Ved lov av 8. januar 1993 nr. 12 ble skatteloven § 55 nr. 4 endret, jf. Ot.prp. nr. 17 (1992-1993) og Innst.O.nr.48 (1992-1993). Det ble gitt en tilføyelse som bestemmer at deltakers særskilte godtgjørelse for arbeidsinnsats i selskapet skal regnes som personinntekt.

       I Ot.prp. nr. 17 (1992-1993) side 21 heter det i denne sammenheng:

« Departementet mener derfor at det er behov for en bestemmelse som direkte klassifiserer godtgjørelse for arbeidsinnsats i selskapet som personinntekt for deltakeren. En slik bestemmelse vil gi en klassifisering av inntekten som bedre reflekterer de faktiske forhold, og berører ikke de alminnelige delingsreglene. »

       En enstemmig finanskomité uttaler i sine merknader i Innst.O.nr.48 (1992-1993) side 17:

« Komiteen finner det uheldig at særskilt godtgjørelse for arbeidsinnsats i ansvarlige selskap eller kommandittselskap ikke skal skattlegges som personinntekt for deltakeren. Komiteen vil vise til at om alle deltakere yter en arbeidsinnsats som står i forhold til deres eierandeler, vil den enkeltes skattepliktige personinntekt fremkomme som en beregnet personinntekt. Komiteen legger vekt på at godtgjørelse for arbeidsinnsats blir skattemessig behandlet på en tilsvarende måte når fordelingen av de enkelte deltakeres arbeidsinnsats ikke tilsvarer fordelingen av deres eierandeler. »

       I den nye lovteksten i skatteloven § 55 nr. 4 er uttrykket « særskilt godtgjørelse » brukt. Det fremgår av lovens forarbeider at det sentrale område for regelens anvendelse vil være særskilt godtgjørelse som nevnt i lov av 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) 2-26 . Særskilt godtgjørelse etter nevnte regel i selskapsloven kan imidlertid gi en for snever ramme i forhold til det en la til grunn at regelen skulle omfatte.

       Slik skatteloven § 55 nr. 4 lyder i dag, kan regelens ordlyd virke uklar i forhold til tilfeller hvor arbeidsinnsatsen til en deltaker godtgjøres uten en formell utskilling av vederlaget, men i stedet gjennom en « skjev » overskuddsfordeling i forhold til deltakernes eierandel. Et eksempel kan illustrere forholdet: I et deltakerlignet selskap med to deltakere hvor den ene skyter inn ni tideler av kapitalen og den andre en tidel, bestemmes det at overskuddet skal fordeles likt, altså med halvparten på hver. Den skjeve fordelingen er begrunnet i at den med lavest innskudd skal yte en tilsvarende stor arbeidsinnsats i selskapet. Forutsettes det her at deltakeren med det største innskuddet er passiv, vil det i et slikt tilfelle ikke bli alminnelig deling av selskapets inntekt etter reglene om personinntekt. De någjeldende reglene om personinntektsberegning av særskilt godtgjørelse for arbeidsinnsats er etter departementets syn likevel anvendelige på forholdet, fordi realiteten er at det foreligger en særskilt arbeidsgodtgjørelse, selv om det ikke gjør det i formen.

       For å avskjære tvil om bestemmelsens virkeområde foreslår departementet at ordet « særskilt » tas ut av lovteksten. Det blir da klarere at også skjevdeling av overskudd på grunn av ulik arbeidsinnsats leder til egen personinntektsberegning, selv om godtgjørelsen for arbeidet er « innbakt » i den alminnelige overskuddsdeling mellom deltakerne.

       Også om selskapet undergis alminnelig deling på grunn av samlet aktivitet og eierskap, vil reglene være anvendelig for å sikre en riktigst mulig fordeling av samlet personinntekt på de enkelte, aktive deltakere. Når en del av samlet overskudd i delingspliktige selskap anses som arbeidsgodtgjørelse til en bestemt deltaker, og dermed blir særskilt personinntekt for denne, er det etter skatteloven § 57 annet ledd bare det resterende overskudd i selskapet som undergis alminnelige deling.

       For å få formell overensstemmelse mellom reglene må uttrykket « særskilt » tas ut også i § 57 annet ledd.

Merknad frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til at ordet « særskilt » blir tatt ut av skattelova § 55 nr. 4 og ut av skattelova § 57 andre ledd slik at det ikkje kan reisast tvil om verkeområdet til denne føresegna.

       Komiteen er samd i at det såleis blir klarare at skeivfordeling av overskot ut frå ulik arbeidsinnsats fører til eiga personinntektsberekning.

       Komiteen sluttar seg elles til forslaget frå Regjeringa.