Jeg viser til brev 7. november 2008 fra stortingsrepresentant
Marianne Aasen vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:
"Hva kan gjøres for å bøte på konsekvensene for kommunenes eiendomsskatteinntekter
som følge av at den normerte risikofrie renten som benyttes ved skattlegging
av kraftforetak ble endret 31. januar 2008?
Ved forskrift av 31. januar 2008 nr. 90 endret Finansdepartementet
beregningsgrunnlaget for den normerte risikofrie renten fra "gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner
med tre års løpetid, beregnet på grunnlag av inntektsåret og de
to foregående inntektsårene" til "årsgjennomsnittet av renten på
statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid fra 2007". Endringen
vil medføre en nedgang i eiendomsskatten for flere kommuner med
kraftverk for skatteåret 2009. Den nye metoden fører også til mer kortsiktige
variasjoner i renten fra år til år, og dermed større kortsiktige
variasjoner i eiendomsskatteinntektene for kommunene.
Det bes om lovteknisk bistand til utforming av nødvendige endringer
i regelverket for å unngå slike variasjoner i kommunenes inntekter
fra eiendomsskatt på kraftverk, med virkning fra og med eiendomsskatteåret
2009."
Eiendomsskatt på kraftanlegg blir skrevet ut på grunnlag av anleggenes
ligningsmessige formuesverdi. Formuesverdien på anleggene fastsettes
etter særlige regler i skatteloven med tilhørende forskrift. For anlegg
over 10 000 kVA beregnes formuesverdien som nåverdien over uendelig
tid av et gjennomsnitt av de fem siste års normerte salgsinntekter
fratrukket driftskostnader, eiendomsskatt og grunnrenteskatt. Det
gis fradrag for nåverdien av fremtidig investeringsbehov beregnet
etter en sjablonmetode. Formuesverdien beregnes på bakgrunn av en
kapitaliseringsrente fastsatt i forskrift.
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) ble det foreslått å endre beregningen
av den normerte risikofrie renten i grunnrentebeskatningen fra gjennomsnittet
av renten for statsobligasjoner med tre års løpetid over tre år,
til årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders
løpetid. Den nye renteberegningsmetoden, herunder kapitaliseringsrenten,
ble endret med forskrift av 31. januar 2008.
Bakgrunnen for endringen var blant annet et ønske om forenkling
og likebehandling ved fastsettelse av ulike rentestørrelser, herunder
renten i petroleumsbeskatningen. Renten for beregning av formuesverdi
av kraftanlegg (kapitaliseringsrenten) har siden de nye reglene
ble innført, blitt beregnet på grunnlag av den risikofrie renten,
jf. forskrift til skatteloven. Kapitaliseringsrenten for beregning
av anleggenes formuesverdi, som også får betydning for fastsettelse
av eiendomsskattegrunnlaget, fastsettes ved at den risikofrie renten
i grunnrenteskatten tillegges et risikotillegg på 3 prosentpoeng
og korrigeres for inflasjon. For inntektsåret 2007, som ligger til grunn
for eiendomsskatten i 2009, er kapitaliseringsrenten fastsatt til
7,1 prosent.
Endringene i beregningen av den risikofrie renten, og dermed
også kapitaliseringsrenten for eiendomsskatteformål, vil isolert
sett gi en overgangseffekt med reduserte eiendomsskatteinntekter
til kommunene i 2009 på grunn av høyere rente og lavere inflasjon
i 2007 sammenlignet med de foregående årene. Over tid skal dette
ikke ha særlig betydning for kommunenes inntekter fra eiendomsskatten.
Ettersom en nå benytter et årsgjennomsnitt i stedet for et gjennomsnitt
over tre år, vil imidlertid endringer i renten slå ut tilsvarende
raskere i beregningen av grunnlaget for eiendomsskatten.
Det er lagt inn flere elementer i eiendomsskattereglene for kraftverk
for å dempe effekten av endringer i blant annet kraftproduksjon
og kraftpriser. Ved fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget beregnes verdien
av inntektene som et rullerende gjennomsnitt over fem år av kraftpriser
multiplisert med produksjon. Videre er det regler for hvor lav og
høy eiendomsskatten kan bli (minimums- og maksimumsreglene). Kraftkommuner
som får eiendomsskatten beregnet etter minimums- og maksimumsreglene
vil ikke bli påvirket av endret beregningsmetode for kapitaliseringsrenten.
Kraftkommunene mottar også naturressursskatt som sikrer disse kommunene
en nedre, særskilt stabilitet i skatteinntektene. Kraftkommunene
mottar videre inntekter fra konsesjonskraft og eiendomsskatt. Verdien
av konsesjonskraften har økt fra om lag 530 mill. kroner i 2001
til et anslag på om lag 2590 mill. kroner i 2006. Det bør samtidig legges
til at det har vært en betydelig økning i eiendomsskatten på kraftverk,
fra om lag 900 mill. kroner i 2001 til i størrelsesorden 1,8 mrd.
kroner i 2008.
Etter eigedomsskattelova § 8 skal eiendomsskatt på kraftanlegg "reknast ut etter verdet (taksten) som eigedomen
vert sett i ved likninga året før skatteåret". Bestemmelsen
bygger på et grunnleggende prinsipp om at eiendomsskatten skal beregnes
på grunnlag av anleggenes ligningsmessige formuesverdi, som fastsettes
etter særlige regler i skatteloven § 18-5.
Dersom en skal motvirke markerte, årlige endringer eiendomsskatten
på kraftverk, bør en gå tilbake til en gjennomsnittlig rente over
3 år, men beholde samme rente som i grunnrenteskatten. Dette innebærer
at kapitaliseringsrenten bør ta utgangspunkt i gjennomsnittet av
renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid
over tre år.
Gjennomsnittet over tre år av renten på statskasseveksler med
12 måneders gjenstående løpetid gir en rente på 4,9 prosent for
inntektsåret 2007 som ligger til grunn for eiendomsskatten i 2009.
Til sammenligning ville tidligere metode, der en benyttet gjennomsnittlig
rente på statsobligasjoner med tre års løpetid over en treårsperiode,
gitt en kapitaliseringsrente på 5,2 prosent. En kapitaliseringsrente
på 4,9 prosent gir et anslag på eiendomsskatten fra kraftverk i
2009 på om lag 1890 mill. kroner. Til sammenligning kan eiendomsskatten
i 2009 med gjeldende grunnlag, inkludert en kapitaliseringsrente
på 7,1 prosent, anslås til om lag 1700 mill. kroner. Ved beregningene
avrundes gjennomsnittet av renten over tre år på statskasseveksler
med 12 måneders gjenstående løpetid og gjennomsnittet over tre år
av årlig inflasjon til nærmeste hundredels prosentpoeng. Kapitaliseringsrenten
avrundes til nærmeste tidels prosentpoeng. En tilsvarende avrundingsmetode
ble benyttet før forskriftsendringen av 31. januar 2008.
Eiendomsskattegrunnlaget for 2009 beregnes med utgangspunkt i
anleggenes formuesverdi fastsatt i forbindelse med ligningen for
inntektsåret 2007, som nå foreligger. En endring av renten med virkning for
eiendomsskatteåret 2009 innebærer at formuesverdiene for inntektsåret
2007 må justeres. Det er ikke mulig å vedta slike skatteskjerpende
tiltak (økning av formuesverdiene) med tilbakevirkende kraft for
inntektsåret 2007. For at en ny renteberegningsmetode skal få virkning
for eiendomsskatteåret 2009, er det nødvendig å vedta en midlertidig
lov for dette skatteåret som fraviker prinsippet i eigedomsskattelova
om at anleggenes fastsatte formuesverdi skal legges til grunn ved
eiendomsskatteutskrivingen.
For at samme metode skal legges til grunn for senere skatteår
(dvs. fra og med eiendomsskatteåret 2010), må forskrift 19. november
1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven
av 26. mars 1999 nr. 14 kapittel 18 endres. Forskriften endres av
departementet i tråd med Stortingets vedtak i saken.
Lovteknisk kan en ny kapitaliseringsrente med virkning fra og
med eiendomsskatteåret 2009 innføres på følgende måte:
Lov om mellombels tillegg til lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane
I
For skatteåret 2009 skal eigedomsskatten på anlegg som nemnd
i skatteloven § 18-5 første leden reknast ut etter verdet (taksten)
som vert sett ved likninga året før skatteåret, med føljande korrigering:
Ved utskrivinga skal verdet endrast såleis at rentesatsen etter
skatteloven § 18-5 niande leden andre punktum skal vere gjennomsnittet
av renta på statskassevekslar med 12 månaders gjenståande løpetid, berekna
på grunnlag av inntektsåret og dei to førre inntektsåra pluss 3
prosentpoeng, korrigert for gjennomsnittet av årleg inflasjon for
dei same tre inntektsåra, målt etter endringa i den gjennomsnittlege konsumprisindeksen
frå året før.
Renta etter den føregåande leden skal avrundast til næraste tidels
prosentpoeng. Gjennomsnittet av renta over tre år på statskassevekslar
med 12 månaders gjenståande løpetid og gjennomsnittet over tre år av
årleg inflasjon avrundast til næraste hundredels prosentpoeng.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks, og får verknad for
skatteåret 2009. Lova blir oppheva 1. januar 2010 med verknad frå
og med skatteåret 2010.
En slik lov vil i tilfelle bli fulgt opp med følgende departementsvedtak
om forskriftsendring:
I forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring
mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
I
§ 18-8-4 skal lyde:
Rentesatsen etter skatteloven § 18-5 niende ledd annet punktum
settes til gjennomsnittet av renten på statskasseveksler
med 12 måneders gjenstående løpetid, beregnet på grunnlag av inntektsåret
og de to foregående inntektsårene tillagt 3 prosentpoeng,
korrigert for gjennomsnittet av årlig inflasjon
for de samme inntektsårene, målt etter endringen i den gjennomsnittlige
konsumprisindeksen fra året før.
§ 18-8-5 skal lyde:
Rentene etter § 18-8-1 til § 18-8-4 avrundes
til nærmeste tiendels prosentpoeng. Gjennomsnittet av renten over
tre år på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid
og gjennomsnittet over tre år av årlig inflasjon etter § 18-8-4
avrundes til nærmeste hundredels prosentpoeng.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008.