Det legges i proposisjonen frem utkast til endringer i:
| - |
Lov om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). |
| - |
Lov om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 omsærregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven). |
Departementet foreslår at aksjer i norsk aksjeselskap som er gått fra å være børsnotert til ikke-børsnoterte aksjer i løpet av siste inntektsår, verdsettes på grunnlag av selskapets samlede skattemessige formuesverdi pr. 1. januar i ligningsåret, istedenfor som nå pr. 1. januar i inntektsåret (ett år før).
Skattyters formue skal i utgangspunktet verdsettes på grunnlag av omsetningsverdien den 1. januar i ligningsåret (året etter inntektsåret). Det gjelder også børsnoterte aksjer. Aksjer notert på børsens kursnoteringsliste verdsettes til 75 % av omsetningsverdien den 1. januar i ligningsåret. Aksjer notert på SMB-listen verdsettes til 30 % av omsetningsverdien den 1. januar i ligningsåret.
Aksjer som ikke er undergitt børsnotering skal i alminnelighet verdsettes på grunnlag av selskapets skattemessige formuesverdier pr. 1. januar i året forut for ligningsåret. Ligningstekniske hensyn taler for at man bygger på verdier i selskapet som er kjent på det tidspunkt aksjonæren innleverer sin selvangivelse. Dette er bakgrunnen for at det er formuesverdiene ved siste ligning av selskapet som legges til grunn.
Hvis det har skjedd forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen i selskapet i løpet av inntektsåret, legges verdiene pr. 1. januar i ligningsåret til grunn for verdsettelsen. Begrunnelsen er at en slik kapitalforhøyelse eller -nedsettelse er en spesiell begivenhet som i vesentlig grad kan påvirke selskapets formuesverdier. De bør derfor fanges opp ved formuesbeskatningen av aksjonæren allerede ved ligningen for det inntektsår de finner sted.
Er et selskap endelig strøket fra børsens noteringslister i løpet av inntektsåret innebærer det at aksjene fra strykningstidspunktet skal behandles som ikke-børsnoterte aksjer.
Aksjeselskaper er etter skattereformen fritatt for formuesskatt. Et børsnotert selskap har derfor ikke lenger behov for å foreta en beregning av selskapets verdier med sikte på formuesbeskatning. Det vil således ikke foreligge noen verdsettelsesoppgave vedrørende selskapets skattemessige formuesverdi pr. 1. januar i strykningsåret. I noen tilfeller vil det kunne by på praktiske vanskeligheter å rekonstruere de skattemessige formuesverdiene pr. 1. januar i strykningsåret. I tillegg kommer at det forhold at selskapets aksjer er strøket fra børs, kan indikere at det har skjedd vesentlige endringer i verdiene i selskapet.
Det år et selskap blir strøket fra noteringslistene på Børsen, bør etter departementets vurdering aksjene verdsettes på grunnlag av selskapets samlede skattemessige formuesverdi pr. 1. januar i selskapets ligningsår, uavhengig av om det har skjedd endringer i aksjekapitalen dette året.
Departementet foreslår at selskapsskatteloven § 2-2 endres i samsvar med dette. Det foreslås at endringen trer i kraft straks og gis virkning fra og med inntektsåret 1993.
Merknad frå komiteen
Komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, leiaren, Erik Dalheim, Stein Hamnes, Laila Kaland, Tore Nordtun, Reidar Sandal og Hill-Marta Solberg, frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, frå Høgre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, frå Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, frå Framstegspartiet, Stephen Bråthen, frå Venstre, Lars Sponheim, og frå Raud Valallianse, Erling Folkvord, er samd i at når eit selskap blir stroke frå noteringslistene på Børsen, skal aksjane verdsetjast ut ifrå den samla skattemessige formuesverdi pr. 1. januar i likningsåret for selskapet.
Komiteen sluttar seg til at dette skal skje uavhengig av om det har skjedd endringar i aksjekapitalen dette året, og at endringane skal gjelde frå og med inntektsåret 1993.
Ved lov av 26. juni 1992 nr. 80 ble det vedtatt at formuesverdien av andeler i aksjefond skal ansettes til 75 % av andelsverdien pr. 1. januar i ligningsåret, forutsatt at minst 90 % av fondets midler til enhver tid er plassert i aksjer, tegningsretter og konvertible obligasjoner.
Departementet er blitt gjort oppmerksom på at det i praksis vil være vanskelig å oppfylle kravet om at 90 % av fondets midler til enhver tid skal være plassert i aksjer, tegningsretter og konvertible obligasjoner. Det gjelder spesielt i tidsrom hvor det er stor nytegning i fondene, eller i tiden mellom realisasjon av noen aksjeposter og kjøp av andre. Fondet vil da i korte tidsrom sitte med store beholdninger av uplasserte midler før de plasseres i verdipapirmarkedet.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at det lempes noe på kravet om plassering til enhver tid.
Departementet foreslår at minst 90 % av fondets midler må være plassert i aksjer, tegningsretter eller konvertible obligasjoner innen 20 børsdager etter at midlene er innskutt i eller ervervet av fondet på annen måte.
Forslaget innebærer at aksjefondene får samme frist til å investere midler som tilføres fondet, som det som gjelder for AMS-midler.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Merknad frå komiteen
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa om at minst 90 % av midlane i aksjefondet må vere plasserte i aksjar, teikningsrettar eller konvertible obligasjonar innan 20 børsdagar etter at midlane er innskotne i eller erverva av fondet på annan måte.
Ved lov av 8. januar 1993 nr. 12 ble skatteloven § 55 nr. 4 endret, jf. Ot.prp. nr. 17 (1992-1993) og Innst.O.nr.48 (1992-1993). Det ble gitt en tilføyelse som bestemmer at deltakers særskilte godtgjørelse for arbeidsinnsats i selskapet skal regnes som personinntekt.
I Ot.prp. nr. 17 (1992-1993) side 21 heter det i denne sammenheng:
|
« Departementet mener derfor at det er behov for en bestemmelse som direkte klassifiserer godtgjørelse for arbeidsinnsats i selskapet som personinntekt for deltakeren. En slik bestemmelse vil gi en klassifisering av inntekten som bedre reflekterer de faktiske forhold, og berører ikke de alminnelige delingsreglene. » |
En enstemmig finanskomité uttaler i sine merknader i Innst.O.nr.48 (1992-1993) side 17:
|
« Komiteen finner det uheldig at særskilt godtgjørelse for arbeidsinnsats i ansvarlige selskap eller kommandittselskap ikke skal skattlegges som personinntekt for deltakeren. Komiteen vil vise til at om alle deltakere yter en arbeidsinnsats som står i forhold til deres eierandeler, vil den enkeltes skattepliktige personinntekt fremkomme som en beregnet personinntekt. Komiteen legger vekt på at godtgjørelse for arbeidsinnsats blir skattemessig behandlet på en tilsvarende måte når fordelingen av de enkelte deltakeres arbeidsinnsats ikke tilsvarer fordelingen av deres eierandeler. » |
I den nye lovteksten i skatteloven § 55 nr. 4 er uttrykket « særskilt godtgjørelse » brukt. Det fremgår av lovens forarbeider at det sentrale område for regelens anvendelse vil være særskilt godtgjørelse som nevnt i lov av 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) 2-26 . Særskilt godtgjørelse etter nevnte regel i selskapsloven kan imidlertid gi en for snever ramme i forhold til det en la til grunn at regelen skulle omfatte.
Slik skatteloven § 55 nr. 4 lyder i dag, kan regelens ordlyd virke uklar i forhold til tilfeller hvor arbeidsinnsatsen til en deltaker godtgjøres uten en formell utskilling av vederlaget, men i stedet gjennom en « skjev » overskuddsfordeling i forhold til deltakernes eierandel. Et eksempel kan illustrere forholdet: I et deltakerlignet selskap med to deltakere hvor den ene skyter inn ni tideler av kapitalen og den andre en tidel, bestemmes det at overskuddet skal fordeles likt, altså med halvparten på hver. Den skjeve fordelingen er begrunnet i at den med lavest innskudd skal yte en tilsvarende stor arbeidsinnsats i selskapet. Forutsettes det her at deltakeren med det største innskuddet er passiv, vil det i et slikt tilfelle ikke bli alminnelig deling av selskapets inntekt etter reglene om personinntekt. De någjeldende reglene om personinntektsberegning av særskilt godtgjørelse for arbeidsinnsats er etter departementets syn likevel anvendelige på forholdet, fordi realiteten er at det foreligger en særskilt arbeidsgodtgjørelse, selv om det ikke gjør det i formen.
For å avskjære tvil om bestemmelsens virkeområde foreslår departementet at ordet « særskilt » tas ut av lovteksten. Det blir da klarere at også skjevdeling av overskudd på grunn av ulik arbeidsinnsats leder til egen personinntektsberegning, selv om godtgjørelsen for arbeidet er « innbakt » i den alminnelige overskuddsdeling mellom deltakerne.
Også om selskapet undergis alminnelig deling på grunn av samlet aktivitet og eierskap, vil reglene være anvendelig for å sikre en riktigst mulig fordeling av samlet personinntekt på de enkelte, aktive deltakere. Når en del av samlet overskudd i delingspliktige selskap anses som arbeidsgodtgjørelse til en bestemt deltaker, og dermed blir særskilt personinntekt for denne, er det etter skatteloven § 57 annet ledd bare det resterende overskudd i selskapet som undergis alminnelige deling.
For å få formell overensstemmelse mellom reglene må uttrykket « særskilt » tas ut også i § 57 annet ledd.
Merknad frå komiteen
Komiteen sluttar seg til at ordet « særskilt » blir tatt ut av skattelova § 55 nr. 4 og ut av skattelova § 57 andre ledd slik at det ikkje kan reisast tvil om verkeområdet til denne føresegna.
Komiteen er samd i at det såleis blir klarare at skeivfordeling av overskot ut frå ulik arbeidsinnsats fører til eiga personinntektsberekning.
Komiteen sluttar seg elles til forslaget frå Regjeringa.
4.1 Endring av vilkårene for å kreve fradrag for tap
4.1.1 Gjeldende rett
I henhold til selskapsskatteloven §§ 5-3 jf. 5-5 skal inngangsverdien på aksjer i selskapet reguleres med netto økning eller reduksjon i selskapets skattlagte kapital det enkelte år.
Av ligningstekniske årsaker kan RISK-beløpet (Regulering av aksjens inngangsverdi med endring i selskapets skattlagte kapital) først regulere inngangsverdien på aksjene pr. 1. januar i året etter selskapets inntektsår. Det vil si at oppreguleringen skjer først etter utløpet av inntektsåret, på grunnlag av selskapets ligning for dette år, og godskrives den som er eier av aksjene pr. 1. januar i året etter selskapets inntektsår.
Etter gjeldende regler kommer utbytte til fradrag ved reguleringen av aksjenes inngangsverdi for det år utbyttet er utdelt. Utbytteutdelingen vil dermed bidra til en nedregulering av RISK-beløpet for den som er aksjonær 1. januar i året etter at utbyttet ble utdelt.
4.1.2 Departementets vurdering og forslag
Utbytte og forholdet til RISK-regulering skaper spesielle problemer der aksjer overdras. Ideelt sett burde utbytte komme til fradrag i RISK-reguleringen for den aksjonær som mottar utbyttet. Ettersom RISK-reguleringen av praktiske grunner må ha et bestemt virkningstidspunkt for alle aksjene i selskapet, er det ikke i alle tilfeller mulig å oppnå dette. Dagens ordning, der utbyttet kommer til fradrag ved reguleringen 1. januar i året etter utdelingsåret, vil gi riktig resultat der aksjen er overdratt så tidlig i året at det er kjøper som har mottatt utbyttet. Skjer salget etter at utbyttet er utdelt, burde nedreguleringen komme på selgers hånd, ettersom det da er han som har mottatt det utbyttet som begrunner nedreguleringen av aksjens inngangsverdi. Av dette følger at man ikke kan si generelt at det gir et mer riktig resultat om utbytte kommer til fradrag allerede i avsetningsåret, i stedet for som i dag i utdelingsåret.
Formelle hensyn taler for den någjeldende løsning. Først etter at utbyttet er vedtatt av generalforsamlingen vet en med sikkerhet hvor stort utbyttet vil bli. Det er også dette tidspunkt som er avgjørende for periodiseringen av utbytte ved inntektsbeskatningen av aksjonæren. Ved å velge dette tidspunkt også i forhold til RISK-reguleringen, slipper man å foreta en korrigering i året etter hvis det viser seg at utdelt utbytte avviker fra avsatt utbytte.
På den annen side er det tungtveiende hensyn som taler for at utbytte bør gå til fradrag i beregningsgrunnlaget for RISK-regulering allerede i avsetningsåret. Disse hensyn har størst gjennomslagskraft der det er avsatt betydelig utbytte i årsoppgjøret, og utbyttet tilfaller selger av aksjen.
Hvis utbyttet i overdragelsesåret overstiger skattepliktige overskudd med fradrag av utlignet skatt og refusjon etter skatteloven § 31 femte ledd, vil det knytte seg en latent nedregulering til aksjen. Denne nedreguleringen vil redusere kjøperens inngangsverdi fra og med 1. januar i året etter overdragelsen. Departementet har antatt at markedet, gjennom prisingen av aksjene, vil ta høyde for en slik eventuell latent nedregulering av aksjens inngangsverdi.
Særlig i selskaper med få aksjonærer vil imidlertid selgeren ofte være den som er nærmest til å kjenne til selskapets resultat og vite hvor stort utbytte som blir avsatt i årsoppgjøret. Dette kan generelt tale for at avsatt utbytte kommer til fradrag i RISK-reguleringen for den som var aksjonær 1. januar i salgsåret.
I tillegg kommer at dagens regel kan gi opphav til skatteplanlegging med sikte på å oppnå lite reelle tapsfradrag. I noen tilfeller kan utbytteavsetningen være unormalt stor nettopp med sikte på at aksjene skal overdras. Det kan tenkes at betydelig kapital tas ut av selskapet før salget, og at salgssummen for aksjene av den grunn blir tilsvarende lavere. Ved en tapping av selskapet gjennom utbytteutdeling til selger forut for salget, kan selger etter dagens regler få et tap ved aksjesalget fordi utbytteutdelingen reduserer salgsverdien, men ikke hans inngangsverdi.
I en slik situasjon vil det tapsfradrag selger oppnår, ha sitt motstykke i en tilsvarende nedregulering av kjøpers inngangsverdi på aksjene. I ekstreme tilfeller kan kjøper få en negativ inngangsverdi på sine aksjer. Hvis kjøper har en langsiktig målsetting med aksjeervervet, vil det her kunne oppstå en betydelig skattekreditt, når man ser kjøper og selger under ett. Gjennom fastsettelse av salgssummen kan fordelen ved skattekreditten deles mellom selger og kjøper; dvs. at kjøper får selskapet rimeligere enn selskapets verdier skulle tilsi fordi han overtar en latent skatteplikt som motstykke til at selger har oppnådd et tapsfradrag. Dersom kjøper er hjemmehørende i utlandet, og ikke er skattepliktig til Norge for aksjegevinster, vil skattekreditten kunne bli endelig.
Etter departementets syn bør ikke skattesystemet åpne for slike muligheter til å oppnå tapsfradrag som ikke svarer til et virkelig tap for aksjonæren. Departementet foreslår derfor at avsatt utbytte skal komme til fradrag i RISK-beregningen. En slik løsning vil begrense mulighetene til å oppnå inntektsfradrag for aksjetap som er oppstått fordi selskapet er tappet gjennom utbyttedeling før et salg. Ved en slik endring vil allerede utbytteavsetningen ved foregående årsoppgjør komme til fradrag i selgers inngangsverdi.
For de tilfeller at besluttet utdelt utbytte avviker fra avsatt utbytte ved foregående årsoppgjør, foreslår departementet at aksjonærens inngangsverdi korrigeres i samsvar med avviket pr. 1. januar i året etter beslutningsåret.
Selv om reglene endres slik at avsatt utbytte skal komme til fradrag i beregningsgrunnlaget for RISK, kan det forekomme tilfeller der selgeren tapper selskapet gjennom utbytteutdeling før aksjesalget uten at utbyttet går til fradrag i hans inngangsverdi. Etter aksjeloven kan det i løpet av året på visse vilkår utdeles høyere utbytte enn det som ble avsatt i årsoppgjøret. Selv med den endring som er foreslått foran vil reglene kunne åpne for at selgeren oppnår fradrag for et lite reelt aksjetap. Uansett om slike kapitalnedsettelser er motivert av skattefordelen som kan oppnås ved et forestående salg, eller om det er andre grunner som gjør at det foretas store utbytteutdelinger forut for salget, er det departementets oppfatning at det ikke bør kunne oppnås inntektsfradrag for aksjetap i slike situasjoner, i den grad det beregnete tapet svarer til et utbytte som selgeren har mottatt fra samme selskap.
Departementet foreslår derfor at det ikke skal gis fradrag for tap ved realisasjon av aksjer i den grad selgeren har mottatt utbytte fra samme selskap, og dette utbyttet ikke har gått til fradrag i hans inngangsverdi. Ingen del av utbytte som utdeles i løpet av inntektsåret 1993 vil være kommet med i RISK-reguleringen for en aksjonær som selger i løpet av 1993. Fra og med inntektsåret 1994 vil tapsbegrensningen bare få betydning der det i løpet av året er utdelt høyere utbytte enn det som var avsatt ved årsoppgjøret, eller der skattyter ikke var aksjonær ved inngangen til året, men likevel har mottatt utbytte fra selskapet.
Departementets forslag om begrensning i adgangen til å kreve fradrag for tap ved realisasjon av aksjer i den grad selgeren har mottatt utbytte fra samme selskap, innebærer at selgerens inngangsverdi ved tapsberegningen reduseres med et beløp tilsvarende en RISK-regulering som inntrer på kjøpers hånd. Dersom kjøpers inngangsverdi også reduseres med det samme beløpet gjennom negativ RISK-regulering for aksjene i året etter ervervsåret, kommer denne utbytteutdelingen i selgers realisasjonsår til fradrag i inngangsverdien to ganger, nemlig først når selger realiserer aksjene og deretter om igjen når kjøper realiserer de samme aksjene.
Dette bør unngås. Etter departementets vurdering bør derfor kjøper kunne kreve at inngangsverdien på hans aksjer ikke skal nedreguleres med dette utbyttet. Denne korreksjonen vil ikke inngå i den ordinære RISK-beregningen, men komme som en korreksjonspost når aksjene i sin tid selges. Det må derfor kreves at aksjonæren selv fremmer krav om slik korreksjon overfor ligningsmyndighetene. Av den grunn blir det viktig for aksjonæren selv å holde rede på forholdet, og kunne godtgjøre det ved et senere salg av aksjene. Etter den varige omleggingen til at avsatt utbytte skal gå til fradrag i RISK-reguleringen, antar departementet at behov for slik korreksjon bare vil oppstå i et fåtall tilfeller. Problemstillingen vil være aktuell der det i løpet av året er utdelt utbytte utover det som var avsatt ved årsoppgjøret, og dette utbyttet er tilfalt en aksjonær som selger aksjene i samme år.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1993. Endringen om at avsatt utbytte skal gå til fradrag i reguleringsbeløpet foreslås å gjelde første gang for den RISK-regulering som skal skje med virkning pr. 1. januar 1994. Omleggingen innebærer at den som er eier av aksjen 1. januar 1994 vil få nedregulert sin inngangsverdi både med det utbytte som er utdelt i 1993, og det som avsettes ved årsoppgjøret for 1993 for utdeling i 1994. Han vil derfor få en dobbel nedregulering av sin inngangsverdi pr. 1. januar 1994.
Slike effekter er i utgangspunktet ikke til å unngå ved en slik omlegging. Departementet vil imidlertid vise til at det skal fastsettes forskrift om gjennomgående RISK-regulering i konsernforhold i løpet av desember 1993. I denne forskrift tas det sikte på at konsernet kan kreve gjennomgående RISK-regulering også for tilbakeholdt overskudd i inntektsåret 1992. Det tas sikte på at det gjennomgående reguleringsbeløpet for både 1992 og 1993 skal godskrives den som er aksjonær pr. 1. januar 1994. I konsernforhold kan dette i stor grad kompensere for at den som er eier av aksjen pr. 1. januar 1994 får nedregulert sin inngangsverdi både med utbytte som er utdelt i 1993 og med utbytte som avsettes i årsoppgjøret for samme år.
Merknad frå komiteen
Komiteen sluttar seg til at avsett utbytte skal komme til frådrag i RISK-berekninga allereie for det år utbyttet blir avsett. Komiteen viser til at ei slik løysing vil avgrense sjansane for å oppnå inntektsfrådrag for aksjetap som er blitt til fordi selskapet er tappa gjennom utdeling av utbytte før eit sal. Det blir med dette vanskelegare å oppnå tapsfrådrag som ikkje svarer til eit verkeleg tap for aksjonæren.
Komiteen er vidare samd i at når vedtatt utdelt utbytte avvik frå det utbyttet som er avsett ved føregåande årsoppgjer, så skal inngangsverdien til aksjonæren korrigerast i samsvar med avviket pr. 1. januar i året etter vedtaksåret. Komiteen sluttar seg til at det ikkje skal bli gitt frådrag for tap ved realisasjon av aksjar i den grad seljarar har mottatt utbytte frå same selskap, og når dette utbyttet ikkje har gått til frådrag i inngangsverdien hans.
Komiteen sluttar seg utover dette til forslaget frå Regjeringa.
Komiteen viser til at disse endringsforslagene i RISK-metoden ikke har vært sendt ut på høring. Komiteen mener det er viktig at vesentlige endringer sendes ut på høring for å sikre at grunnlaget for Stortingets beslutninger er bredt nok. Komiteen viser til at RISK-metoden vil bli gjennomgått høsten 1994 og regner med at man da sikrer en grundig høring og oppretting av eventuelle nye problemer disse endringene skaper. Komiteen viser til korrespondanse med Finansdepartementet på bakgrunn av henvendelser om aktuelle problemstillinger knyttet til RISK-metoden.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer gikk imot RISK-metoden som ble innført for å unngå dobbeltbeskatning av kapitalgevinster. Disse medlemmer vil understreke at metoden er blitt komplisert og uoversiktlig. Dette forhold gir grunnlag for skatteplanlegging, f.eks. at det oppnås tapsfradrag som ikke tilsvarer de økonomiske realiteter knyttet til transaksjonen. Disse medlemmer vil støtte departementets forslag til innstramming av regelverket for å unngå utilsiktede utslag av RISK-modellen.
4.2 Risk-regulering hvor et aksjeselskap har realisert aksjer
4.2.1 Departementets vurderinger og forslag
Etter dagens regler er grunnlaget for RISK-reguleringen endring i tilbakeholdt skattlagt kapital i selskapet. Når et aksjeselskap (morselskap) realiserer aksjer, vil således den del av gevinsten som er skattefri på morselskapets hånd som følge av RISK-reguleringen, ikke komme med som økning av morselskapets skattlagte kapital. Denne del av gevinsten vil derfor ikke føre til oppregulering av inngangsverdien på aksjene i morselskapet, selv om gevinsten ikke deles ut. Dette innebærer at den del av gevinsten som var skattefri på selskapets hånd som følge av RISK-reguleringen, vil kunne komme til beskatning igjen når aksjonæren i morselskapet realiserer sine aksjer. Etter departementets syn bør aksjegevinst som er skattefri på morselskapets hånd fordi aksjenes inngangsverdi er oppregulert etter RISK-reglene, ikke bli gjenstand for beskatning når aksjene i morselskapet realiseres. Bakgrunnen for at denne del av aksjegevinsten er skattefri på morselskapets hånd, er at den allerede er beskattet gjennom overskuddsbeskatningen av datterselskapet.
En positiv RISK-regulering i datterselskapet kan også føre til at det fremstår et skattemessig tap for morselskapet ved avhendelse. Også i disse tilfellene vil det være riktig å medta hele den positive RISK-reguleringen for de realiserte aksjene i beregningsgrunnlaget for RISK-regulering av aksjene i morselskapet. I motsatt fall ville aksjonærene i morselskapet kunne få nedregulert inngangsverdien på deres aksjer på grunnlag av et skattemessig tap i morselskapet som ikke svarer til noen reell reduksjon i skattlagt kapital i selskapet.
Motsatt kan morselskapet ha en negativ RISK-regulering på de aksjer som realiseres. Det vil være tilfelle når morselskapet i løpet av sin eiertid har mottatt utbytte utover skattepliktig overskudd i datterselskapet i løpet av eiertiden. Når morselskapet realiserer sine aksjer i datterselskapet, vil den negative RISK-reguleringen på aksjene i datterselskapet hindre at utbytteoverføringen gir et fradragsberettiget aksjetap for morselskapet.
Slik RISK-reglene er i dag vil et salg av datterselskapsaksjer med nedregulert inngangsverdi ikke føre til noen reduksjon i beregningsgrunnlaget for RISK-regulering av aksjene i morselskapet. Imidlertid vil det utbytte som er overført fra datter- til morselskapet ha medført en oppregulering av inngangsverdien for aksjonærene i morselskapet. Dette skjer til tross for at det ikke har vært noen økning i den samlede tilbakeholdte skattlagte kapital i mor- og datterselskapet sett under ett. Morselskapet har fått overført utbytte fra datterselskapet, hvoretter datterselskapsaksjene er realisert. Dette kan føre til at aksjonærene i morselskapet oppnår et skattemessig tapsfradrag som ikke har noe motstykke i et reelt tap når de selger sine aksjer. Etter departementets syn bør aksjetap som morselskapet ikke får fradrag for ved ligningen på grunn av nedreguleringen av inngangsverdien for datterselskapsaksjene, komme til fradrag i beregningsgrunnlaget for RISK-regulering av inngangsverdien for aksjene i morselskapet.
Det dobbeltbeskatningsproblem som er skissert ovenfor, samt det problem som oppstår fordi et datterselskap er blitt tappet for verdier i løpet av morselskapets eiertid, kan avhjelpes ved å endre reglene i selskapsskatteloven § 5-5 om regulering av aksjers inngangsverdi. Dette foreslås gjennomført ved at positiv RISK-regulering på aksjer selskapet har realisert, legges til årets skattepliktige inntekt, mens negativ RISK-regulering trekkes fra.
Opp- eller nedreguleringsbeløp for aksjer selskapet eier vil først komme med i RISK-beregningsgrunnlaget for aksjene i morselskapet når dette har realisert aksjene. Et beløp tilsvarende opparbeidet RISK-regulering på de aksjer selskapet har realisert i løpet av året vil inngå i beregningsgrunnlaget for RISK-justering av aksjene i morselskapet pr. 1. januar i året etter realisasjonsåret.
Forskrift om gjennomgående RISK i konsern og aksjefond vil bli vedtatt i løpet av desember 1993. Innenfor sitt anvendelsesområde vil forskriften sikre at aksjegevinst som er skattefri i henhold til selskapsskatteloven § 5-5 når et morselskap realiserer aksjer i datterselskapet, heller ikke blir beskattet når aksjene i morselskapet realiseres. Dette oppnås ved at inngangsverdien på aksjene i morselskapet løpende godskrives endringer i tilbakeholdt skattlagt kapital i de datterselskaper som faller innenfor RISK-konsernet.
Det må derfor gjøres unntak fra forslaget i den utstrekning tilbakeholdt skattlagt kapital i et datterselskap videreføres til RISK-regulering for aksjene i et morselskap etter forskrift om gjennomgående RISK i konsern og aksjefond. I motsatt fall ville inngangsverdien på aksjene i morselskapet bli godskrevet den tilbakeholdte, skattlagte kapitalen i datterselskapene to ganger, eventuelt bli nedregulert to ganger. Unntaket vil bli ivaretatt gjennom utformingen av forskriften.
Departementets forslag vil avverge dobbeltbeskatning av tilbakeholdt skattlagt kapital i datterselskap, såfremt morselskapet har realisert aksjene i datterselskapet på det tidspunkt aksjene i morselskapet realiseres. I den utstrekning forutsetningen om forutgående realisasjon av datterselskapsaksjene er oppfylt, vil forslaget likeledes hindre fradrag for « aksjetap » som skyldes at morselskapet har tappet datterselskapet for verdier i løpet av eiertiden.
På denne bakgrunn foreslår departementet at beregningsgrunnlaget for RISK-regulering av aksjer utvides til å omfatte opparbeidet RISK-regulering for aksjer som selskapet har realisert i løpet av inntektsåret.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks og gis virkning for det reguleringsbeløp som skal fastsettes etter selskapsskatteloven § 5-5 pr. 1. januar 1994.
Merknad frå komiteen
Komiteen er samd i at aksjetap som morselskapet ikkje får frådrag for ved likninga på grunn av nedreguleringa av inngangsverdien for datterselskapsaksjane, bør komme til frådrag i berekningsgrunnlaget for RISK-regulering av inngangsverdien for aksjar i morselskapet.
Komiteen sluttar seg til at berekningsgrunnlaget for RISK-regulering av aksjar blir utvida til å omfatte opparbeidd RISK-regulering for aksjar som selskapet har realisert i inntektsåret.
Komiteen sluttar seg elles til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til tidligere merknad om RISK-metoden, og vil støtte endring av selskapsskatteloven § 5-5 for å oppnå et konsekvent skattesystem.
4.3 Endring av beregningsgrunnlaget for RISK-regulering for selskaper som driver petroleumsvirksomhet
Det følger av selskapsskatteloven § 5-5 nr. 2 at netto økning, eventuelt reduksjon, i selskapets skattlagte kapital for det enkelte inntektsår beregnes ved å trekke utdelt utbytte, utlignet skatt på selskapets alminnelige inntekt og refusjon etter skatteloven § 31 femte ledd fra årets skattepliktige inntekt.
Selskaper som driver petroleumsvirksomhet i de områder som er nevnt i petroleumsskatteloven av 13. juni 1975 § 1 skal av inntekten ved slik virksomhet betale særskatt til staten jf. petroleumsskatteloven § 5. Særskatten vil på samme måte som skatt på alminnelig inntekt redusere selskapets tilbakeholdte skattlagte kapital. Departementet foreslår på denne bakgrunn at selskapsskatteloven § 5-5 nr. 2 endres, slik at også utlignet skatt etter petroleumsskatteloven § 5 trekkes fra årets skattepliktige inntekt ved beregning av endring i selskapets tilbakeholdte skattlagte kapital.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks og gis virkning fra og med inntektsåret 1993.
Merknad frå komiteen
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
I selskapsskatteloven § 5-5 nr. 5 er det bestemt at endring av et aksjeselskaps ligning skal regulere aksjenes inngangsverdi med virkning fra 1. januar i det år vedtak om endring treffes. Regelen har først og fremst sin begrunnelse i ligningsadministrative hensyn. Skulle RISK-beløpet endres for det år selskapets ligning ble endret, ville det innebære et betydelig merarbeid for ligningsmyndighetene.
Beregnings- eller registreringsfeil i forbindelse med de årlige RISK-reguleringer kan føre til at det fastsatte RISK-beløp blir for høyt eller for lavt, med den følge at gevinst- eller tapsberegningen ved realisasjon av aksjene blir uriktig. Også i slike tilfelle oppstår spørsmålet om skattyter bør kunne kreve endring av ligningen hvor feilen oppdages et senere inntektsår enn realisasjonsåret.
I de tilfeller en eventuell beregnings- eller registreringsfeil gjelder RISK-reguleringen av aksjene i et børsnotert selskap, kan et meget stort antall skattytere berøres av feilen. I slike tilfelle ville en endringsplikt innebære et betydelig merarbeid for ligningsmyndighetene. Som oftest vil feilen bare innebære små avvik fra det korrekte RISK-reguleringsbeløpet. På denne bakgrunn er departementet kommet til at skattyteren ikke bør kunne kreve endring av ligningen for realisasjonsåret hvor det senere viser seg at gevinst- eller tapsberegningen var uriktig som følge av at RISK-beløpet var beheftet med beregnings- eller registreringsfeil. Departementet foreslår at endring av RISK-beløpet som skyldes retting av beregnings- eller registreringsfeil i et tidligere år, får virkning først fra det året endringen foretas.
Merknad frå komiteen
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
6.1 Oppretting
Ved lov av 18. desember 1992 nr. 136 ble skatteloven § 42 første ledd annet punktum endret. Forarbeider til lovendringen er Ot.prp. nr. 1 (1992-1993) og Innst.O.nr.32 (1992-1993).
Endringen innebar dels en presisering og dels en utvidelse av skatteplikt for vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold. Ved endringen ble det innført full og generell skatteplikt for vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold, når loven ikke har spesielle fritak. Et slikt fritak er gitt for tariffestet sluttvederlag. Dessuten er etterlønn og etterpensjon etter dødsfall skattefritt for de etterlatte innen en grense på 1 ½ ganger folketrygdens grunnbeløp.
Skatteloven § 42 første ledd annet punktum lød etter endringen:
|
« Som inntekt regnes også vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold i henhold til avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver samt etterlønn og etterpensjon som arbeidsgiver eller pensjonsinnretning utbetaler ved arbeidstakers eller pensjonists død, så langt beløpet overstiger 1 ½ ganger folketrygdens grunnbeløp. » |
Lovteksten ble noe uheldig formulert, idet det ved en isolert lesning av den kan fremstå som noe tvilsomt om fribeløpet på 1 ½ ganger folketrygdens grunnbeløp bare knytter seg til etterlønn og etterpensjon, eller om fribeløpet også knytter seg til vederlag i forbindelse med opphør av arbeidsforhold. Det fremgår imidlertid av forarbeidene at det har vært meningen at den førstnevnte forståelse skal legges til grunn. Det vises til finanskomiteens uttalelser i Innst.O.nr.32 (1992-1993) side 10:
|
« Komiteen vil på denne bakgrunn støtte Regjeringens forslag om at det legges til grunn et utgangspunkt med full skatteplikt for vederlag i forbindelse med opphør av arbeidsforhold. » |
På denne bakgrunn fremmer departementet nå forslag om at lovteksten presiseres, slik at det kommer klart frem at det foreligger full skatteplikt for vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold i henhold til avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver.
Merknad frå komiteen
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
6.2 Utvidelse av skattefritaket på 1 ½ ganger folketrygdens grunnbeløp
Samtidig foreslås en utvidelse av den del av bestemmelsen i skatteloven § 42 første ledd annet punktum som fritar etterlønn og etterpensjon inntil 1 ½ G fra skatteplikt. Dette fritaket bør gjelde med samme beløpsgrense også for erstatning ved ikke-økonomisk skade i forbindelse med usaklig oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven § 62.
Erstatning for ikke-økonomisk skade ble før lovendringen av 18. desember 1992 regnet som en skattefri oppreisning og ikke som skattepliktig fordel vunnet ved arbeid. Innføringen av full skatteplikt for slik erstatning var i Ot.prp. nr. 1 (1992-1993) i første rekke begrunnet i håndhevelseshensyn, ut fra den erfaring at partene i et arbeidsforhold ofte urettmessig benevnte en erstatning som å gjelde ikke-økonomisk skade, for på den måte å unngå beskatning hos mottakeren og arbeidsgiveravgift hos arbeidsgiveren.
Når departementet nå fremmer forslag om at erstatning for ikke-økonomisk skade inntil 1 ½ ganger folketrygdens grunnbeløp skal fritas for beskatning, er dette fordi opprettholdelse av full skatteplikt kan slå urimelig hardt ut for vanlige arbeidstakere som mister sitt ordinære arbeid etter usaklig opptreden fra arbeidsgivers side. I tillegg vil grensebeløpet for skattefrihet avgrense området for mulig tvist i den enkelte sak.
Departementet legger til grunn at det bør praktiseres en streng bevisvurdering for spørsmålet om vilkårene for skattefritak er oppfylt.
Det forutsettes at også skattefrie erstatningsbeløp skal innberettes på lønnsoppgavene, slik at kontrollhensyn kan ivaretas.
Departementet foreslår ikrafttreden fra og med inntektsåret 1992. Dette vil føre til at usaklig oppsagte lønnstakere som for 1992 er skattlagt for hele erstatningen etter arbeidsmiljøloven § 62, kan kreve denne likningen endret med anvendelse av skattefritaket. Departementet anser det rimelig.
Merknad frå komiteen
Komiteen viser til brev til finanskomiteen frå finansministeren av 10. desember 1993 der det m.a. heiter:
|
« Jeg antar at forslaget om skattefritak for beløp på inntil 1 ½ G for erstatning for ikke-økonomisk skade i forbindelse med usaklig oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven § 62 også innebærer at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift av beløpet. » |
Komiteen sluttar seg elles til forslaget frå Regjeringa.
Etter gjeldende regler skal det årlig framlegges skattelister med oversikt over bl.a. skattyternes netto formue, netto inntekt og skatter og trygdeavgifter. Det har vært reist spørsmål om hvorvidt inntekts- og skatteforhold angående enkeltpersoner bør framlegges og i tilfelle om de størrelsene som framkommer i skattelistene gir et reelt bilde av skattyterens inntekts- og formuesforhold.
Etter departementets oppfatning er det fortsatt viktig at offentligheten har innsyn i resultatene av skattesystemet og skatteforvaltningens virksomhet, også på individnivå. Departementet mener det vil få uheldige virkninger om ordningen opphører slik at det ikke foreligger adgang til å gjøre seg kjent med fastsettingene. Eventuell fullstendig hemmeligholdelse ville kunne skape grunnlag for spekulasjoner omkring likningsarbeidet i sin alminnelighet og om fastsettingene for enkeltpersoner eller grupper av skattytere. Det kan også trekkes fram at offentlig utlegging av skattelisten har vært praktisert i Norge iallfall siden 1863. Det pekes i Ot.prp. nr. 29 (1978-1979) også på at det kan være av interesse at det kommer fram forhold som avdekker uoverensstemmelser mellom det virkelige og det skattemessige forhold. Blant annet kan det på dette grunnlag tas opp spørsmål om endringer av skjeve forhold i regelverket. Departementet er innforstått med at hensynet til enkeltskattytere kan trekke i motsatt retning. Ut fra en samlet vurdering finner en imidlertid ikke å ville ta initiativ til å endre dagens praksis mht. offentlighet omkring skattelistene.
Det kan reises enkelte innvendinger mot det inntekts- og formuesbegrepet som etter gjeldende regler legges til grunn i skattelistene. For eksempel er verdien av avkastningen av konsumkapital ikke registrert eller svært lavt verdsatt for skatteformål, mens det gis fullt fradrag for bl.a. gjeldsrenter. Ikke realiserte formuesgevinster eller tap vil heller ikke framkomme på en slik skatteliste. Et viktig siktemål med skattereformen var at skattepliktige inntekter i større grad bør reflektere faktiske inntekter. Bortfall av f.eks. fribeløp for renteinntekter m.v., skatteplikt for aksjegevinster uavhengig av hvor lenge aksjene er eid og avskrivingssatser mer i samsvar med faktisk verdifall er eksempler på at alminnelig inntekt i større grad reflekterer faktisk inntekt.
Etter departementets syn er det viktig at skattelistene reflekterer de inntekts- og formuesbegreper som ligger til grunn for beskatningen. Det er i denne sammenheng likevel viktig å være klar over at skattelistene uansett bare kan gi et forenklet bilde av den enkelte skattyters reelle inntekts- og formuesforhold.
Etter likningsloven § 8-8 nr. 2 skal skattelistene blant annet inneholde « den fastsatte nettoformue, nettoinntekt og klasse samt skatter og avgifter ». Departementet er gitt hjemmel til å gi forskrift om skattelistenes innhold. Slik forskrift er ikke gitt.
Fra og med inntektsåret 1993 er godtgjørelsesmetoden innført ved beskatning av utbytte for å unngå økonomisk dobbeltbeskatning mellom aksjeselskap og aksjonær. Etter godtgjørelsesmetoden betaler aksjeselskapet ordinær skatt av sitt overskudd enten dette deles ut som utbytte eller ikke. Ved beskatningen av utbytte godtgjøres imidlertid aksjonæren for den skatten som selskapet har betalt på det overskuddet som ligger til grunn for utbyttet. Dette ekstra beløpet (godtgjørelse) kommer så til fradrag i skatten som utlignes på aksjonærens inntekt.
Etter departementets syn ville det være uheldig om presentasjonen av utbyttet i skattelisten skulle bidra til et skjevt bilde av aksjonærens underliggende inntekts- og skatteforhold. Det vil også være uheldig at de reelle forhold som er lagt til grunn ved utformingen av de materielle skattereglene, ikke vil være reflektert i materiale som gir noe av grunnlaget for vurderingen av likningsresultatene.
Et alternativ kan være det er netto utbytte uten tillegg for godtgjørelse som inngår i beregningen av den inntekten som presenteres i skattelisten, samtidig som skatten presenteres etter fradrag for godtgjørelse. Det er etter departementet syn en svakhet ved en slik modell at det ikke vil framgå at midlene som utbetales i utbytte alt er beskattet. Hvis en skattyter ikke har annen inntekt enn utbytte, vil han eksempelvis med en slik modell etter skattelisten framstå som nullskattyter uansett utbyttets størrelse, til tross for at utbyttet er skattlagt på selskapets hånd og med skatteplikt og rett til godtgjørelse for aksjonæren. Etter departementets syn taler derfor mye for at skattebelastningen på utbyttet framkommer hos aksjonærene, ettersom det er han som endelig oppebærer og disponerer inntekten.
En mulig modell kan derfor være å vise brutto utbytte med tillegg for godtgjørelsen i opplysningen om alminnelig inntekt i skattelisten. Samtidig kan skatten som framkommer i skattelisten settes til utliknet skatt før fradrag for godtgjørelse. Etter departementets syn vil en slik løsning bidra til et riktigere bilde av aksjonærens reelle inntekts- og skatteforhold. Det vil framgå hvor stor del av utbyttet aksjonæren sitter igjen med etter skatt, samtidig som det på aksjonærens hånd framgår at utbyttet er beskattet. Alminnelig inntekt og skatt som vises på selskapets hånd vil også ved denne løsningen være uavhengig av om overskuddet holdes tilbake i selskapet eller deles ut.
Begge disse alternativene har den svakhet at sum inntekt i skattelisten, og i det annet alternativ også sum skatt der, blir for høy når selskap og aksjonær ses under ett. Dette er imidlertid en konsekvens av at det gjelder skatteplikt for samme inntekt på begges hånd, samtidig som dobbeltbeskatningen ved dette elimineres ved godtgjørelsesmetoden. Departementet ser derfor ikke dobbelt angivelse i skattelistene som noen avgjørende svakhet.
Det er mye som taler for at det å vise brutto utbytte og skatt før godtgjørelse alt i alt gir den beste presentasjonen i skattelisten, og best reflekterer de reelle forhold, når sammenhengen mellom beskatning av selskap og aksjonær iakttas.
Departementet viser avslutningsvis til den offentlige debatt som har vært om framleggelsen av skattelistene mer generelt og om forholdet mellom begrepene som ligger til grunn for skattelistene spesielt. Departementet vil på denne bakgrunn be om Stortingets synspunkt på disse spørsmålene. Dersom det er aktuelt å endre reglene, f.eks. vedrørende utbyttebeskatningen, vil departementet legge et slikt alternativ til grunn i skattelistene.
Merknad frå komiteen
Komiteen er samd i at det er viktig at dei som ønskjer det, får innsyn i resultata av skattesystemet og skatteforvaltninga si verksemd også på individnivå. Det kan vere med på å skape lojalitet til skattesystemet.
Komiteen sluttar seg til at skattelistene bør reflektere dei inntekts- og formuesomgrep som ligg til grunn for skattlegginga.
Komiteen er klar over at skattelistene berre kan gi eit forenkla bilete av inntekta og formuen til den einskilde skattytar.
Fleirtalet i komiteen, alle med unntak av medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, er samd med Regjeringa i at mykje taler for at skattebelastninga på utbytte bør komme fram hos aksjonæren, sidan det er han som endeleg oppeber og disponerer inntekta.
Fleirtalet meiner vidare det er rett at ein i skattelista viser brutto utbytte og skatt før frådrag for godtgjersle, og ber Regjeringa vurdere dette nærare.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er enig i at det fortsatt er viktig at offentligheten har innsyn i resultatene av skattesystemet og skatteforvaltningens virksomhet, også på individnivå.
Disse medlemmer mener derfor at skattelistene bør reflektere både positive og negative inntekts- og formuesverdier som ligger til grunn for skattelegginga.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer gikk mot at aksjeutbytte skulle være skattefritt på mottakers hånd. Disse medlemmer vil ikke støtte forslaget om at skatt som er beregnet av selskapets overskudd, også skal oppføres på skattelisten for aksjonærene. Skattereformen avskaffet dobbeltbeskatning av aksjeutbytte. Da kan det ikke være korrekt at utlignet skatt framstilles som dobbel skattlegging, dvs. både på oppgaven for selskapet og for aksjonærene. En slik praksis vil være i strid med det skattesystem som stortingsflertallet har vedtatt.
Disse medlemmer vil foreslå at i tillegg til nettoinntekt/alminnelig inntekt skal også bruttoinntekt/personinntekt framgå av skattelistene.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slike
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 42 første ledd annet punktum skal lyde:
Som inntekt regnes også vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold i henhold til avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver, samt erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven § 62, og etterlønn og etterpensjon som arbeidsgiver eller pensjonsinnretning utbetaler ved arbeidstakers eller pensjonists død, så langt erstatningen, etterlønnen eller etterpensjonen overstiger 1 ½ ganger folketrygdens grunnbeløp.
II.
§ 55 nr. 4 skal lyde:
4. Inntekt fra deltakerlignet selskap fastsatt etter reglene i § 57, jf. §§ 59 og 60, og deltakers godtgjørelse for arbeidsinnsats i selskapet.
§ 57 annet ledd skal lyde:
Grunnlaget for beregnet personinntekt etter § 60 i selskap som nevnt i første ledd reduseres med deltakernes godtgjørelse for arbeidsinnsats i selskapet.
III.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1992. Endringene under II trer i kraft straks.
B.
Vedtak til lov
om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 2-2 nr. 1 siste punktum skal lyde:
Verdien av andeler i aksjefond ansettes til 75 % av andelsverdien pr. 1. januar i ligningsåret, forutsatt at minst 90 % av fondets midler er plassert i aksjer, tegningsretter og konvertible obligasjoner innen 20 børsdager etter at midlene er innskutt i eller ervervet av fondet.
§ 2-2 nr. 3 annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder såfremt selskapet det forutgående år har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen eller aksjen det forutgående år er strøket fra notering på børs eller notering på SMB-listen ved Oslo Børs.
§ 5-3 nytt nr. 5 og 6 skal lyde:
5. Tap ved realisasjon av aksjer kommer ikke til fradrag i den utstrekning skattyter har mottatt utbytte fra selskapet og utbyttet ikke er kommet til fradrag i reguleringen etter § 5-5 på hans hånd.
6. Skattyter kan kreve gevinsten fritatt for inntektsskatt i den utstrekning selskapet i skattyters ervervsår har utdelt utbytte til andre, og utbyttet er kommet til fradrag ved reguleringen av skattyters inngangsverdi etter § 5-5.
§ 5-5 nr. 5 nytt annet punktum skal lyde:
Retting av beregnings- eller registreringsfeil ved fastsettelse og fordeling av endring i selskapets skattlagte kapital, jf. nr. 2 og 3, skal regulere aksjens inngangsverdi med virkning fra 1. januar i det år vedtak om endring treffes.
II.
§ 5-5 nr. 2 annet til fjerde punktum skal lyde:
Endringen settes til årets skattepliktige inntekt, fratrukket utdelt utbytte, avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets alminnelige inntekt, utlignet skatt etter petroleumsskatteloven § 5 og refusjon etter skatteloven § 31 femte ledd. Har selskapet realisert aksjer i løpet av inntektsåret, skal det gjøres tillegg for positivt reguleringsbeløp etter denne paragraf som knytter seg til disse aksjene. Negativt reguleringsbeløp skal tilsvarende komme til fradrag.
III.
§ 5-5 nr. 2 annet til femte punktum skal lyde:
Endringen settes til årets skattepliktige inntekt, fratrukket avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets alminnelige inntekt, utlignet skatt etter petroleumsskatteloven § 5 og refusjon etter skatteloven § 31 femte ledd. Differanse mellom avsatt utbytte ved foregående årsoppgjør og besluttet utdelt utbytte i inntektsåret skal medregnes som endring i selskapets skattlagte kapital i inntektsåret. Har selskapet realisert aksjer i løpet av inntektsåret, skal det gjøres tillegg for positivt reguleringsbeløp etter denne paragraf som knytter seg til disse aksjene. Negativt reguleringsbeløp skal tilsvarende komme til fradrag.
IV.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1993. Endringen under II trer i kraft straks med virkning bare for reguleringen av aksjers inngangsverdi pr. 1. januar 1994. Endringen under III gjelder første gang ved reguleringen av aksjers inngangsverdi pr. 1. januar 1995.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 11. desember 1993.
|
|
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, |
Reidar Sandal, |
Per-Kristian Foss, |
|
leiar. |
ordførar. |
sekretær. |
1. Spørsmål i brev av 8. desember 1993 fra Høyres stortingsgruppe ved Erna Solberg:
|
Det er i tidligere lovarbeider antydet at det vil bli opprettet et sentralt register for RISK-beløp. Vi ber om departementets vurdering av et slikt register.
|
Det vil bli opprettet et sentralt RISK-register (sentral database) i Skattedirektoratet innen begynnelsen av april 1994 hvor alle RISK-beløp vil bli registrert. Dette vil gjøre det mulig for den enkelte skattyter å henvende seg til ligningskontoret i egen skattekommune for der å få rede på RISK-beløp for aksjer i selskaper hvor skattyteren er aksjonær.
RISK-beløp for inntektsåret 1992 for samtlige norske aksjeselskaper (i overkant av 104.000 selskaper) ble beregnet og registrert i midten av november 1993. Meldinger om RISK-beløpene ble umiddelbart sendt direkte fra Skattedirektoratet til selskapene. Det påligger selskapene å informere aksjonærene om RISK-beløpet. Så snart den sentrale databasen er opprettet vil RISK-beløpene for 1992 overføres til sentralregisteret.
Etter mitt syn vil opprettelsen av et slikt sentralregister være en god løsning for registrering og lagring av RISK-beløp for alle parter, det vil si både for aksjonærer, selskaper og ligningsmyndighetene.
2. Spørsmål i brev av 9. desember fra Høyres stortingsgruppe ved Erna Solberg, vedrørende vurdering av forslag fra NHO er besvart i brev av i dag til Stortingets finanskomité.