Proposisjonen drøfter hva slags tilpasninger som er nødvendig etter at den nye kommuneloven trådte i kraft den 1. januar 1993. De vesentligste endringer følger av at helse- og sosialstyret er foreslått fjernet som obligatorisk særlovsorgan i kommunene. Som følge av dette må kommunehelsetjenestelovens § 2-4 om klage over rett til helsehjelp og kapittel 4a om miljørettet helsevern endres.

       Departementet foreslår en ny § 2-4, første og annet ledd som innebærer at den som søker helsehjelp, kan påklage avgjørelsen til det organ kommunestyret bestemmer. Under behandlingen av klagen skal nevnte organ ha 5 medlemmer. Går avgjørelsen klageren imot, eller avvises klagen, kan det klages til fylkeslegen.

       I § 4a-2 foreslås det at kommunestyret (mot tidligere helse- og sosialstyret) skal ha tilsyn med de faktorer som kan ha innvirkning på helsen og ellers utøve virksomhet og treffe avgjørelser tillagt i lov innen feltet miljørettet helsevern. Det presiseres i forslagets § 4a-3 at kommunestyret kan delegere sin myndighet til et annet folkevalgt organ. Det foreslås å oppheve bestemmelsen i lovens § 4a-4 om medisinsk faglig ansvarlig leges deltakelse i helse- og sosialstyrets møter. For å sikre at kommunelegens skriftlige utredning om saken som et minimum alltid foreligger ubeskåret i kommunestyret, foreslås det en ny lovbestemmelse om at kommunelegens tilråding og begrunnelse alltid skal følge saken når kommunen behandler saker om miljørettet helsevern og smittsomme sykdommer.

       Ved vedtakelsen av ny sosialtjenestelov ble samtidig godkjenningsbestemmelsen for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie i kommunehelsetjenestelovens § 6-7 opphevet. Ved en inkurie ble ikke forskriftshjemmelen i kommunehelsetjenestelovens § 1-3 siste ledd endret samtidig. Adgangen til å gi forskrifter om godkjenning av sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie foreslås derfor tatt ut av forskriftshjemmelen.

       I kommunehelsetjenestelovens § 1-5 er det en bestemmelse om at to eller flere kommuner kan treffe avtale om samarbeid om helsetjenesten. Departementet mener at dette er så selvfølgelig at det kan sløyfes. Regelen om at departementet kan påby samarbeid mellom kommuner når det finnes påkrevet for en tilfredsstillende løsning av oppgaver innen helsetjenesten, bør imidlertid ifølge departementet bli stående som en siste utvei når det frivillige samarbeid ikke fungerer.

       I tillegg til endringer i kommunehelsetjenesteloven er det foreslått endringer i flere lover som ikke er behandlet i Ot.prp. nr. 59 (1992-1993) Om tilpasning av særlovgivningen til ny kommunelov.

       Bortfallet av helse- og sosialstyret som obligatorisk særlovsorgan får konsekvenser for lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler og også for helsepersonellovgivningen. På grunn av helse- og sosialstyrets bortfall foreslås videre endringer i lov av 21. juni 1963 nr. 17 om drift av apotek, i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at kommunelegenes møte- og talerett når folkevalgte organer behandler saker vedrørende miljørettet helsevern, bryter med prinsippene i den nye kommuneloven. Komiteen er derfor enig i at denne retten oppheves. For å sikre at legens faglige vurderinger av medisinske og hygieniske spørsmål foreligger i sin helhet når det folkevalgte organ behandler saker som gjelder miljørettet helsevern, foreslås en lovbestemmelse om at kommunelegens tilrådning og begrunnelse i slike saker alltid skal følge saken. Denne bestemmelsen erstatter kommunelegens møte- og talerett.

       For øvrig har ikke komiteen merknader til lovforslagene.