EØS-komiteen fattet i mars d.å. beslutning om at nytt EØS-relevant EF-regelverk skulle tas opp i EØS-avtalen. Beslutningen omtales gjerne som « tilleggsavtalen ». Fristen for godkjenning av EØS-komiteens beslutning er 1. juli 1994. Dette er også fristen for å ha gjennomført de nødvendige lovendringer som følger av tilleggsavtalen. I proposisjonen fremmes enkelte lovendringer bl.a. innen forsikringsområdet som er nødvendige pga. tilleggsavtalen. Det fremmes samtidig forslag om enkelte andre lovendringer som har sammenheng med EØS-avtalen.
Når det gjelder forsikringslovgivningen er det bl.a. nødvendig å endre reglene i produktansvarsloven og yrkesskadeforsikringsloven, slik at forsikringsselskaper fra andre EØS-land kan tilby henholdsvis legemiddelforsikring og yrkesskadeforsikring i Norge uten egen norsk konsesjon. Gjeldende krav om forhåndsgodkjenning av forsikringsvilkårene erstattes med en meddelelsesordning. Det er også nødvendig å endre noe på reglene om opplysningsplikt i forsikringsavtaleloven og på reglene om lovvalg i forsikring.
Den effektive patenttiden for legemidler er ofte vesentlig kortere enn for andre patenterte oppfinnelser. For å bøte på dette er det gitt regler som omfattes av tilleggsavtalen, om en forlengelse av beskyttelsestiden på inntil 5 år. Reglene medfører en endring av patentloven.
EØS-avtalen forutsetter et samarbeid mellom arbeidsmarkedsmyndighetene i EØS-landene. Det nåværende systemet har ikke virket etter hensikten og erstattes nå av et nytt system, kalt EURES. Loven om gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg V må inneholde en henvisning til de nye reglene.
Det foreslås også visse lovendringer ut over de tilleggsavtalen nødvendiggjør. I forhold til yrkesskadeforsikringsloven foreslås bl.a. en rett for arbeidstakere til å få informasjon fra forsikringsselskapet på norsk. Videre foreslås en plikt for alle forsikringsselskaper som tilbyr yrkesskadeforsikring i Norge til å være medlem i Yrkesskadeforsikringsforeningen.
Departementet foreslår også nye regler som pålegger legemiddelgrossister i Norge et subsidiært ansvar for premieinnbetaling til Legemiddelansvarsforeningen.
Naturskadeforsikring er etter gjeldende regler en pliktig del av en brannforsikring, men reglene omfatter ikke brannforsikring tegnet i utlandet. Det antas at muligheten til å tegne forsikring i utlandet vil øke, og det foreslås derfor en plikt til å være medlem av Naturskadepoolen for alle utenlandske forsikringsselskaper som tegner brannskadeforsikring på ting i Norge. Det foreslås også en tilleggsavgift til poolen for alle som inngår avtale om brannskadeforsikring med et selskap som ikke er medlem av poolen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine merknader under pkt. 2 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at ordningen med forhåndsgodkjenning av forsikrings- og polisevilkår må oppheves for alle forsikringsselskaper som følge av EØS-avtalen.
Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen som delvis kompensasjon for « tapet » av en slik ordning har valgt å fremme forslag om at denne skal erstattes med en plikt til å meddele endringer eller lansering av nye generelle og spesielle forsikringsvilkår. En slik ordning vil være i tråd med vedtatte direktiv gjort gjeldende for EØS-området.
Disse medlemmer vil bemerke at overgangen fra forhåndsgodkjenning til meddelelsesplikt innebærer krav om en langt større overvåkenhet fra Kredittilsynet. Tidligere kunne ikke nye forsikringsprodukter markedsføres og selges før forsikringsselskapet hadde fått en skriftlig forhåndsgodkjenning.
Med den foreslåtte EØS-tilpasningen vil disse produktene kunne markedsføres og selges selv om de er i strid med den norske forsikringslovgivningen, inntil Kredittilsynet eventuelt griper inn, enten ved å oppfordre det utenlandske selskapet til å rette seg etter norsk lov, eller ved å varsle tilsynsmyndighetene i selskapets hjemland.
Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen med et slikt forslag nødvendigvis må følge opp med en sterkere ressursmessig prioritering av Kredttilsynet, om kontrollfunksjonen ikke skal bli vesentlig svekket.
En slik oppfølging kan disse medlemmer ikke se at at proposisjonen signaliserer.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at forslaget til endring av forsikringslovgivningen innebærer en klar svekking av gjeldende regime.
Disse medlemmer mener videre det er grunn til å frykte at et skifte av dagens kontrollregime for forsikringsvirksomhet vil kunne avstedkomme uønskede spekulasjoner. Ved at Kredittilsynet nå teoretisk sett ikke kan stoppe produktet før det blir lansert og solgt på det norske markedet, vil terskelen for å gripe inn overfor mindre viktige og små overtramp på den norske forsikringslovgivningen, bli høyere.
Dette, sammen med Kredittilsynets ressurssituasjon, mener disse medlemmer vil kunne svekke den faktiske kontrollen med forsikringsselskapene.