Stortinget har vedtatt lovendringer til gjennomføring
av reorganiseringen av skatteetaten og innføring av en
ny klage- og nemndsstruktur. Reorganiseringen settes i verk fra
1. januar 2008.
Endringene innebærer at ligningsmyndighetene organiseres
i to nivåer, et regionalt og et sentralt nivå. Det
regionale nivå organiseres med fem regioner, slik at hver
region omfatter flere fylker. Hver enkelt region får ett
organ, skattekontoret, som erstatter dagens ligningskontor, fylkesskattekontor,
skattefogdkontor og folkeregister i regionen. Skattekontoret vil bestå av
mange kontorenheter innen regionen, og utad vil disse kontorenhetene
fremstå som en del av skattekontoret. Det skal være
en folkevalgt skatteklagenemnd for hvert skattekontor, som erstatter
dagens lignings- og overligningsnemnder, og som oppnevnes av fylkestingene.
Den kommunale skatteoppkrevingen er ikke omfattet av reorganiseringen.
Den nye organiseringen av Skatteetaten er nærmere omtalt
i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet kapittel 2.5
og Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) kapittel 3.
Departementet foreslår nå ytterligere lovendringer
som er nødvendige som følge av reorganiseringen.
Det følger av den nye tvisteloven at saksøker
kan velge om sak mot staten skal anlegges i Oslo eller der saksøker
selv har alminnelig verneting (bopel eller ved virksomhetens hovedkontor).
Departementet har kommet til at det etter reorganiseringen ikke
er grunn til at skatte-/avgiftspliktige som ønsker å bringe
et vedtak inn for domstolene, ikke skal ha denne valgretten med
hensyn til verneting. I høringsnotat 30. mars
2007 om teknisk revidert merverdiavgiftslov legger departementet
til grunn at det ikke er nødvendig med en særregel
om verneting på merverdiavgiftslovens område.
Det foreslås derfor at tvistelovens alminnelige regler
skal gjelde. Etter departementets syn bør det samme gjelde
på skatteområdet.
Etter reorganiseringen vil Sentralskattekontoret for utenlandssaker
og Sentralskattekontoret for storbedrifter bli kontorenheter under
skattekontoret i den regionen vedkommende kontor ligger. Etter departementets
syn er det ikke grunn til å ha særlige regler om
verneting for skattytere som i dag lignes ved disse sentralskattekontorene.
Også disse skattyterne bør kunne velge om de vil
anlegge sak om ligningsavgjørelse ved sitt alminnelige
verneting eller ved statens verneting, som er Oslo.
Når spørsmålet om verneting ikke er
særskilt regulert i loven, vil tvistelovens alminnelige
regler gjelde. Departementet finner det likevel hensiktsmessig å innta
bestemmelser om verneting både i ligningsloven, merverdiavgiftsloven
og skattebetalingsloven. Departementet foreslår derfor
at merverdiavgiftsloven § 61 første ledd
første punktum, ligningsloven § 11-1
nr. 2 første punktum og skattebetalingsloven av 2005 § 17-2
første ledd tredje punktum endres, slik at det fremgår
at søksmål skal anlegges etter reglene i tvisteloven.
Fordi den nye skattebetalingsloven ikke trer i kraft fra 1. januar
2008 for skattekrav, foreslås det å endre skattebetalingsloven
av 1952 § 48 nr. 3 annet punktum, slik at det
også der fremgår at søksmål
skal anlegges etter reglene i tvisteloven.
Det vises til forslag til endringer i skattebetalingsloven av
1952 § 48 nr. 3 annet punktum, merverdiavgiftsloven § 61
første ledd første punktum, ligningsloven § 11-1
nr. 2 første punktum og skattebetalingsloven av 2005 § 17-2
første ledd tredje punktum. Endring i merverdiavgiftsloven § 61
første ledd første punktum gjøres ved
endring i lov 15. desember 2006 nr. 73 om endringer i lov
19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Endring i ligningsloven § 11-1
nr. 2 første punktum gjøres ved endring i skattebetalingsloven
av 2005 § 19-3 nr. 11 som endrer ligningsloven.
Ved en feil ble endringer i vernetingsreglene i ligningsloven § 11-1
nr. 2 første punktum gjort ved lov 15. desember
2006 nr. 77 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning i stedet for ved endringer i skattebetalingsloven av
2005 § 19-3 nr. 11. Denne lovendringen foreslås opphevet.
Det vises til forslag om opphevelse av § 11-1
nr. 2 i lov 15. desember 2006 nr. 77 om endringer i lov
13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning. Endring i
skattebetalingsloven av 2005 § 17-2 første
ledd tredje punktum gjøres ved endring i lov 15. desember
2006 nr. 85 om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om
betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav.
I forbindelse med forslaget om endring av vernetingsreglene foreslår
departementet også endringer i reglene om partsstilling.
Når saksøker gis en valgrett med hensyn til
verneting, bør ikke reglene om partsstilling knyttes opp til
vernetinget. Etter departementets oppfatning er det mest hensiktsmessig
at partsstillingen i saker om rettslig prøving av ligningsavgjørelser
utøves av skattekontoret der det angrepne vedtaket er truffet. Det
vil si det skattekontoret som har truffet avgjørelsen dersom
det er skattekontorets vedtak som angripes. Hvis det angrepne vedtaket
er truffet av skatteklagenemnda, vil det være det skattekontoret
som har forberedt saken for behandling i nemnda som utøver partsstillingen.
Vedkommende skattekontor vil gjennom det forutgående arbeidet
ha inngående kjennskap både til sakens faktum
og de rettslige spørsmål saken reiser.
Når Riksskattenemnda har truffet det angrepne vedtaket,
bør imidlertid Skattedirektoratet utøve partsstillingen.
Det er forutsatt at overprøvingsbehovet særlig
vil oppstå når det er behov for å sikre
rettsenhet, i saker av prinsipiell betydning eller når
det er av allmenn interesse å få avklart en problemstilling. Det
er Skattedirektoratet som kan fremme saker for Riksskattenemnda,
og departementet ser det som hensiktsmessig at direktoratet og ikke
skattekontoret utøver partsstillingen dersom Riksskattenemndas vedtak
angripes.
Departementet foreslår endringer i ligningsloven § 11-1
nr. 2 annet punktum slik at det fremgår at statens partsstilling
utøves av skattekontoret der det angrepne vedtaket er truffet.
Videre foreslås det at det tas inn et nytt tredje punktum
i ligningsloven § 11-1 nr. 2 hvor det fremgår
at partsstillingen utøves av Skattedirektoratet når
Riksskattenemnda har truffet vedtaket.
Fordi den nye skattebetalingsloven ikke trer i kraft fra 1. januar
2008 for skattekravene, foreslås det tilsvarende endring
i skattebetalingsloven av 1952 § 48 nr. 3 tredje
punktum og nytt fjerde punktum.
I saker om rettslig prøving av avgjørelser
etter merverdiavgiftsloven bør partsstillingen etter departementets
oppfatning utøves av skattekontoret. Dette gjelder uavhengig
av om vedtaket som angripes er fattet av skattekontoret, Skattedirektoratet
eller Klagenemnda for merverdiavgift. Etter reorganiseringen vil
det være skattekontoret som forbereder saker som skal behandles
av Klagenemnda for merverdiavgift, og det vil være det
skattekontoret som har fattet førstegangsvedtaket som også forbereder
saken for nemnda. Det er da hensiktsmessig at dette skattekontoret
ivaretar partsstillingen. Også når Skattedirektoratets
vedtak i klagesaker angripes ser departementet det som mest hensiktsmessig
at partsstillingen utøves av det skattekontoret som har
truffet vedtak i første instans.
Departementet foreslår derfor at det tas inn et nytt annet
punktum i merverdiavgiftsloven § 61 første ledd
hvor det fremgår at partsstillingen utøves av
det skattekontoret som har truffet vedtak i første instans.
Skattebetalingsloven § 48 nr. 4 har regler
om at departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens
partsstilling generelt og i enkeltsak. Departementet kan også i
enkeltsak eller i grupper av saker overta utøvelsen av
partsstillingen eller overføre den til annen skattemyndighet.
Denne myndigheten er delegert til Skattedirektoratet. Bestemmelsen
er videreført i ligningsloven ny § 11-1
nr. 3, som er vedtatt ved lov 17. juni 2005 nr. 67 men
ikke trådt i kraft.
Når det foreslås lovfestet at partsstillingen
i saker etter merverdiavgiftsloven skal utøves av skattekontoret,
bør det etter departementets oppfatning inntas en bestemmelse
i merverdiavgiftsloven tilsvarende skattebetalingsloven § 48
nr. 4 og ligningsloven § 11-1 nr. 3. Det foreslås
derfor at det inntas nytt tredje og fjerde punktum i merverdiavgiftsloven § 61 første
ledd hvor det fremgår at departementet kan gi instruks
om utøvelsen av statens partsstilling generelt og i enkeltsaker,
og at departementet i enkeltsaker og i grupper av saker kan overta
utøvelsen av partsstillingen eller overføre den
til annen avgiftsmyndighet.
Det følger av den nye skattebetalingsloven § 17-2
- om prosessordningen i andre saker enn innfordringssaker - at partsstillingen
utøves av innkrevingsmyndigheten for kravet. Det foreslås
ingen endringer i dette.
Det vises til forslag til endringer i skattebetalingsloven av
1952 § 48 nr. 3 tredje punktum og nytt fjerde
punktum, merverdiavgiftsloven § 61 første ledd
nytt annet, tredje og fjerde punktum og endringer i ligningsloven § 11-1
nr. 2 andre punktum og nytt tredje punktum. Endring i merverdiavgiftsloven § 61
første ledd nytt annet, tredje og fjerde punktum gjøres
ved endring i lov 15. desember 2006 nr. 73 om endringer
i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Endring i
ligningsloven § 11-1 nr. 2 andre punktum og nytt
tredje punktum gjøres ved endring i skattebetalingsloven
av 2005 § 19-3 nr. 11 som endrer ligningsloven.
Ved en feil ble endringer i reglene om partsstilling i ligningsloven § 11-1
nr. 2 andre punktum gjort ved lov 15. desember 2006 nr.
77 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
i stedet for ved endringer i skattebetalingsloven av 2005 § 19-3
nr. 11. Denne lovendringen foreslås opphevet. Det vises
til forslag om opphevelse av § 11-1 nr. 2 i lov
15. desember 2006 nr. 77 om endringer i lov 13. juni
1980 nr. 24 om ligningsforvaltning.
Det foreslås at departementet gis hjemmel til å gi overgangsbestemmelser.
Forslaget vil innebære noe økt reisevirksomhet for
staten. Gjennom praktisk tilrettelegging antas det imidlertid at
dette ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser.
Hovedregelen i skattebetalingsloven av 1952 § 48
nr. 5 og ligningsloven § 11-1 nr. 4 er at søksmål fra
en skattepliktig til prøving av en ligningsavgjørelse
må reises innen seks måneder regnet fra utleggingen
av skattelista er kunngjort eller melding om vedtak i endringssak
ble sendt skattyteren.
Etter ligningsloven § 3-11 nr. 4, slik den
lyder etter lovendringen av 15. desember 2006 nr. 77, skal det
bare fattes eget endringsvedtak hvis skattyter har kommet med innsigelser
til varsel om endring eller det ilegges tilleggsskatt. For andre
endringsavgjørelser som fattes i medhold av bestemmelsen,
er det tilstrekkelig at ligningsmyndighetene gjør påtegning om
endringen i selvangivelsen eller dokument som følger denne,
slik det fremgår av ligningsloven § 8-3 nr.
5.
Ligningsloven § 3-11 nr. 4 gjelder endringer
som skattyter i utgangspunktet ikke har innsigelser mot. Det hindrer
imidlertid ikke at skattyter i ettertid kan endre oppfatning og ønske
rettslig prøving av avgjørelsen. Siden skattyter
ikke vil motta noe eget endringsvedtak i disse tilfellene, følger
det ikke av bestemmelsene i skattebetalingsloven § 48
nr. 5 og ligningsloven § 11-1 nr. 4 fra hvilket
tidspunkt søksmålsfristen skal regnes i slike
saker. Etter at endringen av ligningen er gjennomført,
vil skattyter motta nytt skattoppgjør. Departementet foreslår
derfor at søksmålsfristen i disse sakene regnes
fra det nye skattoppgjøret blir sendt skattyteren.
Ligningsloven § 11-1 nr. 4 vil trolig først
tre i kraft fra 1. januar 2009, og skattebetalingsloven
av 1952 § 48 nr. 5 vil gjelde frem til dette tidspunkt.
Det er derfor nødvendig å endre begge bestemmelsene. Det
vises til forslag til endring i skattebetalingsloven av 1952 § 48
nr. 5 og endring i ligningsloven § 11-1 nr. 4.
Endring i ligningsloven gjøres ved endring i skattebetalingsloven
av 2005 § 19-3 nr. 11 som endrer ligningsloven.
Som følge av den pågående reorganiseringen
av skatteetaten må det gjøres endringer i svalbardskatteloven
og tilhørende forskrift. Departementet foreslår i
proposisjonen endringer i svalbardskatteloven. Endringene innebærer
at ligningsmyndighetene og skatteinnkrevingen for Svalbard tilpasses
skatteetatens struktur for øvrig, slik denne blir etter
reorganiseringen, men med visse unntak på grunn av spesielle forhold
som gjør seg gjeldende på Svalbard. Det er en forutsetning
at dagens ligningskontor i Longyearbyen opprettholdes som en kontorenhet
innen skattekontoret i Nord-Norge, som skal forestå utligningen av
skatt til Svalbard. Departementet foreslår også at det
skal opprettes en egen skatteklagenemnd for Svalbard som erstatter
dagens lignings- og overligningsnemnd. Det vises til forslag til
endring i svalbardskatteloven §§ 4-2,
4-3, 4-4, 4-5, 4-6, 4-7, 5-1 og 5-3. For en nærmere omtale
av forslagene, vises det til pkt. 29.4.3 i proposisjonen der det
er gitt merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget.
Departementet foreslår at skatteutvalgene organiseres
og oppnevnes etter mønster av de folkevalgte skatteklagenemndene.
Etter ligningsloven ny § 2-2 nr. 1 skal det være
en skatteklagenemnd for hvert skattekontor, dvs. en nemnd for hver
av de fem regionene. Skatteklagenemndene oppnevnes av fylkestingene.
Departementet foreslår derfor at ny skattebetalingslov § 15-1
tredje ledd tredje punktum endres slik at det også skal
være ett folkevalgt skatteutvalg for hvert skattekontor,
men slik at skatteutvalgene, på samme måte som
skatteklagenemndene, kan organiseres i flere avdelinger avhengig
av behovet i regionen. Dette innebærer at det blir en skatteklagenemnd og
ett skatteutvalg for hver av de fem regionene. Dette vil gjøre
skatteforvaltningen mer enhetlig og oversiktlig.
Mange av dagens skatteutvalg har så få saker
til behandling at det avholdes møter bare én til
to ganger i året. Departementet antar at antall saker til
behandling i skatteutvalgene kan bli ytterligere redusert i fremtiden.
Dette fordi flere saker vil bli behandlet etter gjeldsordningslovens
regler, og fordi det vil bli satt inn ytterligere tiltak mot vanskeligstilte
skattytere, som har til formål å hindre at de
pådrar seg en uhåndterlig skattegjeld som må søkes
redusert ved søknad om ettergivelse av rimelighetshensyn.
Det må derfor påregnes ytterligere nedgang i saker
om lemping av rimelighetshensyn. Forslaget til ny struktur med større
skatteutvalg vil føre til langt høyere møtefrekvens,
og gi bedre muligheter til rask og ubyråkratisk hjelp gjennom
kortere saksbehandlingstid.
Den nye strukturen vil også gi medlemmene i utvalgene
større erfaringsgrunnlag, som gir medlemmene et bedre grunnlag
for å treffe gode avgjørelser og reduserer faren
for ubegrunnet forskjellsbehandling. Samtidig vil hensynet til folkevalgt
innflytelse og folkevalgt innsyn i skatteoppkrevingen være
godt ivaretatt gjennom regionvise skatteutvalg.
Som et alternativ til å knytte skatteutvalgene til regionene,
har departementet vurdert å gå tilbake til ordningen
med ett skatteutvalg for hver kommune. Departementet anser imidlertid
dette som en langt dårligere løsning. Dette vil
ikke avhjelpe dagens problemer med lang saksbehandlingstid og store
muligheter for ubegrunnet forskjellsbehandling. Departementet har
også vurdert en ordning med interkommunale skatteutvalg
basert på frivillig samarbeid mellom kommunene. En slik
løsning vil langt på vei ha de samme svakhetene
som en ordning med ett skatteutvalg for hver kommune.
Det vises til forslag til endring av skattebetalingsloven av
2005 § 15-1 tredje ledd tredje punktum.
Etter ny skattebetalingslov § 15-1 tredje ledd fjerde
punktum kan departementet "i forskrift gi bestemmelser om den enkelte
kommunes representasjon i det skatteutvalg kommunen hører
under". Departementet foreslår at dette endres slik at
den nærmere reguleringen av hvordan skatteutvalgene skal oppnevnes
og organiseres kan fastsettes i forskrift. Det vises til forslag
til endring av skattebetalingsloven av 2005 § 15-1
tredje ledd fjerde punktum.
Merverdiavgiftsloven § 56 ble endret ved lov 15. desember
2006 nr. 73 som følge av reorganiseringen av skatteetaten.
Ved endringen fikk også Klagenemnda for merverdiavgift
myndighet til å endre vedtak uten klage etter § 56.
Dette innebar en endring som ikke var tilsiktet, og som ikke er
foreslått videreført i ny merverdiavgiftslov.
Departementet foreslår derfor at § 56
første ledd første punktum endres slik at det
bare er skattekontoret og Skattedirektoratet som kan endre forhøyelse
etter § 54 og fastsettelse etter § 55
uten klage. Det vises til forslag til endring i lov 15. desember
2006 nr. 73 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift § 56 første ledd første
punktum.
Det følger av ligningsloven § 11-1
nr. 1 første punktum at krav om rettslig prøving
av ligningsavgjørelse rettes mot staten som saksøkt.
Etter § 11-1 nr. 1 annet punktum gjelder tilsvarende
for avgjørelser som nevnt i ligningsloven § 8-6
nr. 5 etter krav fra selskapet.
Ligningsloven § 8-6 nr. 5 regulerer stedet
for ligning av deltakerlignede selskap. De avgjørelser
som er nevnt i bestemmelsen er fastsetting av formue og inntekt
herunder personinntekt, fra selskapet, fastsetting av tillegg i
alminnelig inntekt, over- eller underpris og gevinst eller tap.
Som følge av reorganiseringen av skatteetaten ble ligningsloven § 8-6
endret ved lov 15. desember 2006 nr. 77, og bestemmelsen
i § 8-6 nr. 5 er bortfalt. Endringen trer i kraft
1. januar 2008.
Fra og med inntektsåret 2006 ble skjermingsmetoden innført
for personlige deltakere i deltakerlignede selskap. Etter skjermingsmetoden
skal selskapet ikke lenger fastsette personinntekt for aktive deltakere
eller over- eller underpris på andelene. Videre er gevinst
og tap på andeler ikke lenger knyttet til selskapets skattemessige
verdier på realisasjonstidspunktet, men til deltakerens
kostpris og skjerming. Dette kan tilsi at selskapets søksmålsadgang
begrenses til fastsetting av formue og inntekt fra selskapet. Det
vil omfatte fastsetting av alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-41
og fastsetting av tillegg i alminnelig inntekt for utdeling til
personlig deltaker etter skatteloven § 10-42.
Videre vil fastsetting av naturressursskatt og grunnrenteskatt fra
kraftverk etter skatteloven §§ 18-2 og
18-3 omfattes.
Departementet foreslår derfor å endre ligningsloven § 11-1
nr. 1 annet punktum slik at selskapet har adgang til å gå til
søksmål om fastsetting av formue og inntekt fra
selskapet. Det vises til forslag til endring av ligningsloven § 11-1
nr. 1 annet punktum og endring av skattebetalingsloven av 2005 § 19-3
nr. 11 som endrer ligningsloven.
Det foreslås videre at departementet gis adgang til å gi
overgangsregler for selskapets søksmålsadgang
for tidligere års fastsetting av personinntekt, over- eller
underpris og gevinst eller tap i tråd med gjeldende rett.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endringer i skattebetalingsloven av 1952 § 48
nr. 3 annet og tredje punktum og nytt fjerde punktum, § 48 nr.
5 tredje punktum, ligningsloven § 11-1 nr. 1 annet punktum,
svalbardskatteloven II og III § 4-6 første ledd
første og tredje punktum, skattebetalingsloven av 2005 §§ 15-1
tredje ledd tredje og fjerde punktum og 19-3 nr. 11 (med endring
av ligningsloven § 11-1 nr. 1 annet punktum, § 11-1
nr. 2 første og annet punktum og nytt tredje punktum og § 11-1
nr. 4 nytt tredje punktum), lov 15. desember 2006 nr. 73
om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 i merverdiavgift § 56
første ledd første punktum og § 61
første ledd, lov 15. desember 2006 nr. 85 om endringer
i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte-
og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 17-2 første
ledd tredje punktum og opphevelse av § 11-1 nr.
2 i lov 15. desember 2006 nr. 77 om endringer i lov 13. juni
1980 nr. 24 om ligningsforvaltning.