Departementet slutter seg i hovedsak til Kredittilsynets forslag
om krav til opplysninger som skal fremgå av vedtektene til spesialfond,
jf. forslaget § 3-3 nytt annet ledd. Ettersom departementet foreslår
at andeler i spesialfond skal kunne markedsføres overfor og selges
til enhver, er forslag om krav til at vedtektene skal inneholde
opplysning om at fondet er forbeholdt profesjonelle investorer ikke
aktuelt.
Betydningen av vedtektene som ramme for hvilken finansiell risiko
fondet kan ta, øker betydelig for spesialfond sammenlignet med alminnelige
verdipapirfond. Dette skyldes forslagene om å gjøre unntak fra lovens
rammer for investeringsområde, likviditet, risikospredning og låneopptak,
verdipapirutlån, sikkerhetsstillelse og shorthandel, jf. kapittel
11 til 13 i proposisjonen. Det er på denne bakgrunn grunn til å kreve
at spesialfond skal vedtektsfeste hva fondet skal kunne investere
i (investeringsområde), hvilke investeringsstrategier og investeringsteknikker
det kan ta i bruk, hvilket risikonivå som etterstrebes (risikorammer)
og retningslinjer for hvorledes risikoen skal styres, herunder hvilke
metoder som vil bli brukt for å måle og overvåke risikoen.
Departementet vil særlig understreke betydning av den informasjon
det gis i vedtektene om fondets risikorammer og risikostyring. Slik
informasjon vil være nyttig for så vel Kredittilsynet som potensielle investorer
i fondet. I tillegg til en risikoramme, bør vedtektene også inneholde
en klar og tydelig angivelse av de sentrale risikofaktorer fondet
vil stå overfor.
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) har kritisert Kredittilsynets
forslag til forskriftshjemmel på dette punkt. Etter departementets
vurdering er det en utfordring å utforme krav til presentasjon av
fondets risikorammer på en måte som legger til rette for sammenligning
av ulike fond, jf. også omtale av risikostyring i proposisjonens
kapittel 16. Det finnes i dag ulike måter å måle risiko på, og departementet
vil i forskrift kunne fastsette nærmere regler om dette, jf. forslaget
§ 3-3 nytt tredje ledd og § 4-9 a.
Angivelsen av risikorammer og risikostyring i fondets vedtekter
henger nært sammen med departementets forslag om at forvaltningsselskapet
i fondets periodiske rapporter skal beskrive hvilken risiko fondet
faktisk har hatt i den aktuelle perioden, se proposisjonens kapittel
15. En slik rapportering må gis i samme utforming som fondets beskrivelse
av risiko i vedtektene, slik at investor skal kunne kontrollere
om fondet har holdt seg innenfor de angitte risikorammer. Rapporteringen
skal også sendes til Kredittilsynet og til depotmottaker. Det vises
også til særskilt omtale av risikostyring i proposisjonens kapittel
16.
Når det gjelder kravet om at vedtektene for spesialfond skal
stadfestes av Kredittilsynet, foreslår Kredittilsynet ingen endringer.
Kredittilsynet fremholder imidlertid at det skal skje en konkret
vurdering for hvert enkelt spesialfond ved stadfesting av strategi, investeringsområde,
risikoramme og retningslinjer for kontroll og styring av risikoen.
Departementet slutter seg til dette. Det vises i den anledning til
at det finnes investeringsstrategier mv. som ikke vil kunne oppfylle
lov- og forskriftskrav om angivelse av risikorammer mv. med et ønsket
presisjonsnivå. Muligheten for en slik angivelse er imidlertid et
grunnleggende element i departementets lovforslag. De nærmere krav
til presentasjon av slike forhold i vedtektene må imidlertid bero
på en konkret vurdering, hvor Kredittilsynets skjønnsutøvelse vil
stå sentralt.
Når det gjelder spørsmålet om adgang til endring av vedtektene
for spesialfond, går Kredittilsynet inn for å videreføre gjeldende
rett. Vedtektsendring forutsetter godkjenning fra Kredittilsynet.
Ifølge verdipapirfondloven § 3-4 annet ledd skal vedtektsendringer
bare godkjennes så fremt de antas å være i andelseiernes interesser.
Kredittilsynets avgjørelse skal bygge på en skjønnsmessig vurdering
som tar utgangspunkt i andelseiernes interesser, jf. Ot.prp. nr. 68
(1980–1981) s. 21. Bakgrunnen for at vedtektsendringer skal vedtas
av styret i forvaltningsselskapet og deretter godkjennes av Kredittilsynet,
er at det ikke anses som mulig å finne organisasjonsmessige løsninger
som gir andelseierne reelle muligheter til å ta stilling til vedtektsendringer,
jf. Ot.prp. nr. 68 (1980–1981) s. 20. Departementet vil bemerke
at andelseierne har tegnet andeler på grunnlag av og i tillit til
vedtektene på tegningstidspunktet. Dette tilsier begrensninger i
adgangen til å endre vedtektene. Det foreslås at spesialfond skal
gis unntak fra en rekke av verdipapirfondlovens plasseringsbegrensninger,
jf. kapittel 10 og 11 i proposisjonen. Når spesialfond gis slik
frihet, er det etter departementets vurdering desto mer sentralt
at andelseierne skal kunne investere i fondet med tillit til at
vedtektene for fondet ikke kan bli endret underveis på en slik måte
at risiko- eller avkastningsbildet kan endre seg til skade for andelseierne.
Departementet slutter seg å denne bakgrunn til Kredittilsynets
forslag.
Kravet til kunngjøring og utsatt ikrafttredelse av vedtektsendringer
i verdipapirfondloven § 3-4 annet ledd fjerde punktum, er begrunnet
med behovet for at en andelseier som er uenig i vedtektsendringen
skal få tid til å kreve sine andeler innløst, jf. Ot.prp. nr. 68 (1980–1981)
s. 21 første spalte. Dersom fondet er lukket for innløsning i denne
perioden, oppstår spørsmålet om § 3-4 annet ledd forutsetter at
det skal være en innløsningsadgang som går foran den vedtektsbestemte
lukkingen. For å avklare den tolkingstvil gjeldende regulering gir
opphav til, foreslår departementet at andelseierne har innløsningsrett
i perioden fra vedtektsendringer er kunngjort til de trer i kraft. Endringen
gjøres generell på grunn av adgangen i verdipapirfondloven § 6-9
siste ledd til å etablere fond som bare er åpent for innløsning
i en begrenset periode, jf. forslaget § 3-4 annet ledd nytt femte punktum.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endringer i verdipapirfondloven § 3-3 nytt annet og
tredje ledd og 3-4 annet ledd nytt femte punktum.