1. Innledning

       Til Odelstinget.

       Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til endringer i bl.a. bidragsinnkrevingsloven som vil innebære en styrking av arbeidet med å effektivisere innkrevingen av bidrag. Følgende andre lover berøres av endringene: folketrygdloven, forskotteringsloven og barneloven. Proposisjonen inneholder også forslag om opprettelse av inkurier i barneloven og i bidragsinnkrevingsloven.

       Departementet opplyser at noe av årsaken til at forslagene fremmes er at det ved overføring av bidragsarbeidet til trygdeetaten, ble avdekket en bidragsgjeld på ca 2,8 mrd. kroner og en gjeldsvekst på opp mot 1 mill. kroner pr. arbeidsdag. Det er nå utarbeidet en tiltaksplan for avvikling av bidragsgjelden. Det legges opp til et system hvor man sammenligner løpende bidrag med skatteopplysninger. Dette arbeidet har avdekket at løpende bidrag i om lag 75 % av tilfellene avviker fra det bidragspliktiges inntekt og reglene i barneloven skulle tilsi. I flesteparten av tilfellene ligger bidragene lavere enn normalbidragene.

       Ytterligere steg i retning av økt offentlig ansvar for bidragsnivået vil bli vurdert som et ledd i den generelle gjennomgang av bidragsreglene som er satt i gang av Barne- og familiedepartementet.

2. De enkelte forslagene

       Sosialdepartementet foreslår, i samråd med Barne- og familiedepartementet, følgende endringer i de reglene som styrer bidragsarbeidet:

       Vilkårene for tilbakekreving for øvrig foreslås opprettholdt. Tilbakekreving fra mottaker av det for meget utbetalte, vil dermed forutsette at vedkommende forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Detaljene i regelverket beskrives i pkt. 2 i proposisjonen.

       Sosialdepartementet viser her til at problemene knyttet til bidragsnivå og i hvilken utstrekning det offentlige skal ha ansvaret for at løpende bidrag til enhver tid løper med riktig sats, vil bli vurdert i forbindelse med Barne- og familiedepartementets generelle gjennomgang av barneloven. Sosial- og helsedepartementet kommenterer derfor ikke disse spørsmålene, men presiserer at forslaget gjelder adgangen til å fastsette bidraget når dette har betydning for det offentliges krav på refusjon for utbetalt bidragsforskudd og/eller overgangsstønad.

       Departementet mener at i praksis vil etter dette adgangen til å fastsette bidrag i tilfeller med overgangsstønad som oftest føre til at det blir fastsatt et normalt bidrag etter barneloven.

       Departementet presiserer at adgangen til nedsettelse av bidrag etter forskotteringsloven foreslås bare å gjelde dersom nedsettelsen utelukkende har betydning for forskuddsrefusjon. Man skal derfor ikke sette ned bidrag som ligger over forskuddssatsen, med mindre en av partene ber om det. Derimot foreslås ikke en slik begrensning når det gjelder overgangsstønad.

       For nærmere detaljer om endringene vises til proposisjonens pkt. 4, side 10-12.

       Det vises til proposisjonens pkt. 8 side 17.

       I proposisjonens pkt. 9 på side 18-23 redegjøres det for utviklingen i bidragsarbeidet etter trygdeetatens overtakelse, arbeidet med regelverket, ressursspørsmål, gjeldsutvikling og innkrevingsresultater.

       Merknader til de enkelte paragrafer i lovutkastet er tatt inn som pkt. 10 i proposisjonen, side 24-25.

3. Administrative og økonomiske konsekvenser

       Departementet anslår at den utvidede adgangen til tilbakekreving av feilutbetalte bidrag vil gjelde et beskjedent antall saker pr. år. På usikkert grunnlag anslås forslagene å gi en økning i refusjonsinntekten, og dermed en reduksjon av stønadsutgiftene, på 1-2 mill. kroner pr. år.

       Forslaget om adgang til fastsetting av bidrag etter Bidragsfogdens eget initiativ vil innebære en administrativt effektivisering. I den utstrekning adgangen til bidragsfastsettelse av eget tiltak fører til at bidrag forhøyes, vil dette gi økt inndekning av de offentlige refusjonskrav - med andre ord reduserte stønadsutgifter. Det kan regnes med en offentlig merinntekt som følge av en maskinell justering av bidrag i 1994 på minst 50 mill. kroner.

       De foreslåtte endringer om bortfall av rett til bidragsforskudd ved rett til utenlandsk barnepensjon eller annen stønad til livsopphold fra utlandet, antas ikke å ha nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser.

       Forslaget om adgang for Bidragsfogden til å fastsette bidraget lik militærtillegg/barnetillegg av eget initiativ vil medføre reduserte utgifter til overgangsstønad og bidragsforskudd gjennom at statens inntekter som følge av refusjon for utgiftene til disse stønadene øker. Reduksjonen av stønadsutgifter anslås til 1-2 mill. kroner. Forslaget om endret utbetaling av barnetillegg fra Folketrygden vil medføre en forenklet saksgang og forenklede bidragsoppgjør.

       Forslaget om forhøyelse av barnebidrag med tilbakevirkende kraft antas ikke å få nevneverdige økonomiske konsekvenser. Det vil imidlertid bli noe vanskeligere å få forhøyet barnebidraget med tilbakevirkende kraft. Forslaget antas for øvrig ikke å få administrative konsekvenser.

4. Ikrafttredelse

      Alle endringene foreslås trådt i kraft straks og vil få anvendelse også på forhold som er oppstått før ikrafttredelsen.

5. Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg det oppryddingsarbeid som har vært foretatt og som fortsatt pågår, etter at trygdeetaten overtok bidragsarbeidet. Arbeidet med gjeldsinnkreving og løpende bidrag ser nå ut til å være i god gjenge. Komiteen vil understreke at de lovendringer som foreslås bare skal gjelde bidragssaker hvor det offentlige på en eller annen måte er part. Lovendringene skal altså ikke gjelde private avtaler der det offentlige ikke er inne i bildet.

       Komiteen viser til at den maskinelle justering av bidragene som omtales i proposisjonen vil skje uavhengig av de foreslåtte lovendringer. Justeringene i mai 1994 baserer seg på fullmakt fra de personene det gjelder, og legger skatteopplysningene fra 1993 til grunn. Folketrygdlovens § 12-3 og lov om bidragsforskudd § 3 hjemler adgang til administrativt å foreta en slik justering.

       I den forbindelse er komiteen gjort kjent med at det allerede i februar 1994 ble sendt ut brev om fullmakt til justering av bidraget.

       Komiteen er videre gjort oppmerksom på at flere av de som har inngått en privat avtale har tolket brevet fra bidragsmyndighetene dithen at fullmakt til justering måtte gis. Dette har skapt uro mellom avtalepartene. Denne uroen kan også delvis forklares med at utsendelsen av brevet fra Rikstrygdeverket i tid falt nær opp til fremleggelsen av denne proposisjonen ( Ot.prp. nr. 42 (1993-1994) ).

       Komiteen legger vekt på at bidragsmyndighetene formulerer tilbud om frivillig justering på en måte som ikke gir grunnlag for misforståelser.

       Komiteen har merket seg at lovforslagene i proposisjonen er en videreføring av arbeidet med å styrke og effektivisere bidragsinnkrevingen. Det er lite tilfredsstillende at det ser ut til at ca 75 % av bidragssakene avviker fra normen når det gjelder de løpende utbetalinger. Komiteen vil understreke at det må være et mål både av hensyn til bidragsmottakeren og bidragspliktige at bidragene er korrekte. Det er derfor riktig også å kunne sette ned bidrag når inntekten endres.

       Komiteen vil legge vekt på at det er svært viktig at når økonomien til bidragspliktige blir vesentlig endret, må dette fanges opp av systemet så snart som mulig.

       Komiteen viser til de foreslåtte lovendringer som vil gi hjemmel til å kreve tilbakebetalt feilutbetalt bidrag i de tilfeller som i dag ikke omfattes av forskotteringsloven. Dette innebærer at det ikke lenger blir nødvendig å reise sak for domstolen i slike saker som bl.a. gjelder feilsendte bidrag til uvedkommende eller bidrag som er sendt bidragsmottaker i stedet for innkrevingssentralen for dekning av offentlige refusjonskrav. Dette vil bety en enklere måte å få pengene tilbake på.

       Komiteen er enig i lovendringene og støtter også at hjemmelen om tilbakekreving bare skal gjelde for bidrag som formidles via det offentlige.

       Komiteen vil understreke de generelle vilkår for tilbakekreving som forutsetter at vedkommende som har mottatt pengene forsto eller burde ha forstått at utbetalingene skyldtes en feil. I de tilfeller der bidragspliktige pålegges å betale bidraget på nytt, må det være en forutsetning at vedkommende er gjort kjent med at bidragsbetalingen skal skje via innkrevingssentralen. Komiteen forutsetter at det utarbeides gode informasjonsrutiner om dette.

       Komiteen slutter seg også til den foreslåtte endring av bidragsinnkrevingslovens ny § 14, nr. 1. Dette vil gi adgang til forenklet oppgjør ved motregning i nærmeste utbetaling når bidragsmottaker med vitende og vilje har fått dobbel utbetaling av bidrag. Komiteen legger til grunn at bidragsmottaker kan klage på vedtaket.

       Komiteen mener det vil være formålstjenlig å gi bidragsfogden hjemmel til selv å fastsette/endre bidrag på eget initiativ uten at en av partene har bedt om det når inntektsforholdene har endret seg. Komiteen er enig i at fullmakten ikke går lenger enn til det som er nødvendig for å ivareta offentlige refusjonskrav.

       Komiteen mener det er riktig at samme regler gjelder for samordning av utenlandske trygdeytelser som det som gjelder for norske ved utbetaling av bidragsforskott og støtter lovendringen om slik likebehandling.

       Komiteen har merket seg at det militære forsørgertillegget skaper problemer i forhold til anvendelse av bestemmelsen om refusjon i underholdsbidrag. Det beror på tilfeldigheter om refusjonsadgangen kan gjøres gjeldende eller ikke når det utbetales slikt forsørgertillegg. Forskjellen beror i hovedsak på om det har vært fastsatt bidrag før militærtjeneste starter eller ikke. Saksbehandlingen er også komplisert i slike saker. Komiteen støtter på denne bakgrunn forslaget om at bidragsfogden får hjemmel til å fastsette bidrag etter eget initiativ når det gis militærtillegg.

       Komiteen mener det er riktig å behandle forhøyelse og nedsettelse av bidrag med tilbakevirkende kraft på samme måte, og slutter seg derfor også til lovendringen om dette.

       Komiteen viser til forslaget om å styrke innkrevingsarbeidet i Kirkenes med 24 årsverk. Stortinget vil komme nærmere tilbake til dette ved behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil bemerke at man i dag legger til grunn de tre siste måneders lønnsbekreftelse som grunnlag for forhøyelse eller nedsettelse av bidraget. Ved bare å legge til grunn skatteopplysninger fra 1993, slik departementet skriver de vil gjøre i proposisjonen, er dette medlem urolig for at grunnlaget for justeringer i enkelte tilfeller vil kunne bli misvisende, bl.a. i situasjoner der f.eks. bidragspliktige har blitt arbeidsledig eller der vedkommende har frasagt seg et lønnet tillitsverv etter at skatteopplysningene for 1993 foreligger.

       Dette medlem mener derfor at en mer helhetlig og riktig vurdering av bidragsnivået vil være om begge disse opplysningene ble lagt til grunn ved en frivillig justering av bidraget.

       Dette medlem har videre merket seg at departementet i proposisjonen skriver at

       Dette medlem vil i den sammenheng bemerke at de tiltak som blir redegjort for i Ot.prp. nr. 42, bl.a. maskinell justering i mai 1994 , burde etter departementets egne initiativ blitt lagt fram for Stortinget først etter at departementet hadde avsluttet en slik generell gjennomgang. En slik framgangsmåte mener dette medlem ville gitt Stortinget muligheten til en mer helhetlig og samlet vurdering av aktuelle tiltak for å justere bidragsnivået.

       Dette medlem vil vise til B.innst.S.nr.I (1993-1994) der Sosialistisk Venstreparti bl.a. skrev

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at aleneforeldrenes økonomiske situasjon ofte er vanskelig. Kristelig Folkeparti har i sitt program at en vil gå inn for tiltak for å bedre aleneforeldrenes økonomiske situasjon bl.a. ved at trygden ikke blir redusert selv om barnebidraget overstiger minstebidraget.

       Dette medlem vil komme tilbake til dette ved de årlige budsjettbehandlinger eller i forbindelse med den varslede sak om velferdsordningene.

6. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

I.

I lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v. gjøres følgende endringer:

§ 7 fjerde ledd skal lyde:

       Overtredelse av bestemmelsene i annet ledd straffes med bøter eller med fengsel i inntil 3 måneder. På samme måte straffes den som forsettlig eller uaktsomt gir bidragsfogden eller innkrevingssentralen uriktige opplysninger om sine bosteds-, arbeids- og inntektsforhold.

Ny § 14 skal lyde:

Nåværende §§ 14, 15 og 16 blir nye §§ 15, 16 og 17.

II.

I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 12-3 fjerde ledd fjerde punktum og nytt femte punktum skal lyde:

       Dersom forsørgeren har mottatt underholdsbidrag som skulle gått til dekning av folketrygdens krav, kan beløpet kreves tilbake eller kreves innbetalt etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven § 14 nr. 1 - 3. Vedtak om dette kan påklages etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven § 15.

§ 12-3 femte ledd skal lyde:

       Når det gis overgangsstønad, eller det er satt fram krav om dette, kan bidragsfogden av eget tiltak fastsette bidrag eller endre et løpende bidrag etter reglene i barneloven. Bidraget kan derved ikke settes høyere enn nødvendig for å dekke folketrygdens krav på refusjon for full overgangsstønad med særtillegg etter særtilleggsloven.

§ 15-6 annet ledd oppheves.

§ 15-6 nåværende tredje og fjerde ledd blir nye annet og tredje ledd.

III.

I lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres følgende endringer:

Overskriften til kapittel 3 skal lyde:

       Kapittel 3. Oppgåvene til tilskotsfuten og fylkeskontoret i trygdeetaten i farskapssaker.

Overskriften til § 11 skal lyde:

§ 11. Fylkeskontoret i trygdeetaten skriv ut farskapsførelegg

§ 13 første ledd skal lyde:

       Fylkeskontoret i trygdeetaten skal sende stemning til herads- eller byretten til avgjerd etter kapittel 4 dersom:

§ 54 nytt sjette ledd skal lyde:

       Får den tilskotspliktige forsytartillegg frå Forsvaret i samband med avtening av førstegangsteneste eller sivilteneste, eller har rett til anna yting frå det offentlege der barnetillegg er ein del av stønaden, kan tilskotsfuten av eige tiltak fastsetje fostringstilskot til barnet for den tida slikt tillegg vert utbetalt.

§ 54 nåværende sjette og syvende ledd blir nye syvende og åttende ledd.

§ 57 første og annet ledd skal lyde:

       Tilskot som er fastsett av administrativt organ eller domstol, kan krevjast endra dersom særlege grunnar talar for det. Departementet kan i forskrift gje utfyllande reglar om slik endring.

       Også tilskot som er eller skulle ha vore betalt då kravet om endring vart framsett, kan setjast ned, setjast opp eller ettergjevast dersom sterke grunnar talar for det. Departementet kan i forskrift gje utfyllande reglar om ettergjeving av slik gjeld. Reglane i § 55 andre punktum gjeld tilsvarande.

§ 57 nytt femte ledd skal lyde:

       Reglane i § 54 sjette stykket om at tilskotsfuten kan fastsetje fostringstilskot av eige tiltak gjeld tilsvarande ved endring av tilskot.

IV.

I lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott gjøres følgende endringer:

§ 3 annet og tredje ledd skal lyde:

       Når det gis bidragsforskott, eller det er satt fram krav om dette, kan bidragsfogden av eget tiltak fastsette bidrag eller endre et løpende bidrag etter reglene i barneloven. Bidraget kan derved ikke settes høyere enn nødvendig for å dekke folketrygdens krav på refusjon for utlagt forskott, og nedsettelse av løpende bidrag kan bare foretas dersom dette utelukkende har betydning for refusjonskravet.

       Bidragsforskott ytes selv om bidrag ikke blir fastsatt, når dette skyldes manglende økonomisk evne hos den bidragspliktige. Det samme gjelder hvis farskap ikke er fastsatt, hvis barnet er adoptert av en enslig adoptant, eller hvis den ene av foreldrene er død og barnet ikke har rett til barnepensjon fra folketrygden eller tilsvarende ytelse fra utlandet.

§ 4 første ledd bokstav e (ny) skal lyde:

§ 8 skal lyde:

       For meget utbetalt forskott tilbakekreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven § 14 nr. 1-3.

§ 9 tredje ledd skal lyde:

       Vedtak etter loven her treffes av bidragsfogden. Vedtak kan klages inn for fylkeskontoret i trygdeetaten innen 6 uker.

V.

       Loven her trer i kraft straks og får anvendelse også på forhold oppstått før ikrafttredelsen.

       Eventuelt bortfall av rett til bidragsforskott som følge av forskotteringsloven § 4 første ledd ny bokstav e kan tidligst gjøres gjeldende for forskotteringsterminer som kommer til utbetaling etter at loven her er trådt i kraft.

       Bidragsfogdens adgang til fastsettelse av bidrag av eget tiltak etter endringene i forskotteringsloven § 3 annet ledd, barneloven § 54 sjette ledd og § 57 femte ledd og folketrygdloven § 12-3 femte ledd gjelder bare for bidragsterminer som forfaller etter at loven her er trådt i kraft.