2.3 Pengepolitikken og finansiell stabilitet
Den internasjonale finanskrisen og det påfølgende tilbakeslaget i verdensøkonomien fra høsten 2008 og inn i 2009 innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi kunne gå inn i en dyp nedgangskonjunktur. I tiden etter konkursen i Lehman Brothers i midten av september i fjor ble den normale sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene betydelig forstyrret. Risikopåslagene i pengemarkedet økte kraftig, og det ble nærmest full stopp i kredittflyten mellom finansinstitusjoner. Samtidig falt bolig- og eiendomsprisene. Disse forholdene førte til at bankene ble mer tilbakeholdne med å yte lån til husholdninger og bedrifter, og særlig til bedriftene.
For å dempe virkningen på norsk økonomi og stabilisere finansmarkedene har Regjeringen og Norges Bank iverksatt en rekke målrettede tiltak:
I oktober 2008 la Regjeringen fram forslag om en bytteordning, der bankene får låne statspapirer i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett. Stortinget vedtok kort tid etter de nødvendige fullmakter for å kunne iversette ordningen. Bytteordningen har en samlet ramme på 350 mrd. kroner for 2008 og 2009. Fram til begynnelsen av oktober er det inngått bytteavtaler for 228 mrd. kroner i ordningen.
I perioden oktober 2008–juni 2009 ble Norges Banks styringsrente satt ned med til sammen 4,5 prosentpoeng, til 1,25 pst. Norges Bank har dessuten tilført F-lån i et langt større omfang og med lengre løpetider enn normalt. Banken har videre lempet på kravene til sikkerhet for lån i Norges Bank, med sikte på å øke bankenes låneadgang. Norges Bank har også tilført lån i valuta til markedet.
I februar 2009 la Regjeringen fram forslag om å etablere to nye fond, Statens finansfond og Statens obligasjonsfond, hver med en ramme på 50 mrd. kroner. Fondene skal bidra til å styrke bankenes egenkapital og lette tilgangen til kreditt for bedrifter og husholdninger. Statens finansfond ble opprettet 6. mars og bidrar med kjernekapital til norske banker for en avgrenset periode. Fristen for å søke fondet om kapitalinnskudd utløp 30. september 2009, og det var da kommet inn søknader fra 34 banker. Statens obligasjonsfond startet opp investeringene 18. mars og forvaltes av Folketrygdfondet. Fondet bidrar til økt likviditet i og kapitaltilgang til det norske obligasjonsmarkedet. Per 17. august 2009, da fondet la fram rapporten for første halvår, var 6,2 mrd. kroner av rammen på 50 mrd. kroner plassert i obligasjonsmarkedet.
Regjeringen har også satt i verk en rekke andre tiltak for å bidra til finansiering av eksportrettet næringsliv og kommuner. For å sikre lån til kommunene er egenkapitalen i Kommunalbanken økt, mens økte rammer til Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Innovasjon Norge bidrar til å sikre næringslivet lån. For å avhjelpe situasjonen for eksportrettet næringsliv har Regjeringen inngått avtale om statlige lån til Eksportfinans, som anslås til 50 mrd. kroner over årene 2009 og 2010.
Regjeringens og Norges Banks tiltak har bidratt til å stabilisere det norske finansmarkedet og bedret bankenes tilgang til finansiering. Likviditeten i pengemarkedet er økt, og renten på lån mellom bankene har falt betydelig, både som følge av lavere styringsrenter og som følge av at differansen mellom pengemarkedsrentene og forventet styringsrente har avtatt. Bankenes utlånsrenter har gått ned. Ettersom rundt 90 pst. av boliglånene i Norge er lån med flytende rente, slår dette relativt raskt ut i kjøpekraften til norske husholdninger. Muligheten for å få lån til kjøp av bolig synes nå å være nær en normalsituasjon. Samtidig har risikopåslagene for langsiktig kreditt til næringslivet falt. Informasjon fra Norges Banks utlånsundersøkelse viser at bankene ser for seg om lag uendret kredittpraksis overfor både foretak og husholdninger i 3. kvartal i år, etter en markert innstramming, særlig overfor foretakene, gjennom det siste året.
De særskilte tiltakene som er iverksatt for å motvirke virkningen av finanskrisen er midlertidige. Etter hvert som situasjonen i norsk økonomi normaliseres, vil tiltakene gradvis trappes ned. I tråd med dette har Norges Bank begynt å øke minsteprisen i byttelånsordningen i takt med at bankenes finansieringsmuligheter i markedet er blitt bedre, og banken har også varslet at siste auksjon vil bli gjennomført i desember i år. Behovet for kapitaltilførsel til næringsliv og banker gjennom Statens obligasjonsfond og Statens finansfond vil reduseres etter hvert som finansiering kan hentes fra andre kilder. Også renten, som nå er på et historisk lavt nivå, vil etter hvert måtte øke igjen. Norges Bank har signalisert at rentebunnen nå er nådd og at styringsrenten etter hvert vil økes. Det vil også være nødvendig å gradvis fase ut stimulansene i finanspolitikken og bringe bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet tilbake til 4-prosentbanen, i tråd med handlingsregelen for budsjettpolitikken.
Det arbeides i en rekke internasjonale fora med å analysere årsakene til finanskrisen, og det utarbeides anbefalinger og forslag til endringer i regelverk og tilsyn. Dette gjelder bl.a. prosesser i G20, IMF, OECD, Baselkomitéen for banktilsyn, Financial Stability Board (FSB) og EU. Internasjonalt er det bred enighet om at for stor risikotaking, sterke internasjonale smitteeffekter, og mangelfull og dels fraværende regulering i sentrale enkeltland var viktige årsaker til krisen. I Europa er EU-kommisjonen sentral i arbeidet med å forbedre regelverk og tilsyn, og den videre oppfølgingen av de Larosière-rapporten – hvor det bl.a. er foreslått ny tilsynsstruktur på mikro- og makronivå i Europa – vil være viktig. Også Baselkomitéen og FSB er viktige bidragsytere til regelverksutvikling, mens IMF særlig skal styrke overvåkingen av makroøkonomisk og finansiell stabilitet, globalt og regionalt.
Bankreguleringen går entydig i retning av krav om mer og bedre (dvs. med høyere kvalitet) kjernekapital og krav om oppbygging av motsykliske kapitalbuffere. Også andre endringer diskuteres, herunder om i det i tillegg bør stilles et enkelt, ikke-risikovektet, krav til egenkapitalandel ("leverage ratio") som et supplement til det risikobaserte systemet i Basel II. Videre er det bred enighet om at systemviktige finansinstitusjoner må underlegges strengere regler – særlig mht. risiko og kapitalmengde – og bedre tilsyn, også på tvers av landegrenser. I kjølvannet av finanskrisen har det vært stor oppmerksomhet om avlønningssystemene i finansinstitusjonene og virksomheten til kredittvurderingsbyråene. Nye regler som kan bidra til å unngå sterke interessekonflikter og til å hindre utilbørlig risikotaking, vurderes både i G20 og i EU.
Internasjonale prosesser for å bedre regulering og tilsyn med finansmarkedene vil først og fremst ha betydning for Norge ved at endringer i gjeldende EU-direktiver på finansmarkedsområdet tas inn i EØS-avtalen.
Et eget utvalg, Finanskriseutvalget, ble oppnevnt 19. juni 2009. Utvalget har fått som mandat å se på den norske finansmarkedsreguleringen i lys av finanskrisen, årsaker til den internasjonale finanskrisen, og hvordan denne har virket inn på det norske finansmarkedet. Gjennom sitt arbeid kan utvalget bidra til bedre forståelse av de grunnleggende årsakene til den internasjonale finanskrisen. Dette vil sette oss i bedre stand til å identifisere mangler ved dagens regulering som har bidratt til utviklingen av krisen, slik at reguleringen kan bedres ytterligere i framtiden. Utvalget skal avgi sin utredning til Finansdepartementet innen 31. desember 2010.
Det vises til avsnitt 3.4 i meldingen for nærmere omtale av pengepolitikken og finansiell stabilitet.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. pkt. 2.1.2.