemarkedet ga et lite korrekt bilde av risikoen fondet faktisk blir utsatt for. At Regjeringen hevder å investere i et 100 års perspektiv endrer ikke dette bildet. Disse medlemmer understreker at dersom man gjør en bredere analyse av ekstreme hendelser og effekten av disse i andre land, så vil konklusjonen bli svært annerledes. En majoritet av verdens land har i løpet av siste 100 årsperiode opplevd politiske, sosiale og økonomiske omveltninger som ville ha gjort at samtlige aksjeinvesteringer ville ha gå tapt.

Med bakgrunn i Statens pensjonsfonds omfattende globale investeringsportefølje, anser disse medlemmer at fondet vil ha få muligheter til hurtig å kunne selge seg ut av markeder som står i fare for å bli rammet av indre eller ytre omveltninger. I de tilfeller hvor det "blir trangt i døra" for å komme seg ut av spesifikke selskaper eller markeder, vil pensjonsfondets politiske styringsstruktur hindre raske og nødvendige beslutninger.

Disse medlemmer mener også at Regjeringens risikoanalyse i for stor grad vektlegger de historiske erfaringene som dramatiske hendelser har hatt på utviklingen på verdens børser, og mener Regjeringen undervurderer de potensielle konsekvensene av fremtidige dramatiske hendelser. Konkursen i det amerikanske finansforvaltningsselskapet Lehman Brothers, og den påfølgende internasjonale finanskrisen, er nettopp en slik hendelse disse medlemmer advarte mot.

Finanskrisen førte til store tap for Statens pensjonsfond, noe som delvis kunne vært unngått dersom fondet hadde valgt en lavere risikoprofil. At fondet fikk finansielle tap utover børsindeksen grunnet opptak av store lån og aktiv forvaltning, gjør at disse medlemmer er ytterst skeptiske til hvorvidt Statens pensjonsfond bør videreføre sin praksis med aktiv forvaltning. Disse medlemmer ønsker uansett å innføre ordninger som i større grad ansvarliggjør hver enkelt forvalter mht. realiserte investeringstap. Disse medlemmer ønsker derfor å innføre en ordning med nedside-bonus for fondets forvaltere.

Disse medlemmer ønsker å gjøre fondet mer robust for fremtidige svingninger i finansmarkedene, og ønsker av den grunn følgende investeringsprofil for Statens pensjonsfond – Utland: 50 pst. obligasjoner – 40 pst. aksjer – 10 pst. eiendom.

I dag settes forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland bort til utenlandske forvaltningsselskap. Disse medlemmer mener dette er en lite fornuftig måte å forvalte fellesskapets verdier på. Disse medlemmer har derfor fremmet forslag om at Regjeringen utreder mulighetene for å etablere et norsk kapitalforvaltermiljø med bakgrunn i investeringene som foretas gjennom Statens pensjonsfond – Utland.

Bakgrunnen for forslaget er at kapital i dag er et av Norges komparative fortrinn, og at vi bør utnytte vår nye ressurs til også å bygge opp et ledende kapitalforvaltermiljø. Disse medlemmer påpeker at kan dette gjøres ved at det stilles krav til utenlandske forvalterselskap om at selskap etablerer virksomhet i Norge eller at eksisterende virksomhet utvides. Dette samtidig som selskapene forplikter seg til å skolere norske forvaltere. Dersom en slik strategi iverksettes, vil Norge kunne utvikles til å bli Nordens finanshovedstad. Konsekvensen av ovennevnte strategi vil være at også relaterte næringer vil finne det interessant å etablere seg i Norge.

Frihandel og markedsøkonomi har gjennom tidene hjulpet hundrevis av millioner av mennesker ut av fattigdom. Rigid politisk styring har uten unntak ført til det motsatte. Disse medlemmer har derfor ved gjentatte anledninger uttrykt bekymring for hvordan Regjeringen forsøker å temme markedskreftene gjennom til stadighet å øke omfanget av Statens pensjonsfonds etiske retningslinjer. Rigid og selektiv praktisering av etiske retningslinjer er ikke til hjelp for verdens fattige, men bidrar tvert imot til mindre vekst og velstand i de landenes som berøres.

Disse medlemmer mener at Regjeringens politikk i realiteten er en form for etisk imperialisme, hvor blant annet bedrifter i land som må ta sine beslutninger i lys av sitt globale ansvar blir pålagt å følge Norges subjektive og selektive syn på etikk. Videre er det betenkelig at bedrifter i land som er på et langt lavere utviklingsnivå enn Norge, ikke får nye godt av våre investeringer fordi de ikke tilfredsstiller de etiske standarder Norges regjering setter. Norske bedrifter ville aldri akseptert å bli påtvunget andre lands selektive etikk for sin virksomhet, og Regjeringen burde derfor heller benytte sin innflytelse til påvirke de institusjonene som har til oppgave å overvåke internasjonal handel.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at sentralbanksjef Gjedrem advarte Regjeringen ved rentemøte i oktober 2009 om faren for såkalt hollandsk syke for Norge. Det følger av sterk vekst i offentlige utgifter ved for rask bruk av inntekter fra en ikke-fornybar naturressurs som olje og gass. Da blir kostnadsnivået for høyt til at andre private næringer klarer seg. Det er en advarsel disse medlemmer mener må tas på alvor.

"Hollandsk syke er et økonomisk fenomen hvor et lands eksport av en naturressurs fører til avindustrialisering, fordi eksporten blir motsvart av en like høy importetterspørsel. I det gitte scenario vil verdien av et lands valuta øke i verdi, slik at landets produserte varer blir mindre konkurransedyktige. Importen vil stige, og eksporten minke og produktiviteten falle." (Kilde: Finansdepartementet)

Paradokset er at skjermet sektor vil oppleve relativt gode tider i 2010. Usikkerheten er derimot stor for konkurranseutsatte virksomheter. Det er følgende momenter som gjør deres hverdag vanskelig:

• Fortsatt svake markeder ute

• Økende rentedifferanse mot utlandet fra 1,5 til 2 prosentpoeng

• Sterkere krone enn dagens historisk sterke (p.g.a. dollaren spesielt)

• Forsterket nedgang i 2010 p.g.a. lange kontrakter og utløp av valutasikring

• Høyt kostnadsnivå med ca 50 pst. høyere industrilønn (i felles valuta) enn våre handelspartnere

• Offentlig investeringer og forbruk kan fortrenge private investeringer (crowding out)

• Reversering av startavskrivninger for industrien og mangel på skattelettelser til bedriftene

Disse medlemmer mener at det er argumenter som taler mot hollandsk syke i Norge. Det at vi har en regel for langsiktig innfasing av oljepengene er det viktigste. Den har gitt internasjonal anerkjennelse frem til i dag. Handlingsregelen er fleksibel. Det betyr at vi kan bruke mer enn 4-pst. grensen i perioder med svak økonomi, og at det bør brukes mindre i høykonjunktur. Troverdigheten til handlingsregelen står på spill etter 2010-budsjettforslaget som er i overkant ekspansivt. De offentlige utgiftene vil ifølge Nasjonalbudsjettet utgjøre nesten 57 pst. av fastlandsøkonomien i 2010.

Hvorfor Handlingsregel?

• Trygghet for pensjon: Det er viktig at alle pensjonister, både i dag og i fremtiden, kan føle trygghet for at pensjonen står på konto hver måned. Mens andre land har valgt å spare til pensjon gjennom private pensjonsfond, sparer Norge gjennom Statens Pensjonsfond – Utland. Pensjonsforpliktelsene er fortsatt større enn pensjonsfondet. Det er derfor viktig å fortsette oppbyggingen av fondet.

• Generasjonsperspektivet: Oljeinntektene er en formue som må forvaltes til beste for flere generasjoner. Det er riktig å spare deler av oljeformuen, slik at neste generasjon kan beholde velferdsnivået som vi har i dag. Videre er det ikke solidarisk med kommende generasjoner å påføre dem en økende skatteregning for en eller to generasjoners overforbruk.

• Langsiktig innfasing: Det er viktig å fase inn oljepengene på en forsvarlig måte som hindrer sterk svekkelse i konkurranseevnen. Vi må sikre at vi kan opprettholde bredden av norsk næringsliv og hindre unødig raske omstillinger med de kostnader som følger for ansatte og samfunnet.

• Øke vekstevnen i økonomien: Det lå i intensjonen i handlingsregelen at bruken av de ekstra oljepengene skulle benyttes til å øke vekstevnen i norsk økonomi. Det var spesifisert at satsing på utdanning og forskning, infrastruktur og vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser burde prioriteres. Regjeringen har dessverre ikke klart å følge opp den forrige Høyre-sentrumsregjeringens gode innsats her.

Investeringer for en trygg fremtid

Disse medlemmer viser til at da handlingsregelen ble vedtatt i 2001, la både regjering og storting klare føringer på hvordan oljepengene skulle brukes. Den gang var det enighet om at oljepengene skulle brukes til fremtidsrettede investeringer, og ikke gå direkte inn i det store driftsbudsjettet.

Den daværende Stoltenberg-regjeringen skrev i St.meld. nr. 29 (2000–2001):

"Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke vekstevnen."

En analyse utført av NHO viser at den borgerlige regjeringen fulgte opp dette i perioden 2001 til 2005. Samtidig viser analysen at Stoltenberg II-regjeringen har sviktet investeringer på de tre hovedområdene. Dette gjør oss mer sårbare i nedgangskonjunkturer og kan svekke velferden på sikt.

Disse medlemmer viser til at investeringer i kunnskap, infrastruktur og gode rammebetingelser har blitt prioritert ned og tilføres en stadig mindre andel av det økte handlingsrommet under regjeringen Stoltenberg II.

Disse medlemmer mener at det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir det norske samfunnet, må prioriteres til investeringer i kunnskap og forskning, infrastruktur og konkurransefremmende tiltak for å styrke langsiktig vekstevne, som bedre skattebetingelser for verdiskaping i næringslivet.

Disse medlemmer vil holde fast ved denne prioriteringen, men mener at miljøinvesteringer som kan bidra til å skape en bærekraftig utvikling også må prioriteres innenfor det økte handlingsrommet.

Disse medlemmer mener at det bør etableres et særlig rapporteringssystem i de årlige budsjettdokumentene for hvordan veksten i oljepengene disponeres.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for fremtidige budsjettforslag at de økte bevilgningene handlingsregelen årlig tilfører statsbudsjettet, skal brukes til å øke vekstevnen i norsk økonomi gjennom satsing på forskning og utdanning, vei og annen infrastruktur, miljøinvesteringer og vekstfremmende skattelettelser."

"Stortinget ber Regjeringen fra Nasjonalbudsjettet for 2011 etablere et særlig rapporteringssystem i de årlige budsjettdokumentene for hvordan veksten i oljepengene disponeres."

2.5 Sysselsettings- og inntektspolitikken

2.5.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2009–2010)

Arbeidskraften er vår klart viktigste ressurs. Et hovedmål for Regjeringen er et inkluderende arbeidsliv. Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for økt tilgang av arbeidskraft og lav arbeidsledighet over tid, slik at flest mulig kan delta i arbeidslivet. Det siste året har avdempingen i norsk økonomi ført til redusert etterspørsel etter arbeidskraft i flere sektorer, og arbeidsledigheten har gått noe opp. Det er viktig at vi har gode ordninger som trygger inntekten til de som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Samtidig må politikken innrettes slik at den hindrer at marginale grupper støtes ut av arbeidsmarkedet og over i trygdeordningene. Sykefraværet og andelen uføretrygdede er høyt i Norge sammenliknet med gjennomsnittet for andre OECD-land, og om lag 1/5 av befolkningen i yrkesaktiv alder er i dag på ulike helserelaterte ordninger eller AFP.

Selv om arbeidsmarkedet har svekket seg, vil det fortsatt være mange ledige stillinger. Den viktigste delen av arbeidsmarkedspolitikken er fortsatt å legge til rette for aktiv jobbsøking og formidling til arbeid. Arbeids- og velferdsetatens virkemidler vil innrettes mot tett oppfølging og nødvendig bistand til arbeidssøkere. Arbeidsmarkedstiltak skal hjelpe personer som har behov for å forbedre sine kvalifikasjoner og som trenger særskilt bistand for å komme i arbeid.

Det økonomiske tilbakeslaget har gitt oppgang i arbeidsledigheten det siste året, men anslagene for utviklingen i arbeidsmarkedet er nå mer positive enn da Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai. Den økte ledigheten har gjort at Regjeringen har funnet det nødvendig med en opptrapping i nivået på arbeidsmarkedstiltak. Nivået på arbeidsmarkedstiltakene ble styrket med 6 000 plasser i forbindelse med tiltaksproposisjonen for 2009 og med ytterligere 1 000 plasser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Bevilgningen for 2009 gir rom for et samlet tiltaksnivå for 2009 på 75 200 plasser. Dette omfatter tiltak både for ledige med moderat bistandsbehov og for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Noe høyere ledighet i 2010 enn i 2009 tilsier at nivået på tiltak bør trappes ytterligere opp. Regjeringens budsjettforslag gir rom for et samlet tiltaksnivå på 78 200 plasser i 2010, 3 000 flere enn i 2009. Det legges opp til å styrke tiltaksnivået rettet mot ledige med moderat bistandsbehov med 2 000 plasser, mens tiltakene for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne styrkes med 1 000 plasser.

Det foreslåtte tiltaksnivået gir rom for å forsterke innsatsen overfor personer som blir gående lenge arbeidsledige, ved at målgruppen for langtidsledighetsgarantien utvides til å omfatte personer med en arbeidssøkerperiode på to år eller mer og med en sammenhengende ledighetsperiode på minst seks måneder. Det legges også opp til flere tiltaksplasser til forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd, samtidig som den arbeidsmarkedspolitiske innsatsen på viktige områder som fattigdom, integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og arbeid med psykisk helse videreføres.

I lys av den økte arbeidsledigheten ble det i 2009 gjennomført flere endringer i permitteringsregelverket. Maksimal dagpengeperiode ved permittering ble bl.a. utvidet, samtidig som bedriftenes lønnspliktdager ble redusert. Kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering ble også redusert, fra 50 til 40 pst. Regjeringen viderefører disse endringene inntil videre. Permitteringsreglene vil bli vurdert i Revidert nasjonalbudsjett 2010 i lys av den aktuelle konjunktursituasjonen.

Regjeringen ønsker å stimulere til forlenget arbeidsinnsats blant eldre arbeidstakere. Regjeringen fjernet avkortingen av pensjon fra folketrygden mot arbeidsinntekt for 67-åringer og 68-åringer fra henholdsvis 1. januar 2008 og 1. januar 2009. Med dagens regelverk reduseres imidlertid alderspensjonen for 69-åringer med 40 pst. av arbeidsinntekt utover to grunnbeløp. I budsjettet for 2010 følger Regjeringen opp de tidligere endringene ved å oppheve avkortingsreglene for 69-åringer fra 1. januar 2010. Dette er i tråd med de prinsippene en har lagt vekt på i pensjonsreformen, der det vil bli innført fleksibel pensjonering fra 62 år uten avkorting mot eventuell arbeidsinntekt.

Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til at Norge i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. I likhet med de øvrige nordiske landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger dermed et grunnlag for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi.

En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid. Etter hvert har kostnadsnivået blitt klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene i meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne vil fortsette å øke både i år og neste år. Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for det inntektspolitiske samarbeidet også framover. Regjeringen understreker at gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes eget ansvar.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6 i meldingen.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. pkt. 2.1.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at den aller største utfordringen for utformingen av sysselsettings- og inntektspolitikken i årene framover ligger i det faktum at både sykefravær og andel uføretrygdede er høyt i Norge sammenlignet med gjennomsnittet for andre OECD-land, og at om lag 1/5 av befolkningen i yrkesaktiv alder i dag er på ulike helserelaterte ordninger eller AFP. Å fremheve at Norge samtidig har lavere registrert arbeidsledighet enn de fleste OECD-land, er i og for seg korrekt, men har altså et beklagelig motstykke i at en større andel i Norge synes å bli skjøvet ut av ledighetsstatistikken og inn i trygdestatistikken. Disse medlemmer vil påpeke at selv om IA-arbeidet har gitt gode resultater i mange enkeltvirksomheter, er måloppnåelsen skuffende for arbeidslivet som helhet. En ny IA-avtale kan derfor ikke bare være en videreføring av virksomheten fra foregående avtaleperiode. Disse medlemmer mener at det må ses svært kritisk på både sykemeldingspraksis og på faktisk lederforankring av inkluderingsarbeidet i den enkelte virksomhet.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslag i Høyres og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjetter om å styrke attføringsarbeidet ytterligere for personer med behov for lengre og sammensatte attføringstiltak, med tett individuell oppfølging. Disse medlemmer vil påpeke at vellykket attføringsarbeid, også overfor denne gruppen med behov for mer kostbare attføringsløp, både vil gi den enkelte et bedre liv, og vil være svært samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Disse medlemmer vil også påpeke at selv om den registrerte arbeidsledigheten i Norge er lav, både absolutt sett og relativt til andre land, er den relative ungdomsledigheten svært høy i Norge. Disse medlemmer mener at det er svært passivt å fremheve en "ungdomsgaranti" om tiltaksplasser som det viktigste virkemiddelet mot denne ledigheten. Disse medlemmer mener at relevant utdanning og senking av terskler inn i det ordinære arbeidslivet for unge som velger praksisorientert utdanning, må være hovedvirkemiddelet for å redusere ungdomsledigheten, både absolutt og relativt. Disse medlemmer viser til forslag framsatt i Innst. 3 S (2009–2010) om redusert arbeidsgiveravgift for nye lærlinger, som et slikt virkemiddel.

Disse medlemmer vil framsette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til et samarbeid med næringslivets organisasjoner om en kartlegging av hvilke faktorer som oppleves som mest til hinder for å ansette flere unge i arbeidslivet, og hvilke politiske tiltak som mest effektivt vil kunne bidra til å fjerne disse hindrene."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil påpeke at det å skape og trygge arbeidsplasser er viktig av mange årsaker. Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid og tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige og sosiale gevinster. I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Disse medlemmer mener vi må møte disse utfordringene med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid og for å skape flere nye bedrifter.

For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter generelt og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter spesielt. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet og bevaring. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt, hovedprioriteten i Høyres og Venstres alternative statsbudsjetter for 2010. Partiene satser spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet.

Disse medlemmer fremmer en rekke tiltak i denne innstilling, nærmere omtalt i henholdsvis pkt. 2.1.2 og 3.2.7.2, som både på kort og lang sikt vil føre til flere arbeidsplasser og færre mottakere av ulike ytelser fra Folketrygden.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en stadig større andel av befolkningen i yrkesaktiv alder er på kortere, lengre eller varig basis utenfor arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener det er en bekymringsfull utvikling. Arbeid gir trygghet og uavhengighet for den enkelte og verdiskaping og velferd for samfunnet. Det må derfor legges til rette for at flere kan delta i arbeidsmarkedet. Den sterke veksten i folketrygden knyttet til sykepenger og uføretrygd gjør at det blir mindre rom for andre viktige prioriteringer. Staten må i år punge ut med 3,3 mrd. kroner mer til sykepenger enn i fjor. Det er en vekst på ti prosent. Det er det legemeldte sykefraværet som øker, mens det har vært nedgang i egenmeldinger.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett fremmer 37 tiltak for å skape et tryggere og mer inkluderende arbeidsmarked. Tiltakene skal bidra til å øke arbeidstilbudet og få flere fra trygd til arbeid.

Tiltak for å redusere sykefraværet

Det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere steg med 7 pst. i 2009 sammenliknet med 2008. Regjeringen antar at sykefraværet vil få en ytterligere vekst på 1 pst. i 2010. Disse medlemmer mener at det nå må iverksettes tiltak for å få ned sykefraværet. Det må stilles krav om aktivitet og bedre kontroll.

Norge har sjenerøse ordninger. Skal disse fortsatt ha legitimitet, må det iverksettes andre tiltak som kan bidra til å få ned sykefraværet. Disse medlemmer legger til grunn at de skisserte forslag vil snu den negative utviklingen i sykefraværet, og varsler at ytterligere tiltak må vurderes dersom fraværet fortsetter å stige:

• 1. Friskmeldingsdato inn i sykmeldingsblanketten. Legen og den sykmeldte skal fastsette en realistisk dato for friskmelding.

• 2. Gradert sykemelding skal være den regelmessige form for sykemelding. Bare i særlige tilfeller skal 100 pst. sykemelding anvendes.

• 3. Sykelønnsperioden skal aktiviseres.

• • a) Etter seks ukers sykefravær skal det være på plass en individuell plan for oppfølging.

  • b) Dersom en fremdeles er sykmeldt etter tre måneders sykefravær, er hovedregelen at den sykemeldte skal over på aktivt tiltak, i form av rehabilitering eller attføring.

• 4. Bruk av attføringsmidler i sykepengeperioden. Å delta i attføring eller rehabilitering under sykepengeperioden skal ikke ha innvirkning på sykelønnen.

• 5. Bedre behandlings- og oppfølgingsapparat. Høyre vil ha større bruk av uavhengige, rådgivende leger og legespesialister, styrking av rehabiliteringsinstitusjonene og økt liberalisering i ordninger med kjøp av helsetjenester. Vi øremerker 585 mill. kroner til å styrke rehabiliteringstilbudet, blant annet for pasienter med muskel-/skjelettlidelser og pasienter med psykiske lidelser. Begge grupper er overrepresentert blant sykemeldte og uføretrygdede

• 6. Styrke den sykmeldtes oppfølging ved 6 måneders fravær. Dersom sykmelding skal utvides utover 6 måneder, må sykmelding foretas av en spesialist eller en annen lege enn pasientens fastlege.

• 7. Legenes rolle må ansvarliggjøres. Sterkere bruk av sanksjoner overfor leger som bryter vilkårene for sykemelding. Legene bør informeres om alternativene til full sykmelding, bl.a. muligheten for avventende sykmelding.

• 8. Styrke Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet (i samarbeid med Helsedirektoratet) skal føre kontroll med sykmeldingspraksis og oppfølging av IA-avtalen overfor Nav og partene i arbeidslivet.

• 9. Det skal lønne seg å drive forebyggende sykmeldingsarbeid for arbeidsgiverne. Høyre vil gjeninnføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer, noe den rødgrønne regjeringen fjernet i 2006.

Fra trygd til arbeid – Ny sjanse

• 10. Skattekreditt ("tax-credit") for den som går fra trygd til jobb. Trygdede som går ut i jobb får beholde eventuelle tilleggsytelser i en overgangsperiode, med gradvis nedtrapping, for å sikre at det alltid lønner seg å være i jobb fremfor å være trygdet. Kombinert med lavere skatt på lave og middels inntekter, vil incentivene for arbeid øke betydelig.

• 11. Flere trygdeleger og utvidet bruk av trygdelegene. Trygdeleger skal benyttes i hele trygdekjeden, også i arbeidet med å redusere sykefraværet.

• 12. Tiltak for trygdede og uføre. Lokale tiltak på arbeidsplassen, prosjektstøtte til tiltak på arbeidsplass for å unngå uføretrygding og langtids sykemelding.

• 13. 3 000 flere tiltaksplasser for arbeidssøkende med nedsatt funksjonsevne (yrkeshemmede).

• 14. Arbeidstrening: stimulere til lavterskeltilbud som Grønn omsorg/Inn på tunet for psykisk syke og rusmisbrukere, Jobben etc.

• 15. "Snu i døra" – tiltak for å gi unge sosialhjelpsmottakere arbeidstrening

• 16. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere.

• 17. Gjeninnføring av oppgavedifferensiering med lokal styring av arbeidsmarkedsmidlene, jf. forsøksprosjekt i Bydel Sagene i Oslo.

• 18. Styrke Nav ut av krisen, ved å la private bemanningsselskaper drive arbeidsformidling for arbeidsledige med lite bistandsbehov og attføringsbedrifter gjøre arbeidsevnevurdering av arbeidsledige med større bistandsbehov.

• 19. Tilskuddsordning for barnevernsbarn med tiltak i bedrift.

• 20. Mulighet for å gå ned til 20 pst. uføregrad for å kombinere arbeid med trygd.

• 21. Finansiere behandling av minst 25 000 flere pasienter i regi av private aktører.

• 22. Økt satsing på rehabilitering og opptreningsinstitusjoner.

• 23. Innføre skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.

• 24. Avvikle ventelønnsordningen for nye tilfeller.

• 25. Programmet for økt basiskompetanse i arbeidslivet styrkes

Tiltak for å skaffe arbeidskraft og kompetanse

• 26. Styrke etterutdanningen av lærere med 400 mill. kroner.

• 27. Seniortiltak realfagslærere.

• 28. Studielånsavskriving lærerstudenter.

• 29. Seniortiltak i Politiet.

• 30. Styrke den bedriftsinterne opplæringen.

• 31. Tilby gratis barnehagetilbud til personer under Introduksjonsordningen. Dette vil gjøre at flere innvandrere lettere kan komme i jobb.

• 32. Innføre et "fast track"-system hvor bedrifter forhåndsgodkjennes og kan rekruttere utenlandske faglærte/spesialister og gi dem mulighet til å begynne å arbeide mens UDI behandler søknaden, og tilsvarende for forskere.

• 33. Halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli.

Det skal lønne seg å jobbe

• 34. Øke minstefradraget med 3 500 kroner – skattekutt på vanlige lønnsinntekter.

• 35. Innslagspunktet i toppskatten trinn 1 økes fra 456 000 til 475 000 kroner.

• 36. 6 000 kroner i skattekutt til eldre arbeidstakere mellom 62 og 67 år som velger å arbeide fremfor gå av med AFP-pensjon.

• 37. Litt mindre gunstig å gå av med AFP som 62-åring ved at trygdeavgiften økes fra 3,0 pst. til 5,4 pst.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er liten tvil om at Venstres skatteopplegg vil få flere i arbeid og skape flere arbeidsplasser og dermed økte skatteinntekter. Det er etter dette medlems syn heller ingen tvil om at Venstres opplegg for miljø (skatteskifte) og helse (null moms på frukt og grønt – full moms på brus) vil føre til bedre folkehelse og dermed mindre sykefravær. I motsetning til enkelte andre partier har vi imidlertid valgt å legge til grunn et svært nøkternt anslag av de kortsiktige (dynamiske) effektene av våre forslag, men er overbevist om at en slik politikk på sikt vil være svært samfunnsøkonomisk lønnsom.

2.6 Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser

2.6.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2009–2010)

Full sysselsetting og god vekst i økonomien krever at vi tar ressursene i bruk og anvender dem best mulig. Strukturpolitikken skal bidra til at dette oppnås. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Det er derfor viktig at flest mulig får delta i arbeidslivet. Videre må det legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet.

Veksten må være bærekraftig. En effektiv bruk av ressursene avhenger av at de er priset riktig. Bruk av miljøressurser som ikke er belagt med avgifter eller priset gjennom et kvotesystem, kan f.eks. medføre at verdiskaping og produktivitet overvurderes. For å sikre høy avkastning og inntekter til fellesskapet må naturressurser som olje, gass og vannkraft utnyttes mest mulig effektivt innenfor rammene for en forsvarlig forvaltning.

Nye eller forbedrede produkter og produksjonsmåter, innpass i markeder og bedre måter å organisere bedrifter på er avgjørende for at ressursene skal bli brukt der de kaster mest av seg. Derfor er det viktig både å utvikle ny kunnskap gjennom forskning og innovasjon og styrke evnen til å anvende den kunnskapen som foreligger.

OECD-landene har gjennomført omfattende reformer av reguleringene i produktmarkedene. Undersøkelser viser at reformene gjennomgående har ført til nedbygging av reguleringer som hindrer konkurranse. Utviklingen i Norge har i hovedtrekk vært på linje med reformene i andre OECD-land.

Regjeringen legger særlig vekt på:

• Å fornye offentlig sektor. Regjeringen legger stor vekt på arbeidet med å forbedre og effektivisere offentlig sektor bl.a. gjennom en målbevisst satsing på økt bruk av IKT i kontakten med husholdninger og næringsliv. God kvalitet på offentlige tjenester er viktig for å møte økte krav og forventninger til offentlige tjenester og for oppslutningen om fellesskapsløsningene. Effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon er nødvendig for å møte økte helse-, omsorgs- og pensjonsutgifter som følge av aldringen av befolkningen.

• Å legge til rette for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. Den årlige realveksten i statlig FoU-finansiering har vært 4,8 pst. i perioden 2006–2009. Regjeringen har lagt fram stortingsmeldinger om både innovasjonspolitikken og forskningspolitikken.

• Forenkling av offentlig regelverk. Forenklingstiltak og elektroniske tjenester bidrar til å redusere administrative kostnader og til større forutsigbarhet for brukerne.

Næringslivet får offentlig støtte gjennom tilskudd, særskilte skattefradrag, skjerming fra utenlandsk konkurranse mv. All næringsstøtte vil påvirke konkurransen mellom bedrifter og næringer og dermed hvordan ressursene i økonomien brukes. Skatter og avgifter påvirker også ressursbruken i økonomien. Regjeringen er opptatt av at skattesystemet skal være legitimt og rettferdig og virke omfordelende. For å sikre dette må en unngå hull i systemet som gjør det mulig å omgå skatten. Videre er miljøavgifter viktig for å dreie forbruk og produksjon i en miljøvennlig retning og bidra til mer effektiv ressursbruk.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel 6 i meldingen.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer ønsker å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune. Etter at helseregionene kom i 1999, har ikke fylkene hatt noen oppgaver som kan rettferdiggjøre dette mellomnivået, og det har derfor vært stor debatt om fylkenes fremtid. Fylkeskommunenes styrke etter 2002 har vært som eier og driver av videregående opplæring, og det er etter disse medlemmers mening ikke en oppgave som er tilstrekkelig til å opprettholde et direkte folkevalgt mellomnivå. Disse medlemmer viser til at nedleggelsen av et helt forvaltningsnivå vil føre til betydelige besparelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sitt forslag om uavhengig revisjon i Dokument nr. 8:13 (2006–2007) og forslaget om nøytral merverdiavgift i Dokument nr. 8:84 (2006–2007).

Disse medlemmer ønsker å reformere statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig at staten gjennom Statsbygg eier eiendommer og bygg for 30 mrd. kroner. Disse medlemmer mener tvert imot at dette er en oppgave som private aktører i det frie markedet kan gjøre billigere og bedre. Disse medlemmer ønsker derfor å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse.

Disse medlemmer ønsker en omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil for eksempel synliggjøre verditap som følge av dårlig vedlikehold.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at utgiftene på statsbudsjettet har økt med 40 pst. i perioden 2005 til 2010. Utgiftene vokser vesentlig mer enn inntektene. Den sterke utgiftsveksten er utfordrende fordi befolkningsutviklingen tilsier at utgiftene til pensjon, helse og omsorg vil øke ytterligere etter 2020. Budsjettpolitikken er derfor ikke bærekraftig.

(Beløp i mill. kroner.)

Disse medlemmer mener det er behov for reformer som kan gi oss et mindre overadministrert Norge. Målet for reformarbeidet må være å sikre innbyggerne et bedre tjenestetilbud og bedriftene mindre byråkrati å forholde seg til.

• 1. Gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste kommuner. For 2010 gjeninnføres ordningen hvor kommuner som slår seg sammen kan få støtte til bl.a. infrastruktur.

• 2. Legge ned fylkeskommunen fra 2012.

• 3. Redusere antallet fylkesmannsembeter og begrense fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klager på saksbehandlingen.

• 4. Stoppe veksten i statlig administrasjon. Nye oppgavene må i større grad løses ved at ressurser omprioriteres.

• 5. Gjennomføre en helhetlig gjennomgang av direktorater og tilsyn hvor målet skal være å redusere antallet, unngå dobbeltarbeid og sikre en mer effektiv drift.

• 6. Fristille flere statlige forvaltningsorgan og sikre markedseksponering. Det er dokumentert at de aller fleste foretakene som ble fristilt på 90- og begynnelsen av 2000-tallet nå produserer flere og bedre tjenester til en lavere kostnad. Høyre vil omdanne Jernbaneverket til to statlige aksjeselskap: Ett selskap etableres med ansvar for å administrere utvikling og drift av jernbanens eiendommer og infrastruktur. Eierskapet til stasjoner og kjøreveger overføres til dette selskapet. Et annet selskap etableres, og skal utføre utbygging og vedlikehold av infrastruktur for baner i konkurranseutsatt virksomhet.

• 7. Innføre nøytral momsordning for staten, herunder helseforetakene. Dette vil stimulere til økt konkurranse om leveranse og dermed bidra til reduserte kostnader. Erfaringen fra svenske sykehus viser at bruken av eksterne leverandører har ført til besparinger på mellom 20 og 25 pst.

• 8. Modernisere statens bygge- og eiendomspolitikk. Et reformforslag fremmet av regjeringen Bondevik II høsten 2005 viste at dette kan frigjøre mellom 1 og 2 mrd. kroner på sikt. Reformen omfatter bl.a. utvidelse av husleieordningen med skille mellom bruker og forvalter slik at dette som hovedregel omfatter all statlig eiendom.

• 9. Økt bruk av offentlig-privat samarbeid ved bygging av infrastruktur og andre større byggeprosjekter.

• 10. Sette tydelige mål for effektivisering. Ifølge Perspektivmeldingen viser nyere anvendt forskning på enkeltsektor som bl.a. vann og avløp, arbeidskontorene, et potensial for effektivisering på mellom 10 og 26 pst., dersom alle tjenesteleverandører var like effektive som den beste på sitt område.

• 11. Forenkle regelverk for bedriftene ved bl.a. å redusere kravet til oppbevaringstid i bokføringsloven og oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper. Norsk næringsliv har om lag 60 mrd. kroner i administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk. Høyre vil ha en handlingsplan med tiltak som gir en reduksjon i administrative utgifter på 25 pst.

Tiltak for å få bedre tjenester og mer ut av velferdskronene

Disse medlemmer viser til at det i perioden 2005 til 2010 har vært en sterk vekst i de offentlige utgiftene uten at tilbudet til befolkningen har blitt tilsvarende forbedret. Det er grundig dokumentert at Norge ligger høyt i bevilgningsnivå til skole, helse og andre områder uten at tilbudet er tilsvarende godt. Disse medlemmer vil derfor åpne for mer samarbeid med private for å utløse nytenkning i offentlig sektor og for å utnytte ressursene bedre.

2.7 Arbeidet med bærekraftig utvikling

2.7.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2009–2010)

Bærekraftig utvikling innebærer å ivareta nåværende generasjoners behov uten å undergrave mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov. FN har slått fast at hovedutfordringene for en slik utvikling er internasjonal fattigdom, reduksjon i det biologiske mangfoldet, menneskeskapte klimaendringer og spredning av miljøgifter. For å takle miljø- og fattigdomsutfordringene må miljøbelastningen fra økonomisk aktivitet reduseres.

Regjeringen har ambisjon om at Norge skal være et foregangsland i arbeidet for en bærekraftig utvikling. I Nasjonalbudsjettet 2008 la Regjeringen fram en ny nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Arbeidet med å følge opp strategien rapporteres årlig i et eget kapittel i nasjonalbudsjettet, jf. kapittel 7 i meldingen.

Det er utviklet 18 indikatorer for å kunne følge utviklingen på en systematisk måte. Statistisk sentralbyrå peker på at indikatorene viser at den økonomiske utviklingen har vært bærekraftig i perioden 1986–2008 sett under ett. Nasjonalformuen per innbygger har økt gjennom hele perioden, og humankapitalen utgjør stabilt om lag 73 pst. av nasjonalformuen. Regjeringen vil i 2009 oppfylle målet om at offisiell norsk bistand skal utgjøre 1 pst. av brutto nasjonalinntekt (BNI). I budsjettforslaget for 2010 er bistandsnivået beregnet til 1,1 pst. av BNI. Importen fra utviklingsland er mer enn doblet siden 2003. Kina og Brasil er de landene vi importerer mest fra, men også importen fra de minst utviklede landene i Afrika øker.

Norge ligger an til å oppfylle Gøteborg-protokollens forpliktelser når det gjelder reduksjon i utslippene av tre av fire langtransporterte gasser. For å bidra til at Norge skal oppfylle forpliktelsen for nitrogenoksider (NOx), har Regjeringen inngått en avtale om utslippsreduksjoner med næringsorganisasjoner.

Regjeringen har som mål å overoppfylle Norges forpliktelse under Kyoto-avtalen. Fra og med 2008 omfattes mer enn 70 pst. av de norske klimagassutslippene av økonomiske virkemidler. De norske utslippene av klimagasser gikk ned i 2008, dels som følge av tiltak, men også som følge av lavere aktivitet i enkelte utslippsintensive næringer.

Etter at arbeidet med å legge om bilavgiftene begynte 1. januar 2007, har CO2-utslippene fra førstegangsregistrerte kjøretøy i gjennomsnitt blitt redusert fra 177 g/km i 2006 til 152 g/km i perioden januar–august 2009.

Regjeringen bidrar aktivt i arbeidet med å få på plass en ambisiøs internasjonal klimaavtale i København i desember 2009, som omfatter så mange land og sektorer som mulig. Den nye avtalen bør innrettes slik at målet om å begrense den menneskeskapte temperaturøkningen til 2 grader fra førindustrielt nivå kan nås. Avtalen bør inkludere tiltak mot avskoging, samarbeid om teknologi og tilpasning til klimaendringer. En vesentlig del av kostnadene bør bæres av industrilandene.

Regjeringen viderefører og styrker arbeidet med å utvikle teknologi for fangst og sikker lagring av CO2. Byggearbeidet ved teknologisenteret for fangst av CO2 på Mongstad er i gang, og det arbeides videre med planleggingen av fullskala CO2-håndtering.

Regjeringen følger også opp satsingen på tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til disse formålene med 600 mill. kroner, fra 1,5 mrd. kroner i saldert budsjett 2009 til mer enn 2,1 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2010. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 1,4 mrd. kroner.

For perioden 2006–2009 har Regjeringen satt av 5,3 mrd. kroner til fornybar energi og energieffektivisering gjennom Enova. Dette er nær 2,5 ganger så mye som i den foregående stortingsperioden. Opptrappingen fortsetter i 2010-budsjettet. Også satsingen på jernbane fortsetter.

Vår økonomiske politikk skal bygge på bærekraftprinsippet. Ved kongelig resolusjon ble det i mai 2008 opprettet et offentlig utvalg for å vurdere hvordan bærekraftig utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser. Utvalget leverte 22. juni 2009 sin innstilling til Finansdepartementet, og den er nå på offentlig høring. Innstillingen og høringsuttalelsene vil inngå i departementets arbeid med en revisjon av bærekraftstrategien, som vil starte opp i 2010.

2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at konseptet bærekraftig utvikling ofte brukes til å forsvare statlige intervensjoner i markedet, herunder mer byråkrati, reguleringer, kartellisering og proteksjonisme. Disse medlemmer vil ta avstand fra dem som hevder at økonomisk vekst er et nullsumspill, både i forhold til u-landene, miljøet så vel som i forhold til fremtidige generasjoner. Økonomisk vekst står ikke i motsetning til bærekraftig utvikling. Det er dens forutsetning. Bærekraftig utvikling må derfor ikke bli et hinder for økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon ved å frata u-landene mulighetene til utvikling. Disse medlemmer vil understreke at de verste miljøtruslene mot menneskeheten ikke er et resultat av teknikk og velstand, men en konsekvens av fraværet av disse. I så måte viser disse medlemmer til følgende uttalelse fra Indira Gandhi på FNs miljøkonferanse i 1972: "poverty is the greatest polluter and the struggle against poverty is also a struggle for a better environment".

Disse medlemmer er kjent med tidligere uttalelser fra blant annet FNs generalsekretær Ban Ki-Moon samt statsledere på G20-møtet om at finanskrisen ikke måtte bli en unnskyldning for mer proteksjonisme i verdenshandelen. Dessverre registrerer disse medlemmer at Verdens Handelsorganisasjon i en rapport fra juli 2009 viser til at det motsatte har skjedd, selv om de mest omfattende proteksjonistiske tiltakene ikke har blitt iverksatt. Disse medlemmer viser til at tilveksten i land som har satset på frihandel har vært tre til seks ganger større enn i proteksjonistiske land. Disse medlemmer støtter konklusjonene i rapporten "Economic Freedom of the World 2009" om at befolkningen i demokratiske land med åpne økonomier nyter langt større livskvalitet enn hva som er tilfellet med befolkningen i lukkede økonomier.

Disse medlemmer merker seg konklusjonene i rapporten "Trade and Climate Change" (juni 2009) utarbeidet av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og FNs Miljøprogram (UNEP) om at økt handel og handelsliberalisering har en rekke positive konsekvenser for miljøet og klimaet, og at en ny global handelsavtale i 2010 vil kunne bidra positivt i forhold til tilpasning til klimaendringene. Handel akselererer overføringen av ren teknologi til u-landene, som i neste omgang tilpasser denne teknologien til lokale forhold. En slik kunnskaps- og teknologioverføring vil kunne ha en rekke synergieffekter på andre områder i samfunnet, bidra til økt innovasjonstakt og derav økonomisk vekst og velstandsutvikling for befolkningen. Økte inntekter som følge av handel og handelsliberalisering, fører ofte også til at befolkningen blir mer opptatt av å bevare miljøet og å forurense mindre. Disse medlemmer viser til artikkelen "Why Greens Should Love Trade" i det anerkjente tidsskriftet The Economist, som fremholder at frihandel bidrar til at jordens ressurser anvendes så effektivt som mulig ettersom varer og tjenester produseres der hvor forutsetningene er gode, og bidrar til mindre kostnader og skade på miljøet.

Disse medlemmer mener det er viktig å avklare mulige konsekvenser for handelsregelverket av ulike tiltak som vil følge av en fremtidig klimaavtale. Disse medlemmer viser i så måte til rapporten "The WTO and Climate Change: Challenges and Options" (september 2009) som viser til potensielle områder hvor det eksisterende WTO-regelverket kan være i konflikt med fremtidige klimamål. Det er etter disse medlemmers mening viktig at en fremtidig klimaavtale i tilstrekkelig grad ivaretar hensyn i eksisterende frihandelsavtaler samt legger forholdene til rette for en sluttføring av Doha-forhandlingene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg omtalen i Nasjonalbudsjettet for 2010 om ulike sentrale mål for en bærekraftig utvikling, og hvilke strategier og tiltak som iverksettes for å nå mål om bekjempelse av internasjonal fattigdom, reduksjon i det biologiske mangfoldet, menneskeskapte klimaendringer og spredning av miljøgifter. Disse medlemmer vil peke på at en hovedutfordring for årene framover, er å omsette ambisiøse mål om reduksjoner i klimagassutslipp også i vårt eget land i tiltak som gir reelle resultater.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre tar omtalen fra Regjeringen til etterretning og konstaterer at klimaforliket som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etter lang tautrekking fikk regjeringspartiene med på, har medført en betydelig vekst i satsingen på miljø- og klimatiltak i forslaget til statsbudsjett både for 2009 og 2010. Disse medlemmer synes også det er hyggelig at miljø- og utviklingsministeren har mottatt en rekke internasjonale utmerkelser som følge av enkelttiltak i klimaforliket, som Regjeringen og regjeringspartiene lenge strittet mot.

Disse medlemmer er imidlertid bekymret over viljen og evnen til å faktisk gjøre noe med de kortsiktige og langsiktige klimautfordringene her hjemme. I statsbudsjettet for 2010 foreslår Regjeringen for eksempel å utfase avgiftsfritaket for biodiesel. Et miljø- og klimamessig helt uforståelig forslag. Disse medlemmer vil i så måte peke på at det går fram av St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 at transportmålet knyttet til EUs fornybardirektiv tilsier at det må brukes mer fornybar energi i form av elektrisitet og biodrivstoff. Disse medlemmer vil peke på at fritaket for autodieselavgift for biodiesel har bidratt til en vesentlig bruk av biodiesel i Norge, og følgelig at en videreføring av fritaket vil gjøre det lettere å nå nye mål i fremtiden som følger av en tilpasning til EUs fornybardirektiv. Disse medlemmer vil også vise til at økt fornybarandel i fremtiden trolig være avhengig av statlige støtteordninger for fornybar energiproduksjon. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens vingling knyttet til de langsiktige vilkårene for bruk av biodiesel i Norge, skaper usikkerhet for investeringer i denne sektoren, og at det som en følge av dette kan bli vanskeligere å nå nye mål i fremtiden. Disse medlemmer vil peke på at dette er uheldig i en fase med opptrapping av dette arbeidet. Disse medlemmer vil for øvrig vise til at Regjeringen har varslet at målet om 3 TWh vindkraft innen 2010 ikke vil bli nådd. Disse medlemmer vil peke på at en vesentlig grunn til dette, er at den rød-grønne regjeringen skapte usikkerhet om de langsiktige vilkårene for fornybar elektrisitetsproduksjon, ved at opplegget med grønne sertifikater ble vraket.

Disse medlemmer vil videre peke på at Enova så langt bare har utbetalt 1 mill. kroner av tilleggsbevilgningen på 1,2 mrd. kroner selskapet fikk til bl.a. energieffektivisering i offentlige bygg i forbindelse med "krisepakken", St.prp. nr. 37 (2008–2009) Tiltak for arbeid.

Den lenge lovede rensingen av gasskraftverket på Kårstø er i beste fall utsatt på ubestemt tid, forhandlingene mellom staten og Statoil og utviklingen av Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad ligger langt bak skjema.

Regjeringen fortsetter også med en overoptimistisk budsjettering når det gjelder kjøp og salg av klimakvoter, eller "drikkebonger" som statsministeren sammenlignet dette med. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Nasjonalregnskapet for 2008 viser for eksempel at det ble kjøpt kvoter for 4,7 mill. kroner, mens det ble budsjettert med 505 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet av kvotesystemet, bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter. Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO2 øker med samme mengde som selges. Når en stat selger en utslippskvote i markedet, vil kjøperen (f.eks. et kraftverk på kontinentet) bruke kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til å levere inn kvoter tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette fordi kjøp av kvoten er billigere enn å redusere eget utslipp (dette er hele poenget med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten som selger ikke må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en kvote for salg – slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter i markedet. Disse medlemmer viser til at det norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er omfattet av kvotesystemet, vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om Regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å redusere salget av kvoter tilsvarende 1,5 tonn CO2-ekvivalenter.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår at halvparten av de planlagt solgte kvotene i 2010 i stedet slettes, og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 412,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at å skape en bærekraftig utvikling som klarer å heve velstanden og velferden til verdens fattigste samtidig som de globale klimaendringene bekjempes, er blant vår generasjons største utfordringer.

Disse medlemmer er av den oppfatning at økonomisk vekst er en forutsetning for miljømessig bærekraft, men understreker at det krever politisk vilje til å satse på tiltak som letter overgang til et grønnere vekstregime.

Disse medlemmer mener at overgangen til et mer bærekraftig samfunn krever en målrettet innsats for økt forskning på miljøteknologi. Disse medlemmer understreker hvilken rolle teknologiske innovasjoner vil spille for å sørge for grønnere energiutvinning og økt energieffektivisering. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett prioriterer forskning på miljøvennlig teknologi, samt legger til rette for miljøvennlige skatte- og avgiftsendringer. Disse vil ha en positiv miljøeffekt ved å stimulere til mer miljøvennlig atferd.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge fører en realistisk energi- og miljøpolitikk. Verdens energibehov er økende, og Norge er en global energileverandør. Innenfor olje- og gassnæringen har vi strenge miljøkrav og har verdens minst CO2-intensive energiutvinning. Disse medlemmer vil vise til at Norges energiambisjoner ikke står i konflikt med miljøhensyn, men understreker at fossilt brensels bidrag til CO2-utslipp globalt, gir Norge et særlig ansvar for å føre en god og helhetlig miljøpolitikk.

Norge har, etter disse medlemmers syn, et ansvar for å være et foregangsland i arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens salg, snarere enn sletting, av overskuddskvoter den norske stat har fått via EUs kvotesystem, er et uheldig eksempel på at miljøhensyn nedprioriteres til fordel for fiskale behov. Disse medlemmer viser til at Høyre har foreslått å slette kvoter verdt 1,5 tonn CO2-ekvivalenter.

Disse medlemmer vil advare mot at miljøpolitiske argumenter blir misbrukt til å legitimere tiltak som begrenser den globaliseringen og liberaliseringen av handelsmarkeder som har lagt grunnlaget for at hundrevis av millioner mennesker har blitt løftet ut av fattigdom. Disse medlemmer vil understreke at i arbeidet med å sørge for bærekraftig utvikling, må man ikke glemme hvilken historisk rolle økonomisk åpenhet og globale handelsfellesskap har spilt for å skape og spre økonomisk utvikling. Å sikre et åpnere globalt handelssystem, både gjennom multilaterale avtaler, og unilaterale liberaliseringstiltak (som å gi flere utviklingsland tollfrihet til Norge), er etter disse medlemmer sitt syn et viktig skritt for å sikre økonomisk utvikling for verdens fattige.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har med tilfredshet merket seg den grundige omtalen av det pågående arbeidet med å utvikle supplerende indikatorer om livskvalitet, blant annet med henvisningen til den nylig publiserte sluttrapporten fra den franske "Commision on the Measurement of Economic Performance and Social Progress" (Stiglitz-kommisjonen). Dette medlem mener at en ensidig fokusering på økning av innenlands materiell velferd, målt ved utviklingen i BNP, vil være svært mangelfull. Det vil være mangelfullt både i forhold til de overordnede globale utfordringer som Norge har et ansvar for å være med å løse, samt i forhold til å få fokus på andre verdier enn materiell velstand som vil være minst like viktig for å ha et godt samfunn å være en del av. Dette medlem mener at en fast rapportering av data for samfunnsutvikling i tråd med Stiglitzkommisjonens anbefaling vil bringe nye viktige dimensjoner inn i samfunnsdebatten, og oppfordrer Regjeringen om å gi arbeidet med dette høy prioritet.

Dette medlem vil advare mot en politikk hvor økt tilrettelegging for handel med utviklingsland kommer til erstatning for satsing på bistand. Dette medlem ser økt samhandel, sletting av illegitim gjeld og økt bistand som supplementære og nødvendige tiltak for at målet om å utrydde den globale fattigdommen skal nås.

Komiteens medlem fra Venstre har registrert at det i den nye politiske plattformen for Regjeringen ("Soria Moria 2") er en ambisjon om å skjerpe Norges klimamål slik at de tilsvarer kutt i utslippene på 40 pst. innen 2020 i forhold til 1990-nivå, dersom det kan bidra til enighet om en ambisiøs klimaavtale der de store utslippslandene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser. Etter dette medlems syn er dette en vente-og-se-holdning i klimapolitikken som er for passiv. Dessuten vil en skjerping av det norske klimamålet utover 30 pst. i all hovedsak gjennomføres ved økte kvotekjøp og flere tiltak i utlandet.

Dette medlem viser videre til at miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i Aftenposten 11. august 2009 inviterte Venstre og Kristelig Folkeparti til et nytt klimaforlik etter valget og i forkant av FNs klimakonferanse i København. Denne invitasjonen er imidlertid avlyst av Jens Stoltenberg som i Dagsavisen 27. august 2009 slo fast at det er helt urealistisk. I "Soria Moria 2" har denne uenigheten fått seg utslag i en rimelig uforpliktende formulering om at

"Regjeringen vil legge fram for Stortinget en vurdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler, herunder de sektorvise klimahandlingsplanene. En ny internasjonal klimaavtale nødvendiggjør en revisjon av nasjonale mål og virkemidler og en ny vurdering av hvordan Norges samlede innsats bør innrettes for å bidra best mulig til å redusere de globale utslipp av klimagasser."

For dette medlem er det helt avgjørende at nye opplysninger om både norske CO2-utslipp og at klimaendringene vil få større konsekvenser enn tidligere antatt, følges opp med nye virkningsfulle tiltak gjennom et nytt klimaforlik i Stortinget.

Dersom Norge skal ha realistiske muligheter til å oppfylle en klimaavtale som er mer ambisiøs enn Kyoto-avtalen, er det viktig at vi allerede nå kommer i gang med tiltak som får ned de norske klimautslippene. Særlig er dette viktig sett på bakgrunn av nye beregninger forskere ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen har utført, som tyder på at klimaendringene kan slå inn langt raskere og med større kraft enn det FNs klimapanel har anslått. Dette medlem vil peke på at det vil være en styrke ved norsk klimapolitikk at det brede tverrpolitiske samarbeidet om klimapolitikken videreføres. Dette medlem viser derfor til Representantforslag 1 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja og Trine Skei Grande om en opptrapping av norsk klimapolitikk før klimatoppmøtet i København.

Dette medlem viser for øvrig til at Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 gir en samlet bokført styrking av satsing på miljø- og klimavennlige løsninger på om lag 1,8 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, samt en økning i kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 5 mrd. kroner. I tillegg foreslår dette medlem en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte på omlag 7 mrd. kroner. Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår å øke kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 73 mrd. kroner i en strategisk satsning på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Denne satsingen vil være avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken. Dette medlem viser for øvrig til nærmere omtale av ulike sider av Venstres miljø- og klimasatsing under pkt. 2.1.2, pkt. 3.2.13.2.5 og pkt. 3.2.17.2.5 i denne innstilling.

3. Statsbudsjettet for 2010

3.1 Regjeringens hovedprioriteringer på budsjettets utgiftsside

3.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2009–2010) og Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og videreutvikles, og Regjeringen vil styrke arbeidslivet som en arena der alle kan delta. Det legges til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes, samtidig som miljøoppgavene løses og de økonomiske forskjellene reduseres. Disse formålene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2010.

Helse- og omsorgstilbudet har stor betydning for den enkeltes levekår og livsutfoldelse. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til drift av helseforetakene med knapt 1,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009, utover generell pris- og lønnsjustering. Det legges dermed til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,3 pst. fra 2009 til 2010 og full innføring av ny inntektsfordeling i tråd med anbefalingene i Magnussen-utvalgets innstilling. Rusfeltet og omsorgssektoren styrkes, bl.a. gjennom investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger. Aldersgrensen for egenandelsfritak for helsetjenester under egenandelstak 1 foreslås økt fra 12 til 16 år, og det innføres en automatisk frikortordning. Samhandlingsreformen følges opp.

Regjeringen foreslår målrettede tiltak for å bedre kvaliteten i grunnopplæringen. Fra høsten 2010 økes undervisningstimetallet med én uketime fordelt på 1. til 7. trinn, og det foreslås et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp, fordelt på 1. til 4. trinn. Videre foreslås 53 mill. kroner til nye tiltak for å bedre fullføringsandelen i videregående opplæring. Rehabiliteringsbehovet på skoleanleggene er stort, og Regjeringen foreslår å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg med ytterligere 2 mrd. kroner i 2010. Den midlertidige økningen i tilskuddet til lærebedrifter i 2009 videreføres også i 2010.

Regjeringen prioriterer i 2010 tiltak mot avskoging i utviklingsland, jernbaneinvesteringer, miljøteknologi, CO2-håndtering, fornybar energi og energieffektivisering. Bevilgningene til klima- og skogsatsingen i utviklingsland foreslås økt med om lag 650 mill. kroner fra saldert budsjett 2009, til drøyt 2,1 mrd. kroner i 2010. Bevilgningene til Jernbaneverket foreslås økt nominelt med om lag 1,3 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009. Det foreslås 100 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for økt satsing på miljøteknologi. Til ulike tiltak for CO2-håndtering foreslås det bevilget knapt 3,5 mrd. kroner, som er knapt 1,6 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett 2009. Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 5 mrd. kroner til 25 mrd. kroner i 2010. Det foreslås økte utgifter til en rekke miljøtiltak i Norge, bl.a. til kulturminner, bevaring av naturens mangfold og friluftsliv.

Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass, og i september 2009 rapporterte fylkesmennene at kommunene hadde gitt tilbud om plass til alle barn med rett til barnehageplass. I 2010-budsjettet foreslås det økte utgifter for å legge til rette for 7 200 nye barnehageplasser. Det tilsvarer forventet økt etterspørsel etter barnehageplass som følge av demografiske endringer og redusert foreldrebetaling. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2009 til 2010.

Regjeringen foreslår økte bevilgninger til forskning og utvikling på om lag 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009. Offentlig finansiert forskning og utvikling anslås å utgjøre 0,97 pst. av BNP i 2010. Kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med 5 mrd. kroner. For å følge opp klimaforliket foreslår Regjeringen en bevilgningsøkning på 300 mill. kroner til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring, samt ytterligere 50 mill. kroner til annen klimaforskning. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble det bevilget midler til opprettelse av 3 000 nye studieplasser. Regjeringen foreslår en ytterligere opptrapping med om lag 2 600 studieplasser i 2010, noe som innebærer en videreføring av opptakskapasiteten fra 2009.

Regjeringen vil legge til rette for trygge arbeidsplasser og økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Regjeringen foreslår utgifter på vel 1,5 mrd. kroner (eksklusive lånetransaksjoner) til ordninger under Innovasjon Norge under Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2010. Dette tilsvarer en økning på 26 pst. i forhold til saldert budsjett 2009. For å bidra til å sikre næringslivet tilgang på kapital foreslås garantirammen for Alminnelig ordning under Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) satt til 110 mrd. kroner, og rammen for U-landsordningen foreslås satt til 3 150 mill. kroner. Dette viderefører det økte nivået fra tiltakene mot finanskrisen i 2008 og 2009. Også garantirammen for byggelånsordningen foreslås økt, fra 5 mrd. kroner i saldert budsjett 2009 til 6,5 mrd. kroner i budsjettet for 2010. Lånerammene under Innovasjon Norge foreslås økt i forhold til saldert budsjett 2009, til henholdsvis 500 mill. kroner for landsdekkende innovasjonslån og 2 500 mill. kroner for lavrisikolåneordningen. I tillegg foreslår Regjeringen å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med en ramme på 20 mrd. kroner. Regjeringen foreslår en betydelig økt tiltaksinnsats både for ledige med moderat bistandsbehov og for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen foreslår også å utvide målgruppen for langtidsledighetsgarantien. Jordbruksavtalen for 2009–2010 innebærer en rammeøkning på 1,2 mrd. kroner sammenliknet med avtalen for 2009, hvorav 560 mill. kroner (netto) foreslås som bevilgningsøkninger over statsbudsjettet i 2010.

Siden høsten 2007 har det vært en betydelig økning i antall nye asylsøkere til Norge. Bevilgningen til drift av statlige mottak og vertskommunetilskudd til kommuner med asylmottak foreslås derfor økt med til sammen om lag 1,4 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009, inkl. 400 mill. kroner som følge av flere enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år. Videre foreslås bevilgningene til integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap økt med til sammen vel 920 mill. kroner, mens bevilgningen til Utlendingsdirektoratet (UDI) foreslås økt med 51,1 mill. kroner. For å effektivisere og modernisere utlendingsforvaltningen foreslår Regjeringen i tillegg en bevilgning på 100 mill. kroner til å videreføre IKT-utviklingsprogrammet EFFEKT. Det foreslås bevilget til sammen 150 mill. kroner til å styrke politiets arbeid på utlendingsområdet. Det foreslås også økte ressurser til Utenriksdepartementet, blant annet ved å øke antallet lokale og utsendte medarbeidere ved utenriksstasjonene. Antallet omsorgsplasser for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år foreslås økt med 120 plasser, tilsvarende 220 mill. kroner i økte utgifter. Det foreslås også økte utgifter til retur- og reintegreringstiltak.

Nasjonal transportplan 2010–2019 har en samlet planramme i perioden som er 100 mrd. kroner høyere enn planrammen for Nasjonal transportplan 2006–2015. Regjeringen vil fase satsingen på samferdsel så raskt som mulig inn i økonomien, men innenfor de begrensninger et forsvarlig økonomisk opplegg setter. Budsjettforslaget for 2010 innebærer en betydelig innfasing allerede det første året i planperioden. Regjeringen foreslår en bevilgning til Statens vegvesen på om lag 14,1 mrd. kroner og til Jernbaneverket på 8,4 mrd. kroner. Justert for endringer som følger av forvaltningsreformen, er dette en økning for Statens vegvesen med 23,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2009, mens økningen for Jernbaneverket er på 18,5 pst. Veksten i de frie inntektene til fylkeskommunene gir rom for en økning i bevilgningene til de øvrige riksvegene som blir fylkesveger fra 1. januar 2010, på 1 mrd. kroner. Det foreslås innført en ny rentekompensasjonsordning til fylkeskommunene med en investeringsramme i 2010 på 2 mrd. kroner.

Gjennom målrettede tiltak og en vesentlig økning av bevilgningene til kunst-, kultur-, medie- og frivillighetsformål på statsbudsjettet, gjennomfører Regjeringen Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. Regjeringen foreslår en samlet nominell utgiftsøkning på 812 mill. kroner fra saldert budsjett 2009 til oppfølging av Kulturløftet. Forslaget innebærer at kulturbudsjettet har økt med om lag 2,7 mrd. kroner sammenlignet med nivået i 2005. Med dette er Regjeringen i rute med opptrappingen av Kulturløftet.

Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Regjeringen foreslår økte bevilgninger på til sammen vel 1 mrd. kroner til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2010. Forskjellene i levekår utjevnes bl.a. gjennom økningen i minstepensjonen og andre minsteytelser i folketrygden, og økt bostøtte. Bevilgningene til dekning av kommunenes utgifter til kvalifiseringsprogrammet foreslås økt som følge av flere deltakere. Forslag om økte utgifter til tiltak mot rusmiddelmisbruk og for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet bidrar også til å utjevne forskjeller.

Regjeringen vil bekjempe kriminalitet gjennom å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. I 2010-budsjettet foreslås det å øke bevilgningen til politi- og påtalemyndighet med til sammen 1,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Regjeringen vil videreføre 460 sivile stillinger og 104 politistillinger som blir opprettet i løpet av 2009. Den nye særavtalen mellom staten og hovedsammenslutningene om arbeidstidsbestemmelser i politiet tilsvarer en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk. Politiets driftsbudsjett foreslås økt med 371,9 mill. kroner som følge av den nye særavtalen. I 2010 foreslås det å ta opp 720 nye studenter ved Politihøgskolen. Dette er en dobling sammenlignet med opptaket i 2006.

Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i Gul bok, kapittel 2.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til omtalen av det finanspolitiske opplegget i avsnitt 2.1 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett i korte trekk innebærer kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av viktige budsjettområder som samferdsel, helse, justis og forsvar og reduksjon av offentlige utgifter.

Disse medlemmer har foreslått store bruttokutt over statsbudsjettet. Etter noe omfordeling resulterer dette i et nettokutt på 19 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår en overføring til Statens pensjonsfond – Utland på 174 mrd. kroner. Dette er 1,3 mrd. kroner mer enn i Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer anser investeringer i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt. Samlet sett øker vi investeringer i real- og finanskapital, og vi senker skatter og avgifter med til sammen 18 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre foreslår et alternativt statsbudsjett for 2010 som er en målrettet satsing på flere arbeidsplasser – særlig i det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Videre innebærer Venstres alternativ en kraftig satsing på forskning, miljøvennlig samferdsel og fattigdomsbekjempelse blant barn og unge, nærmere omtalt under pkt. 2.1.2 i denne innstilling og respektive rammeområder. Dette medlem foreslår å omprioritere ca. 14 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag med om lag like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets utgiftsside innenfor et samlet opplegg som medfører et mindrebehov/innstramming når gjelder overføringer fra Statens pensjonsfond – Utland på vel 1 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer i denne innstilling forslag om følgende bevilgninger på de enkelte rammeområder:

3.2 Gjennomgang av budsjettforslaget for 2010 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

Komiteen viser til vedtak i Stortinget 22. oktober 2009 om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2010, jf. Innst. 27 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap.

Komiteen viser videre til at det er fremmet 3 tilleggsproposisjoner til Prop. 1 S (2009–2010). I stortingsmøte 3. november, 5. november og 10. november 2009 ble de enkelte budsjettkapitlene og forslag til vedtak fordelt på rammeområde og sendt de respektive komiteer i samsvar med vedtak i Stortinget om fordeling av rammeområder ved behandlingen av Innst. 27 S (2009–2010). Gjennomgangen av rammeområdene 1–23 i avsnitt 3.2 er i tråd med ovennevnte stortingsvedtak.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010) som ble lagt fram 6. november 2009. Som følge av endringene i ansvarsfordelingen mellom departementene som er planlagt fra 1. januar 2010, er det fremmet forslag til omfordeling av bevilgningsforslag som ble lagt fram i Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok. Endringene i bevilgningsforslagene er budsjettnøytrale. Endringene består i hovedsak av flytting av bevilgningsforslag mellom departementene, med tilhørende endring av nummerering av berørte budsjettkapitler. I enkelte tilfeller er deler av bevilgningsforslaget berørt. Dette gjelder i hovedsak driftsutgifter og overføringer til Norges forskningsråd. I gjennomgangen av rammeområdene 1–23 nedenfor er endringene innarbeidet. Det vises til Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010) for nærmere omtale av endringene.

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 3.2.9.2.1. Flertallet foreslår å redusere kap. 1500 post 21 Spesielle driftsutgifter på Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett med 3 mill. kroner og kap. 2445 Statsbygg post 32 Igangsetting av kurantprosjekt med 7 mill. kroner. Samlet sett foreslår flertallet at rammeområde 1 settes til 12 610 853 000 kroner, som er 10 000 000 kroner lavere enn Regjeringens forslag.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 8 271 853 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 4 349 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til sine merknader i pkt. 3.2.6 hvor alle saker under Kommunal- og forvaltningskomiteens ansvarsområde er kommentert samlet.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 11 798 853 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 822 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser i denne anledning til sine merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative budsjett, samt pkt. 3.2.18 der rammetilskudd mv. til kommunesektoren behandles.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt forslag om flatt skattefradrag for alle i alderen 62–67 år som ikke samtidig mottar trygd eller pensjon. Dette medlem antar at dette vil redusere antallet AFP-pensjonister i 2010 med 250 i forhold til Regjeringens anslag, og finner derfor grunnlag for å redusere bevilgningen til Avtalefestet Pensjon med 12,5 mill. kroner. Dette medlem finner grunn for å faseforskyve enkelte byggeprosjekter i statlig regi, bl.a. byggeprosjektet R6, og reduserer derfor bevilgningen med henholdsvis 75 mill. kroner og 110 mill. kroner. Dette medlem fremmer forslag om å sette nettosummen på rammeområde 1 til 12 423,353 mill. kroner, som er en reduksjon på 197,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 12 262 253 000 under rammeområde 1, som er kr 358 600 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats. Vi har også gode eksempler på forbrukersamvirker som kan brukes i større grad i fellesskapets nytte.

Dette medlem mener at det er en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til private. Dette medlem ser i liten grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyggerne.

Dette medlem mener videre at det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver blir flere. Dette medlem ønsker både å flytte oppgaver ned til kommunen og en mer effektiv offentlig sektor og stat. Dette medlem forslår derfor å redusere driftsutgiftene under fylkesmannsadministrasjonen på 5 pst.

Dette medlem vil at private og offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene, og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i staten, nærmere omtalt under rammeområde 19 i Innst. 3 S (2009–2010).

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av denne stortingsperioden bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning i 2010 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2010. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 125 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det Regjeringen legger opp til, bl.a. en liten faseforskyvning i framdriften når det gjelder samlokalisering av Høgskolen i Sogn og Fjordane. Dette medlem mener videre at det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmålstegn om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spm. 169 fra Venstre skriver også departementet at

"Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked."

Dette medlem viser videre til at Statsbygg gis anledning til kjøp av eiendommer selv uten en eksplisitt bevilgning på 100 mill. kroner som foreslått av Regjeringen gjennom forslag til overskridelsesfullmakt VII og omdisponeringsfullmakt VIII.

Dette medlem viser videre til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Selv om vi går inn i en tid med noe økt arbeidsledighet, vil dette forbli en stor utfordring for mange bransjer og sektorer. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lengre ferie andre deler av året.

Dette medlem viser i så måte til en rekke forslag i denne innstilling og i Innst. 3 S og Innst. 4 L (2009–2010) som styrker en slik tankegang.

Dette medlem er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftutfordringen vi står overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen, mener dette medlem at det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år slik at det anslagsvis vil bli 1 000 færre AFP-pensjonister årlig, noe som vil gi et redusert statlig bidrag på 57 mill. kroner. Det vises for øvrig til merknader og forslag i Innst. 3 S og Innst. 4 L (2009–2010).

Dette medlem mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Dette medlem vil vise til at personvernet i dag enten står under et sterkt press eller er på vikende front på mange områder. Dette medlem mener personvernet særlig trues på helse-, justis- og samferdselsområdet. Internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt, gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, registrering av helseopplysninger, publisering av personopplysninger på Internett og bortfall av anonyme/sporløse alternativer er eksempler på at personvernet trues.

Dette medlem understreker Datatilsynets viktige rolle i en tid der personvernet blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang. Dette medlem vil videre peke på at den informasjonsteknologiske utviklingen holder et tempo og har et omfang som innebærer en økt arbeidsbyrde for Datatilsynet. Dette medlem mener det er behov for å styrke de institusjoner som ivaretar personvernet i det norske samfunnet og vil vise til at Datatilsynet ikke har noen inntjening. Dette medlem foreslår derfor å styrke Datatilsynet med 2 mill. kroner.

Dette medlem har registrert at det har vært en relativt stor, årlig økning i partistøtten de siste årene. Når dette medlem tar til orde for moderasjon på andre områder, er det naturlig at de politiske partiene går foran. Dette medlem foreslår derfor en nominell videreføring av den økonomiske støtten til de politiske partiene, noe som vil medføre en samlet innsparing på 10,8 mill. kroner i 2010.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 1, Statsforvaltning:

3.2.1.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 1

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie- og kulturkomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 63 547 742 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 160 798 kroner.

Disse medlemmer mener at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Disse medlemmer mener det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Disse medlemmer vil advare sterkt mot at stadig flere av familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer ønsker ikke å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige vil aldri kunne erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer mener barnehager og foreldrekurs er verktøy som foreldrene kan bruke i sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse og ikke minst det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom.

Disse medlemmer viser til at barnetrygden ikke har vært økt på over 13 år. I den forbindelse ønsker disse medlemmer å pris- og kostnadsjustere barnetrygden.

Likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikrer flere plasser og lavere kostnader. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader, samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer vil derfor arbeide for raskere innfasing av full likebehandling mellom offentlige og private barnehager og fremmer forslag om at økningen skal gjelde fra 1. januar 2010. Disse medlemmer vil samtidig peke på at det er svært viktig at man også fokuserer på kvaliteten i barnehagen, slik at det blir et sted å være hvor det er kompetanse nok til at barnet gis et reelt utviklingstilbud.

Det er etter disse medlemmer oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse for å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner. Kirkens familievern utgjør en essensiell del av det totale tilbudet. Det er viktig at kirkens familievernkontorer får utvikle sin egen identitet og beholdes som et "annet spor" på siden av de offentlige kontorene.

Disse medlemmer viser til at kostnadene til det statlige barnevernet ikke ser ut til å ha noen grenser. Fra 2005 og til budsjett for 2010 har beløpet økt med godt over en mrd. kroner. Dette til tross for at Regjeringen ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. Disse medlemmer har for øvrig merket seg at det statlige barnevernet heller bruker offentlige institusjoner enn private, til tross for at private både er billigere i drift, og at det går utover ungdommene at de må flytte idet de har funnet seg til rette.

Dersom det viser seg at det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og påkrevet nettopp fordi så mange barn har bruk for denne tjenesten.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmer mener det er viktig at forbrukerhensyn skal stå sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at det bør vurderes en styrking av dette området.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager, hvor det fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak, senest i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2010, om å øke kommunenes plikt til likebehandling av private og kommunale barnehager fra 88 pst. til 90 pst. med virkning senest 1. august 2010."

"Stortinget ber Regjeringen følge opp Stortingets vedtak om en statlig overtagelse av ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere opp til 18 år."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere av virksomhetene og kapitlene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid og kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opptil det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om at far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til pappapermisjon."

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 63 008 540 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 700 000 000 kroner.

Familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighet og utvikling. Disse medlemmer mener at familien skaper og sikrer en trygg ramme om barns oppvekst, og vil derfor sørge for at familien gis mulighet til selvstendighet, innflytelse over og valgfrihet i oppdragelsen, omsorgen og utdanningen.

Disse medlemmer viser til at familieøkonomien påvirkes av finanspolitikken. Økte avgifter og et høyt skattenivå vil i stor grad ramme familieøkonomien, og disse medlemmer vil derfor tilrettelegge for en finanspolitikk hvor noe av den økonomiske veksten brukes på skattelettelser. I en tid med finanskrise er det av avgjørende betydning at finanspolitikken innrettes på en slik måte at arbeidsplasser sikres og at renten holdes på et nivå som husholdningene er i stand til å håndtere. En stimulerende næringspolitikk og investeringer for fremtiden vil prege Høyres budsjett, og dette vil bidra til å opprettholde velferden og sikre at ikke flere faller utenfor samfunnet i nedgangstider. Videre vil Høyre sørge for at det lønner seg å spare. Med dette som utgangspunkt dannes en god familiepolitikk.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker at alle barn skal ha et tilbud om barnehageplass. Det er likevel urovekkende å se at utbyggingen har skjedd i et slikt tempo at – til tross for store summer investert – kvaliteten i barnehagene ikke er blitt ivaretatt i tilstrekkelig grad. Den massive utbyggingen har skjedd i en tid med høye byggekostnader, og det er grunn til å anta at fokus på nye plasser har bidratt til at rehabilitering og renovering av eksisterende barnehager ikke har blitt prioritert. Førskolelærermangelen er bekymringsfullt stor, antallet dispensasjoner øker og tilrettelegging for særskilte grupper barn har ikke blitt viet tilstrekkelig oppmerksomhet i form av konkrete tiltak. Særlig er det utfordringer knyttet til barns språkutvikling, og Høyre mener det må satses på språkstimulerende tiltak for barn med annet morsmål eller forsinket språkutvikling.

Regjeringen Stoltenberg II imøtekom våren 2009 Høyre og resten av opposisjonens krav i forbindelse med behandlingen av lovforslag om finansiering av private barnehager. Det er derfor overraskende når det i det fremlagte budsjettforslag gis en økning i offentlig finansiering av private barnehager først fra første oktober neste år. Disse medlemmer mener private barnehager bidrar til stort mangfold i barnehagetilbudet, utvikling av barnehagesektoren, større foreldreinnflytelse og effektiv ressursutnyttelse. Disse medlemmer vil derfor arbeide for raskere innfasing av full likebehandling mellom offentlige og private barnehager og fremmer forslag om at økningen skal gjelde fra 1. januar 2010.

Det er behov for forskning på effekter av ulike omsorgsformer for de aller minste barna. Disse medlemmer vil derfor avsette 10 mill. kroner til forskning med det mål å avdekke fordeler og ulemper ved opphold i barnehage i forhold til annen omsorg for barn i alderen ett til tre år. Fortsatt satsing på kontantstøtte må sees i lys av foreldres rett og frihet til å velge omsorg for sine barn og hva som er til det beste for det enkelte barn.

Et godt barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud, med høy kvalitet og med god ressursutnyttelse. Disse medlemmer ser et sterkt behov for å sikre at all kompetanse innen barnevernssektoren kommer ulike barn og ungdom med ulike utfordringer til gode. Disse medlemmer ser at private institusjoner og tiltak har mye å bidra med i så måte, og vil sikre disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige barnevernet. Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger til barnevernsfeltet får utvikle seg. Disse medlemmer vil derfor at det igangsettes forskning på flere metodiske tilnærminger enn de områder som det i dag kanaliseres forskningsmidler til.

Barn i familier med trang økonomi har begrenset mulighet til å delta i aktiviteter i fritiden. Disse medlemmer viser derfor til at Høyre foreslår å innføre en tilskuddsordning hvor det gis støtte til betaling av kontingenter ved deltakelse i frivillige lag og organisasjoner for barn og unge fra ressurssvake hjem. Det er viktig at velferdsordninger kanaliseres til de grupper i befolkningen som trenger det mest, og disse medlemmer mener det derfor er grunnlag for å lempe på maksprisordningen i barnehagen og heller innføre inntektsgradert foreldrebetaling for å sikre at ressurssvake familier kan nyte godt av et barnehagetilbud til en lavere pris enn makspris.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Dette medlem viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at mer enn 44 000 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2008, noe som utgjør en økning på 3,6 pst. fra 2007. Dette medlem foreslår derfor ytterligere 75 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet og ytterligere 15 mill. kroner til ettervern av unge mellom 18 og 23 år med tiltak fra barnevernet. Dette medlem foreslår ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem. Dette medlem foreslår videre 15 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet, og 10 mill. kroner ekstra til å øke saksbehandlingskapasiteten i fylkesnemndene. I tillegg ønsker dette medlem å rette opp Regjeringens forslag til kutt samt ytterligere styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge med en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem foreslår derfor å øke kontantstøtten for ettåringer til 3 750 kroner per måned med virkning fra 1. juli 2010. Dette medlem foreslår videre å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 60 000 kroner fra 1. juli 2010, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet den første tiden. Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2010.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis lik lønn for arbeid av lik verdi. Dette medlem viser til forslag som fremmes i Innst. 14 S (2009–2010) der Regjeringen bes komme til Stortinget med en likelønnspott i Revidert nasjonalbudsjett for 2010. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem foreslår derfor at alle fedre skal få rett til fedrekvote fra 1. juli 2010, uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel.

Dette medlem viser til at et forpliktende foreldreskap og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende barns oppvekst. Dette medlem foreslår derfor å styrke familievernet med 30 mill. kroner, noe som både vil gi rom for økt klientbehandling samt midler til kompetanseheving. Dette medlem foreslår å øremerke midlene til samlivskurset "Godt samliv" for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem foreslår samtidig å styrke de lokale samlivskursene med 10 mill. kroner.

Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og bevilger 75 mill. kroner ekstra til dette formål. Videre foreslår dette medlem ytterligere 20 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Derfor foreslår dette medlem 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for barns oppvekst. Dette medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte. Derfor foreslår dette medlem å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden etiskforbruk.no.

Dette medlem foreslår at nettorammen på rammeområde 2 (familie og forbruker) settes til 63 978,14 mill. kroner, noe som er 269,6 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 63 472 340 under rammeområde 2, noe som er kr 236 200 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette medlem er respekt for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har endret seg de siste tiårene, og dette medlem mener det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger.

Dette medlem viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle, god kvalitet, økt økonomisk likebehandling mellom private og kommunale barnehager og inntektsgradert foreldrebetaling må prioriteres foran lavere pris for alle.

Dette medlem foreslår derfor at oppholdsbetalingen i barnehager i budsjettforslaget for 2010 justeres i tråd med den generelle prisveksten. Dette medlem viser til at Regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet for 2007. Prisen for oppholdsbetaling vil dermed økes med 75 kroner per måned i 2010. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til en netto innsparing for staten på ca. 274 mill. kroner, gitt at det forventes å måtte øke bevilgningene til kontantstøtte med ca. 7 mill. kroner som en følge av prisjusteringen. Dette medlem ønsker heller å omprioritere denne summen til blant annet å foreta et nødvendig løft for kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager, til barnehageforskning, økt økonomisk likebehandling av barnehager og til inntektsgradert foreldrebetaling.

Dette medlem viser til at vi står overfor store rekrutteringsutfordringer i barnehagesektoren, og at det per i dag er en betydelig underdekning i antall førskolelærere. Etter dette medlems syn er tilfredsstillende pedagogisk dekning avgjørende for kvaliteten i barnehagene, jf. den forestående behandlingen av St.meld. nr. 41 (2008–2009) om kvalitet i barnehagen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 25 mill. kroner til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke for å øke antallet kvalifiserte førskolelære. I tillegg ønsker dette medlem – i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning – å bevilge 10 mill. kroner til FoU-tiltak innenfor barnehagesektoren, noe som vil bidra til å øke kvaliteten.

Dette medlem mener på prinsipielt grunnlag at private og kommunale barnehager skal ha økonomisk likeverdig behandling, og vil understreke at dette også var et sentralt element i barnehageforliket. Dette medlem er derfor tilfreds med at Regjeringen – etter svært lang tid og press fra opposisjonen, organisasjoner og foreldre – har varslet at de ønsker å trappe opp den økonomiske likebehandlingen. Som et første steg foreslår Regjeringen å bevilge 82 mill. kroner slik at minimumsforpliktelsen i forskriften om økonomisk tilskudd økes fra 85 pst. til 88 pst. fra 1. august 2010. Dette medlem ønsker en raskere opptrapping, og foreslår å bevilge 55 mill. kroner slik at minimumsforpliktelsen i forskriften om økonomisk tilskudd økes fra 85 pst. til 90 pst. fra 1. august 2010.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem viser på denne bakgrunn til forslaget under rammeområde 18 i Innst. 3 S (2009–2010) om å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.

Dette medlem mener foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre og at adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Dette medlem legger vekt på at det ikke skal være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår derfor at adopsjonsstøtten økes til 1 G og bevilger 12,8 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det nåværende systemet er utformet er fedrekvoten fortsatt avhengig av at barnets mor har vært yrkesaktiv i minst halv stilling i opptjeningstiden. Dette medlem mener far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en rett til foreldrepenger for fedre med barn født etter 1. juli 2010 som omfattes av slike tilfeller. Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor og far i regelverket om foreldrepenger. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 35 mill. kroner til dette. Dette medlem mener videre det er viktig at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte barn som mødrene, og foreslår å øke fedrekvoten med to uker for fedre med barn født etter 1. juli 2010.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionkontorer til den kommunale barneverntjenesten (Representantforslag 16 S (2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet. Det vises til omtale under kap. 571 post 60, rammeområde 18 i Innst. 3 S (2009–2010).

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 2, Familie og forbruker:

3.2.2.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 2

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie- og kulturkomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 5 539 016 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 1 066 829 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting.

Disse medlemmer vektlegger i sin kulturpolitikk tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett og musikk. Disse medlemmer mener at frivillige lag og organisasjoner skal få fritak for mva. Ideelle og humanitære lag og organisasjoner fyller en nyttig samfunnsfunksjon. Frivillig sektor bør derfor få gode og forutsigbare rammebetingelser, fri for politisk styring.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.

Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes penger fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker. Folk skal i størst mulig grad selv skal ha råderett over kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

Disse medlemmer mener kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er skeptisk til alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.

Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

Disse medlemmer mener det er viktig at vi sikrer vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at offentlige midler i første rekke skal brukes på tiltak som sikrer at historien og tradisjonene innen kultursektoren ikke går tapt.

Disse medlemmer vektlegger tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter.

Disse medlemmer ønsker ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur. Vi vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen. Det ser ikke ut til å være noen planmessig eller klar profil på satsningen. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til å opprettholde den norske kulturarven, ved å styrke museer og arkiv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om innføring av nullsats på moms for frivillige lag og organisasjoner. Midlene på kap. 315 post 70 fjernes med en tilsvarende reduksjon i inntektskapittelet kap. 5521 Merverdiavgift post 20, slik at frivillighet innlemmes i merverdiavgiftssystemet med nullsats på utgående fakturering og 25 pst. fradrag for inngående fakturaer."

"Stortinget ber Regjeringen i neste års statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK-lisensen."

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 6538 845 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 67 000 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker en kulturpolitikk som bygger på kunstens og kulturens egenverdi for det enkelte menneske. Vi vil derfor ha et mest mulig mangfoldig kulturliv der alle har tilgang til opplevelse og deltagelse som grunnlag for egne utviklingsmuligheter. Kulturen i et samfunn må vokse nedenfra og således i minst mulig grad være gjenstand for offentlig styring eller regulering. Det offentliges oppgave må derfor rettes mot det å bidra med nødvendig infrastruktur og styrke de delene av kulturlivet som ikke selv makter å opprettholde en tilfredsstillende utvikling på grunnlag av markedet. Det norske markedet er også begrenset i forhold til de forventninger og samfunnsmessige behov kulturlivet i en moderne vestlig nasjon må forventes å fylle.

Disse medlemmer mener at dagens virkemiddelapparat innenfor mediepolitikken i liten grad er tilpasset dagens behov. Høyre har ved en rekke anledninger etterlyst en nødvendig gjennomgang av mediepolitikkens virkemiddelapparat. Regjeringen har satt ned et utvalg for å vurdere dette. Disse medlemmer vil på fritt grunnlag vurdere hvilke økonomiske bidrag som vil være nødvendig i forhold til et tidsmessig system, men ser på det nåværende tidspunkt ingen grunn til å endre holdning i forhold til mediepolitikken og vil som tidligere foreslå kutt i produksjonstilskuddet til papiravisene.

Løft for frivillig engasjement

Et godt samfunn vokser frem nedenfra, fra engasjement og innsatsvilje i det sivile samfunn, blant enkeltmennesker og familier. Å få et sterkt og varmt velferdssamfunn handler om hva som skjer utenfor det offentlige. Frivillige organisasjoner gjør en fantastisk innsats i det norske samfunnet, og disse medlemmer ønsker å støtte opp om dem og gjøre deres hverdag enklere. Derfor fremmer disse medlemmer en rekke tiltak som skal lette de økonomiske og administrative byrdene på de frivillige organisasjonene, og støtte dem i det viktige arbeidet de gjør.

Satsninger for å bedre vilkårene for frivilligheten i Norge:

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Dette medlem viser til at deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet. Dette medlem mener den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv, og viser til Kristelig Folkepartis alternativ der det foreslås å bevilge ytterligere 2 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå, samt 3 mill. kroner for å redusere egenandelen for organisasjoner som benytter seg av register for frivillig virksomhet (frivillighetsregisteret).

Dette medlem viser til at Regjeringen før valget, etter å ha stemt ned en rekke forslag fra Kristelig Folkeparti, lovet avklaringer vedrørende momsregelverket for frivillige organisasjoner. Dette medlem viser til at Regjeringen lovet å utvide ordningen for kompensasjon av tjenestemoms til også å gjelde varer. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis primære syn i denne saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Dette medlem registrerer dessverre at den ordningen Regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra Kristelig Folkeparti eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter fullt ut. Videre mener dette medlem det er kritikkverdig at bevilgningen til denne posten er så lav at det vil ta svært lang tid før nivået er på et riktig nivå. Inntil en ny ordning eventuelt er på plass, mener dette medlem det derfor er nødvendig å øke denne posten, og foreslår å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til momskompensasjon for frivillig sektor.

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken.

Dette medlem viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dette medlem mener alle som ønsker det, skal ha mulighet til å gå på kulturskole, og vil styrke dette området med 11,9 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på det økende engasjementet for opera i hele landet, og at det har ligget inne som en forutsetning i Bjørvikavedtaket at distriktsoperaene skal styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera og Ballett. Dette medlem viser til at bevilgningene til distriktsoperaene ikke står i forhold til forventningene. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til region- og distriktsopera med 5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår at nettorammen under rammeområde 3 (Kultur) settes til 6 655,845 mill. kroner, noe som er 50 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 6 769 945 000 under rammeområde 3, noe som er kr 164 100 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser og basert på respekt for alle kulturytringer.

Dette medlem vil ytterligere understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Dette medlem viser i denne forbindelse bl.a. til dette medlems forslag under rammeområde 13 om å tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.

Museumssektoren er også svært viktig i denne sammenheng. Dette medlem viser til at museene gjennom flere år har vært gjennom et omfattende reformarbeid, og at en av utfordringene i tiden som kommer er å styrke den faglige delen av museumsreformen. Dette medlem mener også det er svært viktig å styrke arbeidet med utviklingen av en plan for samlingsforvaltning- og formidling innenfor museumssektoren, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette.

Etter dette medlems mening er det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen. Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon.

En av hovedinnvendingene Venstre hadde mot bibliotekmeldingen da den ble behandlet i vår, jf. St.meld. nr. 23 (2008–2009) og Innst. S. nr. 320 (2008–2009), var at den var for lite forpliktende. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 25 mill. kroner til ulike tiltak på bibliotekfeltet. Summen skal blant annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek, igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler og bidra til kompetanseutvikling for ansatte.

Dette medlem mener det er viktig å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om sitt virke, særlig i etableringsfasen. I økonomiske nedgangstider er dette spesielt viktig. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10,6 mill. kroner til 50 nye arbeidsstipend.

Dette medlem vil understrek betydningen av det frie kunstfeltet. Til tross for et rekordstort kulturbudsjett omtales det frie scenekunstfeltet av flere som budsjettforslagets store "taper". Dette medlem mener det frie kunstfeltet utgjør en svært viktig del av norsk kulturliv, og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til fri scenekunst for å styrke de frie gruppene og de varierte kulturuttrykkene disse representerer.

Dette medlem viser videre til arbeidet mange frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med friluftsformål og -tiltak rettet mot barn og unge. Både sett i forhold til bredde- og folkehelseperspektivet er dette svært viktig. Etter dette medlems mening er friluftsformål ikke blitt tilstrekkelig prioritert i de senere års budsjettprosesser, og vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen til friluftsaktivitet i regi av frivillige organisasjoner, særlig rettet mot barn og unge, med 20 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle kulturinstitusjonene med 6 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela - Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater til gode.

Dette medlem viser til at Regjeringen har varslet en innfasing av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner i løpet av stortingsperioden, og at rammen skal være 1,2 mrd. kroner innen 2013. Dette medlem har merket seg at pottens foreslåtte størrelse i 2010 har medført bekymring blant organisasjonene i forhold til at enkelte organisasjoner synes å få mindre i momskompensasjon i 2010 enn 2009, gitt samme aktivitetsnivå. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 100 mill. kroner til raskere opptrapping av potten, og legger videre til grunn at ordningen videreutvikles i nært samarbeid med de frivillige organisasjonene.

Dette medlem viser for øvrig til forslag under rammeområde 22 i Innst. 3 S (2009–2010) om å heve plikt til momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner fra dagens grense på 140 000 kroner til 500 000 kroner, samt å innlemme "små og verneverdige handverksfag" i kulturmomsordningen.

Dette medlem viser til Regjeringens gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt tilført økte midler i løpet av de siste budsjettperiodene, og mener på denne bakgrunn at det er noe underlig å bevilge 14 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken over Kultur- og kirkedepartementets budsjett – all den tid den såkalte styrkede kommuneøkonomien bør være tilstrekkelig for å finansiere målrettede kulturtiltak for eldre. Dette er også en byråkratisk ordning som det er liten grunn til at man skal måtte styre fra departementet i Oslo. Dette medlem ønsker på denne bakgrunn å fjerne denne bevilgningen, noe som for øvrig må sees i sammenheng med dette medlems forslag om å bevilge 10 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund.

Dette medlem kan heller ikke se at kulturstatsråden har behov for en omfattende "til disposisjon"-post til bruk etter eget forgodtbefinnende, og foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 320 post 79 med 8,5 mill. kroner.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 3, Kultur:

3.2.3.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 3

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenriks- og forsvarskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 24 884 913 500 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 8 952 693 500 kroner.

Disse medlemmer mener Norge må føre interessestyrt utenrikspolitikk hvor satsingsområder og prioriteringer komme klart til uttrykk gjennom politiske vedtak og bevilgninger. Norsk utenrikspolitikk må ta utgangspunkt i samspillet mellom våre strategiske og økonomiske interesser, respekt for grunnleggende menneskerettigheter og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet innenlands så vel som utenlands. En av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er forpliktende internasjonalt samarbeid – som tar sikte på internasjonal avspenning, varig fred og økonomisk vekst gjennom handel.

Det er nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den til enhver tid tjener norske interesser på en best mulig måte. Derfor er det også viktig at de norske utenriksstasjonene får de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger basert på norske borgeres og norsk næringslivs behov. Disse medlemmer vil ta til orde for en gjennomgang av den norske ambassade- og konsulatstrukturen for å sette søkelyset på i hvilken grad den støtter opp om dette.

Nordområdene er viktig for Norge både av økonomiske, politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold til Nordområdene – gjennom økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling med Russland og fremtidsrettet utnyttelse av områdets naturressurser. Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til nordområdetiltak med 20 mill. kroner, hvorav 12 mill. kroner øremerkes bekjemping av tuberkulose og HIV/AIDS i Nordvest-Russland.

Disse medlemmers utviklingspolitikk tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom blant annet å bygge ned toll- og handelsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter for det brede lag av befolkningen, prioritering av helse og utdanning, forsterket nød- og katastrofehjelp samt økt satsning på strukturelle tiltak som fremmer demokrati, rettsstat og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll.

Ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling kjennetegner dessverre situasjonen for millioner av mennesker i verden i dag. De minst utviklede landene (MUL-land) og flere lavinntektsland er preget av en negativ spiral hvor bistand utgjør den vesentligste inntektskilden til landet, samtidig som det internasjonale finansmarked og private næringsliv vegrer seg for å investere i markeder med høy risiko. Disse medlemmer ber Regjeringen om å utrede ulike aspekter rundt etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv i disse landene.

Fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må bygge på prinsippet om at u-landene i fremtiden skal klare seg uten bistand. Disse medlemmer mener at frihandel er en "vinn-vinn" situasjon både for u-landene og for norske borgere. Finans- og matkrise må derfor ikke bli unnskyldninger for å innføre mer proteksjonisme i verdenshandelen. Av den grunn foreslår disse medlemmer å fjerne toll på varer fra alle utviklingsland (OECD-listen). Bedre handelsfasilitering vil kunne tilføre verdensøkonomien mange milliarder på årlig basis. Disse medlemmer foreslår derfor også å opprette en ekspertgruppe som skal bistå utviklingslandene med å redusere byråkratiske hindringer for entreprenørskap, innovasjon og handel.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede ulike aspekter rundt etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv i utviklingsland og komme tilbake til saken i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2010."

"Stortinget ber Riksrevisjonen om å utføre en forvaltningsrevisjon av den samlede norske bistandsporteføljen."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en oversikt over pågående prosjekter finansiert gjennom Norges bidrag til Nordisk Ministerråd."

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 32 495 107 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 1 342 500 000 kroner.

Disse medlemmer mener at norsk utenrikspolitikk må ses i nøye sammenheng med sikkerhets-, energi-, utviklings-, handels- og Europapolitikken. Den økende graden av regional og global integrasjon skaper både muligheter og utfordringer for et lite land med en åpen økonomi. Den pågående uroen i verdens finansmarkeder er et godt eksempel på dette. Det er behov for klare politiske prioriteringer fra Regjeringen og Stortinget, og en stor grad av realisme og klart fokus på måloppnåelse hva angår norske virkemidler, muligheter og målsettinger i utenrikspolitikken.

Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å løse globale så vel som nasjonale utfordringer. Norge skal respektere sine forpliktelser innenfor bl.a. FN, NATO og EØS og opptre som lojal og engasjert samarbeidspartner for nærstående og andre land. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk søke å identifisere, eller skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser og verdier. Dette krever en bedre koordinering av den samlede norske innsatsen utenfor Norges grenser.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker et fullt norsk medlemskap i EU – så snart som mulig. Den politiske og økonomiske integrasjonen i Europa omfatter også Norge, og det er i Norges klare interesse å bidra til denne prosessen ikke bare økonomisk, gjennom dagens finansieringsordninger, men også politisk og med full medbestemmelsesrett i Europa.

Bistand og handel

Disse medlemmer viser til at Høyre støtter en betydelig økning av bevilgningen til utvikling og bistand, men legger opp til en noe lavere vekst enn det Regjeringen foreslår i 2010. Høyre ønsker en utviklings- og bistandspolitikk som fokuserer på resultater, fremfor Regjeringens symbolske målsetninger om en fast prosentandel av bruttonasjonalinntekt (BNI).

Den norske debatten om bistand fokuserer på størrelsen på bistandsbevilgningene, gjerne i prosent av bruttonasjonalinntekten, som kjennetegnet på en god politikk for fattigdomsbekjempelse. Denne forestillingen svekker effekten av bistanden: Når målet er økte budsjetter, kan også behovet for å evaluere resultater og forbedre innsatsen lett bli mindre.

Disse medlemmer understreker betydningen av en utviklingspolitikk som måles i resultater snarere enn i prosentandeler av BNI. Et viktig kriterium vil være om Norge greier å føre en helhetlig og konsistent utviklingspolitikk. For Høyre er det viktig at flere virkemidler tas i bruk og at ulike politikkområder må ses i sammenheng dersom Norge skal kunne bidra positivt til utvikling og fattigdomsreduksjon. Samtidig må den bistanden vi fortsatt skal yte, være mer konsentrert og målrettet og underlegges strenge resultatkrav.

Regjeringens forslag innebærer at utviklingshjelpen nominelt sett øker med 1 225 mill. kroner innenfor programområde 3, som er bistand. Økningen dekker ikke den budsjetterte utgiftsveksten som skjer innenfor to budsjettkapitler alene: miljø- og bærekraftig utvikling (regnskog) øker med 626 mill. kroner, mens flyktningtiltak i Norge, godkjent som bistand, øker med 877 mill. kroner. Dette betyr at Regjeringens budsjettforslag i realiteten er et forslag til kutt til noen tradisjonelle bistandsområder og fattigdomsbekjempelse.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett øker bevilgningene over programområdet med 424 mill. kroner sammenliknet med 2009-budsjettet. Dette er allikevel en reduksjon i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer ønsker en helhetlig norsk utviklingspolitikk hvor bistand kun skal utgjøre en del. Disse medlemmer mener at et fortsatt høyt bistandsnivå fra de rike landene er nødvendig for å kunne nå FNs tusenårsmål, men innenfor tradisjonell bistand ønsker Høyre et klarere tematisk og geografisk fokus og strengere krav til mottakerlandene når det kommer til utvikling innen demokrati, rettsstatsprinsipper og styresett. Særlig vil vi sette strenge krav til land som mottar norsk budsjettstøtte. Høyre vil konsentrere norsk bistand til Afrika, og noen særlig viktige temaområder som helse og utdanning. Vi fjerner derfor norsk bilateral støtte til Latin-Amerika og reduserer den til Midtøsten og Asia, med unntak av Afghanistan.

Bistand til Afghanistan er av avgjørende betydning for å bidra til at afghanske myndigheter, i samarbeid med det internasjonale samfunnet, særlig FN og NATO, lykkes. Dette krever bedre tjenester, som helse og utdanning, bedre infrastruktur, som veier og vannforsyning. Institusjonsoppbygging må intensiveres og prosjekter gis et sterkere lokalt eierskap for å hjelpe sentralmyndighetene til å få kontroll over hele landet.

Disse medlemmer vil understreke at den viktigste utfordringen er å overholde togradersmålet samtidig som alle får tilgang til energi. Det er i dag 1,6 milliarder mennesker uten tilgang på energi, nesten alle lever for under 2 dollar dagen.

Disse medlemmer foreslår å fjerne toll for flere utviklingsland som eksporterer varer til Norge slik at de får et bedre grunnlag for å utvikle sin økonomi. Å bedre utviklingslandenes muligheter til å delta i den globale økonomien er en forutsetning for å bringe mennesker ut av fattigdom på varig basis. Handel og økonomisk vekst er de sterkeste drivkreftene for å hente mennesker varig ut av fattigdom. Bare de siste 10 årene har flere hundre millioner mennesker gått fra absolutt fattigdom til økt velstand.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett innebærer at både norsk utviklingssamarbeid og Norges samlede innsats for klimarelaterte tiltak i utviklingsland styrkes i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010.

Mens Regjeringen foreslår 1,09 pst. av BNI til offisiell utviklingshjelp inklusive klimatiltak i utviklingsland, foreslår dette medlem å øke rammen til 1,11 pst. av BNI, dvs. en økning på 303 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

I Regjeringens forslag er veksten i utgifter til flyktningtiltak i Norge og klima/skog-prosjektet ca. 300 mill. kroner større enn den totale veksten i bistandsrammen. Det betyr at den øvrige norske bistand, som har fattigdomsbekjempelse og sosial og økonomisk utvikling i fattige land som hovedformål, med Regjeringens budsjettforslag for 2010 vil få et samlet kutt i bevilgningene på ca. 300 mill. kroner. Dette medlem mener dette er uheldig, og foreslår derfor en tilsvarende økning i totalrammen for å unngå denne reduksjonen.

Kristelig Folkepartis forslag innebærer at innsatsen for et bedre globalt klima kommer som et tillegg til målet om minst 1 pst. av forventet bruttonasjonalinntekt (BNI) til sosial og økonomisk utviklingsbistand med vekt på fattigdomsbekjempelse.

Dette medlem foreslår at det bevilges 220 mill. kroner mer til klimatilpasningstiltak i utviklingsland enn Regjeringen gjør. Utviklingslandene har satt opp økt bistand til klimatilpasningstiltak som et av sine hovedkrav foran toppmøtet om klima i København i desember 2009. Alle de store norske bistandsorganisasjonene har bedt Regjeringen styrke innsatsen for klimatilpasning, det vil si tiltak som skal hjelpe fattige land og befolkningsgrupper til å kunne mestre de endrede livsbetingelser som uansett kommer som følge av klimaendringer. Dette medlem følger opp dette i Kristelig Folkepartis budsjettalternativ.

Til klima- og skogsatsingen, som har som hovedformål å redusere klimagassutslipp og dermed påvirke den globale klimautvikling på lang sikt, foreslår dette medlem bevilget 2 mrd. kroner for 2010, 0,5 mrd. kroner mer enn i 2009. Hvis det kan påvises forsvarlig bruk av mer enn dette i 2010, er dette medlem innstilt på å øke slik innsats ytterligere.

Kristelig Folkepartis budsjettalternativ gir i alt vel 100 mill. kroner mer til klimarelatert innsats i utviklingsland enn Regjeringens budsjettforslag.

Etter dette medlems syn følger ikke Regjeringen opp et enstemmig Stortings anvisning om at bistand til utdanning i u-land skal få en økende andel av bistandsbudsjettet. Dette medlem foreslår derfor å øke innsatsen for utdanning i utviklingsland.

Dette medlem foreslår også å øke innsatsen for landbruksutvikling og matvaresikkerhet, ikke minst i Afrika. Dette må også ses i sammenheng med Kristelig Folkepartis forslag om økte klimatilpasningstiltak av betydning for landbrukssektoren.

Også når det gjelder tiltak for å redusere utviklingslands gjeldsbyrde, herunder tiltak mot illegitim gjeld og for ansvarlig långivning, foreslår dette medlem påplusning. Regionbevilgningen til Afrika styrkes i tillegg med 75 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternativ.

Videre foreslår dette medlem å øke bevilgningen til sivilt samfunn kraftig. Frivillige organisasjoners langsiktige utviklingsbistand får dermed 100 mill. kroner mer enn i Regjeringens forslag.

Dette medlem viser også til forslag om et utviklingsfond på minimum 10 mrd. kroner, framsatt i innstillingens pkt. 2.4.2.

Dette medlem fremmer forslag om at nettorammen for rammeområde 4 (utenriks) settes til 34 140,607 mill. kroner, som er 303 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 33 837 607 000 under rammeområde 4, noe som er det samme som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om økt frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi, miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det viktig at Norge yter bistand til vanskeligstilte land og at vi respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Samtidig skal utenrikspolitikken hevde norsk suverenitet og fremme norske interesser internasjonalt.

Dette medlem vil understreke at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en rekke områder.

Imidlertid har omtrent en milliard mennesker liten eller ingen nytte av globaliseringen. Noen blir til og med fattigere og marginalisert. Dette medlem vil at det utvikles rettferdige, globale regler som gjør at fattige land og folk får de største fordelene og i størst mulig grad unngår negative konsekvenser av globalisering.

Dette medlem mener bistand er nødvendig for å hjelpe enkelte land ut av fattigdom. Det overordnede målet for norsk bistand må være å bidra til oppnåelse av FNs tusenårsmål innen 2015. Det er et mål at alle får del i den globale velstandsutviklingen og at bistand bidrar til å sikre en bedre fordeling i enkelte utviklingsland. Bistand må gå til å sikre rent vann, egen matproduksjon, nødvendig helsetjenester, gi mennesker god utdanning og bygge opp infrastruktur. Det er spesielt viktig å styrke kvinners rettigheter, herunder tilgang på skolegang og helsetjenester. Norsk bistand må også gå til undervisning og helseopplysning som kan redusere overbefolkning og til å sikre utvikling av stabile demokratiske regimer som beskytter menneskerettighetene.

Dette medlem mener det er positivt at Regjeringen opprettholder et sterkt trykk på bistandssatsingen. Dette medlem vil i den anledning samtidig understreke betydningen av å opprettholde en høy kvalitet på bistanden. For å sikre en bred politisk oppslutning om relativt høye bevilgninger også i fremtiden, er det viktig å kunne vise til effektivitet og konkrete resultater.

Bedre kvalitet på bistand er viktig også fordi dårlig bistand kan gjøre stor skade i utviklingsland. Dessuten vil dårlig bistand undergrave det politiske grunnlaget for å yte bistand fra Norge. Utviklingsland selv skal styre og eie sin utvikling. Men Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati og respekt for grunnleggende menneskerettigheter slik at vi kan stimulere utviklingsland til en positiv utvikling.

Dette medlem vil fremheve betydningen av uavhengig kvalitetssikring og evaluering med sikte på å lære av feil og mangler knyttet til igangsatte eller avsluttede bistandsprosjekt. Slik lærdom må på en systematisk måte inngå i beslutningsgrunnlaget for fremtidig bistand. Dette medlem mener det er behov for nye tilnærminger og forsterkede metoder for evaluering og kvalitetssikring, både på nasjonalt nivå og i samarbeid med andre likesinnede giverland. Mottakere av bistand bør i større grad trekkes med i dette arbeidet. Generelt mener dette medlem at bevilgningene til kvalitetssikring og evaluering bør øke i takt med veksten i bistandsbudsjettet.

Dette medlem mener vi må ta i bruk flere virkemidler i utviklingspolitikken, blant annet handel, næring, bilateralt og multilateralt samarbeid, kapitalforvaltning, forskning og utdanning og forbrukerpolitikk.

Dette medlem viser til at norske NGOer har en kompetanse og et kontaktnett i samarbeidsland som er av stor betydning. De nedlegger en stor innsats, både som operatør av konkrete bistandsprosjekter, som pådriver og som "vaktbikkje". Det er viktig at disse mottar bevilgninger i takt med økningen i bistandsbudsjettene i senere år.

Dette medlem er bekymret for den utilstrekkelige kontakten mellom den vestlige verden og muslimske land. Dette medlem er opptatt av å styrke denne kontakten – mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier, næringsliv mv. Dette medlem viser i denne forbindelse til tidligere forslag fra Venstre om at det opprettes et eget utvekslings- og samarbeidsprogram mellom muslimske land og norske frivillige organisasjoner, herunder spesielt barne- og ungdomsorganisasjoner, og politiske partier. Tilsvarende program for østeuropeiske land etter murens fall og for Balkan etter krigen kan brukes som modell.

Dette medlem vil arbeide for at Norge ivaretar både juridiske og moralske forpliktelser overfor mennesker på flukt. Dette medlem viser til at en kvoteflyktning er et menneske som har flyktet fra sitt hjemland og som er anerkjent som flyktning av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger.

Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det Regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten med 500 fra 1 200 til 1 700 i løpet av 2010. Dette medlem foreslår derfor at det netto bevilges 51,8 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av Regjeringens forslag, under rammeområde 6. En slik økning av kvoteflyktninger vil også medføre at den samlede norske bistandsinnsatsen økes med 38,7 mill. kroner som følge av ODA-godkjente utgifter knyttet til flere kvoteflyktninger. Det vises for øvrig til nærmere omtale under rammeområde 6.

3.2.4.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 4

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 19 054 381 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 691 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at politiet har vært gjennom en bemanningskrise og sliter fortsatt med personellutfordringer. Dette innebærer at politiet i flere tilfeller ikke har mannskaper til å rykke ut på oppdrag. Denne situasjonen er bekymringsfull.

Disse medlemmer vil satse på politiet og tilføre nok ressurser til å oppnå en gjennomsnittlig nordisk politibemanning på kortest mulig tid. Disse medlemmer ønsker derfor å utvide bevilgningene til drift av etaten med 210 mill. kroner og 50 mill. kroner til politiet i Oslo.

Politiet har et enormt etterslep på investering i moderne utstyr og hjelpemidler. IKT-situasjonen i etaten er kritisk samtidig som det er et sterkt behov for utskiftning av kjøretøyer. Disse medlemmer vil derfor opprette et investeringsbudsjett på 270 mill. kroner kroner fordelt på politiet i Oslo og resten av landet.

Disse medlemmer ser det store etterslepet på vedlikehold i norske fengsler og ønsker å styrke bevilgningen til dette formålet med 60 mill. kroner.

Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til frivillige organisasjoner, som "Way back" og liknende som står klar og hjelper de kriminelle etter endt soning. Disse organisasjonene gjør en viktig innsats for å gi løslatte en meningsfylt tilværelse etter endt soning. Det er derfor av betydning å gi dem økonomisk handlingsrom.

Disse medlemmer ser at Norge har effektive domstoler og at arbeidet med å bygge ned restanser har hatt positiv effekt. For å opprettholde dette nivået er det imidlertid viktig å øke bevilgningene slik at domstolene ikke henger etter når politiets aktivitet øker fremover.

Videre mener disse medlemmer det er viktig å få kartlagt sikkerhetsnivået i norske domstoler og samtidig få klarhet i hvilke utbedringsbehov det er i forhold til sikkerhet. Disse medlemmer vil derfor foreslå at Stortinget ber Regjeringen igangsette dette utredningsarbeidet.

For disse medlemmer er hensynet til kriminalitetens ofre og pårørende viktig. Disse medlemmer har derfor ved flere anledninger fremmet forslag om å opprette et offer- og pårørendeombud. Disse medlemmer vil også i år bevilge 2 mill. kroner for å opprette et ombud for kriminalitetsofre og deres pårørende.

Disse medlemmer ønsker å vise stor anerkjennelse til den jobben Stine Sofies Stiftelse gjør og ønsker derfor å støtte deres arbeid. Disse medlemmer ønsker derfor å bevilge 3 mill. kroner til denne og lignende typer organisasjoner.

Brannen i Froland, grunnstøtingen utenfor Langesund og andre naturkatastrofer har med tydelighet vist hvilket behov det er for investeringer i utstyr hos Sivilforsvaret. Regjeringen har selv anslått behovet for investeringer til 162 mill. kroner over to år, men bevilger likevel bare småpenger. Disse medlemmer bevilger 85 mill. kroner til Sivilforsvaret slik at utstyret deres kan bli forsvarlig nok til å få utført oppgavene de er satt til.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede sikkerhetsnivået ved norske domstoler, samt utrede nødvendig utbedringsbehov."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som tillater private å forestå fengselsdrift. Slike private fengsel skal gjelde korte dommer inntil 90 dager der det ikke foreligger ekstraordinære forhold. "

"Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak for engangsavgift på nye tjenestekjøretøy for politiet fra og med 1. januar 2010."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om å sikre et bedre samarbeid og en klarere ansvarsfordeling mellom strafferettspleien og psykiatri, barnevern, samt utdanningssektoren i løpet av 2010."

"Stortinget ber Regjeringen igangsette prosjekt med leie av soningsplasser i gjerningspersonens opprinnelsesland, eller i andre land med ledig soningskapasitet."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet."

"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for et nytt lokale for spesialenhetene og alternativ plassering av et moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative disipliner i Oslo."

"Stortinget ber Regjeringen avvikle all form for soningsrabatter for innsatte i norske fengsler."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 fremlegge en beskrivelse og vurdering av kommunale omsorgstiltak ved prøveløslatelse av psykisk utviklingshemmede som er idømt særreaksjoner eller varetektssurrogat."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en politistudie etter modell fra Forsvaret."

"Stortinget ber Regjeringen øremerke midler til utdanning/ansettelse av flere narkotikahunder med fører i fengslene."

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 18 521 881 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 158 500 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre fører en justispolitikk som sikrer folks trygghet i hverdagen. Trygghet er et grunnleggende velferdsgode og viktig for den enkeltes livskvalitet. For å oppnå dette er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke tolereres. Disse medlemmer ønsker derfor at den nye straffelovens bestemmelser om strengere straffer for eksempelvis vold og voldtekt skal tre i kraft så raskt som mulig, om nødvendig ved å implementere disse straffebudene i den gjeldende straffelov. Samtidig understreker vi at den dømte gjennom soning eller annen straffegjennomføring må gis reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge om lag 150 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag til justisbudsjett, og med en større grad av balansering mellom de ulike delene av straffesakskjeden enn det som følger Regjeringens forslag.

Politiets saksbehandlingstid øker, oppklaringsprosenten faller og antallet anmeldte narkotikalovbrudd er redusert. Høyre mener midlene til sivile stillinger i forbindelse med Regjeringens krisepakke i januar og inngåelse av ny arbeidstidsavtalen med politiet i juli var viktige skritt i riktig retning, men det måtte en finanskrise til før Regjeringen langt på overtid så at behovet for sivile stillinger var stort og at det må et krafttak til for å nå målet om 2 politifolk per 1 000 innbygger. At Regjeringen finansierer og viderefører de tiltakene som Stortinget vedtok i 2009 i budsjettet for 2010, burde være en selvfølge. En stor nominell økning fra Regjeringen fremstilles som en stor nysatsning for 2010, men er en sannhet med modifikasjoner.

Disse medlemmer foreslår å styrke driftsbudsjettene i politiet med 140,5 mill. kroner. Situasjonen i politidistriktene landet rundt tilsier at det er et stort behov for videre økonomiske rammer for politidistriktene, slik at nedslitt utstyr kan erstattes og IKT-utstyr kan oppgraderes, ved siden av å sikre at politidekningen er tilfredsstillende i alle politidistrikt.

Regjeringen mangler en sentral strategi for å beholde erfarne medarbeidere lenger i etaten, samtidig som man heller ikke har en sentral strategi for ansettelse av flere sivilt ansatte. Dagens seniorer i politiet er en stor ressurs. Høyre vil benytte den kunnskapen og erfaringen disse har på en bedre måte enn det Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag, og viser til Høyres alternative budsjett hvor det settes av midler til en sentral pott som skal stimulere og å øke politidistriktenes mulighet til å utnytte seniorenes kompetanse. Det er nødvendig å utarbeide en sentral strategi for økt bruk av sivil kompetanse i politiet, både med sikte på å frigjøre politikraft og for å gjennomføre etatens oppgaver enda bedre enn i dag.

Regjeringen har i lengre tid avvist å la private akkrediterte analyseinstitutt analysere DNA. Dette har vært til skade for politiets mulighet til å oppklare kriminaliteten raskere, og dermed også til skade for kriminalitetsofrene. Samtidig kan det stilles spørsmål ved om man har utnyttet offentlige ressurser effektivt og bidratt til etterforskning på en mest mulig rettssikker måte. Høyre omdisponerer 15 mill. kroner for å ta i bruk tilgjengelig analysekapasitet ved private analyseinstitutt.

Disse medlemmer foreslår å avsette 5 mill. kroner til stimulering av bedre samarbeid mellom politidistriktene for arbeid med organisert kriminalitet. Denne styrkingen må sees i sammenheng med Høyres forslag om å avsette midler til seniortiltak som for eksempel kan brukes til å la eldre og erfarne seniorer med spisskompetanse på denne type kriminalitet fungere som en ressurs for landets politidistrikter.

Det fremlagte budsjettforslag har møtt kraftig kritikk fra så vel Domstolsadministrasjonen som de ansatte i Kriminalomsorgen. Disse medlemmer viser til at de ansattes organisasjoner er svært bekymret over reduksjonen i antallet plasser ved KRUS, ved at antallet aspiranter er vesentlig lavere enn de senere årene. Andelen ufaglærte i kriminalomsorgen er høyt. I vårt budsjett gir Høyre rom for å etablere 60 ekstra plasser ved KRUS, samt at Høyres budsjettforslag gir rom for å ansette inntil 15 flere med etatsutdanning ved å ikke øremerke midler til 25 såkalte "tilbakeføringskoordinatorer", hvis arbeidsoppgaver synes udefinert, og midler prioriteres til frivillige organisasjoners viktige arbeid med løslatte. I Høyres alternative budsjettforslag foretas en styrking av rammen for de frivillige på 10 mill. kroner ved å redusere administrative kostnader, og overføre midler fra "tilbakeføringskoordinatorene". Det tilsvarer en økning på 50 pst. til frivillige organisasjoner. I sum styrkes kriminalomsorgen med Høyres budsjettforslag med 30 mill. kroner.

Fokus på kostnadseffektivitet og økonomiske prioriteringer er svært viktig i alle deler av offentlig virksomhet. Disse medlemmer stiller klare krav til effektivisering i offentlige virksomheter og reduksjon av administrative kostnader.

Disse medlemmer ønsker å etablere flere rusmestringsenheter, etter en forutgående evaluering av allerede etablerte enheter, og avsetter 5 mill. kroner ekstra til dette formålet.

God forebygging er god justispolitikk. Disse medlemmer vil styrke barnevernet, sørge for en mer målrettet fattigdomsbekjempelse og styrke rusomsorgen. Disse medlemmer mener dessuten det er viktig å legge raskt til rette for økt bruk av konfliktråd, herunder såkalte stormøter. I Høyres alternative statsbudsjett avsettes 5 mill. kroner ekstra til dette, med mål om på sikt å gjøre ordningen landsomfattende.

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at antall saker som domstolene skal behandle har vokst sterkt (både tvistesaker og straffesaker), uten at det har fått konsekvenser for ressurssituasjonen. Dette medlem frykter at dette vil føre til lengre saksavviklingstid, og foreslår derfor at domstoladministrasjonen styrkes med 15 mill. kroner. Dette medlem vil også styrke Økokrim med 10 mill. kroner som en del av en tiltakspakke mot den "svarte" økonomien. Dette medlem viser også til det verdifulle arbeidet som Stine Sofies stiftelse yter for å bedre rettssituasjonen for barn som har vært utsatt for vold og overgrep, og vil styrke stiftelsen med 1 mill. kroner.

Dette medlem foreslår derfor at nettorammen for rammeområde 5 (Justis) settes til 18 389,381 mill. kroner, som er 26 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 18 323 381 000 under rammeområde 5, som er kr 40 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener justispolitikkens kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne trygghet for liv og eiendom. Den enkelte skal føle trygghet for at lovbrudd vil bli etterforsket og påtalt.

Dette medlem er glad for at Regjeringen forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette medlem mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at de pårørende til den domfelte blir delaktige i straffen på en uheldig måte. Dette medlem vil understreke at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem ønsker derfor å kutte 40 mill. kroner i bevilgningene til forsøk med straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Dette medlem viser til at politiet fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen. Dette medlem mener DNA er et effektivt og viktig redskap for å oppklare forbrytelser. Venstre mener imidlertid at registeret i sin nåværende form er for vidtgående. Venstre er bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og overvåket og ønsker derfor et noe mer begrenset register. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å kutte i bevilgningen til DNA-registeret med 30 mill. kroner.

Dette medlem er tilfreds med at Regjeringen foreslår å opprette en nasjonal identitets- og dokumentasjonsenhet, slik dette medlem foreslo i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Arbeidet med å avgjøre identitet er i mange tilfeller vanskelig og baserer seg på flere undersøkelser, som for eksempel språktest, intervjuer, fingeravtrykk, verifikasjon av dokumenter og opplysninger, fysiske undersøkelser av kropp og eiendeler med mer. Med tanke på høye asylankomster mener dette medlem det er hensiktsmessig å samle fagkunnskap om identifisering av asylsøkere som ankommer uten identitetspapirer.

Dette medlem mener videre det er viktig at asylsøkere som får endelig avslag på sin søknad blir returnert raskt. Rask retur er viktig både av hensyn til de enkeltmenneskene som har fått avslag og for å bevare asylinstituttets legitimitet. Dette medlem vil derfor bevilge 30 mill. kroner til dette utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til omtale og forslag under kap. 5556 post 70 i Innst. 3 S (2009–2010) der dette medlem foreslår å frita politiets utrykningsfartøy for engangsavgift. Et fritak for politiets kjøretøy vil medføre at politiet kan velge kjøretøy uten å ta hensyn til motorkraft, vekt og pris. Dette medlem viser til at avgiftsfritak for politiets biler vil medføre lavere kostnader ved investering, inntekt ved salg av bilene etter 3 år, kostnadseffektiv drift av bilparken og bedre sikkerhetsnivå.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 5, Justis:

3.2.5.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 5

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 10 556 104 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 5 260 545 000 kroner.

Disse medlemmer mener dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Modellen sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie og har gjentatte ganger foreslått dette i Stortinget, men må ta utgangspunkt i dagens finansieringssystem i budsjettbehandlingen, selv om dette er systemer vi ønsker å endre.

Det er langt fra Soria Moria til den hverdagen mange folkevalgte, og ikke minst innbyggerne, i kommune-Norge opplever. Skolebarn og eldre blir i dag utsatt for uverdige prioriteringer, og i mange kommunestyrer må lokalpolitikere prioritere mellom eldre og barn. Ofte ender begge opp som tapere. Et betydelig antall kommuner leverte negativt driftsresultat i 2008 og stadig flere kommuner står i fare for å havne på ROBEK-listen.

Til tross for at Regjeringen har fulgt opp sine rammer fra kommuneproposisjonen, er det liten tvil om at kommunesektoren står foran en svært krevende situasjon. Økte kostnader og flere oppgaver spiser i stor grad opp den foreslåtte økningen fra Regjeringen og gir lite igjen til de grunnleggende velferdstjenestene som har et stort behov for styrking.

Disse medlemmer har i de siste fire årene foreslått en styrking av kommunenes økonomi med over ti mrd. kroner mer enn Regjeringen. For 2010 ønsker disse medlemmer å gi kommunesektoren styrket økonomisk handlingsrom og legger inn en økning på over 4,3 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. I dette ligger blant annet et øremerket tilskudd til eldreomsorgen med 1,5 mrd. kroner, 115 mill. kroner til fagskolene, men også 2,0 mrd. kroner i økt innbyggertilskudd til kommunene.

Disse medlemmers økte rammer kommer på toppen av disse medlemmers alternative tiltakspakke fra i vinter, hvor det ble foreslått omfattende tiltak overfor kommunesektoren, med blant annet tre mrd. kroner til å redusere det enorme vedlikeholdsetterslepet.

I budsjettforslag for 2010 følger disse medlemmer opp sine løfter innenfor samferdselssektoren og har lagt til grunn en økt ramme til fylkeskommunene på til sammen 7 mrd. kroner mer enn Regjeringen gjennom økt ramme for rentekompensasjonsordningen.

Disse medlemmer mener Regjeringens svekkelse av toppfinansieringen gjør kommunenes evne til å gi denne gruppen et godt tilbud betydelig mindre. Disse medlemmer reverserer derfor Regjeringens endring av kompensasjonsordningen fra 80 pst. til 85 pst., men senker også innslagspunktet fra 865 000 kroner til 80 0 000 kroner. Videre vil disse medlemmer gradvis redusere innslagspunktet til 40 0 000 kroner.

I budsjettforslaget for 2010 legger disse medlemmer inn en betydelig styrking av finansieringen til etablering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger ved å øke rammen for 2010 fra Regjeringens foreslåtte 2500 til 3500 enheter. Disse medlemmer justerer samtidig opp statens andel av finansieringen fra 30 pst. til 40 pst. på sykehjemsplasser med et tak på 862 800 kroner. Disse medlemmer vil åpne opp for at private utbyggere omfattes av Husbankens tilskuddsordning til bygging av sykehjemsplasser. Disse medlemmer legger videre inn en øremerket pott til boenheter for rusomsorgen med 100 mill. kroner i perioden.

Disse medlemmer legger inn 50 mill. kroner i 2010 til tilpassing av bolig for eldre. På den måten kan flere få muligheten til å bo hjemme lenger før behov for en omsorgsbolig eller sykehjemsplass utløses. Tilskuddet utbetales av Husbanken og kan nyttes til for eksempel bygging av heis, fall- og sklisikringstiltak og liknende.

Innvandring- og integreringsområdet er den store budsjettvinneren i Regjeringens statsbudsjett for 2010. For eksempel foreslås UDIs poster økt med 50,9 pst. til i underkant av 4,6 mrd. kroner. Tilsvarende økninger ser vi på flere andre poster knyttet til asyl- og integreringspolitikken. Regjeringen har lagt til grunn av det vil komme over 18 000 nye asylsøkere til Norge i 2010, hvorav antallet mindreårige asylsøkere mer enn fordobles fra 800 til 2000. Disse medlemmer har i motsetning til Regjeringen som mål å begrense innvandringen til Norge, og har lagt til grunn vår alternative utlendingslov for vårt alternative budsjettforslag.

I 2008 manglet over 90 pst. av alle asylsøkere identitetspapirer, og svært mange har i liten grad selv bidratt til å gjøre sin identitet kjent for norske myndigheter. Disse medlemmer har i budsjettet for 2010 lagt inn forslag om å knytte økonomiske ytelser i mottak opp mot den enkeltes vilje til selv å bidra for å gjøre ID kjent. På den måten vil det ligge et økonomisk incitament for å samarbeide med norske myndigheter.

Disse medlemmer har gjennom en årrekke satt fokus på behovet for fornyelse og avbyråkratisering av Norge. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke forslag om økt konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon av rapporteringskrav og skjemavelde.

Offentlig sektor handler tjenester og varer for om lag 300 mrd. kroner hvert år, og disse medlemmer mener det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk flere elektroniske verktøy og med det eksponere det offentliges forespørsler for flere mulige leverandører. Til tross for at det har vært en utvikling på dette området de siste årene, mener disse medlemmer utviklingen bør gå raskere. Disse medlemmer foreslår derfor at det skal stilles krav til kommunesektoren om å ta i bruk konkurransegjennomføringsverktøyet (KGV) i løpet av 2011, gjennom at deler av innbyggertilskuddet vurderes holdt tilbake dersom det ikke følges opp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning der deler av kommunenes innbyggertilskudd knyttes opp mot krav om å ta i bruk e-handelsverktøyet KGV i løpet av 2011."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide et behovsstyrt finansieringssystem for kommunesektoren for alle grunnleggende velferdstjenester."

"Stortinget ber Regjeringen la private utbyggere omfattes av Husbankens tilskudd til sykehjemsbygging, for å øke omfanget og bredden i omsorgstilbudet."

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 14 609 649 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 1 207 000 000 kroner.

Disse medlemmer mener det er behov for sterkere fokus på integrering, og særlig i den første fasen knyttet til språkopplæring og arbeid. Det er særlig viktig å fokusere på kvinner og barn. Disse medlemmer viser til Høyres innsats for å forsterke introduksjonsarbeidet. I statsbudsjettet for 2010 foreslår Høyre å gi deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder, tilbud om gratis barnehageplass. Disse medlemmer foreslår å utvide tilbudet om språkkartlegging av alle 4-åringene til å gjelde hele landet og å utvide retten til norskopplæring til 500 timer med opplæring.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller er i arbeid eller utdanning. Dette vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet.

Grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging som gjennomføres i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i takt med kunnskapen som oppnås som en følge av gjennomførte evalueringer.

Det er kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Disse medlemmer ønsker fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.

Regjeringen har lagt til grunn at det kommer 18 500 asylsøkere i 2010. Siden 2005 har antallet asylsøkere økt fra 5 500 til 18 500. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å stramme inn på asylpolitikken slik at det kommer færre grunnløse asylsøkere til Norge. Disse medlemmer viser til at Høyre fremmer flere konkrete forslag som vil innebære en strengere asylpolitikk. Anslaget for nye asylsøkere reduseres derfor med 5 000. Forslagene innebærer bl.a. forslag om å reversere Regjeringens liberalisering i asylpolitikken, få på plass flere returavtaler, økt krav til underhold ved familiegjenforening, og informasjonstiltak i land hvor de fleste grunnløse asylsøkerne kommer fra. Samtidig foreslås det etablert en instruksjonsmyndighet for Regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI, og at Regjeringen bes å gjennomgå prosedyrene for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp overfor statsadvokaten.

Det er behov for å utvikle en alternativ strategi til dagens uforutsigbare politikk, og en ny modell for drift av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet. Relevant i denne sammenheng er å utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet, og som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som f.eks. returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere, kvalifisering mv.

Disse medlemmer foreslår ingen reduksjon i bevilgningene til norskopplæring selv om vi legger til grunn en politikk som vil redusere antall asylsøkere. Det betyr at Høyre i realiteten styrker norskopplæring for asylsøkere og innvandrere.

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det er behov for styrket satsning på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk som det offentlige må benytte seg av. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandringsfeltet med 8 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner brukes til oppstart av prosjekt med å innføre flyktningguider i alle kommuner.

Dette medlem viser til at Norge har en høy andel arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor Skandinavia. Som et tiltak for å bedre deres kunnskap om sine rettigheter og plikter i Norge, vil dette medlem foreslå at det tilbys norskopplæring til denne gruppen, finansiert i et spleiselag mellom staten og bedriftene, og bevilger derfor 25,4 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser til at rentekompensasjonsordningen for skoler og kirkebygg har vært et vellykket tiltak. Dette medlem mener derimot at rammen for låneordningen ikke er tilstrekkelig for å dekke behovet og øker derfor rammen for låneordningen for kirkebygg med 500 mill. kroner. Bevilgningen økes derfor med 7 mill. kroner.

Dette medlem viser til udekket behov for sykehjems- og hospiceplasser og omsorgboliger, og øker derfor bevilgningen med 53,7 mill. kroner, som vil gi rom for 500 flere boliger utover Regjeringens forslag. Dette medlem styrker også Husbankens boligsosiale handlingsprogram (tilskudd til bygging av utleieboliger) og boveiledning og oppfølging i regi av kommuner og frivillige organisasjoner med en bevilgning på 50 mill. kroner.

Dette medlem vil videreføre bevilgningen til regional utvikling og nyskaping i fylkeskommunene på samme reelle nivå fra 2009 til 2010, og omdisponerer den reelle veksten (135 mill. kroner) til en forsterket satsing på samferdsel over hele landet under rammeområde 17.

Dette medlem foreslår at nettorammen for rammeområde 6 settes til 15 825,749 mill. kroner, som er en økning på 9,100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 15 842 449 000 under rammeområde 6, som er kr 25 800 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Innvandring

Dette medlem mener menneskers frie bevegelser over landegrenser er en grunnleggende liberal verdi, til beste for det enkelte menneske og for samfunnet. Vi trenger mangfold, kulturelle impulser og arbeidskraft. Det er også avgjørende at vi viser solidaritet med forfulgte mennesker gjennom asylpolitikken. Dette medlem mener en forutsetning for at innvandringen skal føre til et mer mangfoldig og liberalt samfunn er gjensidig integrering.

Dette medlem viser til at antall asylsøkere som ankommer Norge har økt de siste årene. Dette medlem mener det i perioder med høye asylankomster er ekstra viktig å beskytte asylinstituttet til fordel for dem som er reelle flyktninger. For å oppnå dette mener dette medlem det er nødvendig å øke saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet, returnere asylsøkere med avslag raskere og øke kvoten av overføringsflyktninger. På den måten sikrer vi at asylinstituttet beskyttes til fordel for dem som er reelle flyktninger.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår for 2010 å ta imot en kvote på 1 200 overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Dette medlem vil presisere at Norge må overholde internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet.

Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det Regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR fra 1 200 til 1 700. Dette medlem foreslår derfor at det netto bevilges 51,7 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2010 med en sak som sikrer at Norge tar et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet ved at kvoten overføringsflyktninger økes med 500."

Dette medlem mener at integreringsarbeid må ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken må etter dette medlems syn i større grad basere seg på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag. Dette medlem viser til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. På denne bakgrunn foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å bevilge 10 mill. kroner mer enn Regjeringen til frivillige organisasjoner som jobber med integrering.

Dette medlem mener Utlendingsdirektoratet har for lang saksbehandlingstid, særlig for asylsaker, og viser til at direktoratet har et betydelig antall ubehandlede saker. En rimelig restansebeholdning ved utgangen av 2010 ville innebære at antall ubehandlede saker må reduseres med 8 500 asylsaker og 15 000 oppholdssaker. Dette medlem er forundret over at Regjeringen kun har bevilget midler til å behandle like mange asylsøknader som Utlendingsdirektoratet mottar. Budsjettforslaget tar ikke inn over seg de store utfordringene utlendingsforvaltningen står overfor når det gjelder ubehandlede saker. Regjeringens budsjettforslag vil ikke redusere restansene nevneverdig, noe som er uheldig, da disse sakene tar opp mye saksbehandlingskapasitet i direktoratet. Regjeringens budsjettforslag er heller ikke tilstrekkelig for å gjennomføre EFFEKT-programmet, som blant annet vil gi elektronisk og mer effektiv saksbehandling. Dette medlem vil peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette medlem mener derfor at det er viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden og for å bli kvitt restansene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at driftsbevilgingen til Utlendingsdirektoratet økes med 100 mill. kroner for snarest å få på plass elektronisk saksbehandling og for å redusere restansene i Utlendingsdirektoratet.

Regional utvikling

Dette medlem mener at en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling er viktig. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Fylkene bør derfor være de som koordinerer og prioriterer hvilke prosjekter som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling enn å prøve å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.

Dette medlem vil derfor foreslå en nominell videreføring av tilskuddene til fylkeskommuner for regional utvikling, noe som vil gi en innsparing 104 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre å redusere nasjonale tiltak for regional utvikling med 50 mill. kroner. Dette er en post som har fått en betydelig vekst de siste årene, så også i 2010, uten at det er mulig å måle noen positiv effekt av de mange store og små symbolsaker det her bevilges noen hundretusen til.

Dette medlem var mot å opprette et eget kompetansesenter for distriktsutvikling og foreslår derfor å kutte 26,0 mill. kroner til dette formålet.

Bolig

Dette medlem ønsker å prioritere mer til dem som trenger det mest. Vi har over 5 000 bostedsløse i Norge. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnvernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusmisbrukere. Særlig for de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger og det bygges i svært liten grad sosiale boliger. Dette medlem vil derfor gjøre det mulig for kommunene å bruke av Startlån-midlene for å gi hjelp til depositum. Mange er i stand til å betale månedlig leie, men ikke i stand til å reise et depositum på 20–30 000 kroner for en leiebolig.

Dette medlem viser til at Venstres alternative budsjett styrker tiltak i boligsektoren med 55 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag. Det er viktig å stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette medlem vil innføre en ordning for "hjemkjøp", som gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene. Dette medlem mener det norske leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og mange uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av internett, og dette medlem mener det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet gjør det samme. Dette medlem ser også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer Regjeringen på en politikk for å bidra til å etablere disse.

Dette medlem viser til at ordningen med rentekompensasjon for skoleanlegg ble opprettet av regjeringen Bondevik II i 2002. Dette medlem konstaterer at Regjeringen tok et "hvileskjær" i rentekompensasjonsordningen i 2008, men gjeninnført denne med en ramme på 2 mrd. kroner fra 2009 og forsterket den ytterligere med 1,2 mrd. kroner i forbindelse med krisepakken (St.prp. nr. 37 (2008–2009)). Dette krisetiltaket er imidlertid ikke videreført i forslaget til statsbudsjett for 2010, noe dette medlem mener virker rimelig uforståelig. Mange kommuner og fylkeskommuner står foran store investeringer i nybygg og ombygginger. Ikke minst gjelder dette for fylkeskommunene, som opplever stor vekst i elevtallet i videregående skole og en stadig utvikling og tilpasning av yrkesfagutdanningen. Dette medlem forslår derfor å videreføre den samlede rammen på 3,2 mrd kroner i 2010, noe som medfører en ekstrabevilgning på 14 mill. kroner til rentekompensasjon i Husbanken.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 6, Innvandring, regional utvikling og bolig:

3.2.6.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 6

3.2.7 Rammeområde 7 (Arbeid og sosial), under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 284 986 286 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 8 163 700 000 kroner.

I et lite land som Norge er det bekymringsfullt at en altfor stor del av befolkningen i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Det er et stort og alvorlig problem for dem som får helseproblemer som tvinger dem til en passiv tilværelse med trygd som eneste inntektskilde. Det er derfor viktig å ha gode ordninger og solide, forutsigbare ytelser som kan gi grunnlag for en verdig, nøktern tilværelse også for dem som ikke kan delta i arbeidslivet. Å skape et godt og verdig tilbud til dem som har helseproblemer, eller av andre grunner ikke kan være i arbeid og skaffe seg en inntekt å leve av, krever at alle som kan, som har en arbeidsevne – stor eller liten – må bidra aktivt til samfunnets økonomiske bæreevne og tilstrebe holdninger som underbygger en slik politikk. For alle som er i stand til å gjøre en arbeidsinnsats, er det et gode å kunne delta i arbeidslivet, bidra etter evne, ha et sosialt nettverk og være i aktivitet. De aller fleste støtter opp om et slikt syn.

Det er en utfordring at vårt velferdssystem i dag ikke makter å nå målene om å få flere med nedsatt funksjonsevne tilbake til jobb. Denne utviklingen har store negative konsekvenser, både for landets økonomi, og for den enkelte som faller utenfor arbeidslivet.

Norge er et land med en streng regulering og lovgivning for arbeidsmarkedet når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Vi har gode og sjenerøse ferieordninger og et godt utbygget, rettighetsbasert velferdssamfunn. Forholdene burde ligge godt til rette for å ivareta befolkningens helse og sosiale velferd. Derfor må velferdssystemet gjennomgås nøye, ordninger må vurderes og næringsliv og helsevesen må bidra til løsninger. Skatte- og avgiftsnivået, næringslivets betingelser – muligheter og evner – til å legge til rette for at flere med små eller større funksjonshemminger kan inkluderes, må innrettes slik at muligheter skapes – ikke hemmes og hindres.

Fra det offentliges side må innsatsen settes inn på tilrettelegging og effektivisering. Det må gis tilskudd til tilrettelagte arbeidsplasser, til hjelpe- og støttetiltak som for eksempel transport til og fra arbeidsplassen, opplæringstiltak, tilskudd til arbeidsgivere som kan benytte arbeidskraften til personer med nedsatt funksjonsevne og en betydelig sterkere innsats på oppfølging, individuelle planer og hjelp til selvhjelp.

I dagens situasjon med 600–700 000 personer i arbeidsdyktig alder utenfor arbeidslivet, er Nav et viktig instrument i innsatsen for å habilitere og rehabilitere personer med nedsatt arbeidsevne og uføre med restarbeidsevne. Kompetansen i Nav må styrkes betydelig og bygges opp i tråd med Stortingets intensjoner da velferdsreformen ble vedtatt. Hensikten var å oppnå en forbedring for brukerne, et enklere system å forholde seg til, og en bedre mulighet til å se den enkelte brukers situasjon under ett.

Tiltak knyttet til helsevesenet og dets evne til å forebygge og behandle forskjellige helsetilstander og lidelser er det viktigste tiltak for å få folk tilbake i arbeid. Når kapasitet i helsevesenet står ledig mens køene vokser, er det ufornuftig utnyttelse av ressursene. Private rehabiliteringsplasser blir på den annen side tvunget til å nedlegge uten annen begrunnelse enn at de er private. Dette vitner om manglende innlevelse i folks lidelser.

Det er også dårlig samfunnsøkonomi å la helsekøene vokse og sykepengeutbetalingene øke samtidig som kapasiteten ikke utnyttes. Rehabilitering og tiltak må settes inn i en tidlig fase for å unngå at diagnosen forverres og behandlingsløpet forlenges.

I Norge har vi mulighetene til å løse utfordringene i helse- og velferdssystemene.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 er innrettet på en slik måte at det ville bli mulig å oppnå gode resultater i tråd med det som er skissert.

Disse medlemmer fremmer forslag om endringer av rammene som har som hovedmål å få flere i arbeid. Dette gjelder den delen av den yngre befolkningen som venter på å få seg arbeid og dem som har mistet arbeidet på grunn av finanskrisen, men ikke minst dem som i dag er henvist til en passiv tilværelse med ytelser fra folketrygden som hovedinntekt og som kan og vil, helt eller delvis, være i arbeid dersom de får hjelp eller støtte til dette.

Det å ha en arbeidsplass å gå til, hel- eller deltid, er en verdi i seg selv som gir selvtillit, og en viktig sosial arena å delta i. For disse medlemmer er det viktig at de som kan arbeide, deltar i arbeidslivet med den arbeidskraft de har. Ved at flest mulig av dem som er i stand til det er i arbeid, legger man forholdene bedre til rette for at dem som ikke kan arbeide, mottar en trygd som det er mulig å leve av.

Gjennom disse medlemmers satsing på rask behandling av personer som er sykemeldt, både gjennom behandling i helsevesenet og gjennom rehabiliteringstiltak, vil en kunne spare store beløp på sykepengeutbetalinger. Ved å sørge for at det samlede helsetilbud, offentlig og privat, utnyttes, kan køene og utgiftene reduseres. Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at personer over lang tid skal gå sykemeldt fordi de må vente på behandling så lenge det finnes ubenyttede tilbud.

Mange som i dag mottar uføretrygd har ingen mulighet til å gå tilbake til arbeidslivet. De som derimot har en restarbeidsevne, eller som har havnet på uføretrygd uten at de selv ønsker det, vil disse medlemmer hjelpe tilbake til arbeidslivet. Dette skal skje gjennom opplæring, arbeidsutprøving og bruk av hjelpemidler samt en betydelig bedre oppfølging av den enkelte bruker. En stor gruppe som er utestengt fra arbeidslivet er de som har en eller annen form for funksjonshemming. Gjennom å fjerne egenandelen bedrifter må betale for kjøp av hjelpemidler, samt å legge til rette for universell utforming, vil mange i denne gruppen kunne komme tilbake i arbeid. En styrking av disse områdene vil gi store besparelser i utgiftene til trygdeytelser, samtidig som mange gjennom deltagelse i arbeidslivet vil få et bedre liv.

For disse medlemmer er seniorpolitikk særdeles viktig. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å oppmuntre seniorer i arbeidslivet og deres arbeidsgivere til å bidra til positive holdninger til å beholde seniorer, som kan og vil bli i aktivt arbeid så lenge dette er positivt for begge parter. Det er et stort fremskritt at alle pensjonister fra 2010 kan heve sin rettmessige pensjon uten avkorting i tillegg til eventuell arbeidsinntekt fra fylte 67 år.

Disse medlemmer har i mange år foreslått å øke minstepensjonene til 2 G og er glad for at Regjeringen og stortingsflertallet nå har bidratt til at dette blir delvis gjennomført. Disse medlemmer godtar imidlertid ikke at det skal gjøres forskjell på minstepensjonister avhengig av sivilstand eller at grunnpensjonen skal avkortes for gifte pensjonister som er gift med hverandre og pensjonister som har en ektefelle med inntekt over 2 G. Disse medlemmer ønsker at alle pensjonister skal ha samme lønnsvekst som arbeidstagere og godtar ikke den stadige underreguleringen av grunnbeløpet i folketrygden eller at "lønnsveksten" brukes til omfordeling mellom pensjonistgrupper.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av Nav for å kartlegge hvilke deler av virksomheten som kan vurderes overført til private firmaer, eller som kan drives som egne virksomheter for eksempel med gjennomføring, veiledning og oppfølging av tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av Arbeids- og Petroleumstilsynene med tanke på sammenslåing og effektivisering."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir iverksatt en gjennomgang i forhold til alle uførepensjonister med lavere uføregrad enn 100 pst. for å kunne vurdere tiltak som kan bidra til å utvikle og utnytte restarbeidsevnen."

"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette en brukerundersøkelse overfor alle brukere av Nav for å kartlegge situasjonen og finne grunnlag for endringer og tilpasninger i systemet."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en undersøkelse av forholdene for barn som anses å leve i fattigdom med tanke på å kartlegge fellestrekk som kan motarbeides eller bli gjenstand for særskilt innsats for å bedre forholdene."

"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med fjerning av grensen for friinntekt for personer som mottar uføreytelser og innføre en avkorting mot all inntekt med en gitt prosent av inntekt som overstiger grunnbeløpet ned til 20 pst. uføregrad da all trygdeytelse bortfaller."

"Stortinget ber Regjeringen om å øke særtillegget for minstepensjonister (lav sats) fra 74 pst. av G til 85 pst. av G."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 fremlegge en opptrappingsplan for å øke særtillegget (lav sats) opp til 2 G innen 3 år."

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 292 648 986 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 501 000 000 kroner.

Arbeid gir trygghet og uavhengighet for den enkelte og verdiskaping og velferd for samfunnet. Disse medlemmer mener at hovedutfordringen på arbeids- og sosialfeltet er sterkt knyttet til den eksplosive økningen i folketrygdens utgifter og at 800 000 mennesker i arbeidsfør alder er helt eller delvis utenfor arbeidslivet. På kort sikt er dette problematisk, ettersom utgiftsøkningene binder opp store deler av budsjettet til regelbundne utgifter. Det er med andre ord lite rom for velferdsreformer i årene som kommer, dersom man ikke gjør regelendringer i ytelsesforvaltningen, får redusert utenforskapet eller øker bruken av oljepenger. På lang sikt vil dagens utvikling ikke være bærekraftig, da vi fra 2020 vil ha en langt større avgang fra arbeidslivet til alderspensjon som følge av at etterkrigskullene når pensjonsalder. Med andre ord: Situasjonen er alvorlig, og om ikke utgiftsutviklingen og antallet utenfor arbeidslivet snart snus, vil det på et senere tidspunkt være prekært behov for kraftige innstramninger.

Disse medlemmer ønsker at vi skal bevare velferden også for fremtidens borgere, og har derfor i sitt alternative budsjett tre hovedprioriterte satsninger på arbeids- og sosialfeltet, som vil bidra til det:

• Utenforskap: Vi må tette hullene i fellesskapet og snu trygdeutviklingen

• Et fleksibelt og inkluderende arbeidsliv: Vi må stoppe utstøtingen fra arbeidslivet og redusere terskelen inn i arbeidslivet for dem som er utenfor.

• Fattigdom: Vi må målrette de konkrete tiltakene bedre, for å redusere faren for at mennesker med midlertidige problemer havner i fattigdomsfella.

Disse medlemmer vil gi de som faller utenfor en ny sjanse. Det må være en prioritert politisk oppgave å løfte mennesker ut av en trygdetilværelse, og over til arbeid. Den rød-grønne regjeringen har hatt en historisk god mulighet til å gi mennesker en ny sjanse i arbeidslivet i de årene den har sittet med makten. Når vi i 2010 vil oppleve økt usikkerhet i arbeidslivet og økende arbeidsledighet, betyr dette at de menneskene som har størst hjelpebehov vil være enda lenger unna en ny sjanse nå enn tidligere år. Disse medlemmer mener denne situasjonen kunne vært motvirket gjennom en bedre prioritering de foregående årene, og viser i den anledning til Høyres alternative budsjett for hhv. 2007, 2008 og 2009.

I statsbudsjettet skjer det en sterk utgiftsøkning til Folketrygden, som følge av økte anslag for sykefravær, økt tilvekst av nye uføretrygdede og en relativt høy, konjunkturbasert arbeidsledighet. I 2009 har det gjennomsnittelig vært mer enn 71 000 registrerte arbeidsledige og om lag 90 000 registrerte arbeidssøkende med nedsatt funksjonsevne (yrkeshemmede), altså til sammen 161 000 arbeidssøkende mennesker uten jobb. Det som skiller yrkeshemmede fra arbeidsledige, er at de har behov for målrettede tiltak og individuell oppfølging. Arbeidsledige, på den annen side, trenger en ny jobb – ikke et nytt tiltak. I Høyres alternative budsjett legges det derfor opp til en politikk for å skape flere nye jobber, gjennom en næringspolitikk som styrker rammevilkårene for næringslivet og gjennom en skattepolitikk som bidrar til økt vekst og økt sysselsetting. For å unngå at flere faller ut av arbeidsmarkedet på grunn av sviktende basiskunnskap, foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til programmet basiskompetanse i arbeidslivet.

I arbeidsmarkedspolitikken vil disse medlemmer nok en gang velge å prioritere de menneskene som har størst hjelpebehov. Dette innebærer en omdisponering innenfor rammen for tiltak for arbeidssøkere med en økt satsning på yrkeshemmede, gjennom en økning i det gjennomsnittlige antall tiltaksplasser for mennesker med stort bistandsbehov med 3 000, mot en tilsvarende nedjustering av gjennomsnittlig antall tiltaksplasser for arbeidssøkende med moderat bistandsbehov. For å forebygge utstøting av arbeidslivet i de sektorer som opplever effekten av krisen i realøkonomien, styrker Høyre innsatsen på Bedriftsintern opplæring, gjennom en økt bevilgning på arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer ønsker også at Nav i langt større grad skal benytte seg av spesialkompetanse på arbeidsmarked og attføring utenfor etaten, og foreslår derfor at private bemanningsselskaper skal drive arbeidsformidling for ordinære arbeidsledige, og at attføringsbedrifter skal gjøre arbeidsevnevurdering av arbeidssøkende med stort bistandsbehov.

De beste beslutningene i velferdspolitikken kommer når de tas med medvirkning av brukerne, og i sammenheng med lokale forutsetninger både på tiltakssiden og i forhold til lokalmiljø og næringsliv. Prosjektene med såkalt oppgavedifferensiering ga mange positive gevinster i arbeidsmarkedspolitikken, blant annet i Bydel Sagene i Oslo kommune, hvor sosialtjenesten styrket tiltaksmidlene. Mange langtids mottagere av sosialhjelp og mennesker med sammensatte problemer, fikk mulighet til kvalifisering og attføring, og dermed en ny sjanse i arbeidslivet. Høyre vil derfor gjeninnføre prosjekter med lokal styring av tiltaksmidlene, og setter av 20 mill. kroner til dette i sitt alternative statsbudsjett for 2010.

31. desember 2009 går avtalen om et inkluderende arbeidsliv ut. Målsetningen i 2001 var reduksjon av sykefraværet med 20 pst. i forhold til 2. kvartal 2001. Med stigende sykefravær er man lengre unna å nå denne målsetningen enn på flere år. Regjeringen legger i sitt budsjettforslag til grunn en ytterligere økning i sykefraværet i 2010. Dette er bekymringsfullt, da langtids sykefravær øker sjansen for utstøting dramatisk. Et høyt sykefravær fører mange mennesker ut i en lang trygdetilværelse. For den enkelte og for samfunnet er det viktig at denne utviklingen snus. I Høyres alternative budsjett prioriteres derfor å styrke behandlingsmulighetene for sykmeldte, både gjennom en økt satsning på rehabilitering, på en styrking av trygdelegeordningen og på en egen bevilgning til å forhindre uføretrygding på den enkelte arbeidsplass. Disse medlemmer mener det er avgjørende for sykelønnsordningens fremtid at det nå kommer på plass effektive og virkende tiltak for å nå målsetningene i IA-samarbeidet. Partene må ansvarliggjøres, og det må føres en bedre kontroll med sykmeldingsretten. Høyres forslag vil påvirke sykefraværsutviklingen, slik at vi i 2010 vil forvente en reduksjon i sykepengeutbetalingene i forhold til det opplegget Regjeringen legger til grunn.

Den rød-grønne regjeringen måtte i valgkampen gi en uforbeholden unnskyldning til alle som trodde den skulle innfri sine løfter overfor de fattige. Målsetningen om å avskaffe fattigdommen i 2005 endte opp med et resultat i 2009 hvor det var flere mennesker som var fattige. Dette skyldes flere forhold, men aller viktigst er at man aldri vil lykkes i å fjerne noe som i realiteten er et symptom på andre forhold. Skal vi utvikle velferden i Norge, og sørge for at de som er fattige får en mulighet til å løfte seg opp, må vi også ha målrettede tiltak for dette. I tillegg må dette gjøres med en tilsvarende tetting av hullene i fellesskapet, slik at mennesker som har en vanskelig situasjon, ikke skal falle ut i permanent fattigdom. En mer realistisk fattigdomspolitikk må også følges opp av en mer anstendig retorikk: Fattigdom er ikke et omfattende problem i Norge, men det er et stort problem å være fattig i et overflodssamfunn som Norge. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett som prioriterer fattigdomstiltak som er målrettede for å senke terskelen ut av fattigdom, og for å tette hullene i fellesskapet.