Totalt sysselsetter bedriftene i byggenæringen ca. 300 000 mennesker,
som i sum står for en omsetning på over 300 mrd. kroner (tall fra
Byggenæringens landsforening, 2005). Endringer i regelverket som
påfører bransjen merarbeid eller større tidstap vil kunne få store
økonomiske konsekvenser som følge av volumet på de verdier byggevirksomheten
utgjør. På den annen side utgjør det årlige tap som følge av dårlig
utført arbeid store beløp. Verdien av det som bygges er så vidt
høy at det fra samfunnets side må ses som uheldig om det ikke bygges
med varig kvalitet, og at hensynet til helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet
ikke er ivaretatt.
Departementet foreslår å beholde hovedtrekkene i gjeldende system,
da dette på de fleste punkter synes å fungere tilfredsstillende.
Departementets forslag er ment å innebære en mer effektiv byggesaksbehandling,
uten at kravene til kvalitet og rettssikkerhet reduseres. Det har
derfor vært viktig å skape god balanse mellom krav til hurtighet
i saksbehandlingen, for eksempel ved prosessforenkling og innføring
av ytterligere tidsfrister i byggesak, samtidig som kvaliteten er
søkt opprettholdt, blant annet ved at krav til byggverk er synliggjort
i større grad, og ved at krav til ansvar, kontroll og tilsyn er
forsterket.
Nytt regelverk vil for øvrig alltid medføre utgifter til implementering,
omstilling, utarbeiding av sentrale og lokale retningslinjer, og
informasjon. I hovedsak er imidlertid departementets forslag, i
likhet med Bygningslovutvalgets, videreføring av gjeldende rett.
Det er bare på noen få områder det foreslås større endringer, først
og fremst når det gjelder søknadssystemet, krav om universell utforming,
uavhengig kontroll, håndheving av loven og oppfølging av ulovligheter.
For resten av regelverket antas derfor de økonomiske konsekvensene
i hovedsak å være av mindre betydning.
Departementet har i likhet med Bygningslovutvalget, søkt å se
plan- og bygningslovens regelverk som et helhetlig system for planvedtak
og byggesaksbehandling, og har blant annet vært opptatt av å få
utløst det potensial som ligger i å få integrert planprosessen med
byggesaksprosessen i større grad. Departementet har også fulgt utvalgets
forslag om å oppheve vedtekter som normtype til fordel for blant
annet bestemmelser i arealplaner. Disse forslagene, som er en del
av departementets effektiviseringstanke, er omtalt nærmere i Miljøverndepartementets
Ot.prp. nr. 32 (2007–2008), som inneholder forslag til endringer
i plandelen av plan- og bygningsloven. Det samme er forslaget til
begrensninger i klageadgangen, som innebærer at klager kan avvises
dersom det klages på samme forhold som allerede er avklart i plan.
Dette forslaget vil innebære mindre arbeid med klagesaker, både
i kommunene og hos fylkesmennene, uten at det etter departementets
oppfatning går ut over rettssikkerheten.
Virkningene av forslaget til nytt søknadssystem ligger primært
i økt tilgjengelighet, brukervennlighet og bedret systematikk. Videre
vil systemet være bedre tilpasset til elektronisk saksbehandling,
noe som antas å redusere kostnader til søknads-/skjemautfylling
og kompetanseutvikling på lang sikt.
Departementets forslag om å innføre enkelte nye tidsfrister innebærer
at forutsigbarheten og muligheten til å planlegge blir bedre. Ventekostnader
knyttet til saksbehandlingstid i kommunen og hos fylkesmannen vil
gå ned, og usikkerheten i prosjektene vil bli redusert. Det kan
føre til at flere prosjekter enn tidligere blir lønnsomme.
Forslaget om å innføre obligatorisk uavhengig kontroll vil bidra
til å redusere omfanget av byggskader og byggfeil. Dette vil gi
vesentlige besparelser både for boligkjøpere, kjøpere av næringseiendommer
med videre, foretak i bygge- og anleggsnæringen og samfunnet for
øvrig. Foretak i bransjen vil på et tidligere tidspunkt få avdekket
eventuelle feil og mangler slik at kostnadene ved utbedringer og
reparasjoner begrenses. For samfunnet for øvrig vil tidlige kontroller
blant annet redusere helsemessige konsekvenser av for eksempel fuktskader,
gi bedre oversikt over behov for boligfinansiering, forsikring,
utbedring med videre.
Kostnadene ved uavhengig kontroll vil først og fremst gjelde
tiltakshaver. Det betales allerede i dag for egenkontroll, men det
må antas at uavhengig kontroll blir noe dyrere. Imidlertid viser
det seg at egenkontrollen i mange tilfeller ikke er reell, og uavhengig
kontroll gir dermed større sikkerhet for at kontrollen faktisk gjennomføres.
Kontrollkostnadene må dessuten sees i forhold til utbedring av byggfeil
og byggskader, som ligger på et meget høyt nivå. Innsparingene og
sikkerhet for kvalitet er mindre målbare, men vil i samfunnsmessig
sammenheng kunne spare det mangedobbelte av hva kontrollen koster. De
administrative kostnader vil være lave. Kontrollforetakene må godkjennes
også i dag, men den sentrale godkjenningsordningen må påregne større
antall kontrollforetak. Godkjenningsordningen er selvfinansierende
gjennom gebyrer. Det samme gjelder kommunenes arbeid med godkjenningen,
og kommunene vil neppe få økt arbeidspress på grunn av skjerpede
krav til uavhengig kontroll. Tilsynsfunksjonen bør imidlertid skjerpes,
både i kommunene og i den sentrale godkjenningsordningen – men –
også dette skal finansieres (som overheadkostnader) gjennom gebyrene.
Norsk Institutt for by- og regionsforskning utredet på oppdrag
fra Kommunal- og regionaldepartementet et anslag over kostnadene
ved å innføre krav til universell utforming av eksisterende bygninger, anlegg
og uteområder rettet mot publikum. Det anslås at universell utforming
av eksisterende publikumsbygg vil ha en kostnadsramme på 14,3 til
23,4 mrd. kroner. I tillegg anslås kostnader ved arealtap til 1,3
mrd. kroner. Tiltak ved universell utforming for bussholdeplasser,
gang- og sykkelveier, jernbane og T-banestasjoner har en anslått
kostnadsramme på 19,6 til 61,6 mrd. kroner. Utredning av kostnadene ved
oppgradering av de enkelte bygningskategorier vil foretas i forbindelse
med utarbeidelsen av de konkrete forskriftene. Likeledes vil det
i den sammenheng tas stilling til inndekning og kompensasjon for merutgifter
som følge av kravene. Vista Utredning har på oppdrag fra Kommunal-
og regionaldepartementet utredet kostnadene ved å innføre krav til
universell utforming av nye tiltak. Konklusjonen til Vista Utredning
er at slike krav i gjennomsnitt vil medføre en merkostnad på ca.
1 pst. i forhold til de totale byggekostnader. Det er imidlertid
svært stor usikkerhet knyttet til disse beregningene.
Departementet legger opp til et mer effektivt system for ulovlighetsoppfølging.
Dette vil bidra til bedre etterlevelse og dermed bruk av færre ressurser
til håndhevingen av regelverket. Den som står for ulovligheten,
må gjennom betaling av overtredelsesgebyr i større grad selv betale
for kommunens arbeid med å følge opp ulovligheten.
Komiteen tar til etterretning Regjeringens vurdering
av de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget.