Til Stortinget

1. Sammendrag

Det legges i proposisjonen fram forslag til omgruppering av en del bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1999. De reviderte anslagene for folketrygdens utgifter i 1999 bygger i hovedsak på regnskapstall pr. 30. september 1999.

Det redegjøres i proposisjonen først for hovedforutsetningene som var lagt inn i budsjettet med hensyn til grunnbeløp, særtillegg, utvikling i antall stønadsmottakere m.v.

Det gis så en summarisk oversikt over hvilke tilleggsbevilgninger som er vedtatt av Stortinget hittil i år, samt en presentasjon av budsjetterte og faktiske (anslåtte) utgifter. Det framgår av oversikten at Sosial- og helsedepartementet nå foreslår bevilgningene under programområde 29 Sosiale formål redusert med 513 mill. kroner, herav 336 mill. kroner under kap. 2660 Uførhet bl.a. på bakgrunn av at antall uførepensjonister har økt mindre enn ventet i 1999. Bevilgningene under kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v. foreslås samlet sett redusert med 117 mill. kroner. Samtidig foreslås bevilgningene under kap. 2650 Sykepenger økt med 271 mill. kroner. Merutgiftene under sykepengene skyldes både at innsparingen ved å øke minsteinntekten for rett til sykepenger er blitt mindre enn lagt til grunn i vedtatt budsjett, og at veksten i sykepengegrunnlaget er blitt høyere enn tidligere forutsatt. Under programområde 30 Helsevern foreslås bevilgningene økt med 472 mill kroner. De største økningene er under kap. 2711 post 70 Refusjon spesialisthjelp hvor bevilgningen foreslås økt med 144 mill. kroner og kap. 2752 post 70 Refusjon av egenbetaling hvor det foreslås en tilleggsbevilgning på 205 mill. kroner. Utslagene for frikortordningen av egenandelsøkningene er blitt større enn forventet. I budsjettet var det lagt inn en økning på ca. 340 mill. kroner fra 1998 til 1999. Økningen ser nå ut til å bli på 550 mill. kroner. Netto foreslås bevilgningene under Sosial- og helsedepartementets utgiftskapitler redusert med til sammen 41 mill. kroner.

Det redegjøres videre nærmere for de mer- og mindreutgiftene som det regnes med under folketrygdens utgiftskapitler og for mer- og mindreinntekter som forventes under Sosial- og helsedepartementets inntektskapittel 5701.

Kapittelvis er forslagene som følger:

Avslutningsvis gis det en oversikt over hele folketrygdens inntektsside og en samlet oversikt over folketrygdens utgifter og inntekter etter de endringene som er vedtatt og foreslått i proposisjonen. Det vises til at mens en i det vedtatte budsjettet for 1999 regnet med et statstilskudd til folketrygden på 44262,4 mill. kroner for 1999, regner en nå med et statstilskudd på 45357 mill. kroner. I nysalderingsproposisjonen for 1999 vil en komme tilbake til folketrygdens inntekter og statstilskuddet.

2. Komiteens merknader

Når det gjelder de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte forslagene.

Kap. 2600 Trygdeetaten

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen Alvheim og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, og medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, har merket seg at prosjektet "kjøp av helsetjenester" har hatt et større omfang enn forutsatt bl.a. som følge av at de ulike fylkesprosjektenes aktivitetsnivå. Flertallet har merket seg at både rekrutteringen av pasienter og gjennomstrømmingen nå er høyere enn hva man på forhånd antok. Flertallet viser til at dette henger sammen med gode organisatoriske løsninger i fylkene.

Flertallet viser til at forslag om økte bevilgninger på 9 mill. kroner foreslås dekket inn ved tilsvarende reduksjon av utgifter til sykepenger.

Flertallet legger vekt på at ordningen med kjøp av helsetjenester ikke må fortrenge pasienter på de ordinære ventelistene.

Flertallet viser til at forventet innsparing på 26 mill. kroner som følge av endringer i trygdeutbetalingsmåte ved at utbetalingene skulle skje direkte til mottakerens konto, er uteblitt. Flertallet viser til at rammevilkårene for å få dette til ikke var til stede da den foreslåtte innsparingen ble vedtatt. Flertallet har videre merket seg at rammekonsesjonen fra Datatilsynet fortsatt ikke foreligger.

Flertallet vil understreke betydningen av at administrative rammevilkår er tilstrekkelig klargjort når nye ordninger bygges inn i budsjettet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, vil påpeke at dette medlem har gått mot bevilgninger til prosjektet "kjøp av helsetjenester" i regi av trygdeetaten, fordi ordningen etter dette medlems syn medfører en prioritering av sykemeldte i helsekøen, som ut fra begrenset totalkapasitet vil redusere tjenestetilbudet til andre pasienter enn de sykemeldte. Dette medlem vil vise til sine budsjettmerknader for foregående og inneværende år knyttet til denne ordningen, der det etter dette medlems syn bør utvikles en annen tilnærming til prosjektet, som sidestiller pasienter i helsekøen, uavhengig av om vedkommende er sykemeldt eller ikke. Dersom dette gjøres, har dette medlem ingen innvendinger mot at trygdemidler brukes i behandlingsøyemed.

Siden forslaget til endret bevilgning er en konsekvens av at ordningen er innført, og slik sett medfører en inndekning for utførte tjenester, går dette medlem ikke mot bevilgningen for inneværende år, men altså mot at ordningen videreføres i sin nåværende form.

Kap. 2686 Gravferdsstønad

Komiteen viser til at utgiftene til behovsprøvd gravferdsstønad er lavere enn opprinnelig antatt. Komiteen stiller seg undrende til dette og lurer på om dette kan ha sammenheng med at ordningen er for lite kjent. Komiteen har imidlertid merket seg at Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2000 har varslet en gjennomgang og vurdering av ordningen

Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.

Post 76 Laboratorier og røntgeninstitutt

Komiteen har merket seg at regnskapstallene pr. september 1999 viser at utgiftene til private laboratorier og røntgeninstitutt har hatt en nominell økning på 19 pst. fra samme periode i fjor. Denne økningen er høyere enn forventet, og bevilgningen til post 76 foreslås forhøyet med 55 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, stiller seg undrende til denne veksten da en i liten utstrekning har fått seg forelagt bakgrunn og årsak til den. Flertallet ber Regjeringen i egnet form å redegjøre for bakgrunnen for veksten i utgiftene til private laboratorier og røntgeninstitutt.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader til de foreslåtte endringene i proposisjonen og rår Stortinget til å fatte følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:

Oslo, i sosialkomiteen, den 8. desember 1999