7. Endringer i den militære straffelov
Utvalget antar at hverken militære påtalejurister eller dommere kan straffes etter den militære straffeloven. For å avskjære all tvil, foreslår utvalget at dette presiseres i loven. Departementet slutter seg til forslaget.
Etter den militære straffeloven er Utskrivningsvesenets personell unntatt fra loven fordi etaten i utgangspunktet var organisert som en sivil etat. I dag er Utskrivningsvesenet en av Forsvarets fellesinstitusjoner, og utvalget foreslår at loven også bør gjelde dette personellet. Departementet slutter seg til forslaget.
I henhold til § 81 a i den militære straffelov kan overtredelse av den alminnelige straffeloven § 83, § 98 og § 99 under visse omstendigheter anses som krigsforræderi. Bestemmelsen ble vedtatt i 1950 og medførte at adgangen til å benytte dødsstraff ble begrenset til å omfatte handlinger som har militær betydning. Dødsstraff ble opphevet som straffart i den militære straffelov i 1979, og utvalget foreslår at § 81 a oppheves. Justisdepartementet slutter seg til forslaget.
I 1981 ble adgangen til å idømme livstidsstraff etter den alminnelige borgerlige straffelov opphevet. I den militære straffelov er imidlertid livstidsstraff fremdeles et straffealternativ ved overtredelse av enkelte straffebud. Revisjonen i 1981 medførte at man ikke lenger har en regel om foreldelse av straffbare forhold som kan medføre livstidsstraff. Dette har neppe vært tilsiktet, og departementet foreslår at det tas inn en bestemmelse om foreldelse av livstidsstraff i den militære straffelov. Fristen foreslås satt til 25 år.
For å tilpasse den militære straffelov til Genève-konvensjonen om behandling av krigsfanger, foreslås det en ny regel om at domstolene ikke er forpliktet til å anvende en fastsatt minstestraff når en krigsfange er tiltalt for en kriminell handling.
Komiteens merknader
Komiteen er enig i at § 81 a oppheves. Komiteen slutter seg også til at det nå tas inn en bestemmelse om foreldelse av lovbrudd som kan medføre livstidsstraff i den militære straffelov, og er enig at fristen settes til 25 år.