Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for
viktige velferdstjenester som barnehager, skole, kommunehelsetjenester,
pleie- og omsorgstjenester, kulturtilbud og tekniske tjenester. Kommunesektoren
skal levere kvalitativt gode tjenester som er tilpasset innbyggernes
behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud
i hele landet. For fireårsperioden 2006–2009 sett under ett har
kommunesektorens samlede inntekter økt reelt med 3,1 pst. i gjennomsnitt
per år, mot en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,0 pst. per år i
perioden 2002–2005. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede
inntekter fra 2008 til 2009 anslås nå til 11,4 mrd. kroner eller
4,0 pst. Dette er knapt 2 mrd. kroner høyere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett
2009.
Den finanspolitiske tiltakspakken i januar innebar
en betydelig satsing på kommunene, særlig kommunal infrastruktur. Kommuneøkonomien
ble ytterligere styrket i Revidert nasjonalbudsjett 2009, bl.a.
gjennom økte rammeoverføringer. Etter Revidert nasjonalbudsjett
foreligger det ny informasjon om skatteinngangen som medfører at
anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 er oppjustert
med 1,2 mrd. kroner.
Regjeringens budsjettforslag for 2010 viderefører
en sterk satsing på kommunesektoren. Forslaget innebærer en reell
vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 8,0 mrd. kroner eller
2,6 pst., regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter
i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009. I tillegg til vekst i kommunesektorens
frie inntekter foreslår Regjeringen økte bevilgninger til bl.a.
barnehager, utvidet timetall i grunnskolen og SFO, flere omsorgsboliger
og sykehjemsplasser, krisesentre, kvalifiseringsprogram for arbeidssøkende, samhandlingsreformen
og toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.
Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i
kommunesektorens samlede inntekter som ligger rundt 2 mrd. kroner
over øvre grense i det intervallet som ble signalisert i Kommuneproposisjonen
2010.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2010
anslås til drøyt 4,2 mrd. kroner, regnet i forhold til anslaget
for kommunesektorens frie inntekter i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009.
Den varslede veksten i frie inntekter skal bl.a. gi rom for en økning
i midlene til riksveier som blir fylkesveier fra 1. januar 2010
på 1 mrd. kroner, en styrking av skoletilbudet og det kommunale
barnevernet, oppfølging av Omsorgsplan 2015, samt en styrking av
forebyggende helsetjenester som et ledd i samhandlingsreformen.
Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap
for 2009, der det tas hensyn til oppjusteringen av skatteanslaget
for 2009 og økte statlige overføringer under tilskuddsordningen
for ressurskrevende tjenester, innebærer budsjettforslaget for 2010
en reell økning i de samlede inntektene på om lag 6,0 mrd. kroner
eller 1,9 pst. Kommunesektorens frie inntekter i 2010 anslås å øke
reelt med 3,0 mrd. kroner eller 1,3 pst. målt fra anslag på regnskap
i 2009.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt
3.3 i meldingen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig.
Dagens modell sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang
og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker
at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende
velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger
fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne
får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor
i. Disse medlemmer ser imidlertid at dette tar mer
enn et budsjettår å gjennomføre, og disse medlemmer må
derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som disse
medlemmer er imot.
Disse medlemmer øker kommunenes
økonomiske handlingsrom i 2010 med 4,3 mrd. kroner i forhold til
Regjeringens opplegg. I dette ligger blant annet et øremerket tilskudd
til eldreomsorgen med 1,5 mrd. kroner, 115 mill. kroner til fagskolene,
men også 2,0 mrd. kroner i økt innbyggertilskudd til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener Regjeringens opplegg for kommunesektoren
i 2010 er et nøkternt og stramt opplegg som vil kreve omstilling
og kutt fra kommunenes side. Den økonomiske balansen som Regjeringen
i sin første regjeringserklæring varslet at kommunene skulle oppnå,
er lengre unna enn noen gang. Om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet
innenfor denne rammen, må de effektivisere driften og fokusere på
å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter
under kontroll, voksende inntekter og som satte av mer enn 3 pst.
til fremtidige investeringer og utrygge tider. Nå opplever kommunesektoren
(utenom Oslo) for første gang et negativt driftsresultat, som betyr
behov for kutt og omstilling. Disse medlemmer mener Regjeringen
ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige situasjonen
eller for å dempe den forventningskrisen den har skapt. Tvert om
mener disse medlemmer at Regjeringen forsetter å
gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er større enn det
som er realiteten.