Etter skatteloven § 17-10 skal formuesskatten settes
ned hvis skattyters samlede skatter ved endelig ligning overstiger
80 prosent av alminnelig inntekt (80-prosentregelen). Skatt av nettoformue
over 1 mill. kroner kan likevel ikke settes ned under 0,6 prosent
av den overskytende formue.
Etter skatteloven § 17-1 skal det ikke utlignes skatt
på alminnelig inntekt, eller trygdeavgift, for pensjonister
mv. hvis deres alminnelige inntekt (med tillegg etter § 17-1
tredje ledd) ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget.
Dersom alminnelig inntekt (med tillegg etter § 17-1
tredje ledd) overstiger denne beløpsgrensen, skal inntektsskatt
og trygdeavgift ikke utgjøre mer enn 55 prosent av overstigende
beløp.
Utbytte og aksjegevinster til personlige aksjonærer
inngår i alminnelig inntekt etter fradrag for skjerming.
For personlige deltakere i deltakerlignede selskap inngår
deres andel av selskapets overskudd i alminnelig inntekt. I tillegg
skal det beregnes et tillegg i deres alminnelige inntekt ved utdeling
fra selskapet.
80-prosentregelen innebærer at dersom formuesskatt og
skatt på alminnelig inntekt overstiger 80 prosent av skattyters
alminnelige inntekt, skal formuesskatten nedsettes. Skattytere må likevel
betale 0,6 prosent skatt av nettoformue utover 1 mill. kroner.
I praksis er det de mest velstående som får
redusert skatten som følge av denne særregelen.
Det foreslås derfor å øke satsen for
hvor mye formuesskatt som uansett må betales, fra 0,6 prosent
til 0,8 prosent av nettoformue utover 1 mill. kroner. Forslaget
vil først og fremst berøre dem med størst
formuer, og har dermed svært gode fordelingsvirkninger.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 17-10.
Etter at skjermingsmetoden ble innført, inngår aksjeinntekter
i alminnelig inntekt etter fradrag for skjerming. Den skjermede
del av skattyters aksjeinntekter vil således ikke inngå i
grunnlaget for 80-prosentregelen. Det betyr at personer med høye
aksjeinntekter kan få nedsatt formuesskatt etter 80-prosentregelen
i tilfeller hvor den alminnelige inntekten blir relativt lav fordi
skjermet aksjeinntekt ikke inngår. Dette er ikke i tråd
med intensjonen bak regelen. Departementet foreslår derfor
endringer slik at aksjeinntekter i sin helhet skal inngå i
alminnelig inntekt, og at skjerming fradras i fastsatt alminnelig
inntekt. Dette medfører at aksjeinntekter vil inngå i
sin helhet ved beregningen av 80-prosentregelen.
Den foreslåtte endringen vil også innebære
at aksjeinntekter inngår i sin helhet ved beregning av
skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17-10.
Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 10-12
og § 10-31.
For deltakere i deltakerlignede selskap inngår deres
andel av overskudd eller underskudd i alminnelig inntekt. Etter
innføringen av skjermingsmetoden for personlige deltakere
i deltakerlignede selskap får de også et tillegg
i alminnelig inntekt når de mottar utdeling fra selskapet,
jf. skatteloven § 10-42. Dette innebærer
at deler av overskuddet fra det deltakerlignede selskapet inngår
to ganger ved beregningen av 80-prosentregelen og beregning av skattebegrensningsregelen
i skatteloven § 17-1.
Departementet foreslår å endre skatteloven § 17-10
slik at inntektstillegget ved utdeling etter skatteloven § 10-42
fradras før beregningen av 80-prosentregelen. Det foreslås
tilsvarende endringer i skatteloven § 17-1 første
og annet ledd. Endringene innebærer en videreføring
av reglene slik de var før skjermingsmetoden ble innført.
Departementet viser til forslag til endring av skatteloven §§ 17-1
og 17-10.
Det foreslås at endringene som er foreslått
ovenfor trer i kraft fra og med inntektsåret 2008.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag til endringer i skatteloven §§ 10-12
første ledd første punktum, 10-31 første ledd
og 17-1 første og annet ledd.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 17-10
første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er uenig i forslaget om å skjerpe
80-prosentregelen. Disse medlemmer konstaterer at
dette er det motsatte av det som i utgangspunktet var forutsatt
i skattereformen. Disse medlemmer frykter at en slik
skatteskjerpelse for arbeidende kapital, norsk eierskap og personlig sparing
kan medføre at fremtidig verdiskaping blir mindre. Disse
medlemmer vil derfor stemme mot denne endringen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
enig i intensjonen om å styrke fordelingsegenskapene i
utformingen av formuesskatt. Men dette medlem vil
samtidig påpeke at Kristelig Folkeparti ønsker å avvikle
formuesskatt på næringsformue ("arbeidende kapital"),
og gradvis øke bunnfradraget, slik at formuesskatt kun
betales for større, personlige formuer. Dette medlem foreslår
derfor en alternativ utforming av 80-prosentregelen, hvor mindre
nettoformuer mellom 1 og 2 mill. kroner ikke får noen endret
skatt i forhold til gjeldende regler, formuer mellom 2 og 5 mill.
kroner får samme skattebelastning som i Regjeringens forslag, mens
formuer over 5 mill. kroner får høyere belastning. Dette
medlem viser også til at Kristelig Folkeparti i
sitt skatteopplegg har foreslått å øke bunnfradraget
ytterligere med 50 000 kroner utover økningen
som Regjeringen selv har foreslått.
Dette medlem går derfor mot Regjeringens forslag
hva angår skattelovens § 17-10, og fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 17-10 første ledd skal lyde:
(1) Hvis skattyters samlede skatter ved endelig ligning overstiger
80 pst. av alminnelig inntekt fradratt tillegg i alminnelig inntekt
etter § 10-42, skal formuesskatt til staten og
dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense
ikke overskrides. Skatt kan likevel ikke nedsettes
a. av nettoformue over 5 000 000
kroner: under 1 pst. av den overskytende formue
b. av nettoformue mellom 2 000 000 og
5 000 000 kroner: under 0,8 pst. av den overskytende
formue
c. av nettoformue mellom 1 000 000 og
2 000 000 kroner: under 0,6 pst. av den overskytende
formue.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2008."