21. Andre regler
Gjeldende regler om ekspropriasjon foreslås videreført i lovens kapittel 16 med noen mindre presiseringer. Bygningslovutvalget fant ikke anledning til å foreta gjennomgang av lovens ekspropriasjonskapittel. Departementet vil derfor ikke foreslå endringer i et regelverk som kan medføre endringer i eiendomsretten uten at eventuelle forslag har vært på høring. Det er imidlertid foretatt noen presiseringer i lovteksten, siden plantypen bebyggelsesplan utgår etter Miljøverndepartementets forslag til ny plandel, jf. Ot.prp. nr. 32 (2007–2008). Ekspropriasjon på grunnlag av reguleringsplan omfatter derfor ekspropriasjon på grunnlag av eksisterende bebyggelsesplaner. Fristangivelsen på ti år for ekspropriasjon på grunnlag av reguleringsplan, flyttes fra kapittelet om rettsvirkning av planer til ekspropriasjonskapittelet. Kravet om at det skal være en frist framgår fremdeles av kapitlet om rettsvirkning av reguleringsplan. Ettersom formålet fornyelse etter Miljøverndepartementets forslag nå inngår i de mer generelle formålene for reguleringsplan, finner Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet det ikke nødvendig å opprettholde en egen frist på fem år for ekspropriasjon til gjennomføring av dette formålet. Fristen blir dermed ti år for all ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan.
Bestemmelsene om innløsning og erstatning framgår etter departementenes forslag av eget kapittel 15 i loven, for å holde disse reglene atskilt fra reglene om ekspropriasjon, som framgår av kapittel 16.
Bestemmelsene om utbyggingsavtaler videreføres uendret. Det vises til lovforslaget kapittel 17.
Etter forslag fra Justis- og politidepartementet foreslås de særskilte skjønnsrettene i byggesaker nedlagt, jf. gjeldende lov § 60. Det er i dag bare Stavanger, Bergen og Trondheim som har slike særskilte skjønnsretter. Det er grunn til å anta at det praktiske behovet for slike skjønnsretter er begrenset. Sakstypen er heller ikke så spesiell at det tilsier noe behov for å opprettholde dette. Det foreslås en overgangsperiode på fem år av hensyn til de 3 kommunene som har opprettet slike skjønnsretter. Skjønn skal deretter utføres av de ordinære domstoler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med skepsis på en rettstilstand hvor man gir hjemler for ekspropriasjon hvor vesentlige samfunnsinteresser ikke er i spill. Følgelig er disse medlemmer motvillig til å gi en særskilt ekspropriasjonshjemmel for tomtearrondering, da disse medlemmer mener at de private parter seg imellom må finne løsninger uten at fellesskapet trer inn med ekspropriasjonsvirkemidlet for å sikre bedre eller mer hensiktsmessige arealer for en utbygger på bekostning av omkringliggende grunneiere.
Følgelig foreslår disse medlemmer følgende ordlyd i § 16-6:
"§ 16-6 Tomtearrondering skal lyde:
Kommunen kan sette som vilkår for å gi byggetillatelse for tiltak etter §§ 20-1 og 20-2 at søkeren erverver mindre stykker ubebygd grunn for at tomten skal få en mer hensiktsmessig grense eller form."