1. Innleiing

1.1 Samandrag

I proposisjonen inngår:

• Forslag til endringer i lovbestemte beløpsgrenser mv.

• Forslag til lovendringer som følge av reorganiseringen av skatteetaten (ROS)

• Forslag til videreføring av særskilte skattefordeler i AFP-ordningen frem til 1. januar 2010

• Forslag til avvikling av skattefavoriseringen av IPA og livrenter

• Forslag til endring av reglene om beskatning av aksjegevinster mv. realisert etter utflytting

• Forslag til endringer i svalbardbeskatningen for inntektsårene 2006 og 2007

• Forslag om adgang til beregning av friinntekt av pådratte investeringskostnader i byggeperioden for nye og oppgraderte vannkraftverk

• Forslag til endring av skattereglene for finansielle poster i petroleumsbeskatningen

• Forslag til endring i CO2-avgiftsloven på kontinentalsokkelen

• Forslag til presisering av forskriftshjemmelen i skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav g - skattemessig behandling av tap på utlån i banker og finansieringsforetak

• Forslag til fradrag for avsetning til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak

• Forslag til skattefritak ved overdragelse av landbrukseiendom fra et familiesameie

• Forslag til endringer i ordningen for betinget skattefritak ved innløsning av festet tomt

• Forslag til innføring av skattefritak på gevinst ved vern av skog

• Forslag til endringer i skogfondsordningen

• Forslag til innføring av maksimumsgrense for ligningsverdien på annen fast eiendom

• Forslag til endret verdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og verdipapirfondseiendeler ved formuesskatteligningen

• Forslag til fritak for formuesskatt på engangserstatningsutbetaling til barn ved tap av forsørger

• Forslag til endringer i oppgave- og betalingsfrister

• Forslag til utvidelse av politiets tilgang til valutaregisteret

• Forslag til utvidelse av ligningslovens bestemmelser om dekning av sakskostnader

• Forslag til lovendringer i skattebetalingsloven

• Forslag til klargjøring av dokumentavgiftsplikten ved erverv av bygning på fremmed grunn

• Forslag om dokumentavgiftsfritak ved overføring av fast eiendom mellom samboere

• Forslag om endring i merverdiavgiftsloven

• Forslag til endring i lov om særavgifter

• Forslag til endring i lov om statens pensjonsfond som følge av innføring av NOx-avgift

• Forslag til oppretting av lovtekst

• Omtale av saker om skattefritak på nærmere vilkår etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22

• Oversikt over fradragsbeløp og beløpsgrenser i skatteloven

1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, leiaren Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at Regjeringa sine vurderingar og framlegg er nærmare omtala nedanfor i denne innstillinga og i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Komiteen viser elles til at det generelt berre er samandrag av Regjeringa sine vurderingar og framlegg som er referert nedanfor under dei enkelte punkta. Bakgrunnen for lovframlegga, gjeldande norsk rett, utanlandsk rett, høyringsnotat, høyringsfråsegner mm. knytt til dei enkelte vurderingane og framlegga, er gjort nærmare greie for i nemnde odelstingsproposisjon. Også nærmare vurderingar knytt til lovframlegga er i nokon grad berre dels gjengjeven, eventuelt berre vist til.

Komiteen viser elles til sine merknader nedanfor under dei enkelte punkta og i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. I (2006-2007), som vert avgjevne samstundes med denne innstillinga.

2. Endringar i lovbestemte beløpsgrenser mm.

2.1 Auka nedre grense for trygdeavgift

2.1.1 Samandrag

Departementet foreslår å øke den nedre grensen for å betale trygdeavgift fra 29 600 kroner til 39 600 kroner. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Forslaget tilsvarer en frikortgrense på 40 000 kroner.

Det vises til forslag til endring i folketrygdloven § 23-3 fjerde ledd. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

2.1.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endring i folketrygdlova § 23-3 fjerde ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter at nedre grense for å betale trygdeavgift, den såkalte "frikortgrensen" blir økt fra 30 000 kroner til 40 000 kroner. Disse medlemmer mener likevel at denne økningen ikke er tilstrekkelig og foreslår derfor at denne grensen gradvis økes ytterligere til den definerte fattigdomsgrensen på i underkant av 100 000 kroner er nådd. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er dobbeltmoral når Regjeringen definerer alle med inntekt under 95 000 kroner som fattige samtidig som Regjeringen krever ca. 14 000 kroner i skatt fra en som tjener 95 000 kroner. Disse medlemmer foreslår derfor en økning av frikortgrensen til 70 000 kroner i 2007-budsjettet. En økning av denne grensen vil også gjøre det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid og sommerjobber for bl.a. studenter.

Det er derfor grunn til å tro at en slik oppregulering vil øke arbeidstilbudet innenfor de grupper som i dag har svært liten eller ingen inntekt.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2 og fremmer følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 69 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 69 600 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

2.2 Auke i satsane i minstefrådraget

2.2.1 Samandrag

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak vedrørende forslag om å øke satsen for minstefradraget i lønnsinntekt fra 34 til 36 pst., og fra 24 til 26 pst. i pensjonsinntekt.

Dette følges her opp med forslag til endring i skatteloven § 6-32 første ledd første og annet punktum. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. Det vises for øvrig til forslag om økning av de øvre beløpsgrensene for minstefradraget i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2.2.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endring i skattelova § 6-32 første ledd første og andre punktum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at pensjonister får samme minstefradrag som ordinære lønnsmottakere. Disse medlemmer foreslår derfor at prosentsatsen for pensjonister heves til 36 pst. Disse medlemmer viser ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2 og fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-32 første ledd første og annet punktum skal lyde:

(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 36 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd (lønnsinntekt). Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 36 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b (pensjonsinntekt).

II

Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007."

2.3 Frådrag for fagforeiningskontingent

2.3.1 Samandrag

Etter skatteloven § 6-20 kan arbeidstakere på nærmere vilkår kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent med inntil 2 250 kroner. Aktive yrkesut­øvere og næringsdrivende kan få fradrag for kontingent betalt til visse yrkes- og næringsorganisasjoner med samme beløp, jf. skatteloven § 6-19.

Som et ledd i regjeringspartienes målsetting om å doble fradraget for betalt fagforeningskontingent, foreslår departementet å øke det maksimale fradraget til 2 700 kroner. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Det vises til endring i skatteloven § 6-19 annet ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd annet punktum. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

2.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endring i skattelova § 6-19 andre ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd andre punktum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2 og foreslår å fjerne fradragsreglene for fagforeningskontingent i skatteloven.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 oppheves.

II

Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre vil gå imot den unormalt sterke økningen av skattefradraget for fagforeningskontingent som Regjeringen har foreslått og hvor foreslåtte økninger i løpet av ett år etter valget i 2005 nå er på 50 pst.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Fradrag kan gis med inntil 2 350 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

2.4 Skatteavgrensingsregelen ved låg alminneleg inntekt

2.4.1 Samandrag

Det vises til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Regjeringen foreslår å redusere satsen i formuestillegget i skattebegrensingsregelen fra to pst. til en og en halv pst. Dette krever endring i skatteloven.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 17-1 tredje ledd. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts­året 2007.

2.4.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endring i skattelova § 17-1 tredje ledd.

2.5 Jordbruksfrådraget

2.5.1 Samandrag

Ved fastsettelse av positiv alminnelig inntekt fra jord- og hagebruk, har produsenten i henhold til skatteloven § 8-1 femte ledd krav på et generelt jordbruksfradrag på inntil 36 000 kroner. I tillegg gis fradrag med 19 pst. av den jordbruksinntekten som overstiger 36 000 kroner, opp til et samlet fradrag på 71 500 kroner.

I forbindelse med jordbruksforhandlingene våren 2006, ble det varslet at jordbruksfradraget skal økes med 283 mill. kroner i 2007. Departementet foreslår at det generelle fradraget øker fra 36 000 kroner med 9 000 kroner til 45 000 kroner og at det prosentvise fradraget økes fra 19 pst. til 32 pst. Det maksimale fradraget økes dermed fra 71 500 kroner til 142 000 kroner.

For hevningen av den øvre grensen for den generelle del av jordbruksfradraget til 45 000 kroner, vises det til forslag om endring av skatteloven § 8-1 femte ledd første punktum.

Det vises til forslag om endring av skatteloven § 8-1 femte ledd tredje punktum når det gjelder forhøyelsen av det prosentvise fradraget fra 19 pst. til 32 pst. og det maksimale jordbruksfradraget fra 71 500 kroner til 142 000 kroner.

Etter skatteloven § 8-1 sjette og sjuende ledd, kan det kreves særskilt inntektsfradrag ved fastsettelsen av inntekt fra reindrift og skiferproduksjon. Disse fradragenes størrelse endres ikke.

Dersom skattyter driver jordbruk, reindrift og skiferdrift i kombinasjon, skal fradraget etter gjeldende rett ikke overskride 71 500 kroner, jf. skatteloven § 8-1 åttende ledd. I samsvar med økt maksimalgrense for jordbruksfradraget, foreslås den kombinerte grensen når skattyteren driver jordbruk i kombinasjon med skiferdrift og/eller reindrift økt til 142 000 kroner. Det vises til forslag om nytt annet punktum i § 8-1 åttende ledd. Dette gjør det også nødvendig med en justering av § 8-1 åttende ledd første punktum.

Økningen av jordbruksfradraget vil gi et provenytap på 283 mill. kroner påløpt og bokført. Forslaget vil ikke ha administrative konsekvenser.

2.5.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endring i skattelova § 8-1 femte ledd første og tredje punktum og åttande ledd første punktum og nytt andre punktum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at landbruket årlig mottar 12 mrd. kroner i subsidier fra staten og indirekte 9 mrd. kroner i form av tollvern. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er hensiktsmessig eller behov for egne særskattelettelser for bøndene. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått betydelige generelle skatte- og avgiftslettelser som også vil komme bøndene til gode. Disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget fra Regjeringen om økt landbruksfradrag.

3. Omorganisering av skatte­etaten - lovendringar

3.1 Samandrag

3.1.1 Innleiing

Regjeringen slutter seg i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet til hovedtrekkene i Skattedirektoratets forslag om å omorganisere skatteetaten. Forslaget går ut på å organisere skatteetaten i to nivåer: Skattedirektoratet og et regionalt nivå. Det regionale nivå organiseres slik at hver region omfatter flere av dagens fylker. Hver enkelt region får ett organ, skattekontoret, som erstatter dagens ligningskontor, fylkesskattekontor, skattefogdkontor og folkeregister i regionen. Hver regions skattekontor vil utgjøre én formell forvaltningsenhet. Skattekontoret vil bestå av mange kontorsteder (enheter) innen regionen, og utad vil disse kontorenhetene fremstå som en del av skattekontoret. Hver slik kontorenhet skal ha en førstelinjetjeneste som skal betjene alle typer henvendelser, ta imot alle typer oppgaver, klager, søknader med mer på alle skatteetatens områder. De skatte- og avgiftspliktige skal således kunne henvende seg til hvilken som helst kontorenhet.

Fordi alle disse kontorenhetene er en del av skattekontoret, vil hver av dem kunne ha den kompetansen som foreslås lagt til skattekontoret. Dette omfatter både ligningsmyndighet, avgiftsmyndighet, innkrevingsmyndighet og folkeregistermyndighet. I praksis vil det bli en saks- og myndighetsfordeling basert på administrativ styring, for å sikre en fleksibel og slagkraftig organisasjon med bedre ressursutnyttelse og høyere kvalitet.

Innad i regionene blir det regionledelsen som organiserer arbeidet og bestemmer hvor saker som ikke kan løses i førstelinjetjenesten, skal behandles. Skattedirektoratet kan gi overordnede anvisninger om dette, og vil ha tilsyns- og instruksjonsmyndighet overfor regionene. Regionledelsen vil ha tilsyns- og instruksjonsmyndighet overfor alle kontorenhetene i regionen, bl.a. for å sikre budsjettstyring, likebehandling og god kvalitet på behandlingen og avgjørelsene i hver enhet. Den kontorenheten som en regionsledelse plasseres ved, er ellers likestilt med de øvrige enhetene i regionen, og har ingen formell, overordnet posisjon i forhold til disse.

Skattekontoret i regionen skal primært behandle saker fra egen region, men Skattedirektoratet skal ha myndighet til å organisere oppgaver på tvers av regionene.

På ligningsområdet foreslås en ny klage- og nemndsstruktur. Forslaget innebærer at skattekontorene gis en generell adgang til å omgjøre egne avgjørelser som er truffet under ordinær ligning og forhåndsligning. Dette innebærer at skattyter skal rette klage over ligningen til skattekontoret. Hvis skattekontoret ikke tar klagen til følge, foreslås det at skattyter skal ha en generell klageadgang til en folkevalgt nemnd på regionalt nivå: skatteklagenemnda. Det foreslås å innføre nærmere bestemte krav til nemndsmedlemmenes kompetanse. I likhet med skattekontorene skal skatteklagenemndene primært behandle klager fra egen region, men Skattedirektoratet kan bestemme at for eksempel saker som overføres til andre regioner i forbindelse med ligning, kan klagebehandles der. Det foreslås en begrenset adgang for etaten til å bringe de regionale skatteklagenemndenes avgjørelser inn for overprøving av en landsdekkende nemnd: Riksskattenemnda. Både skatteklagenemndene og Riksskattenemnda vil ha samme uavhengige stilling som dagens nemnder.

På merverdiavgiftsområdet videreføres Klagenemnda for merverdiavgift uendret, men det foreslås visse endringer i fordelingen av myndighet mellom klagenemnda og skattekontorene. På de øvrige forvaltningsområdene foreslås det ingen vesentlige endringer i klageordningen.

Forslaget til omorganisering er nærmere beskrevet i en rapport av desember 2005 fra Skattedirektoratet kalt "Den nye skatteetaten - effektiv og imøtekommende". Rapporten ble sendt på høring ved Finansdepartementets brev 13. mars 2006. Omtale av forslaget til omorganisering, høringen og høringsinstansenes syn m.m. er inntatt i St.prp. nr. 1 (2006-2007). For å tilpasse lovgivningen til den nye etatsstrukturen, foreslås det i proposisjonen endringer i arveavgiftsloven, folkeregisterloven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven og den nye skattebetalingsloven.

Omorganisering av skatteetaten til to nivåer på samtlige områder med ett regionalt forvaltningsnivå (skattekontoret), krever en rekke lovendringer. Alle henvisninger til ligningskontor, fylkesskattekontor, skattefogdkontor og folkeregister må endres. Ved myndighetstildeling i de aktuelle forvaltningslovene, legges myndigheten til "skattekontoret" som formell enhet. Bestemmelser som gir myndighet som er stedbundet, foreslås endret som følge av at Skattedirektoratet skal fordele myndighet til skattekontorene. Videre foreslås det endringer i ligningsloven for å tilpasse denne til den foreslåtte klage- og nemndsstrukturen. De vesentligste endringene er i ligningsloven. Det øvrige forvaltningsregelverket på skatteområdet påvirkes noe mindre av forslaget til omorganisering.

Ligningsmyndighetene for Svalbard skal fortsatt forestå all utligning av skatt til Svalbard, jf. lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Da ligningsbehandlingen for Svalbard i betydelig grad er regulert gjennom henvisninger til ligningsloven, vil omorganiseringen også berøre ligningsforvaltningen der. Departementet vil komme tilbake til lovendringsforslag på dette området. Videre gjør omorganiseringen det nødvendig med enkelte endringer i folketrygdloven, skatteloven og en rekke andre lover. Departementet vil fremme disse endringsforslagene senere.

3.1.2 Likningslova

I omorganiseringen som omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) er det lagt til grunn at ligningsmyndighetene organiseres i to nivåer. Den formelle myndigheten som i dag er lagt til ligningskontorene og fylkesskattekontorene samles, ved at skattekontorene gjøres til ligningsmyndighet på regionalt nivå. Oljeskattemyndighetene, jf. lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., omfattes ikke av omorganiseringen av skatte­etaten. Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Sentralskattekontoret for storbedrifter foreslås videreført på den måten at de blir egne kontorenheter underlagt regionlederen i den regionen der kontorene ligger. Sentralskattekontorene blir dermed en del av vedkommende skattekontor. Skattedirektoratet videreføres som sentral ligningsmyndighet overordnet skattekontorene.

Skattedirektoratet skal etter omorganiseringen ha myndighet til å fordele oppgavene mellom skattekontorene. Det medfører endringer i ligningslovens bestemmelser som knytter ligningskontorenes stedlige myndighet til den kommunen som etter skattelovens regler om skattestedet, skal ha skatten.

Skattekontorene skal ha generell myndighet til å treffe vedtak til gunst og ugunst i alle endringsspørsmål som gjelder egne avgjørelser under ordinær ligning og forhåndsligning, samt myndighet til å treffe vedtak om sakskostnader i endringssak avgjort av skatteklagenemnda.

Overgangen til en toinstansforvaltning får konsekvenser for behandlingen av klager hvor fylkesskattekontoret i dag er klageinstans. Slike klagesaker vil gå direkte fra skattekontoret til Skattedirektoratet. Videre vil det være en generell klage- og endringsadgang for en nemnd på regionalt nivå, skatteklagenemnda. Skatteklagenemnda skal i likhet med skattekontorene kunne behandle saker fra hele landet og som hovedregel treffe skriftlige avgjørelser i avdeling. Dessuten skal det stilles større krav til lederen og øvrige nemndsmedlemmers fagkunnskap. Klage- og nemndsstrukturen for saker som i dag behandles ved sentralskattekontorene skal tilpasses dette, men slik at dagens oppnevningssystem, krav til spesialistkompetanse for nemndsmedlemmene og klagebehandling i nemndsmøter videreføres.

Det skal være en begrenset adgang til å overprøve skatteklagenemndas avgjørelser i en landsdekkende nemnd: Riksskattenemnda. I tillegg foreslås at søksmål mot staten reises ved den enkelte skattyters alminnelige verneting etter reglene i den nye tvisteloven, og at partsstillingen utøves av skattekontorene.

Som følge av omorganiseringen foreslår departementet i proposisjonen de nødvendige endringer i ligningsloven, slik at loven tilpasses den nye organiseringen og myndighetsfordelingen. Det vises til nærmere omtale av de enkelte forslag i proposisjonen.

3.1.3 Meirverdiavgiftslova

Departementet arbeider med en teknisk revisjon av merverdiavgiftsloven. En lovteknisk gjennomgang av organiseringen av avgiftsmyndighetene vil foretas i forbindelse med revisjonen. I denne omgang videreføres merverdiavgiftsloven § 6 som gir Kongen myndighet til å gi bestemmelser om avgiftsforvaltningen og kontrollen med avgiften, men det må gjøres endringer i bestemmelsene i forskrift nr. 17 om avgiftsforvaltningen.

Merverdiavgiftsforvaltningen er i dag organisert i to forvaltningsnivåer - fylkesskattekontorene og Skattedirektoratet/Klagenemnda for merverdiavgift. Den nye organiseringen av skatteetaten innebærer at den formelle myndigheten som i dag er lagt til fylkesskattekontorene, må legges til skattekontorene, som blir avgiftsmyndighet på regionalt nivå.

Forslaget om oppdeling i regioner som hver for seg skal utgjøre en formell enhet - skattekontoret - som skal kunne behandle saker fra alle regioner, medfører at det må foretas endringer i forskrift nr. 17 som begrenser fylkesskattekontorenes stedlige myndighet til eget fylke.

Etter forslaget fra Skattedirektoratet skal flere oppgaver overføres fra Skattedirektoratet til skattekontorene. Blant annet foreslås det at skattekontorenes endringsmyndighet når det gjelder etterberegningsvedtak utvides, og at kontorene skal overta saksforberedelsen og skrive innstilling i saker om etterberegning for Klagenemnda for merverdiavgift. Dessuten skal skattekontorene avgjøre sakskostnadsspørsmålet i etterberegningssaker i første instans. Videre foreslås det at Klagenemnda for merverdiavgift får utvidet myndighet i klagesaker som gjelder vedtak om registrering eller sletting hvor det samtidig treffes et etterberegningsvedtak.

Departementet foreslår i proposisjonen de nødvendige endringer i merverdiavgiftsloven, slik at loven tilpasses den nye organiseringen og myndighetsfordelingen. Det vises til nærmere omtale av de enkelte forslag i proposisjonen.

3.1.4 Folkeregisterlova

Folkeregisterloven er basert på at det skal føres egne folkeregistre for hver kommune over de som er bosatt i kommunen. Allerede i 1994 ble imidlertid de lokale registrene erstattet av ett felles register - Det sentrale folkeregister - og ved omorganiseringen av ligningsforvaltningen i 2002 ble den lokale vedtaksmyndigheten på folkeregisterområdet lagt til landets 99 ligningskontorer.

Fordi det lokale folkeregisteret ikke lenger er en organisatorisk enhet i hver kommune, og for å harmonisere ordlyden med de faktiske endringer som har skjedd for folkeregistreringsordningen, foreslår departementet at det i tillegg til lovendringene som følger av omorganisering av skatteetaten, også foretas enkelte andre lovendringer av mer teknisk og begrepsmessig karakter. Disse endringsforslagene omtales i proposisjonens punkt 3.4.2.2 sammen med endringsforslagene som direkte følger av omorganiseringen.

I høringsnotatet foreslås det at folkeregistermyndighetene organiseres i to nivåer. Det innebærer at den myndigheten som i dag er lagt til ligningskontorene og fylkesskattekontorene samles ved at skattekontorene gjøres til registermyndighet på regionalt nivå. Skattedirektoratet foreslås videreført som sentral registermyndighet, mens betegnelsen Sentralkontoret for folkeregistrering ikke lenger brukes i lovteksten.

Det foreslås at skattekontorene skal ha de funksjoner som i dag ivaretas av ligningskontorene og fylkesskattekontorene. Saker som i dag behandles av fylkesskattekontoret i første instans foreslås lagt til skattekontoret, mens saker hvor fylkesskattekontoret i dag er klageinstans, foreslås overført til Skattedirektoratet.

Departementet foreslår i proposisjonen de nødvendige endringer i folkeregisterloven slik at loven tilpasses den nye organiseringen og myndighetsfordelingen. Omorganiseringen nødvendiggjør også endringer i folkeregisterforskriften. Det vises til nærmere omtale av de enkelte forslag i proposisjonen.

3.1.5 Skattebetalingslova

Omorganisering av skatteetaten innebærer at ordningen med fylkesvise skattefogdkontor opphører. Arbeidsoppgavene vil etter omorganiseringen tilligge skattekontorene. Skattekontorene skal primært behandle saker fra egen region, men Skattedirektoratet skal ha myndighet til å organisere oppgaver på tvers av regionene. De kommunale skatteoppkreverne omfattes ikke av forslaget, og bestemmelsene i skattebetalingsloven som legger myndigheten til skatteoppkreverne videreføres derfor.

Som følge av omorganiseringen foreslås i proposisjonen de nødvendige endringer i skattebetalingsloven slik at loven tilpasses den nye organiseringen og myndighetsfordelingen. Det vises til nærmere omtale av de enkelte forslag i proposisjonen.

3.1.6 Arveavgiftslova

Arveavgiftsmyndighetene er allerede i dag organisert i to forvaltningsnivåer: skattefogdkontorene (og tingretten) og Skattedirektoratet. Omorganiseringen av skatteetaten innebærer at den formelle myndigheten som i dag er lagt til skattefogdkontorene, legges til skattekontorene som blir arveavgiftsmyndighet på regionalt nivå.

I den nye organiseringen skal Skattedirektoratet fordele oppgaver og myndighet mellom skattekontorene. Dette gjør det nødvendig med endringer i arveavgiftslovens bestemmelser som knytter skattefogdkontorenes stedlige myndighet til eget fylke.

Departementet foreslår i proposisjonen de endringer i arveavgiftsloven som er nødvendig for å tilpasse loven til den nye organiseringen og myndighetsfordelingen. Det vises til nærmere omtale av de enkelte forslag i proposisjonen.

3.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om endringar i likningslova II, meirverdiav­gifts­lova III, folkeregisterlova, den nye skattebetalingslova II og arveavgiftslova.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget fra Regjeringen om å endre klage- og nemndsstrukturen. Disse medlemmer vil i forbindelse med Stortingets behandling av fagproposisjonen for Finansdepartementet fremme forslag om at Regjeringen skal gå igjennom foreslått klage- og nemndsstruktur i forbindelse med omorganiseringen av skatteetaten, med sikte på å sikre klagere en bedre rettssikkerhet. Dette kan gjøres ved å etablere klagenemnd på både lokalnivå og regionnivå.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag om omlegging av Skatteetaten. Disse medlemmer vil likevel varsle at de i Stortingets behandling av fagproposisjonen for Finansdepartementet vil gå imot at det vedtas en ettårsfrist for å klage og en mer begrenset mulighet for skatteyterne enn skattemyndighetene til å bringe saker inn for Riksskattenemda. Disse medlemmer mener begge disse endringene vil kunne svekke rettssikkerheten.

4. Skatteavgrensingsregelen og skattefritak for AFP-tillegget for tidlegpensjonistar mellom 62 og 64 år

4.1 Samandrag

I forbindelse med tariffoppgjøret i 1997 ble skattebegrensningsregelen for pensjonister mv. og skattefritaket for AFP-tillegget utvidet til å omfatte også tidligpensjonister mellom 62 og 64 år. Utvidelsen skulle fases ut med virkning fra 1. januar 2007. Reg­lene ble derfor utformet slik at personer som fyller 62 år i 2006, vil være den siste gruppen tidligpensjonister som blir omfattet av skattebegrensningsregelen for pensjonister mv. og skattefritaket for AFP-tillegget fra 62 år.

I forbindelse med årets tariffoppgjør signaliserte Regjeringen i brev av 31. mars 2006 til fellesforbundet at de særskilte skattefordeler som i dag gjelder for tidligpensjonister mellom 62 og 64 år, skal videreføres frem til 1. januar 2010.

Som følge av de signaler som ble gitt ved årets lønnsoppgjør, foreslår departementet at de særskilte skattefordelene for tidligpensjonister mellom 62 og 64 år videreføres til og med 2009.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 5-15 første ledd bokstav a nr. 1 tredje punktum, og § 17-1 første ledd bokstav e første punktum. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

4.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endring i skattelova § 5-15 første ledd bokstav a nr. 1 tredje punktum og § 17-1 første ledd bokstav e første punktum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at i den stramme situasjonen på arbeidsmarkedet og med en økende reduksjon i yrkesdeltagelsen av arbeidstakere over 62 år, bør det iverksettes tiltak som kan øke disse aldersgruppers yrkesdeltagelse.

Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag om å forlenge særvilkårene for AFP-pensjonister.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i budsjettet fremmer flere forslag for å få folk til å stå lenger i jobb, bl.a. innstramminger i AFP-ordningen.

5. Avvikling av skatte­favorisering for IPA og livrenter

5.1 Samandrag

5.1.1 Innleiing og samandrag

Regjeringen varslet i St.meld. nr. 2 (2005-2006) en innstramming i skattefavoriseringen av pensjonsspareordninger som går utover lov om innskuddspensjon, lov om foretakspensjon, andre lovregulerte pensjonsordninger samt offentlige pensjonsordninger i arbeidsforhold.

Departementet foreslår at fradragsretten for individuell pensjonssparing (IPA) fjernes med virkning for innbetalinger foretatt fra og med 12. mai 2006. Det foreslås at eksisterende IPA-kontrakter avsluttes og at forsikringstaker får en fripolise. Fripolisen vil bli beskattet etter dagens regler for beskatning av IPA. Samtidig gis forsikringstaker en rett til å inngå en ny kontrakt på samme vilkår. Denne kontrakten vil bli skattlagt etter de ordinære reglene for livrenter.

Fradragsretten fjernes også for fortsettelsesforsikring. Denne endringen får virkning fra og med inntektsåret 2007. Det foreslås tilsvarende overgangsregler som for IPA.

Departementet foreslår å innføre skatteplikt på arbeidsgiverens betaling av premie til kollektive livrenter. Arbeidstakeren vil således bli skattlagt for premiebeløpet som lønn. Utbetalinger fra kollektive livrenter hvor premien er skattlagt som lønn, skal skattlegges som utbetalinger på individuelle livrenter. Dette innebærer at det bare er avkastningen som beskattes ved utbetalinger fra kollektive livrenter. Avkastningen beskattes som alminnelig inntekt med 28 pst. For eksisterende kollektive livrenter som videreføres etter at det innføres beskatning av premien hos medlemmene i ordningen, vil utbetalingen bli skattlagt som pensjon. For å unngå slik skattlegging kan det i disse tilfellene utstedes en fripolise knyttet til de rettigheter som er opparbeidet ved utgangen av 2006. Det kan om ønskelig også tegnes en ny kontrakt på samme vilkår som gjaldt tidligere, slik at en skiller den opparbeidede skattefavoriserte ordningen fra nye ordninger uten skattefavorisering. Det foreslås at endringen får virkning fra og med inntektsåret 2007.

Departementet foreslår at det innføres formuesskatt på livrenteforsikring. Etter forslaget skal formuesskattegrunnlaget være livrentens gjenkjøpsverdi. Det foreslås at de nye reglene trer i kraft med virkning for inntektsåret 2007 for eksisterende livrenter, der det ikke foretas nye innbetalinger på forsikringen etter 5. oktober 2006. Samtidig foreslår departementet at ekstrabeskatningen ved gjenkjøp av livrenter oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Det foreslås unntak for formuesskatteplikten for fripoliser som utstedes i forbindelse med avviklingen av IPA.

Som følge av at formuesskattefritaket for livrenter i større eller mindre grad kan ha ført til redusert erstatning for personer som har fått utmålt erstatning for personskade etter skadeerstatningsloven kapittel 3, foreslås det en overgangsregel hvor det gis fritak for formuesskatt for livrente som er ervervet med midler fra tilkjent erstatning for personskade. Dette omfatter likevel ikke de tilfeller hvor det er utmålt en standardisert erstatning etter skadeerstatningslova § 3-2 a, og der det dermed er tatt hensyn til fremtidig skatteplikt for erstatningen. Etter forslaget er det et vilkår at erstatningssummens størrelse er fastsatt med bindende virkning før 6. oktober 2006, samt at livrente er ervervet innen 30. juni 2007.

5.1.2 Inntektsskattlegging av IPA og livrenter

5.1.2.1 IPA

Avvikling av skattefavoriseringa av IPA

Som varslet i St.meld. nr. 2 (2005-2006) foreslår departementet å avvikle fradragsretten for innbetalinger til individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven.

Forslaget innebærer at fradragsretten etter skatteloven § 6-47 bokstav c for innbetalinger til individuelle pensjonsavtaler oppheves. Det vises til forslag om å oppheve skatteloven § 6-47 bokstav c.

Når særreglene om fradrag for innbetalinger til individuelle pensjonsavtaler i skatteloven § 6-47 bokstav c med tilhørende forskrift oppheves, vil det ikke lenger være særskilte regler om individuelle pensjonsavtaler i skatteloven. Beskatning av individuelle avtaler om pensjonssparing vil dermed bero på hvilken type avtale som er inngått. Er avtalen utformet som en livrente etter forsikringsavtaleloven § 10-2 bokstav e, vil den beskattes som livrente. Er avtalen utformet som en kapitalforsikring, vil den bli beskattet etter reglene for beskatning av kapitalforsikringer. Rene spareavtaler vil bli beskattet som andre spareprodukter. Det vil blant annet si at avkastningen beskattes løpende og at innestående sparesaldo er formuesskattepliktig.

Behandling av eksisterende kontrakter

I St.meld. nr. 2 (2005-2006) er det varslet at eksisterende IPA-kontrakter videreføres etter samme regler som i dag, men uten fradragsrett. Det innebærer at eksisterende kontrakter fortsatt skal være unntatt for skatt på opptjent avkastning og formue, mens utbetalinger skattlegges som pensjonsinntekt.

Det er således lagt til grunn at de som har IPA-kontrakter skal kunne fortsette å innbetale på ordningen, men uten fradragsrett for nye innbetalinger. Hvis utbetalinger fra ordningen beskattes fullt ut som pensjonsinntekt, vil dette innebære en dobbeltbeskatning. Dette vil som hovedregel gjøre det lite gunstig å fortsette innbetalinger på samme kontrakt.

Etter departementets syn er det ønskelig at de som har IPA-kontrakter skal kunne fortsette sparingen på samme type kontrakter som de har. Samtidig vil dagens regler for beskatning av utbetalinger fra IPA lede til dobbeltbeskatning av innbetalinger det ikke er gitt fradrag for. En ulik beskatning av utbetalinger alt ettersom den stammer fra innbetalinger det er gitt fradrag for eller ikke, vil være komplisert. Av skattetekniske grunner foreslår departementet derfor en overgangsregel der eksisterende IPA-kontrakter avsluttes med hensyn til nye innbetalinger, og at det utstedes en fripolise. Samtidig gis forsikringstakerne en rett til å tegne en ny kontrakt på samme vilkår uten at det foretas noen ny helsevurdering. I forbindelse med et slikt opphør av den eksisterende kontrakten og inngåelse av en ny kontrakt, kan det påløpe kostnader. Departementet foreslår at kundens eventuelle utgift til etablering av en ny kontrakt begrenses på samme måte som for flytting av individuell livsforsikring eller pensjonsforsikring i forskrift til forsik­ringsloven § 11-3. Dette innebærer at kundens gebyr for inngåelse av ny kontrakt begrenses til 200 kroner. Departementet foreslår at selskapene må varsle kundene om retten til å tegne ny forsikring, og at retten til å tegne ny forsikring må benyttes innen 31. juli 2007. Det vises til forslag til overgangsregler og endring av skatteloven § 12-2 bokstav c.

Kravene i skattelovforskriften § 6-47 vil bli videreført for fripolisene som utstedes i forbindelse med opphevelsen av fradragsretten for innbetalinger til IPA. Når det gjelder nye kontrakter som avløser eksisterende IPA-kontrakter, må disse inngås på samme vilkår som den IPA-kontrakten den avløser. Det vil imidlertid ikke være knyttet skattefavorisering til disse kontraktene. Etter departementets vurdering tilsier dette at det ikke bør gjelde særskilte skattemessige vilkår for disse kontraktene etter inngåelsen. Dette innebærer blant annet at skattereglene ikke vil være til hinder for gjenkjøp eller endringer av disse kontraktene. Det vises til forslag til overgangsregler.

Når det vedtas en omlegging av beskatningen av IPA, kan det være mange som relativt nylig har opprettet IPA-kontrakter. For disse vil verdien av innestående på IPA-kontrakten være begrenset. Samtidig vil det kunne være mange år til midlene kommer til utbetaling. Midlene vil normalt være bundet frem til forsikringstakeren er 64 år, og skal deretter normalt utbetales over minst 10 år. Dette kan virke lite hensiktsmessig. For å begrense ulempene ved avviklingen av skattefavoriseringen av IPA, foreslår departementet derfor at skattereglene endres slik at de ikke er til hinder for at eksisterende IPA-kontrakter med en gjenkjøpsverdi på under 2 G kan gjenkjøpes. Forsikringstakeren vil ha fått fradrag for innbetalinger på ordningen. Det foreslås derfor at utbetalinger ved slike gjenkjøp beskattes som pensjonsinntekt. Det vises til forslag til overgangsregler.

I tillegg til premie kan forsikringstakeren også ha fått fradrag for innbetalinger til premiefond. Premiefondet skal benyttes til hel eller delvis dekning av premie. Det foreslås at premiefondet overføres til ordningen og inngår i fripolisen.

Fortsettelsesforsikring

Etter forsikringsavtaleloven § 19-7 første ledd har medlemmene rett til å fortsette forsikringsforholdet med individuell premieberegning uten å gi nye helseopplysninger når et medlem av annen grunn enn alder trer ut av en kollektiv livsforsikring. Etter skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d gis det også fradrag for premie til slik fortsettelsesforsikring etter foretakspensjonsloven § 4-9 og innskuddspensjonsloven § 6-5 første ledd.

Fradrag for innskudd til fortsettelsesforsikring er begrenset slik at fradrag for innskudd til IPA og fortsettelsesforsikring til sammen ikke kan utgjøre mer enn 40 000 kroner pr. år.

Departementet foreslår at fradragsretten for innskudd til slike fortsettelsesforsikringer på samme måte som for tilskudd til IPA oppheves. Det vises til forslag til oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d.

Også for eksisterende fortsettelsesforsikringer vil pensjonsbeskatning av utbetalinger fra forsikringen innebære en dobbeltbeskatning av innbetalinger det ikke er gitt fradrag for. Departementet foreslår derfor tilsvarende overgangsregler for fortsettelsesforsikringer som for IPA. Det vil innebære at det utstedes en fripolise for eksisterende fortsettelsesforsikringer og at forsikringstakeren får rett til å tegne ny forsikring på samme vilkår uten ny helsevurdering. Utbetalinger fra de nye kontraktene vil da, som for kontrakter som avløser IPA-kontrakter, følge de ordinære reg­lene for beskatning av livrenter. Det vises til omtalen av IPA ovenfor.

Departementet foreslår at de foreslåtte reglene for IPA, når det gjelder mulighet for gjenkjøp, kostnader og tidsfrist for forsikringstaker til å inngå ny kontrakt, skal gjelde tilsvarende for fortsettelsesforsikringer. Det vises til forslag til overgangsregler.

Reinvestering av arvet IPA

Etter skatteloven § 5-40 kan arvinger foreta reinvestering av arvet IPA i egen pensjonsspareavtale. Som en konsekvens av at adgangen til å oppnå skattefradrag for egen pensjonssparing oppheves, må også adgangen for reinvestering av arvet IPA oppheves. Det vises til forslag om endring av skatteloven § 5-40.

Ikrafttredelse

I St.meld. nr. 2 (2005-2006) avsnitt 3.8.3 er det varslet at avvikling av fradragsretten for innbetalinger til IPA skal gjelde innbetalinger foretatt fra og med 12. mai 2006. Det innebærer at innskudd foretatt etter dette tidspunkt ikke er fradragsberettiget. Dette vil også si at det ikke kan opprettes nye avtaler om individuell pensjonsavtale etter skatteloven etter dette tidspunkt.

Departementet foreslår videre at avviklingen av fradragsretten for fortsettelsesforsikring får virkning fra og med inntektsåret 2007.

5.1.2.2 Individuelle livrenter

I forsikringsavtaleloven § 10-2 bokstav e er livrenteforsikring definert som forsikring hvor selskapet skal utbetale terminbeløp så lenge en person lever eller til personen når en bestemt alder. I skattelovforskriften § 5-41 er det oppstilt særskilte krav til livrenter for at de skal kunne skattlegges etter skatteloven § 5-41 med tilhørende forskrift. Produktkravene i forskriften må sees på bakgrunn av skattefavoriseringen av individuelle livrenter. Departementet foreslår nå å oppheve skattefavoriseringen. Det kan da anføres at grunnlaget for å oppstille særskilte produktkrav i skattelovgivningen faller bort. Dette tilsier at produktkravene, blant annet med hensyn til bindingstid, inntatt i skattelovforskriften § 5-41, oppheves.

Dette gjelder først og fremst kravene til forsik­ringstid og utbetalingstid når terminbeløpet skal utbetales frem til en bestemt alder. I tilknytning til disse vilkårene er det også gitt regler om skattemessig behandling hvis livrenter gjenkjøpes før kravet til minste forsikringstid er oppfylt. Etter departementets syn bør også disse reglene oppheves. Det vil da ikke være noen særskilt skattemessig behandling av livrenter som gjenkjøpes. All skattemessig bindingstid blir dermed opphevet. Utbetalinger ut over innbetalt premie på utbetalingstidspunktet vil da bli beskattet på samme måte som ved ordinære utbetalinger av ytelser i henhold til kontrakten.

Departementet vil følge opp med endringer av skattelovforskriften § 5-41 i tråd med det som er skissert ovenfor.

Departementet legger til grunn at beskatning etter skatteloven § 5-41 fortsatt skal gjelde livrenter som er tegnet i selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet. Når det gjelder definisjonen av livrenter, vises det til definisjonen i forsikringsavtaleloven § 10-2 bokstav e der livrenteforsikring er definert som forsikring hvor selskapet skal utbetale terminbeløp så lenge en person lever eller til personen når en bestemt alder. Som nevnt ovenfor, legger departementet ikke opp til at det skal stilles særskilte produktkrav til individuelle livrenter som beskattes etter skatteloven § 5-41 i skattelovgivningen.

Avkastning på livrenter skattlegges med garantert avkastning på utbetalingstidspunktet. Hensynet til lik beskatning av ulike former for sparing kan tale for at avkastningen på livrenter bør beskattes løpende. Dette kan imidlertid være vanskelig å gjennomføre i praksis. Departementet foreslår derfor ikke endringer i beskatningen av avkastning på livrenter som beskattes etter skatteloven § 5-41. Det vil si at avkastning på livrenten beskattes som alminnelig inntekt på utbetalingstidspunktet.

Det tilsier at avkastningen beregnes på samme måte som i dag, og at reglene om beregning av avkastningsdelen av utbetalinger på livrenter i skattelovforskriften § 5-41, videreføres.

5.1.2.3 Kollektive livrenter

Avvikling av skattefavoriseringen av kollektive livrenter

Som varslet i St.meld. nr. 2 (2005-2006) foreslår departementet at det innføres beskatning av fordel ved arbeidsgivers betaling av premie til en kollektiv livrente. Skattefavoriseringen av pensjonssparing bør forbeholdes ordninger etablert etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og andre lovregulerte ordninger samt de offentlige pensjonsordningene i arbeidsforhold. Delvis skattefavorisering av andre pensjonsordninger er egnet til å uthule de vilkår som er fastsatt for de generelle skattefavoriserte pensjonsordningene. Av hensyn til nøytralitet i forholdet mellom ulike spareformer bør skattefavorisering så langt det er mulig fjernes for øvrige spareprodukter.

Departementet foreslår at det blir innført skatteplikt for arbeidstakeren når arbeidsgiveren betaler premie til en kollektiv livrenteordning som arbeidstakeren er medlem av. Skatteplikten for det enkelte medlem avgrenses til en forholdsmessig andel av den samlede premie som arbeidsgiveren innbetaler for det enkelte medlem i pensjonsordningen.

Skatteplikten vil omfatte den fordel arbeidstakeren mottar ved at arbeidsgiveren betaler premie til en kollektiv livrente, men bare når livrenten ikke oppfyller kravene etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, andre lovregulerte pensjonsordninger eller offentlige pensjonsordninger i arbeidsforhold. Det foreslås således at det bare skal være fritak for skatteplikt når arbeidsgiveren betaler premie til en pensjonsordning som oppfyller vilkårene for fradragsrett for premiekostnadene etter skatteloven § 6-45, jf. §§ 6-46 og 6-47. Premie til kollektive livrenter vil bestå av et spareelement og dekning for ulike risikoelementer, for eksempel uføredekning og barnepensjon. Når arbeidsgiveren betaler premie til en ikke skattefavorisert kollektiv livrenteordning, vil fordelen bestå i verdien av alle de elementer som premien dekker for det enkelte medlem, både spareelementet og dekning for eventuelle risikoelementer. Fordelen bør fastsettes i forhold til den premie arbeidsgiveren innbetaler for hvert av medlemmene i den kollektive livrenteordningen.

Hovedregelen om tidfesting av arbeidsinntekt er at fordelen skal tas til inntekt det året beløpet utbetales eller ytelsen erlegges, jf. skatteloven § 14-3. Departementet legger til grunn at etter kontantprinsippet vil arbeidsgivers innbetaling til en kollektiv livrente måtte tas til inntekt etter som premien betales. Departementet fremmer forslag om at fordelen skal tidfestes til det år arbeidsgiver innbetaler premien til for­sik­ringsselskapet/pensjonskassen. Dette innebærer at arbeidstakeren årlig skal ta til inntekt en andel av den premie som arbeidsgiver innbetaler og som er knyttet til det enkelte medlem i ordningen.

Forslaget forutsetter en endring av skatteloven § 5-41 annet ledd som bestemmer at ordinær livrentebeskatning ikke skal gjelde for utbetaling under kollektiv livrente i arbeidsforhold. Bestemmelsen foreslås opphevet, men må videreføres som en overgangsregel for utbetalinger fra ordninger hvor det ikke er foretatt beskatning av premien hos medlemmene. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 5-12, § 5-41 og § 14-3.

Når det innføres lønnsbeskatning av premiebetalingen på arbeidstakerens hånd, bør arbeidsgiveren få fradrag for kostnadene på samme måte som for andre lønnskostnader. Etter tidligere ligningspraksis har arbeidsgiver også fått fradrag for premiekostnadene dersom medlemmene er blitt skattlagt for premien. Innføring av fradragsrett for arbeidsgiver som alminnelig prinsipp vil således ikke kreve særskilt regulering.

For kollektive livrenteordninger hvor sparemidlene i ordningen er skattlagt hos medlemmene ved innbetalingen, bør beløp som utbetales fra ordningen splittes i en del som skattlegges som avkastning og en del som anses som tilbakebetaling av allerede skattlagt kapital. Prinsippene for beskatningen og fordelingen bør være de samme som gjelder for individuelle livrenter etter skatteloven § 5-41 første ledd. Den del av utfallende beløp som anses som avkastning, bør skattlegges som kapitalinntekt.

For kollektive livrenteordninger som videreføres etter at det innføres beskatning av premien hos medlemmene i ordningen, vil den samlede innbetalte premien bestå både av premie som er skattlagt hos medlemmene i ordningen og av premie som ikke har vært beskattet hos medlemmene. Utbetalinger fra slike ordninger som videreføres uendret må skattlegges som pensjon, selv om arbeidstakerne er skattlagt for deler av premieinnbetalingene. For å unngå dette kan det i disse tilfellene utstedes en fripolise knyttet til de rettigheter som er opparbeidet ved utgangen av 2006. Det kan i tilfelle tegnes en ny kontrakt på de samme vilkårene som gjaldt tidligere. Beskatning av utfallende beløp fra en ny kollektiv livrenteordning, hvor premien er skattlagt som lønn hos medlemmene, skal gjennomføres som annen beskatning av utbetaling fra livrenteordninger. Dette innebærer at det bare er avkastningen som skal skattlegges, mens tidligere skattlagt kapital i ordningen ikke skal skattlegges på nytt ved utbetaling fra ordningen. Beskatningen av midler som utbetales fra kollektive livrenteordninger hvor premien er innbetalt til ordningen etter 1. januar 2007, skal følge forskriften om utbetaling på livrenter fastsatt med hjemmel i skatteloven § 5-41 første ledd.

Den skattemessige behandlingen av pensjonsordninger for arbeidstakere som er medlem av pensjonsordning i annen EØS-stat, reiser særlige spørsmål. Departementet vil arbeide videre med denne problemstillingen.

Innberetning og rapportering

Også etter gjeldende praksis kan det forekomme at arbeidsgiver innbetaler premie til en kollektiv livrenteordning som skattemessig lønnsbeskattes på medlemmenes hånd. Skattepliktige fordeler som arbeidstaker mottar skal innberettes, jf. ligningsloven § 6-2. De rutiner som følges for slike tilfeller, vil nå bli gjort gjeldende for alle tilfeller hvor arbeidstaker skal skattlegges for arbeidsgiverens innbetaling til en kollektiv livrenteordning. Det foreslås ikke endringer i forsikringsselskapenes eller pensjonskassenes rutiner for innberetning av skattepliktige pensjonsytelser. For ytelse som skal beskattes etter de endrede skattereglene, hvor det bare er skatteplikt på avkastningen av sparemidlene som alminnelig inntekt, vil innberetningen måtte innrettes i samsvar med det som gjelder for livrenter i dag. Det skulle således ikke være behov for endringer her.

Ikrafttredelse

Departementet foreslår at de endrede reglene for beskatning av kollektive livrenter i arbeidsforhold settes i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2007. Etablerte pensjonsordninger som ønskes omgjort til foretakspensjonsordning, vil kunne gjennomføre slik omdanning i løpet av 2007. Forutsatt at det ikke betales premie til en kollektiv livrente før slik omgjøring av pensjonsordningen er gjennomført, vil det ikke oppstå skatteplikt for en forholdsmessig andel av premien på medlemmenes hånd. En tilpasningsperiode på over ett år etter at forslaget til nye reg­ler legges frem, bør være tilstrekkelig til at pensjonsordningene kan tilpasses de ordninger som heretter vil være skattefavorisert. Etter departementets syn er det derfor ikke påkrevet med overgangsregler i forhold til kollektive livrenter.

5.1.3 Pensjon over drifta

For pensjonsordninger hvor arbeidsgiver selv skal stå for pensjonsutbetalingen (pensjon over driften), er det ikke noen offentligrettslig regulering av hvilke vilkår som gjelder for ordningen. Ordningen kan således ha vilkår som avviker fra vilkårene i de skattefavoriserte pensjonsordningene. Blant annet kan driftspensjonene ha lav pensjonsalder, kort opptjeningstid, høy pensjonsprosent og opptjening også for inntekter over 12 G. I enkelte ordninger kan det være kombinasjoner av flere gunstige elementer. For eksempel kan det for ledere være avtaler med lav pensjonsalder og opptjening for hele inntekten, også den delen som overstiger 12 G.

Pensjon over driften kan benyttes i tilfelle arbeidsgiver ønsker å gi pensjon utover det som ytes etter en eksisterende ordning i virksomheten, for eksempel en foretakspensjonsordning eller en innskuddspensjonsordning. Det kan også være tale om pensjon kombinert med fortsatt arbeid i virksomheten (deltidspensjon). Pensjonen kan være tidsbegrenset frem til pensjonisten mottar andre pensjoner (førtidspensjon). Pensjon over driften kan også være et element i det totale vederlaget ved salg av virksomhet. Pensjon over driften kan være et alternativ til kollektive livrenter i arbeidsforhold.

Kollektive livrenter vil på bakgrunn av forslagene framsatt foran i fremtiden fremstå som mindre gunstige. Det kan derfor bli større interesse for å gå over til pensjonsordninger som betales over driften. Siden det ikke er noen offentligrettslig regulering av slike pensjonsordninger, kan vilkårene knyttet til slike ordninger på flere punkter avvike fra de skattefavoriserte ordningene. Slike avvik er pensjonspolitisk uheldig, og de samme innvendinger som kan reises mot kollektive livrenteordninger kan reises mot driftspensjoner. Det er for eksempel ikke ønskelig at det fastsettes lavere pensjonsalder eller høyere pensjonsytelser enn det som følger av de skattefavoriserte pensjonsordningene. Pensjon over driften vil i utgangspunktet ikke være sikret, og det vil dermed være kredittrisiko knyttet til ordningene. Pensjon over driften vil derfor ikke oppfylle de pensjonspolitiske hensyn som er med på å begrunne skattefavoriseringen av foretakspensjons- og innskuddspensjonsordninger og de offentlige pensjonsordningene. Departementet antar at pensjon over driften kan bli benyttet for å løse eventuelle overgangsproblemer i forbindelse med avvikling av tidligere kollektive livrenteordninger. Det kan imidlertid reises de samme innvendinger overfor ordninger med pensjon over driften som for ordninger med kollektive livrenter. Også driftspensjonsordninger er egnet til å uthule de vilkår/produktkrav som gjelder i de skattefavoriserte pensjonsordningene. Betydelig økt bruk av driftspensjonsordninger vil derfor være uheldig.

Departementet vil følge med på utviklingen i forhold til bruken av driftspensjoner, og vil eventuelt på et senere tidspunkt utrede grunnlaget for mulige endringer i de skattemessige vilkår som gjelder for pensjon over driften.

5.1.4 Avløysing av driftspensjon m.m.

Den skattemessige behandlingen av engangs- og avløsningsbeløp og andre kapitalytelser fra pensjonsordning, føderåd og livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, er regulert i skatteloven § 5-40 annet ledd. Etter denne bestemmelsen skal engangs- og avløsningsbeløp og andre kapitalytelser anses som skattepliktig inntekt. Slik inntekt anses også som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd bokstav b. Etter folketrygdloven § 23-3 skal det betales trygdeavgift med lav sats så fremt avløsningsbeløpet ikke skattlegges som lønnsinntekt. Skjer avløsningen mens arbeidstakeren fortsatt er i arbeid, skal avløsningsbeløpet skattlegges som lønn. Skjer avløsningen etter at arbeidstakeren har gått av med pensjon, skal avløsningsbeløpet skattlegges som pensjon. Det er likeledes også skatteplikt for avløsningsbeløpet ved avløsning i forhold til etterlatte etter en tidligere arbeidstaker.

Etter skatteloven § 5-40 tredje ledd er det anledning til å unngå beskatning av avløsningsbeløpet dersom det innen en viss frist reinvesteres i en individuell pensjonsavtale som nevnt i skatteloven § 6-47 bokstav c. Foretas reinvestering, vil utfallende beløp fra den individuelle pensjonsavtalen bli skattlagt som annen pensjonsinntekt.

Etter departementets syn kan bestemmelsen om adgang til reinvestering av avløsningsbeløp ikke opprettholdes når det ikke lenger skal være adgang til skattefavorisert sparing i individuelle pensjonsavtaler. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 5-40.

5.1.5 Avvikling av formuesfritak for livrenter

5.1.5.1 Generelt

Livrenteordningene kan i stor grad betraktes som spareprodukter og ikke som pensjonsforsikring. Dette har sammenheng med at det ikke oppstilles krav til bestemt pensjonsalder, men kun et krav om en viss varighet for avtalen (minst 12 år fra tegningstidspunktet, hvorav utbetaling skjer over minimum 6 av disse årene). Utbetalingene kan påbegynnes straks dersom disse går over minst 12 år. Livrenter kan derfor benyttes som et mer kortsiktig kapitalplasseringsalternativ. Det er ingen beløpsgrenser for innskuddene. De fleste former for individuelle livrenter gir enten en sikkerhet for tilbakebetaling av innbetalt premie ved forsikredes død eller en livrentedekning til etterlatte. Dette innebærer at det er mulig å skyte inn store beløp, og på denne måten oppnå en betydelig reduksjon av formuesskatten.

Hensynet til likebehandling tilsier at ulike former for finansiell sparing behandles likt skattemessig. Formuesskattefritaket for midler plassert i livrentepoliser bidrar til en skattemessig forskjellsbehandling ved at livrente favoriseres i forhold til andre former for finansiell sparing, herunder også sparing i kapitalforsikring. Skattefavoriseringen bidrar til at skattemessige hensyn påvirker valg av spareform, og bryter dermed med nøytralitetshensynet. Dersom en slik skattemessig forskjellsbehandling skal kunne opprettholdes, forutsetter det at særskilte hensyn kan begrunne forskjellsbehandlingen. Et slikt hensyn kunne for eksempel være ønsket om å stimulere yrkesaktive til økt pensjonssparing. Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon og adgangen til innskuddsordninger for selvstendig næringsdrivende gjør imidlertid at dette hensynet ikke lenger kan tillegges særlig vekt. Dette forsterkes ytterligere av at individuelle livrenteordninger i stor grad må betraktes som spareprodukter og ikke som pensjonsforsikring.

Det er videre grunn til å anta at forskjellsbehandling kan medføre en uthuling av formuesskattegrunnlaget fordi det gir muligheter for skattemessige tilpasninger. Dette bidrar til å begrense formuesskattens rolle som et effektivt skattegrunnlag som er godt egnet til å ivareta fordelingspolititiske mål.

Etter departementets vurdering bør formuesskattesystemet i størst mulig grad utformes slik at skattemessige hensyn ikke påvirker skattyterens valg av investeringsobjekt. Dette tilsier at midler plassert i livrenteordninger samt avkastningen av disse ikke bør være fritatt fra formuesskatt, men beskattes på lik linje med andre former for finansiell sparing. Dette vil bl.a. gi bedre sammenheng i reglene for formuesbeskatning av kapital- og livrenteforsikring.

Som varslet i St.meld. nr. 2 (2005-2006), foreslår departementet derfor at formuesfritaket oppheves for livrenteforsikring som nevnt i forsikringsavtaleloven § 10-2 bokstav e, dvs. forsikringer hvor selskapet skal betale terminbeløp så lenge en person lever eller personen når en bestemt alder.

Det foreslås at det innføres formuesskatt for livrenter som ifølge polisen er tegnet i selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet. Livrente som er tegnet i selskap uten slik tillatelse, er skattepliktig i sin helhet ved utbetaling, jf. skatteloven §§ 5-1 og 5-41. I disse tilfellene beskattes skattyter også for tilbakebetaling av innbetalt premie. Etter departementets oppfatning tilsier denne skjerpede skattlegging ved utbetaling at formuesfritaket videreføres for livrente som er tegnet i selskap som ikke har tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i Norge.

Som nevnt anser departementet at det ikke er behov for særlige produktkrav for livrenter i skattelovforskriften § 5-41 flg. når skattefavoriseringen avvik­les. Det er heller ingen grunn til å knytte spesielle produktkrav til en livrente for at den skal være skattepliktig formue. Rene risikoforsikringer (bl.a. uførerente) inneholder likevel ikke et spareelement. Slike livrenteforsikringer er det derfor ikke grunnlag for å skattelegge som formue før forsikringen har forfalt til betaling. Etter gjeldende rett følger formuesfritak for slike forsikringer av skatteloven § 4-2 første ledd bokstav a som unntar betingede rettigheter fra formuesgrunnlaget. Departementet foreslår ingen endringer for slike forsikringer. Det innebærer at det heller ikke skal svares formuesskatt på grunnlag av uforfalt krav på uførepensjon som er under utbetaling.

Pensjonsforsikring defineres i forsikringsavtaleloven § 10-2 bokstav f som kapital- eller livrenteforsikring som går inn under de særregler som er gitt om pensjonsforsikring i lovgivningen for øvrig. Livrenter og pensjonsforsikring er dermed forsikringsteknisk like produkter. Det innebærer at det må avklares i hvilken utstrekning pensjonsforsikringer for øvrig bør være formuesskattepliktige.

De obligatoriske tjenestepensjonene etter lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon, er skattefavorisert gjennom regler om fradragsrett for arbeidsgivers premiebetaling i skatteloven § 6-45, jf. § 6-46. Bakgrunnen for skattefavoriseringen er både de vilkår som er knyttet til ordningene og det pensjonspolitiske grunnlaget for disse. Departementet mener at rettigheter i disse pensjonsordningene fortsatt bør være unntatt fra formuesskatt. Det samme gjelder pensjonsrettigheter som er opparbeidet i offentlige pensjonsordninger som for eksempel KLP eller pensjonsordninger som er pålagt i lov eller i medhold av lov, herunder Statens Pensjonskasse etc.

Det foreslås således ingen endringer for pensjonsrettigheter knyttet til folketrygden, de obligatoriske tjenestepensjonene etter lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon, og heller ikke for pensjonsrettigheter som er opparbeidet i offentlige tjenestepensjonsordninger eller andre pensjonsordninger som er pålagt i lov eller i medhold av lov. Slike pensjonsrettigheter vil fortsatt være fritatt for formuesskatt.

For andre pensjonsforsikringer bør det avgjørende for formuesskatteplikten være om disse oppfyller de forsikringstekniske kravene for å være livrente. Dersom pensjonsforsikring materielt sett er en livrenteforsikring etter forsikringsavtaleloven § 10-2 bokstav e, bør den behandles på samme måte som individuelle livrenter. Departementet begrunner dette med sammenhengen i systemet, og at skattefavoriseringen skal være forbeholdt de lovbaserte pensjonsordningene.

Hensynet til likebehandling mellom ulike typer livrenter tilsier at det også innføres formuesskatt for kollektive livrenter. Etter departementets oppfatning bør skattekonsekvensene i størst mulig grad være de samme om skattyter selv velger å investere i en livrente eller om arbeidsgiver gjør dette for ham. Innføring av formuesskatt for kollektive livrenter reiser imidlertid enkelte særlige spørsmål om bl.a. skattegrunnlaget for slike livrenter. Departementet vil derfor ikke foreslå opphevelse av formuesfritaket for kollektive livrenter nå, men vil vurdere dette nærmere.

Rene pensjonsspareavtaler uten forsikringselement bør være skattepliktig formue. Dette er også hovedregelen i dag, med unntak for pensjonsspareavtaler (IPA) etter skatteloven § 6-47 med tilhørende forskrifter, jf. skattelovforskriften § 6-47-4. Departementet foreslår som nevnt ovenfor å avvikle IPA. I forbindelse med avviklingen foreslår departementet å videreføre formuesskattefritaket for fripoliser som utstedes ved avviklingen. Nye pensjonsspareavtaler, herunder avtaler som avløser eksisterende IPA-avtaler, vil etter dette bli skattlagt i samsvar med verdien av de underliggende eiendeler i spareavtalen.

Etter gjeldende rett er midler i livrenter bundet kapital for skattyter gjennom regler om bindingstid (minste forsikringstid) og sanksjon i form av ekstra beskatning ved gjenkjøp, jf. skattelovforskriften § 5-41-1 a og § 5-41-8. Det er blitt hevdet at formuesskatt på livrenter vil ha urimelige virkninger som følge av dette for skattytere som må gjenkjøpe livrente for å være i stand til å betale skatten. Videre er det pekt på at forslaget reiser særlige problemer for umyndige og deres foresatte når overformynderiet har foretatt investering i livrenter.

Ved avviklingen av skattefavoriseringen av livrenter mener departementet at det ikke lenger er behov for særskilte skattemessige krav om bindingstid og heller ikke for skattemessige sanksjoner når for­sik­ringsforholdet avbrytes. Departementet foreslår at regler om dette i skattelovforskriften oppheves. Dette gjør at det vil være mulig for skattyter å frigjøre midler ved gjenkjøp av livrentepolisen dersom det er nødvendig for å oppfylle skatteforpliktelsen. Skattekonsekvensene av gjenkjøp vil være at skattyteren må ta livrentens eventuelle avkastning til inntekt. Dette bidrar til skattemessig likebehandling mellom livrenter og andre finansielle investeringer, og gir ikke grunn til særbehandling av livrenter ved formuesbeskatningen.

I de tilfeller hvor overformynderiet har foretatt investering i livrente for umyndige barn, må verge og overformynderi vurdere om det eventuelt er nødvendig å gjenkjøpe livrenten for å betale den formuesskatten som vil påløpe. Dette er det anledning til etter vergemålsloven § 44.

Det vises til forslag til skatteloven § 4-2 annet ledd.

5.1.5.2 Livrente finansiert med erstatning for personskade

I henhold til norsk erstatningsrett skal det gis et tillegg i erstatning for skattebelastning som vil påløpe på erstatningen. Tillegget utmåles sjablonmessig etter en konkret og skjønnsmessig vurdering ut fra skadelidtes alder og livssituasjon. I rettspraksis har man sett eksempler på at skattereglene for livrenter er vektlagt ved fastsettelse av tillegg for skattebelastning. Selv om det ikke er en generell regel eller standard etter norsk erstatningsrett at formuesfritaket for livrenter skal påvirke erstatningsutmålingen, er det klart at dette i noen tilfeller, uten at det har vært mulig å kartlegge omfanget, har ført til redusert erstatning for personer som har fått utmålt erstatning for personskade.

For en gruppe er det likevel klart at skattereglene for livrente ikke har hatt noen innflytelse på erstatningsutmålingen. For barn under 16 år som får erstatning for tap i fremtidig erverv for livsvarig funksjonshemning, skal erstatningen utmåles som en standarderstatning, jf. skadeserstatningsloven § 3-2 a. Det skal i disse tilfellene ikke gjøres særskilt tilleggsberegning for skatteulempen som følge av skatt på erstatningskapitalen og renteavkastningen av den. Slik skatteulempe anses i stedet inkludert i standard­erstatningen for ervervstapet, jf. Ot.prp. nr. 81 (1986-1987) side 11. For barn under 16 år innebærer dette at det ved erstatningsutmålingen er tatt hensyn til fremtidig skatteplikt på den utmålte erstatningskapitalen.

Etter departementets oppfatning bør ikke løsninger i domstolskapt erstatningsrett låse skattereglene på et område, når endringer tilsies av andre samfunnsmessige og skattemessige hensyn. At skattereg­ler som regulerer fremtidig skatt for erstatningsutbetalinger kan endres, er en påregnelig mulighet for alle parter. Det er også uklart i hvilken utstrekning erstatning for personskade faktisk er påvirket av skattefritaket for livrenter. I de tilfeller hvor det ikke er lagt vekt på dette ved erstatningsutmålingen, kan fortsatt formuesfritak for livrenter gi en dobbel fordel ved at skattyter har fått kompensasjon for en skatteulempe som så i neste omgang er unngått ved at skattyter investerer erstatningen i en livrentepolise.

I de tilfeller hvor erstatningen er redusert under henvisning til at livrenter ikke er skattepliktig formue, kan det imidlertid hevdes at innføring av formuesskatt på livrenter til en viss grad vil være en bristende forutsetning for allerede foretatte erstatningsoppgjør, uten at det finnes noen muligheter for senere korrigering av erstatningsutmålingen. Formuesskatt på livrenter kan i disse tilfellene få en ekstra effekt som ikke er tilsiktet ut fra hensynene bak innføring av formuesskatt. Det kan derfor være grunn til å vurdere midlertidige overgangsordninger som ivaretar hensynet til denne gruppen. Dette gjelder likevel ikke for barn som er tilkjent skadeerstatning etter skadeerstatningsloven § 3-2 a. I disse tilfellene er det klart at det ved erstatningsfastsettelsen er tatt hensyn til fremtidig skatteplikt på den utmålte erstatningen. I denne sammenheng viser departementet også til at skatteloven § 4-22 innebærer at barn som har fått engangserstatning etter skadeerstatningsloven kapittel 3 fram til og med fylte 21 år, er fritatt for formuesskatt på erstatningsbeløpet (uansett om beløpet står på bankkonto eller i en livrentepolise). Unntaket omfatter barn som har fått ervervsevnen nedsatt til minst 50 prosent. Departementet foreslår at denne regelen også utvides til å gjelde barn som har fått erstatning for tap av forsørger. Det vises til nærmere omtale av forslaget i proposisjonens kapittel 19.

Det må kunne legges til grunn at endring i reglene for formuesskatt på livrenter vil føre til en omlegging av praksis for erstatningsutmåling for framtiden. Hensynene bak et unntak for personer som har fått erstatning for personskade, gjør seg derfor bare gjeldende for de tilfeller hvor erstatningsutmålingen er bindende fastsatt på det tidspunkt forslag om innføring av formuesskatt gjøres kjent. Dette tilsier at det kun gis en overgangsregel om fritak for formuesskatt på livrentepoliser som retter seg mot personer som allerede har fått utmålt erstatning for personskade etter norsk erstatningsrett på bindende måte før statsbudsjettet fremlegges og som har investert i en livrenteforsikring eller vil gjøre det innen rimelig tid etter fremleggelsen.

Departementet har vurdert om en slik overgangsregel kan begrenses til de tilfeller hvor skattereglene for livrenter påviselig har ført til en redusert erstatning.

Mulighetene for å etterprøve om skattereglene for livrenter har påvirket erstatningen, kan være forskjellig ettersom erstatningen er fastsatt ved dom eller forlik. I en dom vil det kunne fremgå av domsgrunnene hva som er vektlagt ved erstatningsutmålingen, men det er ikke sikkert at dommerens skjønnsmessige fastsettelse av tillegg for skattebelastning viser alle vurderinger som er gjort. Når erstatningen er fastsatt ved forlik, kan de underliggende skatteforutsetningene for erstatningsoppgjøret være enda mindre eksplisitt uttalt. For tilfeller som ligger mange år tilbake i tid, er det heller ingen automatikk i at skadelidte fortsatt er i besittelse av et fullstendig underlagsmateriale som kan dokumentere de vurderinger som er gjort omkring dette. Et krav om at skattereglene for livrenter har hatt en påviselig effekt på erstatningsutmålingen kan gi vanskelige bevisvurderinger, dels fordi forutsetningen kan ha kommet til direkte uttrykk i varierende grad og dels fordi de aktuelle erstatningsregler for utmåling av tillegg for skattebelastning, er skjønnsmessige. Dette vil kunne føre til et forholdsvis stort merarbeid for ligningsmyndighetene og kan i praksis gi en nokså tilfeldig regel.

På denne bakgrunn er det etter departementets syn ikke grunnlag for å stille krav om dokumentasjon for at skattereglene for livrenter har påvirket utmåling av erstatning for personskade i det enkelte tilfelle. Det foreslås derfor at det i en overgangsregel for opphevelse av formuesfritaket for livrenter gjøres et generelt unntak for skattytere som har finansiert livrentepolise med personskadeerstatning utmålt etter norsk erstatningsrett før 6. oktober 2006, men likevel med unntak for erstatninger som er utmålt etter skadeerstatningsloven § 3-2 a. Det vises til nærmere omtale av forslaget nedenfor.

5.1.5.3 Skattegrunnlaget

Etter skatteloven § 4-1 første ledd er hovedregelen at skattepliktig formue skal verdsettes til omsetningsverdien pr. 1. januar i ligningsåret. Hvor det ikke finnes en omsetningsverdi for et formuesobjekt, må verdsettelsen foretas på grunnlag av hjelpeberegninger.

Etter skatteloven § 4-16 skal formuesskattepliktig livsforsikringspolise verdsettes til gjenkjøpsverdi. Som følge av formuesfritaket for livrenter, har denne bestemmelsen hittil kun fått anvendelse for kapitalforsikring. Gjenkjøpsverdien utgjør i utgangspunktet forsikringens sparedel, dvs. innbetalt premie og akkumulert avkastning. Det foreslås at livrenteforsikring, i likhet med annen livsforsikring (kapitalforsikring), verdsettes til gjenkjøpsverdi. Forslaget innebærer at livrenten skal verdsettes til gjenkjøpsverdi selv om det foreligger avtale eller annen bestemmelse om at livrenten ikke kan gjenkjøpes. Dersom det ikke finnes opplysninger om livrentens gjenkjøpsverdi, må gjenkjøpsverdien fastsettes ved skjønn. Med hjemmel i skatteloven § 4-16 annet ledd har departementet i skattelovforskriften § 4-16 gitt nærmere reg­ler om fastsettelse av livsforsikringers gjenkjøpsverdi. Departementet vil gjennomgå skattelovforskriftens § 4-16 og vurdere om det er behov for endringer når forskriften også får anvendelse for verdsettelse av livrenter.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 4-16 første ledd.

5.1.5.4 Frådrag for verdien av livrenter som gjeld

Etter skatteloven § 4-3 bokstav c gis ikke forsik­ringsselskap fradrag for verdien av livrenteforpliktelser ved fastsettelse av skattepliktig formue på selskapets hånd. Denne bestemmelsen har kun betydning for formuesverdsettelse av aksjer i forsikringsselskap som ikke er børsnotert, eller for forsikringsselskap som er organisert på en måte som gir selvstendig formuesskatteplikt.

Ved innføring av formuesskatteplikt for livrenter må det, for å unngå at verdien av livrenter beskattes to ganger, gjøres en endring i skatteloven § 4-3 som gir selskapet rett til fradrag i bruttoformuen for forpliktelser som knytter seg til livrenter som er skattepliktig formue for poliseeieren. Avgrensningen av gjeldsfradraget gis samme utforming som den korresponderende skatteplikt på poliseeierens hånd i skatteloven § 4-2 annet ledd, og verdien av fradraget fastsettes også tilsvarende til gjenkjøpsverdien. Det vises til forslag til skatteloven § 4-3 nytt annet ledd.

5.1.5.5 Innberetning og rapportering

I ligningsloven § 6-6 bokstav a er det hjemmel for å pålegge forsikringsselskaper opplysningsplikt om forhold som vedrører livsforsikring. I Skattedirektoratets forskrift av 5. august 1993 nr. 799 er det gitt nærmere regler om oppgaveplikt for så vidt gjelder kapitalforsikring med sparing. Departementet legger til grunn at hjemmelen i ligningsloven § 6-6 også gjelder for livsforsikring i form av livrenter. Det er derfor ikke behov for endring i ligningsloven som følge av innføring av formuesskatteplikt for livrenter. Departementet vil imidlertid sørge for at det foretas nødvendige endringer i forskrift av 5. august 1993 nr. 799 ved innføring av formuesskatt for livrenter.

5.1.5.6 Iverksetjing og overgangsreglar

Generelt

Departementet foreslår at livrenter skal inngå i formuesskattegrunnlaget med virkning fra og med inntektsåret 2007. Det innebærer at innføring av formuesskatt på livrenter først får virkning for formuesskatt for 2007. Samtidig foreslår departementet at ekstrabeskatningen ved gjenkjøp av livrenter oppheves fra og med inntektsåret 2007.

I forbindelse med oppheving av de særskilte reg­lene for beskatning av gjenkjøp av livrenter vil skattytere kunne kjøpe nye livrenter eller foreta innbetalinger på eksisterende livrenteavtaler før årsskiftet, som gjenkjøpes etter årsskiftet for å unngå formuesbeskatning for 2006. For å forhindre slike tilpasninger foreslår departementet at verdien av individuelle livrenter tegnet etter 5. oktober 2006 (fra og med dato for fremleggelse av proposisjonen), samt eksisterende livrenteavtaler hvor det foretas nye innbetalinger etter dette tidspunkt, skal være formuesskattepliktig for forsikringstakeren ved formuesbeskatningen for 2006. Det vises til forslag til ikrafttredelsesbestemmelse for forslag til endring i skatteloven.

Hensynet til forutberegnelighet og lang bindingstid for pensjonsmidlene tilsier at eksisterende IPA-avtaler unntas fra formuesbeskatning. Departementet foreslår at det gis en overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd om at rettigheter knyttet til fripoliser som er utstedt ved avviklingen av eksisterende IPA-kontrakter skal være unntatt fra formuesskatt. Formuesskattefritaket vil dermed fortsatt gjelde for allerede inngåtte IPA-avtaler. Dersom skattyter inngår ny kontrakt på tilsvarende vilkår etter forslaget til overgangsregel til skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c, vil kun ny pensjonsforsikring være skattepliktig formue.

Det vises til forslag til overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd.

Unntak for livrente finansiert med erstatning for personskade

Det antas at formuesskattefritaket for livrenter i større eller mindre grad kan ha ført til redusert erstatning for personer som har fått utmålt erstatning for personskade. Departementet foreslår derfor at det i en overgangsregel gis fritak for formuesskatt for livrente som er ervervet med midler fra allerede tilkjent erstatning for personskade når erstatningen er utmålt etter norsk erstatningsrett.

Hensynene bak dette unntaket gjør seg bare gjeldende i de tilfeller hvor erstatningen er bindende fastsatt før denne proposisjonen er fremlagt, og hvor det dermed ikke lenger er anledning til å få korrigert erstatningsutmålinger som bygger på at livrenter er skattefri formue. Etter forslaget er det derfor et vilkår at erstatningssummens størrelse er fastsatt med bindende virkning før 6. oktober 2006. Selv om erstatningssummen er endelig fastsatt, er det ikke nødvendigvis slik at skattyter har rukket å få erstatningen utbetalt eller investert i en livrente ved fremleggelse av statsbudsjettet. Det foreslås derfor at det settes en frist til 30. juni 2007, der skattyter gis tid til å erverve livrente for hele eller deler av erstatningssummen.

Forslaget til overgangsregel retter seg kun mot personer som har fått erstatning for personskade. For slik personskadeerstatning foreslås det at regelen skal gjelde uavhengig av om erstatningen dekker tapt ervervsevne, erstatning til etterlatte, menerstatning, oppreisning eller fremtidige sykdomsutgifter el. I et samlet erstatningsoppgjør vil det generelt kunne være inkludert elementer som ikke er påvirket av skattefritaket for livrenter, herunder erstatning for utgifter som er påløpt. Etter departementets oppfatning er det likevel lite hensiktsmessig å skille ut enkeltposter.

Som følge av at unntaket er begrunnet ut fra norske erstatningsregler, foreslås det en begrensning til tilfeller hvor erstatning er tilkjent og utmålt på grunnlag av skadeerstatningsloven kapittel 3. Dette utelukker tilfeller hvor erstatningen er fastsatt etter andre lands erstatningsrett, samt erstatninger som utbetales med et på forhånd fastsatt beløp på grunnlag av livs-, syke- eller uføreforsikring. I de nevnte tilfeller skal ikke skattereglene for livrenter ha hatt noen innvirkning på erstatningens størrelse.

Skattereglene for livrente har heller ikke påvirket erstatningen for barn under 16 år. Departementet viser til at det for disse er utmålt en standardisert erstatning etter skadeerstatningsloven § 3-2 a, der det er tatt hensyn til fremtidig skatteplikt for erstatningen. Begrunnelsen for unntaket for formuesskatt er ikke til stede i disse tilfellene, og departementet foreslår derfor at unntaket ikke gis anvendelse for denne gruppen.

Etter forslaget vil unntaket få anvendelse både når erstatningen er fastsatt ved dom og forlik (ev. ensidig erkjennelse av ansvar).

Det er et vilkår at livrenten er ervervet i sammenheng med utbetaling av tilkjent erstatning for personskade. Det er skattyter som har bevisbyrden for at livrenten er ervervet i sammenheng med utbetaling av erstatningsmidler. For at regelen skal treffe den målgruppen man tar sikte på å ivareta, må det stilles et krav om nokså klar sammenheng mellom erstatningsutbetaling og plassering i livrente.

Unntaket vil bare gjelde så langt skattyter beholder sin plassering av erstatningsmidler i en livrente. Dersom midlene omplasseres til annet enn livrente, vil formuesbeskatningen følge de alminnelige formuesskatteregler.

Ved ligningsbehandlingen må skattyter selv opplyse om og i tilfelle dokumentere at vilkårene for unntak er oppfylt, fordi dette ikke er opplysninger som ligningsmyndighetene rår over.

Det vises til forslag til overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd.

5.1.6 Økonomiske og administrative konsekvensar

5.1.6.1 Individuelle pensjonsavtaler (IPA)

Avvikling av ordningene ble realitetsbehandlet i St.prp. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett.

Avviklingen av skattefavoriseringen av IPA innebærer en avvikling av en kombinasjon av fritak fra skatt og utsettelse av skatt. Provenyvirkningene av forslaget har derfor både kortsiktige budsjettvirkninger for 2007 og langsiktige virkninger. På kort sikt vil avviklingen av fradragsretten og formuesskattefritaket innebære en innstramming fra 2007 for nye innskudd i pensjonsspareordninger eller andre spareprodukter. På lengre sikt motvirkes imidlertid dette delvis av redusert skatt på utbetalinger fra slik ny sparing, jf. at utbetalinger fra nye pensjonsspareordninger blir skattlagt som alminnelig inntekt (28 pst. skatt på avkastningsdelen) og ikke som pensjonsinntekt (minst 31 pst. på hele utbetalingen). Imidlertid vil provenyvirkningene i forbindelse med formuesskatt og skatt på avkastning i hovedsak komme over tid. Innstrammingene er likevel ikke så sterke som den kortsiktige helårsvirkningen kan gi inntrykk av.

En avvikling av skattefavoriseringen av IPA har en helårsvirkning på om lag 390 mill. kroner på kort sikt. Dette anslaget er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE. Av dette anslås det om lag 260 mill. kroner påløpt i 2006 og 130 mill. kroner påløpt i 2007. Bokført virkning i 2007 anslås til 180 mill. kroner.

Over tid vil helårsvirkningen reduseres som følge av at skatt på utbetalte beløp fra alternative spareplasseringer er lavere enn for IPA. Den samlede nåverdien av skattefavoriseringen av IPA i 2005 er anslått til 295 mill. kroner i avsnitt 4.5 i Nasjonalbudsjettet 2006.

Beregninger viser at det meste av sparingen i IPA foretas av personer med relativt høye inntekter. Tabell 5.1 i proposisjonen viser den gjennomsnittlige skatteskjerpelsen fordelt på inntektsgrupper etter ekvivalentinntekt. Tabellen viser at nesten 40 prosent av skatteulempen (i 2007) av avvikling av IPA tilfaller tidelen av befolkningen med høyest inntekt, mens om lag 85 prosent tilfaller halvdelen av befolkningen med høyest inntekt. Bakgrunnen for dette er både at en større andel av personer med høy inntekt har benyttet seg av IPA, og at de med høy inntekt gjennomgående har spart høyere beløp.

Sparing i IPA er imidlertid ikke skattemessig gunstig for alle. Bakgrunnen for dette er at fradraget ved innskudd er 28 pst., mens utbetalinger skattlegges som pensjonsinntekt. Pensjonsinntekt skattlegges normalt med en skattesats på 31 pst. For personer med lav eller middels pensjonsinntekt er imidlertid ofte marginalskattesatsen på pensjonsinntekt høyere (42 pst.), på grunn av skattebegrensningsregelen. For personer med svært høy pensjonsinntekt vil marginalskattesatsen være høy på grunn av toppskatten, men dette vil imidlertid gjelde en liten gruppe. I 2006 var det imidlertid anslått at om lag halvparten av pensjonistene ble skattlagt etter skattebegrensningsregelen, 40 pst. med en pensjonsinntekt som medfører høy marginalskattesats. Denne andelen antas å bli langt lavere for nye generasjoner av pensjonister.

Ulempen ved en høyere skattesats ved utbetalings- enn ved fradragstidspunktet må kompenseres av fordelen ved å unnslippe formuesskatt og skatt på avkastning på det innskutte beløpet. Med høy marginalskatt på pensjonsinntekt, skal det mye til å spare skatt ved hjelp av IPA-ordningen. De som har brukt IPA til å supplere en relativt lav pensjon fra andre kilder (folketrygden og ev. tjenestepensjon), har derfor i de fleste tilfeller hatt begrenset fordel av skattefavoriseringen som nå avvikles. Selv om noen personer med lave inntekter har brukt IPA, vil de altså i liten grad rammes av innstrammingen.

5.1.6.2 Individuelle livrenter

Avviklingen av formuesskattefritaket for individuelle livrenter innebærer skjerpet formuesskatt. Det sto 31. desember 2005 inne om lag 40 mrd. kroner i individuelle livrenter. Dette beløpet er skjønnsmessig fremskrevet til om lag 50 mrd. kroner 31. desember 2007 med gjeldende skatteregler. Med forslaget vil disse midlene bli skattbar formue. Samtidig vil midlene ikke lenger være bundet i livrenteproduktet.

Maksimalt kunne provenyøkningen vært på over 500 mill. kroner dersom hele livrenteformuen ble skattlagt med en skattesats på 1,1 pst. (maksimal formuesskattesats). En provenyøkning i denne størrelsesorden er imidlertid usannsynlig. Selv uten individuelle livrenter vil det være flere måter å tilpasse seg slik at reell formue ikke blir ligningsformue, bl.a. ved å kjøpe eiendom eller andre formuesplasseringer med gunstig verdsettelse i skattemessig sammenheng. Dessuten er ikke alle som har livrenter, i formuesskatteposisjon. På skjønnsmessig grunnlag anslår departementet at forslaget vil innebære en innstramming på om lag 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2007.

Avviklingen av formuesskattefritaket på livrenter bør også ses i sammenheng med Regjeringens øvrige arbeid med å forbedre formuesskatten som fordelingspolitisk virkemiddel ved å utvide grunnlagene.

5.1.6.3 Kollektive livrenter

Det ble skutt inn om lag 800 mill. kroner i kollektive livrenter i 2004 og 850 mill. kroner i 2005. På usikkert grunnlag anslår departementet at avviklingen av skattefavoriseringen av kollektive livrenter innebærer en netto provenyøkning på 250 mill. kroner påløpt og 280 mill. kroner bokført. Av dette anslås det at arbeidsgivere får en netto skattelettelse på om lag 90 mill. kroner påløpt, mens arbeidstakere får en skatteøkning på anslagsvis 340 mill. kroner påløpt i 2007.

Provenyanslaget tar skjønnsmessig hensyn til at arbeidsgivere som tidligere ikke hadde adgang til innskuddspensjon eller foretakspensjon fordi de ikke var skattepliktige, fra 2006 vil ha både rett og plikt til å opprette pensjonsavtaler innen disse ordningene. Dette antas å føre til en viss forskyving av etterspørsel fra kollektive livrenter til pensjonsavtaler innen innskuddspensjons- eller foretakspensjonsloven.

I tillegg er det lagt til grunn at en avvikling av skattefavoriseringen av kollektive livrenter neppe vil redusere kompensasjonen som betales fra arbeidsgiver til arbeidstaker i særlig grad. Det er derfor lagt til grunn at arbeidsgivers kostnader til kollektive livrenter, som inkluderer økt skatt fordi innskuddene ikke er fradragsberettiget, isteden går til lønn.

En avvikling av skattefavoriseringen av disse ordningene må antas å ha gode fordelingsvirkninger. Dette har sammenheng med at kollektive livrenter ofte har vært brukt for å omgå begrensningene i innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven, bl.a. som tjenestepensjonsordninger for utvalgte grupper av ansatte, førtidspensjonsavtaler, pensjonsavtaler som gir pensjonsopptjening for inntekter over 12 G osv. Dette er derfor ordninger som i hovedsak er utformet for høyinntektsgrupper.

Kollektive livrenter har også vært brukt som pensjonsavtaler for ansatte hos ikke-skattepliktige arbeidsgivere. Disse var for det første utestengt fra foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven før lov om obligatorisk tjenestepensjon. For det andre rammes ikke slike arbeidsgivere av unntaket fra fradragsrett knyttet til kollektive livrenter som ikke tilfredsstiller produktkravene i innskuddspensjons- eller foretakspensjonsloven. Dermed har kollektive livrenter vært like gunstig for ikke-skattepliktige arbeidsgivere uavhengig av om ordningene tilfredsstiller disse produktkravene.

I forbindelse med lov om obligatorisk tjenestepensjon må alle arbeidsgivere opprette pensjonsordninger innen innskuddspensjons- eller foretakspensjonsloven. Avviklingen av skattefavorisering av kollektive livrenter innebærer at ikke-skattepliktige arbeidsgivere må tilpasse seg produktkravene som ligger i innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven, for å få skattefavoriserte pensjonsordninger. Avviklingen av skattefavoriseringen av kollektive livrenter vil derfor ikke ha konsekvenser for arbeidstakere som har eksisterende kollektive livrenteordninger som oppfyller produktkravene i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.

Elementer av eksisterende ordninger som går utover disse kravene, må imidlertid eventuelt videreføres uten skattefavorisering. Eksempler på brudd på produktkravene kan være at pensjonsalderen er satt til lavere enn 67 år, at det gis pensjonsopptjening for inntekter over 12 G, eller at pensjonsordningen kun gjelder utvalgte grupper i organisasjonen.

En videreføring av eksisterende pensjonsordninger vil da antagelig best kunne gjennomføres ved hjelp av en pensjonsordning som tilfredsstiller produktkravene i innskuddspensjons- eller foretakspensjonsloven, supplert med separate ordninger for de deler av eksisterende ordning som går utover disse kravene. Eventuelt kan man tilpasse ordningen innenfor de relativt sjenerøse rammene gitt av innskuddspensjons- og foretakspensjonslovene. For eksempel kan en tjenestepensjonsordning utformes slik at den sikrer at pensjonsytelsene sammen med beregnet folketrygd utgjør inntil 100 pst. av lønn opp til 6 G og inntil 70 pst. av den del av medlemmets lønn som ligger mellom 6 G og 12 G.

Innskudd eller premier i ordninger som ikke tilfredsstiller produktkravene i innskuddspensjons- og foretakspensjonslovene, vil være skattepliktige som lønn. Skattleggingen ved utbetaling vil imidlertid være begrenset til 28 pst. av avkastningen på sparebeløpet i ordningen. Dette betyr at det vil være behov for lavere innskudd for å oppnå samme netto utbetalte pensjon sammenlignet med en kollektiv livrente etter dagens skatteregler. Fordi marginalskatten på lønn vanligvis vil være høyere enn marginalskatten på pensjon, vil flyttingen av beskatningstidspunktet forbundet med avvikling av skattefavoriseringen likevel innebære en ulempe for den enkelte arbeidstaker.

5.1.6.4 Administrative konsekvensar

Oppheving av fradragsretten for innbetalinger til IPA og fortsettelsesforsikring innebærer isolert sett en administrativ forenkling. I forbindelse med endringen er det gitt overgangsregler som pålegger selskapene å utstede fripoliser til forsikringstakerne og tilby nye kontrakter på samme vilkår. Dette vil innebære en ekstra belastning for selskapene i en overgangsperiode.

For kollektive livrenter foreslås det at arbeidsgivers innbetaling til premie til kollektive livrenteordninger skal lønnsbeskattes. Også etter gjeldende praksis kan det forekomme at arbeidsgivers innbetaling til en kollektiv livrenteordning skal lønnsbeskattes på arbeidstakers hånd. Endringen vil føre til økt lønnsinnberetning av arbeidsgivers innbetalinger, men dette følger kjente rutiner for lønnsinnberetning. Departementet legger derfor til grunn at de administrative konsekvensene av denne endringen vil være begrensede.

Innføringen av formuesskatt på livrenter vil innebære en økt rapporteringsplikt for forsikringsselskapene, og vil innebære noe merarbeid for ligningsmyndighetene.

5.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa i utkastet til endringslov til skattelova avsnitt VI og VII og tilhøyrande iverksetjing og overgangsreglar unnateke overgangsreglar ved oppheving av skattelova § 6-47 første ledd bokstav c og d, jf. nedanfor.

Fleirtalet viser til at Regjeringa nyleg har lagt fram forslag til ei pensjonsreform. Under føresetnad av eit heilskapleg pensjonsforlik forpliktar regjeringspartia seg til å etablere privat, individuell pensjonssparing med skattemessig frådrag. Omfang på og tidspunkt for iverksetjing av ny ordning er ein del av pensjonsforhandlingane. Regjeringa vil eventuelt leggje fram forslag om slik spareordning for Stortinget i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Retten til å spare i IPA-polisar og individuelle og kollektive livrenter blir vidareførte utan skattefordelar i 2007.

Med desse utsiktene til ei mogleg framtidig, individuell ordning finn fleirtalet at overgangsreglane bør utformast i lys av dette. I staden for ei lovfesting av dei overgangsreglane om poliseopphøyr, fripolisar og gjenkjøp etc. som ligg i lovutkastet i proposisjonen, foreslår fleirtalet at departementet får fullmakt til å gi slike overgangsreglar i forskrift. Departementet kan då tilpasse innhaldet i slike reglar og iverksetjinga av dei til avklaringa av ei mogleg framtidig spareordning.

Fleirtalet fremmar derfor følgjande forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) blir det gjort følgende endring:

I

Overgangsregel ved oppheving av skattelova § 6-47 første ledd bokstav c skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om opphør av individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven, og om at selskapet skal sørge for at det utstedes en fripolise som sikrer forsikringstakeren opptjente rettigheter etter avtalen. I forskriften kan forsikringstakeren gis rett til å tegne ny avtale uten å gi nye helseopplysninger, og størrelsen på gebyr ved slik avtale kan fastsettes. I forskriften kan det også gis bestemmelser om gjenkjøp.

Overgangsregel ved oppheving av skattelova § 6-47 første ledd bokstav d skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om opphør av fortsettelsesforsikring inngått før 1. januar 2007. I forskriften kan det videre fastsettes bestemmelser på tilsvarende områder som etter overgangsregel til skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c.

II

Endringen under I skal tre i kraft straks."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er helt uforståelig at Regjeringen nå fjerner all premiering av sparing til egen pensjon i IPA-ordninger og i livrente. 830 000 mennesker sparer til sin egen pensjonstid gjennom disse ordningene, og hundretusener er folk med helt vanlige inntekts- og formuesforhold. Disse medlemmer vil også peke på det svært uheldige i at ordningen ble varslet opphevet med et pennestrøk i Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Det gir meget uheldige utslag for private sparere som har langsiktig horisont på sine disposisjoner. Saneringen av sparemulighetene i IPA og livrente er også et brudd på pensjonsforliket mellom partiene i regjeringen Bondevik II og Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Stortinget i 2005. Disse medlemmer understreker at det er en forutsetning at individuelle spareordninger er på plass i en pensjonsreform før Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre kan stille seg bak den.

Disse medlemmer viser også til det økende private forbruk, den økte private gjeldsøkning, de stigende boligpriser og i det siste nå også en begynnende økning i inflasjonen. Det er et galt signal i et slikt makroøkonomisk bilde ikke å stimulere til sparing, men i stedet gjennomføre endringer som kan frislippe flere titalls milliarder ut i det norske bolig- og forbruksmarkedet. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å avvikle de skattefavoriserte ordninger innenfor IPA og livrente.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene har erkjent at et bredt forlik om pensjonssystemet forutsetter at det skattemessig legges til rette for privat pensjonssparing. For disse medlemmer er det en viktig forutsetning at pensjonsreformen bygger videre på de tre pilarene; folketrygden, obligatorisk tjenestepensjon og private pensjonsordninger.

Disse medlemmer mener det er grunnleggende positivt at mennesker tar ansvar for eget liv og sparer til egen pensjon. Disse medlemmer vil understreke at pensjonssparing er langsiktig. Mer enn 800 000 mennesker sparer i IPA og livrente. Det er vel dokumentert at spareordningene benyttes i like stor grad av personer med lav og middels inntekt som av høyinntektsgrupper. Disse medlemmer mener det er viktig at myndighetene gir sparerne forutsigbarhet og ikke foretar endringer som undergraver tilliten til at myndighetene følger opp sine forpliktelser. Disse medlemmer fremmer derfor i sine respektive budsjettalternativer forslag om å videreføre skattestimulansen av IPA og livrente. Disse medlemmer vil legge til grunn at et forlik om en ny pensjonsreform vil bety at Regjeringen gjeninnfører skattestimulert pensjonssparing for hele 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag som innebærer en dramatisk endring i muligheten til å spare til alderspensjon med skattefradrag. Forslaget vil i realiteten bety at all individuell pensjonssparing med skattefordel vil opphøre. I Pensjonskommisjonens utredning (NOU 2004:1 pkt. 4.2) vises det til at pensjonssystemets hovedstruktur er som i andre land, med folketrygden i bunnen, med arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger over og med individuelle pensjonsordninger på toppen. Videre poengteres det også at det er viktig at folk har tillit til pensjonssystemet, at det skal vare over lang tid, være mest mulig forutsigbart og gi trygghet flere tiår frem i tid. Dette bør da gjelde hele pensjonssystemet, ikke bare folketrygden. Disse medlemmer mener at forslaget vil medføre at en av hovedpilarene i pensjonssystemet i Norge bortfaller.

Disse medlemmer viser til at mange ledere i norske bedrifter har bestemte pensjonsytelser sikret i sine avtaler. Om lønnen er over 12 G er pensjonsytelsen gjerne sikret gjennom livrenteordning. Når skattefordelen ved dette på den enkeltes hånd blir borte, vil trolig resultatet bli krav om kraftig lønnsøkninger for å beholde ytelsesnivået. Disse medlemmer mener derfor i motsetning til Regjeringen at det er fornuftig å videreføre skattefavoriserte pensjonsspareordninger, i tillegg til innføring av obligatorisk tjenestepensjon og adgang for selvstendig næringsdrivende til å spare i innskuddsordninger.

Disse medlemmer er svært overrasket over at en utvidelse av innskuddpensjonsordning for selvstendig næringsdrivende fører til dramatiske endringer i øvrige rammevilkår for sparing. Disse medlemmer mener at IPA og livrente retter seg mot mange andre grupper enn selvstendig næringsdrivende.

Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens forslag innebærer at vilkårene for langsiktig sparing endres raskt og uten forvarsel, noe som er svært uheldig. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot skatteskjerpelsen i individuell pensjonsavtale (IPA) og livrenter.

6. skattlegging av aksje­gevinstar m.m. etter utflytting

6.1 Samandrag

6.1.1 Innleiing og samandrag

I forbindelse med budsjettet for 2006 ble det vedtatt endringer i reglene om beskatning av aksjegevinster mv. etter utflytting, jf. skatteloven § 2-3 tredje ledd, for å sikre en nøytral beskatning av verdistigning på aksjer og andeler mv. mens skattyter var bosatt i Norge. I Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) varslet departementet at det skulle gis utfyllende bestemmelser i forskrift.

Departementet sendte forslag til utfyllende bestemmelser, samt forslag til enkelte endringer i de vedtatte reglene, på høring 13. juni 2006.

I tråd med forslaget i høringsnotatet foreslår departementet endringer i reglene om beskatning av aksjegevinster mv. etter utflytting, med enkelte justeringer som følge av merknader fra høringsinstansene. Forslaget innebærer at skattytere som flytter til utlandet med latente gevinster på aksjer eller andeler mv. i norske eller utenlandske selskap, er skattepliktig som om aksjene eller andelene mv. var realisert siste dag før skattyter anses skattemessig bosatt i tilflytningslandet i henhold til skatteloven eller skatteavtale med tilflytningslandet. Skatteplikten omfatter alle skattytere som har vært skattemessig bosatt i Norge forut for utflyttingen, men det gis en ny inngangsverdi for skattytere som har bodd i Norge en kort periode før utflyttingen og som eide aksjene eller andelene mv. før han eller hun ble skattemessig bosatt i Norge. Utgangsverdien settes til markedsverdien ved utflyttingen. Utflyttingsskatten kommer kun til anvendelse for gevinster som overstiger 500 000 kroner. Det gis utsettelse med betalingen av utflyttingsskatten frem til faktisk realisasjon når skattyter stiller betryggende sikkerhet for betalingsforpliktelsen. Det gis automatisk utsettelse når skattyter flytter til en stat innenfor EØS hvor Norge i medhold av en folkerettslig overenskomst kan kreve informasjon og bistand til innfordring. Den beregnede skatten kan korrigeres eller bortfalle som følge av begivenheter som inntrer etter utflyttingen, for eksempel hvis aksjene eller andelene mv. realiseres til en lavere verdi enn beregnet ved utflyttingen, hvis gevinsten er skattepliktig til annen stat, eller hvis aksjene eller andelene ikke er realisert innen fem år etter utflyttingen. Det gis fradrag for latente tap når skattyter flytter til en annen EØS-stat, i samme utstrekning og på samme vilkår som gevinst er skattepliktig.

6.1.2 Kva for objekt skal omfattast av utflyttingsskatten?

I tråd med forslaget i høringsnotatet foreslår departementet at objektavgrensningen for reglene om utflyttingsskatt presiseres, slik at det henvises til skatteloven § 2-2 første ledd a-e i stedet for skatteloven § 2-38.

Skattedirektoratet foreslår i sin høringsuttalelse at andeler i verdipapirfond skal holdes utenfor anvendelsesområdet for utflyttingsskatten. Tilsvarende mener Advokatforeningen at utflyttingsskatten bør begrenses til aksjer og andeler i selskaper med begrenset og blandet ansvar og tilsvarende utenlandske selskaper. Departementet er ikke enig i dette. Nøytralitet i skattesystemet tilsier etter departementets mening at de objektene som er omtalt i høringsnotatet bør omfattes av utflyttingsbeskatningen. Ved å henvise til skatteloven § 2-2 første ledd a-e, omfattes aksjer og andeler mv. i selskaper og sammenslutninger hvor private aksjonærer og andelshavere kan opparbeide latente gevinster. Dette er også selskaps- og sammenslutningsformer som er mye brukte investeringsobjekter. Departementet mener derfor at skattytere som flytter til utlandet med latente gevinster på aksjer og andeler mv. i slike selskaper og sammenslutninger bør omfattes av utflyttingsskatten.

Departementet foreslår videre i samsvar med høringsnotatet å utvide objektbegrepet for utflyttingsskatten. Skatteloven § 2-3 tredje ledd, slik den lød til og med 2005, omfattet i tillegg til aksjer og andeler i norske selskaper også opsjoner og andre finansielle instrumenter knyttet til aksje eller andel, tegningsretter til aksjer og grunnfondsbevis. En tilsvarende avgrensning foreslås gjeninnført i skatteloven ny § 10-70. I forhold til forslaget i høringsnotatet foreslår departementet at tegningsrett til aksje og opsjoner nevnes særskilt i lovteksten. Når det gjelder opsjoner i arbeidsforhold, mener departementet at disse bør omfattes av utflyttingsskatten fordi det kan knytte seg store latente gevinster til slike verdipapirer, og det derfor kan være skattemessig ønskelig å flytte til utlandet før opsjonen innløses eller realiseres. Den skattepliktige fordelen knyttet til opsjoner i arbeidsforhold skal inngå i grunnlaget for personinntekt.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 annet ledd.

6.1.3 Kva for subjekt skal omfattast av utflyttingsskatten?

Departementet foreslår å videreføre forslaget i høringsnotatet om at alle personer som har vært skattemessig bosatt i Norge etter reglene i skatteloven § 2-1 første ledd, skal være omfattet av reglene om utflyttingsskatt. Dette bør etter departementets mening gjelde uavhengig av hvor lenge skattyter har vært skattemessig bosatt i Norge forut for utflyttingen. Departementet mener at de hensyn som er påpekt av høringsinstansene er ivaretatt gjennom at det gis en ny inngangsverdi i de tilfeller hvor skattemessig bosted i Norge opphører etter bestemmelsen i skatteloven § 2-1 tredje ledd a, og skattyter eide aksjene eller andelene før han ble skattemessig bosatt i Norge, se nærmere nedenfor.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 første ledd.

6.1.4 Skatteplikt ved utflytting

6.1.4.1 Tidfesting av utflyttingsskatten

Departementet foreslår i tråd med høringsnotatet at den skattepliktige gevinsten skal beregnes, tidfestes og innvinnes siste dag før skatteplikten til Norge som bosatt i riket opphører. Tilsvarende vil gjelde for tap, det vil si at tapet beregnes, tidfestes og pådras siste dag før skatteplikten til Norge som bosatt i riket opphører.

Departementet foreslår imidlertid at dette skal fremgå av en egen tidfestingsregel i skatteloven kapittel 14, som påpekt av enkelte av høringsinstansene. Det vil være mer i samsvar med skattelovens systematiske oppbygging, og departementet ser at det ikke er noen grunn til å endre på denne. Det foreslås derfor at det tas inn en ny tidfestingsregel i underkapittelet om særregler om tidfesting i skatteloven §§ 14-20 flg. Det foreslås videre at det gjøres en henvisning til denne tidfestingsregelen i skatteloven ny § 10-70.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 første ledd og ny § 14-25.

Skattebetalerforeningen påpeker at symmetrihensyn tilsier at det bør være fradragsrett for tap ved flytting til en stat utenfor EØS-området, fordi gevinst er skattepliktig også når skattyter flytter til en stat utenfor EØS. Departementet er ikke enig i denne merknaden, og opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om at det kun er fradragsrett for latente tap når skattyter flytter til en annen EØS-stat.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 tredje ledd første punktum.

6.1.4.2 Skattleggingstidspunktet (tidspunktet for utflytting)

Utflyttingsskatten skal som nevnt ovenfor utlignes, beregnes og tidfestes siste dag før skatteplikten til Norge som bosatt i riket opphører. Etter skatteloven § 2-3 tredje ledd er tidspunktet for beregning av utflyttingsskatten satt til det tidspunktet bostedet opphører etter skatteloven. Det kan skje etter to forskjellige regler. For personer som har vært bosatt i riket i minst 10 år, opphører bostedet etter utløpet av det tredje hele inntektsåret (det vil si fra 1. januar i det fjerde inntektsåret) etter at vedkommende tar fast opphold i utlandet, forutsatt at han i hele perioden oppfyller bestemte vilkår som loven oppstiller, jf. skatteloven § 2-1 tredje ledd b. For personer som ikke har vært bosatt i Norge i minst 10 år, bringes det skattemessige bostedet til opphør raskere, etter regelen i skatteloven § 2-1 tredje ledd a). Når bostedet bringes til opphør etter denne bestemmelsen, kan bostedet opphøre enten ved et årsskifte, eller i løpet av inntektsåret, avhengig av hvilket av lovens vilkår som oppfylles sist.

I en utflyttingssituasjon vil vedkommende etter skatteavtale som regel anses bosatt i tilflyttingsstaten før bostedet opphører etter skatteloven. Helt unntaksvis kan dette skje samtidig, men det skattemessige bostedet etter skatteavtale kan aldri opphøre etter at bosted er opphørt etter skatteloven, jf. OECDs mønsteravtale artikkel 4 nr. 1 og 2. Det fremgår av disse bestemmelsene at man aldri kan være avtalemessig bosatt i en stat uten samtidig å være internrettslig bosatt der.

Den vedtatte regelen i skatteloven § 2-3 tredje ledd innebærer således i praksis at Norge ikke vil kunne gjennomføre utflyttingsskatt for aksjegevinster mv. når skattyteren flytter til et skatteavtaleland, bortsett fra der skatteavtalen har en femårsregel. Departementet mener derfor at det er behov for å endre tidspunktet for utflyttingsbeskatningen. Dette krever en lovendring.

For at utflyttingsskatten skal kunne gjennomføres effektivt også når flytting skjer til et land som Norge har skatteavtale med, må skjæringstidspunktet fastsettes slik at skatteplikten inntrer innen det tidsrom der skattyteren fortsatt både er omfattet av alminnelig skatteplikt til Norge etter skatteloven, og ikke er blitt å anse som skattemessig bosatt i tilflyttingslandet etter skatteavtale.

Departementet foreslår i samsvar med høringsnotatet at tidspunktet for utflyttingsbeskatning bør settes til dagen før vedkommende anses bosatt i den andre staten. Det følger av kommentarene til OECD-modellen artikkel 13 at det er internretten som er avgjørende i forhold til spørsmålet om realisasjon skal anses skjedd. Det er ikke noe særsyn internasjonalt at opphør av skattemessig bosted anses som en slik begivenhet. Departementet viser for øvrig til de nedenfor foreslåtte justeringene i reglene for tidfesting av utflyttingsskatten, som innebærer at den både beregnes, innvinnes og tidfestes på dette tidspunktet.

For tilfeller der skattyter flytter til en stat som Norge ikke har skatteavtale med, vil tidspunktet for utflyttingsbeskatning være dagen før det tidspunkt da bostedskatteplikten opphører etter skatteloven.

Advokatforeningen foreslo i sin høringsuttalelse at tidspunktet for beskatningen bør settes til faktisk utflytting. Dette er imidlertid et ukjent og nytt begrep i skattesammenheng. Dette er også et kriterium som er vanskelig å håndtere. Selv om det samme i en viss grad også gjelder opphør av bostedsskatteplikten etter skatteavtale, er dette derimot et kriterium som er kjent, og som ligningsmyndighetene uansett må håndtere. Ettersom ligningsmyndighetene må ta stilling til dette i enhver utflyttingssituasjon, vil et slikt kriterium også kunne legges til grunn som avgjørende for utflyttingsskatten, uten at dette nødvendigvis vil lede til merarbeid av betydning.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 første ledd første punktum.

6.1.4.3 Oppgåveplikt ved utflytting

I tråd med forslaget i høringsnotatet foreslår departementet at skattytere som flytter til utlandet med latente gevinster/latente tap på aksjer og andeler mv. må levere en oppgave over aksjer og andeler mv., og en gevinst-/tapsberegning for disse som vedlegg til selvangivelsen for det året skattyter påstår seg utflyttet etter reglene i skatteloven eller etter skatteavtale med tilflytningslandet. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt en slik selvangivelsesplikt kan innebære en restriksjon i strid med EØS-avtalen, vises det til departementets vurderinger nedenfor.

Etter departementets mening bør en slik oppgaveplikt gjelde generelt, det vil si uavhengig av størrelsen på den aksje- og andelsportefølje som skattyter eier ved utflyttingen. Departementet er imidlertid enig med Skattedirektoratet i at oppgaveplikten også bør gjelde i de tilfeller hvor skattyter blir ansett for å ha flyttet skatteavtalemessig bosted på et annet tidspunkt enn den datoen skattyter har påstått. Det innebærer at skattyter plikter å levere en oppgave over aksjer og andeler mv., og en gevinst-/tapsberegning for disse, som vedlegg til selvangivelsen for det året ligningsmyndigheten anser skattyter som utflyttet. Dette er det samme skjemaet som ble levert sammen med selvangivelsen for det året skattyter påsto seg utflyttet, og bør derfor ikke medføre for store vanskeligheter for skattyter. Dette er også opplysninger som skattyter måtte levert årlig etter utflyttingen for fortsatt å ha rett til utsettelse med betalingen.

Departementet foreslår at oppgaveplikten fastsettes av departementet i forskrift.

6.1.5 Overføring mellom ektefolk

I tråd med forslaget i høringsnotatet, foreslår departementet å lovfeste regelen om at overføring av aksjer eller andeler fra en ektefelle bosatt i Norge til den andre ektefellen som er bosatt i utlandet skal likestilles med utflytting, og således utløse skatteplikt etter reglene om utflyttingsskatt.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 første ledd annet punktum.

6.1.6 Gevinst- og tapsrekning ved utflytting

6.1.6.1 Skatteplikt for gevinstar/frådragsrett for tap over eit terskelbeløp

For å skjerme skattytere med små gevinster for beskatning, foreslår departementet i tråd med høringsnotatet at reglene om utflyttingsskatt kun skal komme til anvendelse for latente gevinster som overstiger et fastsatt terskelbeløp. Tilsvarende vil det kun være fradragsrett for latente tap som overstiger terskelbeløpet.

Hensynet bak reglene om utflyttingsskatt på latente gevinster på aksjer og andeler mv. er å sikre en nøytral beskatning av verdistigningen mens vedkommende var bosatt i Norge. En slik nøytral beskatning vil hindre at skattytere flytter til utlandet for å realisere opparbeidede gevinster i et land hvor det er lav eller ingen beskatning på gevinsten, og således unngå norsk beskatning på verdistigning som er opparbeidet mens skattyter var bosatt i Norge. Enhver gevinst vil imidlertid ikke lede til ønske om utflytting før realisasjon av verdistigningen. For å skjerme skattytere med mindre gevinster fra beskatning, ble det derfor vedtatt et terskelbeløp på 200 000 kroner. Terskelbeløpet er også begrunnet i ligningsadministrative hensyn.

I høringsnotatet foreslo departementet at terskelbeløpet skulle opprettholdes på 200 000 kroner. Flere av høringsinstansene mener at et terskelbeløp på 200 000 kroner er for lavt. Dette begrunnes i at ingen vil flytte til utlandet for å unngå norsk skatt på en gevinst på 200 000 kroner. De mener derfor at hensynet bak reglene tilsier at terskelbeløpet burde settes vesentlig høyere. Ønske om et høyere terskelbeløp er også begrunnet i at det vil hindre at mange skattytere vil bli omfattet av reglene, og at dette vil lette de administrative konsekvensene for både skattyter og for ligningsmyndighetene. Departementet er enig med høringsinstansene i at lave gevinster ikke vil medføre ønske om å flytte fra Norge før realisasjon av verdi­stigningen. Det er mange kostnader forbundet med flytting, og det er liten grunn til å tro at man velger å pådra seg disse kostnadene for å unngå norsk skatt på en gevinst på 200 000 kroner. Et høyere terskelbeløp vil også lette de administrative kostnadene ytterligere. Departementet foreslår derfor å heve terskelbeløpet til gevinster som overstiger 500 000 kroner.

For å redusere de administrative kostnadene i forbindelse med gevinster som omfattes av terskelbeløpet, foreslår Skattebetalerforeningen at det innføres en forenklet behandling i de tilfeller hvor skattyter anser gevinsten for å ligge innenfor terskelbeløpet. Departementet mener at det ikke bør innføres en slik forenklet behandling for gevinster som angivelig er under terskelbeløpet. Selv om skattyter er forpliktet etter de alminnelige regler i ligningsloven til å oppgi riktig informasjon ved ligningen, vil en slik forenklet behandling kunne føre til økt kontrollbehov hos ligningsmyndighetene for å sikre at skattyter har oppgitt riktig gevinst. Departementet mener videre at den opplysningen som skattyter må gi i forbindelse med utflyttingen, vil lette arbeidet med gevinstberegningen i mange tilfeller, og således kompensere for det til tider vanskelige og tidkrevende arbeidet med å fastsette gevinsten, og skatteplikten.

Enkelte av høringsinstansene hevder videre at det burde vært et bunnbeløp i stedet for et terskelbeløp. Et bunnbeløp vil komme alle som omfattes av reglene til gode, ved at bunnbeløpet vil komme til fradrag i den skattepliktige gevinsten. Et terskelbeløp innebærer i motsetning at skatteplikten inntrer så fort gevinsten overstiger terskelbeløpet, og at hele gevinsten da er skattepliktig. Departementet mener at et terskelbeløp er bedre egnet enn et bunnbeløp. Departementet ser ingen grunn til at skattytere med store latente gevinster skal få et fradrag i bunn. Terskelbeløpet er som nevnt ovenfor gitt blant annet for å skjerme skattytere med lave gevinster fra beskatning, og det bør derfor ikke gis et fradrag til dem som bestemmelsen er ment å omfatte.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 fjerde ledd.

Ligningsutvalget påpekte i høringsuttalelsen at det ikke var tatt standpunkt til om gevinster på aksjer og andeler mv. tilhørende mindreårige barn skal tas med ved beregningen av skattyters skattepliktige gevinst. Det følger av sambeskatningsreglene i skatteloven § 2-14 at inntekt og formue for barn under 17 år skal lignes sammen med foreldrenes inntekt og formue. Departementet legger til grunn at det samme skal gjelde ved anvendelse av reglene om utflyttingsskatt.

6.1.6.2 Fastsetjing av inngangsverdi

Departementet foreslår i samsvar med forslaget i høringsnotatet at det skal fastsettes en ny inngangsverdi i de tilfeller hvor skattyter har vært skattemessig bosatt i Norge i en kort periode før utflytting, og hvor skattyter eide de aktuelle aksjene eller andelene før han eller hun ble skattemessig bosatt i Norge.

Flere av høringsinstansene mener at det bør være symmetri mellom retten til ny inngangsverdi i gevinst- og tapstilfeller. Departementet er ikke enig i dette. Hensynet med å gi en ny inngangsverdi er å skjerme personer som eide aksjer eller andeler før de ble skattemessig bosatt i Norge, og som hadde gevinster knyttet til disse aksjene eller andelene ved innflyttingen. På denne måten er det bare verdistigning som er opparbeidet mens skattyter var bosatt i Norge som kommer til beskatning, og beskatningen blir således nøytral. Dette hensynet gjør seg etter departementets mening ikke gjeldende på tilsvarende måte i tapssituasjoner. Metoden for fastsettelse av ny inngangsverdi er valgfri for skattyter. Dersom det er mer lønnsomt for skattyter å benytte historisk kostpris ved gevinstberegningen, kan han eller hun velge dette. Departementet foreslår derfor å opprettholde forslaget i høringsnotatet, slik at det ikke gis tapsfradrag når den fastsatte inngangsverdien er høyere enn utgangsverdien ved utflytting.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 sjette ledd.

6.1.6.3 Fastsetjing av utgangsverdi

Departementet foreslår i samsvar med høringsnotatet at utgangsverdien skal settes til markedsverdien ved utflyttingen. Dette kan, som påpekt i høringsnotatet, medføre enkelte vanskeligheter når skattyter flytter til utlandet med unoterte aksjer og andeler mv. Det ble i høringsnotatet vurdert ulike metoder for fastsettelse av markedsverdien for unoterte aksjer og andeler, og departementet kom frem til at utgangsverdien i de tilfeller hvor omsetningen ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å fastsette markedsverdien, måtte fastsettes på grunnlag av skjønn eller eventuelt i henhold til en særskilt regulert beregningsmetode. Departementet foreslo imidlertid ingen metode for fastsettelsen av markedsverdien, og ville komme tilbake til dette etter at ligningsmyndighetene har vunnet erfaringer med verdsettelsen. Departementet foreslo derfor at utgangsverdien skal fastsettes ved skjønn.

Departementet ser de ulike merknadene fra høringsinstansene, og er enig i at det er ønskelig med en særlig beregningsmetode for å fastsette markedsverdien av unoterte aksjer og andeler mv., slik at fastsettelsen blir så rettferdig og nøytral som mulig. Departementet mener imidlertid at en slik eventuell beregningsmetode ikke bør utarbeides før ligningsmyndighetene har opparbeidet praksis knyttet til reglene, og således foretatt en evaluering av disse. Departementet foreslår derfor at det i samsvar med forslaget i høringsnotatet fremgår av lovteksten at utgangsverdien skal settes til markedsverdien ved utflytting, og at markedsverdien skal fastsettes ved skjønn når denne ikke er kjent.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 femte ledd.

6.1.7 Betaling og nedsetjing av utlikna skatt m.m.

6.1.7.1 Innleiing - utsetjing med avrekninga og endring av likninga

Departementet foreslår i tråd med høringsnotatet at utsettelse med betalingen av utflyttingsskatten gjennomføres ved at den utlignede skatten ikke tas med i avregningen for utflyttingsåret. Etterfølgende begivenheter som innebærer at utflyttingsskatten skal settes ned eller bortfalle, vil medføre at den ilignede skatten skal korrigeres ved endring av ligningen, jf. de alminnelige regler i ligningsloven kapittel 9. Hvis vilkårene for utsettelse ikke er oppfylt, vil etterfølgende begivenheter som gjør at skatten skal settes ned eller bortfalle, medføre en endring av ligningen for utflyttingsåret, samt at det skal gjennomføres en ny avregning.

Det fremgår av høringsnotatet at utsettelse med retten til tapsfradrag ved latente tap skal gjennomføres ved at tapet fastsettes i forbindelse med ligningen for utflyttingsåret, men at fradraget først gis som en endring av ligningen for utflyttingsåret når skattyter kan dokumentere at aksjene eller andelene ikke er faktisk realisert innen fem år etter utflyttingen. Departementet foreslår å endre dette, slik at det blir symmetri med utsettelsen i tapstilfeller og gevinsttilfeller. Det innebærer at utsettelsen skal gjennomføres ved at tapet fastsettes i ligningen for utflyttingsåret, men at avregningen utsettes frem til aksjene eller andelene mv. faktisk realiseres innen fem år etter utflyttingen. Hvis aksjene eller andelene ikke blir realisert innen fem år, og retten til tapsfradrag således bortfaller, må det gjennomføres en endring av ligningen for utflyttingsåret. Tilsvarende må det gjennomføres en endring av ligningen for utflyttingsåret når tapsfradraget skal korrigeres som følge av begivenheter som har inntruffet etter utflyttingen, for eksempel når aksjene eller andelene mv. realiseres til en høyere verdi enn beregnet ved utflyttingen, slik at tapsfradraget skal reduseres. Forslaget samsvarer med tidfestingsregelen, om at tapet anses pådratt siste dag før skattyter anses utflyttet.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 tredje ledd tredje punktum og syvende ledd tredje punktum.

6.1.7.2 Utsetjing

Departementet foreslår i samsvar med høringsnotatet at det skal gis utsettelse med betalingen av den utlignede utflyttingsskatten frem til aksjene eller andelene er faktisk realisert i utlandet.

Når det gjelder forholdet mellom forpliktelsene etter EØS-avtalen og kravet om sikkerhetsstillelse ved flytting til en EØS-stat som ikke er omfattet av en folkerettslig overenskomst om informasjon og bistand til innfordring, viser departementet til at skattekontrollens effektivitet er et av de allmenne hensyn som ifølge EF-domstolens praksis kan rettferdiggjøre en restriksjon på utøvelsen av de fire friheter.

Hensynet til effektiv kontroll og inndriving av utflyttingsskatten ivaretas kun i den grad Norge ved skatte- og bistandsavtaler har etablert en gjensidig forpliktelse til informasjonsutveksling og bistand til innfordring. Departementet legger på bakgrunn av ovennevnte rettspraksis til grunn at forpliktelsene etter EØS-avtalen ikke er til hinder for et krav om sikkerhetsstillelse ved flytting til EØS-stater der slike mekanismer ikke er etablert. Departementet viser til at de danske utflyttingsskattereglene er avgrenset på tilsvarende måte.

For skattytere som flytter til en stat utenfor EØS-området, mener departementet at hensynet til informasjon og bistand til innfordring tilsier at det i slike tilfeller må stilles betryggende sikkerhet for at skattyter skal få utsettelse med betalingen av utflyttingsskatten. Departementet foreslår derfor å opprettholde forslaget i høringsnotatet om det skal stilles sikkerhet som vilkår for utsettelse når skattyter flytter til en stat utenfor EØS. Departementet foreslår videre å opprettholde forslaget om at plikten til å stille sikkerhet som vilkår for utsettelse skal inntre når skattyter flytter videre fra en EØS-stat der sikkerhet ikke kreves, til en stat utenfor EØS eller en EØS-stat der sikkerhet kreves.

Når skattyter har et latent tap ved utflyttingen fra Norge, og skattyter flytter til en EØS-stat der sikkerhet kreves som vilkår for utsettelse, bør regelen om at man først får tapets verdi når aksjene eller andelene realiseres gjelde tilsvarende, selv om skattyter påstår at han ikke ville stilt sikkerhet om han hadde hatt en skattepliktig gevinst. Dette innebærer at tapet fastsettes, beregnes og pådras i ligningen for utflyttingsåret, men at avregningen utsettes til aksjene eller andelene mv. faktisk realiseres innen fem år etter utflyttingen. Man kan si at man i slike tilfeller stiller sikkerhet for tapsfradraget, men at sikkerheten er 0 ettersom man ikke kan stille negativ sikkerhet.

Skattedirektoratet påpekte i sin høringsuttalelse at det at sikkerhet først beregnes og kreves i forbindelse med ligningen for utflyttingsåret, det vil si på et tidspunkt hvor skattyter er skattemessig bosatt i tilflytningslandet, vil medføre et innfordringsproblem. Departementet ser at det i enkelte tilfeller kan oppstå slike innfordringsproblemer.

Skattedirektoratet bemerket videre i høringsuttalelsen at det ikke fremgår av høringsnotatet om man må holde seg innenfor EØS-området for fortsatt å ha rett til tapsfradrag. Departementet mener at det bør være symmetri mellom taps- og gevinstsituasjonene så langt det er mulig innenfor reglenes formål, og foreslår derfor at retten til tapsfradrag skal være betinget av at skattyter ikke flytter videre til en stat utenfor EØS innenfor femårsfristen, på tilsvarende måte som skattytere som flytter til en EØS-stat der det ikke kreves sikkerhet for skatteforpliktelsen, må stilles slik sikkerhet hvis han flytter videre til en stat utenfor EØS eller en EØS-stat der sikkerhet kreves.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 syvende ledd. Departementet foreslår at plikten til å stille sikkerhet når skattytere som har fått automatisk utsettelse med betalingen flytter videre til en stat der sikkerhet kreves, fastsettes av departementet i forskrift. Kravet til sikkerhetsstillelse kan også fastsettes av departementet i forskrift.

6.1.7.3 Bortfall av utsetjing med betaling ved faktisk realisasjon i utlandet

Gaveoverføring

Gaveoverføring anses generelt ikke som realisasjon etter skatteloven, jf. skatteloven § 9-2 tredje ledd bokstav a. Hvis skattyter etter utflytting overfører aksjene eller andelene til en annen vederlagsfritt, kan han således oppnå fortsatt utsettelse med betalingen, ettersom man får utsettelse frem til faktisk realisasjon. Skattyter kan på denne måten unngå skatteplikten ved å overføre aksjene eller andelen mv. vederlagsfritt til for eksempel ektefellen eller et heleid aksjeselskap før de realiseres. Gaveoverføring bør derfor, som foreslått i høringsnotatet, likestilles med realisasjon.

Departementet ser likevel innvendingen fra Skattebetalerforeningen om at gevinsten ved overføring til en person skattemessig bosatt i Norge, vil bli gjenstand for dobbelbeskatning. Ettersom det er kontinuitet i skattemessige posisjoner ved overføring av aksjer og andeler mv. ved arv eller gave, jf. skatteloven §§ 10-33 og 10-46, er det giverens inngangsverdi som skal legges til grunn ved en eventuell senere gevinstbeskatning (enten fordi aksjene eller andelene realiseres eller fordi mottakeren flytter ut fra Norge). Dette medfører at samme gevinst kan bli gjenstand for dobbel skatteplikt. Departementet foreslår derfor at gaveoverføring kun skal likestilles med realisasjon når overføringen skjer til en person som ikke er skattemessig bosatt i Norge.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 åttende ledd.

Opphør av virksomhet i Norge etter utflytting

I tråd med forslaget i høringsnotatet foreslår departementet at opphør av virksomhet skal likestilles med realisasjon.

Reglene om beskatning av latente gevinster ved utflytting gjelder også for skattytere som flytter til utlandet med latente gevinster på andeler i deltakerlignede selskaper. Ved å likestille opphør av virksomhet med realisasjon, sikrer man at fortjeneste som er opptjent mens skattyter er bosatt i Norge blir gjenstand for skatteplikt til Norge. Dette innebærer at det beregnes en skattepliktig gevinst ved utflytting, som utsettes (med eller uten sikkerhetsstillelse) inntil andelen faktisk realiseres eller virksomheten opphører. Det vil bare være opphør av virksomhet i selskap som skattyter eier andeler i og som det er beregnet utflyttingsskatt av som vil medføre at utflyttingsskatten kommer til betaling.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 åttende ledd.

6.1.7.4 Bortfall av utsetjing med betaling ved manglande informasjon

Departementet foreslår i tråd med høringsnotatet at skattytere som har fått beregnet en utflyttingsskatt, og som har fått utsettelse med betalingen frem til faktisk realisasjon, er forpliktet til å gi informasjon til ligningskontoret i hvert av de påfølgende år etter utflyttingen om at skattyter ikke har realisert aksjene eller andelene mv. og hva som er skattyters skattemessige bosted. Departementet foreslår også at skattytere som har fått utsettelse med betalingen, må gi informasjon til norske ligningsmyndigheter innen 2 måneder etter en betalingsutløsende hendelse.

I samsvar med forslaget til Skattedirektoratet foreslår imidlertid departementet at denne informasjonen skal gis innen 31. april i hvert av de påfølgende årene etter utflyttingen. Dette er, som direktoratet påpeker, en innleveringsfrist som er innarbeidet hos de fleste, og det innebærer etter departementets mening ingen særlig svekket situasjon for norske myndigheter at informasjonen gis tre måneder senere enn etter forslaget i høringsnotatet.

Skattedirektoratet påpekte videre i høringsuttalelsen at behovet for å gi slik informasjon ikke er like sterkt i tapssituasjoner, ettersom skattyter må dokumentere at aksjene eller andelene mv. faktisk er realisert for å få tapsfradraget. Tilsvarende vil skattyter måtte dokumentere at han ikke har flyttet videre til en stat utenfor EØS, slik at tapsfradraget ville ha bortfalt. Det er derfor etter direktoratets mening ikke nødvendig at skattytere som har latente tap ved utflyttingen, gir årlig informasjon til norske ligningsmyndigheter. Departementet er enig med direktoratet. Den nødvendige informasjonen vil bli gitt når skattyter mener å ha krav på tapsfradraget. Skattyter har således tilstrekkelig incitament til å gi denne informasjonen når aksjene eller andelene er realisert. Det foreslås videre i samsvar med forslaget fra Skattedirektoratet at skattyter må gi informasjon om det endelige tapet innen to måneder etter realisasjonen.

Departementet foreslår at skattyters plikt til å gi informasjon etter utflytting fastsettes av departementet i forskrift.

6.1.7.5 Reduksjon av tapsfrådrag når tapet har kome til frådrag i annan stat

Departementet foreslår i tråd med høringsnotatet at tapsfradraget skal reduseres når den delen av tapet som ble pådratt mens skattyter var bosatt i Norge, har kommet helt eller delvis til fradrag i tilflytningslandet.

Skattedirektoratet påpeker i sin høringsuttalelse at en bestemmelse som foreslått innebærer praktiske problemer i de tilfeller hvor den utenlandske ligningen ikke foreligger på det tidspunkt den utsatte avregningen skal gjennomføres i Norge. Departementet mener at man i slike tilfeller må følge hovedregelen om at ligningskontoret kan kreve å få dokumentasjon på de skattemessige konsekvensene av realisasjonen i tilflytningslandet for at skattyter skal ha rett til tapsfradraget. Det bør imidlertid i slike tilfeller være utvidet mulighet for skattyter til å klage på ligningen og fremlegge dokumentasjon på den skattemessige behandlingen av realisasjonen i tilflytningslandet når den utenlandske ligningen foreligger.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 tredje ledd annet punktum.

6.1.7.6 Reduksjon av ilikna skatt når faktisk salsverdi er lågare enn verdien rekna ved utflyttinga

Departementet foreslår i tråd med høringsnotatet at skattyter som har fått utsettelse med betalingen, skal kunne velge å benytte den faktiske realisasjonsverdien i stedet for den beregnede verdien ved utflytting. Dette bør gjelde tilsvarende i de tilfeller hvor skattyter ikke vil eller kan stille sikkerhet som vilkår for utsettelse, og dermed betaler skatten ved utflyttingen, slik at det gis en forholdsmessig refusjon hvis aksjene eller andelene mv. realiseres til en lavere verdi enn den beregnede markedsverdien.

Flere av høringsinstansene har i høringsuttalelsene påpekt at symmetrihensyn tilsier at retten til å velge mellom faktisk realisasjonsverdi og verdien som beregnes ved utflytting også bør gjelde i tapssituasjoner. Departementet deler ikke høringsinstansenes syn, og opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om at skattyter som har et latent tap ved utflytting, ikke kan velge den faktiske realisasjonsverdien som utgangsverdi i stedet for verdien som ble beregnet i forbindelse med utflytting. Som det fremgikk av høringsnotatet innebærer dette at det ikke gis fradrag for tap som overstiger et faktisk tap ved realisasjon, det vil si når aksjene eller andelene mv. har steget i verdi etter utflytting, samtidig som det kun gis fradrag for tapet som ble beregnet ved utflyttingen hvis aksjene eller andelene mv. har sunket ytterligere i verdi etter utflyttingen.

Departementet foreslår videre at siste fem års utbytter skal legges til realisasjonsverdien i de tilfeller hvor utbytte ikke blir beskattet eller blir beskattet lavt i utlandet, og Norge har begrenset eller ingen beskatningsrett til utbyttet, som foreslått i høringsnotatet. Departementet foreslo i høringsnotatet at skatt betalt på utbyttet i tilflytningslandet og i Norge skal komme til fradrag i gevinstberegningen. Skattebetalerforeningen påpekte i sin høringsuttalelse at fradrag i gevinstberegningen i stedet for fradrag i utlignet skatt på gevinsten vil føre til dobbeltbeskatning. Departementet er enig i dette, og foreslår derfor at skatt som er betalt på utbyttet i tilflytningslandet og i Norge skal komme til fradrag i skatten på gevinsten.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 niende ledd bokstav a. Reglene om rett til forholdsmessig refusjon når skatten betales ved utflytting, definisjon av lavt beskattet utbytte, og fradrag for skatt betalt på utbyttet i Norge og utlandet, foreslås fastsatt av departementet i forskrift.

6.1.7.7 Frådrag i den norske skatten for gevinstskatt betalt i utlandet

Departementet foreslår at fradrag i utflyttingsskatten for gevinstskatt betalt i utlandet lovfestes i samsvar med vurderingene som ble gjort i høringsnotatet. Som det ble påpekt der, vil det i sammenheng med den pågående evalueringen av kreditreglene vurderes om det bør gjøres enkelte tilpasninger i skatteloven § 16-20 til § 16-28 ut fra deres anvendelse på utflyttingsskatten. De presiseringer som etterlyses av høringsinstansene, kan mest hensiktsmessig vurderes i den sammenheng.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 10-70 niende ledd bokstav b.

6.1.8 Administrative og økonomiske konsekvensar

Flere av høringsinstansene mener at forslagene vil medføre betydelig større administrative konsekvenser for skattyterne og ligningsmyndighetene enn det som departementet har antatt i høringsnotatet.

Departementet er enig med høringsinstansene i at reglene om utflyttingsskatt innebærer administrative kostnader både for ligningsmyndighetene og for skattyter. Verdsettelse av aksjer og andeler mv. er en oppgave som vil medføre økte kostnader for ligningsmyndighetene. Dette vil imidlertid kunne lettes ved at skattyter gir tilstrekkelig og riktig informasjon om verdien på aksjene eller andelene mv. i forbindelse med utflyttingen. Dette er informasjon som skattyter burde ha egeninteresse i å ha oversikt over. De økte kostnadene ved den utvidede oppgaveplikten bør derfor heller ikke være helt urimelige.

De administrative kostnadene for skattyter og ligningsmyndighetene vil også bli redusert som følge av at terskelbeløpet foreslås hevet fra 200 000 kroner til 500 000 kroner, noe som også er påpekt av flere av høringsinstansene.

De foreslåtte endringene antas ikke å ha provenyvirkninger av betydning.

6.1.9 Overgangsreglar og iverksetjing

Departementet foreslår i tråd med høringsnotatet at skatteloven ny § 10-70 settes i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. Samtidig foreslår departementet at skatteloven § 2-3 tredje og fjerde ledd, slik disse ble vedtatt fra og med inntektsåret 2006, oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2006. Departementet foreslår videre at den gamle femårsregelen i § 2-3 tredje ledd, slik den lød frem til og med inntektsåret 2005, gjeninnføres fra og med 13. juni 2006 til og med inntektsåret 2008, med det tillegget at skatteloven ny § 10-70 skal gå foran skatteloven § 2-3 tredje ledd ved dobbel beskatningshjemmel.

6.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å oppheve gjeldande § 2-3 tredje og fjerde ledd i skattelova med verknad frå og med inntektsåret 2006 og framlegget til skattelova ny § 2-3 tredje ledd med verknad frå 13. juni 2006 til og med inntektsåret 2008, og §§ 10-70 og 14-25 med verknad frå og med inntektsåret 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen har foreslått en rekke lovendringer for å hindre at skattytere skal slippe unna skatt ved å flytte ut av Norge. Disse medlemmer viser til at denne problemstillingen oppstår fordi Norge har et svært høyt skattenivå i forhold til de aller fleste andre land. Disse medlemmer har i sitt alternative statsbudsjett foreslått skatte- og avgiftslettelser for ca. 26 mrd. kroner som et første skritt for å få det norske skattenivået ned på internasjonalt normalnivå. Disse medlemmer poengterer at dersom Norge hadde hatt et vesentlig lavere skattenivå, ville det trolig ikke lenger vært noe økonomisk incitament til å flytte ut av landet, og de foreslåtte lovendringene ville dermed vært unødvendige. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette gå imot Regjeringens forslag.

7. Endringar i svalbardskatt­legginga for inntektsåra 2006 og 2007

7.1 Samandrag

7.1.1 Innleiing

Departementet foreslår enkelte endringer i skattereglene for Svalbard med virkning for inntektsårene 2006 og 2007. Forslaget går ut på at skattytere som anses skattemessig bosatt på Svalbard, skal ha et særskilt svalbardfradrag i skatt ved avregningsoppgjøret for inntekt og formue (skatterefusjon). Svalbardfradraget foreslås å utgjøre 7 200 kroner, noe som svarer til et fradrag i lønnsinntekt på om lag 60 000 kroner pr. person.

I tillegg foreslås det at forsørgere skal ha et eget svalbardtillegg i barnetrygden, svarende til finnmarkstillegget som gis til bosatte i Finnmark og deler av Nord-Troms. Dette tillegget skal gis fra og med inntektsåret 2007.

De foreslåtte tiltakene må ses i sammenheng med de endringene som er gjort gjeldende i svalbardbeskatningen fra og med i år. I forbindelse med skatteopplegget for 2006 vedtok Stortinget flere endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene var en konsekvens av skattereformen som er gjennomført på fastlandet, blant annet med innføring av skjermingsmetoden for næringsdrivende, aksjonærer og andre selskapsdeltakere. Som en følge av disse endringene ble skattesatsen i den særskilte bruttolønnstrekkordningen økt fra 8 pst. til 12 pst. Etter Regjeringens vurdering vil en slik skatteøkning kunne ha uheldige virkninger, og det foreslås derfor særskilte mottiltak i denne proposisjonen.

Endringene i skattereglene foreslås gjort gjeldende for de neste to inntektsårene som midlertidige lempende tiltak. Tillegget i barnetrygden foreslås gjort gjeldende med virkning fra og med 2007 som et varig tiltak. Ved utformingen av forslaget er det lagt stor vekt på å bygge opp under de overordnede målene for Svalbard som et robust og livskraftig familiesamfunn. Det er et mål å redusere insentivene til pendling fra fastlandet og å oppfylle målsettingen om en stabil bosetning på Svalbard. Det er også lagt vekt på å finne en løsning som er enkel og som ikke krever administrativt merarbeid av betydning. Samtidig har det vært ønskelig å finne en løsning som kan gi bedre fordelingsegenskaper enn det lønnstrekkordningen medfører i dag.

Forslagene har vært sendt på høring. Høringsutkastet inneholdt forslag til svalbardfradrag tilsvarende det som foreslås i proposisjonen.

7.1.2 Arbeidsgruppa for revisjon av svalbardskattlegginga

Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere mulige endringer i skattleggingen på Svalbard. Arbeidsgruppen ble nedsatt i forbindelse med skatteopplegget for 2006, og gruppen antas å ferdigstille sitt arbeid i løpet av 2007. Gruppen består av medlemmer fra Justisdepartementet og Finansdepartementet. Gruppen har et bredt mandat og skal vurdere skattesystemet på Svalbard i lys av blant annet utvikling i befolkning, sysselsetting, næringsliv, hensynet til fordelingsvirkninger og ønsket om opprettholdelse av et familiesamfunn. For en nærmere omtale av arbeidsgruppen og arbeidsgruppens mandat vises til St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Ved en fremtidig systemomlegging vil det bli lagt vekt på å finne løsninger som kan sikre et fortsatt lavt skattenivå for inntekt fra arbeid og virksomhet utført under opphold på Svalbard, men som i større grad kan motvirke mulige skatteomgåelser i en åpen økonomi, og som har gode fordelingsegenskaper. Regjeringen legger vekt på fortsatt å bruke lavt skattenivå som virkemiddel for å sikre bosetting og aktivitet på Svalbard. Løsningene må støtte opp under de overordnede målsettinger for svalbardpolitikken, samtidig som det er viktig at de harmonerer med prinsippene som ligger til grunn for skattereformen.

De midlertidige lempende tiltakene for inntektsårene 2006 og 2007 som foreslås i proposisjonen, er utarbeidet i samråd med arbeidsgruppen.

7.1.3 Lette i skattlegginga

Reversering av satsøkningen

Aksjonsgruppa mot skatteøkningen, Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Næringsforening, Svalbard Reiselivsråd og Sysselmannen på Svalbard ønsker primært at skattesatsen for lønnsinntekt reverseres til 6 eller 8 pst. Etter departementets vurdering vil en slik reversering være svært uheldig. Innføring av en modifisert skjermingsmetode og opphevelse av delingsmodellen forutsetter forholdsvis lik beskatning av lønnsinntekt og eierinntekt (aksjeutbytter og ak­sje­gevinster mv.). Departementet viser til at kapitalskattesatsen på Svalbard er uendret, men at innføring av utbytte- og annen utdelingsbeskatning for selskapsdeltakere øker den totale beskatningen av slike eierinntekter til 19 pst. Denne beskatningen av eierinntekter vil være lett å omgå dersom summen av lønnsskatt og trygdeavgift ikke ligger på et tilsvarende nivå.

En harmonisering av lønnsskattesatsen og eierbeskatningen gjennom en reduksjon av kapitalskattesatsen, er etter departementets vurdering ikke ønskelig. Departementet viser i denne forbindelse til at kapitalskattesatsen på Svalbard allerede er svært lav i internasjonal sammenheng, og at en reduksjon av kapitalskattesatsen vil kunne gi et betydelig press i retning av omgåelser i forhold til skattesystemet på fastlandet. Etter departementets vurdering er en økning av marginalskattesatsen på lønnsinntekt på Svalbard en nødvendig konsekvens av opphevelsen av delingsmodellen og innføring av en modifisert skjermingsmetode på Svalbard. Lempende tiltak bør i stedet gjennomføres i form av et fradrag som ikke reduserer marginalskattesatsen på lønn. Departementet vil derfor ikke foreslå noen reversering av lønnsskattesatsen til 6 eller 8 pst.

Departementet vil i denne forbindelse også vise til at det er viktig at skattereformen får virke over noe tid, for å få en oversikt over de økonomiske og administrative virkningene. I stedet for satsreduksjon bør den ønskelige skattelemping gis som et fradrag i skatt.

Størrelsen på fradraget

Longyearbyen lokalstyre ønsker et høyere fradrag i skatt enn det som er skissert i høringsutkastet. Longyearbyen lokalstyre uttaler i den sammenheng at det foreslåtte bunnfradraget ikke er så stort at det opphever provenyøkningen som følger av satsøkningen.

Etter departementets vurdering er et svalbardfradrag som foreslått et målrettet tiltak for å avhjelpe uheldige virkninger av satsøkningen i lønnstrekkordningen. Det er viktig å se effekten av fradraget i sammenheng med det foreslåtte tillegget i barnetrygden. Barnefamilier har blitt fremhevet som en gruppe som har blitt skadelidende etter den nevnte skatteøkningen. Tillegg i barnetrygden er et tiltak som kan bidra til å tilrettelegge for barnefamilier på Svalbard, og i sum vil effekten av svalbardfradrag og tillegg i barnetrygden være et betydelig lempende tiltak.

For øvrig kan administrative hensyn tilsi at svalbardfradraget ikke gis med et høyere beløp enn foreslått i høringsutkastet. Et vilkår for å få fradrag er alminnelig skatteplikt til Svalbard. Dersom fradrag gis med et vesentlig større beløp enn foreslått, vil det gi et sterkt insitament i retning av å bli ansett som skattemessig hjemmehørende på Svalbard. Det må da forventes en del tilfeller hvor skattyter påberoper seg alminnelig skatteplikt til Svalbard selv om de faktiske vilkårene for det ikke er til stede. For ligningsmyndighetene vil det være uheldig om en betydelig del av ressursene skal brukes til slikt kontrollarbeid.

På denne bakgrunn legger departementet til grunn at det maksimale fradraget settes til 7 200 kroner, noe som da vil tilsvare et fradrag i lønnsinntekt på om lag 60 000 kroner per person. Til sammenligning vil summen av lønnsfradraget og personfradraget på fastlandet tilsvare 67 200 kroner.

På samme måte som foreslått i høringsutkastet skal fradraget gis i skatt på all inntekt og formue som er skattepliktig til Svalbard, men ikke i trygdeavgift. At fradraget ikke skal gis i trygdeavgift, må blant annet ses i sammenheng med at fradraget bør gis på lik måte uansett om vedkommende er medlem av den norske folketrygden eller ikke.

Fradraget skal kunne redusere skatten til null. Fradraget vil ikke gi grunnlag for refusjon i tilfeller hvor skatten er lavere enn fradragsbeløpet.

Det vises til forslag til ny § 6-3 i svalbardskatteloven.

Kretsen av fradragsberettigede

Flere av høringsinstansene har hatt merknader vedrørende kretsen av fradragsberettigede. Disse instansene påpeker at det i enkelte næringer, spesielt reiselivsnæringen, er mange kortidsansatte uten alminnelig skatteplikt til Svalbard, og som derfor ikke vil oppfylle vilkårene for svalbardfradrag. Departementet vil i denne forbindelse vise til at svalbardfradraget skal være rettet inn mot personer med mer varig tilknytning til Svalbard. Denne gruppen vil på grunn av lønnstrekkordningen ikke ha anledning til å utnytte fradrag i lønnsinntekt. Når det gjelder personer som pendler mellom fastlandet og Svalbard, uten å anses skattemessig bosatt på Svalbard, vil situasjonen ofte være annerledes. Mange i denne gruppen vil ha inntekt fra fastlandet som kan samordnes med fradrag for boliglånsrenter og andre fradrag. De vil derfor ikke ha samme behov for et særskilt fradrag som personer som kun har lønnsinntekt som bruttobeskattes etter lønnstrekkordningen. For personer som ikke anses bosatt på Svalbard, er det også ligningsadministrative hensyn som taler mot rett til fradrag.

Departementet legger vekt på at svalbardfradraget får en utforming som sikrer enkel og lite ressurskrevende gjennomføring. Det legges opp til at fradraget skal beregnes maskinelt, jf. nedenfor om gjennomføringen av fradraget. En maskinell avregning av fradraget vil ikke være mulig i forhold til personer med kortidsopphold på Svalbard. For disse måtte et fradrag ha vært avregnet manuelt, i tilknytning til det enkelte oppholdet på Svalbard. Det måtte gis regler om samordning av fradrag ved flere kortidsopphold i året, og hvor vedkommende hadde flere arbeidsgivere. En slik ordning ville forutsette utvidet informasjonsplikt og nye registreringsrutiner. Det er et betydelig antall personer med korttidsopphold på Svalbard. En slik løsning ville ha blitt komplisert og ressurskrevende, og er lite egnet.

Departementet vil for øvrig påpeke at svalbardfradraget også foreslås gitt til ungdom som anses skattemessig bosatt på Svalbard. Denne gruppen har tidligere måttet svare skatt etter lønnstrekkordningen fra første opptjente krone. Svalbardfradraget innebærer at inntekt fra deltidsarbeid mv. for denne gruppen langt på vei blir fritatt for skatt, og kun skal ilegges trygdeavgift.

Departementet foreslår at svalbardfradraget skal gis til personer med alminnelig skatteplikt til Svalbard, med de presiseringene som er lagt til grunn i høringsutkastet, jf. nærmere omtale av høringsutkastet i avsnitt 7.4.

Det vises til forslag til ny § 6-3 i svalbardskatteloven.

Gjennomføring av fradraget

Departementet viser til at svalbardfradraget vil inngå i en maskinell og automatisk beregning som en del av oppgjøret ved utlegging av skattelisten, høsten etter inntektsåret. For formue og inntekt som lignes, vil fradraget fremkomme som et refusjonsbeløp ved skatteavregningen. For inntekt som skattlegges etter lønnstrekkordningen, gjennomføres ingen ordinær ligning med etterfølgende avregningsoppgjør. Men også for slik inntekt skal det utarbeides skatteliste og sendes melding til skattyter om skatt, trygdeavgift og pensjonspoeng, jf. svalbardskatteloven § 4-6 tredje ledd. Fradraget i skatt på inntekt i lønnstrekkordningen vil bli beregnet forut for dette. Fradraget vil komme skattyterne til gode på samme måte og til samme tid uansett om skatten er beregnet på lønn, annen inntekt eller formue. Fradragsbeløpet vil bli spesifisert i melding til skattyter. Fradraget skal beregnes maskinelt, med unntak for skattytere som ikke har fylt 17 år innen utgangen av inntektsåret. Dette er imidlertid en liten gruppe, og det antas derfor at en manuell avregning for denne gruppen ikke vil medføre et betydelig merarbeid.

Longyearbyen lokalstyre har påpekt at ordningen med svalbardfradrag innebærer at man skal "forskuttere skatt" frem til tilbakebetalingstidspunktet. Etter departementets vurdering er dette isolert sett en negativ side ved den foreslåtte løsningen. Men fordi svalbardfradraget er et etterfølgende lempende tiltak som først kan tre i kraft i siste halvdel av inntektsåret, må ordningen i praksis gjennomføres som et etterfølgende refusjonsoppgjør. Tidsaspektet gjør det umulig å innpasse fradraget i de løpende trekkene som gjøres av arbeidsgiver. En innpassing i det løpende trekket ville også ha vært vanskelig å gjennomføre fordi mange arbeidstakere på Svalbard har flere arbeidsgivere.

Selvangivelsesplikt

Departementet legger vekt på at svalbardfradraget skal kunne gjennomføres på enklest mulig måte, uten at ordningen medfører merarbeid for den enkelte skattyter, eller legger beslag på vesentlige ressurser i ligningsforvaltningen. Et viktig spørsmål ved gjennomføringen av ordningen, er om det skal kreves selvangivelse for å få rett til svalbardfradrag. Flere av høringsinstansene har gått imot å kreve selvangivelse. Svalbard likningskontor anbefaler på den annen side at svalbardfradrag gjøres betinget av at selvangivelse blir levert, blant annet for å kvalitetssikre ligningsarbeidet. Departementet slutter seg til Svalbard likningkontors vurdering av at selvangivelsesplikt i mange situasjoner vil kunne gi en kvalitativ forbed­ring av ligningsarbeidet, i forhold til bruk av tredjepersonsoppgaver alene. Det må også legges vekt på at selvangivelsesplikt vil gi et forbedret grunnlag for kvalitetssikring av adresser i befolkningsregisteret. Etter en samlet vurdering finner departementet likevel at målsettingen om et enkelt skattesystem på Svalbard må være utslagsgivende. Levering av selvangivelse er ingen nødvendig forutsetning for å gjennomføre ordningen med svalbardfradrag. Departementet legger til grunn at de kvalitetssikringsbehovene som ligningskontoret påpeker, vil bli nærmere vurdert av arbeidsgruppen som vurderer endringer i skattesystemet for Svalbard, og at spørsmålet om selvangivelsesplikt vil bli nærmere behandlet ved en fremtidig revisjon av skattereglene for Svalbard. Departementet vil ikke foreslå at retten til svalbardfradrag skal være knyttet til levering av selvangivelse.

Basert på de ovenstående premisser foreslår departementet et svalbardfradrag for inntektsårene 2006 og 2007 som skissert i høringsnotatet. Et slikt fradrag vil gi en bedre fordelingsprofil i beskatningen av lønnstakere på Svalbard, er administrativt enkelt å gjennomføre, og vil bidra til å redusere insentivene til pendling fra fastlandet. Fradraget vil kunne bidra til å oppfylle målsettingen om stabil bosetting på Svalbard. Fradraget antas å være et godt egnet kortsiktig lempende tiltak, i påvente av mer langsiktige løsninger som den igangværende arbeidsgruppen vurderer.

Det foreslås at fradraget hjemles i svalbardskatteloven kapittel 6 om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Det vises til forslag til ny § 6-3 i svalbardskatteloven.

7.1.4 Svalbardtillegg i barnetrygda

Ingen av høringsinstansene har hatt innsigelser mot forslaget om å innføre et særskilt svalbardtillegg i barnetrygden. Departementet viser til at tillegget i barnetrygd vil være et målrettet tiltak som kan bidra til å oppfylle målsettingen om Svalbard som familiesamfunn.

I høringsnotatet skisseres et tillegg svarende til det såkalte finnmarkstillegget som ytes til foreldre som er bosatt i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms. For 2007 utgjør dette tillegget 3 840 kroner. Det foreslås at tillegget gjennomføres som skissert i høringsutkastet, med virkning fra og med 2007.

Barne- og likestillingsdepartementet fremmer forslag om et svalbardtillegg i barnetrygden i tråd med det som er foreslått i høringsutkastet. Det vises til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet.

7.1.5 Økonomiske og administrative konsekvensar

Det foreslås at svalbardfradraget som utgangspunkt skal beregnes maskinelt. Gjennomføring av svalbardfradrag for inntektsårene 2006 og 2007 antas ikke å medføre særlige administrative merkostnader. Innføringen av fradraget anslås å innebære en skattelettelse på 13 mill. kroner påløpt i 2006. Som følge av etterskuddsavregningen av ligningen kommer bokførte skattelettelser på 13 mill. kroner først i 2007.

Tillegget i barnetrygden vil ikke medføre administrative merkostnader. Det anslås at innføringen av tillegget vil øke utgiftene med vel 1 mill. kroner i 2007.

7.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til ny § 6-3 i svalbardskattelova.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til skatteøkningen som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2006 - en økning av skatteprosentsatsen i lønnstrekk­ordningen på Svalbard fra 8 til 12 pst. Disse medlemmer merker seg Regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2007 om å innføre et eget svalbardfradrag på skatten i stedet for å tilbakeføre hele skatteøkningen fra siste budsjett. Disse medlemmer mener en slik fradragsordning er unødvendig byråkratisk og foreslår i stedet å senke skatteprosentsatsen i lønnstrekkordningen på Svalbard ned til 8 prosent. Dersom dette forslaget blir nedstemt, vil disse medlemmer subsidiært støtte forslaget fra Regjeringen om et eget Svalbard-fradrag. Disse medlemmer viser ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 14 (2006-2007) Innstilling fra utenrikskomiteen om svalbardbudsjettet 2007, der utenrikskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil fremme forslag om å senke skatteprosentsatsen i lønnstrekkordningen på Svalbard ned til 8 prosent.

8. utrekning av friinntekt av investeringskostnader i byggeperioden for nye og oppgraderte vasskraftverk

8.1 Samandrag

Ved beregning av grunnrenteinntekt for vannkraftverk blir det gitt fradrag for friinntekt som fastsettes til skattemessig verdi av driftsmidler knyttet til kraftproduksjonen i kraftverket multiplisert med en normrente. Ved ligningsbehandlingen for tidligere år har det oppstått uklarhet om det skal beregnes friinntekt for investeringer i kraftverk allerede i byggeperioden eller først når driftsmidlene er satt i drift.

Det grunnleggende formål med friinntektsfradraget som er å skjerme kraftverkets normalavkastning fra grunnrentebeskatning, tilsier etter departementets syn at det kan beregnes friinntekt allerede fra investeringstidspunktet. Departementet finner det nødvendig å avklare den tolkningstvil som har oppstått, og foreslår at det med virkning fra og med inntektsåret 2006 blir lovfestet at eier av kraftverk kan beregne friinntekt av investeringskostnader også i byggeperioden.

Det vises til utkast til nytt annet punktum i skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav b, som foreslås gitt virkning fra og med inntektsåret 2006.

Ettersom spørsmålet om fra hvilket tidspunkt friinntekt skal beregnes fortsatt, står under ligningsbehandling og kan bli brakt inn for domstolene, er det i prinsippet usikkert om forslaget vil medføre en endring av gjeldende rett i forhold til tidligere år. Det legges derfor til grunn at forslaget ikke har provenyvirkninger.

Forslaget innebærer en rettsavklaring og vil ikke medføre administrative merbelastninger for skatte­etaten og skattyterne.

Det vises til proposisjonen for en nærmere omtale av forslaget.

8.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til nytt andre punktum i skattelova § 18-3 tredje ledd bokstav b.

9. Finansielle postar i petroleumsskattlegginga

9.1 Samandrag

9.1.1 Innleiing og samandrag

Den samlede skattesatsen for særskattepliktig virksomhet på sokkelen (78 pst.) er betydelig høyere enn satsen ved inntektsbeskatningen av långiver (28 pst. for norsk långiver). Oljeselskapene kan derfor oppnå en skattefordel (50 pst.) ved å finansiere virksomheten med rentebærende gjeld i stedet for egenkapital (heretter omtalt som finansieringsfordel). På grunn av finansieringsfordelen er det egne regler i petroleumsskatteloven som regulerer fordelingen av finansielle poster mellom sokkel og land, jf. § 3 d, og størrelsen på netto finansposter som kan fradragsføres på sokkelen (minstekapitalregelen), jf. § 3 h.

Etter departementets oppfatning er det svakheter ved dagens skatteregler for netto finansposter. For det første kan selskapene påvirke skattefradraget og oppnå utilsiktede skattefordeler gjennom tilpasning av regnskapsmessige størrelser. For det andre er reg­lene kompliserte og krevende å praktisere både for selskapene og ligningsmyndighetene. For det tredje har minstekapitalregelen en svakhet som gir for lav avkorting av netto rentefradrag når selskapene har tilpasset seg med en egenkapitalandel under 20 pst. Ved at § 3 h bygger på regnskapsmessige størrelser, vil det dessuten oppstå økt finansieringsfordel ved de fleste overdragelser av utvinningstillatelser på sokkelen. Dette krever særlige skattemessige nøytraliseringsvilkår i vedtak etter petroleumsskatteloven § 10, og kompliserer skattebehandlingen av overdragelser.

For å avhjelpe disse svakhetene og forenkle skattereglene, foreslår departementet å endre skattereglene for netto finansposter i petroleumsbeskatningen. Det foreslås at rentekostnader og valutaposter på rentebærende gjeld behandles separat, og at fradraget for rentekostnadene mv. i særskattepliktig inntekt fastsettes direkte ut fra forholdet mellom skattemessige formuesverdier på sokkelen og rentebærende gjeld. Selskapets overskytende rentekostnader mv. føres til fradrag mot inntekt i landdistriktet sammen med renteinntekter, øvrige valutaposter og andre finansposter, men med subsidiær rett til å føre et eventuelt negativt nettobeløp til fradrag i det alminnelige sokkelgrunnlaget (28 pst.).

Endringsforslaget vil redusere selskapenes tilpasningsmuligheter og korrigere minstekapitalregelen, samtidig som skattereglene forenkles, herunder behandlingen av overdragelser etter petroleumsskatteloven § 10.

Departementet legger til grunn at endringen er provenynøytral.

Forslag om endringer i reglene for finansielle poster i petroleumsbeskatningen ble sendt på høring 2. juni 2006. Fristen for å komme med merknader var 14. august 2006.

9.1.2 Vurderingar og framlegg frå departementet

9.1.2.1 Samla provenyverknader

Basert på selskapenes historiske balanse- og ligningstall la departementet i høringsnotatet til grunn at effekten av endringsforslaget for rentekostnader og renteinntekter samlet for alle selskap ville gi et provenytap på om lag 200 mill. kroner pr. år. Valutagevinster og -tap og øvrige finansposter varierer fra år til år, og det ble derfor sett bort fra disse i provenyberegningene. Departementet forutsatte at endringen skulle være provenynøytral, og varslet at en i statsbudsjettet for 2007 ville vurdere hvordan forslaget eventuelt kunne tilpasses innenfor denne rammen.

I høringsrunden uttaler selskapene at høringsforslaget for finansposter vil innebære en provenyøkning for selskapene samlet. OLF viser til egne beregninger som viser en provenyøkning på 2 mrd. kroner samlet for perioden 2007-2013. Revus m.fl. har gjort beregninger for en gruppe på seks nykommere som viser en provenyøkning på 610 mill. kroner for perioden 2007-2013. Oljeskattekontoret skriver at det har foretatt egne beregninger som indikerer at departementets anslåtte provenytap er undervurdert.

Departementet har ikke tilgang til de provenymodellene som selskapene benytter, og kan derfor ikke vurdere selskapenes anslag direkte. Når det gjelder OLF, viser departementet til at OLFs konsulent ECON i vedlegget til høringsbrevet skriver:

"Resultatene av endringen til foreslått regel er helt avhengig av hvor store renteinntekter selskapene har, hvordan oljeprisutviklingen er, samt hvor stor aktivitet selskapene har knyttet til lete- og utbyggingsvirksomhet."

I et av ECONs alternative provenyanslag har de tatt med alle renteinntektene som deres modell genererer. Dette alternativet gir en provenyreduksjon på 563 mill. kroner. For å komme fram til hovedanslaget med en provenyøkning på 2 mrd. kroner, har de halvert renteinntektene som fullt ut vil fordeles til land (28 pst. beskatning) etter forslaget i høringsnotatet.

Når det gjelder anslaget fra Revus m.fl., vil departementet vise til at de nye reglene vil gi en jevnere finansieringsfordel over levetiden til prosjektet, jf. figur 9.1 i proposisjonen. Dagens regler gir en svært høy finansieringsfordel de første årene, og en lav eller negativ finansieringsfordel i senere år. Dersom en tar utgangspunkt i en kort periode for selskaper i oppbyggingsfasen, kan en dermed stå i fare for å overvurdere provenyeffekten av omleggingen. Som drøftet like nedenfor viser også departementets beregninger at endringsforslaget vil medføre en mindre innstramming for nye aktører utenfor skatteposisjon, fordi de med dagens regler kan oppnå en utilsiktet skattefavorisering i forhold til etablerte aktører i skatteposisjon.

Departementet er enig med selskapene i at provenyanslagene er svært avhengig av utviklingen i rentekostnader, renteinntekter og valutaposter. Dette er grunnen til at departementet har basert provenyanslaget på historiske ligningstall. Disse viser et provenytap når en tar hensyn til at betydelige renteinntekter etter forslaget vil bli fordelt fullt ut til landdistriktet med 28 pst. beskatning. Det er imidlertid betydelig usikkerhet om framtidig utvikling i rentekostnader, renteinntekter, valutaposter og øvrige finansposter, og provenyeffekten av omleggingen er derfor usikker. Med den betydelige usikkerheten om framtidig utvikling i finanselementene, legger departementet til grunn at omleggingen til skattemessige verdier i seg selv er om lag provenynøytral for selskapene samlet. Det er dermed ikke aktuelt å fremme forslag til innstramming på andre områder for å oppnå en provenynøytral ramme.

9.1.2.2 Effektar for nye aktørar med ikkje anna enn leite- og utbyggings­aktivitet

OLF, Revus m.fl. og enkeltselskaper påpeker i høringsrunden at omleggingen vil medføre økte skatter for nye aktører som driver lete- eller utbyggingsaktivitet. Nye aktører som kun driver lete- og utbyggingsaktivitet, vil ikke ha skattemessige inntekter i en tidlig fase. Slike selskaper vil måtte framføre underskudd med rentekompensasjon eller eventuelt få refundert skatteverdien av letekostnader. I en tidlig fase vil disse aktørene ha lave skattemessige verdier, og vil derfor få lavt rentefradrag på sokkelen med forslaget i høringsnotatet. Selskapene uttaler at omleggingen over noen år kan medføre en reduksjon i selskapenes nåverdier etter skatt på i størrelsesorden 2-10 pst.

Departementet vil påpeke at det er vanskelig å oppnå en systemmessig omlegging uten at enkelte selskaper enten kommer bedre eller dårligere ut enn med eksisterende regler. Det nye forslaget basert på skattemessige verdier vil innebære at finansieringsfordelen blir jevnere over prosjektets levetid. Dagens regler medfører derimot en svært høy finansieringsfordel de første årene, for så å gi en negativ finansieringsfordel i en sen fase, jf. illustrasjonene i figur 9.1 i proposisjonen, som viser finansieringsfordelen for et selskap i skatteposisjon. Virkningen av omleggingen er avhengig av i hvilken fase i prosjektforløpet selskapets hovedaktivitet ligger. Det er derfor viktig å ikke se på effekten for enkeltår, men vurdere de samlede virkningene over prosjektets levetid.

Skattemessig likebehandling mellom etablerte og nye aktører var et viktig mål ved justering av petroleumsskatten både i 2002 og 2005. Hensikten har vært at skattevilkårene verken skal være til ulempe eller fordel for nye aktører i forhold til etablerte aktører som er i skatteposisjon. Framføring av underskudd med rentekompensasjon, refusjon av skatteverdien av underskudd ved opphør av virksomhet, samt refusjon av skatteverdien av letekostnader for selskaper utenfor skatteposisjon, har vært viktige tiltak for å oppnå skattemessig likebehandling. Skattemessig likebehandling vil medføre at nåverdien av et prosjekt etter skatt bør være om lag den samme for en ny aktør og en etablert aktør i skatteposisjon.

Med dagens skatteregler for netto finansposter har det oppstått en ikke ubetydelig skattefavorisering av nye aktører i forhold til etablerte aktører. Dette er illustrert i figur 9.2 i proposisjonen, som viser nåverdi etter skatt av samme modellprosjekt for en etablert aktør i skatteposisjon og for en ny aktør utenfor skatteposisjon i oppbyggingsperioden. En viktig årsak til den utilsiktede skattefavoriseringen er at selskaper med underskudd til framføring kan få større rom for rentebærende gjeld i den regnskapsmessige balansen. Effekten oppstår ved at selskaper utenfor skatteposisjon både har lavere utsatt skattegjeld, ingen betalbar skattegjeld og lav eller ingen utbyttegjeld. Det er ikke tatt hensyn til dette økte rommet for rentebærende gjeld ved tidligere skattejusteringer. Nye aktører med underskudd til framføring og høy belåning, kan dermed oppnå en utilsiktet høy finansieringsfordel med dagens skatteregler. Dette er bakgrunnen for at nye aktører utenfor skatteposisjon vil få en mindre skatteskjerpelse ved den foreslåtte omlegging til skattemessige verdier.

I modellprosjektet tilsvarer den økte skatten for nye aktører utenfor skatteposisjon en reduksjon av selskapenes nåverdi etter skatt på om lag tre prosent. Ved lave oljepriser eller marginal prosjektlønnsomhet vil skatteskjerpelsen være noe større fordi dagens regler gir større finansieringsfordel ved lave priser og marginal prosjektlønnsomhet. Selv om en ikke skulle gjennomføre en omlegging til skattemessige verdier, ville det uansett være aktuelt å vurdere innstramminger på dette området for i større grad å likestille nye og etablerte aktører.

Figur 9.2 i proposisjonen viser også at en ny regel basert på skattemessige verdier i større grad likestiller nye og etablerte aktører. Når fradragsreglene har basis i skattemessige verdier, vil påløpt finansieringsfordel være uavhengig av aktørenes skatteposisjon.

Selskapene har også påpekt at omleggingen vil medføre reduserte investeringsincentiv og svakere økonomi etter skatt for marginale prosjekter. Departementet har tidligere vurdert, senest i St.meld. nr. 2 (2003-2004) jf. Budsjett-innst. S. II (2003-2004), at de investeringsbaserte fradragene (avskrivninger, friinntekt og finansieringsfordel) i petroleumsbeskatningen er for sjenerøse i forhold til et nøytralt skattesystem. Selv om omleggingen vil være en innstramming for enkelte selskaper, vil fortsatt de investeringsbaserte fradragene være sjenerøse. Eventuelle problemer knyttet til investeringsincentiver og marginale prosjekter vil derfor fortsatt være at de investeringsbaserte fradragene er for sjenerøse. Omleggingen vil også medføre en større skattemessig likestilling mellom selskapene, slik at selskapene ikke setter ulik verdi på prosjektene på grunn av ulik skatteposisjon.

OLF og Revus m.fl. innvender at selskap som utelukkende driver utvinningsvirksomhet, risikerer ikke å få fradrag overhodet for finansielle kostnader som skal fordeles til landdistriktet fordi de ikke har inntekt der å føre kostnadene mot. Etter gjeldende rett kan inntil en halvpart av underskudd fra landdistriktet føres til fradrag i alminnelig inntekt (28 pst.) på sokkelen. Det påpekes videre at framføring av resterende underskudd til fradrag i framtidige år uten rentekompensasjon uansett medfører en verdireduksjon. Selskapene foreslår at finanskostnader som ikke kommer til fradrag i særskattepliktig inntekt (78 pst.), skal kunne føres til fradrag i alminnelig inntekt (28 pst.) på sokkelen.

Departementet er enig i at selskaper som utelukkende driver utvinningsvirksomhet, bør få effektivt fradrag for finanskostnadene i samme grad som selskaper som også driver ordinær landvirksomhet. Departementet foreslår at det gis en særregel for netto finanskostnader som etter forslaget skal henføres til land. Hvis selskapet i inntektsåret ikke har inntekt i landdistriktet å føre finansnetto mot, foreslås det at selskapet skal kunne føre kostnadene til fradrag i alminnelig inntekt på sokkelen (28 pst. beskatning). Dersom selskapet heller ikke har skattepliktig inntekt på sokkelen, medtas kostnadene til framføring (28 pst.) sammen med øvrig underskudd på sokkelen. Det vises til nærmere omtale i proposisjonens punkt 9.6.7.

Departementet vil også foreslå ytterligere en lovendring som kan avhjelpe den innstrammingen som nye aktører kan få ved overgang til ny regel for finansielle poster. Det foreslås at det blir adgang til å pantsette kravet på refusjon fra staten av skatteverdien av letekostnader. Dette spørsmålet er ikke tatt opp i høringsrunden, men vil ha en positiv effekt på rentekostnadene for nye aktører på sokkelen. En pantsettelsesadgang kan både gi nye, små aktører større lånemuligheter og gi lavere lånerente pga. redusert risiko for långiver. Det vises til nærmere redegjørelse for forslaget i proposisjonens punkt 9.6.11.

9.1.2.3 Særleg om skiljet mellom rente­kostnader og valutapostar, renteinntekter og andre finanspostar

I høringsnotatet ble det primært foreslått at kun rentekostnader skulle komme til fradrag i petroleumsbeskatningen, og at andre finansposter som valutagevinst og -tap og renteinntekter skulle henføres fullt ut til landdistriktet. Det ble blant annet vist til at for valutaposter, renteinntekter og øvrige finansposter er det ingen nødvendig direkte kobling mellom de enkelte postene og petroleumsvirksomheten. Dersom det skulle vise seg vanskelig å skille valutaposter fra rentekostnadene, varslet departementet at en ville vurdere å ta valutaeffektene inn i sokkelbeskatningen.

Både OLF, Revus m.fl. og Oljeskattekontoret peker på at det kan være problemer med å skille valutaposter fra rentekostnadene når sokkelfradraget beregnes. OLF og Revus m.fl. viser til at valutaposter er en del av de totale kostnader ved lånefinansiering, og at en full fordeling av valutaposter til land særlig kan gi problemer for nye aktører. Problemene knytter seg til at selskapene i stor grad har lån i valuta, samt at olje- og gassalget i hovedsak skjer i USD og EUR, mens skattebetalingen må foretas i norske kroner. Oljeskattekontoret peker på at selskapene kan låne i en høyrentevaluta, og samtidig inngå en valutaterminkontrakt som gir en sikker valutagevinst. Med det primære forslaget i høringsnotatet kunne en andel av de høye rentekostnadene fordeles til sokkel (78 pst.), mens hele den sikre valutagevinsten fordeles fullt ut til land (28 pst.). Dersom kun rentekostnader skal fradragsføres på sokkelen, vil det derfor være fare for vesentlig provenytap over tid.

Departementet er enig med Oljeskattekontoret i at dersom alle valutaposter fordeles fullt ut til land, vil det være fare for vesentlig provenytap over tid. I høringsnotatet var det forutsatt at selskapene ikke har klare forventninger til framtidig valutakursutvikling for de viktigste lånevaluta. Som Oljeskattekontoret påpeker er det imidlertid mulig for selskapene å inngå valutaterminkontrakter, og dermed oppnå en sikker valutaeffekt. Departementet foreslår derfor en justering i forhold til høringsutkastet ved at også valutagevinster og valutatap som er direkte knyttet til rentebærende lån, inngår i sokkelfradraget. Ved lån i utenlandsk valuta vil den utenlandske renten sammen med forventet valutakursutvikling over tid om lag kunne tilsvare den norske lånerenten (udekket renteparitet). Ved å inkludere både rentekostnaden og valutagevinst og -tap på lånet vil en inkludere hele den forventede lånekostnaden i sokkelfradraget. Valutakursene vil imidlertid svinge fra år til år, og sokkelfradraget vil dermed avvike fra den norske lånerenten det enkelte år. Over tid vil en imidlertid ikke forvente at systematiske avvik fra renteparitet holder. Det samlede fradraget for et valutalån vil dermed kunne tilsvare fradraget ved et lån i norske kroner.

Departementet foreslår at en bare inkluderer valutagevinster og valutatap som er direkte knyttet til de rentebærende lånene. Øvrige valutaposter som f.eks. sikringsgevinster og -tap og valutaeffekter av aktivaposter, skal fordeles fullt ut til landdistriktet sammen med renteinntekter. Slike inntekter og utgifter er ikke i samme grad knyttet til selskapenes aktivitet på sokkelen, og det er derfor ikke ønskelig å inkludere slike valutaposter i sokkelfradraget. Selskapene vil fortsatt ha full frihet til å inngå sikringskontrakter for valutalån, men må tilpasse sikringsandelen til de nye skattereglene. Dette tilsvarer selskapenes posisjon ved oljeprissikring der sokkelbeskatningen er basert på normpriser som skal tilsvare den løpende markedsprisen for olje.

I forhold til selskapenes merknad om at salgsinntekter er i USD eller EUR, og skattebetaling i norske kroner, vil departementet bemerke at selskapene har gode muligheter til å tilpasse seg de nye reglene. Selskapene vil ha full mulighet til å inngå sikringskontrakter i den grad de ønsker det, men sikringsandelen bør tilpasses de nye skattereglene. Videre vil departementet bemerke at petroleumsskatten beregnes på basis av normpriser for olje som tar hensyn til valutakursen hver måned. Selskapene kan unngå valutaeksponering ved løpende å kjøpe norske kroner eller andre sikringsprodukter i takt med inntektene gjennom året. Selskapet vil da ha en posisjon i norske kroner som tilsvarer skattebetalingen, uten at det oppstår risiko for valutagevinst og valutatap knyttet til skatteinnbetaling. Departementet vurderer derfor ikke selskapenes øvrige merknader for valutaposter som så vesentlige at større deler av valutapostene bør inngå i sokkelbeskatningen.

9.1.2.4 Omsynet til dobbelskattlegging og skatteavtaler

Ved tidligere vurderinger av rentefradraget i særskattepliktig inntekt er det blitt lagt vekt på at man ønsker å beholde krediterbarhet for de norske petroleumsskattene slik at det ikke oppstår dobbeltbeskatning for utenlandske oljeselskaper. Det er derfor viktig at sokkelbeskatningen fortsatt anses som en inntektsskatt der alle vesentlige kostnader er fradragsberettigede. I skatteavtale med enkelte land er det også inntatt en særbestemmelse som sikrer kredit for norske petroleumsskatter, og for slike avtaler vil det ha betydning at det ikke skjer vesentlige endringer i beskatningen i forhold til skattesystemet da skatteavtalen ble inngått.

Departementets vurdering er at endringsforslagene ikke vil medføre vesentlig risiko for dobbeltbeskatning. Begrunnelsen for endringene er å rette opp svakheter ved gjeldende regler, og gi skattevilkår som skal være enklere å praktisere for selskapene og myndighetene. Rentekostnader og valutaposter på rentebærende gjeld på sokkelen er som tidligere fradragsberettiget i inntekt fra utvinningsvirksomheten, og forslaget innebærer en teknisk tilpasning av hvordan rentekostnadene mv. tilordnes sokkeldistriktet og eventuelt nedjusteres eller oppjusteres ved høy eller lav belåning. De nye reglene har det samme formålet som dagens regler om fordeling mellom land og sokkel, krav til minstekapital og oppjustering ved høy kapitalandel. Selskapene vil også oppnå om lag den samme skatteverdien av fradraget for netto finansposter som ved dagens skatteregler for netto finansposter. Endringsforslaget kan dermed ikke anses som noen vesentlig endring av skattesystemet.

9.1.3 Nærare om departementet sitt framlegg

9.1.3.1 Generelt

Mange av de utilsiktede skattevirkningene for netto finansposter oppstår fordi skattereglene tar utgangspunkt i selskapenes regnskapsmessige balanse. Etter departementets oppfatning oppnås en mer treffsikker og enklere løsning dersom skattereglene i stedet knyttes til skattemessige verdier.

Departementet foreslår en regel der rentekostnader og tilhørende valutaposter (heretter rentekostnader mv.) på rentebærende gjeld behandles separat fra øvrige finansposter, jf. ovenfor. Det foreslås at skattefradraget for rentekostnader mv. fastsettes forholdsmessig basert på skattemessige verdier av formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet. Fradraget vil fortsatt ta utgangspunkt i selskapets faktiske rentekostnader mv., men disse skal fordeles mellom sokkel- og landdistriktet og justeres, slik det også gjøres i dag, etter beregningsformelen vist i boks 9.1 i proposisjonen.

Etter forslaget kan selskapet kreve fradrag i særskattepliktig inntekt for faktiske rentekostnader mv. som svarer til 50 pst. av forholdet mellom skattemessige formuesverdier tilordnet sokkeldistriktet og selskapets rentebærende gjeld. For rentekostnader mv. innebærer departementets forslag at gjeldende fordeling mellom land og sokkel etter § 3 d, herunder syvende ledd, og eventuell avkorting etter § 3 h, skjer under ett. Regelen fører til at det ikke lenger vil være behov for å foreta en forholdsmessig fordeling av rentekostnadene mv. mellom sokkel og land, fordi fradraget fastsettes på basis av formuesverdier tilordnet sokkeldistriktet. Når det gjelder en eventuell avkorting eller oppjustering av skattefradraget i sokkelinntekten ved høy eller lav gjeldsgrad, innebærer forslaget at beregningen skal skje på grunnlag av skattemessige formuesverdier i stedet for regnskapsmessige størrelser som i dag, jf. § 3 h og § 3 d syvende ledd.

Det skattemessige fradraget for rentekostnader mv. i sokkelinntekten kan maksimalt tilsvare selskapets samlede rentekostnader mv. Det vises til tilsvarende begrensning i dagens regler for oppjustering av netto finanskostnader fordelt til sokkel.

Dersom selskapet tilpasser seg med høy andel rentebærende gjeld, vil brøken bli mindre enn 1, og skattemessig fradrag på sokkelen vil bli nedjustert på en mer økonomisk korrekt måte enn i dagens minstekapitalregel. De rentekostnader mv. som ikke kan fradragsføres på sokkelen, vil etter de nye reglene kunne fradragsføres i landdistriktet, jf. nedenfor. Dette er en gunstigere løsning for selskapene enn ved avkorting etter dagens regler.

Dersom selskapet også har formuesobjekter i landdistriktet og tilpasser seg med høy egenkapitalandel, vil beregningen gi om lag samme fradrag som for et tilsvarende selskap med en lavere egenkapitalandel, jf. dagens oppjusteringsregel.

Skattefradraget på sokkelen ved dagens regler og forslaget basert på skattemessig verdier er illustrert i boks 9.3 i proposisjonen.

Denne modellen har etter departementets oppfatning flere fordeler framfor gjeldende skatteregler. Fradraget for rentekostnader mv. på sokkelen vil samsvare bedre med selskapets finansieringsbehov på sokkelen, svakhetene knyttet til avkortingsmekanismen ved lav egenkapitalandel fjernes, og mange av tilpasningsmulighetene faller bort. Samtidig blir regelverket enklere.

Ved at skattemessig fradrag for rentekostnader mv. er knyttet til skattemessige verdier, vil selskapene videre ikke oppnå økt finansieringsfordel ved overdragelse av utvinningstillatelser. Kjøper vil overta selgers skattemessige verdi på driftsmidlene som overdras. Det er dermed mulig å ytterligere forenkle og standardisere § 10-vilkårene ved de aller fleste overdragelser. Dette vil være en forenkling for selskapene, redusere omfanget av arbeidet for myndighetene, og gjøre det enklere for nye aktører å vurdere verdien ved kjøp av utvinningstillatelser på norsk sokkel.

Andre finansielle poster enn rentekostnader og valutaposter knyttet til den rentebærende gjelden, foreslås henført direkte til land, jf. avsnitt nedenfor.

Departementet foreslår at de nye reglene for skattemessig behandling av finansielle poster i petroleumsbeskatningen tas inn i petroleumsskatteloven § 3 d.

Det vises til lovforslaget.

9.1.3.2 Rentekostnader og valutapostar knytt til renteberande gjeld

Med rentekostnader i beregningsformelen menes renter av rentebærende gjeld, dvs. gjeld som har gitt opphav til rentekostnader som skal behandles etter den foreslåtte regelen. Kostnadene må for det første være fradragsberettiget som rentekostnader etter petroleumsskattelovens og skattelovens alminnelige reg­ler, jf. skatteloven § 6-40. En forutsetning for at en rentekostnad skal behandles etter den foreslåtte regelen er dessuten at kostnadene ville inngått til fordeling etter gjeldende §§ 3 d og 3 h i petroleumsskatteloven. Det er ikke meningen å endre virkeområdet på dette punktet. Derimot vil det med den nye regelen bli nødvendig å trekke en grense mellom rentekostnader og valutaposter knyttet til rentebærende gjeld, og andre finansielle kostnader som etter forslaget skal henføres til land.

Regelen tar først og fremst sikte på lånekostnader opptatt for å finansiere sokkelinvesteringene. Rentekostnader kan imidlertid pådras i mange ulike sammenhenger, som for eksempel ved innrømmet kreditt, forsinket betaling osv. For at en rentekostnad skal medtas etter den foreslåtte regelen, må den ha tilknytning til en korresponderende rentebærende gjeld som også inngår ved fastsettelsen av skattefradraget for rentekostnader mv. på sokkelen. Det betyr at det i utgangspunktet må være en direkte sammenheng mellom de faktiske rentekostnader mv. som omfattes, og den gjennomsnittlige rentebærende gjelden som inngår ved beregningen av fradragsberettigede rentekostnader, jf. omtale nedenfor. En tilsvarende sammenheng kreves i dag etter bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 3 d syvende ledd siste punktum.

I tillegg til rentekostnader skal valutatap og valutagevinster på rentebærende gjeld medtas. Det er bare valutaposter som er direkte knyttet til den rentebærende gjelden som inngår i beregningsformelen, som omfattes. Valutaposter på både kortsiktig og langsiktig rentebærende gjeld medtas. Alle realiserte valutagevinster og valutatap i inntektsåret inngår. Urealiserte valutaposter medtas i samme grad som de etter gjeldende regler kan fradragsføres eller inntektsføres for skatteformål. Når det gjelder tidfestingen av valutatap og valutagevinst på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, er det gitt særregler i skatteloven § 14-5 femte ledd, jf. skattelovforskriften § 14-5 C. Etter forskriften skal det føres en omvurderingskonto for urealisert tap og gevinst. Departementet foreslår i utgangspunktet ingen endringer i disse tidfestingsreglene. Det betyr at også urealiserte valutaposter kan føres til fradrag eller tas til inntekt etter beregningsformelen i den grad det følger av bestemmelsene i forskriften. Når valutatap og valutagevinst knyttet til den rentebærende gjelden skal behandles separat, må imidlertid disse postene skilles ut fra den alminnelige omvurderingskontoen. Det må settes opp en egen omvurderingskonto for valutatap og valutagevinster på den rentebærende gjelden. Denne omvurderingskontoen skal føres etter de samme prinsipper som følger av skatteloven § 14-5 femte ledd, jf. skattelovforskriften § 14-5 C. Når urealiserte valutaposter på rentebærende gjeld skilles ut og behandles for seg, mens urealiserte valutaposter knyttet til langsiktige fordringer og eventuell øvrig gjeld føres på den alminnelige omvurderingskontoen, vil det likevel påvirke samordningen av selskapets samlede urealiserte valutaposter det enkelte inntektsår. Etter departementets oppfatning er det ingen grunn til at tidfestingen som sådan av urealiserte valutaposter skal påvirkes av at de urealiserte valutapostene knyttet til den rentebærende gjelden skal behandles separat fra øvrige valutaposter. Departementet vil derfor vurdere om det er behov for å regulere dette nærmere i forskrift. Etter petroleumsskatteloven § 8 har departementet hjemmel til å gi nærmere regler til gjennomføring og utfylling av petroleumsskatteloven. Departementet legger til grunn at denne bestemmelsen gir hjemmel til i forskrift å gi nærmere regler om behandlingen av urealiserte valutaposter etter forslaget til ny bestemmelse i § 3 d.

For tidfesting av gevinst og tap på kortsiktig (rentebærende) gjeld i utenlandsk valuta kommer bestemmelsen i skatteloven § 14-4 annet ledd til anvendelse.

Valutaposter som ikke er knyttet til den rentebærende gjelden, tilordnes landdistriktet, jf. nedenfor. Det gjelder også for ulike finansielle instrumenter til sikring av den rentebærende gjelden.

Hvis selskapets faktiske rentekostnader mv. overstiger det beregnede skattefradraget i særskattepliktig inntekt etter forslaget, skal de overskytende rentekostnadene mv. komme til fradrag i landinntekt.

Dersom et selskap ikke har formuesobjekter i sokkelvirksomheten, skal selskapets samlede rentekostnader mv. også fullt ut henføres til land.

Det vises til vedlagte lovforslag § 3 d annet til femte ledd, og forslag om opphevelse av gjeldende bestemmelse i § 3 h.

Petroleumsskatteforskriften § 2 annet ledd bestemmer at et selskap kan velge å aktivere rentekostnader som del av kostprisen for driftsmiddel som nevnt i § 3 b. Rentekostnader som aktiveres, kan ikke overstige netto finanskostnader som kommer til fradrag i sokkeldistriktet etter §§ 3 d og 3 h, jf. §§ 3 j og 3 h fjerde ledd. Dersom den foreslåtte regelen innføres, vil det skje en samlet fastsettelse av skattemessig rentefradrag mv. Departementet foreslår at det foretas en tilpasning av bestemmelsen i § 3 j slik at den delen som aktiveres, ikke kan overstige de skattemessige rentefradrag mv. som kommer til fradrag på sokkelen etter den nye regelen i § 3 d annet ledd. Årets aktiverte rentekostnader medregnes ikke i skattemessig nedskrevet verdi pr. 31. desember i inntektsåret av formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet etter § 3 annet ledd. Tidligere års aktiverte rentekostnader inngår derimot.

Etter opphevelsen av den någjeldende bestemmelsen i § 3 h, blir gjeldende bestemmelse i § 3 j inntatt som § 3 h. Någjeldende § 3 j foreslås opphevet.

Det vises til forslag til § 3 h og forslag om opphevelse av § 3 j.

9.1.3.3 Skattemessige formuesverdiar tilordna sokkelen

I høringsnotatet foreslo departementet at fysiske og immaterielle driftsmidler skulle medregnes som formuesverdier tilordnet sokkeldistriktet etter beregningsformelen. Eiendelene ble foreslått verdsatt til skattemessig nedskrevet verdi pr. 31. desember i inntektsåret.

Selskapene anfører at det er gitt en for snever definisjon av hvilke skattemessige verdier som inngår i beregningsformelen, og at andre vesentlige poster som innebærer en klar kapitalbinding i sokkelvirksomheten, bør inkluderes. OLF viser bl.a. til et forslag fra ECON som går ut på at man legger inn "skatteverdiene pr. 1. januar i inntektsåret og krav på tilbakebetaling av leteunderskudd (psktl. § 3c femte ledd), samt hele årets investeringer i telleren. Årets investeringer inkluderer også utgiftsførte investeringer (først og fremst letekostnader)".

Departementet fastholder at finansieringskostnadene i utvinningsvirksomheten hovedsakelig går til finansiering av fysiske og immaterielle driftsmidler. Videre legger departementet til grunn at det bare er kostnader som ikke er kommet til fradrag skattemessig (dvs. aktiverte kostnader og driftsmidler), som bør gi grunnlag for tilordning av fradragsberettigede finansieringskostnader. Letekostnader, på samme måte som driftskostnader som fradragsføres løpende skattemessig, bør derfor ikke inngå som formuesobjekt i beregningsformelen. Eiendelene som skal medtas som formuesobjekter tilordnet sokkelen, foreslås verdsatt til skattemessig nedskrevet verdi.

Kapitalbindingen og sammensetningen av kapitalen vil variere gjennom inntektsåret. Av administrative grunner foreslår departementet at en legger til grunn skattemessige formuesverdier pr. 31. de­sem­ber i inntektsåret. En kunne også ha tatt utgangspunkt i skattemessige formuesverdier pr. 1. januar, eller i et gjennomsnitt av 1. januar og 31. desember. ECONs forslag har etter departementets vurdering ikke den nødvendige økonomiske sammenheng ved at det inkluderer årets investeringer og letekostnader uten å trekke fra de tilhørende avskrivninger og utgiftsføringer.

I dagens fordelingsgrunnlag etter petroleumsskatteloven § 3 d inngår også en del finanskapital i skattemessige formuesverdier på sokkelen. Som omtalt ovenfor er dagens fordelingsregel komplisert, og det oppstår stadig nye spørsmål om fordelingen av balanseposter. Ettersom fradraget for rentekostnader mv. etter forslaget frikobles fra regnskapsmessige balanseverdier, og renteinntekter ikke lenger skal inngå i sokkelbeskatningen, er det mindre grunn til at finansposter skal inngå i skattemessige formuesverdier ved beregning av rentefradraget. Departementet foreslår derfor en løsning der skattemessige formuesverdier på sokkelen defineres som (fysiske og immaterielle) driftsmidler. Selskapene vil trolig likevel ha behov for noe finanskapital knyttet til sokkelaktiviteten, men deler av dette vil finansieres ved ikke-rentebærende gjeldsposter. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det kan være behov for en viss rentebærende arbeidskapital knyttet til sokkelaktiviteten. For å ta høyde for dette, samtidig som en tar høyde for dagens skattemessige formuesverdier i fordelingsregelen, har en derfor justert prosentsatsen som benyttes ved beregningen av det skattemessige rentefradraget i sokkeldistriktet, jf. nedenfor. Å avgrense formuesobjektene som skal tilordnes sokkelen til fysiske og immaterielle driftsmidler, vil gi en regel som er enklere å praktisere enn gjeldende § 3 d.

Dersom et formuesobjekt skal medtas i sokkelgrunnlaget, må det være anskaffet før utløpet av inntektsåret. Videre må det ved utløpet av inntektsåret ha den nødvendige tilknytning til sokkelvirksomheten. På disse punktene er vurderingene de samme som i dag gjelder ved anvendelsen av fordelingsregelen i § 3 d. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 86 (2000-2001) punkt 4.2.5.

Departementet foreslår etter dette for det første at driftsmidler som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 b, dvs. produksjonsanlegg og rørledninger, skal medtas i sokkelgrunnlaget. En overveiende del av kapitalbindingen vil knytte seg til slike driftsmidler. Også utgifter som ved utløpet av inntektsåret er påløpt til erverv av slike driftsmidler, skal medtas. Likeledes inngår innleid flyttbar produksjonsinnretning med skattemessig nedskrevet verdi, jf. petroleumsskatteloven § 3 i og forskrift 18. august 1998 om skattemessig behandling av leie av flyttbar produksjonsinnretning på kontinentalsokkelen (eie-leie-forskriften). Det samme gjelder øvrige driftsmidler i utvinningsvirksomheten som avskrives etter de alminnelige reglene i skatteloven, herunder utgifter påløpt ved utløpet av inntektsåret til erverv av slike driftsmidler. Ved overdragelser etter petroleumsskatteloven § 10 skal utvinningstillatelse og driftsmidler medtas med den skattemessige verdi som nedfelles i § 10-vedtaket (etter-skatt- og kontinuitetsvilkår).

I tillegg til nevnte realaktiva (og eventuell utvinningstillatelse), foreslår departementet at også immateriell kapital i utgangspunktet skal inngå i sokkelgrunnlaget. Det gjelder for det første ervervede immaterielle formuesobjekter i utvinningsvirksomheten, med unntak av forretningsverdi. Videre skal medtas aktiverte kostnader til forskning og utvikling etter skatteloven § 6-25. I Ot.prp. nr. 86 (2000-2001) er det gitt en nærmere redegjørelse og begrunnelse for å henføre disse driftsmidlene til sokkelgrunnlaget ved fordeling etter gjeldende regel i petroleumsskatteloven § 3 d. Det vises til gjennomgangen der, som har tilsvarende relevans i forhold til spørsmålet om hvilke formuesobjekter som skal medtas i sokkelgrunnlaget etter departementets forslag her.

Derimot foreslår departementet, i motsetning til det som er tilfellet etter § 3 d, at finansaktiva, herunder ulike typer fordringer, ikke skal inngå i sokkelgrunnlaget. Det gjelder selv om slike formuesposter har en klar tilknytning til sokkelvirksomheten, jf. nærmere begrunnelse ovenfor.

Det vises til vedlagte forslag til § 3 d tredje ledd.

9.1.3.4 Renteberande gjeld

Selskapets samlede rentebærende gjeld i brøken vil typisk være lån fra ekstern långiver eller eventuelt beslektet selskap for å finansiere sokkelvirksomheten. Lånene kan være gitt i form av prosjektlån, selskapslån eller ulike former for kassakreditt osv. Det skal ikke tas hensyn til rentebærende formuesposter ved beregning av rentebærende gjeld. Ikke-rentebærende gjeld, som for eksempel utsatt og betalbar skatt eller avsetninger til framtidige utgifter, omfattes ikke.

Det er den gjennomsnittlige rentebærende gjelden gjennom året som gir grunnlag for rentekostnadene. Ved at man beregner den gjennomsnittlige rentebærende gjelden, vil man unngå svakheten med skattemotiverte tilpasninger rundt årsskiftet som nå foreligger etter minstekapitalregelen. Gjennomsnittlig rentebærende gjeld tar hensyn til bevegelser i lånesaldoen gjennom året. For mange lån vil saldoen endres sjelden, for eksempel én til to ganger i året i forbindelse med betaling av avdrag. For andre lån kan det være hyppige endringer i lånesaldoen. Endringer i rentebærende gjeld må uansett kontinuerlig registreres for at långiver og låntaker skal være i stand til å beregne rentekostnadene for året. Det vil derfor foreligge et grunnlag for å beregne gjennomsnittlig rentebærende gjeld. For selskaper som påberoper seg eie-leie-forskriften, må det fastsettes en rentebærende gjeld som inngår ved fastsettelsen av rentefradraget. Departementet vil regulere dette i forskrift.

En del av selskapets rentebærende lån vil være plassert i valuta, og det vil da være nødvendig å regne disse om til norske kroner. For å få sammenheng i regelverket, må valutaomregning av lånesaldo skje til samme valutakurs som er brukt ved omregning til norske kroner av årets rentekostnader og valutaposter knyttet til rentebærende gjeld.

Fastsettelse av gjennomsnittlig rentebærende gjeld vil skje ved ligningen på grunnlag av innsendte opplysninger fra selskapet.

Det kan være behov for å fastsette nærmere i forskrift bl.a. hva som skal anses som rentebærende gjeld og rentekostnader, samt fastsette hvordan den gjennomsnittlige rentebærende gjelden skal beregnes. Departementet antar at den alminnelige forskriftsbestemmelsen i petroleumsskatteloven § 8 gir hjemmel til dette.

9.1.3.5 Frådragsdelen

I høringsnotatet foreslo departementet at andelen av selskapets rentekostnader som skal komme til fradrag på sokkelen, settes til 50 pst. av selskapets skattemessige verdier tilordnet sokkeldistriktet.

Selskapene anfører i høringsrunden at prosentandelen (50 pst.) av skattemessige verdier som gir fradrag på sokkelen, bør være høyere.

Størrelsen på det skattemessige rentefradraget vil bestemmes av andelen av skattemessige verdier som tillates fradragsført, jf. dagens minstekapitalkrav på minst 20 pst. Forslaget innebærer at selskapet kan kreve fradrag i særskattepliktig inntekt for faktiske rentekostnader mv. som svarer til 50 pst. av forholdet mellom skattemessige formuesverdier tilordnet sokkeldistriktet og selskapets rentebærende gjeld. Departementet har foretatt både modellfeltberegninger og beregninger på basis av historiske balanseverdier, jf. ovenfor. Med en andel på 50 pst. vil en oppnå om lag den samme verdien av skattefradragene for netto finanskostnader for alle selskaper samlet, som ved dagens regler. Denne andelen tar også høyde for en viss andel rentebærende arbeidskapital når skattemessige verdier kun vil inneholde driftsmidler. Størrelsen på finansieringsfordelen underveis i feltets levetid kan variere, men samlet over feltets levetid vil en sats på 50 pst. gi om lag like stort fradrag for rentekostnader mv. som etter gjeldende regler. Prosentandelen i endringsforslaget kan ikke sammenlignes direkte med en gjeldsandel på 80 pst. i dagens minstekapitalregel. Som omtalt over vil den regnskapsmessige balansen inneholde en stor andel ikke-rentebærende gjeld. For de fleste selskaper vil den maksimale rentebærende gjeldsandelen være langt lavere enn de 80 pst. som dagens regler tilsynelatende kan gi rom for.

9.1.3.6 Renteinntekter og andre valuta- og finanspostar

Departementet foreslår at andre finansielle poster enn rentekostnader og valutaposter knyttet til den rentebærende gjelden, henføres direkte til land. Det vises til nærmere begrunnelse ovenfor. Med andre finansielle poster menes de samme postene som etter gjeldende regler omfattes av petroleumsskatteloven §§ 3 d og 3 h (unntatt rentekostnadene og valutapostene som fordeles etter beregningsformelen). Det foreslås ikke endringer i hvilke poster som inngår som finansielle poster.

Det vises til forslag til § 3 d sjette ledd.

Hvis netto finansposter er negativ (netto finanskostnader), og det i inntektsåret ikke er skattepliktig inntekt i landdistriktet å føre netto finanskostnader til fradrag mot, kan selskapet kreve å føre netto finanskostnadene til fradrag i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet, jf. like nedenfor.

9.1.3.7 Frådrag i alminneleg inntekt i sokkeldistriktet for underskot frå finanskostnader knytt til land

Departementets forslag innebærer at overskytende rentekostnader mv., renteinntekter og øvrige valutaposter og finansposter skal føres til fradrag eller tas til inntekt i landdistriktet. Etter gjeldende rett kan inntil en halvpart av underskudd fra landdistriktet føres til fradrag i alminnelig inntekt (28 pst.) på sokkelen, jf. petroleumsskatteloven § 3 c sjette ledd. Forslaget kan dermed føre til at selskaper som utelukkende driver lete- og utbyggingsvirksomhet på sokkelen, ikke får effektivt fradrag for hele finanskostnaden. Etter departementets oppfatning bør selskaper som utelukkende driver utvinningsvirksomhet, få effektivt fradrag for finanskostnadene i samme grad som de selskaper som også driver ordinær landvirksomhet.

Departementet foreslår derfor at det gis en særregel for netto finanskostnader som etter forslaget skal henføres til land. Hvis selskapet i inntektsåret ikke har inntekt i landdistriktet å føre finansnetto mot, bør selskapet kunne føre kostnadene til fradrag i alminnelig inntekt på sokkelen (28 pst. beskatning). Dersom selskapet heller ikke har skattepliktig inntekt på sokkelen, medtas kostnadene til framføring (28 pst.) sammen med øvrig underskudd på sokkelen. Det betyr at det også beregnes renter på finanskostnadene som framføres. En ulempe med denne løsningen er at det innføres en særlig samordningsregel for finansposter. Dette lar seg etter departementets syn forsvare ut fra at det innføres som et samordningselement innenfor et sett av særregler for finansposter, og der samordningselementet skal sikre at alle faktiske pådratte finanskostnader effektivt kommer til fradrag, og derved sikrer reell likebehandling av selskapene.

Hvis et selskap i landdistriktet både har underskudd som skriver seg fra finansielle poster, og underskudd som skriver seg fra landvirksomhet, jf. petroleumsskatteloven § 3 c sjette ledd, skal underskuddet fra finansielle poster tas til fradrag først i alminnelig inntekt på sokkelen.

Det vises til forslag til § 3 d syvende ledd.

9.1.3.8 Iverksetjing m.m.

Departementet foreslår at lovendringene for finanspostene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2007. Det betyr at rentekostnader, valutagevinst og valutatap påløpt på rentebærende gjeld fra og med dette inntektsåret skal komme til fradrag på sokkelen etter beregningsformelen, mens øvrige finansposter skal henføres til land. Gjeldende bestemmelse i petroleumsskatteloven § 3 d og § 3 h oppheves fra samme tidspunkt.

Det vises til vedlagte forslag til ikrafttredelsesbestemmelse.

Valutaposisjonene kan inneholde akkumulerte effekter over flere år, og departementet har derfor vurdert om det er behov for spesielle overgangsregler for valutaposter. Som følge av styrking av den norske kronen de siste årene har selskapene ved utgangen av 2005 betydelige urealiserte valutagevinster som ikke er tatt til beskatning. En vesentlig del av valutaposisjonene knytter seg trolig til de rentebærende lånene, der valutagevinster og valutatap fortsatt vil inngå i sokkelbeskatningen. For disse delene vil det ikke være behov for overgangsregler da inngangsverdi og valutaposisjon vil overføres fra dagens skatteregime til de nye reglene for skattefradrag på sokkelen. Departementet vil ikke foreslå spesielle overgangsregler for valutaposisjoner som ikke knytter seg til de rentebærende lånene. Valutaendringer som ikke er knyttet til rentebærende gjeld, vil dermed fordeles til sokkeldistriktet til og med inntektsåret 2006, men vil deretter fordeles fullt ut til landdistriktet.

PA Resources AB har i sin høringsuttalelse foreslått at det gis en særlig overgangsregel som regulerer vilkår i tidligere vedtak etter petroleumsskatteloven § 10, jf. egen omtale nedenfor.

En lovendring som foreslått vil også føre til at det må foretas nødvendige tilpasninger i øvrig regelverk, jf. blant annet petroleumsskatteforskriften Kapittel IX og § 2.

For å skattemessig likestille eie og leie av flyttbare produksjonsinnretninger ble det i 1998 utformet en egen ordning der leietaker kunne få skattemessig fradrag for avskrivninger, friinntekt og rentekostnader i stedet for direkte fradragsføring av leiebeløpet (eie-leie-forskriften). I eie-leie-forskriften er de fradragsberettigede rentekostnader beregnet ut fra regnskapsmessige verdier. Ved overgang til ny regel for å fastsette fradraget for rentekostnader mv., vil det også være behov for å vurdere justeringer av eie-leie-forskriften.

Departementet vil komme tilbake til disse endringene når forslaget om endrede lovregler er behandlet i Stortinget.

9.1.3.9 Forholdet til tidlegare § 10-vedtak - overgangsregel

PA Resources AB påpeker i høringsuttalelsen at høringsforslaget medfører at nøytraliseringsvilkår i tidligere § 10-vedtak får ulik effekt avhengig av hvilken nøytraliseringteknikk som er brukt. Selskapet ber om at det gis en overgangsregel som likebehandler selskapene på dette punktet.

Etter petroleumsskatteloven § 10 kreves departementets samtykke til de skattemessige virkningene av overdragelser av utvinningstillatelser. Et standardvilkår for samtykket går ut på å nøytralisere skattevirkningen av at kjøpers fradragsberettigede lånekostnader øker med transaksjonen (regnskapsmessig eller finansiell merverdi). Nøytralisering kan skje ved at det settes vilkår om at nærmere angitte beløp i en beregningsperiode skal holdes utenfor regnskapsmessig egenkapital ved anvendelsen av § 3 h. Når retten til rentefradrag mv. knyttes til skattemessige verdier, vil dette vilkåret etter sitt innhold falle bort ved ikrafttredelsen av de nye reglene, dvs. fra og med inntektsåret 2007. Fradraget for rentekostnader mv. i særskattepliktig virksomhet vil utelukkende bestemmes av den nye regelen i § 3 d.

Enkelte selskaper har i stedet valgt en alternativ teknikk med engangsnøytralisering i transaksjonsåret av regnskapsmessig merverdi i beregningsperioden. Avhengig av beregningsperioden for vilkåret, kan det for disse selskapene ha skjedd en nøytralisering også for årene etter ikrafttredelsen av den nye regelen. For disse selskapene vil den finansielle merverdien bli nedjustert både gjennom engangsnøytraliseringen og ved overgang til ny regel.

Departementet viser til at tidligere § 10-vedtak som utgangspunkt ikke bør endres selv om etterfølgende lovendringer kan hevdes å bryte med forutsetningene for vedtaket. For selskaper som har valgt den ordinære nøytraliseringsteknikken, vil det ikke være behov for overgangsregler. Det kan virke urimelig at selskaper som har valgt en alternativ nøytraliseringsteknikk, får en hardere beskatning ved innføring av nye regler, som nettopp gjelder de forhold det tidligere er stilt nøytraliseringsvilkår for (endring i finansieringsfordel). For å unngå slik forskjellsbehandling, foreslår departementet at det gis en særlig overgangsregel på dette punktet som sikrer likebehandling av selskaper som forut for lovendringen har benyttet den alternative teknikken om engangsnøytralisering. Overgangsregelen skal bare gjelde for vedtak truffet etter at det ble fastsatt nærmere retningslinjer for praktiseringen av § 10 på dette punktet, jf. Finansdepartementets brev 10. mai 2004 til Oljeindustriens Landsforening. Regelen innebærer at selskaper som etter retningslinjene har valgt å nøytralisere effekten av regnskapsmessig (finansiell) merverdi ved å inntektsføre i transaksjonsåret nåverdien av beregnede rentekostnader for beregningsperioden, skal få fradragsføre et beløp som svarer til den beregnede nåverdieffekten for årene fra og med 2007 til og med utløpet av beregningsperioden.

Et § 10-vedtak er i utgangspunktet bindende for begge parter i overdragelsen, dvs. både selger og kjøper. Departementet antar at overgangsregelen ikke vil være til ugunst for noen av partene i transaksjonen.

Kravet om fradrag etter overgangsregelen må rettes til Oljeskattekontoret senest ved innlevering av selvangivelsen for inntektsåret 2007. Kravet følger direkte av overgangsbestemmelsen, og det skal dermed ikke foretas noen formell endring av det aktuelle § 10-vedtaket.

Departementet foreslår at regelen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Det vises til vedlagte forslag til overgangsregel.

9.1.3.10 Kompetansen til likningsstyres­maktene

Etter petroleumsskatteloven § 6 nr. 1 bokstavene a og c har Oljeskattenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt kompetanse til å fastsette skattepliktig inntekt for selskaper som driver utvinning og rørledningstransport av petroleum.

Oljeskattekontoret uttaler at oljeskattemyndighetene fortsatt bør ha kompetansen til ved ligningen å fastsette størrelsen på alle finanspostene i oljeselskapene, selv om finanspostene, med unntak av rentekostnader mv., i utgangspunktet skal fordeles til landdistriktet. Det vises til at det er viktig å vurdere et selskaps finanstransaksjoner i sammenheng, og at kontoret har opparbeidet verdifull erfaring på dette området.

Departementet er enig i synspunktene fra Oljeskattekontoret. På grunn av den store forskjellen i skattesats i henholdsvis sokkel- og landdistriktet, har selskapene sterke incentiver til å henføre utgifter til sokkelen og inntekter til land. For å vurdere hva som skal tilordnes sokkelen, er det viktig å se finanspostene i en helhetlig sammenheng. Oljeskattemyndighetene har i dag kompetansen til å fastsette størrelsen på finansposter for selskaper som driver utvinningsvirksomhet, og har opparbeidet betydelig kunnskap på dette området.

Det vises også til at netto finanskostnader som ikke kommer til fradrag i landdistriktet, etter departementets forslag kan føres til fradrag i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet, jf. ovenfor. Selv om denne fradragsretten ikke gjelder med virkning for særskatten, vil den likevel påvirke skattegrunnlaget på sokkelen. For underskudd i alminnelig inntekt på sokkelen gjelder særlig gunstige regler sammenlignet med skattereglene for underskudd på land, jf. petroleumsskatteloven § 3 c. Departementet foreslår derfor at Oljeskattenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt fortsatt skal ha kompetanse til å fastsette størrelsen på alle finanspostene som omfattes av petroleumsskatteloven § 3 d. Dette gjelder også finanspostene som etter forslaget til § 3 d sjette ledd skal henføres til fradrag eller tas til inntekt i landdistriktet.

Det vises til forslag til petroleumsskatteloven § 6 nr. 1 bokstav e første ledd. Den någjeldende bestemmelsen i § 6 nr. 1 bokstav e blir nytt annet ledd.

Departementet foreslår at bestemmelsen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2007.

9.1.3.11 Tilgang til pantsetjing og overdraging av krav på utbetaling etter petroleumsskattelova § 3 c femte ledd

Petroleumsskatteloven § 3 c femte ledd gir den skattepliktige rett til å kreve utbetalt fra staten skatteverdien av direkte og indirekte kostnader (med unntak av finanskostnader) til undersøkelse etter petroleumsforekomster, for så vidt beløpet ikke overstiger årets underskudd i henholdsvis alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og grunnlaget for særskatt. Beløpet fastsettes av ligningsmyndighetene ved ligningen for det aktuelle inntektsår.

Departementet har mottatt flere henvendelser med spørsmål om det er adgang til å pantsette eller overdra krav på utbetalinger etter petroleumsskatteloven § 3 c femte ledd.

Departementet har i brev til et advokatfirma lagt til grunn at skattebetalingsloven § 32 a som forbyr overdragelse og pantsettelse av skattekrav, kommer til anvendelse for slike utbetalinger fordi skattebetalingsloven gjelder tilsvarende for utbetalingskrav etter petroleumsskatteloven § 3 c femte ledd, jf. petroleumsskatteloven § 7 nr. 7, jf. § 8.

I henvendelse til departementet ble det anført at en pantsettelses- og overdragelsesadgang vil være i tråd med formålet med ordningen. I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 14 ble det uttalt at formålet med ordningen er å få til en større grad av likebehandling av selskaper i og utenfor skatteposisjon og øke konkurransen på sokkelen gjennom å likebehandle nye og eksisterende aktører.

Departementet er enig i at en adgang til pantsettelse og overdragelse av slike utbetalinger kan bidra til å fremme formålet med ordningen i petroleumsskatteloven § 3 c femte ledd. En adgang til pantsettelse og overdragelse må imidlertid avveies mot de hensyn som ligger bak pantsettelses- og overdragelsesforbudet i skattebetalingsloven § 32 a. Ordningen er ment å bidra til å effektivisere det offentliges motregningsadgang etter lovens § 32 nr. 2, jf. Ot.prp. nr. 82 (1980-81) kapittel 5. En generell adgang til pantsettelse vil også kunne medføre praktiske problemer for skattemyndighetene. Dette gjelder særlig i forbindelse med endring og retting av ligningen, men det kreves også et system for oppfølging slik at utbetalingen skjer til riktig rettighetshaver.

Motregningsadgangen som følger av skattebetalingsloven § 32 er en enkel og effektiv måte å sikre oppgjør for offentlige krav som er misligholdt. Adgangen til motregning er generelt begrunnet i grunnleggende rimelighets- og rettferdighetsbetraktninger. Departementet kan ikke se at det foreligger spesielle hensyn som tilsier at motregningsadgangen bør reduseres på dette området. Departementet mener derfor at en eventuell pantsettelsesadgang bør utformes slik at retten til motregning ikke begrenses av at kravet er pantsatt eller overdratt.

De praktiske forhold rundt en adgang til å pantsette og overdra krav etter petroleumsskatteloven § 3 c femte ledd er etter departementets vurdering ikke til hinder for en slik ordning, fordi den vil gjelde et meget begrenset antall skattytere. Departementet foreslår derfor at slike krav kan pantsettes eller overdras, men at retten til motregning går foran rettigheter stiftet ved pantsettelse eller overdragelse. Det vises til forslag til § 3 c femte ledd nytt femte og sjette punktum.

Et grunnleggende prinsipp er at panthaver eller den som har fått overdratt en fordring, ikke kan erverve større rettigheter enn opprinnelig debitor for kravet. Departementet legger til grunn at dette innebærer at et eventuelt krav på tilbakebetaling av en tidligere utbetaling som følge av endringer i skattyters ligning, kan rettes mot panthaver eller den som har fått overdratt fordring når utbetalingen er skjedd til disse. Når slike krav rettes mot skattyter, bestemmer skattebetalingsloven § 31 nr. 4 at kravet kan innfordres etter reg­lene for skatt. Departementet foreslår at det samme skal gjelde når kravet kan rettes mot panthaver eller den som har fått krav overdratt til seg. Det vises til forslaget til § 3 c femte ledd syvende punktum. Departementet foreslår også en bestemmelse som klargjør at kravet i slike tilfeller også kan rettes mot skattyter. Det vises til forslaget til § 3 c femte ledd åttende punktum.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007.

Stortinget har vedtatt ny skattebetalingslov som ikke er trådt i kraft, jf. lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven). Departementet foreslår at tilsvarende endringer innarbeides i loven. Det vises til forslag til § 1-3 nytt annet ledd og § 10-1 nytt tredje ledd. Når loven trer i kraft, kan bestemmelsen som er foreslått i petroleumsskatteloven oppheves. Det vises til forslag til tilføyelser i ny skattebetalingslov § 19-3 nr. 10.

9.1.4 Økonomiske og administrative konsekvensar

Endringsforslaget vil innebære en forenkling både for selskapenes arbeid med ligningen og for ligningsmyndighetene. Dagens petroleumsskatteregler for netto finansposter er kompliserte, og krever omfattende vurderinger av regnskapsmessige balanseposter både i selskapene og hos ligningsmyndighetene. Endringsforslaget vil også innebære at selskap og ligningsmyndigheter vil måtte vurdere skattemessig verdi på formuesobjekter og rentebærende gjeld, men dette vil være færre og mer entydige poster enn i dagens regler.

Forslaget vil også medføre en forenkling for selskapenes og myndighetenes arbeid med § 10-behandling. Mulighetene for økt finansieringsfordel ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser vil bli borte, og § 10-vilkårene kan i stor grad standardiseres. Det vil derfor ta kortere tid før overdragelsene godkjennes. Vurderingen av etter-skatt-verdier ved kjøp av andeler i utvinningstillatelser vil også bli enklere.

Når det gjelder de økonomiske virkningene av forslaget, vises det til omtalen ovenfor under punkt 9.1.2. For selskaper i oppbyggingsfasen som må framføre underskudd, innebærer endringen en mindre skatteskjerpelse. Denne skatteskjerpelsen knytter seg til at slike aktører har hatt en utilsiktet skattefavorisering i forhold til etablerte aktører, som det uansett ville vært behov for å vurdere.

Som det framgår ovenfor, vil de samlede provenyeffekter være svært avhengig av framtidig utvikling i rentekostnader, renteinntekter og valutaposter. Med den betydelige usikkerheten legger departementet til grunn at endringen er om lag provenynøytral for alle selskaper samlet.

9.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om endringar i petroleumsskattelova og den nye skattebetalingslova §§ 1-3 nytt andre ledd, 10-1 nytt tredje ledd og 19-3 nr. 10.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen har foreslått en rekke endringer i petroleumsbeskatningen som det til dels er sterk motstand mot. Disse medlemmer frykter at den foreslåtte endring kan ha negativ effekt for selskaper med fokus på leting uten særlige skattemessige verdier. Dermed kan lete- og utbyggingsaktivitet bli dyrere etter skatt, og konsekvensene kan bli at Norge ikke greier å trekke til seg nye aktører og ny aktivitet på norsk sokkel. Videre viser disse medlemmer til uheldige konsekvenser ved forslaget påpekt av OLF vedrørende økt risiko for at landunderskudd ikke kan nyttiggjøres og at valutaeffekt knyttet til rentebærende gjeld ikke bør skilles fra renteutgifter mht. skattemessig behandling.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen antar at disse endringene ikke vil gi provenymessige utslag. Disse medlemmer stiller seg derfor undrende til hvorfor Regjeringen foreslår endringer i et regelverk som er kjent og som aktørene ønsker å beholde uten at dette innbringer merinntekter til staten. Disse medlemmer viser til at forutsigbarhet og stabile rammevilkår er viktig for at Norge skal være et attraktivt land å etablere seg i. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette gå imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de foreslåtte endringer i behandlingen av finansielle poster i petroleumsbeskatningen fremstilles som provenynøytrale, men at det synes å hefte betydelig usikkerhet ved dette faktum.

Oljeskattekontoret har bemerket at provenyberegningene er for lave, og den såkalte "Nykommergruppen" har beregnet det økte skatteprovenyet for denne gruppen selskaper til 610 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at den forrige regjeringen nettopp la til rette for økt adgang på norsk sokkel for små selskaper og for nye aktører, med tanke på økt utvinning ikke minst av marginale felt og i forbindelse med såkalt haleproduksjon. Dette bidrar til å holde norsk oljeproduksjon bedre oppe, og ikke minst legger det grunnlag for økt norsk teknologisk kompetanse i forbindelse med komplisert utvinning av petroleum.

Disse medlemmer mener derfor det er uheldig at endringer med så stor betydning for nye selskaper på norsk sokkel er beheftet med så stor usikkerhet i provenyberegningene. Når departementet selv erkjenner dette, mener disse medlemmer at det burde vært gjort nye beregninger hvor også selskapenes egne beregninger ble vurdert før tiltakene settes ut i livet.

Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag.

10. Endring i CO2-avgiftslova på kontinentalsokkelen

10.1 Samandrag

Ved endring av petroleumsskatteloven 21. desember 2001 ble det gitt særlige avskrivningsregler for investeringer i driftsmidler knyttet til utbygging av gassfelt basert på bygging av nytt storskala nedkjølingsanlegg for gass (LNG). Reglene ble ved lovendring 28. juni 2002 begrenset til storskala nedkjølingsanlegg som ligger i Finnmark fylke eller i kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa eller Kvænangen i Troms fylke. Særreglene gjelder for driftsmidler når formålet i henhold til godkjent plan for utbygging og drift og særskilt tillatelse til anlegg og drift etter petroleumsloven er produksjon, rørledningstransport og behandling av gass som skal nedkjøles til flytende form i nytt storskala nedkjølingsanlegg, jf. petroleumsskatteloven § 3 b) tredje punktum. Bestemmelsen omfatter LNG-anlegget på Snøhvit, og innebærer at driftsmidlene på Melkøya avskrives med en særlig sats på 33 1/3 pst.

Lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen (CO2-avgiftsloven) bestemmer at det skal svares CO2-avgift til statskassen av petroleum som brennes og naturgass (og utskilt CO2) som slippes ut til luft fra innretning som nyttes i forbindelse med utvinning eller transport av petroleum. Loven gjelder utslipp fra innretningene på kontinentalsokkelen, inkludert sjøområdene helt inn til fastlandet. Utslipp fra anlegg som ligger på land, er derimot ikke omfattet. Det betyr at gjeldende regler i CO2-avgiftsloven ikke gir hjemmel for avgift på utslipp fra anlegget på Melkøya.

Departementet foreslår lovendring ved at hjemmel for CO2-avgift på anlegget på Snøhvit, jf. forutsetningen i Ot.prp. nr. 13 (2004-2005), jf. Innst. O. nr. 33 (2004-2005), tas inn i lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Det foreslås at virkeområdet for CO2-avgiftsloven utvides til å gjelde utslipp fra anlegg på land som avskrives etter særreglene i petroleumsskatteloven § 3 b) tredje punktum, jf. ovenfor. I dag er det bare anleggene på Snøhvit som omfattes av disse særreg­lene. Utslippene av CO2 på Melkøya vil først og fremst skrive seg fra energianlegget for nedkjøling av gassen til LNG. Av praktiske grunner foreslås det at hjemmelen for å pålegge CO2-avgift omfatter de samme anleggene som faller innenfor særreglene i petroleumsskatteloven § 3 b) tredje punktum, jf. også departementets vedtak av 31. januar 2002. CO2 som skilles ut fra brønnstrømmen og reinjiseres, er ikke avgiftspliktig etter CO2-avgiftsloven.

Avgiftsprovenyet fra CO2-avgiften vil inngå som inntekt for Statens pensjonsfond-Utland, jf. lov om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd andre strekpunkt.

Det foreslås at endringen trer i kraft fra og med 1. januar 2007.

Klimakvoteloven er innrettet mot perioden 2005-2007, og det vil måtte foretas endringer i loven ved utløpet av denne perioden. I den sammenhengen vil det også være aktuelt å vurdere den foreslåtte hjemmelen i CO2-avgiftsloven.

Departementet viser til vedlagte forslag til § 2 første ledd ny bokstav d) i CO2-avgiftsloven.

Avgiftssatsen må fastsettes særskilt i Stortingets årlige vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Det vises til forslag til CO2-avgiftsvedtak for budsjetterminen 2007 i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

10.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om endring av CO2-avgiftslova.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag til endring av CO2-avgiftsloven. Forslaget må ses i sammenheng med de kommende endringer i klimakvoteloven. Bruken av CO2-avgift må reduseres, og aktuelle næringer innlemmes i klimakvoteregime. Slike tiltak bør i størst mulig grad omfattes av lovgivning, ikke av avgifter.

Disse medlemmer mener dessuten ingen deler av norsk næringsliv bør være pålagt både CO2-avgift og kvotekjøp gjennom CO2-kvoteordningen.

11. Presisering av forskrifts­heimelen i skattelova § 14-5 fjerde ledd bokstav g andre punktum vedkomande skattemessig behandling av tap på utlån i bankar og finansieringsføretak ved bruk av nye rekneskapsreglar

11.1 Samandrag

Ved lov 9. desember 2005 nr. 116, jf. Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) avsnitt 6.9, ble det vedtatt endringer i særreglene om adgangen for banker og finansieringsforetak til å tidfeste fradrag for tap og tapsavsetninger på utlån i samsvar med regnskapsreglene, jf. skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav g. Endringen har sammenheng med at det med virkning fra og med regnskapsåret 2005 er vedtatt nye regler om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner, jf. forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 (utlånsforskriften 2004).

Ved lovendringen 9. desember 2005 fikk departementet også hjemmel til å gi forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsen. Departementet foreslår at denne forskriftshjemmelen presiseres slik at det som forutsatt i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) avsnitt 6.9, klart fremkommer at departementet kan gi bestemmelser om at beregnede og resultatførte renteinntekter etter utlånsforskriften, skal legges til grunn ved beskatningen. Ved endringsforskrift 29. mai 2006 nr. 565 er forskrift med slikt innhold allerede fastsatt med virkning for inntektsåret 2005.

Det vises til forslag om endring i skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav g annet punktum. Endringen foreslås å tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005.

Lovforslaget er en presisering av en eksisterende forskriftshjemmel i samsvar med forutsetningene angitt ved vedtakelsen av denne. Forslaget medfører ingen endring av gjeldende rett og har derfor ikke provenymessige eller administrative konsekvenser.

11.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endring av skattelova § 14-5 fjerde ledd bokstav g andre punktum.

12. Frådrag for avsetjingar til felleseigd andelskapital i visse samvirkeføretak

12.1 Samandrag

Fram til og med inntektsåret 2004 kunne visse samvirkeforetak innenfor det såkalte etablerte samvirket i jordbruks-, fiskeri, og forbrukersektorene kreve fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital. Fradraget var begrenset oppad til 15 prosent av årets nettoinntekt, og kunne bare gjøres i inntekt som kunne henføres til omsetning med medlemmene. Dersom et samvirkeforetak benyttet seg av maksimalt fradrag, ble den effektive skattesatsen redusert fra 28 pst. til 23,8 pst. Avsetningsordningen omfattet ikke mer spesielle, nyere former for samvirkeforetak (barnehagelag, regnskapslag mv.)

Ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak ble innført i forbindelse med skattereformen 1992, samtidig med at den tidligere ordningen med prosentligning av visse samvirkeforetak ble avviklet. Hensikten var å videreføre en skattemessig begunstigelse av samvirkeforetakene, fordi de har svakere tilgang til eksterne egenkapitalkilder enn det som andre foretaksformer (aksjeselskaper mv.) har.

Fradragsordningen ble avviklet under den forrige regjeringen fra og med inntektsåret 2005, se kapittel 16 i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005).

Departementet foreslår å gjeninnføre ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak. Ordningen gir en skattemessig begunstigelse av samvirkeforetakene, og gir dem bedre rammebetingelser for egenkapital. Dette motvirker den konkurranseulempe i egenkapitaldannelsen som samvirkeforetak ellers har, sammenlignet med aksjeselskaper mv.

Fradragsordningen som gjaldt fram til og med 2004, omfattet bare visse samvirkeforetak innenfor det såkalte etablerte samvirket i jordbruks-, fiskeri, og forbrukersektorene. Det foreslås at ordningen får samme anvendelsesområde som den hadde fram til og med inntektsåret 2004.

Ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak innebærer en reduksjon av den skatt som utlignes på de aktuelle samvirkeforetakene, sammenlignet med andre foretak, og reiser derfor spørsmål med hensyn til EØS-avtalens statsstøtteregler.

Etter EØS-statsstøttereglene skilles det mellom eksisterende støtteordninger og nye støtteordninger. Eksisterende støtteordninger er lovlige inntil ESA har konkludert med det motsatte. Nye støtteordninger (og endringer i eksisterende støtteordninger) må notifiseres til ESA, og kan ikke gjennomføres før det er avklart at ESA ikke har innvendinger vedrørende ordningens lovlighet.

Ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital ble avviklet med virkning fra og med inntektsåret 2005. Departementet antar at en gjeninnføring med virkning fra og med 2007 kan reise spørsmål om forholdet til EØS-statsstøttereglene.

Departementet tar i utgangspunktet sikte på at gjeninnføringen av ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital skal ha virkning fra og med inntektsåret 2007. Tiltaket vil imidlertid bli notifisert til ESA, og vil ikke iverksettes før forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregler er avklart. Departementet foreslår derfor at lovendringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Et ikraftsettelsesvedtak et stykke ut i 2007 vil kunne gjøres gjeldende for hele 2007.

Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å gi et provenytap på 30 mill. kroner påløpt i 2007. Samvirkeforetakene er etterskuddspliktige, og endringen vil derfor ikke gi bokførte tap av inntekter før i 2008.

Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser av betydning.

12.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endringar i skattelova § 10-50.

Fleirtalet viser til at bustadbyggelaga tidlegare blei prosentlikna etter særlege reglar i skattelova. Særreglane om prosentlikning blei oppheva med verknad frå og med inntektsåret 2005, samtidig som ordninga med frådrag for avsetningar til felleseigd andelskapital for visse samvirkeføretak blei avvikla. Fleirtalet meiner at prosentlikning av bustadbyggelag ikkje skal innførast på ny. Som for andre føretak med avgrensa ansvar bør bustadbyggelaga skattleggjast for overskot i rekneskapa. Derimot er det fleirtalet sitt syn at ordninga med frådrag for avsetningar til felleseigd andelskapital i visse samvirkeføretak også skal omfatte bustadbyggelaga. Det vil føre til likestilling med dei omfattande samvirkeføretaka innanfor landbruks-, fiskeri- og forbrukarsektorane.

Innføring av rett til frådrag for avsetningar til felleseigd andelskapital i bustadbyggelag reiser spørsmål om kva for inntekt frådraget skal bli gitt i. Forslaget frå Regjeringa til skattelova § 10-50 første ledd andre og tredje punktum fører til at frådrag for avsetningar til felleseigd andelskapital berre kan bli gitt i inntekt av omsetning med medlemene. For bustadbyggelag vil størstedelen av samhandelen med medlemene i praksis skje gjennom burettslag der medlemene i bustadbyggelaga eig andelar. Ei avgrensing av frådraget til inntekt av omsetning med medlemene vil derfor føre til at frådragsordninga får lite å seie for bustadbyggelaga. På denne bakgrunnen vil fleirtalet foreslå at bustadbyggelaga også får frådrag i inntekt av omsetning med tilknytte burettslag, jf. lov om bustadbyggelag § 1-3.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skattelova) blir det gjort følgjande endring:

I

§ 10-50 nytt femte ledd skal lyde:

Boligbyggelag som omfattes av lov om boligbyggelag kan kreve fradrag for avsetning til felleseid andelskapital. Første ledd andre til fjerde punktum gjelder tilsvarende, men slik at fradrag kan gis i inntekt av omsetning med medlemmene og tilknyttede borettslag.

Noverande § 10-50 femte ledd blir nytt sjette ledd.

II

Endringa under I blir sett i verk frå den tid Kongen bestemmer."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at endringene for avsetting til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak ble avviklet under regjeringen Bondevik II fra og med inntektsåret 2005. Begrunnelsen for endringen var å oppnå en større grad av skattemessig likebehandling mellom ulike typer samvirkeforetak og mellom samvirkeforetak og virksomheter organisert på annen måte. Endringen bidro også til et enklere og mer oversiktlig regelverk og skattesystem i tråd med disse medlemmers hovedmål for skattesystemet.

Disse medlemmer mener at denne begrunnelsen fortsatt har gyldighet og går derfor imot Regjeringens forslag til endringer.

13. Utviding av gevinstfritak ved realisasjon av landbruks­eigedom innan familien

13.1 Samandrag

Landbrukseiendommer er i en del tilfeller eid i sameie. Det vanlige er at et slikt sameie drives for felles regning og risiko og beskattes som et ansvarlig selskap der deltakerne nettolignes for sine andeler. Etter den tidligere tiårsregelen kunne et nettolignet selskap eller sameie oppfylle eierkravet i skatteloven § 9-3 sjette ledd, og dermed realisere eiendommen skattefritt ved 10 års eiertid. Dette gjaldt også om deltakerne hadde eid sine andeler kortere enn minstekravet for skattefrihet.

Deltakerne i sameiet kan i mange tilfeller være i slekt med hverandre. Dersom sameiet selger hele eller deler av eiendommen, vil dette i dag utløse skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap for sameiet uansett eiertid, selv om salget skjer til en av deltakerne eller til slektning og denne tilhører den personkrets som omfattes av arvereglene i forhold til andelshaverne i sameiet. Bakgrunnen for dette er at bestemmelsen forutsetter at kjøperen er "arveberettiget etter lov av 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel 1 eller 2". Familiemedlemmet faller dermed utenfor fordi ingen kan være arveberettiget til sameiet som sådant, bare til de personlige andelshaverne i selskapet.

Departementet mener denne løsningen er unødig streng. Det foreslås derfor at overdragelse av landbrukseiendom fra et familiesameie som nevnt, til en av de andre sameierne eller til slektning av sameierne, likestilles med eiendomsoverdragelse direkte fra sameierne til slektningen når det gjelder gevinstfritaket for landbrukseiendom. I forhold til avgrensning av "familiesameie" i forslaget til nytt tredje punktum i § 9-3 sjette ledd, blir dette tilsvarende som i første punktum der dette er knyttet opp til personkretsen som omfattes av arveloven kapittel I og II. Som familiesameie vil da regnes sameie der alle deltakerne er beslektet i opp eller nedstigende linje, i første sidelinje eller annen sidelinje så nære som søskenbarn. Også overdragelse til arveberettiget slektning av en deltakers ektefelle vil omfattes.

Det bør være et vilkår at sameiet oppfyller vilkåret om ti års eiertid på realisasjonstidspunktet. Gjenstår det ved realisasjonen mindre enn fem år av fristen, vil nåværende tredje punktum om delvis skattefritak få tilsvarende anvendelse (blir fjerde punktum etter lovendringen).

Det vises til forslag til § 9-3 sjette ledd nytt tredje punktum.

Det bemerkes at en ikke vil foreslå at denne utvidelsen av gevinstfritaket også skal omfatte realisasjon fra sameier som ikke er familiesameier, det vil si sameier hvor ikke alle deltakerne er beslektet med hverandre som nevnt i arveloven kapittel I. Bakgrunnen er at sameie, som materielt sett er et selskap, blir nettolignet, slik at et gevinstskattefritak ville komme alle sameierne til gode, også sameiere som ikke er i slekt med kjøperen. Dette antas ikke å være i samsvar med intensjonen bak regelen i skatteloven § 9-3 sjette ledd om gevinstfritak ved overdragelser innen familien, nemlig å forbeholde gevinstfritaket for overdrager som selger til nær familie. Dette medfører at når to naboer som ikke er i slekt med hverandre, har startet et landbrukssameie, og landbrukseiendommen så overføres til en slektning av en av sameierne, vil et slikt tilfelle ikke omfattes av skattefritaket.

Departementet ser foreløpig ikke behov for en tilsvarende uttrykkelig lovregulering når det gjelder overdragelse av enkeltvis sameieandel i landbrukseiendom til slektning av overdrageren. Også i de tilfellene der sameiet behandles som et deltakerlignet selskap etter skatteloven § 10-40, antar departementet at det gjeldende gevinstfritaket for landbrukseiendom kan anvendes ved slik andelsoverdragelse innen familien. Ved andelsoverdragelse vil skattefritaket måtte forutsette at overdrageren har hatt lang nok eiertid for sin part i landbrukseiendommen. Ved overdragelse til underpris av andel i deltakerlignet selskap gjelder kontinuitetsprinsippet for fastsetting av skattemessig inngangsverdi for den nye andelseieren, også om selskapets hovedaktivum er en landbrukseiendom. Se skatteloven § 10-46, jf. § 10-33.

Ved så omfattende andelsoverdragelse i deltakerlignet selskap at erververen blir eneeier, anses selskapet oppløst, med realisasjonsbeskatning av deltakerne til følge. På samme måte som ved salg av hele eiendommen til slektning av (noen av) sameierne, vil den foreslåtte lovendring medføre at gevinstskattefritaket for landbrukseiendom kan anvendes også i slike tilfeller, gitt at vilkårene for øvrig er oppfylt.

Avgrensningen av personkretsen i skatteloven § 9-3 sjette ledd har også vist seg problematisk i tilfeller der en av ektefellene har særkullsbarn. Er eiendommen eid av ektefellene sammen, vil fritaket ved et salg til særkullsbarnet bare omfatte den ene ektefellens andel av bruket. I de tilfellene der ektefellene ikke eier landbrukseiendom sammen, men den eies av den ene ektefellen alene, omfatter ikke gevinstfritaket i § 9-3 sjette ledd, salg til den andre ektefellens særkullsbarn eller annen slektning av denne. Etter det departementet er kjent med er imidlertid bestemmelsen i en del tilfeller praktisert slik at salg til særkullsbarn behandles likt som salg til fellesbarn. Departementet antar at denne praksisen er i samsvar med intensjonene, og at den bør lovfestes. Bestemmelsen bør, i tillegg til salg til den andre ektefellens særkullsbarn, også omfatte salg til denne ektefellens øvrige slektninger. Dette kan blant annet begrunnes med at en uansett vil kunne oppnådd dette resultatet ved en forutgående overføring av eiendommen mellom ektefellene. Det vises til lovforslaget vedrørende § 9-3 sjette ledd nytt annet punktum.

Forslagene antas ikke å ha vesentlige administrative eller provenymessige konsekvenser.

I utgangspunktet bør en skatteendring som den foreslåtte få virkning fra kommende inntektsår, altså for realisasjon foretatt i 2007 og senere. Slik denne saken ligger an, finner departementet likevel å ville foreslå virkning fra og med 2005. Bakgrunnen er at det til og med 2004 var et generelt skattefritak ved realisasjon av landbrukseiendom eid i mer enn 10 år. Med 2007 som virkningsår vil det i tilfellet bli en kortere periode der slike transaksjoner vil være skattepliktige, noe man ut fra kontinuitetsbetraktninger bør unngå.

13.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til skattelova § 9-3 sjette ledd nytt andre og tredje punktum.

Komiteen viser til skriv frå Noregs Bondelag om utviding av gevinstfritaket ved realisasjon av landbrukseigedom til familiesameige. Det blir bede om at fritaket også skal omfatte realisasjon til sambuar av slektning av sameigarane.

Komiteen viser til at med verknad frå 1. januar 2002 er m.a. arv og gåve mellom sambuarar som har felles barn, friteke frå arveavgift. Ved lovendring 9. desember 2005 er fritaket utvida til også å gjelde sambuarar som bur saman og har budd saman samanhengande i minst to år i eit ekteskapsliknande eller partnarskapsliknande forhold. Det blir dessutan vist til forslag i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) om fritak frå dokumentavgift ved sal av felles bustad mellom sambuarar ved samlivsbrot.

Komiteen meiner at spørsmål om likestilling i skattemessig samanheng mellom ektefellar og sambuarar må sjåast i ein vidare samanheng. På denne bakgrunnen ber komiteen om at Regjeringa kjem tilbake til Stortinget med ei vurdering av om det er område innanfor skatte- og avgiftsretten der sambuarar bør likestillast med ektefellar.

14. framlegg om endringar i ordninga for vilkårsbunde skattefritak ved innløysing av festa tomt

14.1 Samandrag

Departementet mener det er behov for å endre regelverket for betinget skattefritak ved realisasjon når det gjelder innløsning av festetomter.

Når det gjelder kravet til ufrivillighet, var det tidligere slik at reglene om betinget skattefritak bare fikk anvendelse i de tilfellene der festeren faktisk hadde krevd tvungen innløsning. Fra og med inntektsåret 2006 ble skattefritaket i § 14-70 første ledd bokstav c endret. Det ble åpnet for betinget skattefritak også i de tilfellene festetomt er avhendet til fester som kunne krevd tvungen innløsning i henhold til tomtefesteloven eller opprinnelig festeavtale, se nærmere i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006).

I hvilke tilfeller festeren har krav på innløsning av tomt til bolig og fritidshus, er nærmere regulert i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 32. Utgangspunktet er at fester av tomt til bolighus eller fritidshus kan kreve innløsning når det er gått 30 år av festetiden - om ikke kortere tid er avtalt - eller når festetiden er ute. Etter at det er gått 30 år av festetiden, kan festeren også kreve å få innløse en festetomt til bolighus hver gang det er gått to nye år, og en festetomt til fritidshus hver gang det er gått ti nye år. Fester av tomt til fritidshus som hører til landbrukseiendom kan likevel ikke fremtvinge innløsning dersom tilfellet er omfattet av forskrift gitt i medhold av tomtefesteloven § 34 tredje ledd, jf. forskrift 8. juni 2001 nr. 570 om tomtefeste m.m. § 4. I disse tilfellene kan bortfesteren møte et krav om innløsning ved i stedet å tilby festeren forlengelse av festet på samme vilkår som før. Dessuten kan innløsning også kreves av festeren på grunnlag av eventuelle bestemmelser om dette i festeavtalen, og da til de tidspunkter og på de vilkår som følger av avtalen. Også bortfesteren kan unntaksvis kreve at festeren innløser tomten med grunnlag i en bestemmelse i festeavtalen om dette, jf. lov om tomtefeste § 35.

Departementet foreslår en endring som medfører at ordningen med betinget skattefritak skal gjelde innløsning av alle festetomter, også der fester og bortfester inngår en frivillig avtale om innløsning. Begrunnelsen er at over tid vil svært mange bortfestere komme i en tvangsmessig posisjon ved at man kommer til de nødvendige antall år for at festeren kan kreve innløsning. Videre vil dette bidra til en raskere og smidigere utløsning av festede tomter. For eksempel kan det i forbindelse med felt med flere tomter med ulik kontraktstid, være gunstig for alle parter at innløsningen kan skje samlet, i stedet for at man skal vente til hver fester kommer i posisjon til å kunne kreve innløsning ved tvang.

Av forenklingsgrunner bør betinget skattefritak også ved frivillig realisasjon i tomtefestetilfellene gjelde som en generell regel. Dette innebærer at det ikke har betydning hvilke tidspunkt innløsningen finner sted. Også gevinst ved innløsninger som skjer før utløpet av 30-årsfristen vil dermed gi rett til betinget skattefritak. Heller ikke hvilket grunnlag tomten innløses på, f.eks. om dette bygger på en tidligere inngått avtale eller er noe en senere er blitt enige om, bør ha betydning. Det samme gjelder frivillig innløsning for festeforhold som i utgangspunktet er omfattet av landbruksunntaket.

På bakgrunn av at innløsning i tomtefestetilfellene også skal omfatte frivillig realisasjon, bør bestemmelsen om dette tas ut av skatteloven § 14-70 Betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon, og plasseres i en egen paragraf i lovens delkapittel om betinget skattefritak. I dette delkapitlet blir § 14-72 ledig på grunn av den foreslåtte overgangen fra betinget til ubetinget skattefritak for skogvernerstatning, se kapittel 15 i proposisjonen. Denne paragrafen kan da i stedet brukes til tilfellene med tomteutløsning.

Det vises til forslag til nytt innhold i skatteloven § 14-72 og forslag til oppheving av skatteloven § 14-70 første ledd bokstav c og annet ledd annet til fjerde punktum. Bestemmelsene i annet ledd annet til fjerde punktum overføres til skatteloven § 14-72.

Ved at regelverket for betinget skattefritak får anvendelse for flere tilfeller av innløsning enn i dag, vil de foreslåtte omleggingene innebære et visst merarbeid for ligningsmyndighetene. Normalt må det likevel antas at tallet på skattytere som vil benytte seg av ordningen, er relativt beskjedent. Regelverket antas heller ikke spesielt vanskelig å håndtere verken for skattytere eller likningsmyndigheter. En antar derfor at de administrative konsekvensene av forslaget vil være forholdsvis moderate. Forslaget anslås skjønnsmessig å redusere provenyet med om lag 5 mill. kroner påløpt i 2007. Forslaget har ingen bokført virkning i 2007.

14.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til nytt innhald i skattelova § 14-72 og framlegg til oppheving av skattelova § 14-70 første ledd bokstav c og andre ledd andre til fjerde punktum.

15. Skattefridom for gevinst ved vern av skog

15.1 Samandrag

Til og med 2004 gjaldt det et generelt gevinstfritak ved realisasjon av jord- og skogbrukseiendommer eid i minst 10 år. Dette fritaket omfattet også gevinst ved verneerstatning på den faste eiendommen. Fra og med 2005 ble dette skattefritaket innskrenket til overdragelser innen familien, og fikk dermed ikke anvendelse på gevinst ved vernetiltak.

Blant annet for ikke å vanskeliggjøre de frivillige prosessene rundt skogvernet ble det fra og med inntektsåret 2005 gitt regler som åpnet for betinget skattefritak for skogvernerstatninger etter naturvernloven, jf. Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) kapittel 21. Bestemmelser om dette er tatt inn i skatteloven § 14-72, og gjelder enten vernet gjennomføres med tvang eller ved frivillig overenskomst. Etter disse reglene kan gevinst av vederlag for vern av skog kreves fritatt for beskatning så langt skattyteren bruker vederlaget til blant annet å erverve nytt jord- eller skogbruksareal, eller til å erverve eller påkoste bygg eller anlegg til bruk i jord- eller skogbruksvirksomhet. Reinvestering må ha funnet sted innen tre år.

Gjeldende ordning med betinget skattefritak for verneerstatninger medfører utsatt skatteplikt idet skatten blir knyttet til reinvesteringsobjektet. Et formelt skattefritak vil være endelig, og kan gi en tilfeldig økonomisk fordel til skogeiere som kan tilby egnet fredningsskog sammenlignet med skogeiere som ikke kan det. Et slik fritak vil også medføre asymmetri, ved at engangserstatning for tap av en løpende, skattepliktig driftsinntekt ikke blir skattegrunnlag på noe tidspunkt. På den annen side kan det være vanskelig for mange av de aktuelle skogeierne å finne et passende og fornuftig reinvesteringsobjekt etter den gjeldende ordning. Dette kan hemme det frivillige skogvern.

For ytterligere å stimulere til frivillig skogvern etter naturvernloven legger departementet til grunn at det foreligger helt spesielle hensyn som tilsier at det gis et særskilt unntak fra den alminnelige skatteplikt for gevinst ved slikt vern. Unntaket bør gjelde generelt og uansett om skogvernet i det enkelte tilfelle omfatter hele skogeiendommen, og ikke bare en del av den (med fortsatt skogsdrift på den øvrige, ikke vernede del). Det bør heller ikke sondres i forhold til om vernet har skjedd ved tvang eller om det bygger på frivillighet.

Det vises til forslag til skatteloven § 9-3 sjette ledd nytt sjuende punktum. Dagens innhold i § 14-72 om betinget skattefritak vil falle bort som følge av lovendringen behandlet i kapittel 14 i proposisjonen.

Når det gjelder ikrafttredelse, foreslår departementet at bestemmelsen får virkning for realisasjoner allerede fra og med inntektsåret 2005. Bakgrunnen for dette er at ikrafttredelse først fra 2007 ville lede til at realisasjon i 2005 og 2006 blir skattepliktig, men med mulighet for betinget skattefritak, mens realisasjon i 2004 (jf. den gamle tiårsregelen) eller i 2007 vil kunne skje uten beskatning. Ved ikrafttreden fra 2005 vil det endrede skatteregimet for skoggevinst fra samme år ikke få betydning for verneerstatning som nevnt.

Det kan tenkes å være en del tilfeller der skattyter allerede har benyttet anledningen til å reinvestere verneerstatningen i henhold til reglene i skatteloven § 14-72. For disse tilfellene foreslås at det gis en overgangsregel som innebærer at plikten etter § 14-70 tredje ledd annet punktum til å fradra gevinsten det nye objektets kostpris, bortfaller. Dette vil innebære skattefrihet for gevinsten på verneobjektet også der det allerede er reinvestert i nytt objekt.

Nytt formuesobjekt må være ervervet innen tre år, jf. § 14-70 tredje ledd første punktum. Det antas ikke å være nødvendig å regulere nærmere de tilfellene der det er gitt betinget skattefri erstatning i 2005 eller senere, men denne ennå ikke er reinvestert i nytt objekt. Nedskrivning på kostpris i henhold til § 14-70 tredje ledd annet punktum har da ikke funnet sted, og reinvesteringsplikten vil falle bort på grunn av den tidlige ikrafttredelsen av det ubetingede skattefritaket.

Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser av betydning. Provenymessig anslås lettelsen til 10 mill. kroner påløpt i 2007. Provenytapet bokføres i 2008.

15.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til skattelova § 9-3 sjette ledd nytt sjuande punktum med tilhøyrande overgangsregel.

16. Endringar i skogfondsordninga

16.1 Samandrag

I tråd med Soria Moria-erklæringen vil Regjeringen forbedre de økonomiske støtteordningene til skogbruket. For å øke skogbasert verdiskapning foreslås enkelte endringer i skogfondsordningen.

Satsen for inntektsføring av skogfondsmidler med skattefordel foreslås redusert fra 40 til 15 pst. Det medfører et skattefritak på 85 pst. av skogfondsmidler frigitt til slike formål. Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav a første punktum.

Tidligere var det anledning til å anvende avsatte skogavgiftsmidler med skattefordel til nybygging av skogsvei. Fra 2003 ble denne adgangen fjernet. Departementet foreslår at det igjen skal kunne anvendes skogfond med skattefordel til investeringer i ny skogsvei (både traktorvei og bilvei). Dermed vil både nybygging, ombygging og annen opprusting av traktor- og bilvei være inkludert i området for skattefordel. Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav a første punktum.

Videre foreslås det å utvide området for anvendelse av skogfond med skattefordel til følgende tiltak:

• området for miljøtiltak, som i dag gjelder alternative avvirkningsfremmende investeringer i vernet skogområde, utvides til skogbrukstiltak som tar konkrete miljøhensyn knyttet til biologisk mangfold, landskapsverdier, kulturminner og friluftsliv, i områder der det blir drevet skogbruk

• skogbruksplanlegging med miljøregistrering

• forsikring mot stormskader og brann på skog

• kompetansehevende tiltak knyttet til miljøhensyn, skogetablering og skogproduksjon, samt til verdiskaping basert på treprodukter

• oppmerking av eiendomsgrenser og nødvendige håndlangerutgifter i forbindelse med jordskifte av skog

• sommervedlikehold av skogsbilvei (ikke traktorvei)

• investeringer i bioenergitiltak (anlegg og utstyr) i tilknytning til bruket og som bidrar til varmeleveranser basert på eget råstoff eller lokale skogressurser

Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav a første punktum. Nærmere regler om anvendelsen av skogfondsmidler med skattefordel innenfor disse tiltakene bør gis i forskrift, dels i Finansdepartementets skatteforskrift, dels i Landbruks- og matdepartementets forskrift om skogfond. Generelt gjelder at kostnadene må være nøkterne og forsvarlige for å kunne aksepteres. Især for vedlikehold av bilvei kan det i tillegg bli aktuelt å kreve planlegging og forhåndsgodkjenning av ikke hastverkspregede arbeider, samt å sette et beløpstak per meter vei for akseptable kostnader som gir skattefordel.

Utbetaling fra skogfond kan også dekke inngående merverdiavgift på godkjente investeringer. Merverdiavgiften er ingen kostnad når skogeieren kan trekke den fra i sitt avgiftsoppgjør med fylkesskattekontoret. Denne del av fondsutbetalingen vil derfor fortsatt falle utenfor området for skattefordel, selv om investeringen som sådan faller innenfor.

Skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav b har en bestemmelse om at skogfondsmidler som frigis til investeringer i avskrivbart driftsmiddel, kommer til fradrag i driftsmidlets kostpris. Det er for tiden ikke anledning til å bruke skogfond til investeringer i avskrivbart fysisk driftsmiddel, men gjennom forslaget om å åpne for investeringer i varmeproduksjon på bruket kan dette bli aktuelt. Det foreslås i den forbindelse en endring av bestemmelsen, som - sett i sammenheng med § 8-2 annet ledd, innledningen og bokstav a - innebærer at dersom det frigis skogfondsmidler til investering i avskrivbart driftsmiddel med skattefordel etter bokstav a, tas den skattepliktige del av fondsutbetalingen til beskatning det aktuelle inntektsår. Hele fondsutbetalingen, eller driftsmidlets kostpris, vil dermed inngå i grunnlaget for beregning av årets avskrivninger. Dette vil også bidra til konsistens mellom avskrivningene og beregningen av skjermingsgrunnlaget i skjermingsmetoden. Skogfond som frigis til investering i avskrivbart driftsmiddel uten skattefordel etter bokstav a, foreslås inntektsført i sin helhet det året investeringen foretas. Avskrivninger foretas på vanlig måte av den fulle kostpris. Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav b første punktum, som etter dette kan begrenses til å fastslå at utbetaling av fondsmidler (verken skattepliktige eller skattefrie deler) ikke skal gå til fradrag i kostprisen for et avskrivbart driftsmiddel.

Utgifter til utarbeiding av skogbruksplaner (driftsplaner i skogbruket) kan også dekkes med midler fra skogfondet. Etter forslaget over vil slike fondsutbetalinger, i motsetning til tidligere, ha skattefordel. Skogbruksplaner regnes som et immaterielt driftsmiddel, som kan avskrives lineært ved at nettokostnadene fordeles til fradrag over 10 år. Det er i avsnittet over foreslått at det som hovedregel bør være slik at den skattepliktige del av fondsutbetalingen tas til beskatning i det aktuelle inntektsår, og til gjengjeld at ingen del av fondsutbetalingen går til fradrag i driftsmidlets kostpris (grunnlaget for beregning av årets avskrivninger). Dersom denne hovedregelen også skal omfatte skogbruksplaner, vil dette innebære en innstramming når det gjelder den skattepliktige del av fondsutbetalingen på 15 prosent, ved at denne kommer til beskatning i utbetalingsåret istedenfor å redusere kostprisen. Det foreslås derfor et særskilt unntak fra hovedregelen når det gjelder inntektsføringen av skattepliktig del av fondsutbetaling til skogbruksplan. Unntaket innebærer at øyeblikkelig skattlegging unnlates mot at kostprisen (avskrivningsgrunnlaget) for skogbruksplanen reduseres tilsvarende. Løsningen blir da at i den utstrekning skogbruksplanen finansieres med fondsmidler, skal 15 pst. av midlene gå til nedskrivning av planens kostpris, mens resten av kostprisen beholdes til fradrag i avskrivningssystemet. Som tidligere blir da ingen del av fondsutbetalingen til skogbruksplanen gjenstand for øyeblikkelig beskatning. Det nye blir at kostpris tilsvarende de skattefrie 85 pst. av fondsmidlene likevel beholdes som avskrivningsgrunnlag, for å ivareta denne skattefriheten. Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8-2 annet ledd bokstav b nytt annet punktum.

Skogfondsmidler ble i den tidligere skogbruksloven av 21. mai 1965 kalt "skogavgift". Endringen til "skogfond" skjedde i forbindelse med den nye skogbruksloven av 27. mai 2005. Bakgrunnen for at terminologien ble lagt om var blant annet at midlene ikke er en avgift i vanlig forstand. I skatteloven § 8-2 er begrepet "skogavgift" benyttet. Terminologien i bestemmelsen bør derfor endres. Det vises til forslag vedrørende skatteloven § 8-2 annet ledd innledningen og bokstav a og b.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra og med 2007. Systemet for utbetaling over skogfondskonto er slik at kostnadene må pådras før det kan sendes søknad om godkjenning og dekning. Som følge av at skogfond kan utbetales samme år som kostnadene pådras, eller året etter, oppstår det spørsmål om skogkultur med mer (det gjeldende investeringsområde for skattefordel) utført i 2006, men med utbetaling først i 2007, skal ha den nye skattefritakssatsen på 85 pst., eller om satsen som gjelder for 2006 skal forlenges. Departementet mener det må være et viktig hensyn så langt som mulig å unngå to sett med fritakssatser for 2007 for samme type investeringer, nemlig ett for dekning av kostnader pådratt i 2007 og ett for kostnader pådratt i 2006. Den nye skattefritakssatsen på 85 pst. bør derfor gjelde generelt for skogfond utbetalt i 2007 til de nevnte formål. Med en slik bestemmelse slipper en å måtte vurdere om kostnadene er pådratt i 2006 eller 2007. Denne løsningen innebærer for øvrig at det ikke er behov for noen spesiell overgangsregel, idet alle utbetalinger til skogkulturformål og opprusting av skogsvei over skogfondskonto fra og med 2007 vil gå inn under den nye satsen.

For de nye områdene for skattefordel (skogbruksplanlegging, forsikring, kompetansehevende tiltak, oppmerking av eiendomsgrenser, nybygging og vedlikehold av vei, samt investering i bioenergitiltak) bør skattefordelen bare omfatte tiltak utført fra 2007. Se forslag til presisering av dette i ikrafttredelsesbestemmelsen til lovendringen.

Forslaget innebærer ikke administrative konsekvenser av betydning.

De foreslåtte omleggingene er anslått å gi et provenytap på 50 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

16.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til skattelova § 8-2 andre ledd, innleiinga og bokstav a og b.

Komiteens medlem fra Venstre viser til de endringene som ble gjort i Skogfondordningen i 2003, som både var begrunnet med økonomisk forutsigbarhet i næringen og hensynet til miljøet. Når Regjeringen nå foreslår å gjeninnføre anvendte avsatte skogavgiftsmidler til nybygging av skogsvei, tilsier det i realiteten en skattefordel til investeringer i det som i mange tilfeller er betydelige inngrep i miljøet.

Dette medlem støtter ikke en slik miljøfiendtlig politikk og går derfor imot Regjeringens forslag til endringer.

17. Formuesverdsetjing av annan fast eigedom - maksimalgrense

17.1 Samandrag

Departementet foreslår at det innføres en maksimumsgrense for ligningsverdiens andel av markedsverdi (sikkerhetsventil) også for annen fast eiendom enn bolig- og fritidseiendom, det vil si med unntak for kraftverk som har et eget regelverk for fastsettelse av formuesverdi.

Denne maksimumsgrensen bør imidlertid settes vesentlig høyere enn for bolig og fritidsbolig. Maksimumsgrensen på 30 pst. for bolig- og fritidseiendom er blant annet satt på bakgrunn av at faktiske ligningsverdier på bolig og fritidsbolig i all hovedsak er lavere enn 30 pst. av markedsverdi. Det finnes lite informasjon om forholdet mellom ligningsverdi og omsetningsverdi på annen fast eiendom, men det er grunn til å tro at ligningsverdiene for annen fast eiendom er høyere enn for bolig. En lav maksimumsgrense (30 pst.) for verdsettelse av annen fast eiendom vil føre til økt forskjellsbehandling i forhold til skattlegging av andre formuesobjekter, som aksjer og bankinnskudd. En slik verdsettelse ville gi sterke incentiver til å investere i næringseiendom framfor andre formuesobjekter, og det ville medføre dårlig ressursbruk. En lav maksimalgrense kan gi urimelig beskatning og svekke fordelingsvirkningene av formuesskatten, fordi det da ikke er noen sammenheng mellom reell størrelse på formuen og betalt formuesskatt. At det er gitt en særlig maksimumsgrense på 30 pst. for bolig- og fritidseiendom, tilsier ikke at samme grense bør legges til grunn for annen fast eiendom.

Departementet foreslår derfor å innføre en maksimumsgrense for ligningsverdien for annen fast eiendom på 80 pst. av markedsverdi. En slik grense vil over tid kunne bidra til både mer ensartet verdsettelse av disse eiendommene, og bedre samsvar mellom ligningsverdi og markedsverdi. En maksimumsgrense på 80 pst. vil om lag samsvare med formuesverdsettelsen av aksjer. Det innebærer stor grad av formell skattemessig likebehandling av annen fast eiendom og aksjer m.m. Ved økning i ligningstakstene vil også den reelle skattemessige likebehandlingen av disse formueskomponentene øke. Ved å redusere forskjeller i verdsetting av ulike formuestyper, vil motivene til skattemotiverte formuesplasseringer reduseres. Det vil gi samfunnsøkonomiske gevinster ved at investeringene får en bedre sammensetning, samtidig som formuesskattens fordelingsegenskaper forbed­res.

Etter departementets oppfatning bør kraftanlegg ikke omfattes av denne endringen. Formuesverdsettelse av kraftverk skjer etter egne regler, og omfattes ikke av de årlige oppreguleringene av ligningsverdier. Innføring av sikkerhetsventil for denne typen eiendom er derfor ikke nødvendig.

Etter skatteloven § 4-1 er hovedregelen at all formue, herunder fast eiendom, skal verdsettes til omsetningsverdi. Av skatteloven § 4-10 følger det at verdien av boligeiendommer, herunder fritidseiendommer, kan settes lavere enn omsetningsverdi. Departementet foreslår å utvide denne bestemmelsen til å omfatte all fast eiendom. Lovendringen innebærer bare at loven gir adgang til å verdsette fast eiendom lavere enn omsetningsverdi, og den innebærer ingen plikt til å fravike lovens hovedregel om formuesverdsettelse. En eventuell maksimalgrense for verdsetting av fast eiendom for ligningsformål vil følge av Skattedirektoratets takseringsforskrift. Lovendringen in­ne­bærer ikke at det må innføres maksimalgrense for all fast eiendom, eller at eventuelle maksimalgrenser for ulike eiendomstyper må være lik.

Det vises til foreslåtte endringer i skatteloven § 4-10 første ledd.

Det antas at svært få bygninger vil kunne få en ligningstakst over 80 pst. av markedsverdien selv med den foreslåtte takstøkningen på 10 pst. i 2007. Det legges derfor til grunn at forslaget ikke vil medføre nevneverdig provenytap i 2007.

Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007.

17.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til skattelova § 4-10 første ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Dokument nr. 8:19 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Jan Tore Sanner, Peter Skovholt Gitmark og Gunnar Gundersen om at det ved klager på ligningstakster for annen fast eiendom, legges til grunn den samme behandling som nå gjelder for boliger og fritidsboliger, og registrerer at Regjeringen følger opp litt av det som ble foreslått fra Høyre, men at det som foreslåes ikke er tilstrekkelig for likhet i beskatning av forskjellig type eiendom.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 2.2.4.2.

18. Endra verdsetjing av aksjar, grunnfondsbevis og verdipapirfondsandelar ved formues­skattelikninga

18.1 Samandrag

18.1.1 Aksjar, grunnfondsbevis og andelar i aksjefond

Den såkalte verdsettelsesrabatten for aksjer mv. ved formuesskatteligningen ble redusert fra 35 prosent til 20 prosent med virkning fra og med inntektsåret 2006.

Departementet mener det er behov for økt likebehandling av ulike formuesobjekter, noe som tilsier at verdsettelsesrabatten reduseres ytterligere. Samtidig er det ikke ønskelig med større endringer i aksjebeskatningen før en har fått mer erfaring med de økonomiske virkningene av skattereformen og innføringen av skatt på uskjermet aksjeutbytte fra 2006. Departementet foreslår derfor en moderat innstramming i formuesbeskatningen av aksjer mv., ved å redusere rabatten til 15 pst.

Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-12 og 4-13. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

18.1.2 Andelar i verdipapirfond som ikkje er aksjefond

Etter gjeldende regler formuesverdsettes alle typer fondsandeler til 80 prosent av andelsverdien per 1. januar i ligningsåret. Verdsettelsesrabatten for fondsandeler ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2005.

Departementet foreslår at verdipapirfondsandeler i hovedregelen skal verdsettes til 100 prosent av verdsettelsesgrunnlaget. Forslaget er i samsvar med en generell målsetting om større samsvar mellom markedsverdier og ligningsverdier ved formuesskatteligningen, jf. St.prp. nr. 1 (2006 - 2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 1.2.

Som nevnt er det imidlertid etter departementets oppfatning ikke ønskelig med større endringer i aksjebeskatningen før en har fått mer erfaring med de økonomiske virkningene av skattereformen og innføringen av skatt på uskjermet aksjeutbytte fra 2006. Det foreslås derfor å videreføre verdsettelsesrabatten for andeler i aksjefond, det vil si verdipapirfond som hovedsakelig investerer i aksjer og grunnfondsbevis. Dette samsvarer godt med at direkte investeringer i aksjer og grunnfondsbevis gir verdsettelsesrabatt, mens direkte investeringer i andre finansielle instrumenter ikke gir verdsettelsesrabatt. Forslaget innebærer at den såkalte aksjerabatten ved formuesskatteligningen konsentreres om investeringer i form av egenkapital til næringslivet.

For øvrig er det et særlig problem i forbindelse med gjeldende regler om verdsettelsesrabatt for verdipapirfondsandeler at det gis reduksjon ved formuesverdsettelsen av andeler i pengemarkedsfond, mens bankinnskudd verdsettes i tråd med hovedregelen i skatteloven § 4-1 til omsetningsverdi (faktisk verdi) per 1. januar i ligningsåret. Disse to plasseringstypene har ellers mange likhetspunkter, og skattereglene gir her opphav til særlig store vridninger i sparesammensetningen, blant annet i form av ekstraordinær tegning av pengemarkedsfondsandeler rundt nyttår.

Departementet foreslår på bakgrunn av det ovennevnte at rabatten ved formuesverdsettelsen av andeler i andre fond enn aksjefond fjernes. For å unngå tilpasninger ved årsskiftet 2006/2007, blant annet i form av ekstraordinær tegning av pengemarkedsfondsandeler rundt nyttår, bør endringen få virkning fra og med inntektsåret 2006.

En endring som nevnt innebærer at det må trekkes en grense mellom på den ene side andeler i aksjefond, og på den annen side andeler i andre typer verdipapirfond. Avgrensningen må knyttes til hvordan verdipapirfondenes forvaltningskapital er plassert.

Som nevnt vil departementet begrense verdsettelsesrabatten ved formuesskatteligningen til investeringer i form av egenkapital til næringslivet. Dette tilsier at verdsettelsesrabatten for verdipapirfondsandeler begrenses til andeler i verdipapirfond som hovedsakelig har sin forvaltningskapital plassert i aksjer og grunnfondsbevis. Departementet foreslår likevel en forholdsvis vid definisjon av aksjefond, ved at grensen mellom aksjefond og andre fond settes slik at fond som har plassert 50 prosent eller mer av kapitalen i aksjer og grunnfondsbevis, skal anses som aksjefond.

Det presiseres at begrepet aksjefond, slik det brukes i denne sammenhengen, skiller seg fra begrepet aksjefond slik det brukes i inntektsskattemessig sammenheng, jf. skatteloven § 10-1 tredje ledd.

Definisjonen av aksjefond innebærer at verdsettelsesrabatt bare vil gjelde for andeler i verdipapirfond som har plassert minst 50 pst. av forvaltningskapitalen direkte i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Plassering av forvaltningskapital i derivater med aksjer eller grunnfondsbevis som underliggende objekt vil ikke gi grunnlag for verdsettelsesrabatt. Heller ikke plassering av forvaltningskapital i andeler i verdipapirfond som i sin tur eier aksjer og grunnfondsbevis, vil gi grunnlag for verdsettelsesrabatt.

Det foreslås at definisjonen tar utgangspunkt i plasseringen av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret. For å unngå tilpasninger i form av at andelen av kapitalen som er plassert i aksjer og grunnfondsbevis økes rundt nyttår, foreslås det at definisjonen i tillegg knyttes til gjennomsnittlig plassering av forvaltningskapitalen i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 4-12 sjette ledd.

18.1.3 Økonomiske og administrative konsekvensar

Reduksjonen av verdsettelsesrabatten for aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond anslås å gi en provenyøkning på 280 mill. kroner påløpt og 225 mill. kroner bokført i 2007.

Avviklingen av verdsettelsesrabatten for andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond, anslås å gi en provenyøkning på 90 mill. kroner påløpt i 2006 og bokført i 2007.

Forslaget om å redusere verdsettelsesrabatten for aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond antas ikke å ha administrative konsekvenser av betydning.

Heller ikke forslaget om å avvikle verdsettelsesrabatten for andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond, antas å ha administrative konsekvenser av betydning. For fondsandeler som kjøpes gjennom norske forvaltningsselskaper vil det skje en innrapportering fra forvaltningsselskapet eller verdipapirregisteret. Det vil i utgangspunktet være opp til forvaltningsselskapet/verdipapirregisteret å klassifisere og innrapportere fondsandelene i riktig kategori. Departementet vil vurdere nærmere om det er behov for forskriftsendringer som presiserer denne innrapporteringsplikten.

Opplysninger om fondsandeler som kjøpes gjennom utenlandske forvaltere må skattyter selv påføre selvangivelsen. Det bør for slike fond stilles krav om at skattyter kan godtgjøre at vilkårene i definisjonen av aksjefond er oppfylt. Det antas at skatteetaten i praksis normalt vil kunne legge til grunn at en beskrivelse av det aktuelle fondet i vedtekter, årsberetning og lignende er tilstrekkelig for å godtgjøre at vilkårene for verdsettelsesrabatt er oppfylt.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 4-12 sjette ledd.

18.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endringar i skattelova VIII §§ 4-12 unnateke sjette ledd og 4-13 første ledd første punktum.

Fleirtalet viser til forslaget frå Regjeringa når det gjeld formuesverdsetjing av andelar i verdipapirfond. Dessutan viser fleirtalet til forslaget om ei vidareføring av den såkalla verdsetjingsrabatten for andelar i aksjefond.

Fleirtalet meiner det er behov for ein noko vidare definisjon enn Regjeringa har lagt opp til, av kva typar verdipapirfond som skal omfattast av verdsetjingsrabatten. Etter forslaget frå Regjeringa vil verdsetjingsrabatten berre gjelde for andelar i verdipapirfond som har plassert minst 50 pst. av forvaltningskapitalen direkte i aksjar og/eller grunnfondsbevis. Dette ekskluderer andelar i såkalla fond i fond, dvs. verdipapirfond som investerer i andelar i andre verdipapirfond, frå verdsetjingsrabatten. Konsekvensen av ei slik ordning kan gi ei konkurranseulempe for slike verdipapirfond.

Fleirtalet meiner at også indirekte plasseringar i aksjar og grunnfondsbevis via andre verdipapirfond skal kunne gi grunnlag for verdsetjingsrabatt ved formuesskattelikninga. Dette fører til at andelar i eit verdipapirfond skal ha verdsetjingsrabatt dersom den samla andelen av forvaltningskapitalen som er plassert direkte eller indirekte i aksjar og/eller grunnfondsbevis, er på minst 50 pst.

Etter forslaget frå Regjeringa skal andelar i verdipapirfond som blir forvalta av utanlandske selskap, ikkje reknast som andelar i aksjefond med mindre skattytar kan godtgjere at dei er omfatta av aksjefondsdefinisjonen. Denne regelen vil, med det bruksområdet for verdsetjingsrabatten som komiteen foreslår i denne innstillinga, gjelde tilsvarande for fond i fond som er forvalta av utanlandske selskap. Dersom skattytar kan godtgjere at den totale underliggjande andelen av aksjar og grunnfondsbevis utgjer minst 50 pst. av forvaltningskapitalen, skal det bli gitt verdsetjingsrabatt. Fleirtalet meiner det skal bli gitt ein forskriftsheimel for å fastsetje kva som skal reknast som tilstrekkeleg for å godtgjere at vilkåra for verdsetjingsrabatt er oppfylt.

Fleirtalet sluttar seg ikkje til forslaget frå Regjeringa til endringar i skattelova IV § 4-12 sjette ledd og VIII § 4-12 sjette ledd, og fremmar på grunnlag av den framstillinga som er gitt ovanfor, følgjande forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 4-12 sjette ledd skal lyde:

Andel i aksjefond verdsettes til 80 prosent av andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk selskap anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006."

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 4-12 sjette ledd skal lyde:

(6) Andel i aksjefond verdsettes til 85 prosent av andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk selskap anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i forbindelse med den nye skattereformen, var fjerning av formuesskatten en viktig forutsetning for innføringen av utbytteskatt. Ved å redusere den såkalte aksjerabatten ytterligere går Regjeringen motsatt vei av det som var lovt i forbindelse med skattereformen. Disse medlemmer viser til at denne utviklingen medfører at det blir billigere å eie norsk næringsliv fra utlandet enn fra Norge. Disse medlemmer synes dette er en uheldig utvikling og vil derfor gå imot Regjeringens forslag til skatteskjerpelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at opp mot 1,5 millioner nordmenn sparer i aksjefond og aksjer, ikke minst gjennom eierskap i egne, familieeide bedrifter.

Økt formuesskatt på aksjefond og aksjer er derfor ikke bare nok et anslag mot den private sparingen i Norge, men også negativt for det private eierskap i små og mellomstore bedrifter. Høyre og Venstre i regjering foreslo i forrige periode en sterk nedtrapping av den særnorske formuesskatten med sikte på avvikling. Den nåværende regjering går i stikk motsatt retning og har så langt brukt hvert budsjett til å påføre norsk næringsliv, eiere og sparere økte kostnader også ved formuesskatteøkninger.

Disse medlemmer peker spesielt på den ulike behandlingen mellom vanlige aksjefond og verdipapirfond som igjen eier andeler i aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis (den såkalte "fond i fond-modellen").

Disse medlemmer vil gå imot de foreslåtte økninger i ligningsverdiene på aksjer, grunnfondsbevis og aksjefondsandeler og de øvrige forslag til endringer i vurderingsprinsipper for denne type formue.

19. Fritak for formuesskatt på eingongserstatnings­utbetaling til barn ved tap av forsørgjar

19.1 Samandrag

Formuesfritaksregelen for barn som har fått erstatning for personskade i skatteloven § 4-22, er en lovfesting av Skattedirektoratets lempningspraksis i tilsvarende saker. Fritaksregelen er begrunnet i at de personskadde barna opplever en belastende situasjon, og at det anses uforholdsmessig tyngende å fastholde hele skatten for denne gruppen skattytere.

Lignende hensyn gjør seg gjeldende i tilfeller der barn mottar engangserstatning ved tap av forsørger. I tillegg til å oppleve en vanskelig situasjon som følge av dødsfallet, vil mange også oppleve at den økonomiske situasjonen forverres fordi en forsørger har falt fra. Barna vil ofte ha en begrenset skatteevne som følge av at de ikke selv har arbeidsinntekt. En eventuell formuesskatt må derfor dekkes av avkastningen av erstatningsutbetalingen eller av eventuell gjenlevende forelder.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at gjeldende regel om fritak for formuesskatt i skatteloven § 4-22 utvides til å omfatte engangserstatning ved tap av forsørger etter reglene i skadeerstatningsloven kapittel 3. Fritaket gjelder frem til og med det inntektsåret barnet fyller 21 år. Fritaket omfatter erstatningsbeløpet, uansett plasseringsmåte, forutsatt tilstrekkelig sammenheng mellom erstatningskapitalen og plasseringen, og vil derfor også kunne frita en livrenteforsikring fra formuesbeskatning så lenge barnet ikke har fylt 22 år.

Departementet foreslår ingen endringer i dagens regler om ordinær skatteplikt for avkastning av erstatningskapitalen. Det vises i denne forbindelse til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) kapittel 7, avsnitt 7.3. Ved plassering i livrente vil således de vanlige regler for inntektsbeskatning av avkastning på livrente gjelde.

Departementet viser til forslag til nytt annet ledd i skatteloven § 4-22. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Det legges til grunn at erstatningskapital i de relevante tilfeller i praksis har vært fritatt for formuesskatt også tidligere, gjennom formuesskattefritaket for livrenter, som nå oppheves. Lovendringen har derfor isolert sett ingen provenyeffekt. Lovendringen antas ikke å medføre administrative utfordringer av betydning. Det antas under enhver omstendighet at disse kan avhjelpes gjennom en nærmere forskriftsregulering som gjeldende lov gir hjemmel til.

19.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til skattelova § 4-22 nytt andre ledd.

20. Endringar i oppgåve- og betalingsfristar

20.1 Samandrag

20.1.1 Terminoppgåvefristar for meirverdiavgift

Oppgave- og betalingsfristene for merverdiavgift medfører at de avgiftspliktige gis en betydelig rentefri kreditt i perioden mellom terminslutt og fristens utløp. Staten har et tilsvarende rentetap i denne perioden. En utsettelse av fristen vil innebære ytterligere rentetap for staten. Av hensyn til renteeffekten er det derfor lite ønskelig å utsette en eller flere av disse fristene. Utsatt oppgave- og betalingsfrist for enkelte merverdiavgiftsterminer står også i kontrast til målet om færre og mer oversiktlige oppgave- og betalingsfrister på skatte- og avgiftsområdet.

En utsettelse av en eller flere enkeltfrister bør derfor bare gjennomføres dersom det foreligger særlige grunner. På merverdiavgiftsområdet er det først og fremst regnskapsførernes arbeidsbyrde som er fremholdt som begrunnelse for utsettelse.

Departementet finner at hensynet til regnskapsførernes arbeidsbyrde rundt avviklingen av sommerferien og kontakt med kunder i denne perioden, gjør at fristen for 3. termin bør kunne utsettes med 10 dager, det vil si fra 10. til 20. august. Ytterligere lettelser i regnskapsførernes arbeidsbyrde bør etter departementets mening ikke ivaretas gjennom enkeltstående utsettelser av oppgave- og betalingsfristene.

Siden en utsettelse av oppgaveplikten også har betydning for betalingen av avgiften, mener departementet at en slik utsettelse fortrinnsvis bør gjelde uavhengig av leveringsmåte. Departementet ser at hensynet til mer effektiv saksbehandling, besparelser for skatteetaten med mer kan anføres som argumenter for ulike oppgave- og betalingsfrister, men har etter en helhetsvurdering likevel ikke funnet grunnlag for å ha differensierte frister avhengig av om levering skjer elektronisk eller ikke.

Departementet foreslår etter dette at fristen for levering av tomånedlig merverdiavgiftsoppgave for 3. termin, forlenges til 20. august uavhengig av leveringsmåte, jf. forslag til endring av merverdiavgiftsloven § 33 første ledd. Forslaget medfører at fristen for betaling forskyves tilsvarende, jf. merverdiav­gifts­loven § 34.

20.1.2 Årsoppgåvefristar for meirverdiavgift

Departementet foreslår at årsoppgave- og betalingsfristen for merverdiavgift for registreringspliktige næringsdrivende med liten omsetning forlenges fra 10. februar til 10. mars, jf. forslag til endring av merverdiavgiftsloven §§ 31a og 34.

Departementet kan ikke se at det lenger foreligger særlige regnskapsregler for primærnæringene som tilsier at føringen av merverdiavgiftsregnskapet vil være mer komplisert for disse næringene enn det som gjelder for andre merverdiavgiftspliktige. Departementet kan videre vanskelig se at det vil være urimelig å kreve at primærnæringene, i likhet med andre merverdiavgiftspliktige, må føre avgiftsregnskapet forut for årsoppgjøret for øvrig. Primærnæringene har i dag en forholdsvis lang kredittid for merverdiavgiften, sammenlignet med andre næringsdrivende som betaler inn merverdiavgift i tomånedlige terminer. Med bakgrunn i innspillene i høringsrunden mener departementet likevel at det nå ikke bør foreslås noen endring av årsoppgave- og betalingsfristen for de primærnæringsdrivende.

20.1.3 Fristen for betaling av tilleggsforskot

For skattytere som fra og med 2004 fikk selvangivelsesfrist 31. mai, utløper fristen for betaling av tilleggsforskudd før fristen for levering av selvangivelsen. Det er særlig for denne gruppen ønskelig å utsette fristen for betaling av tilleggsforskudd fra 30. april til 31. mai.

For teknisk å kunne avgrense gruppen skattytere foreslås forslaget om utsatt frist knyttet til det vilkår at de ikke får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse etter ligningsloven § 4-7 nr. 2 og forskrift 22. desember 2000 nr. 1569 om forhåndsutfylt selvangivelse § 1. Forslaget innebærer at alle skattytere som ikke får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse, får utsatt frist for betaling av tilleggsforskudd, det vil si også de næringsdrivende som har selvangivelsesfrist 31. mars. For alle andre vil fristen for betaling av tilleggsforskudd bli lik fristen i dag, det vil si 30. april, som også normalt vil være selvangivelsesfristen for dem.

Departementet mener at fristen for innbetaling av tilleggsforskudd ikke bør utsettes ytterligere i de tilfeller hvor det gis utsettelse av selvangivelsesfristen for enkelte eller grupper av skattytere etter ligningsloven § 4-7 nr. 5, 6 eller 7 slik som anført av Økonomiforbundet.

Det foreslås på denne bakgrunn at fristen for innbetaling av tilleggsforskudd utsettes til 31. mai for skattytere som ikke får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse, jf. forslag til endring av skattebetalingsloven §§ 21 og 27 nr. 4, og tilsvarende endring i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven 2005) §§ 4-7 og 7-1 første ledd, som er vedtatt, men foreløpig ikke trådt i kraft.

Det vil ta tid å løse de tekniske problemene ved å operere med to normalfrister for tilleggsforskudd. Lovendringen bør derfor settes i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det kan ikke regnes med ikrafttredelse før i 2008.

20.1.4 Fristen for betaling av etterskottsskatt

Departementet foreslår at etterskuddsskatten skal betales i to like store terminer på våren, med forfall henholdsvis 15. februar og 15. april, jf. forslag til endringer i skattebetalingsloven § 27 nr. 2, 7 og 9 og skattebetalingsloven 2005 §§ 6-5 første ledd og 11-5.

Samtidig foreslås vilkårene for endring av utskrevet forhåndsskatt endret, jf. forslag til endringer i skattebetalingsloven § 27 nr. 3 annet ledd og skattebetalingsloven 2005 § 6-5 fjerde ledd.

Forslaget om å fremskynde betalingen av etterskuddsskatten slik at den skal betales i to like store terminer 15. februar og 15. april medfører at det blir større grad av samsvar mellom opptjening av inntekt og betaling av skatt. Dette vil minke risikoen for at skattyters betalingsevne reduseres i tiden mellom opptjeningen av inntekten og betalingstidspunktet.

For de etterskuddspliktige innebærer en slik endring at kredittiden for skattekravet reduseres, noe som i praksis medfører en skatteskjerpelse for denne gruppen. Dagens ordning innebærer imidlertid en rentefri kreditt fra staten til de etterskuddspliktige. Det foreligger ingen god begrunnelse for en slik begunstigelse. Videre dreier det seg om beskatning av midler som allerede er opptjent. Departementet kan derfor ikke se noen grunn til at endringen bør skape betalingsproblemer for de skattepliktige.

Departementet kan videre ikke se at innføringen av fritaksmodellen eller problemer med å kalkulere effekten av ulike regnskapsposter som påvirker skattegrunnlaget, vil skape problemer av en slik karakter at endringen ikke bør gjennomføres.

Etter departementets oppfatning bør forslaget ikke gi grunnlag for noen vesenlig større usikkerhet omkring størrelsen på skattegrunnlaget for de etterskuddspliktige enn for forskuddspliktige næringsdrivende som betaler inn forskudd samtidig som inntekten opptjenes. For etterskuddspliktige er skattegrunnlaget allerede etablert på innbetalingstidspunktet.

Ved for høye innbetalinger i forhold til utlignet skatt, vil rentereglene kompensere for eventuell lik­viditetsbelastning også for de etterskuddspliktige.

Videre vil de etterskuddspliktige ha mulighet til å endre den utskrevne forhåndsskatten dersom det viser seg at det er vesentlig avvik mellom utskrevet skatt og det som må forventes å bli utlignet skatt. Kriteriene for slik endring foreslås justert slik at også skattytere med mindre avvik enn 20 pst. mellom utskrevet skatt og det som må forventes å bli utlignet skatt, kan få endret forhåndsskatten. Forholdsvis små avvik mellom utskrevet forhåndsskatt og forventet utlignet skatt, bør imidlertid fortsatt kunne avskjæres for å unngå administrative kostnader som følge av ny utskrivning. De nærmere kriteriene for endring bør etter departementets syn fastsettes i forskrift.

20.1.5 Økonomiske og administrative konsekvensar

I 2007 vil staten få et rentetap på om lag 24 mill. kroner som følge av forslagene om utsatte oppgave- og betalingsfrister på merverdiavgiftsområdet. Forslaget om å fremskynde betalingen av etterskuddsskatten vil gi et rentetap for de etterskuddspliktige på om lag 305 mill. kroner. Videre vil forslaget om utsatt frist for betaling av rentebefriende tilleggsforskudd for forskuddsskatt og forhåndsskatt antagelig medføre en rentegevinst for skattyterne på om lag 30 mill. kroner. Dette siste forslaget vil imidlertid tidligst tre i kraft fra 2008.

Samlet antas forslagene å øke statens renteinntekter med om lag 251 mill. kroner påløpt og 281 mill. kroner bokført i 2007. Forslaget vil i tillegg gi et bokført provenytap på 30 mill. kroner i 2008.

Forslagene antas ikke å ha noen vesentlige administrative konsekvenser for skatteetaten. Imidlertid vil utsatte frister og forenklinger for de oppgavepliktige antagelig medføre økt kvalitet på oppgavene og dermed mindre arbeid med oppretting av feil for både skatteetaten og regnskapsførerne.

20.1.6 Iverksetjing

Departementet foreslår at endringene på merverdiavgiftsområdet og forslaget om fremskyndet betaling av etterskuddsskatten trer i kraft straks. Forslaget om utsatt frist til 31. mai for betaling av rentebefriende tilleggsforskudd for forskuddsskatt og forhåndsskatt for skattytere som får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse, foreslås å tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer, jf. omtalen foran.

For endringene i den nye skattebetalingsloven av 2005 medfører ikrafttredelsen straks at endringene blir en del av ny lov fra ikrafttredelsestidspunktet. Endringene i ny skattebetalingslov trer imidlertid først i kraft gjennom vedtak i statsråd om ikrafttredelse av (hele eller deler av) den nye skattebetalingsloven.

20.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endring av meirverdiavgiftslova §§ 31a, 33 og 34, skattebetalingslova §§ 21 og 27 nr. 2, 3, 4, 7 og 9 og framlegget til endring i den nye skattebetalingslova §§ 4-7, 6-5 første og fjerde ledd, 7-1 første ledd, 10-30 og 11-5.

Komiteen viser til innspel under høyringa for finanskomiteen, m.a. frå Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening når det gjeld oppgåve- og betalingsfrist for tredje termin for meirverdiavgift.

Komiteen ber om at Regjeringa gir ei vurdering av å utsetje oppgåve- og betalingsfristen for tredje termin for meirverdiavgift i Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til at regnskapsførernes behov for sommerferie og kontakt med kunder før utløpet av oppgave- og betalingsfristen for 3. termin, bør resultere i en forlengelse av denne fristen. Disse medlemmer har merket seg at Skattedirektoratet har anbefalt at fristen bør forlenges med 20 dager ved elektronisk levering. Flere sentrale høringsinstanser mener en utsettelse med 10 dager ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer legger til grunn at det er viktig å stimulere til elektronisk levering. For å imøtekomme regnskapsførernes behov for lengre frist og skatteetatens fordeler av elektronisk levering, vil disse medlemmer på grunnlag av de innspill som er mottatt innstille på at fristen for 3. termin etter merverdiavgiftsloven § 33 første ledd forskyves med 20 dager når levering skjer elektronisk.

Disse medlemmer legger til grunn at bedre tid til kontroll av 2. termin, reduserte administrative kostnader og bedre kvalitet på innholdet i terminoppgaver for 3. termin medfører at endringen er proveny­nøytral.

Disse medlemmer har merket seg at NHD mener forslaget om endring av betalingsfrist for etterskuddsskatt ikke er godt nok konsekvensutredet, samt at flere høringsinstanser peker på at forslaget vil medføre negative administrative og likviditetsmessige konsekvenser for selskapene. Disse medlemmer merker seg at flere høringsinstanser foreslår å innføre en betalingstermin på datoen for selvangivelsesfristen. Forslaget til Sentralskattekontoret for storbedrifter, som foreslår å likestille betalingsfrist med selvangivelsesfristen, må innebære vesentlige forenklinger for både næringslivet og det offentlige. Disse medlemmer legger til grunn at disse hensyn er tungtveiende, og mener på denne bakgrunn at betalingsfristen for etterskuddsskatt bør settes lik selvangivelsesfristen.

21. Politiet sin tilgang til valutaregisteret

21.1 Samandrag

Finansdepartementet legger fram forslag om endring i lov 28. mai 2004 nr. 29 om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterloven). Lovendringen går ut på at politiet kan foreta søk i valutaregisteret uten at det er iverksatt formell etter­forsk­ning. Forslaget har bakgrunn i en evalueringsrapport fremlagt av Financial Action Task Force (FATF) 10. juni 2005, om Norges arbeid for å hindre hvitvasking og finansiering av terrorisme.

Etter valutaregisterloven § 6 første ledd er det kun adgang til søk i registeret i forbindelse med iverksatt etterforskning og kontrollvirksomhet og tilsyn. For politiets del innebærer dette at opplysningene i registeret kun kan innhentes etter at det formelt er iverksatt etterforskning, og ikke for å vurdere om etterforskning skal iverksettes. Det er denne begrensningen i politiets mulighet til å utføre søk i valutaregisteret som er kritisert i FATFs rapport.

Departementet antar at elektronisk tilgang til valutaregisteret vil ha særlig stor betydning når ØKOKRIM mottar en hvitvaskingsmelding i henhold til hvitvaskingsloven § 7 annet ledd. Tilgang til registeret kan i slike tilfeller medvirke til at etterforskning blir iverksatt, men søk i registeret kan også vise at en mistanke om lovbrudd er uberettiget, og således forhindre at det iverksettes unødvendig etterforskning.

Forslaget går ut på at kravet om iverksatt etterforskning i valutaregisterloven § 6 første ledd tas ut. Dette innebærer at politiet og ØKOKRIM får samme tilgang til opplysningene i valutaregisteret som skatteetaten og toll- og avgiftsetaten har. Endringen innebærer imidlertid ikke, slik enkelte høringsinstanser feilaktig har anført, at et stort antall offentlig ansatte kan drive søk uten noe konkret formål. Politiets søk i registeret skal bare skje i samsvar med valutaregisterlovens formål (jf. § 1), som ledd i arbeidet med å forebygge og bekjempe kriminalitet. I praksis vil det være definerte grupper innenfor politiet/ØKOKRIM som etterforsker denne type kriminalitet. Politidirektoratet har opplyst at det kun er medarbeidere som har tjenestelige behov for tilgang og som har fått opplæring i bruken som skal kunne søke i registeret. Direktoratet har presisert at det ikke er slik at enhver polititjenestemann har adgang til å søke i valutaregisteret.

Departementet antar at den foreslåtte lovendringen vil bidra til å effektivisere arbeidet med å forebygge og bekjempe kriminalitet. Departementet legger videre vekt på uttalelsen fra Politiets sikkerhetstjeneste om at valutaregisteret kan gi viktig informasjon for beslutningen om etterforskning skal iverksettes, og at politiet må være i forkant for å kunne forebygge aktivitet som truer rikets sikkerhet. Søk i valutaregisteret kan ifølge Politiets sikkerhetstjeneste også gi bedre og mer presise trusselvurderinger og analyser. Uten den foreslåtte utvidelse av politiets tilgang til søk i valutaregisteret, vil sikkerhetstjenesten ikke kunne bruke opplysningene i valutaregisteret i sin analyse- og rådgivningstjeneste.

Etter gjeldende rett har politiet som etat, ikke bare ØKOKRIM, elektronisk tilgang til valutaregisteret. Denne ordningen er begrunnet med at også politiet utenom ØKOKRIM har arbeidsoppgaver som medfører behov for tilgang til registeret. Enkelte av høringsinstansene har tatt til orde for at den utvidede tilgangen som foreslås bør begrenses til å gjelde bare ØKOKRIM. I hvilken utstrekning politietaten som sådan skal ha tilgang til valutaregisteret ble vurdert i forbindelse med innføringen av registeret, jf. Ot.prp. nr. 35 (2003-2004) avsnitt 7.4. Det ble lagt til grunn at det var naturlig at politiet som etat fikk tilsvarende tilgang til registeret som de øvrige etatene. Departementet foreslår å videreføre dette. Effektivitetshensyn tilsier også at den utvidede tilgangen bør gjelde politiet som etat, og ikke knyttes opp til organisatoriske forhold innad i etaten. Politiet som etat vil da få samme adgang til å søke i valutaregisteret som skatteetaten og toll- og avgiftsetaten.

Departementet forutsetter imidlertid at tilgangen begrenses til de medarbeidere som har tjenstlige behov for å kunne søke i valutaregisteret. Det er ikke praktisk å nedfelle en slik begrensning i selve lovteksten, men det blir et ansvar for politietaten å sørge for administrative tiltak som ivaretar begrensningen.

Norsk Øko-forum, NKK og Kemneren i Oslo har tatt til orde for at også skatteoppkreverne bør gis direkte tilgang til valutaregisteret. Dette ble vurdert i forbindelse med innføringen av valutaregisteret, jf. Ot.prp. nr. 35 (2003-2004) kapittel 7. Å gi skatteoppkreverne tilgang til valutaregisteret har ikke vært gjenstand for høring og vurdering i forbindelse med den foreslåtte utvidelsen av politiets tilgang. Departementet vil ha forslaget angående skatteoppkreverne til observasjon og mulig senere vurdering.

Lovforslaget vil gi utvalgte ansatte i politiet økt tilgang til registeret, slik at det kan utføres søk i registeret selv om formell etterforskning ikke er iverksatt. Toll- og avgiftsdirektoratet har opplyst at en slik endring innebærer en mindre teknisk justering, men at dette ikke vil medføre vesentlige kostnader.

Lovendringsforslaget vil ikke påvirke bankenes og andres rapporteringsplikt til valutaregisteret.

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft straks.

21.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om endringar i valutaregisterlova.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil uttrykke en viss bekymring for at den foreslåtte lovendringen kan misbrukes ut fra formålet om å unngå hvitvasking og terrorfinansiering, og vil advare mot at vi til stadighet beveger oss mot et overvåkningssamfunn der det muliggjøres at den enkeltes privatliv kan holdes under oppsikt. Disse medlemmer ber Regjeringen kritisk gjennomgå og oppfølge bruken av søkeadgangen i valutaregisteret som skjer uten at det er iverksatt formell etterforskning, samt utforme kontrollrutiner for å sikre at en slik regel ikke misbrukes ut fra formålet om å unngå hvitvasking og terrorfinansiering, samt rapportere til Stortinget på egnet måte om resultatet av tiltakene.

22. Utviding av avgjerda om dekning av sakskostnader i likningslova § 9-11

22.1 Samandrag

Sivilombudsmannen har bedt Finansdepartementet vurdere å utvide skattyters rett til realitetsbehandling av sakskostnadskrav etter ligningsloven § 9-11 nr. 1 til også å gjelde sakskostnader pådratt i forbindelse med forutgående klagebehandling i overligningsnemnda når skattyter senere får medhold ved domstolsavgjørelse.

Departementet ser at det kan være behov for å endre ligningsloven, slik at en skattyter som får medhold i domstolen, får dekket de sakskostnadene ved forutgående klagebehandling som han ville fått dekket dersom klagebehandlingen hadde gitt samme resultat som dommen.

Skattyter kan i en domstolsavgjørelse etter reglene i tvistemålsloven i noen tilfeller få tilkjent erstatning for sakskostnader pådratt ved den forutgående administrative klagebehandlingen. Tvistemålslovens regler om sakskostnader har imidlertid et annet formål og andre vilkår enn ligningslovens regler om sakskostnader. Departementet er derfor av den oppfatning at tvistemålslovens regler ikke kan erstatte behovet for å kunne få dekket sakskostnader etter ligningsloven.

Departementet foreslår at bestemmelsen om dekning av sakskostnader i ligningsloven § 9-11 utvides slik at sakskostnader pådratt i forbindelse med forutgående klagebehandling i overligningsnemnda, fylkesskattenemnda og Riksskattenemnda dekkes i de tilfellene skattyter har fått medhold i en domstolsavgjørelse. De øvrige vilkårene for å få dekket sakskostnader skal være de samme som i de sakene der en høyere nemnd har endret avgjørelsen til gunst for skattyteren. Det forutsettes at det ikke gis dekning for sakskostnader som er pådratt ved klagebehandlingen, men som allerede er tilkjent skattyter i rettssaken.

Departementet foreslår at krav om sakskostnader etter lovendringen skal behandles av det ligningsorgan som har fått underkjent sitt vedtak av domsstolen. Klageretten vil følge av § 9-11 nr. 3.

Fristen for å levere krav om dekning av sakskostnader er tre uker etter at meldingen om nemndas vedtak er kommet fram, jf. § 9-11 nr. 2. Det foreslås at fristen for å fremme krav om dekning av sakskostnader pådratt i forbindelse med endringssak når skatt­yter senere har fått medhold ved domstolsavgjørelse, skal være tre uker etter at melding om endringsvedtak som følger av domstolsavgjørelsen er kommet frem.

Det vises til forslag til endring i § 9-11 nr. 1.

I kapittel 3 i proposisjonen, jf. kapittel 3 i denne innstillingen er det foreslått nødvendige lovendringer som følge av forslaget til omorganisering av skatte­etaten. Utvidelsen av retten til dekning av sakskostnader er der tilpasset etatsstrukturen etter omorganiseringsforslaget.

Forslaget til lovendring vil føre til merarbeid for ligningsmyndighetene. Det er imidlertid grunn til å tro at omfanget vil være begrenset da lovforslaget vil få betydning for et lite antall saker. De sakene som omfattes av lovforslaget vil innebære utbetalinger av sakskostnader til skattyterne. Det antas at dette normalt vil dreie seg om mindre beløp.

Departementet legger til grunn at den foreslåtte lovendring ikke vil innebære betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser for ligningsmyndighetene.

Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks med virkning for de saker som bringes inn for domstolen etter ikrafttredelsestidspunktet.

22.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til likningslova § 9-11 nr. 1 nytt andre punktum og endring av § 9-11 nr. 2.

23. Endringar i skattebetalings­lova 2005

23.1 Samandrag

23.1.1 Innleiing

Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav er ikke satt i kraft. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer og vil erstatte lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt og en rekke regler om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav i annet regelverk.

23.1.2 Skattebetalingslova § 1-1

Gjeldende skattebetalingslov § 47 nr. 4 lyder:

"Beløp som arbeidsgiver pålegges å betale ved vedtak om summarisk fellesoppgjør etter ligningsloven § 9-5 nr. 8 innkreves etter reglene i denne lov. Departementet gir forskrift om gjennomføringen av innkreving, fordeling i skatteregnskapet m.v."

Forskriftshjemmelen er ikke videreført i ny skattebetalingslov, da det ikke er behov for forskriftshjemmel der i tillegg til hjemlene i ligningsloven § 9-5 nr. 8 og folketrygdloven § 23-2 siste ledd.

For å unngå tvil om at det er skatteoppkreveren som innkrever krav fastsatt ved summarisk fellesoppgjør, og at innkrevingen skal skje etter reglene i skattebetalingsloven, foreslår departementet at slike krav tas inn i lovens innledende bestemmelser om lovens virkeområde.

Det vises til forslag til endring av § 1-1 annet ledd bokstav a og d.

Ved en inkurie er ikke tvangsmulkt etter merverdiavgiftsloven flyttet fra merverdiavgiftsloven til skattebetalingsloven. Det foreslås at dette rettes opp ved at tvangsmulkt etter merverdiavgiftsloven tas inn i lovens anvendelsesområde i § 1-1 tredje ledd bokstav c, og at forfall for disse kravene reguleres i § 10-51 bokstav g. Videre må merverdiavgiftsloven § 52 tredje ledd oppheves.

Det vises til forslag til endringer i § 1-1 tredje ledd bokstav c, § 10-51 bokstav g og § 19-3 nr. 8.

23.1.3 Skattebetalingslova § 2-2

I § 2-2 første ledd er det bestemt hvem som er betalingsmottaker og innkrevingsmyndighet for merverdiavgift. Arveavgift reguleres i annet ledd. I første punktum reguleres det hvor arveavgift skal betales, men ved en inkurie er det ikke sagt hvem som er innkrevingsmyndighet for kravet i de tilfellene som ikke omfattes av bestemmelsens annet punktum. Dette foreslås rettet opp ved at det tas inn i lovteksten at det er skattefogdkontoret (skattekontoret, jf. forslag i kapittel 3 ovenfor) som er innkrevingsmyndighet for krav på arveavgift.

Det vises til forslag til endring av § 2-2 annet ledd første punktum.

23.1.4 Skattebetalingslova § 4-1

Skattebetalingsloven § 4-1 første ledd bokstav c definerer arbeidsgiver som den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som det skal foretas forskuddstrekk i. Bestemmelsen er ment å tilsvare gjeldende skattebetalingslov § 3 første ledd bokstav b.

I gjeldende lov omfattes også den som utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som "kan gjøres til gjenstand for trekk etter pålegg" av begrepet arbeidsgiver. Utleggstrekk er ved en inkurie ikke videreført i den nye lovteksten. Det foreslås derfor at utleggstrekk tas inn i § 4-1 første ledd bokstav c.

Som følge av den foreslåtte endringen av definisjonen av "arbeidsgiver" i § 4-1 første ledd bokstav c, er det ikke nødvendig å bruke begrepet "trekkpliktig" eller "trekkansvarlig" om den som utbetaler lønn eller annen godtgjørelse som kan gjøres til gjenstand for utleggstrekk. For å unngå unødvendige forskjeller i språkbruken, foreslås det derfor at "trekkpliktige" erstattes med "arbeidsgivere" i § 14-5, og at "den trekkansvarlige" erstattes med "arbeidsgiveren" i § 16-20 tredje ledd.

Det vises til forslag til endringer i § 4-1 første ledd bokstav c, § 14-5 annet og tredje ledd og § 16-20 tredje ledd.

23.1.5 Skattebetalingslova § 4-7

Gjeldende skattebetalingslov § 21 regulerer skattyters rett til å betale tilleggsforskudd innen 30. april i det året ligningen foretas. Denne regelen er forutsatt i den nye loven § 7-1 ved at slike innbetalinger skal medtas ved avregningen. Departementet er kommet til at regelen bør fremgå eksplisitt i en egen bestemmelse tilsvarende dagens § 21. Regelen foreslås inntatt i § 4-7. Det vises for øvrig til avsnitt 20.5 i proposisjonen, tilsvarende kapittel 20 i denne innstillingen der det foreslås endringer i reglene om tilleggsforskudd. Nåværende § 4-7 blir ny § 4-8.

Det vises til forslag til endringer i § 4-7.

23.1.6 Skattebetalingslova §§ 5-1 til 5-4

§ 5-1 regulerer skattekort. § 5-1 tredje ledd bestemmer at trekktabeller og skjemaer fastsettes av Skattedirektoratet. Det er behov for ytterligere forskriftsbestemmelser med utfyllende regler om skattekort. Det foreslås derfor en forskriftshjemmel i § 5-1 tredje ledd som gir departementet myndighet til å gi regler til utfylling av paragrafen.

§§ 5-2 til 5-4 har ikke forskriftshjemler. Det er behov for utfyllende bestemmelser også til disse paragrafene. Det foreslås en forskriftshjemmel i hver av paragrafene som gir departementet myndighet til å gi regler til utfylling av paragrafene.

Det vises til forslag til endringer i § 5-1 tredje ledd, § 5-2 nytt fjerde ledd, § 5-3 nytt tredje ledd og § 5-4 nytt fjerde ledd.

23.1.7 Skattebetalingslova § 5-7

Skattebetalingsloven § 5-7 omhandler ytelser som det ikke skal foretas forskuddstrekk i. § 5-7 første ledd bokstav b bestemmer at det ikke skal foretas forskuddstrekk i "livrente, pensjon og vartpenger for desember måned". Bestemmelsen viderefører forskrift 14. september 1956 nr. 9866 om gjennomføring av forskuddstrekk § 17 nr. 9.

Introduksjonsstønad i henhold til lov 4. juli 2003 nr. 80 er nå tatt inn den ovennevnte forskriften § 17 nr. 9 og skal behandles på linje med livrente, pensjon og vartpenger. Det foreslås derfor at introduksjonsstønad tas inn i skattebetalingsloven § 5-7 første ledd bokstav b.

Lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personer med kort butid i Noreg trådte i kraft 1. januar 2006. Supplerende stønad skal skattlegges som pensjonsinntekt. Regelen om forskuddstrekk for stønaden følger av § 5-6 første ledd bokstav b. Det er naturlig at også unntaket for trekkplikt i desember, jf. § 5-7 første ledd bokstav b, skal gjelde på samme måte som for pensjon. Det foreslås derfor at supplerende stønad tas inn skattebetalingsloven § 5-7 første ledd bokstav b.

Det vises til forslag til endring av § 5-7 første ledd bokstav b.

23.1.8 Skattebetalingslova § 9-1 og § 10-41

§ 10-41 regulerer forfallstidspunktet for toll, merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel. Av bestemmelsens første ledd fremgår det at krav som oppstår på innførselstidspunktet skal betales ved fortolling. Det følger av omtalen av bestemmelsen i Ot.prp. nr. 83 (2004-2005) at "kravet forfaller til betaling samtidig med at avgiftsplikten oppstår, dvs. ved fortolling." Toll- og avgiftsplikten oppstår på innførselstidspunktet, og som hovedregel skal også fortollingen skje på dette tidspunktet. Det finnes imidlertid eksempler på at tollplikten oppstår uten fortolling. I smuglingstilfeller skjer det for eksempel ikke noen fortolling knyttet til innførselen. Videre kan en tollekspedisjon som ikke er fortolling, utløse tollplikten. Departementet foreslår derfor at ordlyden presiseres slik at forfall er "samtidig med at tollplikten oppstår".

Det vises til forslag til endring av § 10-41 første ledd.

Forfallsbestemmelsene for dagsoppgjørsordningen fremgår ikke direkte av skattebetalingsloven, men departementet er i § 10-41 tredje ledd gitt hjemmel til i forskrift å gi slike bestemmelser. Departementet finner det imidlertid ønskelig at reglene om forfall fremgår direkte av loven. Nærmere bestemmelser om betalingsmåte er tatt inn i § 9-1 annet ledd.

Det vises til forslag til § 10-41 nytt tredje ledd og § 9-1 nytt annet ledd. Nåværende § 9-1 annet ledd blir nytt tredje ledd.

23.1.9 Skattebetalingslova § 10-51

Bestemmelsen regulerer forfall for andre skatte- og avgiftskrav og har i bokstav f en oppramsing av særskilte tilleggskrav. De ordinære hjemlene for ileggelse av administrative tillegg til særavgiftene og merverdiavgift er ved en inkurie ikke innarbeidet i bestemmelsen. Det foreslås at dette rettes opp ved at henvisninger til særavgiftsloven § 3, motorvognavgiftsloven § 3 og merverdiavgiftsloven § 64 tas inn i oppramsingen i § 10-51 bokstav f.

Det vises til forslag til endringer i § 10-51 bokstav f.

23.1.10 Skattebetalingslova § 10-52

§ 10-52 regulerer betalingsfristen for ansvarskrav. Ansvarskrav etter kapittel 16 skal betales to uker etter at melding om kravet er sendt.

Det følger av § 4-1 annet ledd at "Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre, svarer både oppdragsgiver og oppdragstaker for at pliktene og ansvaret etter denne lov oppfylles." Solidaransvaret etter § 4-1 omfatter både ansvar for forskuddstrekk og utleggstrekk og ansvar for arbeidsgiveravgift. At bestemmelsen også gjelder for arbeidsgiveravgift følger av henvisningen i folketrygdloven § 24-3 tredje ledd. Ansvar for arbeidsgiveravgift er imidlertid ikke regulert i kapittel 16. Det fremgår derfor ikke av loven slik den lyder i dag, hva som er betalingsfristen for den solidaransvarlige når man gjør ham ansvarlig for arbeidsgiveravgift. Det foreslås at det tas inn en henvisning til § 4-1 annet ledd i § 10-52 slik at betalingsfristen for ansvar for arbeidsgiveravgift blir den samme som for trekkansvar.

Det vises til forslag til endring av § 10-52.

23.1.11 Skattebetalingslova § 10-60

§ 10-60 regulerer betalingsfristen for tilbakebetaling av tilgodebeløp. Det følger av § 10-60 første ledd annet og tredje punktum at tilbakebetalingen også skal omfatte forsinkelsesrenter som er betalt av refusjonsbeløpet. Forsinkelsesrenter som er påløpt, men ikke betalt, bortfaller. Det kan også være innbetalt renter etter § 11-2 og § 11-5 som skal tilbakebetales. Ordlyden slik den er utformet er derfor for snever. Departementet foreslår å endre ordlyden fra "forsinkelsesrenter" til "renter", slik at også renter etter § 11-2 og § 11-5 omfattes.

Det vises til forslag til endring av § 10-60 første ledd, annet og tredje punktum.

23.1.12 Skattebetalingslova § 11-2

Den nye skattebetalingsloven inneholder felles renteregler for alle de skatte- og avgiftskravene loven gjelder for. § 11-2 regulerer rente ved vedtak om endring mv.

Den objektive renteregelen i § 11-2 er ment å gjelde også for arveavgift, og skal blant annet erstatte dagens regel om renteplikt i arveavgiftsloven § 22 første ledd annet punktum.

Skattefogdkontoret mottar ikke alltid melding om en avgiftspliktig overføring innen den fristen som følger av arveavgiftsloven § 25. Dersom skattefogdkontoret ikke har kjennskap til overføringen, blir det ikke fattet noe foreløpig vedtak eller vedtak etter skjønn, jf. aal. § 30 A. Når skattefogdkontoret på et senere tidspunkt får informasjon om overføringen, er det således ikke et endringsvedtak som fattes, men et førstegangsvedtak.

§ 11-2 gjelder renter ved "vedtak om endring mv." For å klargjøre at bestemmelsen også gjelder i de tilfellene der arveavgiftsvedtak fattes etter lovens ordinære forfallsregler, foreslås at disse tilfellene reguleres uttrykkelig i sjette ledd. Nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd, og henvisningen i annet ledd til unntak som følger av tredje til sjette ledd endres til unntak som følger av tredje til syvende ledd.

Det vises til forslag til endringer i § 11-2 annet og nytt sjette ledd.

23.1.13 Skattebetalingslova § 14-2

I forslaget til ny skattebetalingslov som ble sendt på høring var det foreslått å gi tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 3 tilsvarende anvendelse så langt det passer ved innkrevingsmyndighetenes gjennomføring av utleggsforretninger.

I høringsrunden ble det fremsatt motforestillinger mot å gi kapittel 3 anvendelse, fordi kapittelet vil gi innkrevingsmyndighetene hjemmel til å få dekket omkostninger som man ved innkreving av skatt og avgift hittil ikke har tatt seg betalt for. Dette gjelder omkostninger tilsvarende et beløp lik rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen, hjemlet i tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1, jf. § 2 første ledd nr. 2 i forskrift 4. desember 1992 nr. 898 om saksøktes sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse.

Med denne begrunnelsen ble tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 3 ikke gitt tilsvarende anvendelse, jf. § 14-2, se Ot.prp. nr. 83 (2004-2005) avsnitt 18.2. Departementet la til grunn at kapittel 3 ikke ville ha betydning for særnamsmyndighetenes gjennomføring av utleggsforretninger. Det ble imidlertid presisert at bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 3 likevel vil ha betydning "når det gjelder kreditors rett til å få dekket sakskostnader".

Departementet er komme til at unntaket i praksis innebærer at innkrevingsmyndighetene ved bruk av særnamskompetansen ikke vil kunne kreve dekket rettsgebyr og andre faktiske kostnader på den måten som følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1. Dette er ikke tilsiktet. Departementet mener at det er behov for at tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 3 gis anvendelse også når innkrevingsmyndighetene benytter sin særnamskompetanse etter skattebetalingsloven kapittel 14. Departementet foreslår derfor at § 14-2 endres slik at kapittel 3 ikke lenger unntas fra de regler som gis tilsvarende anvendelse. Departementet legger opp til å videreføre praksis med at innkrevingsmyndighetene ikke krever dekning av saksomkostninger med hjemmel i § 2 første ledd nr. 2 i forskrift 4. desember 1992 nr. 898. Endringen er således ikke ment som en utvidelse av hvilke omkostninger som skal kreves dekket av skyldner.

Det vises til forslag til endring av § 14-2.

23.1.14 Skattebetalingslova § 14-11

I skattebetalingsloven § 14-11 fjerde ledd er det henvist til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4 annet ledd og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 6 annet ledd. Disse bestemmelsene er opphevet ved ny skattebetalingslov og videreført i henholdsvis § 16-41 og § 16-40. Det foreslås at henvisningene rettes i tråd med dette.

Det vises til forslag til endring av § 14-11 fjerde ledd.

23.1.15 Skattebetalingslova § 19-3

Folketrygdloven § 24-1 femte ledd bestemmer at Skattedirektoratet beregner tilskudd fra kommunen og fylkeskommunen når ligningen er avsluttet og henviser til skattebetalingsloven § 43 nr. 3. Lovhenvisningen må endres slik at den viser til den nye skattebetalingsloven § 8-2 første og femte ledd.

Folketrygdloven § 24-3 tredje ledd viser til skattebetalingsloven § 3 annet ledd. Henvisningen må endres til § 4-1 annet ledd.

Det vises til forslag til endringer i § 19-3 nr. 15.

23.1.16 Iverksetjing

Endringsloven til den nye, ikke ikraftsatte, skattebetalingsloven foreslås satt i kraft straks. Virkningen av det er at de enkelte endringer blir en del av ny skattebetalingslov med en gang. Disse enkelte endringene får imidlertid først virkning gjennom senere vedtak i statsråd om ikraftsetting av den nye skattebetalingsloven.

23.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om endringar i den nye skattebetalingslova I §§ 1-1 andre ledd bokstav a og d og tredje ledd bokstav c, 2-2 andre ledd første punktum, 4-1 første ledd bokstav c, 5-1 tredje ledd, 5-2 nytt fjerde ledd, 5-3 nytt tredje ledd, 5-4 nytt fjerde ledd, 5-7 første ledd bokstav b, 9-1 nytt andre ledd, 10-41 første ledd og nytt tredje ledd, 10-51 bokstav f og ny bokstav g, 10-52, 10-60 første ledd, 11-2 overskrifta og andre ledd og nytt sjette ledd, 14-2, 14-5 andre ledd første punktum og tredje ledd, 14-11 fjerde ledd andre punktum, 16-20 tredje ledd, 19-3 nr. 8 og 15 nytt første og tredje avsnitt, og har slutta seg til framlegg om den nye skattebetalingslova § 4-7 ovanfor under kapittel 20.

24. Endringar i dokument­avgiftslova

24.1 Samandrag

24.1.1 Dokumentavgift ved erverv av bygning på framand grunn

I Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble det varslet at departementet ville vurdere endringer i dokumentavgiftsregelverket for å klargjøre reglene om avgiftsberegning ved kjøp av bygning på fremmed grunn, jf. Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) avsnitt 12.2. I slike tilfeller erverves hjemmel til bygningen og tilhørende festerett til tomta.

Det er departementets utgangspunkt at avgiftsberegningen ved tinglysing av hjemmel til bygning på festet grunn har vært i samsvar med dokumentavgiftsregelverket. Innehaver av hjemmel til bygning på fremmed grunn med tilhørende festerett til tomta får i realiteten tilnærmet lik råderett som om vedkommende også hadde eiendomsretten til tomta. Av hensyn til reell likhet for avgiften blir disse tilfellene derfor også avgiftsberegnet likt. I den grad en bygning på festet tomt er mindre verdt enn en bygning på selveiet tomt, vil dette gi seg utslag i eiendommens salgsverdi. For å få en endelig oppklaring av rettstilstanden knyttet til avgiftsberegningen ved overføring av bygning på fremmed grunn, mener departementet likevel det er behov for presiseringer i regelverket.

Inntil nå har verdien av festeretten blitt avgiftsberegnet som en integrert del av verdien av den faste eiendom. Av hensyn til et enklere regleverk anser imidlertid departementet det hensiktsmessig at festeretter som overdras sammen med bygning på fremmed grunn gjøres avgiftspliktig direkte. Tinglysingen av de to rettighetene vil likevel fortsatt skje i ett og samme dokument, og avgiftsberegnes under ett. En oppnår på denne måten den ønskede klargjøring av at verdien av festeretten og eiendomsretten i realiteten utgjør et samlet avgiftsgrunnlag, slik det har vært til nå. Endringen foreslås inntatt i Stortingets vedtak om dokumentavgift § 1 første ledd. For å hindre at dette medfører endringer i avgiftsberegningen, foreslås dokumentavgiftsloven § 7 annet ledd opphevet. Dette er i realiteten en bestemmelse som ikke er i bruk. Videre gjøres endringer i loven § 7 første ledd, slik at den er i tråd med den nye ordlyden i vedtaket. Det understrekes imidlertid at det med dette ikke innføres generell avgiftsplikt for dokument som overfører festeretter. Tinglysing av stiftelse av festerett (før tomten bebygges) vil fortsatt ikke medføre avgiftsplikt.

Forslaget innebærer ingen realitetsendringer knyttet til avgiftsberegningen, og medfører derfor ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. januar 2007.

24.1.2 Dokumentavgiftsfritak for sambuarar

I Innst. S. nr. 210 (2005-2006) ba Finanskomiteen om at Regjeringen utredet mulighetene for å gi fritak for dokumentavgift ved overføring av fast eiendom mellom samboere ved samlivsbrudd.

Av hensyn til de likheter det er mellom samboerskap og ekteskap mener departementet det er gode grunner for en viss likebehandling i forhold til dokumentavgiften. De økonomiske belastninger ved oppløsning av et samboerskap vil langt på vei være de samme som ved oppløsning av ekteskap, og en hardere beskatning av samboere i denne situasjonen oppleves derfor urimelig for mange. Særlig for par med barn kan et fritak fra dokumentavgiften ha stor betydning, da det kan bidra til at den ene av partene lettere kan beholde den felles bolig.

Det foreslås at fritaket avgrenses til å gjelde overføring av felles bolig ved samlivsbrudd. Eiendom utover deres felles bolig, for eksempel fritidseiendom, omfattes ikke. Med samlivsbrudd menes i denne sammenheng et endelig opphør av samboerskapet. Også samlivsbrudd på grunn av dødsfall omfattes. Derimot regnes det ikke som samlivsbrudd dersom en av partene tilbringer tid utenfor hjemmet grunnet utdannelse, arbeid, sykdom, opphold i institusjon eller lignende.

Videre foreslås at fritaket kun gjøres gjeldende for samboere i betydningen to personer som lever sammen i et ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold. Dette avgrenser fritaket mot andre samboerformer hvor likhetshensynet til ekteskapet ikke gjør seg gjeldende. I tillegg til dette hovedvilkåret foreslås to alternative tilleggsvilkår, enten felles folkeregistrert adresse i minst to år forut for samlivsbruddet, eller at paret venter, har eller har hatt felles barn.

Det første tilleggsvilkåret er et krav om botid, med et spesifikt krav til dokumentasjon. Vilkåret har videre betydning for begrensningen av fritaket til kun å gjelde felles bolig, da det forutsettes at boligen som overføres ved samlivsbruddet vil samsvare med parets siste felles folkeregistrerte adresse. Det andre tilleggsvilkåret, knyttet til felles barn, vil i prinsippet bare få betydning dersom det første tilleggsvilkåret ikke er oppfylt. I disse tilfellene stilles det ikke krav til felles folkeregistrert adresse, men dette vil likevel kunne få betydning i vurderingen av om paret faktisk har levd sammen i et ekteskapslignende forhold.

Fritaket foreslås inntatt i dokumentavgiftsloven § 8, hvor det tilsvarende fritaket for ektefeller er hjemlet.

Innføringen av fritaket innebærer en viss mengde merarbeid for tinglysingsmyndighetene. Videre anslås fritaket på usikkert grunnlag å gi et årlig provenytap på 100 millioner kroner.

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. januar 2007.

24.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om endringar i dokumentavgiftslova.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dokumentavgiften, også kalt "flytteskatten", er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten.

Disse medlemmer har derfor i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) foreslått å redusere dokumentavgiften med 25 pst. (fra 2,5 pst. til 1,875 pst.), som ledd i en nedtrapping.

25. Meirverdiavgift på infra­strukturtenester - hamner

25.1 Samandrag

Departementet mener det er uheldig at infrastrukturtjenester knyttet til havner er utenfor merverdiavgiftssystemet, og at slik havnevirksomhet bør gjøres merverdiavgiftspliktig. Havnene vil dermed unngå å drive delt virksomhet i forhold til merverdiavgiften, noe som i dag medfører ekstra arbeid og administrative kostnader. De administrative kostnadene ved delt virksomhet var også en viktig grunn til at eksempelvis hotellovernatting ble tatt inn i merverdiavgiftsområdet.

Som nevnt ble slik havnevirksomhet inkludert i kompensasjonsordningen for kommuner. I en del tilfeller får imidlertid ikke havnene utbetalt kompensasjonsbeløpet som deres kjøp av merverdiavgiftspliktige varer og tjenester har gitt opphav til. Noe av bakgrunnen for dette er at havnene ikke anses som egne juridiske enheter etter kommunelovgivningen. Dermed er det kommunen som sender inn kompensasjonsoppgaven for havnen, og som også får utbetalt kompensasjon fra fylkesskattekontoret. Da det er kommunene sentralt som har finansiert den delen av merverdiavgiftskompensasjonen som knytter seg til havnene, fordi de er trukket i sine frie overføringer, er det enkelte kommuner som ikke tilbakefører havnens andel av den kompensasjon som kommunen har fått utbetalt. På grunn av disse forhold kan kommunale havner fortsatt ha et avgiftsmotiv for egenproduksjon, og kompensasjonsordningen virker ikke etter hensikten.

Departementet foreslår nå at også infrastrukturtjenester knyttet til bruk av offentlige havner blir merverdiavgiftspliktige fra 1. januar 2007. Havnene vil fra samme tidspunkt ikke lenger være omfattet av kompensasjonsordningen. Forslaget vil gjelde kommunale havner omfattet av lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. på virksomhetsområder hvor det oppkreves havneavgifter eller vederlag i samsvar med denne lovens kapittel VI. Det vil si på de områder hvor det i dag gis kompensasjon for merverdiavgift etter kompensasjonsloven.

Havne- og farvannsloven og forskrift 2. desember 1994 nr. 1070, kan også omfatte avgifter som betales av eiere av fritidsbåter som er for betaling for båtplass i kommunale småbåthavner. Forslaget er imidlertid ikke ment å innebære noen endring av regelverket for utleie av båtplasser til fritidsbåter som ble unntatt merverdiavgiftsplikt fra 1. januar 2003, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte- og avgiftsopplegget 2003 - lovendringer.

Dersom det er behov for ytterligere avgrensinger, vil det bli vurdert en nærmere regulering i forskrift.

Forslaget innebærer at virksomheter registrert i merverdiavgiftsmanntallet for vare- eller persontransport i Norge, vil kunne fradragsføre inngående merverdiavgift på havneavgiftene og vederlag som kommer i stedet for havneavgiftene. Utenlandske skip i utenriks fart vil derimot som et utgangspunkt måtte søke fakturert merverdiavgift refundert, jf. merverdiavgiftsloven § 26 a. På tilsvarende måte som for luftfartøy, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte- og avgiftsopplegget 2003 - lovendringer punkt 30.1.3.2, vurderer departementet en endring i forskrift 23. februar 1970 nr. 1 (Nr. 24) vedrørende omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen § 15, som innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift i slike tilfeller.

Etter gjeldende rett framgår unntaket for de omhandlede infrastrukturtjenester av unntaket for fast eiendom i merverdiavgiftsloven § 5 a første ledd. På denne bakgrunn foreslår departementet at lovendringen gjennomføres ved at det innføres et unntak fra unntaket for fast eiendom i merverdiavgiftsloven § 5 a første ledd tilsvarende som for merverdiavgift på infrastrukturtjenester knyttet til lufthavner og jernbane. Departementet viser til forslag til merverdiavgiftsloven § 5 a annet ledd ny nr. 10. Kompensasjonsloven § 4 tredje ledd siste setning foreslås samtidig opphevet.

Ved å innføre merverdiavgift på rett til å disponere kommunale havner skal de som yter slike tjenester beregne merverdiavgift på vederlaget for denne bruken. Samtidig vil de kunne trekke fra inngående merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester til bruk i den nye merverdiavgiftspliktige virksomheten.

Innføring av merverdiavgiftsplikt på infrastrukturtjenester i havnene fra 1. januar 2007 er antatt å gi et netto provenytap for staten på om lag 70 mill. kroner påløpt og bokført i 2007. Dette er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 3.2.3.

Havnene er allerede registrert i merverdiavgiftsmanntallet siden de driver annen merverdiavgiftspliktig virksomhet. Virksomhetene vil dermed i stor grad allerede være kjent med de administrative oppgavene knyttet til merverdiavgiftsplikten. Ved at de kommunale havnene ikke lenger må forholde seg til ulike merverdiavgiftsregimer, vil forslaget innebære administrative forenklinger for havnene.

25.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til meirverdiavgiftslova § 5 a andre ledd ny nr. 10 og endringar i kompensasjonslova.

26. Endring i særavgiftslova - Urettmessig bruk av merka mineralolje - solidaransvar for eigar og brukar av fritidsbåt

26.1 Samandrag

Fra 1. januar 2007 er det foreslått at fritidsbåter skal omfattes av avgiften på mineralolje til fremdrift av motorvogn (dieselavgift). Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 3.5.8. Forslaget innebærer at det fra dette tidspunktet ikke lenger vil være tillatt å benytte merket (lavavgiftsbelagt) mineralolje til fremdrift av fritidsbåter.

Ved urettmessig bruk av merket mineralolje til fremdrift av motorvogn er det i dag fastsatt standardiserte avgiftssatser etter motorvognens tillatte totalvekt, jf. forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 3-11-7. Registrert eier og bruker av kjøretøyet er solidarisk ansvarlige for avgiften, jf. lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4 annet ledd.

Departementet vil på samme måte som for kjøretøy fastsette særskilte standardiserte avgiftssatser ved urettmessig bruk av merket mineralolje til fremdrift av fritidsbåter. Departementet foreslår derfor at eier og bruker av fritidsbåt tilsvarende blir solidarisk ansvarlige for avgift ved urettmessig bruk av merket mineralolje til fritidsbåt, jf. forslag til § 4 annet ledd nytt annet punktum.

Departementet foreslår også at begrepet "kjøretøy" i særavgiftsloven § 4 annet ledd endres til "mo­tor­vogn" slik at det blir samsvar med avgiftsvedtakets ordlyd, jf. forslag til § 4 annet ledd første punktum. Endringen har ingen realitetsbetydning.

26.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om endringar i lov om særavgifter § 4 andre ledd første punktum.

Fleirtalet sluttar seg ikkje til framlegget frå Regjeringa når det gjeld § 4 andre ledd andre punktum.

Fleirtalet viser elles til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) punkt 3.5.7.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener bestemmelsen i lov om særavgifter er uheldig slik den foreligger. Disse medlemmer mener det er urimelig at eier av fartøy eller kjøretøy skal gjøres solidarisk ansvarlig med bruker, og at dette medfører et urimelig kontrollansvar for eier ved utlån. Ettersom straffegebyret ved slike overtredelser estimeres til et antatt årsbruk av avgiftsfri diesel er dessuten gebyret som regel meget høyt, og kan utsette eier for en stor økonomisk belastning dersom bruker av kjøretøyet ikke er betalingsdyktig. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres følgende endring:

I

§ 4 annet ledd oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks."

27. Endring i lov om Statens pensjonsfond som følgje av innføring av NOx-avgift

27.1 Samandrag

Fra 1. januar 2007 foreslås det innført avgift på utslipp av NOx, jf. St.prp.nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 3.12. Avgiften vil blant annet omfatte utslipp fra petroleumsvirksomhet på sokkelen.

Statens inntekter fra petroleumssektoren skal i sin helhet inngå i Statens pensjonsfond - Utland. I lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond er det listet opp hvilke inntekter og utgifter som utgjør kontantstrømmen til fondet. For å sikre at også NOx-avgiften fra petroleumssektoren inngår i denne kontantstrømmen, foreslås det å innta et nytt strekpunkt i loven § 3. Det vises til forslag til endring av denne paragrafen.

27.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om endringar i lov om Statens pensjonsfond og viser elles til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst. S. nr. 1 (2006-2007) punkt 3.25.2 og går imot Regjeringens forslag.

28. Oppretting av lovtekst

28.1 Samandrag

28.1.1 Skattelova § 2-1 åttande ledd og utanrikstenestelova § 20 andre ledd

Hva som skal ansees å være skattemessig bosted for visse offentlig ansatte som er utsendt til utlandet reguleres i dag både av skatteloven § 2-1 åttende ledd og av utenrikstjenesteloven § 20 annet ledd. Skatteloven § 2-1 åttende ledd lyder:

"Utenrikstjenestemann som oppholder seg utenlands i norsk statstjeneste, og regulativlønnet kontorfunksjonær ved utenriksstasjon, anses som bosatt i utlandet."

Utenrikstjenesteloven § 20 annet ledd siste punktum lyder:

"I skatterettslig henseende anses utsendt utenrikstjenestemann og utsendt administrativt personell som bosatt i utlandet."

Bestemmelsen omfatter utenrikstjenestemenn og visse administrative ansatte som er knyttet til en utenriksstasjon. Bestemmelsen gjelder ikke for utenrikstjenestemenn som er akkreditert fremmede stater, men med tjenestested i Norge, eller medlemmer av delegasjoner som ikke har fast tjenestested i utlandet.

I forbindelse med den tekniske revisjonen av skatteloven ble det vedtatt at skattebestemmelser i en rekke særlover, herunder utenrikstjenesteloven av 1958 § 17 annet ledd siste punktum om skattemessig bosted, skulle overføres til ny skattelov. Det vises til Ot.prp. nr. 86 (1997-98) punkt 2.3.2.3.

Bestemmelsen om skattemessig bosted i den gamle utenrikstjenesteloven av 1958 ble således opphevet ved lov 26. mars 1999 nr. 14.

Ved vedtagelse av ny utenrikstjenestelov i 2002 ble imidlertid en bestemmelse om skattemessig bosted gjeninnført i den nye loven § 20 annet ledd.

Departementet anser det som uheldig og unødvendig at skattebestemmelser med samme innhold og formål er dublert i to ulike lover. Ekstra uheldig blir det når ordlyden ikke er identisk i de to lovene, slik at unødig tolkningstvil kan oppstå. Finansdepartementets syn er at materielle skattebestemmelser som den omhandlede bør stå i skatteloven, ikke i særlovgivning for den yrkesgruppe som bestemmelsen omhandler, slik også endringen av utenrikstjenesteloven av 1958 i forbindelse med den tekniske revisjonen av skatteloven i 1999 var uttrykk for.

Finansdepartementet har i samråd med Utenriksdepartementet kommet til at det bør fremmes forslag om å fjerne skattebestemmelsen i utenrikstjenesteloven § 20 annet ledd annet punktum og at ordlyden i skatteloven § 2-1 åttende ledd rettes i samsvar med nåværende ordlyd i utenrikstjenesteloven § 20 annet ledd. Forslaget medfører ingen realitetsendring. Det vises til forslag om endring av skatteloven § 2-1 åttende ledd og om oppheving av utenrikstjenesteloven § 20 annet ledd.

28.1.2 Skattelova § 7-2 (2)

Skatteloven § 7-2 annet ledd sier at dersom boligen leies ut mv. i større utstrekning enn det som følger av første og annet ledd, er leieinntektene mv. skattepliktige. Opprinnelig inneholdt skatteloven § 7-2 et annet ledd om bruk i eierens næringsvirksomhet, og nåværende annet ledd var da tredje ledd. Ved lov 9. desember 2005 nr. 113 ble skatteloven § 7-2 endret. Tidligere § 7-2 annet ledd ble opphevet, og tidligere tredje ledd ble gjeldende annet ledd. Første ledd i bestemmelsen angir i seg selv skatteplikt utenfor fritaksrammene, og det kan ikke være tvil om at leien i sin helhet blir skattepliktig utenfor de oppstilte fritakene, uavhengig av gjeldende annet ledd. Dette annet ledd er dermed unødvendig.

Departementet foreslår derfor at skatteloven § 7-2 annet ledd oppheves. Gjeldende tredje ledd blir nytt annet ledd, og gjeldende fjerde ledd blir nytt tredje ledd. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.

28.1.3 Skattelova § 14-1 tredje ledd

Ved endringslov 10. juni 2005 nr. 46 ble regnskapsloven § 1-7 første ledd endret. Slik regnskapsloven § 1-7 første ledd annet punktum lød før endringen kunne Finansdepartementet gjøre unntak fra bestemmelsen om at regnskapsåret følger kalenderåret. Kompetansen var delegert til Skattedirektoratet som etter søknad kunne innvilge unntak. Direktoratets praksis gikk ut på at søknader ble innvilget for foretak med sesongmessig virksomhet der regnskapsmessig avslutning 31. desember ville gi vesentlig dårligere informasjon.

Etter forslag fra regnskapslovutvalget ble det vedtatt å lovfeste adgangen til å anvende avvikende regnskapsår i samsvar med direktoratets praksis, jf. regnskapsloven § 1-7 første ledd annet punktum. Unntaksregelen om rett til avvikende regnskapsår for datterselskaper av utenlandsk foretak ble vedtatt flyttet fra dagjeldende forskrift til regnskapsloven § 1-7 første ledd nytt tredje punktum.

Skatteloven § 14-1 tredje ledd definerer inntektsperioden for regnskapspliktig skattyter som etter regnskapsloven § 1-7 første ledd annet punktum benytter annet regnskapsår enn kalenderåret.

Den manglende henvisningen til regnskapsloven § 1-7 første ledd tredje punktum i skatteloven § 14-1 tredje ledd, skyldes at sistnevnte bestemmelse ikke ble endret i samsvar med de foretatte endringene i regnskapsloven § 1-7 første ledd. Departementet foreslår derfor oppretting av lovteksten slik at regnskapspliktige skattytere som har rett til å benytte avvikende regnskapsår med hjemmel i regnskapsloven § 1-7 første ledd tredje punktum, også omfattes av henvisningen i skatteloven § 14-1 tredje ledd.

Regnskapsloven § 1-7 første ledd ble endret med virkning fra 1. juli 2005. Skatteloven § 14-1 tredje ledd foreslås derfor endret med virkning fra samme tidspunkt. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 14-1 tredje ledd.

28.1.4 Folketrygdlova § 23-3 andre ledd bokstav c, d og e

Etter innføringen av skjermingsmetoden skal det fra og med inntektsåret 2006 ikke lenger beregnes personinntekt for personlige aksjonærer og personlige deltakere i deltakerlignede selskaper. Skatteloven § 12-10 som omhandler vilkårene for å få beregnet personinntekt fra virksomhet er derfor endret, slik at bestemmelsen nå bare omhandler eiere av enkeltpersonforetak. Etter folketrygdloven § 23-3 annet ledd skal enkelte næringsinntekter bare undergis trygdeavgift etter den mellomste satsen. Bestemmelsens nr. 2 bokstav c, d og e viser til skatteloven § 12-10 første ledd bokstav a og b. Etter endringer i skatteloven § 12-10 er slik henvisning til bokstavpunkter i § 12-10 ikke lenger korrekt. Korrekt henvisning nå er til § 12-10 i sin helhet, og bestemmelsen bør endres i samsvar med dette. Det vises til forslag til endring av folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav c, d og e. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.

28.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til endring av skattelova § 2-1 åttande ledd og § 4-1 tredje ledd og oppheving av skattelova § 7-2 andre ledd og utanrikstenestelova § 20 andre ledd og endring av folketrygdlova § 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav c, d og e.

29. Omtale av saker om skatte­fritak på nærare vilkår etter skattelova §§ 11-21 og 11-22 - departementet sin praksis i 2005

29.1 Samandrag

I medhold av skatteloven § 11-22, kan Finansdepartementet samtykke i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet, aksjer og visse selskapsandeler fritas for skattlegging, eller skattlegges etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisasjonen må være ledd i en omorganisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å gjøre denne mer rasjonell og effektiv. Skatteloven § 11-21 tredje ledd gir departementet hjemmel til å fatte enkeltvedtak om skattefritak ved overføringer mellom selskaper innenfor konsern med mer enn 90 pst. felles bakenforliggende eierfellesskap. Etter fast praksis gis det ikke samtykke til endelig skattefritak etter noen av de nevnte fritakshjemlene. Når skattefritak innvilges, gis gjennomgående samtykke til utsettelse av skattlegging i form av vilkår som skal sikre skattemessig kontinuitet.

Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge frem en årlig orientering om departementets praksis når det gjelder saker som har vært behandlet med hjemmel i omdannelsesloven."

På denne bakgrunn la departementet fram en orientering i St.meld. nr. 16 (1997-98) om praksis til og med 1996 etter den tidligere omdanningsloven 9. juni 1961 nr. 15. For de senere år har det vært tatt inn årlige orienteringer i Ot.prp. nr. 1. Ved den tekniske revisjonen av skatteloven i 1999 ble bestemmelsene i omdanningsloven overført til den nye skatteloven. Omtalen i proposisjonen gjelder enkeltsaker som er avgjort av departementet i 2005 etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22. Totalt er 30 søknader avgjort i 2005, mot 40 året før. 7 av sakene gjaldt transaksjoner med virkning over landegrensene.

Antallet søknader har falt ganske betydelig de senere år. Innføring av fritaksmetoden for aksjebeskatning i selskapssektoren antas å ha redusert behovet for skattefritak i noen av de tidligere aktuelle sakskategorier. Dette gjelder særlig sakene om overføring av aksjer og eierandeler i norske eller utenlandske selskaper, herunder sakene om konserndannelser i utlandet. I den utstrekning overdragende part i slike tilfeller er selskap som er subjekt etter fritaksmetoden, er det ikke lenger behov for skattefritak. Hvor overdragende part er personlige aksjonærer vil skattefritak fortsatt være aktuelt. Det samme gjelder ulike transaksjoner som innebærer realisasjon av andre type objekter enn aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden, i den utstrekning transaksjonsformen ikke omfattes av de generelle regler om skattefritak i skatteloven kap. 11. Fortsatt vil det også være behov for skattefritak etter skatteloven § 11-21 tredje ledd ved realisasjon av fordringer etablert ved forutgående trekantfusjoner/fisjoner.

Departementet har i tidligere orienteringer til Stortinget uttalt at skattefritak for transaksjoner som i dag krever søknadsbehandling i størst mulig grad bør lovfestes, og at en har som mål å foreta en bred lovregulering av fritakspraksis. Som det ble redegjort for i Ot.prp. nr.1 (2005-2006) er grunnlaget for dette arbeid til dels vesentlig endret som følge av innføring av fritaksmetoden og av skjermingsmetoden for aksjonærer og for deltakere i deltakerlignede selskaper. Det videre arbeid vil kreve at det høstes erfaring med de nye reglene.

Det vises til proposisjonens kapittel 29 for en nærmere redegjørelse.

29.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) kapittel 29 til orientering.

30. Oversikt over frådragsbeløp og beløpsgrenser i skattelova

30.1 Samandrag

På bakgrunn av Innst. S. nr. 41 (1995-1996) vedtok Stortinget 24. november 1995 følgende:

I forbindelse med finanskomiteens behandling av Ot.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatteopplegget 1997 uttalte komiteen at departementet i fremtidige fremleggelser også må ta med årstall for de siste endringene av fradragsbeløp og beløpsgrenser, jf. Innst. O. nr. 13 (1996-1997).

I vedlegg 1 til proposisjonen følger en oversikt over fradragsbeløp i skatteloven, med årstall for ikrafttredelsen av de siste endringer av beløpsgrensene.

Oversikten i år omfatter kun avsnitt II i Stortingets vedtak, da vedtakets avsnitt III ble behandlet i skatteopplegget for 2005.

30.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek framstillinga til orientering.

31. Andre framlegg og merknader frå komiteen

31.1 Frådrag for gåver til frivillige organisasjonar

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er en sektor av stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner har vært en positiv bidragsyter til en betydelig vekst i gavene til frivillige organisasjoner. Fradraget har fungert som en katalysator for mer frivillighet. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at Regjeringen ikke finner råd til å øke fradraget med en eneste krone. Disse medlemmer foreslår at dette fradraget skal økes fra 12 000 kroner til 15 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 nåværende femte ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med inntil 15 000 kroner årlig.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

31.2 Særfrådrag for alder og uførleik mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glad for at vi i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 fikk gjennomslag for å heve særfradraget for alder og uførhet fra 18 360 kroner til 19 368 kroner. Særfradraget for eldre har vært underregulert i mange år. Disse medlemmer mener at de eldre fortjener å "ta igjen det tapte" av flere års manglende regulering, og foreslår derfor at fradraget økes med ytterligere 1 000 kroner fra 19 368 kroner til 20 376 kroner.

Disse medlemmer viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2 og fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-81 Særfradrag for alder og uførhet mv. skal lyde:

(1) Særfradrag for alder gis etter følgende regler:

Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 698 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig.

Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skatt­yter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6 i folketrygdloven eller mottar støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg. Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon, reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for denne reduksjonen.

Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden, fordeles særfradraget med en halvpart på hver.

(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 698 kroner pr. påbegynt måned.

(3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt foreløpig uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon etter folketrygdloven eller uførepensjon etter andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt, ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter annet ledd.

(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.

(5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag etter denne paragraf.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007."

31.3 Særskild frådrag for sjøfolk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skuffet over at Regjeringen ikke har foreslått å øke sjømanns- og fiskerfradraget. Dette fradraget har, bortsett fra en økning fra 70 000 kroner til 80 000 kroner i 2002-budsjettet, stått uendret i svært mange år. Bare en lønnsregulering av fradraget ville tilsagt et langt høyere fradrag enn dagens 80 000 kroner. Disse medlemmer vil understreke at oppregulering av dette fradraget er viktig for å sikre gode rammevilkår og foreslår derfor å øke dette fradraget til 150 000 kroner.

Disse medlemmer viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2 og fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-61 første ledd skal lyde:

(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 pst. av inntekten ombord, begrenset til 150 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007."

31.4 Særfrådrag for usedvanleg store kostnader ved sjukdom

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke Framstegspartiet og Høgre, viser til medieoppslag om at det skal vere ulik behandling av krav om særfrådrag for store sjukdomsutgifter for personar med diabetes. Fleirtalet ber om at Regjeringa følgjer opp saka og at det blir sett i verk konkrete tiltak for å sikre ei rettferdig og lik behandling av krav om særfrådrag for store sjukdomsutgifter ved framtidig likning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gikk i sitt alternative budsjett mot forslaget om å skjerpe skatten for personer som har store sykdomsutgifter. Forslaget, som ble fremmet i statsbudsjettet 2005, medførte at kravet til utgifter ble hevet fra 6 120 kroner til 9 180 kroner, samt at alle utgifter måtte dokumenteres. Forslaget har medført store problemer spesielt for diabetikere som nå må dokumentere sine utgifter. Et slikt dokumentasjonskrav vil skape merarbeid for både skattyter og ligningskontor.

Disse medlemmer går derfor inn for at personer som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger 6 120 kroner kan velge mellom et standardfradrag på 9 180 kroner eller å dokumentere faktiske utgifter ved hjelp av kvitteringer. En slik sjablonregel vil forenkle hverdagen spesielt for diabetikere som alle kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger dette beløpet. Disse medlemmer viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) pkt. 1.2 og fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-83 første ledd skal lyde:

(1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag på 9 180 kroner i alminnelig inntekt så langt kostnadene kan sannsynliggjøres å overstige 6 120 kroner. Kravet til minste kostnads- og fradragsnivå gjelder ikke tilsynskostnader på grunn av forsørget barns sykdom eller annen varig svakhet.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007."

31.5 Boligsparing for ungdom (BSU)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært positive til at ungdom får en ekstra stimulans til å spare til egen bolig. Disse medlemmer vil derfor foreslå at maksimal årlig BSU-sparing økes fra 15 000 kroner til 20 000 kroner. En slik endring vil gjøre det lettere for unge å spare opp egenkapital til sin første bolig. Disse medlemmer mener også at det nå er på tide å heve taket fra 100 000 kroner til 150 000 kroner og fremmer forslag om at BSU blir økt til 150 000 kroner med virkning for skatteåret 2007.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) punkt 1.2 og fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 16-10 tredje ledd skal lyde:

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 150 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Regjeringens manglende vilje til å stimulere sparingen i Norge i årets budsjett. Sparing i og til bolig er viktig i vårt land og særlig med en sterk utvikling i boligprisene bør myndighetene bidra positivt.

For å gjenreise og stimulere spareviljen særlig blant unge mener disse medlemmer at det er viktig å øke grensene for innbetaling til den skattefavoriserte boligsparingen for unge, den såkalte BSU-ordningen.

Disse medlemmer mener at det årlige sparebeløp bør økes til 20 000 kroner og at det maksimale sparebeløp dobles fra 100 000 kroner til 200 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

31.6 Arveavgift ved generasjonsskifte

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange familieeide små og mellomstore bedrifter står foran generasjonsskifte i årene framover. Disse medlemmer mener at det er viktig at neste generasjon stimuleres til å videreføre og videreutvikle disse bedriftene, til beste for ansatte, lokalsamfunn og for verdiskapningen i samfunnet. Arveavgiften oppleves av mange som en belastning i denne fasen. Disse medlemmer mener at arveavgiften må utsettes og nedskrives over en periode på 10 år dersom neste generasjon velger å drive den videre. Etter disse medlemmers oppfatning er dette god næringspolitikk, som også vil trygge sysselsetting og verdiskapning over hele landet, noe som også regjeringspartiene har sagt i Soria Moria-erklæringen at de vil arbeide for. Disse medlemmer vil derfor fremme et lovforslag som innebærer at familieeide bedrifter får utsettelse av arveavgift i inntil 10 år, og samtidig en nedsettelse av arveavgiften med en tidel i hvert år bedriften drives videre av neste generasjon.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres følgende endringer:

I

Ny § 4 A skal lyde:

§ 4 A Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av nærings­virksomhet

(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene, andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten anses ervervet i henhold til §§ 9 og 10, bortfaller eller begrenses fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er oppfylt:

• a) Enkeltpersonforetaket eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret; og

• b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.

(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges verdien etter § 11 A til grunn.

(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller inn under fritaksordningen etter denne paragraf fordeles på virksomhetene etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.

(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene, og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene i henhold til §§ 9 og 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf.

(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.

§ 20 A oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2007 eller senere."

31.7 Arbeidsgjevaren si dekning av behandlingsutgifter til tilsette under sjukdom og av behandlingsforsikringar

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det bør være skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer. Disse medlemmer ber Regjeringen fremme forslag om slikt fritak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen i budsjettet for 2006 fjernet skattefritaket for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer. I et stramt arbeidsmarked hvor samtidig sykefraværet er økende, fremtrer dette som en lite gjennomtenkt endring.

Disse medlemmer mener denne ordningen bidro positivt til å få folk raskere tilbake i jobb og vil fremme forslag om at ordningen gjeninnføres i den utforming den gjaldt for inntektsåret 2005.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

31.8 Avskrivingssatsar

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe c (vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede) avskrives med inntil 20 pst. Disse medlemmer går inn for at denne satsen skal økes til 25 pst. En slik økning vil bedre rammevilkårene for en rekke næringer og bidra til fornying av bilparken. Disse medlemmer viser også til at etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 20 pst. Dette er lavere enn i de fleste andre land, og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger. Disse medlemmer er opptatt av å legge best mulig til rette for næringsvirksomhet i Norge. Forbedring av avskrivningssatser er et viktig bidrag for at norsk næringsliv skal kunne hevde seg i konkurransen. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at avskrivningssats for saldogruppe d økes til 25 pst. Etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger m.v.) avskrives med inntil 14 pst. Disse medlemmer fremmer forslag om at avskrivning i denne gruppen økes til 16 pst. Disse medlemmer mener en slik økning vil bedre rammevilkårene og dermed legge forholdene bedre til rette for at denne typen virksomhet fortsatt kan drives lønnsomt fra Norge.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) punkt 1.2 og fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 skal lyde:

§ 14-43. Avskrivningssatser

(1) Saldo for driftsmidler m.v. som nevnt i § 14-41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats:

• a) kontormaskiner og lignende - 30 pst.

• b) ervervet forretningsverdi - 20 pst.

• c) vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede - 25 pst.

• d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. - 25 pst.

• e) skip, fartøyer, rigger mv. - 16 pst.

• f) fly, helikopter - 12 pst.

• g) anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak - 5 pst.

• h) bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv. - 4 pst.

• i) forretningsbygg - 2 pst.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget nedenfor fra komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det nå er gode tider i norsk næringsliv. I slike tider er det viktig å stimulere til nye investeringer som kan øke konkurransekraften og forbedre produktivitet og arbeidsmiljø slik at bedriftene er rustet til vanskeligere tider. Disse medlemmer mener at en økning av avskrivningssatsen for maskiner vil være særlig viktig for små og mellomstore bedrifter som bygges opp i en høykonjunktur som nå.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. - 25 pst.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007."

31.9 Aksjerabatt - Medeigarskap i eiga bedrift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Dokument nr. 8:28 (2005-2006), med forslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Petter Løvik, Svein Flåtten, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark om å styrke ansattes mulighet for medeierskap i egen bedrift, som disse medlemmer støttet fullt ut. Disse medlemmer registrerte at stortingsflertallet ikke var enig i dette og stemte ned forslaget. Disse medlemmer vil dermed ikke ta noen omkamp på dette allerede. Disse medlemmer er imidlertid bekymret for at Regjeringen ikke stimulerer til at ansatte blir medeiere i egen bedrift, ettersom komiteen tidligere har blitt gjort kjent med at internasjonale undersøkelser og forskning har konkludert med mange positive erfaringer, der man har innført ordninger for å styrke ansattes mulighet for medeierskap i egen bedrift. Disse medlemmer bemerker ellers at mens dette er på fremmarsj i andre europeiske land og USA, og at andelen personer som investerer i egen bedrift og aksjer generelt øker, så er tendensen ikke slik i Norge. Disse medlemmer håper derfor at Regjeringen i løpet av 2007 vil se nærmere på disse utfordringene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument nr. 8:28 (2005-2006) Forslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Petter Løvik, Svein Flåtten, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark om å styrke ansattes mulighet for medeierskap i egen bedrift.

Disse medlemmer mener det er prinsipielt viktig at alle deltagere i samfunnet skal ha anledning til å påvirke sin egen hverdag gjennom forskjellige systemer for representasjon og demokrati. Disse instituttene for medbestemmelse har sine røtter i et politisk demokrati, men er ikke mindre aktuelle også på det økonomiske området. Eiermessig medbestemmelse over egen arbeidsplass er en måte å øke muligheten til å påvirke sin egen hverdag og ta ytterligere del i bedriftens økonomiske liv. Slik vil en styrking av de ansattes mulighet til ikke bare å være en medarbeider, men også medeier i bedriften, være en styrking av det økonomiske demokrati eller selveierdemokratiet.

Disse medlemmer viser til at ordninger for ansattes medeierskap i egen bedrift er i vekst over hele EU, samt at dette i lang tid har vært vanlig i land som for eksempel USA. Disse medlemmer konstaterer at erfaringer fra de land som har ordninger for medeierskap, viser at det resulterer i økt produktivitet og konkurransekraft.

Disse medlemmer viser til at internasjonale undersøkelser viser at slike ordninger har mange positive konsekvenser, bl.a. gir det større motivasjon blant de ansatte, økt innovasjon og økt lønnsomhet. Dette er også grunnen til at EU-kommisjonen ønsker mer bruk av ordninger for ansattes eierskap.

Disse medlemmer har grunn til å tro at både arbeidsgivere og arbeidstakere vil sette pris på at det innføres tiltak for å øke ansattes medeierskap i egen bedrift. Disse medlemmer vil understreke at betydningen av opplæringsprogrammer for å fremme eierkultur for de ansatte er viktig. Derfor er det et riktig incitament å øke den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det på prinsipielt grunnlag er viktig at alle deltagere i samfunnet skal ha anledning til å påvirke sin egen hverdag gjennom forskjellige systemer for representasjon og demokrati. Disse instituttene for medbestemmelse har sine røtter i det politiske demokrati, men er ikke mindre aktuelle også på det økonomiske området. Eiermessig medbestemmelse over egen arbeidsplass er en måte å øke muligheten til å påvirke sin egen hverdag, og ta ytterligere del i bedriftens økonomiske liv. Slik vil en styrking av de ansattes mulighet til ikke bare å være medarbeider, men også medeier i bedriften, være en styrking av det økonomiske demokrati - eller selveierdemokratiet.

Dette medlem viser til at ordninger for ansattes medeierskap i egen bedrift er i vekst over hele EU, samt at dette i lang tid har vært vanlig i land som for eksempel USA. Dette medlem konstaterer at erfaringer fra de land som har ordninger for medeierskap, viser at det resulterer i økt produktivitet og konkurransekraft. Dette medlem viser til at internasjonale undersøkelser viser at slike ordninger har mange positive konsekvenser, bl.a. gir det større motivasjon blant de ansatte, økt innovasjon og økt lønnsomhet. Dette er også grunnen til at EU-kommisjonen ønsker mer bruk av ordninger for ansattes eierskap. Dette medlem har grunn til å tro at både arbeidsgivere og arbeidstakere vil sette pris på at det innføres tiltak for å øke ansattes medeierskap i egen bedrift. Dette medlem vil understreke at betydningen av opplæringsprogrammer for å fremme en eierkultur for ansatte er viktig. Derfor er det et riktig incitament å øke den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:

• a. Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 4 500 kroner pr. inntektsår.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

31.10 Skattefritak for personleg treningskort betalt av arbeidsgjevaren

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til dagens ordning hvor arbeidsgivers dekning av private treningskort til helsestudio og treningssentre betraktes som velferdstiltak i arbeidsforhold og at det derfor er skattepliktig for den ansatte. Unntak fra dette gjelder dersom tiltaket består i en naturalytelse og anses som rimelig velferdstiltak. Rimelige velferdstiltak i skattelovens forstand er tiltak som "henvender seg innad til de personer som er knyttet til foretaket/bedriften og har til hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen og i tilknytning til den, oftest i form av fellesarrangement". Eksempelvis vil det regnes som "rimelig velferdstiltak" dersom arbeidsgiver innreder selv eller leier eget trimrom for de ansatte. Som rimelige velferdstiltak regnes ikke personlige medlemskap i helsestudio eller treningssenter betalt av arbeidsgiver.

Disse medlemmer anser fysisk trening å være forebyggende i forhold til sykdom, samtidig som det bidrar til et positivt miljø på arbeidsplassen. Dagens treningsskatt er også en forskjellsbehandling mellom store og små bedrifter, all den tid større bedrifter i stor utstrekning har egne treningsrom på arbeidsplassen. Dagens regelverk kan også i stor grad anses å være spesielt gunstig for mannlige arbeidstakere. Dette fordi bedriftsidrettstiltak uten skatteplikt domineres av bedriftenes mannlige medarbeidere (eks. bedriftsfotball), mens eksempelvis skattepliktig fysisk aktivitet som trening i treningssentre domineres av kvinner (70 pst.).

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-15 første ledd ny bokstav n skal lyde:

Arbeidsgivers dekning av kostnader til personlige treningskort for arbeidstakere såfremt tilbudet om slik dekning omfatter alle ansatte i bedriften. Dekning av kostnader til reise mv. og kjøp av utstyr omfattes ikke av fritaket. Fritaket gjelder bare for kostnader inntil 3 000 kroner årlig. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bokstav.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

31.11 Fritak for arbeidsgjevaravgift for lønna arbeid i frivillige organisasjonar

Komiteens medlem fra Venstre viser til at den frivillige innsatsen som legges ned i veldedig og/eller allmennyttig arbeid i institusjoner og organisasjoner, har en stor betydning for fellesskapet. En aktiv frivillig sektor er en forutsetning for å få til en god balanse mellom enkeltmenneskets mange og ulike behov og demokratiske fellesskapsløsninger ivaretatt av det offentlige.

Dette medlem viser videre til at det i dag er bl.a. fastsatt fritak for arbeidsgiveravgift opp til en viss beløpsgrense for lønnet arbeid i frivillige organisasjoner hvor arbeidet ikke er knyttet til organisasjonens næringsvirksomhet. Disse beløpsgrensene har vært uendret siden loven trådte i kraft 1. mai 1997, mens lønnsutviklingen har vært betydelig i de ni årene som har gått i lovens virkeperiode. For industriarbeidere har f.eks. lønnsveksten i snitt vært på 4,7 pst. i perioden 1997-2005, noe som gir en totalvekst på 44,8 pst. i perioden. Skulle fribeløpet for å unngå arbeidsgiveravgift være justert tilsvarende, vil det bety at grensene i dag ville vært om lag 430 000 kroner for totale lønnsutgifter og for lønnsutbetalinger opp til 43 000 kroner pr. ansatt.

Dette medlem viser for øvrig til Dokument nr. 8:76 (2005-2006) forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Gunn Berit Gjerde, Lars Sponheim og André N. Skjelstad om å justere beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon i tråd med den generelle lønnsveksten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:

Fritaket etter første ledd gjelder bare dersom institusjonenes eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under 450 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 45 000 kroner pr. ansatt.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007."

31.12 Venteløn i staten

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tidligere vedtak i lov om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar 2006.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

I

"I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:

§ 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13 nr. 7 blir ny § 13 nr. 6.

Overskriften til § 13 skal lyde:

Fortrinnsrett til ny stilling.

§ 13 nr. 1 til nr. 5 skal lyde:

• 1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.

• 2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6.

• 3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.

• 4. Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 er oppfylt.

• 5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.

II

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:

§ 20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.

§ 24 tredje ledd oppheves.

§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.

Følgende overgangsregler gis:

• 1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen.

• 2. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å fjerne taket for hvor mye den enkelte pensjonist over 67 år kan tjene før pensjonen blir redusert. Med dagens regler kan pensjonister over 67 år bare tjene 2 G (125 784 kroner) før pensjonen blir avkortet. For hver krone den enkelte pensjonist tjener ut over dette beløpet blir pensjonen avkortet med 40 øre. Dette betyr at den effektive skatt på inntekter over 125 784 kroner kan bli opp mot 80-90 pst. Det sier seg at med slike skattesatser vil mange som i utgangspunktet kunne tenkt seg å jobbe noen år til, likevel velge å tre ut av arbeidslivet på grunn av at man vil ha svært lite økonomisk utbytte av å jobbe noen år ekstra. Disse medlemmer konstaterer at Finansdepartementet anslår at det vil koste 200 mill. kroner påløpt og 160 mill. kroner bokført å fjerne dette taket uten at det er tatt hensyn til adferdsendringer på grunn av at taket blir fjernet. I år 2002 da dette taket ble hevet fra 1G til 2G, medførte endringen en økning i arbeidstilbudet og at flere dermed betalte mer skatt. Med dagens arbeidsmarked tror disse medlemmer at en fullstendig fjerning av taket på 2G vil bety at langt flere pensjonister over 67 år ønsker å jobbe mer, slik at økte skatteinntekter vil overstige provenytapet som oppstår på grunn av redusert trekk i pensjon. Disse medlemmer legger likevel inn fjerningen av taket på 2G med 0 kroner i kostnader/inntekter.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) punkt 1.3 og fremmer følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 19-6 skal lyde:

Før alderspensjonisten har fylt 67 år, ytes pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året han eller hun fylte 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter, regnes med først når han eller hun fyller 70 år. Dersom ligningen for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet som er fastsatt for det foregående året. Pensjonen omregnes etter det poengtallet som er fastsatt for det året pensjonisten fylte 66 år først når han eller hun fyller 70 år.

Alderspensjonen til person over 67 år skal ikke reduseres på grunn av pensjonsgivende inntekt.

Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting av inntekt.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007."

32. Framlegg Frå mindretal

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 nåværende femte ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med inntil 15 000 kroner årlig.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag 2

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres følgende endringer:

I

Ny § 4 A skal lyde:

§ 4 A Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av nærings­virksomhet

(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene, andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten anses ervervet i henhold til §§ 9 og 10, bortfaller eller begrenses fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er oppfylt:

• a) Enkeltpersonforetaket eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret; og

• b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.

(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges verdien etter § 11 A til grunn.

(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller inn under fritaksordningen etter denne paragraf fordeles på virksomhetene etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.

(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene, og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene i henhold til §§ 9 og 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf.

(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.

§ 20 A oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2007 eller senere.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:

Forslag 3

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 4

I

I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:

§ 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13 nr. 7 blir ny § 13 nr. 6.

Overskriften til § 13 skal lyde:

Fortrinnsrett til ny stilling.

§ 13 nr. 1 til nr. 5 skal lyde:

• 1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.

• 2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6.

• 3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.

• 4. Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 er oppfylt.

• 5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.

II

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:

§ 20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.

§ 24 tredje ledd oppheves.

§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.

Følgende overgangsregler gis:

• 1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen.

• 2. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2007.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 5

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 69 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 69 600 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag 6

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-32 første ledd første og annet punktum skal lyde:

(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 36 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd (lønnsinntekt). Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 36 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b (pensjonsinntekt).

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag 7

I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres følgende endring:

I

§ 4 annet ledd oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks.

Forslag 8

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-81 Særfradrag for alder og uførhet mv. skal lyde:

(1) Særfradrag for alder gis etter følgende regler:

• a) Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 698 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig.

• b) Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skatt­yter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6 i folketrygdloven eller mottar støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg. Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon, reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for denne reduksjonen.

• c) Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden, fordeles særfradraget med en halvpart på hver.

(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 698 kroner pr. påbegynt måned.

(3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt foreløpig uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon etter folketrygdloven eller uførepensjon etter andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt, ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter annet ledd.

(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.

(5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag etter denne paragraf.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag 9

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-61 første ledd skal lyde:

(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 pst. av inntekten ombord, begrenset til 150 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag 10

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-83 første ledd skal lyde:

(1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag på 9 180 kroner i alminnelig inntekt så langt kostnadene kan sannsynliggjøres å overstige 6 120 kroner. Kravet til minste kostnads- og fradragsnivå gjelder ikke tilsynskostnader på grunn av forsørget barns sykdom eller annen varig svakhet.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag 11

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 16-10 tredje ledd skal lyde:

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 150 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag 12

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 skal lyde:

§ 14-43. Avskrivningssatser

(1) Saldo for driftsmidler m.v. som nevnt i § 14-41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats:

• a) kontormaskiner og lignende - 30 pst.

• b) ervervet forretningsverdi - 20 pst.

• c) vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede - 25 pst.

• d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. - 25 pst.

• e) skip, fartøyer, rigger mv. - 16 pst.

• f) fly, helikopter - 12 pst.

• g) anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak - 5 pst.

• h) bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv. - 4 pst.

• i) forretningsbygg - 2 pst.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag 13

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-15 første ledd ny bokstav n skal lyde:

Arbeidsgivers dekning av kostnader til personlige treningskort for arbeidstakere såfremt tilbudet om slik dekning omfatter alle ansatte i bedriften. Dekning av kostnader til reise mv. og kjøp av utstyr omfattes ikke av fritaket. Fritaket gjelder bare for kostnader inntil 3 000 kroner årlig. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bokstav.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag 14

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 19-6 skal lyde:

Før alderspensjonisten har fylt 67 år, ytes pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året han eller hun fylte 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter, regnes med først når han eller hun fyller 70 år. Dersom ligningen for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet som er fastsatt for det foregående året. Pensjonen omregnes etter det poengtallet som er fastsatt for det året pensjonisten fylte 66 år først når han eller hun fyller 70 år.

Alderspensjonen til person over 67 år skal ikke reduseres på grunn av pensjonsgivende inntekt.

Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting av inntekt.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag fra Høyre og Venstre:

Forslag 15

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag 16

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag 17

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. - 25 pst.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007.

Forslag 18

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:

• a. Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 4 500 kroner pr. inntektsår.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag fra Høyre:

Forslag 19

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 20

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Fradrag kan gis med inntil 2 350 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Forslag fra Venstre:

Forslag 21

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:

Fritaket etter første ledd gjelder bare dersom institusjonenes eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under 450 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 45 000 kroner pr. ansatt.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007.

33. tilråding frå komiteen

Komiteen viser til proposisjonen og til det som står ovanfor, og rår Odelstinget til å gjere slike

vedtak:

A.

Vedtak til lov

om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter

I

§ 4 annet ledd skal lyde:

Registrert eier og bruker av motorvogn er solidarisk ansvarlige for avgift etter denne paragraf.

II

Endringen under I trer i kraft 1. januar 2007.

B.

Vedtak til lov

om endringer i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt

I

§ 27 nr. 2 annet ledd skal lyde:

Hver av terminene settes som hovedregel lik halvparten av den utliknede skatt ved siste likning, eventuelt forhøyet eller redusert med en prosentsats som fastsettes for det enkelte år av vedkommende departement.

§ 27 nr. 3 annet ledd skal lyde:

Likningssjefen kan etter krav fra den skattepliktige frafalle forhåndsskatten når det er overveiende sannsynlig at det ikke vil bli utliknet skatt for vedkommende inntektsår. Dersom det er overveiende sannsynlig at det vil oppstå et større avvik mellom utskrevet forhåndsskatt og utlignet skatt, kan likningssjefen etter krav fra den skattepliktige endre utskrivningen. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som i denne sammenheng vil utgjøre et større avvik.

§ 27 nr. 7 skal lyde:

7. Resterende skatt tillegges renter etter regler som fastsettes av departementet. Rentebeløpet forfaller til betaling sammen med resterende skatt.

§ 27 nr. 9 skal lyde:

Er den innbetalte forhåndsskatt større enn utliknet skatt, har den skattepliktige krav på rentegodtgjørelse etter regler som fastsettes av departementet.

II

§ 21 skal lyde:

21. Forskottsskatt kan innbetales med høyere beløp enn det som er utskrevet når den utskrevne forskottsskatt må antas å bli utilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli fastsatt ved likningen. Innbetaling som her nevnt kan foretas også etter utløpet av inntektsåret, men ikke senere enn 31. mai i det år ligningen foretas. For skattytere som får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse etter ligningsloven § 4-7 nr. 2, er fristen for betaling av tilleggsforskudd 30. april.

§ 27 nr. 4 skal lyde:

4. Forhåndsskatt kan innen 31. mai innbetales med et høyere beløp enn det som er utskrevet når dette anses utilstrekkelig til å dekke den skatt som vil bli utliknet.

III

Endringene under I trer i kraft straks.

Endringene under II trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

C.

Vedtak til lov

om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver

I

§ 24 nytt annet ledd skal lyde:

Skattekontoret er avgiftsmyndighet i de tilfellene som ikke omfattes av første ledd. Arveavgiftsfastsettelsen foretas ved det skattekontoret departementet bestemmer.

§ 24 tredje ledd første og annet punktum oppheves.§ 25 første ledd første punktum skal lyde:

Når bo etter avdød eller forsvunnet person ikke er overtatt av tingretten, skal melding om arv gis til skattekontoret innen seks måneder etter dødsfallet eller etter at dødsformodningsdag er endelig fastsatt.

§ 25 annet ledd første punktum skal lyde:

Melding om avgiftspliktig gave eller utdeling av uskiftemidler skal gis til skattekontoret innen en måned etter at midlene er ytet, jf. § 2 tredje ledd.

§ 25 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Hvis meldingen ikke har kunnet gjøres fullstendig, skal skattekontoret sette en frist for ny melding med de manglende opplysninger.

§ 25 femte ledd skal lyde:

Når forholdene i særlig grad tilsier det, kan skattekontoret innrømme lempninger i meldeplikten.

§ 27 fjerde ledd skal lyde:

Den som har fått utsatt forfall etter reglene i § 20 A plikter innen tre måneder å melde fra til skattekontoret hvis retten til avdragsbetaling faller bort, jf. § 20 A femte ledd.

§ 32 første og annet ledd skal lyde:

Ved utbetaling eller utlevering av avgiftspliktige midler plikter tingretten å holde tilbake det nødvendige for å dekke vedkommende avgift for så vidt forfallstiden ikke er utsatt i henhold til skattebetalingsloven § 10-31 tredje ledd.

Er forfallstiden utsatt eller erverves rådigheten over midlene først på et senere tidspunkt enn utlodningen, plikter retten etter anmodning fra skattekontoret å holde tilbake avgiftspliktige midler som sikkerhet for avgiften.

§ 35 første ledd nytt siste punktum skal lyde:

Klage leveres skattekontoret.

II

Endringene under I gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

D.

Vedtak til lov

om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift

I

§ 31a skal lyde:

31a Registreringspliktig næringsdrivende som har liten omsetning kan etter søknad levere årsoppgave. Årsoppgaven må være kommet frem til avgiftsmyndigheten innen 2 måneder og 10 dager etter kalenderårets utløp.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og gjennomføring av bestemmelsen i første ledd.

§ 33 første ledd skal lyde:

Oppgaven må være kommet frem til avgiftsmyndigheten innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver termin eller fra tidspunktet for virksomhetens opphør. Fristen for 3. termin, mai og juni, er likevel 20. august. Oppgave som sendes i posten, anses fremkommet i rett tid hvis den er poststemplet innen utløpet av fristen.

§ 34 første ledd skal lyde:

Avgift forfaller til betaling ved utløpet av oppgavefristen etter §§ 31, 31 a, 33 og 40.

II

§ 5a annet ledd ny nr. 10 skal lyde:

10.omsetning av rett til å disponere kommunal havn mot havneavgifter eller vederlag i samsvar med kapittel VI i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v.

III

§ 27 første ledd første punktum skal lyde:

Næringsdrivende som driver omsetning som går inn under denne lovs kap. IV eller den som er avgiftspliktig etter § 10 annet, tredje, fjerde og femte ledd, § 11 og § 12 fjerde ledd, skal uoppfordret og uten opphold sende skriftlig melding om virksomheten til skattekontoret.

§ 28 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Registrert virksomhet skal forbli registrert i minst 2 hele kalenderår etter registreringen eller etter at omsetning og avgiftspliktig uttak er sunket under den beløpsgrense som er nevnt i første ledd, med mindre virksomheten er opphørt eller skattekontoret av særlige grunner finner å kunne slette den.

§ 46 tredje ledd første punktum skal lyde:

Andre næringsdrivende enn de som er nevnt i første ledd skal når avgiftsmyndighetene forlanger det, gi de opplysninger om virksomheten som kreves.

§ 48 annet ledd første punktum skal lyde:

Skattekontoret kan foreta undersøkelser eller forlange opplysninger om navngitt registreringspliktig eller frivillig registrert næringsdrivendes midler som has til forvaltning og om avkastning av disse, om innskudds- og gjeldskonto, deposita og andre økonomiske mellomværende med navngitt næringsdrivende som nevnt.

§ 49a første ledd første punktum skal lyde:

Næringsdrivende og offentlig organ som har gitt en utenlandsk næringsdrivende et oppdrag på plass for bygge- eller monteringsarbeid, skal uoppfordret gi skattekontoret opplysninger om oppdraget og enhver oppdragstaker som i tilknytning til hovedoppdraget utfører oppdrag.

§ 50 første ledd oppheves.§ 50 annet til femte ledd blir første til fjerde ledd.Ny § 56 skal lyde:

Forhøyelse etter § 54 og fastsettelse etter § 55 kan endres av skattekontoret, Skattedirektoratet og Klagenemnda for merverdiavgift. Det samme gjelder vedtak etter § 28 om registrering eller sletting i avgiftsmanntallet når det samtidig er truffet vedtak etter § 55 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket. Skattedirektoratets endringskompetanse etter første og annet punktum er begrenset til vedtak hvor etterberegnet beløp er under 15 000 kroner, renter ikke medregnet.

Dersom det foreligger nye opplysninger som viser at det tidligere vedtaket er uriktig, kan vedtaket endres til ugunst for den avgiftspliktige i inntil ti år etter utløpet av vedkommende termin.

Dersom det ikke foreligger nye opplysninger, må varsel om endring til ugunst for den avgiftspliktige gis innen to år etter tidspunktet for vedtaket.

§ 57 første og annet ledd skal lyde:

Vedtak etter kap. XIII og § 73 kan påklages til Klagenemnda for merverdiavgift. Det samme gjelder vedtak etter § 28 om registrering eller sletting i avgiftsmanntallet når det samtidig klages over vedtak etter første punktum som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket.

Klage til nemnda tas ikke under behandling uten samtykke av nemndas leder dersom klagegjenstandens verdi er under 15 000 kroner, renter ikke medregnet. Denne avgjørelsen kan ikke påklages. Dersom klagegjenstandens verdi er mellom 4 000 og 15 000 kroner, renter ikke medregnet, avgjøres klagen av Skattedirektoratet. Departementet avgjør hvilket organ som skal være klageinstans for andre vedtak etter denne lov.

§ 57 annet til femte ledd blir tredje til sjette ledd.Ny § 57a skal lyde:

Dersom Klagenemnda for merverdiavgift endrer et vedtak til gunst for klageren, avgjør skattekontoret saker om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 første ledd.

Skattekontorets vedtak etter første ledd kan påklages til Klagenemnda for merverdiavgift.

§ 58 nytt tredje ledd skal lyde:

Klage over vedtak som nevnt i § 57 første ledd tas ikke under behandling uten samtykke fra klagenemndas leder dersom klagegjenstandens verdi er under 4 000 kroner, renter ikke medregnet. Denne avgjørelsen kan ikke påklages.

§ 58a første ledd første punktum skal lyde:

Skattedirektoratet og skattekontoret kan på anmodning fra avgiftspliktig avgi forhåndsuttalelse om de avgiftsmessige virkningene av en konkret planlagt disposisjon før den igangsettes.

§ 58d første ledd skal lyde:

Skattedirektoratets og skattekontorenes avgjørelse om ikke å avgi bindende forhåndsuttalelse kan ikke påklages.

§ 61 nytt første ledd skal lyde:

Søksmål mot staten anlegges ved saksøkers alminnelige verneting etter reglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).

Nåværende § 61 første og annet ledd blir annet og tredje ledd.§ 67 oppheves.

IV

Endringene under I trer i kraft straks.

Endringen under II trer i kraft 1. januar 2007.

Endringene under III gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

E.

Vedtak til lov

om endringer i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering

I

Ny § 1 skal lyde:

Det skal være ett sentralt folkeregister for Norge. I Det sentrale folkeregister registreres alle personer som:

a)er eller har vært bosatt i Norge,

b)er født i Norge,

c)har fått tildelt fødselsnummer eller D-nummer.

§ 2 skal lyde:

Staten sørger for folkeregistreringen og bærer kostnadene ved denne virksomheten.

Ny § 3 skal lyde:

Skattekontoret er folkeregistermyndighet i første instans. Departementet fordeler oppgaver mellom skattekontorene.

Skattedirektoratet er sentral folkeregistermyndighet.

§ 4 tredje punktum skal lyde:

Departementet gir nærmere regler om tildeling og endring av fødselsnummer og D-nummer.

§ 5 skal lyde:

Departementet kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale undersøkelser med sikte på å kontrollere, revidere og supplere opplysningene i folkeregisteret.

§ 6 skal lyde:

Ved undersøkelser som nevnt i § 5, plikter enhver som er bosatt eller er midlertidig tilstede i en kommune, å gi registermyndigheten følgende opplysninger om seg selv og sin husstand: Fullt navn, fødselsdato, fødested, kjønn og sivilstand, foreldreansvar for barn, utdanning, yrke, arbeidsgiver, bosted i kommunen (for midlertidig tilstedeværende også i hvilken kommune de er bosatt), trossamfunn, statsborgerforhold og for personer som er tilflyttet kommunen i løpet av de siste fem år, også når og hvorfra de er flyttet inn. Opplysning om tilhørighet i Den norske Kirke kan tas inn i det sentrale register som nevnt i § 1 første ledd.

Enhver som avgir hus eller husrom til beboelse for andre, plikter videre å gi oppgave til registermyndigheten over de personer han avgir hus eller husrom til, antall leiligheter, deres størrelse og husleien. Det samme plikter gårdens bestyrer eller forretningsfører.

Etter departementets nærmere bestemmelse kan også andre opplysninger kreves gitt om forhold som står i nær tilknytning til opplysningsplikten i første og annet ledd.

Ny § 7 skal lyde:

Den som endrer bosted i Norge, plikter innen 8 dager etter flyttingen å melde dette til Skattekontoret.

§ 8 skal lyde:

Når en person som er bosatt eller som har oppholdt seg i Norge minst 6 måneder flytter til utlandet for å bosette seg der eller for å oppholde seg der i minst 6 måneder, skal han før utreisen melde fra til skattekontoret. Den som har meldt fravær, plikter også å melde fra til skattekontoret når han vender tilbake.

Den som kommer fra utlandet for å bosette seg i Norge, skal innen 8 dager etter ankomsten personlig melde seg for skattekontoret og vise fram pass eller annet legitimasjonspapir. Det samme gjelder personer som kommer fra utlandet for å oppholde seg her i minst 6 måneder. Den meldepliktige kan pålegges å skaffe og levere inn flytteattest. Departementet kan bestemme at det helt eller delvis kan gjøres unntak fra denne meldeplikten for utlendinger (enhver som ikke er norsk statsborger) som ved innreisen også har meldeplikt til annen offentlig myndighet.

§ 9 oppheves.§ 10 første ledd annet punktum skal lyde:

Denne plikt faller bort når den som flytter, viser bevitnelse fra skattekontoret for at han selv har gitt påbudt melding.

§ 11 skal lyde:

På henvendelse fra skattekontoret plikter alle personer over 15 år som oppholder seg i Norge til enhver tid å gi de opplysninger om seg og sin husstand som er nevnt i §§ 6-10.

Har en person gitt uriktige, ufullstendige, unøyaktige eller innbyrdes motstridende meldinger eller opplysninger, plikter han etter oppfordring å møte personlig for skattekontoret for å gi nærmere forklaring om forholdet. Er det grunn til å tvile på riktigheten av opplysninger som gis eller er gitt, kan registermyndigheten kreve at vedkommende på egen kostnad skaffer de attester eller andre beviser som trengs.

Registermyndigheten kan om nødvendig kreve politiets bistand til å innhente opplysninger etter denne lov.

§ 12 første ledd skal lyde:

Etter pålegg fra registermyndigheten plikter offentlige myndigheter uten hinder av lovbestemt taushetsplikt å gi de meldinger og opplysninger som er nødvendige for registerføringen.

§ 13 første ledd første punktum skal lyde:

Enhver som i stillings medfør eller som i medhold av denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven, har høve til å gjøre seg kjent med opplysninger i folkeregisteret om noens private forhold, er pliktige til å bevare taushet om det han får kjennskap til.

§ 13 første ledd tredje punktum skal lyde:

Etter begjæring fra personer og private institusjoner kan skattekontoret bestemme at opplysning om sivilstand, ektefelle, barn og foreldre i særlige tilfelle kan unntas fra taushetsplikt.

§ 13 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Et avslag kan påklages til Skattedirektoratet av den som har satt frem begjæringen.

§ 13 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om i hvilken utstrekning begjæring om utlevering av opplysninger som nevnt i dette ledd skal etterkommes.

§ 13 tredje ledd første punktum skal lyde:

Tjenestemenn som i stillings medfør har adgang til folkeregisteret, skal ved tiltredelsen underskrive erklæring om taushetsplikt.

§ 14 første ledd første punktum skal lyde:

Uten hinder av taushetsplikten etter § 13 kan det i medhold av lov eller regler fastsatt av departementet gis opplysninger fra folkeregisteret til offentlige myndigheter til bruk i deres virksomhet.

§ 14 tredje ledd første punktum skal lyde:

Når det finnes rimelig, og det ikke medfører skade for vedkommendes interesser, kan Skattedirektoratet bestemme at opplysninger uten hinder av taushetsplikten i § 13 skal gis til forskning.

§ 14 fjerde ledd skal lyde:

Det kan etter regler som fastsettes av departementet kreves godtgjørelse for opplysninger som registermyndigheten gir.

§ 14a skal lyde:

En kommune kan innen rammen av de regler som fastsettes av departementet, kreve at skattekontoret foretar undersøkelser i statistisk øyemed. Kommunene kan pålegges å dekke utgiftene ved særlige tiltak.

§ 15 skal lyde:

Departementet fastsetter nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av denne lov.

§ 16 tredje ledd skal lyde:

Den skyldige plikter å erstatte de utgifter som hans forhold har påført skattekontoret.

§ 18 første og annet punktum skal lyde:

Medlemmer av Regjeringen og Stortinget, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved statsministerens kontor, anses bosatt i den kommune der de hadde sitt bosted før de tiltrådte. Dette gjelder bare så lenge personen disponerer bolig til privat bruk under opphold i kommunen.

II

Endringene under I gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

F.

Vedtak til lov

om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

I

§ 3 c femte ledd nytt femte til åttende punktum skal lyde:

Skattebetalingsloven § 32 a gjelder ikke for krav etter dette ledd. Retten til motregning går likevel foran rettigheter stiftet ved pantsettelse eller overdragelse. Skattebetalingsloven § 31 nr. 4 gjelder tilsvarende når kravet på tilbakebetaling rettes mot panthaver eller den som har fått seg overdratt fordringen. Krav på tilbakebetaling kan også rettes mot skattyter etter de samme regler.

§ 3 d skal lyde:

Med de begrensninger som følger av denne lov, blir de områder som er nevnt i § 1, å anse som ett distrikt (sokkeldistriktet).

Det gis fradrag for netto finanskostnader påløpt på rentebærende gjeld. I dette inngår summen av rentekostnader og valutatap fratrukket valutagevinster på gjelden. Fradraget settes til andelen av selskapets netto finanskostnader som svarer til 50 prosent av forholdet mellom skattemessig nedskrevet verdi per 31. desember i inntektsåret av formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet og gjennomsnittlig rentebærende gjeld gjennom inntektsåret. Hvis valutagevinster overstiger summen av rentekostnader og valutatap på rentebærende gjeld, skal en tilsvarende andel av netto finansinntekter tas til inntekt.

Ved anvendelsen av foregående ledd skal følgende formuesobjekter tilordnes sokkeldistriktet, når de er anskaffet eller pådratt som ledd i, eller senere tatt i bruk i virksomhet som nevnt i § 5, og per 31. desember i inntektsåret ikke er realisert eller tatt ut av slik virksomhet:

a)Driftsmiddel som nevnt i § 3 b,

b)Driftsmiddel som nevnt i skatteloven § 14-40 første ledd, og kostnader som er påløpt til erverv av slikt driftsmiddel per 31. desember i inntektsåret,

c)Leiet flyttbar produksjonsinnretning som den skattepliktige leietaker krever behandlet etter de særlige reglene fastsatt i medhold av § 3 i,

d)Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, jf. skatteloven § 6-25,

e)Annet ervervet immaterielt formuesobjekt enn ervervet forretningsverdi.

Selskapets overskytende netto finanskostnader påløpt på rentebærende gjeld som ikke kommer til fradrag i sokkeldistriktet etter bestemmelsene foran, føres til fradrag i det alminnelige skattestedet (landdistriktet). Overskytende netto finansinntekter tas tilsvarende til inntekt i landdistriktet.

Hvis det etter bestemmelsene foran ikke foreligger formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet, føres selskapets netto finanskostnader påløpt på rentebærende gjeld til fradrag i landdistriktet. Netto finansinntekter tas tilsvarende til inntekt i landdistriktet.

Renteinntekter og andre finansielle inntekter, øvrige valutagevinster og valutatap og finansielle ytelser som ikke kan henføres til noen bestemt inntektskilde, tas til inntekt eller føres til fradrag i landdistriktet.

Netto finanskostnader som etter annet til sjette ledd skal føres til fradrag i landdistriktet, men som ikke kommer til fradrag i landdistriktet fordi det ikke er inntekt å føre fradraget mot i inntektsåret, kan føres til fradrag i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet. Bestemmelsene i § 3 c første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for underskudd som skriver seg fra kostnader som etter denne bestemmelsen er tilordnet sokkeldistriktet. Fradraget etter første punktum i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet gis før fradrag for underskudd etter § 3 c sjette ledd.

§ 3 h skal lyde:

Ved aktivering av rentekostnader som del av kostpris på driftsmiddel som nevnt i § 3 b, kan beløp som aktiveres ikke overstige netto finanskostnader som kommer til fradrag i sokkeldistriktet etter § 3 d annet ledd. Årets aktiverte rentekostnader medregnes ikke i skattemessig nedskrevet verdi per 31. desember i inntektsåret av formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet etter § 3 d annet ledd.

§ 3 j oppheves.§ 6 nr. 1 bokstav e skal lyde:

Oljeskattenemnda eller Klagenemnda avgjør hva som skal anses som skattepliktig inntekt og fradragsberettiget kostnad for finansielle poster som nevnt i § 3 d annet til syvende ledd.

Når klage etter bokstav c) er avgjort, treffes avgjørelse om fordeling mellom distrikter i riket av formue og inntekt, herunder utgifter, underskudd eller tap, som ikke er tatt med ved ligningen etter bokstav a), jf. bokstav c), etter bestemmelsene i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).

II

Ved ikrafttredelse av endringene under I gjelder følgende overgangsregel:

Selskap som i vilkår for samtykke etter petroleumsskatteloven § 10 har fått nøytralisert effekten av regnskapsmessig merverdi ved å inntektsføre i transaksjonsåret nåverdien av beregnede rentekostnader i beregningsperioden, kan kreve fradrag ved ligningen for inntektsåret 2007 for et beløp som svarer til den beregnede nåverdieffekten for årene fra og med 2007 til og med utløpet av beregningsperioden. Forrige punktum gjelder bare for vilkår som nevnt fastsatt i vedtak etter § 10 truffet etter 10. mai 2004. Selskapet må framsette krav overfor Oljeskattekontoret om fradrag etter denne bestemmelsen senest ved innlevering av selvangivelsen for inntektsåret 2007.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

G.

Vedtak til lov

om endringer i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift

I

§ 7 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Avgift av dokument som overfører hjemmel til bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta, beregnes tilsvarende.

§ 7 annet ledd oppheves.Nåværende § 7 tredje til sjette ledd, blir nye annet til femte ledd.§ 8 nytt annet ledd skal lyde:

Første ledd bokstav a gjelder tilsvarende ved overføring av felles bolig mellom samboere ved samlivsbrudd. Med samboere menes i denne lov to personer som har levd sammen i et ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold, og hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år forut for samlivsbruddet, eller venter, har eller har hatt felles barn.

II

Endringene under I trer i kraft 1. januar 2007.

H.

Vedtak til lov

om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning

I

§ 9-11 nr. 1 nytt annet punktum skal lyde:

På vilkår som nevnt i første punktum, skal overligningsnemnda, fylkesskattenemnda eller Riksskattenemnda tilkjenne dekning av sakskostnader når skattyter har fått medhold ved domstolsavgjørelse.

§ 9-11 nr. 2 skal lyde:

2. Skattyteren må levere krav om dekning etter nr. 1 første punktum innen tre uker etter at meldingen om nemndas vedtak er kommet fram. Krav om dekning etter nr. 1 annet punktum må leveres innen tre uker etter at meldingen om endringsvedtak som følger av domstolsavgjørelse er kommet fram.

II

Ny § 2-1 skal lyde:§ 2-1 Ligningsmyndighet i første instans

Skattekontoret er ligningsmyndighet i første instans. Landet er delt i regioner med ett skattekontor i hver region.

Ny § 2-2 skal lyde:§ 2-2 Skatteklagenemnder

1.Det er en skatteklagenemnd for hvert skattekontor. Skatteklagenemndenes medlemmer oppnevnes av fylkestingene i vedkommende region.

2.Departementet oppnevner særskilte skatteklagenemnder for behandling av bestemte skattytergrupper.

3.Departementet gir forskrifter om oppnevning, sammensetning og organisering av skatteklagenemndene.

Ny § 2-3 skal lyde:§ 2-3 Sentrale ligningsmyndigheter

Skattedirektoratet og Riksskattenemnda er sentrale ligningsmyndigheter. Riksskattenemnda består av en leder og fire andre medlemmer som oppnevnes av departementet.

Ny § 2-4 skal lyde:§ 2-4 Særskilte ligningsmyndigheter

For skattyter som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1, er Oljeskattekontoret, Oljeskattenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt særskilte ligningsmyndigheter, jf. petroleumsskatteloven § 6. Departementet kan gi nærmere forskrifter til denne paragrafen.

§ 2-5 innledningen og bokstav b og c skal lyde:

Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i §§ 2-2 til 2-4 er

b) skatteoppkrevere samt tjenestemenn ved deres kontorer, jf. skattebetalingsloven § 2-1,

c) tjenestemenn i Skattedirektoratet og ved skattekontorene,

§ 2-6 nr. 1 og 2 skal lyde:

1. Enhver stemmeberettiget person som bor i det aktuelle fylket er valgbar og plikter å gjøre tjeneste etter valg eller oppnevning som medlem av, eller varamedlem til, nemnd som nevnt i § 2-2 nr. 1.

2. Rett til å kreve seg fritatt for valg eller oppnevning som nevnt i § 2-2 nr. 1 har

a. den som vil ha fylt seksti år ved funksjonstidens begynnelse og

b. den som har vært medlem av et ligningsorgan hele den foregående valgperiode.

§ 2-7 skal lyde:§ 2-7 Samtidige verv

Ingen kan samtidig være medlem av, eller varamedlem til, flere enn ett ligningsorgan som nevnt i §§ 2-2 til 2-4.

§ 2-8 nr. 1 skal lyde:

1. Medlemmer av nemnd som nevnt i §§ 2-2 til 2-4, og varamedlemmer velges eller oppnevnes for fire år.

§ 3-1 skal lyde:§ 3-1 Veiledningsplikt

Skattekontoret skal på forespørsel gi veiledning om utfylling av skjemaer som gjelder ligningen. Når arbeidssituasjonen tillater det, skal skattekontoret dessuten gi veiledning om lover, forskrifter og vanlig praksis som har betydning for de rettigheter og plikter vedkommende har, og om mulig peke på forhold som særlig kan ha betydning.

§ 3-2 skal lyde:§ 3-2 Muntlig henvendelse

1. Den som ønsker det, skal, når ikke særlige grunner taler mot det gis anledning til å samtale om sin ligning eller opplysningsplikt med en tjenestemann på skattekontoret.

2. Skattekontoret kan kreve skriftlig bekreftelse på muntlige opplysninger når vedkommende pliktet å gi opplysningene eller ønsker å påberope at han har gitt dem.

§ 3-4 nr. 3 og nr. 4 skal lyde:

3. Skattekontoret eller Skattedirektoratet bestemmer ut fra hensynet til en forsvarlig saksbehandling hvordan skattyteren skal gjøres kjent med dokument eller deler av dokument etter denne paragraf. Den som ber om det, skal få kopi eller utskrift av dokumentet.

4. Skattekontorets avslag på krav etter nr. 1 kan påklages til Skattedirektoratet når avslaget er begrunnet i nr. 2 c og e eller kravet ble satt fram under forberedelse av en sak for skatteklagenemnda eller Riksskattenemnda. Avslag som nevnt i første punktum gitt av Oljeskattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet etter de samme vilkår. Klage leveres innen tre uker til skattekontoret eller for saker som nevnt i annet punktum, til Oljeskattekontoret.

§ 3-6 nr. 3 annet punktum skal lyde:

For pålegg gitt av Oljeskattekontoret treffer Skattedirektoratet denne avgjørelsen.

§ 3-8 nr. 1 bokstav e og f skal lyde:

e. en overordnet tjenestemann ved skattekontoret eller Skattedirektoratet er ugild i saken,

f. han har deltatt i tidligere avgjørelse i saken som medlem av skatteklagenemnda eller

Ny § 3-9 skal lyde:§ 3-9 Saksforberedelse

1.Skattekontoret forbereder sak som skal avgjøres av skatteklagenemnda.

2.Skattedirektoratet er sekretariat for Riksskattenemnda og fremmer saker for nemnda.

3.Når skatteklagenemnda avgjør saker i møte, har skattekontoret rett - og hvis nemnda krever det - plikt, til å møte og gi uttalelse. Det samme gjelder Skattedirektoratet ved møter i Riksskattenemnda.

Ny § 3-10 skal lyde:§ 3-10 Nemndsavgjørelse

1.Skatteklagenemnda treffer avgjørelse i avdeling som består av tre av nemndas medlemmer. Avgjørelsen treffes skriftlig eller i fulltallig møte.

2.Dersom det er dissens i avdelingen eller nemndas leder bestemmer det, treffes avgjørelse i møte der avdelingen utvides med to medlemmer, hvorav en er nemndas leder.

3.Skatteklagenemnder oppnevnt av departementet etter § 2-2 nr. 2 og Riksskattenemnda treffer avgjørelse i møte hvor minst halvparten av nemndas medlemmer deltar, og hvor lederens stemme gjør utslaget i tilfelle av stemmelikhet.

4.Skattedirektoratet kan godkjenne at skatteklagenemnder oppnevnt av departementet etter § 2-2 nr.2 treffer avgjørelse i enkeltsak etter bestemmelsene i nr. 1.

§ 3-11 nr. 2, 3 og 4 skal lyde:

2. Skattekontoret sender gjenpart av vedtaket til skattyteren med opplysning om den adgang han har til å klage på vedtaket.

3. Skattekontoret kan rette skrive- eller beregningsfeil i vedtaket.

4. Der skattekontoret avgjør endringssak og skattyter ikke har kommet med innsigelser til varsel om endring, eller skattyters klage fullt ut tas til følge, gjelder § 8-3 nr. 5 tilsvarende. Hvis tilleggsskatt ilegges, følges reglene i nr. 1 til 3.

§ 3-13 nr. 2 bokstav f siste punktum oppheves.§ 3A-1 nr. 1 første punktum skal lyde:

Skattedirektoratet og skattekontoret kan på anmodning fra en skattyter avgi bindende forhåndsuttalelse om de skattemessige virkningene av en konkret planlagt disposisjon før den igangsettes.

§ 3A-3 nr. 1 skal lyde:

1. Skattedirektoratets og skattekontorets avgjørelse om ikke å avgi bindende forhåndsuttalelse kan ikke påklages.

Ny § 4-6 skal lyde:§ 4-6 Hvor selvangivelse skal leveres

Selvangivelse som omfatter skattyterens samlede formue og inntekt, og alle påbudte vedlegg, skal leveres til skattekontoret. Skattytere som nevnt i § 2-4 skal levere selvangivelse til Oljeskattekontoret.

§ 4-7 nr. 3, 5, 6 og nr. 7 skal lyde:

3. Skattyter som nevnt i § 2-4 skal levere selvangivelse med vedlegg innen utgangen av april i året etter inntektsåret.

5. Godtgjør noen at det av særlige grunner vil skape betydelige vanskeligheter å levere selvangivelse med vedlegg innen fristen, skal skattekontoret etter skriftlig søknad gi utsetting.

6. Skattekontoret kan etter søknad fra regnskapsfører eller revisor som bistår næringsdrivende med utfylling av selvangivelse med vedlegg, gi utsettelse av leveringsfristen for en mindre andel av søkerens klienter. Søknaden må gjelde navngitte skattytere. Utsettelse på dette grunnlag kan ikke gis lengre enn til 30. juni i året etter inntektsåret.

7. Skattedirektoratet kan forlenge fristen etter nr. 1 og nr. 2 med inntil en måned for grupper av skattytere.

§ 4-9 nr. 5 skal lyde:

5. Selskapsoppgave og andre pliktige oppgaver skal leveres til skattekontoret. Selskapsoppgave som skal behandles av Oljeskattekontoret skal leveres dit.

§ 6-2 nr. 5 annet punktum skal lyde:

Dog skal oppgaver fra person bosatt i utlandet og der hjemmehørende selskaper m.v. være innsendt før virksomheten innen riket opphører, med mindre skattekontoret har gitt tillatelse til at oppgaver leveres på et senere tidspunkt.

§ 6-3 nr. 4 skal lyde:

4. Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond skal ukrevet sende årsoppgave over medlemskontienes saldo og bevegelse til skattekontoret.

§ 6-8 nr. 1 annet punktum skal lyde:

Oppgaven skal leveres innen 31. januar til skattekontoret.

§ 6-9 annet punktum skal lyde:

Oppgavene skal innen 31. januar leveres til skattekontoret.

§ 6-10 nr. 5 første punktum skal lyde:

Rederi eller arbeidsgiver som driver næringsvirksomhet om bord på fartøy, skal ukrevet gi skattekontoret opplysninger på skjema fastsatt av skattekontoret om arbeidstaker bosatt i utlandet i tjeneste på norsk registrert fartøy, herunder fartøy registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).

§ 6-11 nr. 2 og 3 skal lyde:

2. Med mindre annet er bestemt, leveres oppgave som nevnt i nr. 1 til skattekontoret.

3. Skattekontoret kan pålegge selskapet å levere ny oppgave over aksjonærene og deres skattekommuner når verdsettingen av selskapets aksjer er endret.

§ 7-1 nr. 2 skal lyde:

2. Skattekontoret kan fastsette en lokal takseringsregel når lokale forhold tilsier at en takseringsregel fravikes for en gruppe skattytere eller når takseringsregel for hele landet ikke er fastsatt.

§ 8-1 nr. 2 skal lyde:

2. ligning av sjømenn bosatt i utlandet, som ikke har sendt selvangivelse, skal i alminnelighet baseres på de samme forhold som ble lagt til grunn ved forskuddsutskrivingen.

§ 8-4 nr. 1 skal lyde:

1. Skattekontoret treffer alle avgjørelser vedrørende ligningen etter dette kapittel som ikke i lov eller forskrift er lagt til annen ligningsmyndighet.

§ 8-4 nr. 2 oppheves. Nåværende nr. 3 blir nr. 2.§ 8-4 nr. 2 skal lyde:

2. Ved den særskilte sentrale ligningsmyndighet som angitt i § 2-4, følger avgjørelsesmyndigheten under ligningen petroleumsskattelovens regler.

§ 8-5 skal lyde:§ 8-5 Særskilt avgjørelsesmyndighet

De verdier som er nevnt i skatteloven § 18-7 første ledd bokstavene b og c og fordelingen av dem mellom kommunene fastsettes av den skatteklagenemnda som departementet bestemmer, etter oppgave fra Norges vassdrags- og energiverk. Før Norges vassdrags- og energiverk gir sin oppgave, skal det ha gitt eieren av elektrisitetsverket og vedkommende skatteklagenemnd anledning til å uttale seg. Skatteklagenemndas avgjørelser etter denne paragraf kan ikke påklages.

§ 8-6 skal lyde:§ 8-6 Stedet for ligning

Ligningen foretas ved det skattekontoret som departementet bestemmer.

§ 8-8 nr. 2 siste ledd skal lyde:

Departementet kan bestemme at det skal legges ut skattelister for bestemte grupper skattytere, og hvor slike lister skal legges ut.

§ 8-8 nr. 3 første ledd første og annet punktum skal lyde:

Skattelisten legges ut på skattekontoret til alminnelig ettersyn i tre uker. Skattekontoret kan bestemme at skattelisten også skal legges ut på annet kontor hvor skattekontoret er representert.

§ 8-8 nr. 3 annet ledd første punktum skal lyde:

Skattedirektoratet kan gjøre skattelisten tilgjengelig på Internett i den perioden listen er lagt ut på skattekontoret.

§ 8-9 nr. 1 annet punktum skal lyde:

Melding om fastsetting av formue og inntekt fastsatt etter reglene i skatteloven §§ 10-40 til 10-45, sendes selskapets styre og daglig leder.

§ 8-9 nr. 2 skal lyde:

Enhver skattyter kan kreve at skattekontoret gir opplysninger om hvordan ligningsmyndighetene er kommet fram til fastsettingene.

§ 8-10 nr. 2 oppheves. Nåværende nr. 3 blir nr. 2.§ 8-10 nr. 2 første punktum skal lyde:

Den som krever forhåndsligning kan kreve at skattekontoret straks skriftlig erkjenner å ha mottatt kravet.

Ny § 9-2 nr. 1 skal lyde:

1.Skattyteren kan klage

a.til skattekontoret over ligning etter kapittel 8,

b.til skatteklagenemnda over skattekontorets vedtak i endringssak etter kapittel 9 eller

c.til Skattedirektoratet over avgjørelser som medfører at samme inntekt eller formue blir skattlagt til flere kommuner.

§ 9-2 nr. 3 skal lyde:

3. Klage leveres til skattekontoret. Klage over vedtak fattet av ligningsmyndighet som nevnt i § 2-4 leveres til Oljeskattekontoret.

§ 9-2 nr. 6 skal lyde:

6. Har skattyteren innenfor klagefristen bedt om opplysninger som han må få fra skattekontoret for å klage, kan han levere endelig klage innen tre uker etter at skattekontoret har sendt de nødvendige opplysninger.

Ny § 9-2 nr. 9 skal lyde:

9.Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden ligningen ble lagt ut, eller vedtak i endringssak er truffet.

§ 9-3 nr. 4 annet punktum skal lyde:

Klage som nevnt i nr. 2 leveres til skattekontoret.

§ 9-5 skal lyde:§ 9-5 Endring uten klage

1. Skattekontoret kan ta opp ethvert endringsspørsmål som gjelder

a. avgjørelse under den ordinære ligning eller forhåndsligning eller

b. vedtak i endringssak når det faktiske grunnlag for vedtaket var uriktig eller ufullstendig.

2. Skattekontoret skal ta opp spørsmål om endring

a. som følger av, eller forutsettes i, en domstolsavgjørelse,

b. når skattelovgivningen foreskriver endring av ligningen som følge av senere inntrufne omstendigheter eller

c. som følger av avtale som nevnt i lov av 28. juli 1949 nr. 15 om adgang for Kongen til å inngå overenskomst med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v.

3. Skattekontoret kan kreve at skatteklagenemnda overprøver skattekontorets vedtak i endringssak.

4.

5. Skattedirektoratet kan kreve at Riksskattenemnda overprøver vedtak truffet av skatteklagenemndene. Departementet gir forskrift om når vedtak kan bringes inn for overprøving.

6. Innenfor fristene etter § 9-6 kan ligningsmyndighetene på ethvert trinn i saksbehandlingen utvide saken til å omfatte andre spørsmål i skattyterens ligning. Skattyteren kan i slike tilfeller kreve at disse spørsmålene behandles på nytt av skattekontoret som endringssak. For disse spørsmålene gjelder varslingsreglene i § 9-7 tilsvarende.

7. Før spørsmål om endring tas opp etter nr. 1 eller nr. 3-6 skal det vurderes om det er grunn til det under hensyn til blant annet spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som er gått. Etter tilsvarende vurdering kan slik sak henlegges av den som skal treffe vedtak. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke der skattekontoret behandler endringssak, og skattyter ikke har kommet med innsigelser til varsel om endring.

8. Når arbeidsgiver har levert uriktige eller ufullstendige oppgaver over ytelser til ansatte, og det medfører uforholdsmessig byrde å gjennomføre ordinære endringssaker for den enkelte, kan skattekontoret gjøre vedtak om at det, i stedet for å foreta endring av ligning på den enkelte ansattes hånd, skal foretas et summarisk oppgjør av skatt og arbeidsgiveravgift på arbeidsgiverens hånd (summarisk fellesoppgjør). Vedtaket kan påklages av arbeidsgiver etter reglene i § 9-2.

Summarisk fellesoppgjør kan vedtas innen de frister som er gitt i § 9-6 nr. 1.

Departementet gir forskrift om beregning og gjennomføring av summarisk fellesoppgjør.

§ 9-8 skal lyde:§ 9-8 Vedtaksmyndighet

1. Endringsspørsmål som tas opp av skattyteren ved klage etter § 9-2 eller av ligningsmyndighetene etter § 9-5 avgjøres av de organer som er angitt i de nevnte bestemmelser, med mindre det gjelder en domstolsavgjørelse som forutsetter en annen behandling etter kapittel 8 eller 9.

2. Saker etter dette kapitlet behandles og avgjøres av det skattekontor og den skatteklagenemnd som departementet bestemmer.

§ 9-9 nr. 1 skal lyde:

1. Når skattekontoret tar opp endringsspørsmål etter § 9-5 nr. 1 kan tillegg eller fradrag i formue eller inntekt tas i betraktning ved ligningen etter kapittel 8 for et senere inntektsår i stedet for at ligningen for vedkommende inntektsår blir endret.

Ny § 9-11 skal lyde:§ 9-11 Dekning av sakskostnader

1.Når skatteklagenemnda endrer en ligningsavgjørelse til gunst for skattyteren, skal skattekontoret tilkjenne skattyteren hel eller delvis dekning av statskassen for sakskostnader. Skattyteren må fremme krav om dekning av sakskostnader innen tre uker etter at meldingen om nemndas vedtak er kommet fram.

2.Når Riksskattenemnda endrer en ligningsavgjørelse til gunst for skattyteren, skal den samtidig tilkjenne hel eller delvis dekning av statskassen for sakskostnader. Skattyteren må fremme krav om dekning av sakskostnader innen tre uker etter at melding om at saken skal behandles i Riksskattenemnda er kommet fram.

3.Når skattekontoret endrer en ligningsavgjørelse til gunst for skattyteren, som følger av eller forutsettes i en domstolsavgjørelse, skal skattekontoret samtidig tilkjenne hel eller delvis dekning av statskassen for sakskostnader. Skattyteren må fremme krav om dekning av sakskostnader innen tre uker etter at melding om at saken skal behandles av skattekontoret er kommet fram.

4.Sakskostnader skal bare tilkjennes når kostnadene er vesentlige, pådratt med god grunn og det ville være urimelig om skattyteren måtte dekke dem selv.

5.Skattyteren kan påklage skattekontorets avgjørelse til skatteklagenemnda innen tre uker etter at melding om avgjørelsen er kommet fram. Riksskattenemndas avgjørelse kan ikke påklages. Det samme gjelder skatteklagenemndas avgjørelse av klage etter første punktum. Bestemmelsene i nr. 1 og 4 får tilsvarende anvendelse ved endring av avgjørelse om dekning av sakskostnader.

§ 10-1 nr. 1 første punktum skal lyde:

Skattyter som leverer selvangivelse, næringsoppgave eller pliktig selskapsoppgave med vedlegg etter fristen, skal svare en forsinkelsesavgift.

Annet og tredje punktum oppheves. Nåværende fjerde og femte punktum blir nytt annet og tredje punktum.

§ 10-2 nr. 2 annet og tredje punktum oppheves.§ 10-6 nr. 1 første punktum skal lyde:

Skattedirektoratet og skattekontoret kan pålegge den som ikke har etterkommet plikten til å gi oppgave eller opplysning eller adgang til kontrollundersøkelse m.v. etter kapittel 6 å oppfylle sin plikt under en daglig løpende tvangsmulkt.

§ 10-7 nr. 1 første punktum skal lyde:

Skattekontoret kan pålegge oppdragsgiver som ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 6-10 nr. 1-3 ansvar for forfalt men ikke innbetalt skatt, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk fra en oppdragstaker, når den manglende betaling må antas å skyldes at opplysningene ikke ble gitt i rett tid.

§ 10-8 nr. 5 skal lyde:

5. Vedtak om gebyr truffet av skattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet. Den skatteklagenemnd som departementet bestemmer, er klageorgan for vedtak truffet av Skattedirektoratet. Vedtak om gebyr truffet av skatteoppkreveren, kan påklages til skattekontoret. Klagefristen etter denne bestemmelsen er tre uker.

§ 11-1 nr. 2 skal lyde:

2.Søksmål skal anlegges ved saksøkers alminnelige verneting etter reglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile saker (tvisteloven). Statens partsstilling utøves av skattekontoret for dette distriktet.

§ 11-2 nr. 3 første punktum skal lyde:

Søksmål etter nr. 1 reises mot lederen i det ligningsorgan som har truffet avgjørelsen eller mot lederen av skattekontoret dersom kontoret har truffet avgjørelsen.

III

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for saker som bringes inn for domstolen etter ikrafttredelsestidspunktet.

Endringene under II gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

I.

Vedtak til lov

om endring i lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

I

§ 2 første ledd skal lyde:

CO2-avgift beregnes av petroleum som brennes og naturgass som slippes ut til luft samt av CO2 som utskilles fra petroleum og slippes ut til luft, på innretning som nyttes i forbindelse med utvinning eller transport av petroleum

a) i indre norsk farvann, på norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen, jf. petroleumsloven § 1-6 bokstav l),

b) i tilstøtende havområder utenfor kontinentalsokkelen i den utstrekning utvinning av petroleum er forbeholdt Norge etter avtale med annen stat,

c) i havområder utenfor kontinentalsokkelen for så vidt gjelder norsk anlegg for transport av petroleum,

d) i riket for så vidt gjelder anlegg som omfattes av petroleumsskatteloven § 3 b) tredje punktum.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2007.

J.

Vedtak til lov

om endring i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard

I

Ny § 6-3 skal lyde:

Skattefradrag for inntektsårene 2006 og 2007

Personer som innen utløpet av inntektsåret har vært skattemessig bosatt på Svalbard i minst 12 måneder, gis et skattefradrag på 7 200 kroner ved den endelige fastsettelsen av årets inntekts- og formuesskatt.

Skattefradraget gis ikke med høyere beløp enn summen av inntekts- og formuesskatt.

Denne paragraf gjelder ikke for ansatte i virksomheter som følger særskilt praksis med forenklet felles oppgjør for ansattes skatt.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsårene 2006 og 2007.

K.

Vedtak til lov

om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd

I

§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav c, d og e skal lyde:

c) personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10vunnet i næring der det svares produktavgift som nevnt i § 23-5,

d) personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10vunnet ved jordbruk med binæringer og skogbruk,

e) personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 for pass og stell av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepasserens hjem.

II

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 39 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst av den del av inntekten som overstiger 39 600 kroner.

III

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.

Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

L.

Vedtak til lov

om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt

I

§ 2-1 åttende ledd skal lyde:

(8) Utsendt utenrikstjenestemann som oppholder seg utenlands i norsk statstjeneste, og utsendt administrativt personell ved utenriksstasjon, anses som bosatt i utlandet.

II

§ 9-3 sjette ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:

Gevinstskattefritaket etter første punktum omfatter realisasjon til arveberettiget slektning av selgerens ektefelle. Fritaket gjelder også landbrukseiendom eiet i sameie mellom personer som alle er innenfor familiekretsen som nevnt i første og annet punktum, når eiendommen overdras til en av sameierne eller til annet familiemedlem innenfor kretsen.

Tidligere annet til fjerde punktum blir nytt fjerde til sjette punktum.

§ 9-3 sjette ledd nytt sjuende punktum skal lyde:

Gevinst ved vern av skog i forbindelse med etablering eller utvidelse av verneområde etter naturvernloven, er fritatt for skatteplikt.

§ 14-5 fjerde ledd bokstav g annet punktum skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om overgangsregler og om utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i første punktum ved anvendelse av endrede regnskapsregler om behandling av utlån og garantier i årsregnskapet, herunder gi bestemmelser om at beregnede og resultatførte renteinntekter etter nevnte regnskapsregler, skal legges til grunn ved beskatningen.

III

§ 14-1 tredje ledd skal lyde:

For næringsdrivende regnskapspliktig skattyter, som etter regnskapsloven § 1-7 første ledd annet og tredje punktum benytter et annet regnskapsår enn kalenderåret (avvikende regnskapsår), fastsettes inntekten til det beløpet den har utgjort i det siste regnskapsåret som er utløpt før 1. januar i det året ligningen utføres.

IV

§ 2-3 tredje og fjerde ledd oppheves.§ 4-12 sjette ledd skal lyde:

Andel i aksjefond verdsettes til 80 prosent av andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk selskap anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum.

§ 7-2 annet ledd oppheves.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir nytt annet og tredje ledd.

§ 18-3 tredje ledd bokstav b skal lyde:

b. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt, tilsvarende gjennomsnittet av de skattemessige verdier av driftsmidlene pr. 1. januar og 31. desember i inntektsåret, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter knyttet til kraftproduksjonen i kraftverket, multiplisert med en normrente fastsatt av departementet i forskrift. Ved beregning av fradrag etter foregående punktum blir kostnader som skal behandles som en del av kostprisen for driftsmidler som nevnt, å hensynta fra og med det inntektsår det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden.

V

Ny § 2-3 tredje ledd skal lyde:

(3) Person som tidligere har hatt skatteplikt etter § 2-1, men som ikke lenger anses som bosatt i riket, er skattepliktig for inntekt ved realisasjon av følgende formuesobjekter innen fem år etter utløpet av det kalenderår bostedsskatteplikten til Norge bortfalt:

a)aksje eller andel i norsk selskap,

b)opsjon eller annet finansielt instrument knyttet til aksje eller andel i norsk selskap,

c)tegningsrett til aksje i norsk selskap,

d)grunnfondsbevis i norsk sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kredittforening eller selveiende finansieringsforetak.

Dersom skatteplikt samtidig følger av bestemmelsene i § 10-70, skal skattlegging etter paragrafen her ikke gjennomføres.

VI

§ 4-2 annet ledd skal lyde:

(2) Uten hensyn til bestemmelsen i første ledd c, skal livrenteforsikring som nevnt i forsikringsavtaleloven § 10-2 e medtas ved fastsettelse av skattepliktig formue, forutsatt at forsikringen er tegnet i selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet. Dette omfatter likevel ikke rettigheter etter folketrygdloven, lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon, samt rettigheter etter offentlige tjenestepensjonsordninger og andre pensjonsordninger som er pålagt i lov eller i medhold av lov. Det samme gjelder kollektiv livrenteforsikring som nevnt i forsikringsavtaleloven § 10-1 g, samt uforfalt krav i tilknytning til uførepensjon under utbetaling.

Annet ledd blir nytt tredje ledd.

§ 4-3 nytt annet ledd skal lyde:

(2) Uten hensyn til bestemmelsen i første ledd c, gis det fradrag for verdien av plikt til å yte livrente som er skattepliktig formue etter § 4-2 annet ledd.

§ 4-16 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:§ 4-16 Livsforsikringspolise mv.

(1) Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første ledd j, jf. § 4-2 tredje ledd, samt livrenteforsikring som nevnt i § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.

§ 5-12 nytt sjette ledd skal lyde:

(6) Fordel ved arbeidsgivers premiebetaling til kollektiv livrente, som ikke er omfattet av bestemmelsen i § 6-45, fastsettes i forhold til det enkelte medlems andel av den årlige premien til ordningen.

§ 5-40 tredje ledd skal lyde:

(3) Bestemmelsen i annet ledd og § 5-41 gjelder tilsvarende for ytelser fra annen pensjonsordning i arbeidsforhold enn pensjonsforsikring og for individuelle pensjonsavtaler eller fripoliser utgått fra slike avtaler.

§ 5-40 fjerde ledd skal lyde:

(4) Dersom utbetaling fra individuell pensjonsavtale eller fripolise utgått fra slik avtale, eller utbetaling fra innskuddspensjonsordning i arbeidsforhold ikke er skattepliktig, skal beløpet skattlegges med den skattesats som Stortinget fastsetter, og etter nærmere regler gitt av departementet.

Skatteloven § 5-40 femte og sjette ledd oppheves.

§ 5-41 annet ledd skal lyde:

(2) Departementet kan gi forskrift om beskatning av utbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler hvor sparebeløpet eller premien er innbetalt før 12. mai 2006 og kollektive livrenter hvor premien er innbetalt før 1. januar 2007.

Skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c og d oppheves. Nåværende e, f og g blir c, d og e.

§ 12-2 første ledd bokstav d skal lyde:

d. utbetaling under individuell pensjonsavtale der det er gitt fradrag for premie, innskudd eller tilskudd til premiefond. Det samme gjelder utbetaling under individuell pensjonsavtale der innskutt beløp har vært unntatt fra beskatning på betingelse av at det er innbetalt til individuell pensjonsavtale.

§ 14-3 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Premie som nevnt i § 5-12 sjette ledd skattlegges det år arbeidsgiver foretar innbetaling av premie til den kollektive livrenteordningen.

VII

Overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd:

(1) Ved fastsettelse av skattepliktig formue unntas følgende eiendeler:

a)rettigheter i henhold til avtale om individuell pensjonsforsikring eller pensjonsspareavtale etter skatteloven (IPA), når avtalen er inngått før 12. mai 2006.

b)Individuell livrenteforsikring, når skattyter godtgjør at livrenten er ervervet i sammenheng med utbetaling av tilkjent erstatning for personskade utmålt etter skadeerstatningsloven kapittel 3, forutsatt at erstatningssummens størrelse er fastsatt med bindende virkning før 6. oktober 2006 og erstatningssummen helt eller delvis er brukt til kjøp av livrente innen 30. juni 2007. Dette unntaket gjelder likevel ikke livrente ervervet med midler fra tilkjent erstatning utmålt etter skadeerstatningsloven § 3-2 a.

(2) Det gis ikke fradrag etter skatteloven § 4-3 annet ledd for verdien av plikt til å yte livrente som nevnt i første ledd.

Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 5-41 annet ledd:

Bestemmelsene om beskatning av livrenter i skatteloven § 5-41 kommer ikke til anvendelse for kollektive livrenter i arbeidsforhold etablert før 2007.

Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c:

Departementet kan gi forskrift om opphør av individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven, og om at selskapet skal sørge for at det utstedes en fripolise som sikrer forsikringstakeren opptjente rettigheter etter avtalen. I forskriften kan forsikringstakeren gis rett til å tegne ny avtale uten å gi nye helseopplysninger, og størrelsen på gebyr ved slik avtale kan fastsettes. I forskriften kan det også gis bestemmelser om gjenkjøp.

Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d:

Departementet kan gi forskrift om opphør av fortsettelsesforsikring inngått før 1. januar 2007. I forskriften kan det videre fastsettes bestemmelser på tilsvarende områder som etter overgangsregel til skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c.

VIII

§ 4-10 sin overskrift skal lyde:

Fast eiendom, herunder andel i boligselskap

§ 4-10 første ledd skal lyde:

(1) Verdien av fast eiendom kan settes lavere enn omsetningsverdien.

§ 4-12 skal lyde:§ 4-12. Aksje, grunnfondsbevis og andel i verdi­papirfond

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 85 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 85 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 85 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

(4) Departementet kan

a) gi forskrift om beregning av aksjeverdien i annet ledd, og om dokumentasjonskrav etter tredje ledd,

b) fastsette skjema til bruk ved beregningen,

c) ved forskrift bestemme at ikke-børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt i første ledd,

d) ved forskrift gi bestemmelser om samordning av verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper mellom forskjellige likningskontorer og skattefogdkontorer.

(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 85 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 85 prosent av den antatte salgsverdi.

(6) Andel i aksjefond verdsettes til 85 prosent av andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond som ikke er aksjefond verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk selskap anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum.

§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:

For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 85 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.

Overskriften til § 4-22 skal lyde:

Skattefrihet for visse engangserstatningsutbetalinger til barn

§ 4-22 annet ledd skal lyde:

(2) Skattyter som fyller 21 år eller mindre i inntektsåret, og som har fått engangserstatning for tap av forsørger etter reglene i skadeserstatningsloven kapittel 3, er fritatt for formuesskatt på erstatningsbeløpet.

Nåværende § 4-22 annet ledd blir tredje ledd.

§ 5-15 første ledd bokstav a nr. 1 tredje punktum skal lyde:

Bestemmelsen i forrige punktum gjelder tilsvarende for arbeidstakere født i 1947 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av vedkommende departement

§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Fradrag kan enten gis med inntil 2 700 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.

§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 2 700 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.

§ 6-32 første ledd første og annet punktum skal lyde:

(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 36 prosent av summen av inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd (lønnsinntekt). Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 26 prosent av summen av inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b (pensjonsinntekt).

§ 8-1 femte ledd første punktum skal lyde:

Ved fastsettelsen av årets positive, alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekter fra slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag på inntil 45 000 kroner per driftsenhet per år.

§ 8-1 femte ledd tredje punktum skal lyde:

For inntekt over 45 000 kroner gis i tillegg et fradrag på 32 prosent av inntekten opp til samlet fradrag på 142 000 kroner.

§ 8-1 åttende ledd skal lyde:

(8) Fradrag etter § 8-1 sjette og sjuende ledd kan til sammen ikke overskride 71 500 kroner. Fradrag etter § 8-1 femte og sjette eller sjuende ledd kan til sammen ikke overskride 142 000 kroner.

Ny § 10-70 skal lyde:§ 10-70 Skatteplikt for gevinst på aksjer og andeler mv. ved utflytting

(1) Gevinst på eiendel som nevnt i annet ledd, og som skattyter eier på det tidspunkt skatteplikten til riket opphører etter bestemmelsene i § 2-1 tredje ledd eller da skattyter skal anses bosatt i en annen stat etter skatteavtale, er skattepliktig som om aksjen eller andelen var realisert siste dag før dette tidspunkt, jf. § 14-25. Tilsvarende gjelder ved overføring av eiendel som nevnt i annet ledd til ektefelle som er skattemessig bosatt i annen stat.

(2) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter gevinst på:

a)aksje, andel og grunnfondsbevis i norsk selskap som nevnt i § 2-2 første ledd a-e,

b)andel i norsk selskap som nevnt i § 2-2 annet ledd,

c)aksje og andel i tilsvarende utenlandsk selskap som nevnt i bokstav a eller b, og

d)tegningsrett til aksje, opsjon og annet finansielt instrument hvor det underliggende objekt er eiendel som nevnt i bokstav a, b eller c.

(3) Tap er fradragsberettiget ved utflytting til annen EØS-stat, i samme utstrekning og på samme vilkår som gevinst er skattepliktig etter denne paragraf. Det gis ikke fradrag for tap som har kommet til fradrag i annen stat. Tapet fastsettes i ligningen for utflyttingsåret, jf. § 14-25, men avregningen utsettes til aksjen eller andelen er realisert. Departementet kan gi forskrift om vilkår for rett til tapsfradrag.

(4) Samlet gevinst for alle skattepliktige aksjer og andeler som fratrukket fradragsberettigede tap ikke overstiger 500 000 kroner omfattes ikke av skatteplikten etter denne paragraf.

(5) Ved gevinstberegningen fastsettes utgangsverdien til markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. Bestemmelsene i §§ 10-30 til 10-36 og § 10-44 gjelder så langt de passer. Når det ikke foreligger en kjent markedsverdi, fastsettes denne ved skjønn. Departementet kan gi forskrift om verdsettelsen.

(6) Skattyter som har bosatt seg i riket etter fødselen og som ikke omfattes av § 2-1 tredje ledd b, kan kreve at inngangsverdien for aksjer og andeler som vedkommende eide ved innflyttingen fastsettes til markedsverdien på det tidspunkt skattyteren ble bosatt i riket etter § 2-1 første ledd og skatteavtale med annen stat. Når den fastsatte inngangsverdien er høyere enn utgangsverdien etter femte ledd, gis det ikke fradrag for tap.

(7) Skattyter kan gis utsettelse med innbetaling av utlignet skatt dersom det stilles betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen. Ved flytting til annen EØS-stat gis utsettelse uten sikkerhetsstillelse når Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts- og formuesforhold, samt bistand til innfordring. Betalingsutsettelsen gjennomføres ved at den utlignede skatt ikke medtas ved avregningen for inntektsåret. Departementet kan gi forskrift om vilkår for utsettelse og sikkerhetsstillelse etter dette ledd.

(8) Retten til utsettelse med betaling av skatten etter bestemmelsen i forrige ledd bortfaller ved gaveoverføring til person som ikke er skattemessig bosatt i Norge og ved opphør av virksomhet i selskap med andel som nevnt i første ledd jf. andre ledd bokstav b. Departementet kan gi forskrift til utfylling av dette ledd.

(9) Den beregnede skatten reduseres eller bortfaller etter følgende regler:

a)Dersom skattyter realiserer aksjen eller andelen til en lavere verdi enn verdien fastsatt etter femte ledd, kan skattyteren kreve å få redusert utlignet skatt på aksjen eller andelen som om gevinsten var fastsatt etter faktisk realisasjonsverdi. Realisasjonsverdien kan ikke settes lavere enn inngangsverdien. Lavt eller ikke beskattet utbytte de foregående fem år legges til realisasjonsverdien. Valg av realisasjonsverdien gjelder ikke ved tap eller ved gaveoverføringer som nevnt i forrige ledd. Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne bokstav.

b)Dersom gevinsten er skattepliktig til annen stat, gis fradrag i skatt etter denne paragraf etter reglene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 så langt de passer.

c)Skatteplikten bortfaller hvis skattyteren ikke har realisert aksjen eller andelen innen fem år etter at skatteplikten opphørte etter § 2-1 tredje ledd eller skatteavtale med annen stat.

d)Skatteplikten bortfaller hvis skattyteren igjen blir bosatt i riket etter § 2-1 eller skal anses bosatt i Norge etter skatteavtale.

Nåværende § 10-70 blir ny § 10-80.Ny § 14-25 skal lyde:§ 14-25 Gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting

Gevinst og tap på eiendel som nevnt i § 10-70 annet ledd tas til inntekt eller fradras siste dag før skatteplikten til riket opphører etter bestemmelsene i § 2-1 tredje ledd eller da skattyter skal anses bosatt i en annen stat etter skatteavtale.

§ 14-70 første ledd bokstav c og annet ledd annet til fjerde punktum oppheves.

§ 14-72 skal lyde:

§ 14-72 Betinget skattefritak ved innløsning av festet tomt

(1) Gevinst av vederlag ved innløsning av festetomt, kan kreves fritatt for beskatning så langt skattyteren bruker vederlaget til erverv av annen tomt som bortfestes, eller i erverv av eller påkostning på areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. Dette gjelder likevel ikke bolig- og fritidseiendom. Departementet kan i forskrift gi regler til presisering og avgrensning av reinvesteringsområdet etter annet og tredje punktum.

(2) § 14-70 tredje, fjerde og åttende ledd gjelder tilsvarende.

§ 17-1 første ledd bokstav e første punktum skal lyde:

e) er født i 1947 eller tidligere og som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av departementet, eller tilsvarende avtalefestet pensjon hvor dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet.

§ 17-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Ved anvendelsen av første og annet ledd skal alminnelig inntekt tillegges en og en halv prosent av skattyters og ektefelles eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover 200.000 kroner. Tillegget avrundes til nærmeste 100 kroner.

IX

Skatteloven § 8-2 annet ledd innledningen og bokstav a og b skal lyde:

Tidligere avsatte skogfondsmidler som utbetales, er skattepliktig inntekt. Ved utbetalingen gjelder følgende særregler:

a) Frigitte skogfondsmidler som brukes til skogkultur, bygging og opprusting av skogsveier, sommervedlikehold av skogsbilvei, miljøtiltak, skogbruksplanlegging med miljøregistrering, forsikring mot stormskader og brann på skog, kompetansehevende tiltak, oppmerking av eiendomsgrenser og nødvendige håndlangerutgifter i forbindelse med jordskifte av skog, samt investeringer i bioenergitiltak i tilknytning til bruket og som bidrar til varmeleveranser basert på eget råstoff eller lokale skogressurser, tas til inntekt med 15 prosent.

b) Skogfondsmidler som utbetales til investering i avskrivbart driftsmiddel, skal ikke gå til fradrag i driftsmidlets kostpris (avskrivningsgrunnlag). Skattepliktig del av utbetaling til skogbruksplan skal likevel gå til fradrag i planens kostpris, mot at skattlegging unnlates.

X

Overskriften i § 10-50 skal lyde:

Samvirkeforetaks bonus og avsetning til andelskapital

§ 10-50 første ledd annet punktum skal lyde:

I tillegg kan det gis fradrag for avsetning til felleseid andelskapital med inntil 15 prosent av inntekten.

Nåværende § 10-50 første ledd annet punktum blir tredje punktum.Nåværende § 10-50 første ledd tredje punktum blir nytt fjerde punktum.§ 10-50 nytt femte ledd skal lyde:

Boligbyggelag som omfattes av lov om boligbyggelag kan kreve fradrag for avsetning til felleseid andelskapital. Første ledd andre til fjerde punktum gjelder tilsvarende, men slik at fradrag kan gis i inntekt av omsetning med medlemmene og tilknyttede borettslag.

Nåværende § 10-50 femte ledd blir nytt sjette ledd.

XI

Endringen under I trer i kraft straks.

Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.

Endringen under III trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2005.

Endringene under IV trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.

Endringen under V trer i kraft straks med virkning fra 13. juni 2006 til og med inntektsåret 2008.

Endringene under VI og VII trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007.

Endringene under VI skal likevel tre i kraft straks med virkning for inntektsåret 2006, for så vidt gjelder anvendelse av endring av skatteloven § 4-2 annet ledd på ny avtale om individuell livrenteforsikring som inngås etter 5.oktober 2006 og for eksisterende livrenteavtaler der det foretas innbetalinger etter dette tidspunkt.

Endringen under VI skal likevel tre i kraft straks med virkning fra og med 12. mai 2006 for så vidt gjelder oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c og endring av skatteloven § 12-2 første ledd bokstav d.

Endringen under VII skal likevel tre i kraft straks for så vidt gjelder overgangsregler til oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c og d.

Endringene under VIII trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Endringene under IX trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. Endringene i anvendelsesområder med skattefordel etter § 8-2 annet ledd bokstav a gjelder ikke for tiltak utført før 2007.

Endringene under X trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

XII

Overgangsbestemmelse:

Ved ikrafttredelse av endringen under II gjelder følgende overgangsregel til § 9-3 sjette ledd sjuende punktum:

Har skattyter brukt verneerstatning til reinvestering i nytt objekt, bortfaller plikten etter § 14-70 tredje ledd annet punktum til å fradra gevinsten i det nye objektets kostpris.

M.

Vedtak til lov

om endring i lov 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten

I

§ 20 annet ledd oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks.

N.

Vedtak til lov

om endring i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner mv.

I

§ 4 tredje ledd siste punktum oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft 1. januar 2007.

O.

Vedtak til lov

om endring i lov 28. mai 2004 nr. 29 om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge

I

§ 6 første ledd skal lyde:

Politiet, skatteetaten, toll- og avgiftsetaten, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kredittilsynet skal ha elektronisk tilgang til opplysningene i registeret. Søk i registeret skal kun skje ut fra disse etatenes behov for opplysninger i forbindelse med forebygging og bekjempelse av kriminalitet, kontrollvirksomhet og tilsyn.

II

Endringen under I trer i kraft straks.

P.

Vedtak til lov

om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav

I

§1-1 annet ledd bokstav a skal lyde:

a) skatt på formue og inntekt og tonnasjeskatt etter skatteloven (formues- og inntektsskatt), skatt på formue og inntekt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (svalbardskatt) og trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunder forskuddstrekk, forskuddsskatt og restskatt etter kapitlene 5 til 7 i loven her, samt krav på skatt fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter ligningsloven § 9-5 nr. 8

§1-1 annet ledd bokstav d skal lyde:

d) arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunder krav fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter ligningsloven § 9-5 nr. 8

§ 1-1 tredje ledd bokstav c skal lyde:

c) tvangsmulkt etter § 5-16, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 43, lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 52 og ligningsloven § 10-6

§ 1-3 nytt annet ledd skal lyde:

(2) Første ledd gjelder tilsvarende når kravet rettes mot panthaver eller den som har fått seg overdratt fordringen. Kravet kan også rettes mot skattyter etter reglene i første ledd.

§ 2-2 annet ledd første punktum skal lyde:

(2) Arveavgift skal betales til og innkreves av skattefogdkontoret for det fylket hvor kravet er fastsatt.

§ 4-1 første ledd bokstav c skal lyde:

c) arbeidsgiver: Den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som det skal foretas forskuddstrekk eller utleggstrekk i.

§ 5-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Trekktabeller og skjema for skattekort fastsettes av Skattedirektoratet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling av denne paragrafen.

§ 5-2 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling av denne paragrafen.

§ 5-3 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling av denne paragrafen.

§ 5-4 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling av denne paragrafen.

§ 5-7 første ledd bokstav b skal lyde:

b) livrente, pensjon, vartpenger, introduksjonsstønad og supplerende stønad til person med kort botid i Norge for desember måned. Fritaket gjelder ikke beløp som først kan heves etter årets utgang.

§ 6-5 første ledd skal lyde:

(1) For upersonlige skattytere fastsettes forskuddsskatten lik den utlignede skatt ved siste ligning.

§ 6-5 fjerde ledd skal lyde:

(4) Ligningskontoret kan etter krav fra skattyteren frafalle forskuddsskatten, når det er overveiende sannsynlig at det ikke vil bli utlignet skatt for vedkommende inntektsår. Dersom det er overveiende sannsynlig at det vil oppstå et større avvik mellom utskrevet forskuddsskatt og utlignet skatt, kan ligningskontoret etter krav fra skattyter endre utskrivningen. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som i denne sammenheng vil utgjøre et større avvik.

§ 9-1 nytt annet ledd skal lyde:

(2) Krav belastet dagsoppgjørsordningen skal betales kontant. Tollregionen kan bestemme at oppgjøret også kan skje ved elektronisk betaling via bank.

Nåværende § 9-1 annet ledd blir nytt tredje ledd.§ 10-1 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Annet ledd gjelder ikke utbetalinger etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav c femte ledd. Retten til motregning går likevel foran rettigheter stiftet ved pantsettelse eller overdragelse.

§ 10-30 skal lyde:§ 10-30. Innenlands merverdiavgift

Innenlands merverdiavgift for en periode forfaller til betaling samme dag som det skal leveres omsetningsoppgave til avgiftsmyndighetene etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §§ 31, 31a, 33 og 40.

§10-41 første ledd skal lyde:

(1) Toll og avgifter som oppstår ved innførsel, og som ikke belastes tollkreditten eller dagsoppgjørsordningen, jf. § 14-20, forfaller til betaling samtidig med at tollplikten oppstår.

§ 10-41 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Skatte- og avgiftskrav belastet dagsoppgjørsordningen forfaller til betaling første virkedag etter fortolling. Tollregionen kan fastsette en nærmere frist for når på forfallsdagen betaling må ha skjedd.

§ 10-51 bokstav f skal lyde:

f) tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2, tilleggsavgift etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §§ 64 og 73, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 44, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 3 og § 4 første ledd, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 3, og tilleggstoll etter tolloven § 69

§ 10-51 ny bokstav g skal lyde:

g)tvangsmulkt etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 52

§ 10-52 skal lyde:§ 10-52. Ansvarskrav

Ansvarskrav etter kapittel 16, ansvarskrav etter § 4-1 annet ledd og ansvarskrav etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. § 8 fjerde ledd skal betales senest to uker etter at melding om kravet er sendt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18.

§ 10-60 første ledd skal lyde:

(1) Når det er betalt for mye skatt eller avgift, skal beløpet og renter etter § 11-4 tilbakebetales den skatte- eller avgiftspliktige så snart som mulig, og senest tre uker etter at vedtaket som medførte tilbakebetaling ble truffet, når ikke annet er bestemt i lov eller forskrift. Tilbakebetalingen skal også omfatte renter som er betalt av refusjonsbeløpet. Renter som er påløpt, men ikke betalt, bortfaller.

Overskriften i § 11-2 skal lyde:§ 11-2 Renter ved vedtak om endring, arveavgift betalt etter forfall mv.§ 11-2 annet ledd skal lyde:

(2) Renten er beregnet fra forfallstidspunktet for kravene etter §§ 10-1 til 10-41, fram til det treffes vedtak om endring mv, med de unntak som følger av tredje til syvende ledd.

§ 11-2 nytt sjette ledd skal lyde:

(6) Dersom arveavgift i medhold av § 10-31 fjerde ledd blir betalt senere enn den forfallstid som følger av § 10-31 første og annet ledd, skal det betales rente av avgiftsbeløpet for tiden fra ordinært forfall og fram til endelig avgiftsfastsettelse skjer.

Nåværende § 11-2 sjette ledd blir nytt syvende ledd.§ 11-5 første ledd første punktum skal lyde:

Restskatt etter § 7-1 annet ledd tillegges rentetillegg.

§ 11-5 annet ledd oppheves.Nåværende § 11-5 første ledd tredje punktum blir nytt annet ledd.§ 14-2 skal lyde:§ 14-2 Forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven

Tvangsfullbyrdelsesloven gjelder tilsvarende så langt den passer ved innkrevingsmyndighetenes gjennomføring av utleggsforretninger. Dette gjelder likevel ikke §§ 5-1 til 5-5 og §§ 7-1 til 7-8.

§ 14-5 annet ledd første punktum skal lyde:

(2) Ved utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreverne skal arbeidsgivere som har plikt til å ha skattetrekkskonto, følge de reglene som gjelder for oppgjør mv. for forskuddstrekk, jf. kapittel 5.

§ 14-5 tredje ledd skal lyde:

(3) Det beløpet som er trukket går ikke inn i arbeidsgiverens konkursbo, og er heller ikke gjenstand for utlegg eller andre tvangsforføyninger fra enkeltforfølgende fordringshaveres side.

§ 14-11 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke overfor personer som er ansvarlige for avgiften etter §§ 16-40 og 16-41.

§ 16-20 tredje ledd skal lyde:

(3) Felles ansvarskrav fra flere kommuner kan ved motregning, jf. § 16-1 annet ledd, motregnes i krav som arbeidsgiveren har på hver enkelt av skattekreditorene.

§ 19-3 nr. 8 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift første avsnitt skal lyde:

§ 24 tredje ledd, § 27 annet ledd tredje punktum, §§ 34 til 38, § 52 tredje ledd, § 59 og § 59 a oppheves.

§ 19-3 nr. 10 om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. første avsnitt skal lyde:

§ 3 bokstav c nr. 5 femte til åttende punktum oppheves.

Nåværende § 19-3 nr. 10 første til fjerde avsnitt blir annet til femte avsnitt.§ 19-3 nr. 15 om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) nytt første avsnitt skal lyde:§ 24-1 femte ledd skal lyde:

Når ligningen er avsluttet, beregner Skattedirektoratet tilskott fra kommunen og fylkeskommunen, se skattebetalingsloven § 8-2 første og femte ledd.

Nåværende § 19-3 nr. 15 første avsnitt blir annet avsnitt.§ 19-3 nr. 15 nytt tredje avsnitt skal lyde:§ 24-3 tredje ledd skal lyde:

Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd, hviler pliktene etter paragrafen her på den som har plikt til å foreta forkottstrekk.

Nåværende § 19-3 nr. 15 annet til sjette avsnitt blir fjerde til åttende avsnitt.

II

§ 2-2 skal lyde:§ 2-2 Skattekontorene - merverdiavgift og arveavgift

(1) Merverdiavgift skal betales til og innkreves av skattekontoret. Se likevel § 2-4 første ledd om merverdiavgift som oppstår ved innførsel.

(2) Arveavgift skal betales til og innkreves av skattekontoret. Ved offentlig skifte skal arveavgift som ikke blir tilbakeholdt av tingretten, innkreves av og betales til skattekontoret.

§ 2-3 skal lyde:§ 2-3 Skattekontorene - formues- og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet, artistskatt, petroleumsskatt og svalbardskatt

(1) Formues- og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer.

(2) Artistskatt skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer.

(3) Petroleumsskatt skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer.

(4) Formues- og inntektsskatt til Svalbard og lønnstrekk av inntekt på Svalbard skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer.

§ 2-8 annet ledd annet punktum skal lyde:

Departementet kan også gi instruks om teknisk og arbeidsmessig samordning av skatteoppkrevernes og skattekontorenes oppgaver.

§ 3-3 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Klage over skattekontorets vedtak settes fram for skattekontoret.

§ 4-4 første ledd første punktum skal lyde:

Skattyter plikter å sende de meldinger og å gi de opplysninger som er nødvendige for at skattekontoret skal få fastsatt og regulert forskuddstrekk og forskuddsskatt i samsvar med bestemmelsene i denne del av loven.

§ 4-4 tredje ledd skal lyde:

(3) Skattyter som ikke etterkommer plikten til å sende melding eller pålegg om å gi opplysninger, eller som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, har ikke krav på å få endret skattekontorets avgjørelse vedrørende forskuddstrekk eller forskuddsskatt.

§ 4-5 første til femte ledd oppheves og erstattes av nytt første ledd. Nåværende sjette ledd blir nytt annet ledd.§ 4-5 første og annet ledd skal lyde:

(1) Forskuddsutskrivingen foretas av skattekontoret.

(2) Skattedirektoratet kan uttøve de funksjoner som tilligger skattekontorene.

§ 5-1 første og annet ledd skal lyde:

(1) Før inntektsårets begynnelse skal skattekontoret skrive ut skattekort som angir forskuddstrekkets størrelse og hvordan forskuddstrekk skal gjennomføres, for alle skattytere som må forutsettes å få trekkpliktig inntekt av betydning. Skattekontoret kan når som helst i løpet av inntektsåret skrive ut nytt skattekort når det er gjort feil ved utskrivingen, eller når andre særlige grunner gjør det urimelig å ikke skrive ut nytt skattekort.

(2) Skattekontoret kan kreve at skattekort som kontoret har skrevet ut, skal leveres tilbake.

§ 5-3 annet ledd første og annet punktum skal lyde:

Skattyteren skal fritas for trekk resten av året når skattekontoret finner det overveiende sannsynlig at det som allerede er innbetalt, er tilstrekkelig til dekning av den skatt og trygdeavgift som vil bli utlignet for inntektsåret. Er inntekten falt bort eller foreligger det andre særlige forhold som gjør det overveiende sannsynlig at det som er innbetalt som forskuddstrekk er vesentlig mer enn den skatt og trygdeavgift som vil bli utlignet for inntektsåret, kan skattekontoret bestemme at det overskytende skal betales tilbake til skattyteren.

§ 5-13 tredje punktum skal lyde:

Også skattekontoret eller Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt.

§ 5-14 fjerde ledd skal lyde:

(4) Også skattekontoret og den som har fått fullmakt fra skattekontoret eller skatteoppkreveren til å foreta bokettersyn etter § 5-13, kan kreve opplysninger etter første til tredje ledd.

§ 5-16 første ledd skal lyde:

(1) Skattedirektoratet og skattekontoret kan pålegge den som ikke har etterkommet plikten til å gi opplysninger etter § 5-14, å oppfylle sin plikt under en daglig løpende tvangsmulkt.

§ 6-3 fjerde ledd skal lyde:

(4) Skattekontoret kan til enhver tid forhøye eller sette ned forskuddsskatten når det er begått feil ved den opprinnelige utskrivingen.

§ 6-3 sjette ledd skal lyde:

(6) Skattekontoret kan frita skattyter fra plikten til å innbetale gjenstående terminer av forskuddsskatt eller treffe bestemmelse om tilbakebetaling av forskuddsskatt, når vilkårene i § 5-3 annet ledd foreligger.

§ 6-4 første ledd bokstav a skal lyde:

a) når skattyter ikke tidligere har vært tatt opp til skattlegging ved skattekontoret, eller

§ 6-5 tredje ledd skal lyde:

(3) Skattekontoret kan forhøye eller sette ned den utskrevne forskuddsskatten når det er gjort feil ved utskrivingen.

§ 6-5 fjerde ledd første punktum skal lyde:

(4) Skattekontoret kan etter krav fra skattyteren frafalle forskuddsskatten, når det er overveiende sannsynlig at det ikke vil bli utlignet skatt for vedkommende inntektsår.

§ 6-6 annet ledd skal lyde:

(2) Skattekontoret kan beslutte at beregningsgrunnlaget for forskuddskatten skal forhøyes eller reduseres med et prosentvis tillegg eller fradag for bestemte grupper skattytere, når det som følge av konjunkturutviklingen eller av andre grunner må ventes en alminnelig stigning eller nedgang i inntekten for denne gruppen i forhold til inntekten ved siste ligning.

§ 9-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om betalingsordningen for skatte- og avgiftskrav, herunder om finansinstitusjoners plikt til å avvise betalingsoppdrag med manglende opplysninger, og om hvor kontant betaling kan skje.

§ 9-3 skal lyde:§ 9-3 Betaling av petroleumsskatt

(1) Petroleumsskatt skal betales ved overføring av beløpet til konto for petroleumsskatt hos det skattekontor departementet bestemmer. Bestemmelsene i § 9-1 gjelder ikke.

(2) Betaling anses for å være skjedd når beløpet er godskrevet skattekontorets bank, jf. første ledd. Ved overføring innen samme bank anses betaling for å være skjedd når beløpet er godskrevet skattekontorets konto. En fastsatt betalingsfrist anses for å være avbrutt når beløpet er godskrevet skattekontorets konto. Bestemmelsene i § 9-2 gjelder ikke.

§ 14-3 skal lyde:§ 14-3 Forretning for utleggspant

(1) Skattekontorene kan holde forretning for utleggspant for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for. Skatteoppkreverne kan holde forretning for utleggspant i sitt distrikt for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for.

(2) En skatteoppkrever kan på anmodning holde forretning for utleggspant for skatte- og avgiftskrav som en annen skatteoppkrever eller et skattekontor har innkrevingsansvaret for. På tilsvarende måte kan et skattekontor holde utleggsforretninger for skatteoppkrevere.

§ 14-4 første ledd skal lyde:

(1) Skatteoppkreverne og skattekontorene kan nedlegge utleggstrekk i hele landet for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for.

§ 14-5 første ledd første punktum skal lyde:

Utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreverne og skattekontorene gjelder også for det organet som utbetaler dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4 og sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8.

§ 14-6 annet ledd annet punktum skal lyde:

Skattyteren kan kreve at skattekontoret beregner størrelsen på det beløpet som skal betales.

§ 15-1 tredje ledd skal lyde:

(3) I skattesaker treffes avgjørelser etter første ledd av skatteutvalget etter innstilling fra skatteoppkreveren. I saker som gjelder ettergivelse av skatt for mer enn 200 000 kroner, blir likevel avgjørelsen å treffe av departementet etter forslag fra skatteutvalget. Departementet fastsetter hvilket utvalg den enkelte kommune hører under, og kan i forskrift gi bestemmelser om den enkelte kommunes representasjon i skatteutvalget. For skattytere som utelukkende skal betale statsskatt, kan departementet bestemme at avgjørelse som nevnt i dette ledd kan legges til andre organer.

§ 17-2 første ledd skal lyde:

(1) Rettslig prøving av andre avgjørelser etter skattebetalingsloven rettes mot staten som saksøkt. Søksmål anlegges for retten i det distriktet hvor det angrepne vedtak er truffet i første instans når skatteoppkrever eller tollregion er innkrevingsmyndighet. Søksmål i saker hvor skattekontorene er innkrevingsmyndighet, skal anlegges ved saksøkers alminnelige verneting etter reglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling utøves av innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestemmelsene i § 17-1 tredje og sjette ledd gjelder tilsvarende.

III

§ 4-7 skal lyde:§ 4-7 Tilleggsforskudd

Forskudd på skatt kan innbetales med høyere beløp enn det som er utskrevet når det utskrevne forskudd må antas å bli utilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli fastsatt ved ligningen. Slik innbetaling kan foretas også etter utløpet av inntektsåret, men ikke senere enn 31. mai i ligningsåret. For skattytere som får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse etter ligningsloven § 4-7 nr. 2, må tilleggsforskudd være innbetalt innen 30. april.

Nåværende § 4-7 blir ny § 4-8.§ 7-1 første ledd skal lyde:

(1) Når ligningen er gjennomført, skal forskuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd innbetalt innen fristene i § 4-7 i ligningsåret gå til fradrag i utlignet skatt. Avregningen foretas av skatteoppkreveren for den kommunen hvor ligningen skal skje, jf. ligningsloven § 8-6.

IV

Endringene under I trer i kraft straks.

Endringene under II gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

Endringene under III trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Q.

Vedtak til lov

om endring i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond

I

§ 3 annet ledd nytt tredje strekpunkt skal lyde:

II

Endringen under I trer i kraft 1. januar 2007.

Oslo, i finanskomiteen,den 20. november 2006