Spørsmål i brev av 16. september 1994 fra Høyres stortingsgruppe vedrørende Ot.prp. nr. 82 (1993-1994) :
« Jeg har mottatt et notat om en del tolkningsproblemer i tilknytning til Ot.prp. nr. 82 fra ORKLA. Spørsmålet dreier seg spesielt om hvordan man skal fastsette innbetalt aksjekapital. Jeg ber herved om departementets kommentarer til notatet og eventuelle presiseringer av hvordan lovteksten skal tolkes. »
Svar:
Notatet fra ORKLA av 12. september 1994 berører flere sider ved forslaget om skatt på korreksjonsinntekt.
Nedenfor følger departementets merknader til de enkelte punkter i notatet.
1. Praktiske og tolkningsmessige problemer ved fastlegging av « innbetalt aksjekapital, herunder overkurs ».
Etter forslag til selskapsskatteloven § 1-6 nr. 2 skal korreksjonsinntekt inntektsføres når selskapets egenkapital i henhold til balansen i årsoppgjøret er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, tilbakeføringsfond samt en beregnet egenkapitalandel av de midlertidige forskjeller mellom de verdier som fremkommer i balansen i årsoppgjøret og selskapets skattemessige verdier.
Fastleggelsen av hva som skal anses som « innbetalt aksjekapital, herunder overkurs » kan antakelig medføre visse praktiske problemer i enkelte tilfeller. Dette gjelder særlig dersom selskapet har en lang historikk. Denne problemstillingen er imidlertid ikke ny i og med forslaget til innføring av skatt på korreksjonsinntekt. Ifølge selskapsskatteloven § 3-2 nr. 2, som gir regler for hva som skal anses som skattepliktig utbytte, skal tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, ikke anses som utbytte. Tilsvarende regel fantes også i aksjeskatteloven av 1969 § 3 annet ledd første punktum, og også i enda eldre skattelovgivning. Dersom det eksakte beløp er vanskelig å finne, men selskapet har fremskaffet opplysninger etter beste skjønn, vil ligningsmyndighetene i det enkelte tilfelle måtte vurdere konkret om dette bør legges til grunn ved beregningen av korreksjonsinntekt. Jeg finner også grunn til å nevne at det i mange tilfeller vil være klart at korreksjonsskatt ikke vil være aktuelt, selv om det er vanskelig å finne frem til den eksakte størrelsen på innbetalt aksjekapital.
En kapitalutvidelse som følge av at en aksjonær mottar nyutstedte aksjer, som utbytte istedenfor f.eks. kontanter, vil være å anse som innbetalt aksjekapital, dersom utbyttet er behandlet som sådant på aksjonærens hånd.
2. Fusjoner.
Ved fusjon av aksjeselskaper antas det at innbetalt aksjekapital skal fastsettes til summen av historisk innbetalt aksjekapital i det overtakende selskap og hvert av de overdragende selskaper. Dersom aksjonærene i det overdragende selskap mottar kontantvederlag, i tillegg til aksjer i det overtakende selskap, vil kontantvederlaget være å anse som skattefri tilbakebetaling av innskutt kapital dersom kontantutløsningen skjer mot nedskrivning av selskapets innbetalte aksjekapital. Så langt utbetalingen dekkes av tidligere fondsemisjon eller aksjekapitalen ikke endres, er utbetalingen å anse som utbytte. Gjennomføres fusjon ved at aksjonærene i det overdragende selskap mottar aksjer i det overtakende selskaps morselskap som fusjonsvederlag, vil dette vanligvis gjennomføres ved at det skjer en fondsemisjon i morselskapet. Dette vil i så fall ikke påvirke innbetalt aksjekapital i morselskapet. I det fusjonerte selskapet vil innbetalt aksjekapital beregnes etter de regler som er beskrevet ovenfor.
3. Fisjoner.
Ved fisjon av selskaper antas at innbetalt aksjekapital skal fordeles forholdsmessig mellom selskapene etter selskapenes aksjekapital etter fisjonen. Det samme gjelder eventuell overkurs.