Departementet ønsker å overføre innkrevingen av sakskostnader
tilkjent staten i sivile saker fra skatteetaten til Statens innkrevingssentral.
Ved en slik overføring mener departementet at Statens innkrevingssentral
bør få kompetanse til å holde forretning for utlegg (særnamskompetanse)
for slike krav. Dette vil være i samsvar med det som er normalordningen for
de krav Statens innkrevingssentral har til innkreving. For å klargjøre
at departementet har hjemmel til å gi Statens innkrevingssentral
slik kompetanse, foreslås det en endring i lov 17. juni 2005 nr.
67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)
§ 2-7.
Tidligere ble sakskostnader tilkjent staten i sivile saker innkrevd
av skattefogden på det sted domstolen hadde sitt kontor. Med virkning
fra 1. januar 2006 ble innkrevingen overført til Skattefogden i
Oslo og Akershus, uavhengig av hvilken domstol som har idømt sakskostnadene,
og hva slags sak det dreier seg om. Skattefogden i Oslo og Akershus
er fra 1. januar 2008 en del av Skatt øst.
Innkreving av sakskostnader ligger i utgangspunktet utenfor skatteetatens
virkeområde, som ellers er knyttet til skatt og avgifter. Departementet
ser det som mer naturlig at innkrevingen foretas av Statens innkrevingssentral,
som håndterer innkrevingen av om lag 100 ulike kravtyper på vegne
av en rekke statlige organer. Statens innkrevingssentral har allerede
ansvaret for innkreving av sakskostnader i straffesaker, og har
gode systemer for slik innkreving. Departementet antar at det vil
være en fordel om man får én sentral instans for innkreving av sakskostnader tilkjent
staten, uavhengig av om de er idømt i straffesaker eller sivile
saker. Innkreving av sakskostnader som er idømt i skatte- og avgiftssaker
bør imidlertid fortsatt foretas av skatteetaten, som ledd i dennes
omfattende innkreving ellers.
En overføring av innkrevingen vil ikke medføre noen ulemper av
betydning for skyldnerne av sakskostnader. Skyldnernes rettssikkerhet
blir ivaretatt gjennom de etablerte saksbehandlingsrutiner i Statens
innkrevingssentral. Planen er at innkrevingen overføres med virkning
fra 1. januar 2009. Sentralen overtar innkrevingen innenfor sine
gjeldende økonomiske rammer.
Denne oppgaveoverføringen nødvendiggjør etter departementets
syn at Statens innkrevingssentral må ha særnamskompetanse i disse
sakene. For å klargjøre at departementet har hjemmel til å gi Statens
innkrevingssentral særnamskompetanse, foreslås det derfor en endring
i skattebetalingsloven § 2-7.
Skatteetaten har i dag særnamskompetanse i innkrevingen av sakskostnader
tilkjent staten. For å opprettholde effektiviteten i innkrevingen
etter en oppgaveoverføring til Statens innkrevingssentral, må også
denne sentralen ha tilsvarende særnamskompetanse. Dette vil ikke
innebære noen materielle endringer for skyldnerne, bare skifte av
kreditorrepresentant med de samme innkrevingsmuligheter som den
forrige.
Skattebetalingsloven § 2-7 kan for så vidt forstås slik at dersom
departementet med hjemmel i skattebetalingsloven § 1-2 bestemmer
at deler av skattebetalingsloven skal gjelde tilsvarende for andre
krav, kan det også bestemmes at Statens innkrevingssentral skal
innkreve disse kravene. Departementet kan da også bestemme at Statens
innkrevingssentral skal ha særnamskompetanse i disse sakene. Dette
blir imidlertid en litt komplisert og ikke helt opplagt hjemmelskjede
for å kunne tildele særnamskompetanse. Slik kompetanse bør ha et
mest mulig klart og enkelt hjemmelsgrunnlag.
For å tydeliggjøre og forenkle dette hjemmelsgrunnlaget foreslår
departementet i stedet en tilføyelse i skattebetalingsloven § 2-7
første punktum om at departementet i forskrift kan bestemme at Statens innkrevingssentral
skal innkreve også andre krav som tilkommer staten og som hele eller
deler av loven gjelder for. Denne lovendringen klargjør at når departementet
i forskrift bestemmer at hele eller deler av loven skal gjelde for
andre krav som tilkommer staten, jf. § 1-2, så kan innkrevingen
av disse kravene overføres til Statens innkrevingssentral. Det samme vil
også gjelde for krav som nevnt i § 1-1 tredje ledd. Særnamskompetanse
for sentralen vil da følge av skattebetalingslovens regler på grunnlag
av departementets beslutning om dette i forbindelse med overføring
av den aktuelle kravstypen (sakskostnader tilkjent staten i sivil
sak) til sentralen.
Lovforslaget har ikke betydning for forbudet i § 2-7 mot å overføre
krav som skatteoppkreveren har innkrevingsansvaret for.
Det vises til forslag til endring av skattebetalingsloven § 2-7
første punktum.
Den faktiske gjennomføringen av overføringen til Statens innkrevingssentral
planlegges som nevnt gitt virkning fra 1. januar 2009. Også lovendringen foreslås
å tre i kraft fra samme tidspunkt.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i skattebetalingsloven 2005 § 2-7.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår å utvide særnamskompetansen til Statens
innkrevingssentral. Disse medlemmer frykter
at dette kan skape problemer for skyldnere, og også vil forsterke inntrykket
av at det er viktigere å inndrive statlige penger enn private penger. Disse medlemmer mener at det ikke er
noen selvfølge at en rik stat som Norge skal gi seg selv nye særfordeler
når det gjelder inndriving av gjeld. Disse
medlemmer vil derfor stemme imot denne endringen i skattebetalingsloven.