Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E. Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, har i forbindelse med høringer fått kjennskap til at det foreligger ulike oppfatninger med hensyn til tolkning av lov om lønnsplikt. Komiteen har derfor bedt departementet om å gi en beskrivelse av permitteringslovens konsekvenser for bedriftene dersom en permitteringsperiode avbrytes av ett eller flere arbeidsoppdrag. Departementet har i brev av 3. desember 1993 gitt komiteen følgende svar:
|
« Utgangspunktet er at en arbeidstaker permitteres enten for et visst tidsrom eller på ubestemt tid. Arbeidsgiver får da etter permitteringsloven lønnsplikt de tre første dagene av permitteringsperioden. Mens arbeidstakeren er permittert får arbeidsgiveren inn et arbeidsoppdrag og det blir da behov for den permitterte arbeidstakerens arbeidskraft. Arbeidstakeren er så i arbeid så lenge oppdraget varer. Dette kan være fra en dag eller to til flere uker. Når arbeidsoppdraget er over går arbeidstakeren igjen ut i permittering. |
|
Etter permitteringsloven vil arbeidsgiver få lønnsplikt i 3 dager ved hver ny permittering. I de tilfeller der en permitteringsperiode avbrytes av et arbeidsoppdrag blir det derfor avgjørende for om arbeidsgiver har lønnsplikt i 3 dager etter arbeidsoppdraget om det er en ny permittering som iverksettes. |
|
Verken lovteksten eller forarbeidene gir noe klart svar på når en permittering etter et arbeidsoppdrag er en ny permittering eller en fortsettelse av permitteringen iverksatt før arbeidsoppdraget. |
|
Kommunal- og arbeidsdepartementet har tolket loven slik at det i forhold til reglene i permitteringsloven er opp til arbeidsgiver å bestemme om permitteringen etter et arbeidsoppdrag er en ny permittering eller en fortsettelse av den tidligere iverksatte permitteringen. |
|
Arbeidsgivers valg vil i slike tilfeller i stor grad bestemmes ut fra arbeidsoppdragets varighet. Dette fordi: |
| - |
Dersom permitteringen ses på som en ny permittering får arbeidsgiver lønnsplikt i 3 dager, men de dagene arbeidsoppdraget varte ikke regnes som forbruk av perioden uten lønnsplikt for arbeidsgiver. |
| - |
Dersom permitteringen ses på som en fortsettelse av den tidligere iverksatte permitteringen slipper arbeidsgiver å betale lønn de 3 dagene, men de dagene arbeidsoppdraget varte regnes med som forbruk av perioden uten lønnsplikt for arbeidsgiver. |
|
Arbeidsgiver vil på denne bakgrunn ofte velge ny permittering dersom arbeidsoppdraget er langvarig fordi det lønner seg å betale en ny arbeidsgiverperiode på 3 dager i stedet for å la den aktuelle arbeidsperioden inngå i forbruket av den totale lønnsfrie permitteringstiden arbeidsgiver har til disposisjon (etter forslaget 52 uker i løpet av en 18 måneders periode). Arbeidsgiver vil derimot ofte velge fortsatt permittering ved kortvarige arbeidsoppdrag. |
|
Dersom en permittert arbeidstaker tar arbeidsoppdrag hos en annen arbeidsgiver så vil ikke det endre forholdet til den arbeidsgiver vedkommende er permittert fra. Den arbeidsgiver vedkommende er permittert fra vil ikke få lønnsplikt i tre dager etter arbeidsoppdraget og de dagene arbeidsoppdraget varte vil regnes som forbruk av perioden uten lønnsplikt for arbeidsgiver. »
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti ser i likhet med Regjeringa nødvendigheten av å endre lov om lønnsplikt under permittering, slik at ny lov trer i kraft 1. januar 1994.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil se det som positivt om partene i arbeidslivet på selvstendig grunnlag finner frem til avtaler mht. praktisering av loven. Dette kan f.eks. være avtaler om at partene i arbeidslivet i løpet av permitteringsperioden har samtaler om nødvendigheten av fortsatt permittering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å opprettholde lønnsplikt under permitteringer, blant annet for å unngå de kortsiktige permitteringene som kan føre til at arbeidsgiveren på en urimelig måte utnytter mulighetene til permitteringer, slik at det går ut over arbeidstakeren og virker uheldig på arbeidsmarkedet. Samtidig ser disse medlemmer et klart behov for å avgrense permitteringstiden oppad. Dette gjøres pga. at permitterte arbeidstakere er vanskeligere å formidle til annet arbeid. Før permitteringsloven trådde i kraft, kunne dette føre til « oversysselsetting » innenfor enkelte bransjer, samtidig som bedrifter på andre steder trengte arbeidskraft. Før permitteringsloven trådde i kraft, var det ingen forpliktelser for arbeidsgiveren når det gjaldt den enkelte permitterte arbeidstaker, noe som igjen førte til at mange arbeidstakere gikk for lenge permittert.
Disse medlemmer har også merket seg presset fra partene i arbeidslivet for å forandre permitteringsloven. Dette er kommet både fra lokalt og sentralt plan. Samtidig er det uttrykt et klart ønske om å beholde en form for lønnsplikt.
Disse medlemmer mener at departementet har foretatt en rimelig imøtekommelse når det gjelder utvidelse av den øvrige grensen fra 26 til 52 uker innen en 18 måneders periode. Samtidig har disse medlemmer merket seg at reaksjonene som har kommet til endringer av permitteringsloven har vært positive.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er fornøyd med at Regjeringa legger fram forslag til endring i denne lov på grunnlag av Erfaringene med lov om lønnsplikt under permitteringer.
Disse medlemmer viser til at de hovedforutsetninger som lå til grunn da loven ble utarbeidet og først vedtatt, ikke lenger er til stede. Disse medlemmer vil få vise til at permitteringsloven i de siste år med svært høy arbeidsledighet har medvirket til at ordninger med inn- og utleie av arbeidskraft, midlertidige tilsettinger, overtid, bruk av såkalte kontraktører, korttidsansettelser, samt oppsigelser framfor permitteringer har økt sterkt.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at LO og NHO har avgitt en felles og lett forståelig uttalelse i , omtalt av departementet på side 3 i proposisjonen slik:
|
« Gruppens medlemmer fra LO og NHO går i innstillingen inn for å oppheve permitteringsloven og begrunner dette med at loven har bidratt til en uheldig utvikling på arbeidsmarkedet. Når arbeidsgiver ikke har kunnet permittere kostnadsfritt, har dette medført en vridning mot økt bruk av blant annet oppsigelser, midlertidige ansettelser og overtid. Disse medlemmene peker også på at loven var begrunnet i de uheldige virkninger en vid permitteringsadgang hadde i et stramt arbeidsmarked og at disse hensyn ikke lenger gjør seg gjeldende. »
|
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til følgende sitat fra fellesuttalelsen i :
|
« Motstanden mot loven i dag gjelder først og fremst regelen om lønnsplikt for bedriftene de 3 første dagene arbeidstakeren går permittert, noe som sterkt reduserer permitteringer som et virkemiddel for fleksibilitet. Det oppleves også som problematisk at trygdeperioden i hovedsak løper uavbrutt selv om arbeidstakeren midlertidig er i arbeide, samt at reglene vanskeliggjør avbrudd i permitteringsperioden og bruk av delvise permitteringer. » |
Disse medlemmer har kommet til at dagens lov må oppheves midlertidig, og at behovet for en slik spesiallov i framtida kan bli eliminert ved at den nødvendige lovregulering av permitteringsadgangen tas inn som del av arbeidsmiljøloven slik dette er gjort rede for i side 70.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering settes midlertidig ut av kraft. »
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at forholdene på arbeidsmarkedet er vesentlig forandret siden loven ble innført. På flere områder virker loven mot sin hensikt - og stimulerer til unødig bruk av overtid, midlertidige tilsettinger og lignende. Disse medlemmer mener både arbeidsgivere og arbeidstakere vil være tjent med en oppmyking av lovbestemmelsene. En oppmyking vil innebære at arbeidsgiverne oppnår en sterkt utvidet fleksibilitet mht. hvordan de ønsker å innrette seg når behovet for arbeidskraft svinger. Samtidig vil en oppmyking av loven verne arbeidstakerne mot oppsigelser i tilsvarende perioder.
Disse medlemmer viser til at Høyres forslag i det vesentlige imøtekommer ønsket fra LO og NHO om opphevelse av loven. Disse medlemmer mener likevel det bør være en viss terskel før en arbeidsgiver velger å gå til et så alvorlig skritt som å permittere arbeidstakere. Disse medlemmer ønsker derfor at arbeidsgiver fortsatt skal dekke de første tre dagene av permitteringene, men slik at betalingsplikten skal være absolutt begrenset til en eneste tredagersperiode innenfor en 18 måneders periode.
Disse medlemmer ønsker også en endring av den strenge fortolkning departementet legger til grunn hva angår beregningen av sammenlagt permitteringstid, jf. side 11:
|
« På bakgrunn av lovtekst og forarbeider har departementet lagt til grunn at dersom en hel permittering avbrytes av en arbeidsperiode, vil det avgjørende for om arbeidsgiver får lønnsplikt i en ny tre dagers periode etter arbeidsavbruddet være om en videre permittering av arbeidsgiver karakteriseres som iverksettelse av ny permittering. Dersom dette er tilfelle vil den mellomliggende arbeidsperioden ikke regnes med ved beregningen av perioden på 12 uker uten lønnsplikt for arbeidsgiver. |
|
Departementet har imidlertid også gitt uttrykk for at arbeidsgiver har mulighet til å se det slik at videre permittering, etter arbeidsavbruddet, er en fortsettelse av den tidligere iverksatte permitteringen. Ved valg av dette alternativet følger det imidlertid av redegjørelsen ovenfor at arbeidsperioden regnes med ved beregningen av, og dermed reduserer, perioden på 12 uker uten lønnsplikt for arbeidsgiver. » |
Disse medlemmer ønsker at bare faktisk permitteringstid - altså den tid arbeidstakeren ikke har vært i ordinært arbeid - skal medregnes i sammenlagt permitteringstid.
Etter dette er det klart at arbeidsgivers lønnsplikt er begrenset til maksimalt tre dager innenfor 18-måneders perioden med mindre den faktiske, eller effektive, permitteringstid overstiger 52 uker.
På bakgrunn av ovenstående foreslår disse medlemmer følgende endringer i tillegg til Regjeringens forslag:
« § 3 nr. 1 nytt annet ledd skal lyde:
Arbeidsgiver har ikke betalingsplikt etter første ledd i mer enn en arbeidsgiverperiode i løpet av en periode på 18 måneder. »
« § 3 nr. 2 første ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde:
Tid hvor arbeidstakeren har utført arbeid eller har vært permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av permitteringstid etter dette ledd. Med utført arbeid menes både arbeid hos den arbidsgiveren arbeidstakeren er permittert fra, samt arbeid utført for annen arbeidsgiver. »
Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil understreke at loven opprinneleg hadde som utgangspunkt å sikre arbeidstakarane sine rettighetar og hindre misbruk av permitteringsreglane. Men det er den aktuelle situasjonen på arbeidsmarknaden som nødvendiggjer ei endring i lovverket frå og med 1. januar 1994.
Denne medlemen er samd med LO og NHO sine premisser i mindretalsinnstillinga i og vil med bakgrunn i dette og merknadene framfor, gjere framlegg om at § 3 nr. 2 i permitteringslova mellombels vert sette ut av kraft, og set fram framlegg i tråd med dette slik:
« I lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønsplikt under permittering gjerast fylgjande endring:
§ 3 nr. 2 vert midlertidig sett ut av kraft. »
Denne medlemen føreset at Regjeringa, i samband med ny behandling av arbeidsmiljølova vil vurdere innstrammingar i adgangen til å bruke midlertidige tilsettingar. Denne medlemen reknar samtidig med aktive bidrag frå næringslivet sjølv for å redusere det tiltakande omfanget av korttidstilsettingar.
Denne medlemen har merka seg at lønsplikten for dei 3 fyrste dagane vert grunngjeve utifrå ynskjet om å unngå ugrunna permitteringar og for å unngå rullerande permitteringar.
Denne medlemen har likevel registrert at det i er påpeika manglar ved lønsplikten for korttingspermittering - nedfelt i § 3 nr. 1 - og vil med bakgrunn i dette gjere framlegg om å redusere lønsplikten frå 3 til 2 dagar slik:
« § 3 nr. 1 bokstav a vert lydande:
2 arbeidsdagar ved heil permittering. »