Regjeringen fører en politikk som bygger på
rettferdighet og fellesskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen
vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene
og bidra til en mer rettferdig fordeling og et arbeidsliv der alle
kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping
og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at kommende
generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves.
En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt
på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen,
et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og
en sterk offentlig sektor.
Hovedoppgaven for den økonomiske politikken gjennom
det siste året har vært å bidra til at sysselsettingen holdes oppe,
slik at arbeidsledigheten ikke øker for mye i en situasjon med et kraftig
tilbakeslag i internasjonal økonomi. Finanskrisen og det påfølgende
internasjonale økonomiske tilbakeslaget innebar en betydelig fare
for at også norsk økonomi skulle gå inn i den sterkeste nedgangskonjunkturen
på flere tiår. På denne bakgrunn ble finanspolitikken dreid kraftig
i ekspansiv retning i 2009. Også pengepolitikken er svært ekspansiv,
og Norges Banks styringsrente er redusert til det laveste nivået noensinne.
I tillegg er det gjennomført omfattende tiltak for å bedre forholdene
i finansmarkedene og lette tilgangen på lån for husholdninger, bedrifter
og kommuner.
Norsk økonomi preges fortsatt av det internasjonale
konjunkturtilbakeslaget. Løpende statistikk tyder likevel på en
bedre økonomisk utvikling enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett
2009. Situasjonen i finansmarkedene har bedret seg betraktelig,
og nedgangen i den økonomiske aktiviteten hos våre handelspartnere
kan bli snudd til oppgang tidligere enn antatt. I norsk økonomi
er det særlig husholdningenes etterspørsel og oljeinvesteringene
som har utviklet seg sterkere enn tidligere ventet. Anslaget for
veksten i BNP for Fastlands-Norge i 2009 er likevel det samme nå
som da Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble lagt fram i mai. Dette
må ses i lys av ny informasjon som viser at nedgangen mot slutten
av fjoråret var sterkere enn tidligere lagt til grunn. For 2010
anslås det en vekst i aktiviteten i fastlandsøkonomien på vel 2 pst.,
en oppjustering på 1 1/4 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett.
Arbeidsmarkedet har utviklet seg klart bedre hittil i år enn tidligere
ventet, og ledigheten anslås nå til knapt 3 1/4 pst. av arbeidsstyrken
som gjennomsnitt for 2009 og til knapt 3 3/4 pst. i 2010, en nedjustering
på henholdsvis 1/2 og 1 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett.
Den økonomiske politikken skal legge til rette for
en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. Regjeringen
følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter
i norsk økonomi. Slik sørger vi for at petroleumsformuen kan bli
til glede både for nåværende og framtidige generasjoner. Handlingsregelen
er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter,
om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens
pensjonsfond – Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen.
Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet
fondsavkastning i år med konjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken
av oljeinntekter bør ligge under forventet avkastning i år med høy
aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet
da Regjeringen la fram den finanspolitiske tiltakspakken i januar
i år og i Revidert nasjonalbudsjett i mai, der Regjeringen forsterket
tiltakspakken ved å øke utgiftene på enkelte, utvalgte områder.
Den ekspansive finanspolitikken innebærer at bruken av oljeinntekter
er brakt opp på et meget høyt nivå og nå ligger langt over 4-prosentbanen.
Utsiktene for norsk økonomi i 2010 er noe bedre enn
for våre handelspartnere sett under ett. Men også for Norge anslås
veksten i fastlandsøkonomien lavere enn trendvekst, og arbeidsledigheten
ventes å øke fra 2009 til 2010. Regjeringen har derfor funnet det
riktig med en viss ytterligere økning i bruken av oljeinntekter også
i 2010, tilsvarende om lag 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Budsjettet bidrar dermed til å øke etterspørselen i norsk økonomi også
neste år. Regjeringens forslag innebærer et strukturelt, oljekorrigert
budsjettunderskudd på 148,5 mrd. kroner, som er 44,6 mrd. kroner høyere
enn forventet fondsavkastning for 2010. Etter hvert som utsiktene
bedres og veksten i norsk økonomi tar seg opp, må budsjettet bringes tilbake
til 4-prosentbanen.
Innenfor den foreslåtte rammen for bruk av petroleumsinntekter
og et uendret skattenivå har Regjeringen prioritert en rekke tiltak
for å styrke fellesskapsløsningene, redusere de sosiale forskjellene
og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet.
I budsjettforslaget for 2010 prioriteres kvalitetsheving og økt
omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole
og barnehage. Forskjellene i levekår utjevnes bl.a. gjennom økt
støtte til minstepensjonister. Innsatsen for samferdsel, miljø, utvikling
og forskning økes betydelig.
Etter flere år med sterk vekst ledet finanskrisen de
tradisjonelle industrilandene inn i det kraftigste økonomiske tilbakeslaget
siden andre verdenskrig. Omfattende penge- og finanspolitiske tiltak
i mange land har bidratt til at nedgangen i aktiviteten hos våre
handelspartnere har avtatt i styrke gjennom 2009. Situasjonen i
finansmarkedene er vesentlig bedret, og løpende informasjon om den
økonomiske utviklingen tyder nå på at omslaget til ny vekst i produksjonen
vil komme tidligere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett.
Bedringen i internasjonale finansmarkeder må ses
i sammenheng med målrettede tiltak for å bedre finansinstitusjonenes
evne og vilje til å gi lån. Spørreundersøkelser fra USA og euroområdet
viser en klar nedgang i andelen banker som strammer inn på utlånsvilkårene.
Risikopåslagene i pengemarkedet er vesentlig redusert etter den
dramatiske situasjonen i fjor høst, og det samme gjelder påslagene
i markedet for obligasjoner utstedt av banker og andre foretak.
Bankene kan igjen hente inn lånekapital og egenkapital i markedet.
Aksjekursene på de store, internasjonale børsene har steget med
5–20 pst. siden midten av mai, og siden bunnen i begynnelsen av
mars i år har oppgangen vært på 35–50 pst. I valutamarkedet har
usikkerheten falt og kurssvingningene avtatt. Mens yen og dollar
har svekket seg, har valutaene til flere råvareproduserende land
styrket seg.
Også råvareprisene har økt de siste månedene. Fra
midten av mai og fram til begynnelsen av oktober steg prisen på
nordsjøolje fra om lag 360 kroner per fat til om lag 390 kroner
per fat. Også prisene for framtidig levering av olje har tatt seg klart
opp. I meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris
på 375 kroner per fat i år og 425 kroner per fat neste år. For begge
årene er dette en oppjustering på 25 kroner per fat sammenliknet
med anslagene i Revidert nasjonalbudsjett. Aluminiumsprisene har
økt med om lag 20 pst. regnet i USD i samme periode. Det har også
vært en økning i prisene på andre metaller.
Framtidspessimismen blant husholdninger og bedrifter
er redusert de siste månedene, og verdenshandelen har sluttet å
falle. Selv om industriproduksjonen i mange land fortsatt avtok
i 2. kvartal, var nedgangen betydelig mindre enn i de foregående
kvartalene. BNP hos våre handelspartnere anslås å falle med 3 1/2 pst.
i 2009, for deretter å øke med nesten 1 1/4 pst. i 2010. Anslaget
for 2009 er det samme som i Revidert nasjonalbudsjett, mens anslaget
for 2010 er oppjustert med om lag 1 prosentpoeng. Et svakt arbeidsmarked,
med nedgang både i sysselsetting og lønnsvekst, vil dempe veksten
i husholdningenes inntekter hos flere av våre handelspartnere. Arbeidsledigheten
har økt kraftig i de fleste land, og er nå rundt 9 1/2 pst. både
i USA og i euroområdet. Arbeidsledigheten ventes å stige ytterligere
i 2010, men den sterkeste oppgangen er trolig bak oss. Inflasjonen
ligger an til å holde seg svært lav, og det ventes at sentralbankene
vil holde styringsrentene lave.
Den økonomiske veksten ser ut til å ta seg raskest
opp i Asia. Regionen ble hardt rammet av det kraftige fallet i internasjonal
handel mot slutten av 2008, og BNP gikk markant ned i flere land
i både 4. kvartal 2008 og 1. kvartal 2009. Kraftig ekspansiv økonomisk
politikk, mer stabile finansmarkeder og behovet for å bygge opp
lager igjen har bidratt til at enkelte land fikk til dels sterk
vekst i BNP allerede i 2. kvartal i år. Veksten ventes å ta seg
gradvis opp i hele regionen i andre halvår 2009 og gjennom 2010,
med særlig rask vekst i Kina og India. I USA avtar nedgangen i BNP,
godt hjulpet av kraftig ekspansiv økonomisk politikk og mer stabile
finansmarkeder. Den økonomiske veksten ventes å bli positiv i andre
halvår, for deretter å ta seg opp mot trendvekst mot slutten av
2010. Også i euroområdet har BNP stabilisert seg, og det ventes en
forsiktig oppgang gjennom resten av 2009 og inn i 2010. Veksttakten
ventes å ligge noe lavere enn i USA.
Selv om vekstutsiktene er bedret, er det fortsatt betydelig
usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i internasjonal økonomi.
I mange land gir finanspolitikken nå sterke vekstimpulser. Dette
mønsteret vil bli snudd etter hvert som de medfølgende underskuddene
i statsfinansene gradvis vil tvinge fram en reversering av den ekspansive
politikken. Pengepolitikken er også svært ekspansiv, med renter
nær null i mange land, supplert med ulike former for ekstraordinær
likviditetstilførsel for å stimulere privat etterspørsel. Også pengepolitikken
vil over tid måtte normaliseres, med en utfasing av de ekstraordinære
tiltakene og økte renter. Det knytter seg derfor stor usikkerhet
til utviklingen i private investeringer og forbruk framover. Usikkerheten
forsterkes av at husholdningene i en del land fortsatt har behov
for å øke sin sparing og bedre sin formuesposisjon. Dette gjelder særlig
for USA og andre land som har opplevd en lånefinansiert boligprisboble.
USA har fortsatt store underskudd i sin handelsbalanse, mens Asia
har store overskudd. Isolert sett skulle dette tale for at potensialet
for økt vekst i etterspørselen er størst i Asia. Lite utbygde velferds-
og pensjonsordninger i mange asiatiske land gir imidlertid sterke
incentiver til høy sparing for husholdningene, noe som isolert sett
bidrar til å dempe veksten i innenlandsk etterspørsel.
Også norsk økonomi påvirkes av finanskrisen
og av det internasjonale tilbakeslaget, men den økonomiske nedgangen
ventes ikke å bli like kraftig hos oss som i mange andre industriland. Det
er stor usikkerhet både om styrken og varigheten på det økonomiske
tilbakeslaget. Etter framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2009
har imidlertid utviklingen i norsk økonomi vært noe bedre enn ventet,
og utsiktene framover framstår som lysere. Dette må ses i sammenheng med
at situasjonen er betraktelig bedret også i det norske finansmarkedet,
godt hjulpet av svært lave renter, meget ekspansiv finanspolitikk
og av de omfattende likviditets- og kredittpolitiske tiltakene som
er gjennomført.
Husholdningenes etterspørsel ser ut å ta seg raskere
opp enn lagt til grunn. Lavere rente har gitt økt kjøpekraft, og
dette slår ut i både økt forbruk og økt boligetterspørsel. Etter
fem kvartaler med nedgang økte varekonsumet med 1 pst. fra 1. til
2. kvartal i år, og oppgangen ser ut til å ha fortsatt i 3. kvartal.
Det anslås nå en økning i privat forbruk på 0,3 pst. i 2009 og 4 pst.
i 2010. Også boligprisene har økt markert, og nominelt har de nå
passert det høye nivået fra sommeren 2007. Oppgangen i boligprisene
gir økt lønnsomhet i boligbyggingen og vil kunne føre til at igangsettingen
etter hvert tar seg opp.
Anslagene for oljeinvesteringene er også vesentlig
oppjustert siden Revidert nasjonalbudsjett, særlig for 2010. På
den annen side trekker en fortsatt lav vekst internasjonalt og et
høyt norsk kostnadsnivå i retning av at eksporten av tradisjonelle
varer ikke vil gi noen betydelige vekstimpulser den nærmeste tiden.
Blant annet er situasjonen for verftsnæringen usikker pga. få nye
kontraheringer og fallende ordrereserver. Investeringene i bedriftene
i fastlandsøkonomien ventes heller ikke å ta seg vesentlig opp før
lenger ut i konjunkturoppgangen. Samlet sett anslås det en nedgang
i BNP for Fastlands-Norge på vel 1 pst. i inneværende år, mens veksten
fra 2009 til 2010 er oppjustert fra 0,8 pst. i Revidert nasjonalbudsjett
til vel 2 pst. nå.
Med vekst under trend ligger det an til fortsatt svak
utvikling i arbeidsmarkedet en tid framover. De siste månedene har
likevel utviklingen i arbeidsmarkedet vært bedre enn ventet. Sysselsettingen
holdt seg godt oppe i 2. kvartal, og målt ved Statistisk sentralbyrås
arbeidskraftundersøkelse (AKU) har arbeidsledigheten holdt seg stabil
på 3,1 pst. både i 1. og 2. kvartal i år. Dette ledighetsnivået
er 1 1/4 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for de foregående
20 årene og rundt 6 1/2 prosentpoeng lavere enn nivået i USA og
euroområdet i juli i år. Ledigheten anslås nå til knapt 3 1/4 pst.
av arbeidsstyrken som gjennomsnitt for 2009 og til knapt 3 3/4 pst.
i 2010, en nedjustering på henholdsvis 1/2 og 1 prosentpoeng siden
Revidert nasjonalbudsjett. En slik utvikling vil innebære at arbeidsmarkedet
svekkes klart mindre i Norge enn hos våre handelspartnere.
Lønnsveksten ligger an til å avta betydelig
fra 2008 til 2009. På bakgrunn av resultatene i årets lønnsoppgjør
anslås årslønnsveksten å avta fra 6 pst. i fjor til 4 pst. i år.
Lønnsoverhenget inn i 2010 ligger an til å bli lavt. Sammen med
lav lønnsvekst i konkurrentlandene og en fortsatt krevende markeds-
og lønnsomhetssituasjon trekker det i retning av en videre nedgang
i lønnsveksten neste år. I meldingen anslås en årslønnsvekst på
3 1/2 pst. i 2010. Lønnsveksten i Norge vil trolig likevel ligge
klart over lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere både i
2009 og 2010. Siden norske lønnskostnader allerede er svært høye
i en internasjonal sammenheng, gjør dette norske bedrifter sårbare overfor
svak etterspørsels- og prisutvikling på norske eksportprodukter
eller en styrking av kronen.
Konsumprisveksten har avtatt de siste to månedene
etter å ha ligget overraskende høyt tidligere i år. Prisveksten
er imidlertid fortsatt klart høyere enn hos våre handelspartnere.
Konsumprisindeksen anslås å øke med 1,8 pst. både 2009 og 2010,
mens veksten i KPI-JAE anslås til henholdsvis 2,5 og 1,6 pst. i
de to årene. Det er først og fremst nedgang i importprisene som ventes
å dra ned veksten i KPI-JAE framover.
Pengemarkedsrentene er kraftig redusert siden uroen
i finansmarkedene tok til i fjor høst. Dette reflekterer både reduserte
styringsrenter og at mye av det økte risikopåslaget mellom pengemarkedsrenten
og forventet styringsrente nå er reversert. Også bankenes utlånsrenter
er vesentlig redusert, og ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse
ser ikke bankene for seg noen ytterligere tilstramming i utlånsvilkårene.
Anslagene i meldingen er basert på en forutsetning
om at pengemarkedsrentene vil utvikle seg i tråd med markedsaktørenes
forventninger, slik disse kom til uttrykk i terminrentene i begynnelsen
av september. Aktørene forventer at differansen mellom norske og
utenlandske pengemarkedsrenter vil øke gjennom neste år, bl.a. som
følge av en sterkere økonomisk utvikling her hjemme enn ute.
Norske myndigheter møtte den internasjonale
finanskrisen og det kraftige tilbakeslaget i verdensøkonomien med
omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedet og stimulere innenlandsk
etterspørsel. Pengepolitikken ble raskt lagt om i ekspansiv retning.
Fra oktober i fjor og fram til midten av juni i år senket Norges Bank
styringsrenten med 4,5 prosentpoeng, til 1,25 pst. I Pengepolitisk
rapport 2/09, som ble framlagt i juni, signaliserte Norges Bank
at renten vil bli liggende på dette lave nivået fram til våren 2010.
I forbindelse med rentemøtet i august varslet imidlertid banken
at det kunne bli aktuelt å øke renten tidligere enn dette, dersom den
positive utviklingen i norsk økonomi skulle fortsette. På rentemøtet
23. september i år ble styringsrenten holdt uendret på 1,25 pst.,
men Norges Bank skrev i pressemeldingen at hovedstyret som et alternativ
hadde vurdert å øke renten.
Også budsjettpolitikken gir kraftige stimulanser til
den samlede etterspørselen. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
i 2009 kan nå anslås til nesten 130 mrd. kroner, en økning på 55
mrd. 2009-kroner fra nivået i 2008. Målt ved endringen i det strukturelle
underskuddet kan den finanspolitiske stimulansen fra 2008 til 2009
anslås til 3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Dette er den
sterkeste ekspansive impulsen på over 30 år, og budsjettet framstår
også som svært ekspansivt sammenliknet med budsjettene til mange
av våre viktigste handelspartnere.
Med nedgang i aktiviteten i 2009 og vekst under trend
i 2010 ligger det an til at ledigheten vil stige noe i tiden framover.
Av denne grunn, og for å bidra til en tryggere basis for oppgang
i norsk økonomi framover, har Regjeringen valgt å basere 2010-budsjettet
på en viss ytterligere økning i bruken av oljeinntekter. Målt som
andel av trend-BNP for Fastlands-Norge foreslår Regjeringen å øke
det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med om lag 1/2 prosentpoeng
fra 2009 til 2010. Beregninger på den makroøkonomiske modellen MODAG
indikerer at den ekspansive virkningen av 2010-budsjettet er svakere
enn det som isolert sett antydes av endringen i det strukturelle
budsjettunderskuddet. Blant annet svekkes det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet i 2010 med over 6 mrd. kroner som følge av lavere utbytteinntekter
på statens hånd. Slike inntektsreduksjoner har normalt en svakere
ekspansiv virkning enn en tilsvarende økning i utgiftene.
Budsjettforslaget innebærer at store deler av
de ekstraordinære utgiftstiltakene som ble lagt fram i St.prp. nr.
37 (2008–2009) fases ut i 2009, herunder tilskuddet til vedlikehold
og rehabilitering av kommunal infrastruktur. Næringslivets adgang
til å tilbakeføre selskapsunderskudd i 2008 og 2009 mot beskattet
overskudd de to foregående årene, samt den midlertidige ordningen
med økte startavskrivninger for maskiner, vil imidlertid medføre
lavere bokførte skatter også i 2010. Samtidig er det relativt sterk
vekst i utgiftene under folketrygden.
Med Regjeringens forslag til budsjett for 2010 kan
det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2010 anslås til
148,5 mrd. kroner, som er 44,6 mrd. kroner over 4-prosentbanen.
Bruken av petroleumsinntekter er om lag på linje med anslått fondsavkastning
for 2018, målt i faste priser.
Den ekstraordinære opptrappingen av bruken av oljeinntekter
det siste året innebærer at mesteparten av handlingsrommet for innfasing av
oljeinntekter i norsk økonomi er brukt opp. Dette understreker behovet
for raskt å vende tilbake til 4-prosentbanen etter hvert som veksten
tar seg opp og utsiktene bedres. Slik kan handlingsfriheten i budsjettpolitikken
gjenopprettes, samtidig som det styrker evnen til å møte veksten
i utgiftene som vil følge med en aldrende befolkning.
Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien
ligger den foreslåtte bruken av oljeinntekter i 2010 anslagsvis
2,3 prosentpoeng høyere enn forventet fondsavkastning. Dette er et
langt gunstigere utgangspunkt enn situasjonen i de fleste andre
land. OECD anslår at det strukturelle budsjettunderskuddet i USA
vil komme opp i nærmere 9 pst. av BNP neste år, mens underskuddet
i Storbritannia anslås til over 10 pst. Også Japan og enkelte land
i euroområdet står overfor store budsjettunderskudd. Samtidig har disse
landene til dels betydelig netto statsgjeld i utgangspunktet. Hvilke
strategier de enkelte landene velger for å gjenopprette bærekraften
i offentlige finanser, vil ha betydning for den videre økonomiske
utviklingen hos våre handelspartnere på mellomlang sikt, og representerer også
en usikkerhetsfaktor for vurderingene av utviklingen i norsk økonomi.
Hovedtrekkene i budsjettforslaget for 2010 er som
følger (alle beløp er oppgitt i 2010-kroner):
Et strukturelt, oljekorrigert
budsjettunderskudd på 148,5 mrd. kroner, som er 44,6 mrd. kroner høyere
enn forventet fondsavkastning i 2010.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås
å øke med 14,6 mrd. kroner fra 2009 til 2010, tilsvarende om lag
1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Samme skatte- og avgiftsnivå som i 2004.
En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter
på om lag 1 3/4 pst. fra 2009 til 2010.
En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra
2009 til 2010 på 2,6 pst., eller om lag 8,0 mrd. kroner, regnet
i forhold til inntektsnivået i 2009 slik det ble anslått i Revidert
nasjonalbudsjett 2009.
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet
i 2010 anslås til knapt 154 mrd. kroner, en økning på knapt 36 mrd.
kroner fra 2009. Automatiske stabilisatorer bidrar med 25 mrd. kroner
av denne svekkelsen. Målt i forhold til trend-BNP for Fastlands-Norge
utgjør det oljekorrigerte underskuddet 8,1 pst. i 2010, mot 6,5 pst.
i 2009 og 0,7 pst. i 2008.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet
måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet, etter
at det bl.a. er korrigert for mer- eller mindreinntekter fra skatter som
følge av konjunkturutviklingen. Det faktiske uttaket fra fondet
er lik det oljekorrigerte underskuddet, som anslås til knapt 154
mrd. kroner i 2010. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås til om lag 220 mrd. kroner, som er 44 mrd. kroner lavere
enn anslaget for inneværende år. Netto avsetning i Statens pensjonsfond
– Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås
til knapt 67 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på
fondskapitalen på knapt 106 mrd. kroner, slik at det samlede overskuddet
på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag
172 mrd. kroner.
Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland
ved utgangen av 2010 anslås til vel 2 800 mrd. kroner, mens kapitalen
ved utgangen av inneværende år anslås til knapt 2 600 mrd. kroner. Medregnet
Statens pensjonsfond – Norge anslås den samlede kapitalen i Statens
pensjonsfond ved utgangen av 2010 til vel 2 900 mrd. kroner. Samtidig
anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon
i folketrygden å øke med om lag 250 mrd. kroner i løpet av 2010,
til knapt 4 800 mrd. kroner ved utgangen av året. Virkningen av
pensjonsreformen på framtidige pensjonsutgifter er medregnet i dette anslaget.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken
i kapittel 3 i meldingen.
Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken
er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling
og et bedre miljø, fremme verdiskaping og sysselsetting i hele landet
og bedre økonomiens virkemåte. Regjeringen mener skattenivået bør
holdes om lag uendret for å sikre forutsigbare rammevilkår og et
best mulig grunnlag for å opprettholde gode velferdsordninger.
Regjeringen har styrket fordelingsprofilen i
skattesystemet som følge av skjerpet skatt på utbytte og aksjegevinster,
en mer rettferdig formuesskatt og arveavgift og høyere minstefradrag.
I tillegg er miljøprofilen i avgiftssystemet blitt tydeligere.
Ved å videreføre systemendringene i skattereformen
innenfor et stabilt skatte- og avgiftsnivå sikrer Regjeringen forutsigbarhet
i skattesystemet, slik at det skal være attraktivt å investere og drive
næringsvirksomhet i Norge. De gode fordelings- og miljøegenskapene
i skatte- og avgiftssystemet styrkes i 2010. Blant annet bedres
fordelingsprofilen i formuesskatten ytterligere, miljøavgiftene
skjerpes og det gjennomføres viktige tiltak for å bekjempe skatteunndragelser.
Regjeringen har skrittvis og målrettet forbedret formuesskatten.
Verdsettelse av ulike typer formue har blitt mer reell og ensartet,
og en del muligheter de mest formuende hadde til å redusere formuesskatten
er fjernet. Aksjerabatten og 80-prosentregelen er fjernet. Samtidig
er bunnfradraget tredoblet for enslige og mer enn femdoblet for
ektepar.
I 2010-budsjettet følger Regjeringen opp med forslag
om nye og mer rettferdige verdsettingsregler for bolig og samlede
lettelser i formuesskatten på 760 mill. kroner. Den urimelige forskjellsbehandlingen
som dagens skjeve ligningsverdier av bolig gir opphav til, blir
langt på vei fjernet. Det foreslås en moderat økning i ligningsverdiene.
Samtidig økes bunnfradraget betydelig. Forslaget gir ikke økt formuesskatt
av egen bolig samlet sett, og 8 av 10 som i dag betaler formuesskatt,
får lettelser. Gjennomsnittlig ligningsverdi som andel av omsetningsverdi øker
fra 20 til 25 pst., en økning som først og fremst skyldes at en
får løftet opp særlig lave ligningsverdier. Maksimal ligningsverdi
skal fortsatt være 30 pst. av omsetningsverdien.
Sekundærbolig, dvs. ekstra bolig som ikke er fritids-
eller næringseiendom, vil verdsettes til 40 pst. av omsetningsverdi,
dvs. på nivå med næringseiendom. Stadig flere investerer oppspart
formue i en ekstra bolig som for eksempel benyttes til utleie. Mange
førstegangskjøpere får en dyrere inngangsbillett til boligmarkedet
fordi de konkurrerer med slike investorer. Det kan også være grunn
til å tro at investeringer i sekundærboliger kan gå på bekostning
av investeringer i næringsvirksomhet. Lik verdsetting av sekundærbolig
og næringseiendom kan dermed ha en gunstig effekt på samfunnets
ressursbruk.
Regjeringen mener med dette å ha funnet et godt kompromiss
mellom hensynet til rettferdig fordeling og ønsket om en moderat
formuesbeskatning av folks hjem. Fordelingsvirkningene er gode.
Forslaget gir en omfordeling fra by til land, fra vest til øst i
Oslo og fra høyinntekts- til lavinntektsgrupper. Totalt vil 120 000
færre betale formuesskatt, og andelen av skattebetalerne som betaler
formuesskatt vil komme ned i 17 pst. i 2010.
Kvadratmetersatsene i det nye systemet for å fastsette
ligningsverdier av boligeiendom oppdateres årlig i takt med utviklingen
i boligprisene. Det innebærer at formuesskatten vil øke i en høykonjunktur
med kraftig boligprisvekst og reduseres i en lavkonjunktur med fallende
boligpriser. Denne systemendringen styrker formuesskattens bidrag
til automatisk å stabilisere norsk økonomi ved konjunktursvingninger.
Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig
atferd. Omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning videreføres,
og det innføres en CO2-avgift på innenlandsk
bruk av gass til oppvarming i bygg fra 1. april 2010. Fritaket for
autodieselavgift for andel biodiesel halveres i 2010 med sikte på
endelig utfasing i 2011.
Regjeringen følger opp Kulturmomsutvalgets forslag
til momsplikt for kultur og idrett med 8 pst. sats. Scenekunst unntas
fra avgiftsplikt, mens avgiftsplikten for idrett søkes avgrenset slik
at den omfatter treningssentre og den mest profesjonelle delen av
idretten. Regjeringen vil fremme konkrete lovforslag på et senere
tidspunkt, med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2010.
For å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser har
Regjeringen de siste fire årene styrket budsjettene til skatteetaten
og toll- og avgiftsetaten. I 2010-budsjettet foreslår Regjeringen
bl.a. tiltak som retter seg mot bruken av kontante betalingsmidler.
Det vil sikre at en større del av betalingsstrømmene fra næringsdrivende
og privatmarkedet skjer gjennom banker og andre finansinstitusjoner,
slik at transaksjonene blir sporbare og dermed vanskeligere å skjule.
Finanskrisen og et vedvarende internasjonalt press,
bl.a. fra Norge, har bidratt til at de fleste såkalte skatteparadisene
i verden nå endrer politikk. Flere av disse er rede til å åpne for
innsyn for våre skattemyndigheter. I løpet av denne stortingssesjonen
regner Regjeringen med at Norge vil få etablert innsynsavtaler med
en rekke land som hittil har vært lukket for slikt innsyn. Dette
vil omfatte de viktigste av de landene der norske skattytere har
kunnet gjemme bort penger for å unndra skatt. Norge vil fortsatt
delta aktivt i det internasjonale arbeidet for å fjerne slike muligheter
for bortgjemming og skatteflukt.
Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere
omtalt i kapittel 4 i meldingen, i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak og i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget
2010 – lovendringer.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteen viser til fraksjonenes
respektive merknader om skatte- og avgiftsopplegget i Innst. 3 S
(2009–2010) og Innst. 4 L (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at hovedoppgaven for regjeringspartienes økonomiske politikk
gjennom det siste året har vært å bidra til at sysselsettingen holdes
oppe, slik at arbeidsledigheten ikke øker for mye i en situasjon
med et kraftig tilbakeslag i internasjonal økonomi. Finanskrisen
og den påfølgende svake utviklingen i internasjonal økonomi innebar
en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle gå inn i den sterkeste
nedgangskonjunkturen på flere tiår. Regjeringspartiene møtte den
internasjonale finanskrisen og det kraftige tilbakeslaget i verdensøkonomien
med omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedet og
stimulere innenlands etterspørsel. Pengepolitikken ble raskt lagt om
i ekspansiv retning. Også budsjettpolitikken gir kraftige stimulanser
til den samlede etterspørselen.
Flertallet viser også til at
regjeringspartienes politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De
offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og flertallet vil
bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Det legges til rette
for verdiskaping og utvikling i hele landet. Det offentliges ansvar
og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og
utdanning skal styrkes. Disse målsettingene følges aktivt opp i
budsjettet for 2010. Flertallet prioriterer å styrke
fellesskapet framfor skattelettelser. Budsjettforslaget for 2010
preges av kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsninger.
Flertallet fremmer i innstillingen
en rekke forslag om økte bevilgninger for å styrke innsatsen innenfor
ulike deler av helsesektoren. Bevilgningene til helseforetakene
økes for å legge til rette for økt aktivitet og for å fullføre innføringen
av ny inntektsfordeling mellom de regionale helseforetakene. Tiltakene
på rusfeltet styrkes og Omsorgsplan 2015 følges opp med bl.a. forslag
om investeringstilskudd til flere nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Barnehagesatsingen har gitt resultater. Fra
2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass, og i september
2009 rapporterte fylkesmennene at kommunene hadde gitt tilbud om
plass til alle barn med rett til barnehageplass. I innstillingen foreslår
flertallet økte utgifter for å legge til rette for 7 200 nye barnehageplasser,
som tilsvarer forventet økt etterspørsel etter barnehageplass som
følge av demografiske endringer og redusert foreldrebetaling.
Satsingen på fellesskolen fortsetter med et
høyt nivå på bevilgningene. Undervisningstimetallet utvides med
én uketime, fordelt på 1.–7. trinn, og det innføres et tilbud om
åtte uketimer gratis leksehjelp, fordelt på 1.–4. trinn. I rentekompensasjonsordningen
for skole- og svømmeanlegg legges det opp til å kunne gi tilsagn
om rentekompensasjon for investeringer innenfor en ramme på 2 mrd.
kroner i 2010.
Kommunesektoren har ansvaret for sentrale velferdstjenester.
En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud
i hele landet. Flertallet har prioritert kommuneøkonomien
i tidligere budsjetter, og dette følges også opp i 2010-budsjettet.
Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Flertallet foreslår
økte bevilgninger på til sammen vel 1 mrd. kroner til målrettede
tiltak for å redusere fattigdom i 2010. Dette innebærer at bevilgningene
til tiltak mot fattigdom er økt nominelt med snaut 4,3 mrd. kroner
i perioden 2006–2010. Forskjellene i levekår utjevnes blant annet
gjennom økt støtte til minstepensjonister og bostøttemottakere.
Forslag om økte utgifter til tiltak på rusfeltet og for å bedre
tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet bidrar også
til å utjevne forskjeller.
Flertallet vil legge til rette
for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Den økonomiske veksten
må forenes med en bærekraftig utvikling. For å nå disse målene foreslås
bevilgningene til forskning og utvikling økt. I tillegg foreslås
det en ytterligere økning av kapitalen i Fondet for forskning og
nyskaping med 5 mrd. kroner. Det foreslås en sterk vekst i bevilgningene
til veg og jernbane fra det høye nivået i saldert budsjett 2009.
Flertallet legger til rette for
en framtidsrettet næringsutvikling. Innsatsen innen forskning og innovasjon
styrkes blant annet gjennom forslag om en ny tilskuddsordning til
utvikling av miljøteknologi. Den maritime strategien og reiselivsstrategien
følges opp. Jordbruksavtalen for 2010 gir grunnlag for en videre
positiv utvikling i næringen. Energisektoren prioriteres gjennom
satsing på fornybare energikilder og utvikling av teknologi for
karbonfangst og -lagring.
Budsjettet har en klar og framtidsrettet miljøprofil.
Det foreslås økte bevilgninger til CO2 håndtering
på Kårstø og Mongstad og til kjøp av klimakvoter for å oppfylle
Kyoto-avtalen. Klimaforliket i Stortinget og den varslede satsing
på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland følges
opp. Kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås
økt med 5 mrd. kroner for å legge til rette for klimavennlig omlegging
av energibruk. I tillegg foreslås bevilgningene på Miljøverndepartementets
budsjett økt til en rekke miljøtiltak i Norge, herunder til kulturminner,
bevaring av naturens mangfold og friluftsliv. Arbeidet med omleggingen
av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning fortsetter ved at det
foreslås justeringer i CO2-komponenten
som gir sterkere incentiv til å kjøpe biler med lave CO2-utslipp.
Nedenfor kommer en utdyping av flertallets hovedprioriteringer.
Flertallet legger
fram et budsjettforslag for 2010 som innebærer en betydelig satsing
på helse- og omsorgssektoren. Korrigert for engangsbevilgninger
i 2009 foreslås det å øke de økonomiske rammene til helseforetakene
i 2010, og det foreslås en betydelig satsing på samhandlingstiltak
i tråd med St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen. Videre
foreslås det å øke bevilgningene til rusfeltet og omsorgstjenesten,
herunder gjennom investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen
foreslår å heve aldersgrensen for gratis helsetjenester under egenandelstak
1 fra 12 til 16 år, og å innføre en automatisk frikortordning.
Flertallet foreslår å øke bevilgningen
til helseforetakene slik at flere pasienter kan få behandling. Utover
generell pris- og lønnsjustering, foreslås det bevilget 1 452 mill.
kroner mer til drift av helseforetakene i 2010, sammenliknet med
saldert budsjett 2009.
Budsjettforslaget legger til rette for en gjennomsnittlig
vekst i pasientbehandlingen med om lag 1,3 pst. på nasjonalt nivå
i 2010, i forhold til anslått nivå for 2009. Det foreslås en utgiftsøkning
på 525 mill. kroner for å fullføre innføringen av ny inntektsfordeling
i tråd med anbefalingene i Magnussenutvalgets innstilling (NOU 2008:2). Dette
innebærer at Helse Sør-Øst RHF, som ellers ville tapt på omleggingen,
ikke får redusert sine inntekter.
Flertallet er opptatt
av at grunnopplæringen skal være av høy kvalitet. Selv om grunnopplæringen
i Norge i dag har mange gode sider, mener flertallet at
det er behov for styrket innsats på flere områder. Flertallet foreslår
å utvide undervisningstimetallet med én uketime fordelt på 1. til
7. trinn fra høsten 2010. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig
innsats, foreslår flertallet også å innføre et tilbud
om åtte uketimer gratis leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn. Regjeringen
foreslår å bevilge 241 mill. kroner til utvidet undervisningstimetall
og gratis leksehjelp. Flertallet foreslår en bevilgningsøkning
på 53 mill. kroner i 2010 til tiltak for å bedre fullføringsandelen
i videregående opplæring, blant annet til tiltak rettet mot elever med
svake resultater på kartleggingsprøver og til utprøving av et nytt
praktisk fag på ungdomstrinnet.
Flertallet foreslår en investeringsramme
for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg på 2
mrd. kroner i 2010 og å bevilge 40 mill. kroner i 2010 som et øremerket statlig
stimuleringstilskudd til forsøk med ulike modeller for kulturtilbud
og kulturskoletilbud på 1. til 4. trinn. Flertallet foreslår
å bevilge 190 mill. kroner til økt tilskudd til lærebedrifter gjennom
rammetilskuddet til fylkeskommunene for å videreføre den midlertidige
økningen i tilskuddet til lærebedriftene fra 2009.
Flertallet fortsetter
den betydelige satsingen på miljø i statsbudsjettet for 2010. Regjeringen foreslår
å øke bevilgningene til klima- og skogsatsingen i utviklingsland
med om lag 650 mill. kroner til drøyt 2,1 mrd. kroner i 2010. I tillegg
foreslås en tilsagnsfullmakt på 1,4 mrd. kroner. Flertallet ønsker
at Norge skal være et foregangsland på CO2-håndtering
og bevilger totalt 3 281 mill. kroner til arbeid med CO2-håndtering på Mongstad, fangst og lagring
av CO2, arbeid knyttet til utredning
av en mulig integrasjonsløsning på Kårstø og drift av Gassnova SF.
Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås
økt med 5 mrd. kroner i 2010, og Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning
på 300 mill. kroner til forskning og utvikling på fornybare energikilder
og karbonfangst og -lagring. For 2010 foreslås det en bevilgning
på 1 220 mill. kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til
å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter på 3 700 mill. kroner.
For å motvirke at gass konkurrer ut mer miljøvennlige
alternativer, foreslår flertallet en CO2-avgift på innenlands bruk av gass til
oppvarming i bygg. Det blir samtidig foreslått en energiavgift på
gass der satsene blir differensiert etter minimumssatsene i EU.
Flertallet foreslår økte bevilgninger
til jernbane som skal bidra til at transportbrukerne får et godt
jernbanetilbud. Gamle skipsvrak kan utgjøre en betydelig forurensningsfare,
og i 2010 foreslår flertallet at det bevilges 106,5
mill. kroner til fjerning av vraket av krysseren Murmansk. I tillegg
fremmes det forslag om en bevilgning på 630 mill. kroner til å forberede hevingen
av ubåtvraket U-864 utenfor Fedje.
Flertallet prioriterer
økt satsing på forskning og høyere utdanning. Flertallets innstilling
innebærer bevilgninger til forskning og utvikling på om lag 22,5
mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på om lag 1,7 mrd. kroner
fra saldert budsjett 2009. I tillegg kommer skattefunnordningen
som anslås å utgjøre 1,1 mrd. kroner i 2010. Med Regjeringens budsjettforslag
anslås offentlig finansiert forskning og utvikling å utgjøre 0,97
pst. av BNP i 2010.
Kommunene og fylkeskommunene forvalter
en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktig arbeidsgiver,
myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. Flertallet anser
derfor en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et
godt velferdstilbud over hele landet.
Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk
løft i siste stortingsperiode. Fra og med 2006 til og med 2009 anslås
realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til 33,8 mrd. 2009-kroner.
Veksten har bidratt til å bedre det kommunale tjenestetilbudet.
Regjeringen foreslår å styrke kommuneøkonomien også i 2010, slik
at tjenestetilbudet kan bygges videre ut. Regjeringen legger opp
til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag
8 mrd. kroner fra 2009 til 2010, eller 2,6 pst. regnet fra anslått
inntektsnivå i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Av veksten
i de samlede inntektene er 4,2 mrd. kroner frie inntekter.
Flertallet vil legge
til rette for trygge arbeidsplasser og økt verdiskaping og utvikling
i hele landet. Derfor styrker vi en rekke ordninger overfor næringslivet. Flertallet foreslår
blant annet utgifter på vel 1,5 mrd. kroner til ordninger under
Innovasjon Norge. Lånerammene under Innovasjon Norge foreslås økt
i forhold til saldert budsjett 2009. Garantirammen for byggelånsordningen
foreslås satt til 6,5 mrd. kroner. I tillegg foreslår Regjeringen
å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til
kraftintensiv industri med en ramme på 20 mrd. kroner.
Flertallet foreslår en betydelig
økt tiltaksinnsats både for personer med moderat bistandsbehov og
for personer med nedsatt arbeidsevne. Flertallet foreslår
også å utvide målgruppen for langtidsledighetsgarantien og en bevilgningsøkning
på 40 mill. kroner til Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA) i 2010.
Flertallet har som
mål at alle skal få et barnehagetilbud med høy kvalitet til lav
pris. Et slikt barnehagetilbud vil bidra til sosial utjevning, tidlig
innsats og livslang læring. Regjeringen foreslår samlet sett å øke
bevilgningene til barnehager i 2010 med om lag 2,5 mrd. kroner.
Flertallet vil holde maksimalprisen
for foreldrebetalingen nominelt uendret inntil prisen er redusert
til 1 750 2005-kroner per måned. Flertallet foreslår
at det legges til rette for etablering av totalt om lag 7 200 nye
barnehageplasser i permanente og midlertidige barnehagelokaler. Totalt
foreslår flertallet å bevilge om lag 464 mill. kroner
til utbygging av nye barnehageplasser. Flertallet foreslår
også å bevilge 35 mill. kroner i 2010 til tiltak som skal bedre
kvaliteten i barnehagene.
For flertallet er det viktig
at barnehagene skal være like gode uavhengig av om de er kommunale
eller ikke-kommunale. I dag har enkelte ikke-kommunale barnehager
bare krav på 85 pst. av tilskuddet til kommunale barnehager. Flertallet tar
i løpet av en femårsperiode sikte på å innføre likeverdig behandling
av kommunale og ikke-kommunale barnehager når det gjelder offentlige
tilskudd.
Siden høsten 2007 har det vært en betydelig
økning i antall nye asylsøkere til Norge. Prognosen for 2010 er
på 18 500 asylsøkere. Bevilgningene knyttet til statlige mottak
og vertskommunetilskudd til kommuner med asylmottak foreslås samlet
økt med om lag 1,4 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett
2009. Videre foreslås bevilgningene til integreringstilskudd og tilskudd
til opplæring i norsk og samfunnskunnskap økt med til sammen vel
920 mill. kroner og bevilgningen til Utlendingsdirektoratet (UDI)
økt med 51,1 mill. kroner.
Det har vært en særlig sterk økning i antallet
enslige, mindreårige asylsøkere. Flertallet ønsker
å sikre et godt og tilpasset tilbud for denne gruppen og foreslår
en økning på 400 mill. kroner til knyttet til enslige, mindreårige
asylsøkere mellom 15 og 18 år i statlige mottak. Flertallet foreslår
videre at det bevilges til sammen 150 mill. kroner til å styrke
politiets arbeid på utlendingsområdet.
Flertallet prioriterer
samferdsel høyt. Hovedprioriteringer for 2010 er forankret i St.meld.
nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019. Sammenlignet
med saldert budsjett 2009 foreslås det en betydelig økning av både
veg- og jernbanebudsjettet. Flertallet foreslår en
bevilgning til Statens vegvesen og Jernbaneverket på henholdsvis
om lag 14,1 mrd. kroner og 8,4 mrd. kroner. For å bidra til at Avinor
AS kan gjennomføre nødvendige sikkerhetsinvesteringer, foreslår flertallet i
2010 et engangs investeringstilskudd på 50 mill. kroner til Avinors regionale
flyplasser, avdragsutsettelse på Avinors statslån og at det ikke
tas utbytte fra Avinor i 2010. Posten Norge AS er pålagt å utføre
leveringspliktige post- og banktjenester som delvis er bedriftsøkonomisk
ulønnsomme. Flertallet foreslår å bevilge 497 mill.
kroner for å kompensere for Postens merkostnader knyttet til disse
tjenestene.
Gjennom målrettede tiltak og en vesentlig
økning av bevilgningene til kunst-, kultur-, medie- og frivillighetsformål
på statsbudsjettet, gjennomfører regjeringspartiene Kulturløftet. Flertallet foreslår
en samlet nominell økning på 812 mill. kroner fra saldert budsjett
2009 til oppfølging av Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettets
utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014.
Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge
til rette for at alle kan få et mangfold av ulike kulturtilbud og
kunstneriske uttrykk, og delta i et aktivt kulturliv. Det er viktig
å sikre en god museumsstruktur som kan ivareta det brede spekteret
av faglige oppgaver et museum må dekke. Flertallet følger
opp den norske filmsuksessen ved å foreslå økte bevilgninger til
filmproduksjon, regionale filmtiltak og dataspill. Flertallet har
gitt frivillig virksomhet status som egen sektor gjennom etableringen
av frivillighetsregisteret 1. januar 2009. Flertallet foreslår
å innføre en ny ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner.
Det legges opp til at ordningen skal tre i kraft 1. januar 2010
og trappes opp til én mrd. kroner fram til 2014.
Flertallet foreslår
i statsbudsjettet for 2010 en økning av bevilgningene til fattigdomsrettede tiltak
på i underkant av 1 030 mill. kroner. Dette innebærer at bevilgningene
til tiltak mot fattigdom er økt nominelt med snaut 4,3 mrd. kroner
i perioden 2006–2010.
Til å dekke kommunenes merkostander med Kvalifiseringsprogram
og kvalifiseringsstønad foreslår flertallet å øke
bevilgningen med 209 mill. kroner, til 769 mill. kroner. Flertallet foreslår
å øke utgiftene til tiltak som inngår i Opptrappingsplanen for rusfeltet
med 150 mill. kroner i 2010, å øke bevilgningen til fri rettshjelp med
5 mill. kroner og å bevilge 17 mill. kroner for å bedre tilbakeføringen
av innsatte og domfelte til samfunnet. Flertallet foreslår
også å øke minstepensjonen og minsteytelsen for rehabiliterings-
og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, samt nivået for
overgangsstønaden, fra 1,97 G til 2,0 G.
Flertallet viser til at Nav-reformen
er en viktig organisatorisk reform for å utvikle en helhetlig arbeids-
og velferdspolitikk. Hovedmålet med reformen er at flere skal være
i arbeid eller i aktiv virksomhet, og at færre skal ha trygd eller
stønad som hovedkilde til forsørgelse. Gjennomføringen av Nav-reformen
vil i hovedsak bli fullført i løpet av 2009. Det vil ved utgangen
av året være etablert 447 Nav-kontorer, mens 9 kontorer skal etableres
i 2010 og ett i 2011.
Flertallet mener at
det å sikre trygghet i samfunnet er en av de mest grunnleggende
fellesoppgavene. Derfor vil flertallet ha en aktiv
kamp mot kriminalitet, hvor det legges vekt på å forebygge bedre,
oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Et av de viktigste
satsingsområdene er å øke politibemanningen framover.
I budsjettforslaget for 2010 foreslås det å
øke bevilgningen til politi- og påtalemyndighet med til sammen 1,3
mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. I 2010 foreslås
det å ta opp 720 studenter ved Politihøgskolen. Dette er en dobling
av opptaket sammenlignet med opptaket i 2006. Videre foreslår flertallet at
det bevilges om lag 375 mill. kroner til å videreføre 460 sivile stillinger
og 104 politistillinger som blir opprettet i løpet av 2009. Flertallet foreslår
i denne forbindelse at det samlet bevilges om lag 117 mill. kroner
til DNA-reformen i 2010 og det foreslås derfor å styrke Økokrim
med åtte årsverk i 2010. Samlet foreslås bevilgningen til kriminalomsorgen
økt med 277,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 bærer preg
av mangel på klare prioriteringer, det til tross for at Regjeringen bruker
mer oljepenger over statsbudsjettet enn noen gang før. Med en slik
ekspansiv pengebruk skulle man forvente at man hadde klart å løse noen
av de store utfordringene velferdssamfunnet står overfor. Regjeringen
er tydeligvis mer opptatt av å administrere enn å fornye. Disse medlemmer mener
at det fremlagte statsbudsjettet er lite egnet til å møte de utfordringene Norge
står overfor.
Disse medlemmer foreslår derfor
klare omprioriteringer i statsbudsjettet. Disse medlemmer fremmer
budsjettiltak hvor formålet er å redusere de negative ringvirkningene
som den internasjonale finanskrisen vil ha for næringslivet og folk
flest. Videre inneholder disse medlemmers budsjettiltak
klare prioriteringer slik at man kan få til et bedre tilbud i kommunene,
helsevesenet og skolesektoren. Videre vil disse medlemmer styrke
forsvaret og investeringene i infrastruktur.
Budsjettiltakene omfatter bygging og vedlikehold
av infrastruktur med fokus på veier, jernbane, skolebygg og sykehjem.
Gjennom en slik satsing vil norsk infrastruktur få et etterlengtet løft,
samtidig som slike offentlige prosjekter vil kunne sysselsette arbeidstakere
innenfor bygg- og anleggssektoren som ellers ville kunne bli permittert
eller arbeidsledige.
Som en del av de nevnte budsjettiltakene foreslår disse
medlemmer videre at det neste år gis skatte- og avgiftslettelser
med fokus på de med lavere og midlere inntekter. For at disse tiltakene skal
ha de ønskede virkninger, foreslår disse medlemmer at
skattelettelsene gis gjennom økt minstefradrag og økt personfradrag. Disse medlemmer foreslår
også en reduksjon i formuesskatten og avskaffelse av arveavgiften
slik at flere bedrifter og enkeltpersoner kan benytte sin kapital
til reinvesteringer i næringslivet. Reduksjonen i formueskatten
er første skritt i arbeidet med å avvikle denne særnorske dobbeltbeskatningen.
Disse medlemmer foreslår mindre
pengebruk over statsbudsjettet enn Regjeringen. Vi konstaterer at
Regjeringens fremlagte statsbudsjett innebærer at handlingsregelen
som finanspolitisk styringsverktøy ikke lenger har relevans. Dette fordi
Regjeringen varsler en oljepengebruk som går langt utover finanskriseåret
2009.
Disse medlemmer forholder seg
ikke til Regjeringens handlingsregel, og ønsker en alternativ handlingsregel
som blant annet skiller mellom investeringer og løpende kostnader. Disse medlemmer forholder
seg ellers i budsjettprosessen til den økonomiske situasjonen landet
til enhver tid befinner seg i.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets budsjettforslag viser en alternativ måte å løse
utfordringene Norge står overfor, både innenfor den økonomiske politikken
så vel som på andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for en
ny og bedre økonomisk politikk. Prioriteringer som foretas i dette
budsjettet må sees i den sammenheng.
Skillelinjen i norsk finanspolitisk debatt går
mellom Fremskrittspartiet på den ene siden, som er opptatt av å
stimulere tilbudssiden i økonomien og legge til rette for vekst
i bruttonasjonalproduktet (BNP), og de øvrige partiene på den andre
siden, som i all hovedsak er enige om rammene for den økonomiske
politikken, og som dermed foretar beskjedne endringer over statsbudsjettet
fra år til år.
Disse medlemmer fremmer forslag
på en rekke viktige områder. Disse inkluderer skatte- og avgiftsopplegg,
strukturtiltak, lovendringsforslag, samt forslag til endringer og
omorganisering av offentlig virksomhet. Mange av forslagene har
et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning
for kommende budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning
for økonomiens virkemåte i tiden fremover.
Disse medlemmer mener økonomisk
vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft
i norsk næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser
for den generelle velferdsutviklingen. Dette vil også gjøre Norge
bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene det økende antall
eldre vil medføre. Dette krever en økonomisk politikk som på kort
og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten,
og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende
i produktivitetsutviklingen internasjonalt.
Dagens budsjettsystem hindrer gjennomføringen av
store og nødvendige reformer. For å synliggjøre langsiktige effekter
i den økonomiske politikken, er det derfor nødvendig å innføre mer grundig
langtidsbudsjettering i Norge. Samtidig må man i større grad være
opptatt av å skille mellom penger brukt til forbruk, penger som
er investert og penger brukt innenlands og utenlands. Dette påvirker
økonomien på ulike måter.
Disse medlemmer foreslår
reduserte utgifter til offentlig administrasjon og byråkrati innenfor alle
områder. Etter omprioriteringer til formål Fremskrittspartiet mener
er viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 22,7 mrd.
kroner innenlands.
Disse medlemmer vil ha kraftige
reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket
med 17,9 mrd. kroner.
Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som
kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker
gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv, redusere
subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer
og effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker
en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer
arbeidsglede og skaperevne.
Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer,
samt overføring til Statens pensjonsfond (oljefondet) på 174 mrd.
kroner.
Forslag
til budsjett – hovedoversikt – FrP 2010 | | Endringer ift.
Regjeringen (mill. kr) |
| | 2010 | | 2009 |
Reduserte
offentlige utgifter/reduserte inntekter | | | | |
Redusert offentlig
forbruk i budsjettrammene (- er kutt i kostnader) | | -22 685 | | -8 695 |
Reduserte offentlige
inntekter | | 18 265 | | 30 638 |
Finansieringsbehov
før utenlandsbudsjettet | | -4 419 | | 21 943 |
FrPs utenlandsbudsjett | | 2 875 | | 9 280 |
Mindre pengebruk
ift. regjeringen | | -1 544 | | 31 223 |
Overføring til
statens pensjonsfond regjeringen (oljefondet) | | 172 200 | | 445 700 |
Overføring til statens pensjonsfond
frp alt bud (oljefondet) | | 176 619 | | 423 757 |
Reduserte
/ økte offentlige utgifter | | 2010 | | 2009 |
STATSFORVALTNING
Ramme 1 | | -4 349 | | -1 346 |
FAMILIE/FORBRUKER
Ramme 2 | | -161 | | 13 |
KULTUR Ramme 3 | | -1 067 | | -940 |
UTENRIKS Ramme
4 | | -8 953 | | -10 969 |
JUSTIS Ramme 5 | | 691 | | 926 |
KOMMUNAL/INNVANDRING
Ramme 6 | | -5 261 | | -1 984 |
ARBEID/SOSIAL/DAGPENGER
Ramme 7 | | -8 164 | | -973 |
FORSVAR Ramme
8 | | 950 | | 2 085 |
NÆRING Ramme 9 | | -45 | | 42 |
FISKERI Ramme
10 | | -104 | | -12 |
LANDBRUK Ramme
11 | | -6 300 | | -6 492 |
ENERGI Ramme 12 | | -764 | | -940 |
MILJØ Ramme 13 | | -248 | | -211 |
KONTROLL Ramme
14 | | -30 | | -30 |
HELSE Ramme 15 | | 3 710 | | 5 502 |
KUNNSKAP Ramme
16 | | 725 | | 774 |
TRANSPORT/KOMMUNIKASJON
Ramme 17 | | 3 963 | | 5 129 |
RAMMETILSKUDD
KOMMUNER Ramme 18 | | 3 976 | | 1 328 |
FINANS Ramme 21 | | -1 255 | | -595 |
Sum reduksjon
offentlige utgifter | | -22 685 | | -8 695 |
Fremskrittspartiets
skatteopplegg for 2010 | | |
Nulle
Regjeringens skjerpelser | | |
Ikke avvikle ordning
med hjemme-PC | 50 | |
Ikke innføre kildeskatt
på pensjoner | 185 | |
Ikke fase ut fritaket
for biodiesel | 180 | |
Ikke øke tobakksavgiftene
med 5pst. | 240 | |
Andre innstramminger | 80 | |
| | 735 |
INNTEKTSSKATTER | | |
Opprydning/forenkling | | |
Fjerne fagforeningsfradraget | -1 120 | |
| | -1 120 |
YTTERLIGERE
LETTELSER | | |
Personfradrag
(for alle) økes fra 42.210/84.420 til 48.000/96.000 | 3 776 | |
Minstefradrag
for lønnstakere økes fra 72.800 til 81.000 (samme sats - 36pst.).
| 4 626 | |
Minstefradraget
for alderspensjonister/AFP økes fra 60.950/26pst. til 66.000 kr/32pst. | 1 560 | |
Minstefradraget
for andre pensjonister holdes uendret på 60.950/26pst. | 0 | |
Toppskatt trinn
1 (9pst.), innslagspunkt økes fra 456.400 kr til 480.000 kr | 1 360 | |
Gjeninnføre valgfri
sjablongregel kr 9.180 for store sykdomsutgifter (diabetes) | 140 | |
Frikortgrensen
økes fra 40.000 kr til 70.000 kr | 430 | |
| | 11 892 |
KAPITALSKATTER | | |
Formuesskatt | | |
Redusere satsen
i formuesskatt fra 1,1 pst. til 0,9 pst. (statens andel reduseres)
| 1 118 | |
Ligningsverdi
for sekundærbolig settes ned fra 40 pst. til 25 pst. av markedsverdi | 80 | |
Fjerne arveavgiften | 340 | |
| | 1 538 |
NÆRINGSBESKATNING | | |
Øke avskrivningssatsen
for saldogruppe d) maskiner til 25 pst. | 500 | |
| | 500 |
AVGIFTER | | |
Bilavgifter | | |
Redusere avgifter
på drivstoff med 50 øre/ltr. | 1 866 | |
| | 1 866 |
Tollreduksjoner | | |
Fjerne toll på
varer fra U-land (OECD-listen) | 630 | |
Opprydning i tollsatser | 100 | |
| | 730 |
Annet | | |
Innlemme frivillighet
i mva systemet med 0-sats og 25 pst. fradrag | 1 000 | |
Fjerne avgift
for sluttbehandling av avfall | 126 | |
Reduserte sektoravgifter
under de ulike departementer | 562 | |
Fjerne engangsavgift
og mva på polititjenestekjøretøy | 20 | |
Diverse, Skattefunn,
med mer. | 100 | |
| | 1 808 |
Sum skatte-
og avgiftslettelser ramme 22 | | 17 949 |
UTBYTTE Ramme
23 | | |
Utbytteandelen
i Statkraft settes ned til fra 85 pst. til 75 pst. | 440 | |
Entra Eiendom
økes fra 50 pst. til 75 pst. | -54 | |
A/S Vinmonopolet
økes fra 50 pst. til 75 pst. | -20 | |
Økt utbytte i
andre selskaper | -49 | |
| | 316 |
Sum reduksjon
offentlige inntekter | | 18 265 |
Plassering
av oljepengene i fond (Poster uten resultatvirkning Ramme 0) |
Fondet for forskning
og nyskapning | | 5 000 |
Forskningsfondet,
egenkapital | | 10 000 |
Fond for omlegging
av energibruk og energiproduksjon | | 5 000 |
Avvikling av regionale
forskningsfond og tilbakebetaling av fondskapital | | -6 000 |
Avvikle Samefolkets fond og
Romanifolkets fond | | -168 |
Sum | | 13 832 |
Utenlandsbudsjettet
– utgifter til investeringer og tiltak utenfor Norge | |
HELSE: Sykehusutstyr | | 1 000 |
FORSVAR: Nyanskaffelser,
utstyr | | 500 |
KUNNSKAP: Utstyr
til universiteter og høyskoler | | 100 |
NÆRING: Markedsføring
av Norge, bl.a. som vinterdestinasjon | | 175 |
JUSTIS: Investeringsbudsjett
politiet | | 100 |
SAMFERDSEL: Riksveiinvesteringer
utført av utenlandske entreprenører | | 1 000 |
Sum | | 2 875 |
Det er allmenn enighet om at utgiftene i et
budsjett vil ha forskjellig virkning for den enheten det er tenkt
å styre. En bedrift vil derfor være nøye med å skille faste og variable
kostnader, og den vil tydeliggjøre investeringskostnadene. Dette
gjøres for å få visshet i hvorvidt kostnadene står i forhold til
inntektene, og fordi man ønsker en detaljert innsikt i hvorvidt
bedriften drives økonomisk forsvarlig. Slik er det ikke for statsbudsjettet.
I motsetning til budsjettering i næringslivet
som skiller kostnader og investeringer, er statsbudsjettet basert
på utgifter og skiller således ikke mellom en krone brukt på løpende
kostnader som byråkrati og fornuftige investeringer. Videre får
fordelingen mellom investeringer og løpende forbruk svært liten
oppmerksomhet. I praksis betyr dette at en krone brukt til sosialhjelp
anses å ha samme virkning på økonomien som en krone brukt på investeringer
i moderne sykehusutstyr eller en krone brukt til bygging av et bedre
veinett. Statsbudsjettet oppfatter også en krone gitt i skatte-
eller avgiftslettelse kun som utgift, uten at langtidskonsekvensene
av at folk får beholde mer av sin egen inntekt blir vurdert eller
beregnet. Statsbudsjettet skiller heller ikke på hvor pengene blir
benyttet, og en krone benyttet i Norge blir vurdert på nøyaktig
samme måte som en krone brukt på å kjøpe varer og tjenester i utlandet.
Disse medlemmer mener tiden er
overmoden for en dyptgripende reform for hvordan statsbudsjettet
utformes. En grunnleggende forutsetning for en slik reform er at
fremtidige budsjetter skiller mellom penger til forbruk og penger
til investeringer. Dette er nødvendig dersom man ønsker å få til
en konstruktiv debatt om statsbudsjettets konsekvenser for norsk
økonomi. Finanspolitikken burde derfor ikke alene bedømmes ut i
fra statsbudsjettets totale rammer, men først og fremst vurderes
ut i fra hvordan skatte- og avgiftsinntekter fordeles mellom investeringer
og forbruk, og hvordan dette påvirker vekst og velferd i landet
over tid.
Mens en krone brukt til investeringer i eksempelvis
infrastruktur kan være en utgift til inntekts ervervelse, er en
krone brukt til drift ofte en varig utgift med en helt annen effekt
på økonomien.
En budsjettreform må samtidig på en langt mer dyptgripende
måte enn i dag inkludere budsjettvedtakenes flerårige konsekvenser.
Dette vil tydeliggjøre investeringenes levetidskostnader, og gjøre
det mulig å inkludere kostnader knyttet til vedlikehold, oppgraderinger,
personell, og ikke minst de eventuelle ringvirkningene investeringen
får for andre sektorer. Med langtidsbudsjettering vil Stortinget
ha et langt bedre grunnlag for å fatte sine vedtak, og man vil kunne
unngå situasjoner hvor det eksempelvis anskaffes materiell til Forsvaret
eller politiet det senere viser seg at det verken finnes personell
eller tilstrekkelige driftsmidler til å sette materiellet i operativ
virksomhet. Eller investeringer i nye veitraséer som blir stående
uferdig grunnet mangel på prosjektfinansiering.
Langtidsbudsjettering vil også gjøre det mulig
å beregne investeringenes potensielle innsparingsmuligheter. Eksempelvis
vil man ved investeringer i utbedret vei- eller jernbanenett kunne legge
inn beregninger om raskere og billigere vareleveranser for industri
og næringsliv, besparelser grunnet reduserte bilkøer og reduksjon i
antall trafikkulykker. Dette er besparelser som får virkning over
tid, og som berører flere sektorer enn kun transportsektoren. På
samme måte vil man kunne beregne dynamiske virkninger av skatte-
og avgiftslettelser, som i år fortoner seg som reduserte inntekter
for staten, men som de påfølgende årene vil kunne bety økte inntekter grunnet
mer tilbud på arbeidskraft og større aktivitet i økonomien.
Oljeformuen kan brukes til fornuftige investeringer,
bl.a. i infrastruktur, satsning på helse og eldreomsorg, og en fremtidsrettet
styrking av kompetanse, forskning og utdanning. Dette vil øke effektiviteten
i samfunnet.
De fleste anskaffelser fra utlandet vil ikke
ha vesentlig effekt på norsk økonomi, og det vil ikke være riktig
å hevde at eksempelvis kjøp av sykehusutstyr skaper vesentlig press
i norsk økonomi. Dette vil heller ikke gjelde for bekjempelse av
sykdommer på internasjonal basis. Det vil derfor være riktig å skille
ut slike anskaffelser og utgifter på et eget utenlandsbudsjett,
og ikke regne disse utgiftene med når man ser på hva norsk innenlandsøkonomi
kan tåle av innfasing av oljepenger.
Disse medlemmer viser til at
forutsetningen for postene på Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett
er at de ikke skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dersom noe
annet skulle vise seg å være tilfellet, vil vi søke å innrette investeringen på
en annen måte, eller foreta en alternativ anskaffelse fra utlandet.
Følgende poster er ført på Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett:
UTENLANDSBUDSJETTET
– utgifter til investeringer og tiltak utenfor Norge | |
HELSE: Sykehusutstyr | | 1 000 |
FORSVAR: Nyanskaffelser,
utstyr | | 500 |
KUNNSKAP: Utstyr
til universiteter og høyskoler | | 100 |
NÆRING: Markedsføring
av Norge, bl.a som vinterdestinasjon | | 175 |
JUSTIS: Investeringsbudsjett
politiet | | 100 |
SAMFERDSEL: Riksveiinvesteringer
utført av utenlandske entreprenører | | 1 000 |
SUM | | 2 875 |
Dagens handlingsregel for bruk av olje- og gassinntekter
tilsier at Norge skal fase inn penger over statsbudsjettet på bakgrunn
av estimert avkastning på Statens pensjonsfond – Utland, beregnet
til 4 pst. Dette har ført til at regjeringens mulighet til å disponere
slike inntekter på ti år har gått fra 0 kroner i 1997 til ca. 100
mrd. kroner i 2010. (Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010
innebærer et merforbruk på 144 mrd. kroner, eller 5,7 pst.). En
slik regel er derfor svært lite egnet til å saldere statsbudsjettet
på, og gir ingen indikasjoner om hvorvidt Regjeringen fører en bærekraftig
finanspolitikk. Dette fordi det ensidige fokuset blir rettet mot
beløpet som benyttes, og ikke hvordan pengene benyttes.
En handlingsregel bør i første rekke kunne definere
pengenes ulike virkninger på norsk økonomi over tid, og samtidig
skille mellom løpende utgifter og investeringer. Disse medlemmer ønsker
derfor en ny handlingsregel hvor det innføres en øvre grense for
årlig vekst i offentlig forbruk, begrenset ut i fra veksten i norsk
økonomi. På denne måten vil vi kunne sette tæring etter næring,
og ikke bevilge oss velferdsgoder økonomien ikke kan finansiere
over tid. Parallelt bør man søke å øke veksten i økonomien, og på
den måten gjøre kaken til fordeling større. Dette bør presumptivt
gjøres ved å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på
bakgrunn av kapasitet hos norske og utenlandske leverandører. Forutsetningen
for slike investeringer må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn
av levetidskostnader og konsekvensanalyser beregnet over flere år.
Disse medlemmer mener
at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil
legge til rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser i
Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en
god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både
har et høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør
at den totale skatte- og avgiftsbelastningen er blant de høyeste
i verden.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det nå ser ut til at Norge kan komme seg bedre gjennom finanskrisen
enn de fleste andre land. Arbeidsledigheten stiger mindre enn anslaget
fra våren 2009, og det er ventet ny vekst i økonomien i 2010. Deler
av den konkurranseutsatte industrien vil imidlertid bli rammet av
en sterk nedgang i markedene internasjonalt i kombinasjon med en
svekkelse av konkurransekraften. Det betyr at mange jobber i industrien
og ved verftene vil være utsatt i 2010 og 2011.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i 2010 legger opp til å bruke nesten 45 mrd. oljekroner
mer enn handlingsregelen tilsier uten at det skapes rom for viktige
investeringer i kunnskap og infrastruktur. De siste fire årene har det
vært en rekordsterk vekst i de offentlige utgiftene, uten at det
har vært en tilsvarende bedring i kvaliteten på velferdstjenestene.
Disse medlemmer mener den økonomiske politikken
må legges om. Det er behov for å ta skritt for å få utgiftsveksten
under kontroll og å skape rom for investeringer i kunnskap, infrastruktur
og bedre rammebetingelser for jobbskapere, små og store bedrifter.
Disse medlemmer legger til grunn
at befolkningens krav til velferdstilbudene vil øke. Disse medlemmer mener
at vi nå må stille krav om å få mer igjen for velferdskronene. I
tillegg må det åpnes for flere private tilbud. Et større mangfold vil
utløse kreativitet og bidra til bedre kvalitet på det samlede tilbudet.
Disse medlemmer viser til at
veksten i sykefravær og uføretrygding spiser opp en stadig større
del av det økonomiske handlingsrommet. Finanskrisen har forsterket
utfordringene for den norske velferdsmodellen. Samfunnet er langt mer
avhengig av inntektene fra olje- og gassutvinning enn tidligere.
Bruken av de ikke-fornybare ressursene tærer på fellesformuen, uten
at midlene omsettes i varige verdier for samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
Høyre støttet krisetiltakene i 2009, men mente at de var ubalanserte
ved at de i all hovedsak knyttet seg til offentlige bevilgninger
og i liten grad til skattereduksjoner for bedriftene. Utgiftsøkningene
har vist seg vanskelig å reversere.
I perioden 2010 til 2013 blir utfordringene
langt større og det er spesielt eksportnæringene som vil slite.
Det norske lønnsnivået for industriarbeidere ligger nesten 50 pst.
over våre handelspartnere. En eventuell kronestyrking i året som kommer
vil forsterke utfordringene for produksjonsbedrifter. Konkurranseevnen
er svekket hvert år under de rød-grønne. Samtidig har bedriftene
og jobbskapere fått et økt skattetrykk. Det er særlig det private
eierskapet som nå beskattes høyere.
Disse medlemmer mener
vi står overfor viktige veivalg i den økonomiske politikken. Vi kan
ikke fortsette å bevilge oss bedre velferd uten at den finansieres
gjennom økt verdiskaping eller ved at man får mer velferd ut av
eksisterende ressurser. Regjeringens politikk er ikke bærekraftig
og vil skape behov for store skatteskjerpelser i fremtiden eller
kraftige kutt i offentlig finansiert velferd.
Disse medlemmer viser til at
vår generasjon gjennom petroleumsinntektene har fått en eventyrlig
mulighet. Solidaritet mellom generasjonen tilsier at vi bruker denne
muligheten til å skape varige verdier. Konservativ økonomisk politikk innebærer
å sikre fremtidige generasjoner de samme muligheter som det vi har
fått.
Videre er det pengebruken over statsbudsjettet som
på sikt bestemmer omfanget på konkurranseutsatt sektor. For høy
utgiftsvekst gir press i økonomien og forsterker kostnadsutfordringene som
medfører raske omstillinger. Hvis vi ser bort fra kriseåret 2009,
har Høyre i sine alternative budsjetter benyttet noe mindre oljepenger
hvert eneste år enn det Stoltenberg II-regjeringen har foreslått.
Disse medlemmer mener det er
begrenset hvilke endringer det er mulig å få på plass i løpet av
noen hektiske uker hvor Stortinget jobber med budsjettet, og som
lar seg gjennomføre fra det ene året til det andre. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor partiet peker
ut en alternativ kurs, og tar med dette forslaget viktige skritt
for å trygge jobber og skape varig velferd:
Høyres samlede
finanspolitiske opplegg |
Reduserte offentlige
utgifter | 9 075 mill. kr |
Inntektsøkning,
inkl. skatteveksling | 3 639 mill. kr |
Skattereduksjoner,
bokført | 6 072 mill. kr |
Skattereduksjoner,
påløpt | 10 049 mill. kr |
Utgiftsprioriteringer | 4 367 mill. kr |
Redusert oljepengebruk | 2 275 mill. kr |
Høyre legger frem et budsjett for ny vekst og
trygge bedrifter, med et løft for utdanning og forskning og et
krafttak på samferdsel. Norge har ikke råd til å vente med å ta
viktige veivalg. Vi må investere i ny vekst, og ta de nødvendige
grepene allerede nå. Det gjør Høyre. Bare det kan sikre trygge jobber
og varig velferd.
Her følger de viktigste forslagene i Høyres
alternative budsjett:
Det er sterke bedrifter og trygge jobber som
bærer velferdssamfunnet vårt. Vi er avhengig av at mer av jobbveksten
kommer i privat sektor. Disse medlemmer viser til
at Høyre styrker bedriftenes konkurranseevne ved å bremse bruken
av oljepenger, og senke skattene. Det skal bli lettere å gi folk
en jobb å gå til. For å sikre at det er en kort vei inn i arbeidsmarkedet, må
det lønne seg å jobbe.
Satsinger
på trygge jobber og bedrifter |
Lavere oljepengebruk
enn Regjeringen | 2,3 mrd. kr |
Redusert formuesskatt
for bedrifter og boligeiere | 2,5 mrd. kr |
Fjerne arveavgiften
1. januar 2010 | 340 mill. kr |
Øke innslagspunkt
i trinn 1 toppskatt fra 456-475 000 kr; nesten 100 000 færre vil
betale
toppskatt | 1 088 mill. kr |
Øke minstefradraget
med 3 500 kr for lønnsinntekt | 1 630 mill. kr |
Direkte skattefradrag
på 6 000 kr i inntekt for alle mellom 62-67 år i jobb | 300 mill. kr |
Beholde 30 pst.
startavskrivingssats for investeringer i maskiner og utstyr mv.
i saldogruppe D | 320 mill. kr |
Halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger fra 1. juli 2010 | 45 mill. kr |
Sparestimulerende
tiltak (gjennom BSU og IPS), se kap. 3.13 | 95 mill. kr |
Tiltak for å lette overgang
fra trygd til arbeid, se kap. 2.5.2 |
Verdiene vi skal leve av i fremtiden må skapes. Derfor
må vi gjøre investeringer som legger grunnlag for ny vekst og et
innovativt næringsliv. Ved å investere tungt i kunnskap og samferdsel
skaper vi grobunn for verdiskaping og fremtidsrettede arbeidsplasser.
Det vi har i hodene våre er landets viktigste ressurs, derfor satser
vi på utdanning og forskning. Å investere i miljøteknologi letter
overgangen til et mer bærekraftig samfunn.
Satsinger
på kunnskap, samferdsel og miljø |
Utdanningsmilliard
– samlet én mrd økt satsning på forskning og utdanning |
Kraftig løft for
etterutdanning av lærere | 400 mill. kr |
Opprette fond
for vitenskaplig utstyr | 10 mrd. kr |
Økt basisbevilgning
til universiteter og høyskoler | 250 mill. kr |
Økte bevilgninger
til Forskningsrådet | 205 mill. kr |
Frie midler til
Forskningsrådet | 50 mill. kr |
Stipendiater | 55 mill. kr |
Brukerstyrte Innovasjonsarenaer | 50 mill. kr |
Energiforskning,
PETROMAKS | 50 mill. kr |
Fond for miljøvennlig
teknologi | 5 mrd. kr |
Økt satsing på
miljøteknologi | 115 mill. kr |
Styrking av Skattefunn.
Øke beløp, og reversere rød-grønne svekkelser | 377 mill. kr |
Tilskudd ulønnet
forskning | |
Grønne skattelettelser | 407,6 mill. kr |
Veimilliard, økte
veiinvesteringer | 1 000 mill. kr |
Infrastrukturfond for vedlikehold
av vei og jernbane | 50 mrd. kr |
Velferdsstaten står overfor store utfordringer.
Vi trenger nyskapning og nytenkning i offentlig sektor for å sikre
varig velferd. Nye løsninger, mindre byråkrati og en mer moderne
stat er nødvendig for å skape trygghet for velferdssamfunnet vårt.
Den eksplosive veksten i trygdeutgifter må bremses, og vi må skape
et mer inkluderende arbeidsliv.
Satsinger
på varig velferd og en moderne offentlig sektor |
Nye målrettede
tiltak for å bekjempe fattigdom | 445 mill. kr |
Styrket satsing
på politiet og justissektoren | 140,5 mill. kr |
Kjøp av helsetjenester
fra private aktører, vil gi minst 25 000 flere behandling
(Omprioritert fra ramme) | 515,7 mill. kr |
Satsing på samhandling
og desentralisering i helsevesenet (Omprioritert fra ramme) | 300 mill. kr |
Bedre finansieringsgrad
i private barnehager | 114 mill. kr |
Samlede satsinger
for å løfte frivilligheten, | 136 mill. kr |
Forslag for en bedre og mer
mangfoldig offentlig sektor, se kap. 2.6.2 |
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett reduserer offentlig forbruk gjennom
bl.a. å redusere næringsoverføringer, stramme inn på asylpolitikken,
redusere veksten i bistanden og redusere utgiftene til statlig administrasjon.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som
er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar
utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive
og personlige ansvar for hverandre, og i ønsket om å ta vare på miljø
og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Dette må også komme til
uttrykk gjennom de prioriteringer som gjøres på statsbudsjettet.
Regjeringen har lagt fram et budsjett med rekordhøy
bruk av oljepenger. Den fortsatt alvorlige situasjonen i verdensøkonomien
gir grunnlag for en oljepengebruk som ligger over den langsiktige
4 pst.-banen som er utgangspunktet for handlingsregelen. Men samtidig
er anslagene for økonomisk utvikling de kommende år blitt bedre gjennom
2009, noe som understreker betydningen av en betydelig strammere
budsjettpolitikk i årene framover. Særlig for den delen av næringslivet
som er internasjonalt konkurranseutsatt, er det viktig at ikke en
uansvarlig budsjettpolitikk fører til stigende renter og en sterkere
kronekurs enn hva bedriftene tåler.
Dette medlem viser til at det
er bred politisk enighet om svært mye av innholdet i statsbudsjettet.
Mange av prioriteringene som er gjort, vil Kristelig Folkeparti
være enig i. Men dette medlem mener likevel at det
er behov for en spissere profil på flere viktige samfunnsområder. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett, innenfor samme budsjettramme som Regjeringen, foreslår
å styrke innsatsen på flere viktige samfunnsområder.
Kristelig Folkeparti fremmer i sitt alternative statsbudsjett
forslag om ekstra satsinger på disse områdene (noen av de konkrete
satsingene er nevnt under flere enn ett satsingsområde):
Kristelig Folkeparti vil justere opp maksprisen
i barnehagene lik forventet lønnsvekst i 2010, vil reversere tidligere
vedtak om utvidet skoledag, og går imot Regjeringens forslag om
8 timer gratis SFO til alle. Sammen med et betydelig bidrag fra
andre budsjettprioriteringer utenfor oppvekstområdet, gjør dette
det mulig for Kristelig Folkeparti å foreslå en samlet styrking
av oppvekst- og utdanningsområdet på om lag 2 mrd. kroner, fordelt
med 1,6 mrd. kroner i (brutto) økte utgifter og 400 mill. kroner
i skattelettelser. De viktigste forslagene er:
Satsing | Beløp (mill kr) |
Ytterligere opptrapping
av likebehandling offentlige og private barnehager | 75 |
Økt kontantstøtte
for ettåringer til 3 750 kr pr mnd, med mål om 5 000 kr innen 2013 | 63 |
Styrke barnevern
og familievern | 145 |
Økt engangsstønad
til 60 000 kr, med mål om 2 G innen 2013 | 145 |
Økt basisfinansiering
universiteter og høgskoler | 160 |
Trygge skoleveier | 150 |
Økt lærertetthet
i skolen | 330 |
Utviklingsprosjekter
ungdomsskolen og videregående skole | 90 |
Økt frikortgrense
med 10 000 kr | 160 |
Halvert arbeidsgiveravgift
for nye lærlinger | 280 |
Kristelig Folkeparti la i valgkampen fram en handlingsplan
for livshjelp. Denne planen følges opp i Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett med forslag til økte bevilgninger på viktige områder.
Kristelig Folkeparti vil avvikle køene av personer som venter på
tilbud om rusbehandling, og ta i bruk ledig kapasitet hos ideelle rusinstitusjoner.
Kristelig Folkeparti går også imot forslaget fra Regjeringen om
å skyve en større del av ansvaret for ressurskrevende tjenester
over på kommunene.
De viktigste forslagene fra Kristelig Folkeparti er:
Satsing | Beløp (mill kr) |
Rusforebygging
og rusbehandling | 110 |
500 flere sykehjemsplasser,
hospiceplasser og omsorgsboliger i kommunene, og
hospicetilbud i helseregionene | 104 |
Videreføre ordning
med ressurskrevende tjenester | 300 |
Kompetanseheving og ambulante
team, livshjelp | 50 |
Selv om andelen av BNI som går til ODA-godkjent
bistand er høyere enn noensinne, går likevel bevilgningene til utviklingsformål
i fattige land ned. BNI har falt som følge av den økonomiske utviklingen,
og bevilgningsøkningene er forbeholdt regnskogsatsing og flyktningemottak i
Norge. Kristelig Folkeparti vil sikre at ambisjonene for norsk bistand
til utviklingsformål i fattige land ikke går ned, og øker bistandsbudsjettet
med om lag 300 mill. kroner.
Kristelig Folkeparti vil også intensivere kampen mot
fattigdom i vårt eget land, og foreslår flere nye konkrete tiltak
for økt fattigdomsbekjempelse, innenfor en økt ramme på om lag 1
mrd. kroner til dette formålet. Med det følges også opp Kristelig
Folkepartis plan for fattigdomsbekjempelse fra valgkampen inneværende år.
De viktigste forslagene fra Kristelig Folkeparti er:
Satsing | Beløp (mill kr) |
Styrking av bistandsbudsjettet,
prioritet utdanning, landbruk og klimatilpasning | 303 |
Rusforebygging/rusbehandling | 110 |
Fritaksordning
for tannbehandling, sosialhjelpsmottakere og deltakere i kvalifiseringsprogram | 80 |
Lavere egenandeler
for medikamentell behandling, lavinntektsgrupper | 150 |
Økte sosialhjelpsatser | 170 |
750 flere tiltaksplasser
for personer med nedsatt arbeidsevne | 68 |
Økt engangsstønad
til 60 000 kr | 145 |
Styrket barnevern | 125 |
Styrking av Husbankens
boligsosiale handlingsprogram | 50 |
Inntektsgraderte satser i barnehage
og SFO | 35 |
Kristelig Folkeparti vil styrke rammevilkårene for
frivillig innsats til beste for medmennesker. Frivilligheten må
få beholde mer av inntektene sine selv, og ideelle institusjoner
i rusomsorg og barnevern må få langt mer forutsigbare og stabile
rammevilkår. Dette medlem mener at Regjeringen må
gjennomføre løftene om en varig momskompensasjonsordning for frivilligheten
raskere enn hva den legger opp til. I sitt alternative budsjett
foreslår Kristelig Folkeparti nye tiltak for å styrke frivilligheten
på om lag 380 mill. kroner, hvorav i underkant av 320 mill. kroner
er nye tiltak på utgiftssiden.
Sentrale forslag fra Kristelig Folkeparti for
å styrke det frivillige Norge er:
Satsing | Beløp (mill kr) |
Styrke momskompensasjonsordningen
– mål om full kompensasjon i inneværende
stortingsperiode | 50 |
Økt bruk av frivillige
organisasjoner i bistandsarbeidet | 100 |
Økt bruk av ideelle
institusjoner i rusforebygging/rusbehandling | 110 |
Leksehjelp i bl.a.
frivillig regi | 64 |
Økt gavefradragsgrense 50 pst.
til 18 000 kr | 45 |
Kristelig Folkeparti mener at det innenfor skatte- og
avgiftsopplegget er rom for en betydelig sterkere vektlegging av
miljørelaterte avgifter, samtidig som miljøvennlig adferd må belønnes med
skatte- og avgiftslettelser. I sitt alternative statsbudsjett foreslår
Kristelig Folkeparti økte miljøavgifter for 1,8 mrd. kroner, som
i hovedsak benyttes til å gi andre skattelettelser til husholdninger
og bedrifter. Kristelig Folkepartis ulike satsingsforslag på utgiftssiden
i budsjettet på miljøområdet beløper seg til vel 470 mill. kroner,
mens det foreslås avgiftslettelser for miljøvennlig adferd på om
lag 380 mill. kroner.
Sentrale forslag fra Kristelig Folkeparti for
å styrke miljøprofilen i budsjettet utover de beskrevne avgiftsøkningene
er:
Satsing | Beløp (mill kr) |
Videreføre fritak
for autodieselavgift for biodiesel | 195 |
Fjerne forbrenningsavgift
for å hindre eksport av avfall | 100 |
Miljøbilpremie
30 000 kr for nullutslippsbiler og ladbare hybridbiler | 75 |
Økte jernbaneinvesteringer | 150 |
Satsing på trygge
skoleveier (gang og sykkelveier) | 150 |
Tilskudd til energisparing
i husholdninger | 60 |
Økt overføring til Energifondet
for finansiering av ENØK-tiltak | 75 |
Kristelig Folkeparti mener at økt satsing på
utdanning og på god offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier
for et verdiskapende næringsliv. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjettforslag
er dette tatt hensyn til, både gjennom økt basisfinansiering i universitets-
og høyskolesektoren, og økt satsing på veivedlikehold og jernbaneinvesteringer.
Dette medlem er urolig over at
Regjeringen ikke synes å vie tilstrekkelig tid og krefter til å bedre
rammevilkårene for det internasjonalt konkurranseutsatte næringslivet,
som er den delen av fastlandsøkonomien som fortsatt er og vil være
hardest rammet av finanskrisen. Svak internasjonal etterspørsel
og en stigende kronekurs skaper en svært krevende situasjon for
mange bedrifter i denne sektoren. Dette medlem mener
at det må foretas grep i skatte- og avgiftssystemet for å gi bedre
rammevilkår for disse bedriftene, og foreslår blant annet en økning
av avskrivningssatser på maskiner og utstyr som et målrettet tiltak
overfor disse bedriftene.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett fremmer et samlet skatte-
og avgiftsforslag som gir en netto bokført skatte- og avgiftsøkning
på vel 630 mill. kroner, men samtidig en netto påløpt skatte- og
avgiftslettelse på vel 1,33 mrd. kroner. Dette skyldes at skatteøkningene
i hovedsak er økte miljøavgifter, mens en stor del av skattelettelsene
gis til næringslivet, som betaler skatt etterskuddsvis. I sitt alternative
statsbudsjett fremmer Kristelig Folkeparti forslag om skattelettelser
overfor næringslivet med en påløpt effekt på 3,3 mrd. kroner.
De viktigste skatte- og avgiftslettelsene overfor næringslivet
i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjettforslag er:
Satsinger | Beløp (mill kr)
påløpt | Beløp (mill kr)
bokført |
Forbedringer i
Skattefunn-ordningen | 350 | 0 |
Økte avskrivningssatser
maskiner og utstyr fra 20 til 25 pst. | 2000 | 500 |
Økte avskrivningssatser
landbruket (driftsbygninger) | 125 | 125 |
Arveavgiftsfritak
ved generasjonsskifte og videre drift i familieeide bedrifter | 203 | 59 |
Halvert arbeidsgiveravgift
nye lærlinger | 280 | 165 |
Dette medlem viser til Innst.
3 S (2009–2010) for en mer detaljert beskrivelse av Kristelig Folkepartis
samlede skatte- og avgiftsopplegg.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at norsk økonomi fortsatt er i en noe uoversiktlig situasjon.
Ingen kan med sikkerhet si om krisen er over, eller om vi har en
midlertidig pustepause. Dette medlem er derfor overrasket
over at Regjeringen valgte å fremme et såpass ekspansivt budsjett
som det Regjeringen la fram 13. oktober.
Dette medlem hadde forventet
et budsjett som mer eller mindre la opp til den samme nominelle oljepengebruken
som det – tross alt – rekordhøye nivået Stortinget vedtok i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2009, eller at Regjeringen i det
minste la fram et budsjett som virket nøytralt på norsk økonomi. Dette
medlem konstaterer at vi er langt unna handlingsregelen
(selv om denne skal brukes fleksibelt), og at det vil være en krevende
øvelse de neste årene å komme tilbake til forventet fondsavkastning.
Vi registrerer at både statsministeren og finansministeren hevder
at vi skal tilbake til handlingsregelen i løpet av stortingsperioden
– og at så har skjedd tidligere. Utfordringen nå er imidlertid mye
større – og veldig selvforskyldt. Regjeringen har konsekvent latt
være å effektivisere og fornye offentlig sektor siden valget i 2005.
Venstre frykter at regningen for denne unnlatelsen dessverre blir
unødvendig stor.
For dette medlem er det viktig
at ikke statsbudsjettet for 2010 bidrar til at rentenivået heves mer
enn det som naturlig vil følge av det mandatet Norges Bank har.
I så måte er signalene fra Norges Bank bekymringsfulle, og vi har
allerede fått den første renteøkningen.
Det er bra at veksten i ledigheten ikke ser
ut til å bli så høy som fryktet. De tiltakspakkene vi har stått
sammen om og bidratt til, har virket. Det bør imidlertid ikke være
en sovepute for en målrettet politikk for flere arbeidsplasser og
en langt mer offensiv og framtidsrettet næringspolitikk. Her har
Regjeringen konsekvent sviktet.
Både i et kort og et langt perspektiv er det
grunn til å være bekymret over den sterke veksten i utgiftene til
sykepenger, uførepensjon og andre ytelser over folketrygden. Dette
er en utvikling dette medlem vil bidra til å snu,
men hvor det naturlig nok hviler et særlig ansvar på Regjeringen.
Det er etter dette medlems syn spesielt viktig at
Regjeringen er helt ærlig når det gjelder hvilke utfordringer vi
faktisk står overfor, og at det åpenbart må andre (og supplerende)
grep til enn å bare videreføre dagens AFP-avtale. Den har ikke virket
etter hensikten. Det må få etter dette medlems syn
få noen konsekvenser.
Sjelden har et statsbudsjett vært mer forutsigbart og
inneholdt mindre nyheter og mindre politisk vilje til å løse de
store utfordringene enn det som får flertall i denne innstilling.
De store påplusningene er resultater av allerede vedtatt politikk, videreføring
av krisepakker og politiske forlik knyttet bl.a. til klima og eldre.
Regjeringens statsbudsjettforslag framstår mest som
en revidering av krisepakken og revidert budsjett for 2009. Der
hvor Regjeringen burde styrt utviklingen gjennom budsjettpolitikken, styres
budsjettpolitikken av utviklingen. Det er etter dette medlems syn
ikke politisk lederskap.
Selv om det økonomiske handlingsrommet har blitt
noe mindre enn den rekordhøye veksten Regjeringen har hatt de siste
årene, er det ikke mangel på penger som er det største problemet, men
at Regjeringen og stortingsflertallet mangler vilje til å finne
måter å bruke pengene bedre på og med øye for framtiden.
Dette medlem viser til Venstres
stortingsvalgprogram for perioden 2009–2013 hvor Venstre har pekt
på tre store utfordringer som krever nasjonale reformer. Disse er
1) å ta steget over i lavutslippssamfunnet, 2) å bygge kunnskapssamfunnet
og 3) å reformere velferdssamfunnet. Dette medlem mener
vi trenger en ny kurs og at vi i denne fireårsperioden må legge
om politikken dersom vi skal sikre kommende generasjoner de samme
mulighetene som vi har tatt for gitt. Venstres alternative budsjett
for 2010 er et første tydelig skritt for å endre kursen og har følgende
klare hovedprioriteringer:
1. flere arbeidsplasser
– særlig i det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet,
2. en kraftig satsing på nyskaping, forskning
og høyere utdanning,
3. en gjennomgående styrking og satsing
på miljø- og klimavennlige løsninger, med en spesiell satsing på
jernbane og kollektivtransport og et kraftfullt skatteskifte fra
rød til grønn skatt og
4. en målrettet fattigdomsbekjempelse blant
barn og unge.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å omprioritere ca. 14 mrd. kroner i forhold til Regjeringens
forslag, med om lag like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden
og statsbudsjettets utgiftsside innenfor et samlet opplegg som medfører
et mindrebehov/innstramming når gjelder overføringer fra Statens
pensjonsfond – Utland på vel 1 mrd. kroner.
Dette medlem foreslår i tillegg
å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene slik at det blir mer
lønnsomt for kommunene å stimulerer til gode rammevilkår for næringslivet
lokalt. En slik endring vil i tillegg medføre at det omprioriteres
i underkant av 10 mrd. kroner internt over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett.
Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2010 kan oppsummeres som følger (alle tall i bokførte størrelser,
mill. kroner):
Netto skatte-
og avgiftslette: | 442,50 |
Påplusninger/omprioriteringer: | 5 931,30 |
Totalt skattelette og påplusninger: | 6 373,80 |
Kutt/omprioriteringer: | 7 126,30 |
Økte inntekter:
| 252,90 |
Totalt kutt og økte inntekter: | 7 379,20 |
Mindrebruk av oljepenger: | 1 005,40 |
For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende
med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert
med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter
generelt og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter spesielt.
Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere
til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet
og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for
å være konkurransedyktig og for å kunne møte framtidens utfordringer.
Dette medlem vil slippe kreativiteten
og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører,
og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap
i videregående skole må økes, og samarbeidet mellom næringsliv og
skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært
med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor
viktig å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat
og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor
er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk
næringsliv generelt og småbedrifter spesielt, hovedprioriteten i
Venstres alternative statsbudsjett for 2010. Venstre satser spesielt
på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet.
Dagens regelverk, med en rekke rapporteringskrav
og påbud, er unødig komplisert. Småbedrifter og gründere rammes
ekstra hardt av skjemaveldet, og dette medlem ser
det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene
gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle
innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.
Dette medlem er opptatt av å
få mest mulig nyskaping ut av de offentlige bevilgninger som skal
gå til nettopp et slikt formål. Undersøkelser viser at bare halvparten
av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, er nyskapende. Mange
av disse har attpåtil en svært liten grad av nyskaping, siden det
ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som nyskapende.
Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk
går til nyskaping, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets
mål om bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Dette
medlem viser derfor til Representantforslag 3 S (2009–2010)
fra Abid Q. Raja og Trine Skei Grande om å omorganisere og fristille
Innovasjon Norge, slik at vi kan få mer nyskaping ut av hver offentlig
krone som går gjennom selskapet.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2010 en samlet bokført satsing på nye arbeidsplasser på over
7 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):
Tiltak for
flere arbeidsplasser (bokført, mill. kroner) | |
Skattelettelser
overfor næringslivet, bl.a. KapitalFUNN-ordning, økte satser i Skattefunn,
økte avskrivningssatser, gjeninnføre aksjerabatt, fjerne arveavgiften,
minstefradrag for selvst. næringsdrivende, ingen arbeidsgiveravgift
for lærlinger mv. | 2650,0 |
Skattelettelser
til privatpersoner: Minstefradrag, toppskatt-grenser og fribeløp | 1880,0 |
Gjeninnføring
av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Næringsrettet
forskning og FoU-kontrakter, Innovasjon Norge | 200,0 |
Styrke selvstendig
næringsdrivendes sosiale rettigheter | 11,0 |
Div. tiltak for
å få eldre (+62 år) til å stå lenger i arbeid (netto) | 190,0 |
Flere tiltaksplasser,
yrkeshemmede | 57,0 |
Mer fleksible
permitteringsordninger | 90,0 |
Styrket forskningsinnsats,
nye stipendiatstillinger mv. | 712,4 |
Økt reiselivssatsing | 50,0 |
Jernbaneutbygging | 932,7 |
20 pst. reduksjon
i Brønnøysund-registrene | 90,2 |
Klimatek: Nytt
investeringsselskap for investering i klimateknologi, klimagründere | 145,0 |
Dobling av støtteordningen
for pilotanlegg mv. miljø, klima, energi | 100,0 |
Tilbakeføre
selskapsskatten til kommunene | 9800,0 |
Sum arbeidsplasser
(eksl. kommuneskatt) | 7148,3 |
Dette medlems mål
er å utvikle Norge til et liberalt kunnskapssamfunn. Vi ønsker et
samfunn hvor forurensende industriproduksjon er erstattet med satsing
på kunnskap og utdanning. En offentlig skole av høyest mulig kvalitet
er vår førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet. Hovedoppgaven
i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen.
Elevene må følges tettere opp de første skoleårene, og opplæringen
i basisfagene lesing, skriving og regning må styrkes.
Dette medlem vil gjøre lærerutdanningen bedre,
tilby alle som er lærere i dag systematisk videreutdanning og gi
lærerne bedre arbeidsforhold i skolene. Dette medlem vil
også trappe opp satsingen på høyere utdanning og forskning. En vedvarende
og sterk satsing på forskning er nødvendig for å sikre velferd,
miljø, demokrati og et nyskapende næringsliv.
Kunnskapssamfunnet krever omlegging til nye typer
nærings- og arbeidsliv i Norge. For Venstre er det et selvstendig
mål at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen
arbeidsdag. Dette medlem vil derfor legge bedre til rette
for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og andre. Å senke
skatten på arbeid er en viktig del av den nye kunnskapsøkonomien.
Dette medlem vil også satse sterkt
på forskning, nyskaping og kompetanseheving i det eksisterende
næringslivet og vri den offentlige næringspolitikken fra strukturbevaring
til fornyelse og nyskaping. Dette medlem foreslår
derfor en kraftig økt forskningsinnsats og økte bevilgninger til
universitet og høyskoler i Venstres alternative statsbudsjett for
2010.
For dette medlem er kunnskap
det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer. En slik satsing
innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd, demokrati
og dannelse. For Venstre er det et mål at Norge skal være en førsteklasses
kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile
rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2010 en samlet bokført satsing på forskning, utdanning og innovasjon
på om lag 2,2 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill.
kroner):
Økt satsing
på nyskaping, forskning og utdanning (bokført, mill. kroner) | |
Tiltak for økt
kompetanse og rekruttering av lærere | 425,0 |
Basiskompensasjon
UH-sektoren | 350,0 |
Gjeninnføring
av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Økte beløpsgrenser
Skattefunn | 0,0 |
500 nye stipendiatstillinger | 138,0 |
100 nye postdoc-stillinger | 27,5 |
Diverse tiltak
i skolen: Rådgivning, leksehjelp, skrivevansker | 150,0 |
Flere spesialpedagoger | 75,0 |
Norges Forskningsråd:
Utstyrsetterslep, kilmaforskning, nærings-phd mv. | 196,9 |
Økt reiselivssatsing | 50,0 |
Næringsrettet
forskning og FoU-kontrakter, Innovasjon Norge | 200,0 |
Klimatek: Nytt
investeringsselskap for investering i klimateknologi, klimagründere | 145,0 |
Dobling av støtteordningen
for pilotanlegg mv miljø, klima, energi | 200,0 |
Full indeksering
av studiestøtte + rett til 11 mnd studiestøtte | 200,0 |
Forskningsfondet | 73 000,0 |
Sum forskning,
utdanning og innovasjon (ekskl. fond) | 2197,4 |
Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende
liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle
generasjoner. Å ta vare på naturen; jord, luft, vann og det biologiske
mangfoldet, er avgjørende for vår eksistens og har verdi i seg selv.
Dette medlems mål er et samfunn
uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for oss som
lever nå - og for framtidige generasjoner. Dette medlem vil
gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal utvikle
miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte. En
slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden
hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens
vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet dette
medlem vil ta i bruk, er overgang fra skatt på arbeid til
skatt på miljøskadelig atferd.
Norge må utvikle og ta i bruk ny klimateknologi og
endre levesett, slik at utslippene av klimagasser reduseres kraftig
samtidig som velferdsnivået opprettholdes. Norge må gå fra å være
en fossilnasjon til å bli en fornybar nasjon, fra fossilnæring til
fornybar og framtidsrettet næring. Derfor skal den totale utvinningen
av olje og gass ikke økes, men over tid reduseres. Dette medlem vil
gjennom sterk satsing på fornybar energi sikre at Norge likevel
opprettholder sin posisjon som energinasjon.
Dette medlem har som mål å utvikle
en utslippsfri samferdselssektor. Dette kan ikke nås ved norsk innsats
alene, men Norge må utvikle en klar plan for hvordan utslippene
kan reduseres år for år. Derfor vil dette medlem trappe
opp satsingen på jernbane, annen kollektivtransport og nullutslippskjøretøy. Dette medlem vil
satse på biodrivstoff, elektrisitet og hydrogen som energibærere
i transportsektoren.
Dette medlem vil bygge ut energi-
og kostnadseffektive alternativer til vei for persontransport: jernbane,
kollektivtransport, sykkel- og gangveier. Dette medlem vil
legge til rette for størst mulig kollektivandel på veinettet, god framkommelighet
i de deler av landet der vei er eneste alternativ, og redusere transportbehovet gjennom
god planlegging av byer og tettsteder.
Nettopp derfor er en målrettet satsing på jernbane
og kollektivtransport på over 1 mrd. kroner en av Venstres hovedprioriteringer
i vårt alternative statsbudsjett for 2010. Samlet innebærer Venstres
forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 en samlet bokført
satsing på miljø- og klimavennlige løsninger på om lag 1,8 mrd.
kroner (alle tall i bokført mill. kroner), samt en økning i kapitaloverføringen
til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 5
mrd. kroner som følger:
Miljø- og
klimatiltak (bokført, mill. kroner) | |
Forskning klima/miljø | 95,0 |
Miljøovervåking | 20,0 |
Villaks | 10,0 |
Friluftstiltak
og -aktiviteter | 40,0 |
Opprydningstiltak,
SFT | 20,0 |
Miljøkartlegging,
forvaltningsplanen | 20,0 |
Lavenergi-programmet | 10,0 |
Skogvern | 20,0 |
Klimatek (investeringsselskap) | 145,0 |
Miljø- og klima:
Pilotanlegg mv | 100,0 |
Jernbane | 932,7 |
Belønningsordning
kollektivtransport | 320,0 |
Belønningsordning,
sykkel | 50,0 |
Kulturminnefondet | 200,0 |
Fondet
for fornybar energi | 5 000,0 |
Mindre
salg/sletting av klimakvoter | |
Avvikle
ordningen med gratis utslippskvoter av CO2 | |
Sum miljø,
klima etc. (ekskl. fondsavsetning) | 1782,7 |
I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak
med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte
på omlag 7 mrd. kroner, 1 782,7 mill. kroner i bevilgninger for
2010 og fondsavsetninger på totalt 5,2 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag. Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår
å øke kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 73 mrd.
kroner i en strategisk satsning på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Denne
satsingen vil være avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken.
Dette medlem viser
til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte
mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste
for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig
trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det.
Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett
for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som
bekjemper sosial urettferdighet.
Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Venstres
førsteprioritet er derfor å bekjempe fattigdom og helseproblemer
hos barn og barnefamilier. Venstre har allerede fremmet forslag
i Stortinget om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom
blant barn, hvor en rekke tiltak lanseres.
Dette medlem viser i den forbindelse
til Representantforslag 2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense
og bekjempe fattigdom blant barn, hvor en rekke tiltak lanseres.
Mange av disse tiltakene følges opp i Venstres alternative statsbudsjett
for 2010.
Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år.
I Norge er 18 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder på ulike trygdeytelser.
Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi
skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden.
De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes
slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende
arbeid framfor å motta offentlige stønader.
Hovedmålene for Nav-reformen var flere i arbeid
og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov,
samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig
har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene
med Nav-reformen, men er kritisk til måten reformen har blitt gjennomført på.
Venstre mener det trengs sterkere styring med kostnader, mer fokus
på brukernes behov og mindre på system. Dette medlem mener
at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene
som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med det offentlige.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2010 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over
1,8 mrd. kroner. Hovedprioriteringene er økte sosialhjelpssatser,
gradert foreldrebetaling i barnehager, økt satsing på rusbehandling
og rehabilitering og ikke minst en gjennomgående satsing på flere
arbeidsplasser. Alle satsingene er som følger (alle tall i bokført
mill. kroner):
Tiltak for
å bekjempe fattigdom (bokført, mill. kroner) | |
Diverse boligtilskudd
(inkl. hjemkjøp) | 55,0 |
Tilskudd til frivillige
org. (aktiviteter for fattige barn) | 25,0 |
Omsorgslønn for
foreldre med funksjonshemmede barn | 75,0 |
Samarbeidstiltak
skole/barnevern/rådgivning | 50,0 |
Pilotprosjekt
barn/ungdom med skrivevansker | 25,0 |
Leksehjelp | 75,0 |
Rehabilitering | 200,0 |
Rusomsorg (herunder
LAR) | 200,0 |
Flere tiltaksplasser
for yrkeshemmede | 57,0 |
Styrking av helsesøstertjenesten | 50,0 |
Flere spesialpedagoger | 50,0 |
Tilskudd til gradert
foreldrebetaling, barnehager | 150,0 |
Fast minstenorm
i sosialhjelpssatser fra 1.7.2010 | 600,0 |
Økt prosentsats i minstefradraget
i lønnsinntekt til 38 pst. | 200,0 |
Sum fattigdomsbekjempelse | 1812,0 |
I tillegg til satsingene gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene
arbeidsplasser, forskning, utdanning og innovasjon, miljø og klima
og fattigdomsbekjempelsen i tabellene foran, fremmer Venstre i sitt
alternative statsbudsjett forslag til en rekke andre satsinger og
omprioriteringer. Dette medlem foreslår bl.a. økt
pappapermisjon med to uker og selvstendig opptjeningsrett for fedre
og økt adopsjonsstøtte til 1 G. Videre foreslår Venstre en økt kultursatsing
med bl.a. en kraftig styrking av frivillige organisasjoner på om
lag 185 mill. kroner, 500 flere kvoteflyktninger og økte bevilgninger
til politiet og UDI for en mer effektiv saksbehandling knyttet til
asylsøknader.
Dette medlem foreslår samlet
påplusninger og omprioriteringer på om lag 6 mrd. kroner i Venstres
alternative statsbudsjett.
Andre tiltak
og satsinger (utdrag) (bokført, mill. kroner) | |
Diverse tiltak
barnehage (økt likebehandling, rekruttering, forskning) | 90,0 |
Tilskudd til frivillige
org. (momskompensasjonsordning) | 100,0 |
Div. kultur-tiltak | 86,6 |
Økt pappaperm
med 2 uker og selvstendig opptjeningsrett for fedre | 35,0 |
Elektronisk saksbehandling
UDI/EFFEKT og økt tilskudd til politiets utlendingsenhet | 130,0 |
500 flere kvoteflyktninger | 51,7 |
Omprioritering
til og styrking av det kommunale barnevernet | 120,0 |
Behovsprøvd læremiddelstipend
i videregående skole | 183,5 |
Det vises for øvrig til merknader til de ulike
rammeområdene i denne innstilling for en mer detaljert beskrivelse
og et samlet oppsett under hvert rammeområde for samtlige av Venstres forslag
til endringer i statsbudsjettet for 2010.
Dette medlem er skuffet
over at Regjeringen heller ikke denne gang har benyttet anledningen til
en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig
retning, men heller fortsetter med en symbolpolitikk om å "ta de
rike". Det er i det store og hele vanskelig å se Regjeringens mål
med skattepolitikken, annet enn å nistirre på 2004-nivået.
Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk
er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig
favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre
ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt konsekvenser av den internasjonale
finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet,
burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som
ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt
innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til
mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå.
Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået
uendret og finanskrisen, tilsier en langt mer offensiv omlegging
enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på
arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging
fra rød til grønn skatt på om lag 4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre
endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3 mrd. kroner, slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe
7 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 442,5 mill.
kroner.
Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet
i toppskatten og økning i minstefradrag – både i prosentsats og
maksimalbeløp. Det foreslås økt fribeløp, økt bunnfradrag i formuesskatten,
gjeninnføring av 15 pst. aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen,
økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og
rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås
videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli
(KapitalFUNN) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet.
På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer
til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte
særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem foreslår videre
en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for
å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på 5 000 kroner for arbeidstakere mellom
62 og 67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister.
Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en
kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister
årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at
Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra
dagpenger til lønnet arbeid, og at dette vil ha en positiv effekt
på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette
medlem understreker at dette er et svært nøkternt anslag.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av merverdiavgiftssystemet
kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette
medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.),
mens det blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt
sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.
I tillegg følger dette medlem opp en rekke forslag
fra kulturmomsutvalget, bl.a. ved å foreslå at plikten til momsregistrering
for allmennyttige og veldedige organisasjoner heves til 500 000
kroner og at "små og verneverdige fag" innlemmes i ordningen.
Dette medlem er svært opptatt
av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende
og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt
yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en
rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende, bl.a. redusert
trygdeavgift, en egen KapitalFUNN-ordning og å øke maksimalt sparebeløp
i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst. (alt nærmere omtalt i Innst.
4 L (2009–2010)).
Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for
2010 fremkommer som følger:
| Bokført | Påløpt |
Økt prosentsats
i minstefradraget i lønnsinntekt til 38 pst | -200,0 | -255,0 |
Økt minstefradrag
lønnsinntekt til 75 000 | -1030,0 | -1290,0 |
Økt minstefradrag
i pensjonsinntekt til 63 000 | -165,0 | -205,0 |
Økt innslagspunkt
i toppskatten til 465 000. Gir 47 000 færre toppskattebetalere. | -520,0 | -650,0 |
Heve nedre grense
for å betale trygdeavgift (fribeløpet) til 49.600 (dvs. teknisk
50 000) | -130,0 | -160,0 |
Likebehandling
av særfradrag for fedmeoperasjon mv privat-offentlig | -40,0 | -80,0 |
Økt maksimalt
skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 | -10,0 | -30,0 |
Øke skattepliktig
fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000 | -40,0 | -50,0 |
Øke det årlige
sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger til 40 000 | -55,0 | -70,0 |
Økning av satsen
for skattefradrag i BSU-ordningen fra 20 pst. til 28 pst. | -60,0 | -190,0 |
Oppheve den totale
sparegrensen i BSU-ordningen | -40,0 | -120,0 |
Eget skattefradrag
på 5 000 for aldersgruppen 62-67 år som bare mottar
lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -260,0 | -320,0 |
Øke beløpsgrensen
for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til | -14,0 | -18,0 |
10 000 | -5,0 | -6,0 |
Øke beløpsgrensen
for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) til 3 000 | -59,0 | -73,0 |
Halvering av fradraget
for fagforeningskontingent | 530,0 | 530,0 |
Øke nedre grense
for fradrag for reise mellom hjem og arbeid til 15 000 | 120,0 | 150,0 |
Flatt foreldrefradrag
20 000 | 30,0 | 40,0 |
Økte skatteinntekter
som følge av 1 000 færre AFP-pensjonister | 100,0 | 120,0 |
Økte skatteinntekter
som følge av 3 000 flere fra dagpenger til arbeid + dynamiske effekter
av skatteomlegging. | 280,0 | 350,0 |
Økt trygdeavgift AFP, fra 3
til 5,4 pst. | 110,0 | 140,0 |
Sum
skattelette lønns- og pensjonsinntekt | -1458,0 | -2182,0 |
| |
Økt bunnfradrag
i formuesskatten til 800 000 | -200,0 | -340,0 |
Gjeninnføre aksjerabatt
på 15 pst. i formuesbeskatning av aksjer | -760,0 | -950,0 |
Gjeninnføre formuesskattfritaket
for midler plasser i individuelle livrenter | -105,0 | -130,0 |
Sum
endringer i formuesskatten | -1065,0 | -1420,0 |
| |
Fjerne hele arveavgiften | -340,0 | -1130,0 |
"Herreløs arv" tilfaller frivillige
org. | -5,0 | -5,0 |
Sum
endringer i arveavgiften | -345,0 | -1135,0 |
| |
Videreføre "krisetiltak"
om økte avskrivningssatser for nye investeringer (2010) saldogruppe
d med 10 pst. (til 30 pst) | -320,0 | -1200,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst. på "varig basis" | -500,0 | -1000,0 |
Øke avskrivningssatsen
for maskiner med 5 pst. under forutsetning av investeringen har
påvist miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
KapitalFUNN-ordning
(business angels) | 0,0 | -300,0 |
Innføre rett til
minstefradrag for selvstendig næringsdrivende (verbalforslag) | 0,0 | 0,0 |
Innføre fondsordning
for å likebehandle/likebeskatte enkeltpersonsforetak og AS (verbalforslag) | 0,0 | 0,0 |
Skattefunn: Heve
prosjektgrensene til 8 mill for bedriftsinterne og 12 mill for eksterne prosjekter. | 0,0 | -200,0 |
Skattefunn: Fjerne
ordningen om maksimal timesats på 500 kroner. | 0,0 | -150,0 |
Skattefunn: Fjerne
begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen. | 0,0 | 0,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift,
nye lærlinger fra 1. januar 2010 | -330,0 | -560,0 |
Senket trygdeavgift
for selvstendig næringsdrivende til 10,7 pst. - tilbake til gml. regler | -140,0 | -175,0 |
Heve maksimalt
sparebeløp i OTP for enkeltpersonsforetak til 6 pst | -220,0 | -250,0 |
Gjeninnføre skattefritak for
arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter/helseforsikring | -25,0 | -20,0 |
Sum
skattelette næringsliv | -1585,0 | -3955,0 |
| |
Økt CO2-avgift på petroleumsvirksomhet på sokkelen | 60,0 | 135,0 |
Økt bensinavgift,
ca. 10 pst | 600,0 | 650,0 |
Økt autodieselavgift,
ca. 10 pst | 790,0 | 860,0 |
Reversering av
økt autodieselavgift for biodiesel | -180,0 | -195,0 |
Økt el-avgift
1 øre/kWh | 480,0 | 640,0 |
Heve redusert
sats i el-avgiften til 2,5 øre kWh | 200,0 | 250,0 |
Øke grunnavgiften
i fyringsolje med ca. 10 pst | 140,0 | 155,0 |
Dobling av energiavgiften
på gass | 10,0 | 11,0 |
Økt CO2-avgift på mineralske produkter med ca.
10 pst | 580,0 | 645,0 |
Avvikle ordningen
med gratis utslippskvoter av CO2 for
gasskraftverk | 674,8 | 674,8 |
Økt svovelavgift,
10 pst | 5,0 | 9,0 |
Økt NOx-avgift, 10 pst | 4,0 | 6,0 |
Økt miljøavgift
på HFK og PFK, 10 pst | 22,0 | 24,0 |
Fjerne sluttbehandlingsavgiften
for forbrenning av avfall | -90,0 | -100,0 |
Miljøavgift på plastposer,
kr 1,00 pr pose | 700,0 | 800,0 |
Sum
økte miljøavgifter | 3995,8 | 4564,8 |
| |
Ingen mva-sats
fersk frukt og grønt | -1400,0 | -1700,0 |
Full mva-sats
på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer | 710,0 | 850,0 |
Øke matmomsen
med ett prosentpoeng kombinert med lav sats på frukt og grønt og full
sats på brus etc. | 550,0 | 660,0 |
Ingen mva på leasing/langtidsleie
av el-biler | -1,3 | -1,6 |
Heve grensen for
tollfri import til 400 | -18,0 | -20,0 |
Innlemme "små
og verneverdige håndverksfag" i kulturmomsordningen | -25,0 | -40,0 |
Heve plikt til momsregistrering
for allmennyttige og veldedige organisasjoner til 500 000 | -11,0 | -13,0 |
Sum
endringer momssystemet | -195,3 | -264,6 |
| |
Økte tobakksavgifter
med 5 pst. | 230,0 | 250,0 |
Avgiftsfritak for politiets
utrykningskjøretøy | -20,0 | -20,0 |
Sum
øvrige skatte- og avgiftsforslag | 210,0 | 230,0 |
| | |
Sum alle
endringer: Skatter, avgifter og toll | -442,5 | -4161,8 |