Komiteen har merket seg det oppryddingsarbeid som har vært foretatt og som fortsatt pågår, etter at trygdeetaten overtok bidragsarbeidet. Arbeidet med gjeldsinnkreving og løpende bidrag ser nå ut til å være i god gjenge. Komiteen vil understreke at de lovendringer som foreslås bare skal gjelde bidragssaker hvor det offentlige på en eller annen måte er part. Lovendringene skal altså ikke gjelde private avtaler der det offentlige ikke er inne i bildet.

       Komiteen viser til at den maskinelle justering av bidragene som omtales i proposisjonen vil skje uavhengig av de foreslåtte lovendringer. Justeringene i mai 1994 baserer seg på fullmakt fra de personene det gjelder, og legger skatteopplysningene fra 1993 til grunn. Folketrygdlovens § 12-3 og lov om bidragsforskudd § 3 hjemler adgang til administrativt å foreta en slik justering.

       I den forbindelse er komiteen gjort kjent med at det allerede i februar 1994 ble sendt ut brev om fullmakt til justering av bidraget.

       Komiteen er videre gjort oppmerksom på at flere av de som har inngått en privat avtale har tolket brevet fra bidragsmyndighetene dithen at fullmakt til justering måtte gis. Dette har skapt uro mellom avtalepartene. Denne uroen kan også delvis forklares med at utsendelsen av brevet fra Rikstrygdeverket i tid falt nær opp til fremleggelsen av denne proposisjonen ( Ot.prp. nr. 42 (1993-1994) ).

       Komiteen legger vekt på at bidragsmyndighetene formulerer tilbud om frivillig justering på en måte som ikke gir grunnlag for misforståelser.

       Komiteen har merket seg at lovforslagene i proposisjonen er en videreføring av arbeidet med å styrke og effektivisere bidragsinnkrevingen. Det er lite tilfredsstillende at det ser ut til at ca 75 % av bidragssakene avviker fra normen når det gjelder de løpende utbetalinger. Komiteen vil understreke at det må være et mål både av hensyn til bidragsmottakeren og bidragspliktige at bidragene er korrekte. Det er derfor riktig også å kunne sette ned bidrag når inntekten endres.

       Komiteen vil legge vekt på at det er svært viktig at når økonomien til bidragspliktige blir vesentlig endret, må dette fanges opp av systemet så snart som mulig.

       Komiteen viser til de foreslåtte lovendringer som vil gi hjemmel til å kreve tilbakebetalt feilutbetalt bidrag i de tilfeller som i dag ikke omfattes av forskotteringsloven. Dette innebærer at det ikke lenger blir nødvendig å reise sak for domstolen i slike saker som bl.a. gjelder feilsendte bidrag til uvedkommende eller bidrag som er sendt bidragsmottaker i stedet for innkrevingssentralen for dekning av offentlige refusjonskrav. Dette vil bety en enklere måte å få pengene tilbake på.

       Komiteen er enig i lovendringene og støtter også at hjemmelen om tilbakekreving bare skal gjelde for bidrag som formidles via det offentlige.

       Komiteen vil understreke de generelle vilkår for tilbakekreving som forutsetter at vedkommende som har mottatt pengene forsto eller burde ha forstått at utbetalingene skyldtes en feil. I de tilfeller der bidragspliktige pålegges å betale bidraget på nytt, må det være en forutsetning at vedkommende er gjort kjent med at bidragsbetalingen skal skje via innkrevingssentralen. Komiteen forutsetter at det utarbeides gode informasjonsrutiner om dette.

       Komiteen slutter seg også til den foreslåtte endring av bidragsinnkrevingslovens ny § 14, nr. 1. Dette vil gi adgang til forenklet oppgjør ved motregning i nærmeste utbetaling når bidragsmottaker med vitende og vilje har fått dobbel utbetaling av bidrag. Komiteen legger til grunn at bidragsmottaker kan klage på vedtaket.

       Komiteen mener det vil være formålstjenlig å gi bidragsfogden hjemmel til selv å fastsette/endre bidrag på eget initiativ uten at en av partene har bedt om det når inntektsforholdene har endret seg. Komiteen er enig i at fullmakten ikke går lenger enn til det som er nødvendig for å ivareta offentlige refusjonskrav.

       Komiteen mener det er riktig at samme regler gjelder for samordning av utenlandske trygdeytelser som det som gjelder for norske ved utbetaling av bidragsforskott og støtter lovendringen om slik likebehandling.

       Komiteen har merket seg at det militære forsørgertillegget skaper problemer i forhold til anvendelse av bestemmelsen om refusjon i underholdsbidrag. Det beror på tilfeldigheter om refusjonsadgangen kan gjøres gjeldende eller ikke når det utbetales slikt forsørgertillegg. Forskjellen beror i hovedsak på om det har vært fastsatt bidrag før militærtjeneste starter eller ikke. Saksbehandlingen er også komplisert i slike saker. Komiteen støtter på denne bakgrunn forslaget om at bidragsfogden får hjemmel til å fastsette bidrag etter eget initiativ når det gis militærtillegg.

       Komiteen mener det er riktig å behandle forhøyelse og nedsettelse av bidrag med tilbakevirkende kraft på samme måte, og slutter seg derfor også til lovendringen om dette.

       Komiteen viser til forslaget om å styrke innkrevingsarbeidet i Kirkenes med 24 årsverk. Stortinget vil komme nærmere tilbake til dette ved behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil bemerke at man i dag legger til grunn de tre siste måneders lønnsbekreftelse som grunnlag for forhøyelse eller nedsettelse av bidraget. Ved bare å legge til grunn skatteopplysninger fra 1993, slik departementet skriver de vil gjøre i proposisjonen, er dette medlem urolig for at grunnlaget for justeringer i enkelte tilfeller vil kunne bli misvisende, bl.a. i situasjoner der f.eks. bidragspliktige har blitt arbeidsledig eller der vedkommende har frasagt seg et lønnet tillitsverv etter at skatteopplysningene for 1993 foreligger.

       Dette medlem mener derfor at en mer helhetlig og riktig vurdering av bidragsnivået vil være om begge disse opplysningene ble lagt til grunn ved en frivillig justering av bidraget.

       Dette medlem har videre merket seg at departementet i proposisjonen skriver at

« ytterligere steg i retning av økt offentlig ansvar for bidragsnivået, vil bli vurdert som et ledd i den generelle gjennomgang av bidragsreglene som nå er satt i gang av Barne- og Familiedepartementet. »

       Dette medlem vil i den sammenheng bemerke at de tiltak som blir redegjort for i Ot.prp. nr. 42, bl.a. maskinell justering i mai 1994 , burde etter departementets egne initiativ blitt lagt fram for Stortinget først etter at departementet hadde avsluttet en slik generell gjennomgang. En slik framgangsmåte mener dette medlem ville gitt Stortinget muligheten til en mer helhetlig og samlet vurdering av aktuelle tiltak for å justere bidragsnivået.

       Dette medlem vil vise til B.innst.S.nr.I (1993-1994) der Sosialistisk Venstreparti bl.a. skrev

« at flere deler av stønadsordningene som klart bør forbedres. Det gjelder særlig nivået for overgangsstønaden. I tillegg gjelder det de reglene som i dag fungerer slik at bidrag over minstebidraget avkortes i overgangsstønaden, selv om den første ytelsen er ment som stønad til barnet, mens den andre er en stønad til den enslige mora (eller faren). Dette er en form for skjult subsidiering av staten fra bidragspliktige foreldre. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at aleneforeldrenes økonomiske situasjon ofte er vanskelig. Kristelig Folkeparti har i sitt program at en vil gå inn for tiltak for å bedre aleneforeldrenes økonomiske situasjon bl.a. ved at trygden ikke blir redusert selv om barnebidraget overstiger minstebidraget.

       Dette medlem vil komme tilbake til dette ved de årlige budsjettbehandlinger eller i forbindelse med den varslede sak om velferdsordningene.