Finansdepartementet foreslår enkelte presiseringer i bestemmelsene
om virksomhetskontroll i skatte-, toll- og avgiftslovgivningen.
I det følgende brukes "skatte- og avgiftsmyndighetene" som betegnelse på
skattemyndighetene, tollmyndighetene og avgiftsmyndighetene.
For det første foreslår departementet en presisering av arkiv-
og dokumentbegrepet i skatte- og avgiftsmyndighetenes virksomhetskontrollbestemmelser.
Det følger av bestemmelsene om virksomhetskontroll at skatte- og
avgiftsmyndighetene kan pålegge skatte-, toll- og avgiftspliktige
å legge frem eller utlevere dokumenter av betydning for skatte-
og avgiftsfastsettelsen eller kontrollen av denne. Forslaget går
ut på at det inntas i lovbestemmelsene at også elektronisk lagrede
dokumenter, samt programmer og programsystemer, omfattes av utleverings-
og fremleggelsesplikten.
Videre foreslår departementet en presisering slik at det uttrykkelig
fremgår av lovbestemmelsene om virksomhetskontroll at skatte- og
avgiftsmyndighetene har adgang til å kopiere virksomheters elektroniske
arkiver for senere gjennomgang i kontrollmyndighetenes egne lokaler.
Forslaget innebærer at skatte- og avgiftsmyndighetene har adgang
til å benytte alle eksisterende metoder for kopiering for å sikre
tilgang til elektronisk lagrede opplysninger under virksomhetskontroller.
For å sikre et mer oversiktlig og enhetlig regelverk foreslår
departementet tilnærmet likelydende presiseringer i virksomhetskontrollbestemmelsene
i skatte-, toll- og avgiftslovgivningen.
Forslagene innebærer endringer i tolloven 1966 § 17, merverdiavgiftsloven
§ 46, ligningsloven § 4-10, folketrygdloven § 24-5, skattebetalingsloven 2005
§ 5-13 og tolloven 2007 § 13-4. Finansdepartementet arbeider for
tiden med en teknisk revisjon av merverdiavgiftsloven. Eventuelle
endringer i forslag til teknisk revidert merverdiavgiftslov som
følge av forslaget her, vil måtte gjøres på et senere tidspunkt.
Før datateknologi ble tatt i bruk i ordinære skriveprosesser
og saksbehandling generelt, ble regnskapsbøker, bilag, kontrakter,
korrespondanse, styre- og revisjonsprotokoller m.m. utarbeidet på
papir og fysisk oppbevart i papirbaserte arkiver. I dag skjer svært
mye av skriftlig kommunikasjon elektronisk, og da ofte slik at mesteparten
av den informasjon som produseres kun oppbevares på elektroniske
lagringsmedier. Hva som finnes i papirform, vil være tilfeldig.
Lovbestemmelsene om skatte- og avgiftsmyndighetenes virksomhetskontroller
tolkes slik at også elektroniske arkiver kan kontrolleres, og elektroniske dokumenter
pålegges utlevert. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger
til departementets forslag om å presisere i virksomhetskontrollbestemmelsene
at også elektronisk lagrede dokumenter, samt programmer og programsystemer,
omfattes av utleverings- og fremleggelsesplikten.
Skattedirektoratet peker på at det ikke fremgår direkte av ordlyden
i de foreslåtte endringene at arkivbegrepet også omfatter elektroniske
arkiver. Skattedirektoratet legger likevel til grunn at det med "virksomhetens
arkiver" også menes elektroniske arkiver uansett lagringsmedium.
Videre stiller Økokrim spørsmål ved om det vil være mer treffende
og i tråd med utviklingen å benytte begrepet "elektronisk lagret
informasjon" fremfor "elektronisk lagrede dokumenter".
Etter departementets oppfatning er det hensiktsmessig at virksomhetskontrollbestemmelsene
i større grad enn i dag gjenspeiler den elektroniske virkeligheten.
For så vidt gjelder Økokrims merknad er departementet enig i at
den teknologiske utviklingen utfordrer det tradisjonelle dokumentbegrepet,
så vel som det tradisjonelle arkivbegrepet. Dokumentbegrepet er
imidlertid godt innarbeidet i både ligningsloven, tolloven og merverdiavgiftsloven.
En eventuell modernisering av begrepsbruken bør derfor gjøres på
et bredere grunnlag, hvor man også ser virksomhetskontrollbestemmelsene
i sammenheng med de øvrige kontrollbestemmelsene i skatte-, toll-
og avgiftslovgivningen. Skatteunndragelsesutvalget vil i forbindelse
med sin gjennomgang av kontrollbestemmelsene se nærmere på en eventuell
generell samordning og modernisering av kontrollbestemmelsene på skatte-,
toll- og avgiftsområdet. Departementet finner det derfor ikke hensiktsmessig
å foreta en slik modernisering i denne omgang. Departementet legger
for øvrig til grunn at data og databasert informasjon inngår i dokumentbegrepet.
Hovedpoenget med presiseringene er å få frem at typen dokumenter
mv. som kan oppfylle vilkåret har endret seg betraktelig de senere
årene.
Med elektroniske dokumenter menes en logisk avgrenset informasjonsmengde
som er lagret på et (hvilket som helst)medium for senere lesing,
lytting, fremvisning eller overføring. Med medium menes en hvilken
som helst bærer av digital informasjon som for eksempel en harddisk,
diskett, CD-ROM, mobiltelefon, minnepinne, elektronisk planlegger
mv. Det normale er fortsatt at regnskapsbøker, kontrakter, styre-
og revisjonsprotokoller o.l. lagres som elektroniske tekstfiler
på ulike medium, men også bilder og lyd- og videofilmer mv. vil
i utgangspunktet være omfattet av dokumentbegrepet.
Ofte er det ikke tilstrekkelig å bare kontrollere selve dokumentene
for å avdekke skatte-, toll- og avgiftsunndragelser. Det finnes
eksempler på at skatte- og avgiftspliktige har manipulert regnskapsprogrammer
og slik produsert uriktig regnskapsmateriale, herunder bokføringsmateriale.
Tilgang til selve regnskapsprogrammet vil i slike tilfeller være
nødvendig for at skatte- og avgiftsmyndighetene skal kunne finne
ut om og i tilfelle hvordan regnskapsprogrammet er blitt manipulert,
og dermed kunne rekonstruere det riktige regnskapsmaterialet, for
så igjen ha mulighet til å kunne kontrollere om det er gitt korrekte
skatte-, toll og avgiftsopplysninger. Etter departementets oppfatning
må det være slik at også ulike typer elektroniske programmer/dataprogrammer/programsystemer
omfattes av gjennomsynsretten og fremleggelsesplikten når vilkåret
for dette ellers er oppfylt.
Departementet vil presisere at det ikke foreslås noen endring
i hovedvilkåret for at dokumenter mv. skal omfattes av fremleggelsesplikten.
Et dokument mv. skal fortsatt bare kunne kreves fremlagt når dette antas
å ha betydning for skatte-, toll- eller avgiftsfastsettelsen.
Når det gjelder Skattedirektoratets merknad viser departementet
til at et arkiv normalt identifiseres som en samling dokumenter
eller oppbevaringssted for brev og dokumenter. Når ordlyden uttrykkelig
uttaler at med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter,
anser departementet det unødvendig å samtidig presisere at gjennomsynsadgangen
også omfatter elektroniske arkiver.
Vedrørende avgrensningen av hva som omfattes av arkivbegrepet
i virksomhetskontrollbestemmelsene kan det ikke være avgjørende
om alle dokumentene oppbevares på samme sted, eller på samme elektroniske
medium. Arkivet må også kunne bestå av en blanding av papirbaserte
dokumenter og elektronisk lagrede dokumenter. Selv om virksomheten
hovedsakelig har sitt arkiv lagret på en harddisk eller en server,
kan arkivet suppleres med dokumenter som er lagret på andre elektroniske
enheter. Begrepet forutsetter heller ikke at det må være tale om
en dokumentsamling i ordets rette forstand. Det kan også være tale om
enkeltdokumenter.
Med tanke på hvor raskt den teknologiske utviklingen foregår,
er det sannsynlig at det allerede om få år vil eksistere nye metoder
for utarbeidelse og oppbevaring av elektronisk informasjon. Etter
departementets oppfatning kan det ikke være avgjørende for myndighetenes
kontrolladgang hvordan dokumenter utarbeides eller oppbevares. Det
er derfor vesentlig at dokument- og arkivbegrepet tolkes i tråd
med den teknologiske utvikling.
Med bakgrunn i ovennevnte foreslår departementet at det uttrykkelig
fremgår av skatte- og avgiftsmyndighetenes virksomhetskontrollbestemmelser
at også elektronisk lagrede dokumenter, samt programmer og programsystemer,
omfattes av utleverings- og fremleggelsesplikten.
Det vises til forslag til lovendringer i tolloven 1966 § 17 første
ledd, merverdiavgiftsloven § 46 første ledd, ligningsloven § 4-10
nr. 1 bokstav a og tolloven 2007 § 13-4 første ledd. Det forutsettes
at tilsvarende forslag til endringer innarbeides i forslag til teknisk
revidert merverdiavgiftslov § 16-21.
Tilsvarende endringer vil også bli gjort i forskrift om omregistreringsavgift
§ 7, forskrift om vektårsavgift § 15 og forskrift om engangsavgift
på motorvogner § 8-2, jf. lov om motorkjøretøy og båtavgift § 1, samt
i forskrift om særavgifter § 5-9, jf. særavgiftsloven § 1, etter
eventuell vedtagelse av de foreslåtte lovendringer.
Da gjeldende kontrollbestemmelser ble vedtatt forelå den vesentligste
informasjonen av betydning for skatte-, toll- og avgiftsforhold
på papirdokumenter. Utgangspunktet var den gang at virksomhetskontrollene
ble gjennomført i den kontrollertes lokaler, hvor blant annet virksomhetenes
arkiver var å finne. I dagens virkelighet, hvor det meste av en
virksomhets materiale lagres elektronisk, er det langt mer praktisk
for begge parter at skatte- og avgiftsmyndighetene tar kopi av materialet
og gjennomgår dette i ettertid i egne lokaler.
I Bernh. Larsen Holding-saken slo Høyesterett fast at ligningsloven
§ 4-10 første ledd bokstav b gir ligningsmyndighetene adgang til
å ta backup-kopi av elektronisk lagret materiale, for senere gjennomgang i
ligningsmyndighetenes lokaler. I dommen uttalte imidlertid også
Høyesterett, om det de omtaler som speilkopiering, at det ikke er
opplagt at adgangen til gjennomsyn av papirarkiver også omfatter
adgang til rekonstruksjon av slettet arkivmateriale. Kontrollmyndighetene
har frem til dette tolket sine hjemler for stedlig dokumentkontroll
hos virksomheter slik at de også gir adgang til å benytte kloning
eller såkalt speilkopiering. Som nevnt i punkt 22.2 i proposisjonen
er kloning/speilkopiering metoder for kopiering av elektronisk lagret
informasjon som innebærer at det lages en identisk kopi av det opprinnelige
datamediet, slik at også dokumenter som er fjernet (slettet) fra
filoversikten, men som ligger lagret på harddisken/serveren, gjøres
tilgjengelige.
De fleste høringsinstansene uttaler at de er positive til departementets
forslag om å innføre en presisering i bestemmelsene om virksomhetskontroll,
slik at det tydelig fremgår at skatte- og avgiftsmyndighetene kan
foreta kopiering, og herunder speilkopiering, til myndighetenes
datalagringsmedium for senere gjennomgang hos skatte- og avgiftsmyndighetene
eller hos den som kontrolleres. Synspunktene fra de høringsinstansene
som har hatt merknader til forslaget kan deles i to hovedgrupper;
synspunkter på selve adgangen/behovet for å kopiere herunder speilkopiere,
og synspunkter knyttet til forholdet mellom kopiering og personvernet.
Førstnevnte behandles i punkt 22.5.2.3 i proposisjonen, mens sistnevnte
behandles i punkt 22.5.2.4 i proposisjonen.
Det finnes i dag ulike metoder for kopiering av elektronisk lagret
informasjon. Uavhengig av hvilken metode som benyttes, vil informasjonen
man ønsker å kopiere (fra kildemediet) normalt lagres som filer
i en bestemt filstruktur. Hver fil har sitt navn, en filtype og
et tidsstempel som eksempelvis angir når filen er opprettet, oppdatert
og sist lest. En bruker lagrer sine dokumenter inn i dette systemet.
Tidsstempelet settes automatisk i samsvar med datamaskinens klokke.
Datalagringsmediene kan være av ulik karakter for eksempel en harddisk,
diskett, CD-ROM, minnepinne, simkort osv.
Ved filkopiering fra et datalagringsmedium får den som kopierer
kun med de filer som spesifikt angis. Filkopiering innebærer en
risiko for at skatte- og avgiftsmyndighetene sitter igjen med mangelfulle
eller uleselige data som et resultat av feil under overføringen.
Ved filkopiering er det også teknisk mulig å manipulere filer uten
at slike endringer kan spores.
Ved kloning - ovenfor benevnt som speilkopiering - lages en kopi
av et helt medium, ulikt filkopiering der man kopierer utvalgte
deler av kildemediet. Data blir overført fra et datalagringsmedium
(kildemedium) til et annet datalagringsmedium (målmedium) ved hjelp
av spesialprogramvare. Ved kloning overføres filstrukturen med alt
innhold (data/filer som er lagret i filstrukturen) fra kildemediet
til et målmedium. Også ved kloning vil det i utgangspunktet kunne
være en risiko for etterfølgende manipulering av data uten at slike
endringer kan spores. Ved kloning kan imidlertid innholdet som kopieres
fra kilden, lagres på ulike måter. Det alternativet skattemyndighetene
benytter er å lagre innholdet i en eller flere image-filer ved bruk
av spesialprogramvare. Når innhentede data lagres i dette formatet,
begrenses videre bruk og dataenes integritet ivaretas ved at datasettet
låses i sin opprinnelige form. Denne lagringsmetoden eliminerer
således risikoen for etterfølgende manipulering.
Når brukeren "sletter" data på et lagringsmedium, vil dataene
bli markert som overskrivbare. De aktuelle dataene vil ikke være
tapt før området på lagringsmediet hvor dataene ligger blir overskrevet med
nye data. Når skatte- og avgiftsmyndighetene benytter kloning som
kopieringsform vil filer som tilsynelatende er "slettet", men som
ikke er overskrevet, være tilgjengelige på målmediet etter kopiering.
Ved skattemyndighetenes kontroller vil materiale som er kopiert
til et målmedium bli kopiert videre til en arbeids-/analyseharddisk.
Gjennomgang og analyse av materialet gjøres ved å bruke spesielle analyseprogrammer.
Ved søk på ord eller uttrykk vil alle åpne (ikke overskrevne) filer
der ordet/uttrykket er brukt bli vist.
I det følgende brukes ordene "speilkopiering" og "kloning" om
hverandre som betegnelser på den metode for kopiering som er beskrevet
her.
I høringsnotatet la departementet til grunn at skatte- og avgiftsmyndighetene
ved sine virksomhetskontroller må kunne benytte den til enhver tid
eksisterende og best mulige teknologi for kopiering, herunder også
speilkopiering.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet uttaler blant annet
at de savner en grundigere drøfting av behovet for speilkopiering.
De stiller i den anledning spørsmål ved muligheten for bruk eller
utvikling av spesialprogramvare som kan sikre dataintegriteten også
ved filkopiering. Videre uttaler Fornyings- og administrasjonsdepartementet
at de savner en nærmere vurdering av hvor stor risikoen for utelatelse
av relevante filer vil være ved ordinær filkopiering.
Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler seg slik om behovet for
speilkopiering:
"Det er imidlertid ikke nærmere redegjort for hva som
forventes å finnes ved rekonstruksjon av slettede filer. Spørsmålet
er hvor treffsikkert et slikt inngrep vil være. Er det sannsynlig
at man ved en så vidtgående hjemmel vil avdekke skatteunndragelser?"
Videre har NHO fremhevet at adgangen til kopiering og gjennomsyn
i kontrollmyndighetenes egne lokaler, etter deres syn, bør begrenses
til det som er nødvendig for å kunne gjennomføre kontroller. Det samme
har Datatilsynet gitt uttrykk for.
Flere høringsinstanser uttaler at de er negative til at skatte-
og avgiftsmyndighetene ved å benytte kloning får tilgang til filer
som tilsynelatende er "slettet" på målmediet. Storbedriftenes skatteforum
uttaler blant annet at rekonstruksjon og gjennomgang av slettede
dokumenter i større grad enn gjennomgang av eksisterende dokumenter
må sammenlignes med ransaking og beslag. Storbedriftenes skatteforum
uttaler videre:
"Det er generelt betenkelig hvis skattytere ikke lenger
kan kaste (slette) foreløpige eller ufullstendige utkast, feilaktige
fremstillinger osv. Man kan ikke se bort fra at adgang til slike
dokumenter kan gi grunnlag for betydelige misforståelser fra ligningsmyndighetenes
side og unødvendig tidsbruk."
Om departementets forslag til at skatte- og avgiftsmyndighetene
må kunne benytte den til enhver tid eksisterende og best mulige
teknologi for kopiering uttaler Storbedriftenes skatteforum følgende:
"SSF mener at en slik tilnærming blir for unyansert. Det
må være formålet bak bestemmelsen sammenholdt med personvern- og
rettssikkerhetshensyn som må sette begrensninger for skatte- og
avgiftsmyndighetenes informasjonstilgang, ikke teknologien."
Finansdepartementet er av den oppfatning at skatte- og avgiftsmyndighetene
ved gjennomføring av virksomhetskontroller må kunne benytte eksisterende
teknologi for kopiering, herunder også kloning eller såkalt speilkopiering.
Bestemmelsene om virksomhetskontroll er i hovedsak bygget opp
slik at skatte- og avgiftsmyndighetene har en vid adgang til gjennomsyn
av dokumenter, mens de bare kan pålegge skattyter/avgiftspliktig
å ulevere dokumenter som er av betydning for skatte- og avgiftsfastsettelsen
og kontrollen av den. Det opprinnelige formålet med å innføre en
adgang for skatte- og avgiftsmyndighetene til å gjennomse virksomheters
arkiver var å sikre at myndighetene ikke må påvise at konkrete dokumenter
av betydning for virksomhetens ligning m.m. finnes i arkivet før
de kan kreves fremlagt. Hensynet til en effektiv kontroll tilsier
at adgangen på dette foreløpige stadiet bør være forholdsvis vid.
Det må i denne sammenheng understrekes at skatte- og avgiftsmyndighetene
ikke er bundet av de skatte-, toll- og avgiftspliktiges anvisninger
om hvilke deler av arkivet som kan inneholde dokumenter av betydning
for skatte- og avgiftsfastsettelsen eller kontrollen av denne.
Når skatte- og avgiftsmyndighetene benytter ordinær filkopiering
ved virksomhetskontroller kan de enten selv ta en backup-kopi av
virksomhetens arkiver, eller de kan be om å få utlevert virksomhetens egen
backup-tape. De aller fleste virksomheter har i dag et system for
å ta regelmessige backup-kopier av elektronisk lagret informasjon.
Det er imidlertid virksomheten selv som avgjør hva det skal tas
backup-kopi av, og hvor ofte. Når skatte- og avgiftsmyndighetene
ber om å få utlevert virksomhetens backup-tape er det derfor risiko
for at filer som er viktige for skatte- og avgiftskontrollen ikke
kommer med. Dersom gjennomsynsadgangen skulle begrenses til å omfatte
bare det de skatte-, toll- og avgiftspliktige selv oppgir å være
relevant, vil hele funksjonen med virksomhetskontrollen undergraves.
Når skatte- og avgiftsmyndighetene selv foretar backup-kopiering
kan det være vanskelig for myndighetene – som ikke kjenner selskapets
datalagringsstruktur – å avgjøre hvilke filer/områder som skal kopieres.
Særlig ved kontroll av større virksomheter er det en betydelig mengde
elektronisk informasjon som skal gjennomgås. Dersom virksomheten bevisst
forsøker å forlede skatte- og avgiftsmyndighetene ved for eksempel
å gjemme eller feilplassere viktig dokumentasjon elektronisk, blir
det ytterligere vanskeligere for kontrollmyndighetene å få tilgang
til alt relevant arkivmateriale. En grundig gjennomgang av virksomhetens
datalagringsstruktur er en ressurskrevende og tidkrevende prosess.
Virksomheten kan også påføres betydelig ulempe hvis datasystemet ikke
kan benyttes på ordinær måte den tiden det eventuelt tar for skatte-
og avgiftsmyndighetene å gjennomføre sine undersøkelser, og herunder
finne ut hvilke filer og områder det skal tas kopi av.
Et alternativ til bare å ta backup-kopi av utvalgte filer og
områder er at skatte- og avgiftsmyndighetene tar backup-kopi av
hele datalagringsmediet. På denne måten sikrer kontrollmyndighetene
seg mot at relevant arkivmateriale unndras fra kontroll ved at dokumentene
"feilarkiveres". Denne metoden sikrer imidlertid ikke tilgang til
datafiler som er fjernet fra den aktive filoversikten (slettet).
Enkelte høringsinstanser anfører at skatte- og avgiftsmyndighetene
ikke har berettiget behov for å kontrollere inaktive datafiler,
det vil si datafiler som er fjernet fra den aktive filoversikten.
Skattemyndighetene har imidlertid erfaring med at skatte-, toll-
eller avgiftspliktige som ikke ønsker å oppfylle sin opplysningsplikt
overfor myndighetene, sletter informasjon fra filoversikten slik
at dokumentasjonen skal bli vanskeligere for kontrollmyndighetene
å oppdage. I dag finnes det programmer og systemer tilgjengelig
for nedlasting på Internett som gjør det enkelt å slette og skjule
informasjon meget raskt, for eksempel ved en skatte-, toll- eller
avgiftskontroll. Hvis skatte- og avgiftsmyndighetene skulle være
avskåret fra å innhente dokumenter som er flyttet eller slettet fra
filoversikten, vil det innebære en rettstilstand som illojale skatte-,
toll- eller avgiftspliktige relativt enkelt kan tilpasse seg.
Departementet vil likevel peke på at utlevering av virksomhetens
backup-kopi eller kopi av de tilsynelatende mest relevante filene
som oftest er tilstrekkelig for skatte- og avgiftsmyndighetenes
kontroller. Kloning eller speilkopiering som metode for kopiering
er relativt tids- og ressurskrevende for myndighetene, og denne
metoden anvendes derfor i dag bare ved en mindre andel av de totale
virksomhetskontrollene. Ordinære filkopier vil imidlertid ikke være
tilstrekkelig for å kontrollere illojale skatte-, toll- eller avgiftspliktige.
Etter departementets oppfatning vil det derfor være svært uheldig
om skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til kopiering begrenses
til ordinær kopiering av elektronisk lagret arkivmateriale, slik
som NHO og Datatilsynet nevner som en mulighet i sine høringssvar.
Utover de generelle personvernhensyn som også gjelder ved ordinær
kopiering, kan ikke departementet se at det er fremkommet vektige
argumenter i høringen mot at skatte- og avgiftsmyndighetene får
adgang til å benytte kloning som også gir tilgang til datafiler
som er fjernet fra den aktive filoversikten. Det er riktignok slik
at denne kopieringsmetoden også vil gi skatte- og avgiftsmyndighetene
tilgang til foreløpige utkast som selskapet eller den næringsdrivene bevisst
har fjernet fra filoversikten fordi de for eksempel er feilaktige
eller ufullstendige. Slike dokumenter vil imidlertid bare kunne
kreves utlevert eller fremlagt i den grad de er skatte-, toll- eller
avgiftsmessig relevante. Det avgjørende må etter departementets
oppfatning være at skatte- og avgiftsmyndighetene er sikret å få
med alle dokumenter som bevisst er fjernet fra filoversikten for
å skjule skatte-, toll- eller avgiftsunndragelser.
Når det gjelder sammenligningen med ransaking og beslag viser
departementet til at dette spørsmålet i store trekk allerede er
vurdert av Høyesterett i Bernh. Larsen Holding-saken. I denne saken
uttalte Høyesterett om ligningsloven § 4-10 nr. 1 bokstav b at arkivtilgangen
ikke kunne sammenlignes med ransaking og beslag. Høyesterett viste
til at bokettersyn kan igangsettes uavhengig av mistanke om straffbare forhold,
og at selvangivelsesprinsippet supplert med opplysningsplikten i
§ 4-2 forutsetter at skattyters opplysninger må kunne etterprøves
og fravikes. Videre viste Høyesterett til at pålegg etter § 4-10
har en annen tvangskarakter enn de straffeprosessuelle tvangsmidler
der påtalemyndigheten iverksetter tvangsgjennomføring av tiltaket.
Konsekvensen av å nekte å medvirke etter ligningsloven § 4-10 er
utelukkende av forvaltningsrettslig art ved at skattyter kan skjønnslignes
etter § 8-2 nr. 2, og at klageadgangen over ligningen avskjæres,
jf. § 9-2 nr. 7 bokstav c. Departementet foreslår ingen endringer
i forhold til dette. Dette gjelder tilsvarende for toll- og avgiftsmyndighetenes
arkivtilgang etter tolloven § 17 og merverdiavgiftsloven § 46.
Departementet vil også understreke at kloning er en sikrere metode
for kopiering enn filkopiering. Filkopiering innebærer, i motsetning
til kloning, risiko for mangelfulle eller uleselige data som et
resultat av feil under overføringen. Ved filkopiering er det dessuten
teknisk mulig å manipulere data uten at slike endringer kan spores.
Skatte- og avgiftsmyndighetene har i dag ikke tilgang til spesialprogramvare
som kan sikre dataintegriteten ved filkopiering på samme måte som
ved kloning. Ved bruk av sikringsprogramvare vil dataintegriteten
ved kloning være sikret ved identifikasjon av hver enkelt fil. Dette
beskytter både den næringsdrivende og etatens ansatte mot tilsiktede og
utilsiktede endringer av data i innhentede filer.
Departementet kan ikke se at det er hold i argumentet om at forslaget
innebærer at det vil være teknologien som setter begrensninger for
skatte- og avgiftsmyndighetenes informasjonstilfang, og ikke formålet
bak kontrollbestemmelsene. Formålet bak bestemmelsene om skatte-
og avgiftsmyndighetenes gjennomsynsadgang er å sikre at myndighetene
får tilgang til all informasjon som er relevant for skatte-, toll-
og avgiftsfastsettelsen. Det er allerede adgang til å foreta kopiering
av elektroniske dokumenter/arkiver ved virksomhetskontroller. Forslaget
innebærer en klargjøring av at skatte- og avgiftsmyndighetene ved
sine virksomhetskontroller kan benytte seg av de til enhver tid
eksisterende metoder for slik kopiering. Dersom skatte- og avgiftsmyndighetene
nå ikke skal kunne benytte speilkopiering, vil de som ikke ønsker
at bestemte opplysninger skal komme skatte- og avgiftsmyndighetene
i hende, lett kunne tilpasse oppbevaringen av disse opplysningene.
Etter departementets syn er forslaget en presisering som ligger innenfor
virksomhetskontrollbestemmelsenes formål.
I høringsnotatet er det uttalt at alle former for kopiering innebærer
at man får med seg overskuddsinformasjon. I forslaget som har vært
på høring er det lagt til grunn at de ulemper dette medfører i stor
grad kan avhjelpes dersom kontrollobjektet får adgang til å være
til stede under den påfølgende gjennomgangen i skatte- og avgiftsmyndighetenes
lokaler, og ved at det utarbeides spesifikke rutiner for tilbakesending og
destruksjon av kopiert materiale etter endt gjennomsyn.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet uttaler følgende om
forholdet til overskuddsinformasjon:
"Kopiering av skattyters arkiver kan innebære et betydelig
inngrep i skattyters og/eller hans ansattes personvern, avhengig
av hvor store mengde overskuddsinformasjon som arkivet inneholder.
Etter vårt skjønn gir kopiering andre og større personvernutfordringer
enn gjennomsyn på stedet, jf. risikoen for spredning og urettmessig
innsyn i kopierte opplysninger."
Videre har Fornyings- og administrasjonsdepartementet pekt på
at datautstyr hos skattyter kan inneholde personopplysninger som
skattyter selv ikke har innsynsrett i. Det vises til at skattyter
som arbeidsgiver ikke vil ha ubegrenset rett til innsyn i ansattes
private dokumenter, herunder e-post. Fornyings- og administrasjonsdepartementet
arbeider med en forskriftsregulering av dette spørsmålet, og mener
at det kan være behov for at forslaget samordnes med dette forskriftsarbeidet.
Den norske Advokatforening anfører blant annet at forslaget vil
generere overskuddsinformasjon som truer det vern tredjemenn har
gjennom taushetsplikten. Videre uttaler advokatforeningen at forslaget
vil gi kontrollmyndighetene tilgang til opplysninger av privat art,
som er beskyttet av Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel
8 og personopplysningsloven. Om forholdet til personopplysningsloven
uttaler Advokatforeningen følgende:
"Dersom forslaget blir vedtatt, vil innsyn i private opplysninger
måtte skje i henhold til personopplysingslovens krav om saklig behov
for å behandle personopplysninger, det er ikke tilstrekkelig med
lovhjemmel. Bruken av speilkopiene kan også være i strid med personopplysningslovens
forbud mot bruk av personopplysninger til senere formål som er uforenelige
med det opprinnelige formålet med innsamlingen av opplysningene."
Flere høringsinstanser uttaler seg om adgangen til å være til
stede under den påfølgende gjennomgangen, og om forslaget om tilbaksending
og destruksjon av kopiert materiale etter endt gjennomsyn. Kunnskapsdepartementet
uttaler at disse rettighetene må nedfelles i lovverket og retningslinjer.
Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler at det fremstår mer som
en teoretisk enn praktisk mulighet at kontrollobjektet skal være
tilstede ved gjennomgangen fordi materialtilfanget er så stort at
det tar dager og uker å gjennomgå. Om tilbakesending og destruksjon
uttaler NHO at det ikke er forklart hvordan det skal sikres at informasjonen
ikke kommer på avveie innen den tid.
Storbedriftenes skatteforum uttaler at selv om materialet skal
sendes tilbake el. destrueres vil en mer omfattende kopieringsadgang
øke risikoen for spredning av forretningskritisk informasjon. Om
adgangen til å være tilstede uttaler SSF blant annet følgende:
"Når det åpnes for at rutinemessige kontrolltiltak også
skal omfatte slettede dokumenter, blir det betydelig mer byrdefullt
for skattyter å ivareta sine interesser, rett og slett fordi de
ansvarlige må bruke tid på å sette seg inn i en stor mengde dokumenter
som virksomheten selv har ment ikke var verd å ta vare på. Videre
vil mange av dokumentene kunne være ansatte-dokumenter av privat
karakter og disse ansatte vil ikke ha mulighet til å ivareta sine
rettigheter ved gjennomgangen av dokumentene"
Toll- og avgiftsdirektoratet uttaler at det ikke bør inntas en
ubetinget rett for kontrollobjektet til å være til stede ved gjennomgangen,
og fremhever at hensynet til kontrollens kvalitet og effektivitet
ikke nødvendigvis er forenelig med en slik adgang.
Departementet vil innledningsvis peke på at bestemmelser om skatte-
og avgiftsmyndighetenes rett til dokumentgjennomsyn må fastsettes
etter en avveining av skatte- og avgiftsmyndighetenes behov for effektive
kontrollhjemler mot skatte-, toll- og avgiftspliktiges og deres
ansattes behov for personvern. Departementet er ikke uenig i at
kopiering av elektronisk lagrede dokumenter for senere gjennomgang
i kontrollmyndighetenes lokaler, innebærer større personvernutfordringer
enn gjennomsyn på stedet. Departementet viser til at disse utfordringene
i stor grad er vurdert av Høyesterett i Bernh. Larsen Holding-saken.
Backup-kopiering innebærer på samme måte som speilkopiering at
myndighetene får overskuddsinformasjon av privat karakter. Speilkopiering
reiser således ikke andre prinsipielle personvernutfordringer enn
de som oppstår ved ordinær kopiering av elektronisk lagrede dokumenter
eller arkiver. Også ved backup-kopiering og filkopiering vil skatte-
og avgiftsmyndighetene kunne få innsyn i personopplysninger, herunder
taushetsbelagt materiale eller ansattes private dokumenter dersom
de ansatte oppbevarer slike dokumenter på arbeidsgivers pc eller
annet datalagringsmedium. Det er således viktig å understreke at
dokumentene skatte- og avgiftsmyndighetene får tilgang til ved å
kopiere virksomheters arkiver vil være av samme type, uavhengig
av hvilken kopieringsmetode som benyttes.
I Bernh. Larsen Holding-saken ga Høyesterett uttrykk for at selve
kopieringsadgangen ikke innebærer et større integritetsinngrep enn
gjennomsyn av arkivene hos kontrollobjektet ettersom skatte- og
avgiftsmyndighetene også vil kunne få tilgang til slike sensitive
opplysninger ved gjennomsyn hos skatte-, toll- eller avgiftspliktige.
Videre uttalte retten at selv om misbruksfaren teoretisk alltid
er til stede og muligens kan øke noe hvis kopiert materiale medbringes
til myndighetenes lokaler, er den neppe så stor at dette bør være
avgjørende.
Etter departementets syn stiller ikke saken seg annerledes ved
speilkopiering. I utgangspunktet må regelen være at det er den som
blander sammen private opplysninger med virksomhetens arkiv som
må bære risikoen for at utenforstående kan få tilgang til opplysningene.
Departementet mener likevel at det er viktig å ha klare retningslinjer
for hvordan kopiert materiale skal oppbevares og håndteres av skatte-
og avgiftsmyndighetene slik at misbruksfaren minimaliseres. Skatteetaten
har allerede i dag gode rutiner for dette. Sikring av kopiert datainformasjon
foretas med datamaskiner som er definert og spesialisert til dette
formålet. Det er kun ansatte som arbeider med sikring og analyse
av data som har full tilgang til det kopierte materialet. Avhengig
av sakens størrelse vil det være ca. 2-4 personer som har slik tilgang.
Elektronisk lagret informasjon som innhentes gjennom kloning/speilkopiering
lagres på frittstående maskiner som er plassert i kontorlokaler
med fysisk sikring og adgangskontroll. Ved videre behandling lagres
informasjonen på frittstående lagringsenheter som oppbevares på
samme sikre måte. Maskinvaren som benyttes er utelukkende reservert
til kontrollvirksomhet, og verken maskinvare, programvare eller
innhentet informasjon er knyttet opp mot skatteetatens nettverk.
Alt datamateriale som inneholder sensitiv informasjon oppbevares
i lukkede, låsbare rom i brannsikre skap eller safer.
På bakgrunn av at det bare vil være et mindre antall ansatte
i skatte- og avgiftsmyndighetene som arbeider med denne typen kontroller,
og som dermed vil ha tilgang til kopiert materiale, anser departementet
risikoen for spredning av sensitiv informasjon og forretningskritisk
materiale for minimal.
Departementet er videre av den oppfatning at skatte-, toll- og
avgiftspliktiges rettigheter blir ivaretatt ved at de som hovedregel
gis rett til å være til stede ved gjennomgangen, samt at det gis
nærmere regler om tilbakesending og destruksjon av det kopierte materialet.
I ligningsloven § 3-5 er det allerede nedfelt regler om skattyters
rett til å være til stede og uttale seg under undersøkelser som
foretas i medhold av blant annet § 4-10 nr. 1 bokstav b. Merverdiavgiftsloven
og tolloven med forskrifter har ingen tilsvarende bestemmelse. Etter
departementets syn må imidlertid også toll- og avgiftspliktige ha
rett til å være til stede ved undersøkelser etter toll- og avgiftsregelverket.
Som Toll- og avgiftsdirektoratet har pekt på vil hensynet til kontrollens
kvalitet og effektivitet ikke alltid være forenelig med en adgang
for kontrollobjektet til å være til stede under gjennomgangen. Dette
kan avhjelpes ved at retten til å være til stede bare gjelder for
så vidt det kan gjennomføres uten at formålet med undersøkelsen
kan settes i fare, jf. ligningsloven § 3-5 første ledd annet punktum.
Departementet kan ikke se at innvendingen om at retten til å
være til stede blir teoretisk pga. materialtilfanget, bør tillegges
særlig vekt i denne sammenheng. Det er et faktum at materialtilfanget
som skatte- og avgiftsmyndighetene må gjennomgå ved bokettersyn
har økt ved overgangen fra papirbaserte til elektroniske arkiver.
At dette er utfordrende i kontrollsammenheng er klart, men det kan
ikke være slik at skatte- og avgiftmyndighetene av den grunn skal unnlate
eller være avskåret fra, å gjennomgå relevant arkivmateriale. Adgangen
for kontrollobjektet til å være til stede er heller ingen plikt,
men en rett den som kontrolleres kan velge å benytte seg av. Departementet
kan heller ikke se at det blir mer byrdefullt for de skatte-, toll-
eller avgiftspliktige å sette seg inn i dokumenter som virksomheten
selv har ment det ikke var verd å ta vare på. Først når skatte-
og avgiftsmyndighetene krever et dokument utlevert eller fremlagt,
vil det være nødvendig for virksomheten å se nærmere på om det aktuelle
dokumentet etter deres oppfatning er å anse som skatte-, toll- eller
avgiftsmessig relevant.
Materiale som er kopiert fra en server eller et annet medium
blir etter at dataene er gjennomgått overført på et lagringsmedium
og destruert når saken er ferdigbehandlet. Dersom selskapet ønsker
det kan en representant for virksomheten være til stede ved destruksjonen.
Ønsker selskapet å få materialet utlevert istedenfor at skatte-
og avgiftsmyndighetene skal destruere det, kan dette avtales med
myndighetene.
Departementet vil i samarbeid med Skattedirektoratet og Toll-
og avgiftsdirektoratet gjennomgå og fastsette nye forskrifter og
retningslinjer for oppbevaring og håndtering av kopiert materiale,
hvor ovennevnte sikkerhetshensyn og rettssikkerhetsgarantier for
skatte-, toll- og avgiftspliktige blir ivaretatt. I denne forbindelse
vil det også bli sett hen til Fornyings- og administrasjonsdepartementets
arbeid med å forskriftsregulere arbeidsgivers begrensede rett til innsyn
i ansattes private dokumenter, herunder e-post, slik at arbeidstakers
rettssikkerhet så langt mulig blir ivaretatt i prosessen.
Når det gjelder forholdet til personopplysningsloven kan ikke
departementet se at det medfører riktighet at lovhjemmel ikke er
tilstrekkelig for å behandle personopplysninger. Personopplysningsloven § 9
første ledd bokstav b, jf. § 8 gjør det mulig å behandle sensitive
personopplysninger dersom adgangen til dette er fastsatt i lov.
I Ot.prp. nr. 47 (2005–2006) punkt 9.2 uttales følgende:
"Personopplysningsloven § 8 slår fast at behandling
av personopplysninger kan finne sted hvis behandlingen er fastsatt
ved lov. Begrunnelsen for dette alternativet er at bestemmelsen
her ikke skal oppstille tilleggsvilkår for å behandle personopplysninger
når Stortinget allerede har bestemt at behandlingen er nødvendig
for å ivareta viktige samfunnsinteresser. Om behandlingen er så
tydelig forankret i lov at dette alternativet får anvendelse, må
avgjøres ved å tolke loven som eventuelt hjemler behandlingen. (...)
Personopplysningsloven
§ 9 første ledd slår innledningsvis fast at sensitive personopplysninger
bare kan behandles dersom ett av vilkårene i § 8 er oppfylt, og
behandlingen oppfyller ett av vilkårene i § 9 første ledd bokstavene
a-h. Første ledd bokstav b gir adgang til å behandle sensitive personopplysninger dersom
behandlingen er hjemlet i lov. Begrunnelsen for å framheve lovbestemt
behandling som et særskilt vilkår er den samme som for § 8, jf.
ovenfor."
Skatte- og avgiftsmyndighetene har innsynsrett i personopplysninger
gjennom sine lovhjemler for virksomhetskontroller, og de har dermed
også et selvstendig grunnlag for å behandle personopplysninger som
innhentes i forbindelse med virksomhetskontroller. Som behandlingsansvarlig
har skatte- og avgiftsmyndighetene ansvar for å etterleve personopplysningsloven
med forskrift.
Vedrørende forholdet til den europeiske menneskerettskonvensjon
følger det av artikkel 8 første ledd at enhver har rett til respekt
for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
Retten til fri kommunikasjon gir en sentral garanti for den enkeltes
integritet. Det er imidlertid akseptert at retten til fri kommunikasjon
ikke er absolutt. Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel
8 annet ledd regulerer offentlig myndighets adgang til å gjøre inngrep
i utøvelsen av slike rettigheter. Slike inngrep må ha hjemmel i
lov, og det følger videre av artikkelen at de må være
"nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den
nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske
velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte
helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter."
Departementet la i høringen til grunn at lovforslaget må anses
som et nødvendig ledd i å sikre effektive kontrollhjemler for å
forebygge skatte-, toll- og avgiftskriminalitet. Bare Den norske
Advokatforening gir uttrykk for at de er uenige i departementets vurdering,
men da uten å begrunne nærmere hvorfor.
Skatte- og avgiftssystemet er et masseforvaltningssystem som
baserer seg på oppgaver og opplysninger fra de skatte-, toll- og
avgiftspliktige - et tillitsbasert system. Ved skatte-, toll- og
avgiftsunndragelser brytes denne tilliten. Myndighetenes kontrollarbeid
går i stor grad ut på å etterse at opplysningsplikten er oppfylt.
For at kontrollarbeidet skal være effektivt, må myndighetene ha
tilgang til opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at
de opplysningspliktige følger regelverket. Det vises til det som er
sagt om behovet for å kunne kopiere virksomheters arkiver under
punkt 22.5.2.3 i proposisjonen.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at det uttrykkelig fremgår
av bestemmelsene om virksomhetskontroll at skatte- og avgiftsmyndighetene
kan foreta kopiering til myndighetenes datalagringsmedium for senere
gjennomgang hos skatte- og avgiftsmyndighetene eller hos den som
kontrolleres. Begrepet "kopiering" skal i denne sammenheng ha et
vidt innhold. I dette ligger at alle eksisterende metoder for kopiering
kan benyttes. Det må også være slik at begrepet tolkes i takt med
den elektroniske utvikling.
Det vises til forslag til endringer i tolloven 1966 § 17 første
ledd, merverdiavgiftsloven § 46 annet ledd, ligningsloven § 4-10
nr. 1 bokstav b og tolloven 2007 § 13-4 første ledd. Det forutsettes
videre at tilsvarende forslag til endring innarbeides i forslag
til teknisk revidert merverdiavgiftslov § 16-21.
Ved vedtagelse av forslagene foran vil tilsvarende endringer
bli gjort i forskrift om omregistreringsavgift § 7, forskrift om
vektårsavgift § 15 og forskrift om engangsavgift på motorvogner
§ 8-2, jf. motorkjøretøy og båtavgiftsloven § 1, og forskrift om
særavgifter § 5-9, jf. særavgiftsloven § 1.
Skattedirektoratet og Forbund for kommunal økonomiforvaltning
og skatteinnfordring (NKK) har i sine høringssvar anført at tilsvarende
presiseringer som nevnt under punkt 22.5.1 og 22.5.2 i proposisjonen
bør gjøres i kontrollbestemmelsene som regulerer skatteoppkrevernes
arbeidsgiverkontroll. NKK uttaler følgende om dette:
"Vi nøyer oss derfor med å presisere at de samme vurderinger
vedrørende dokument- og arkivbegrepet og kopiering av elektronisk
lagret materiale gjelder tilsvarende for arbeidsgiverkontrollen.
For at arbeidsgiverkontrollen skal være effektiv, må skatteoppkreveren
ha tilgang til opplysninger som er nødvendige for å kontrollere
at arbeidsgivere følger regelverket."
Departementet er i utgangspunktet enig i at det er hensiktsmessig
at tilsvarende presiseringer innarbeides i skatteoppkreverens hjemler
for arbeidsgiverkontroll.
Det er på det rene at også elektronisk lagrede dokumenter omfattes
av arbeidsgivers fremleggelsesplikt etter skattebetalingsloven § 5-13
første ledd annet punktum, og forskrift om beregning og oppgjør mv.
av arbeidsgiveravgift til folketrygden § 6 nr. 1. Departementet
foreslår at dette uttrykkelig fremgår av bestemmelsene.
Departementet foreslår videre at det presiseres i bestemmelsene
om arbeidsgiverkontroll at også skatteoppkreveren eller skattekontoret
skal kunne foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang
hos arbeidsgiver, skatteoppkrever eller skattekontor. Når det gjelder
adgangen til å kopiere virksomhetens arkiver antar departementet
at bare svært få skatteoppkreverkontorer per i dag har tilgjengelige
ressurser og kompetanse til å foreta speilkopiering. Den kommunale
skatteoppkreverfunksjonen er organisert i mange små kontorer, og
departementet antar at de fleste skatteoppkreverkontorene vil kunne
ha problemer med å oppfylle de strenge kravene til datasikring som
er omtalt under punkt 22.5.2.4 i proposisjonen. Skatteoppkreverne
må imidlertid kunne anmode skattekontoret om bistand til å utføre
speilkopiering i særlig alvorlige saker. Forutsetningen er da at
det er skattekontoret som foretar speilkopieringen, og herunder
oppbevarer og håndterer det kopierte materiale i samsvar med det som
er omtalt om sikring av data ovenfor. På denne bakgrunn foreslår
departementet at det i skattebetalingsloven § 5-13 og folketrygdloven
§ 24-5 bestemmes at departementet i forskrift kan fastsette begrensninger
for hvilke metoder for kopiering skatteoppkreveren kan benytte ved
arbeidsgiverkontroller. Videre må departementet gis adgang til å
gi forskrift om generelle bestemmelser til utfylling og gjennomføring
av arbeidsgiverkontrollen, blant annet slik at det kan gis bestemmelser
om oppbevaring og håndtering av kopiert materiale, jf. omtalen i
punkt 22.5.2.4 i proposisjonen.
I utgangspunktet er det bare endringene i skattebetalingsloven
som krever lovendring. Etter departementets oppfatning er det imidlertid
uheldig at hjemmelen for å føre kontroll med at arbeidsgiver beregner
arbeidsgiveravgift i samsvar med gjeldende regler følger av forskrift.
Departementet foreslår derfor at selve kontrollbestemmelsen innarbeides
i folketrygdloven.
Skattebetalingsloven 2005 trer i kraft i sin helhet med virkning
fra 1. januar 2009, og skattebetalingsloven 1952 oppheves fra samme
tidspunkt, jf. kgl.res. 21. desember 2007 nr. 1616. Departementet
finner det på denne bakgrunn ikke nødvendig å foreslå lovendringer
i skattebetalingsloven 1952.
Det vises til forslag til lovendringer i folketrygdloven § 24-5
og skattebetalingsloven 2005 § 5-13.
Enkelte av høringsinstansene har hatt merknader til ordlyden
i lovendringsforslagene.
Akademikerne uttaler følgende om dette:
"Vi ser at de ulike hjemlene, på tross av den foreslåtte
revisjonen, i noen grad skiller seg fra hverandre. Forslaget til
lovtekst i ligningsloven er utformet slik at myndighetene kan "pålegge"
kontrollobjektet å bidra til kontrollen, mens øvrige forslag gir
myndighetene rett til å "foreta" en kontroll hos kontrollobjektet."
Også Skatteetatens Landsforbund uttaler seg om at forslaget til
lovtekst i ligningsloven er utformet slik at myndighetene kan pålegge
kopiering til datalagringsmedium:
"I de tilsvarende bestemmelsene for bl.a. tolloven og
merverdiavgiftsloven står det at det kan foretas kopiering.
SkL ser ingen grunn til at teksten på dette punktet i ligningsloven
avviker fra de øvrige forslag. Et pålegg vil bl.a. kunne treneres
i form av klage, rettslige skritt mv. og være ødeleggende for muligheten
for å i hele tatt å få tilgang til opplysningene."
Toll- og avgiftsdirektoratet har også enkelte lovtekniske innspill,
herunder foreslår de blant annet at det presiseres i tolloven at
med bedriftslokale menes også virksomhetens arkiver.
Departementet er oppmerksomt på at bestemmelsene om virksomhetskontroll
på skatte-, toll- og avgiftsområdet i dag til dels er ulikt utformet,
uten at dette er nærmere begrunnet. Etter departementets syn er
dette uheldig da det kan skape tvil om rekkevidden og forståelsen
av de ulike bestemmelsene. Mer harmoniserte kontrollhjemler vil
være lettere å forholde seg til for kontrollobjektene og rettsanvendere
for øvrig. Det muliggjør også en raskere rettsavklaring, ved at
spørsmål som får sin løsning innenfor én lov kan legges til grunn
også for løsning av tilsvarende spørsmål innenfor andre lover og
andre etater. Skatteunndragelsesutvalget vil i forbindelse med sin
gjennomgang av kontrollbestemmelsene se nærmere på en eventuell
samordning av bestemmelsene om virksomhetskontroll på skatte-, toll-
og avgiftsområdet. Departementet finner det derfor ikke hensiktsmessig å
foreslå en generell samordning av bestemmelsene i denne omgang.
At departementets forslag til lovtekst i ligningsloven § 4-10
nr. 1 bokstav b er utformet ulikt tolloven og merverdiavgiftsloven
ved at ligningsmyndighetene kan "pålegge" kopiering istedenfor å
"foreta" kopiering er en utilsiktet forskjell. Departementet foreslår
derfor at også ligningsloven utformes slik at ligningsmyndighetene
kan "foreta" kopiering. Det vises til forslag til endring i ligningsloven
§ 4-10 nr. 1 bokstav b.
Departementet legger til grunn at forslaget ikke vil ha merkbare
økonomiske eller administrative konsekvenser verken for de skatte-,
toll- eller avgiftspliktige, eller for skatte- og avgiftsmyndighetene.
Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag til endringer i tolloven 1966 § 17, merverdiavgiftsloven
§ 46, ligningsloven § 4-10, folketrygdloven § 24-5, skattebetalingsloven
2005 § 5-13 og tolloven 2007 § 13-4.