Spørsmål 2 i brev av 31. august 1994 fra Høyres stortingsgruppe vedrørende Ot.prp. nr. 82 (1993-1994) :

       « De refererte høringsuttalelsene fra skatte- og ligningsetaten er alle skeptisk til innføringen av korreksjonsskatt hvis det medfører et vesentlig merarbeid for politikerne. Departementet selv konkluderer med at det ikke vil øke arbeidsbyrden for ligningskontoret. Betyr det at slik regelverket nå er utformet, er det tilpasset EDB-løsninger, slik at ligningskontorer kun skal registrere de nødvendige opplysningene? Er det mulig for departementet å konkretisere det merarbeid som måtte komme i form av årsverk? »

Svar:

       Jeg antar at det er ligningskontorenes arbeidsbyrde det siktes til i spørsmålets første punktum in fine.

       Høringsuttalelsene fra skatte- og ligningsetaten kan synes å bygge på den forutsetning at korreksjonsinntekt og -skatt skal lignes og kontrolleres særskilt, utenom det alminnelige inntektsoppgjør. Høringsutkastets forslag til lovbestemmelse var formet slik at dette kunne misforstås. I proposisjonen er det derfor foretatt visse endringer i forslag til lovtekst som gjør det klart at korreksjonsinntekt skal inntektsføres på linje med andre inntektsposter i selskapenes selvangivelser, og således vil inngå i det alminnelige inntektsoppgjør. Selskapene skal selv beregne hvorvidt det skal inntektsføres en korreksjonsinntekt, og eventuelt føre beløpet i sine selvangivelser. Korreksjonsinntekt vil være et av mange elementer ved beregningen av selskapets alminnelige inntekt. Korreksjonsinntekt fordrer således ikke noen særbehandling fra ligningsmyndighetenes side, sammenlignet med andre inntektsposter. Det har ikke vært departementets intensjon at inntektsføring av korreksjonsinntekt skal undergis annen kontroll enn det som følger av ligningskontorenes kontrollrutiner i dag.

       Ved en eventuell nærmere kontroll av korreksjonsskatteplikten kan ligningsmyndighetene ta utgangspunkt i selskapets balanse. Også etter dagens regler må balansen i årsoppgjøret gjennomgås bl.a. når en skal kontrollere om utbytteutdelinger er lovlig gjennomført. Balansen vil fremgå av dokumenter som selskapene allerede er forpliktet til å sende inn som vedlegg til selvangivelsen. Spørsmål om korreksjonsskatt er videre et av de forhold revisor må ta i betraktning ved revideringen av selskapenes regnskap. I mange tilfeller vil det være åpenbart, uten særskilt kontroll, at korreksjonsskatt ikke er aktuelt. Som eksempel kan nevnes at det for selskaper som fører en moderat utbyttepolitikk normalt ikke vil bli aktuelt med korreksjonsskatt.

       Ligningen av næringsdrivende skattytere, herunder selskaper som faller innenfor virkeområdet for forslaget om innføring av korreksjonsskatt, er i dag ikke EDB-basert. De skjemaer som innleveres av næringsdrivende, leveres ikke i maskinlesbar form. Det er på denne bakgrunn heller ikke utarbeidet en EDB-basert løsning for beregning av korreksjonsskatt.

       Det er ikke mulig for departementet å konkretisere nærmere det merarbeid som måtte komme, i form av årsverk. Jeg antar imidlertid at reglene om korreksjonsskatt bare i beskjeden grad vil øke ligningskontorenes arbeidsbyrde.