1. Sammendrag

       Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår i proposisjonen å endre lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering. Forslaget innebærer at perioden uten lønnsplikt for arbeidsgiver utvides til 52 uker innenfor en løpende 18 måneders periode. Gjeldende overgangsordning med 26 uker uten lønnsplikt i løpet av en 12 måneders periode beholdes ut 1993.

       Departementet peker på at siden den foreslåtte lovendring vil gjøre det mulig å ha en lengre permitteringsperiode, vil arbeidsgiver få bedre tid til å vurdere om det er grunnlag for å opprettholde antall ansatte eller om arbeidsstokken bør reduseres ved oppsigelser. Departementet presiserer imidlertid at endringen opprettholder en øvre grense for permittering uten lønn. Da permitteringsloven også pålegger arbeidsgiver tre dagers lønnsplikt i begynnelsen av en permittering, begrenses fortsatt kortvarige og svært langvarige permitteringer. Departementet viser til at utformingen av loven i dagens arbeidsmarkedssituasjon kan anses å være en rimelig avveining mellom bedriftenes behov for fleksibilitet og behovet for å begrense antall permitteringer.

       Departementet viser til at lovendringen foreslås som ledd i oppfølgingen av innstillingen ( ) fra en utredningsgruppe som har sett på erfaringene med permitteringsloven. Utredningsgruppens medlemmer fra LO og NHO går i innstillingen inn for å oppheve permitteringsloven fordi de mener loven har bidratt til en uheldig utvikling på arbeidsmarkedet ved økt bruk av blant annet oppsigelser, midlertidige ansettelser og overtid. Samtlige arbeidsgiverorganisasjoner som avga høringsuttalelse til innstillingen, sluttet seg til dette syn. Enkelte arbeidstakerorganisasjoner mener loven ikke bør oppheves.

       Departementet går i likhet med flertallet i utredningsgruppen inn for å beholde permitteringsloven. Det legges til grunn at en opphevelse av loven vil medføre en økning i antall kortvarige og langvarige permitteringer. Det er fortsatt behov for regler som begrenser bruken av permitteringer. Departementet viser til at det har vært en sterk nedgang i antall permitteringer etter at permitteringsloven trådte i kraft. Lovens viktigste virkning er trolig en dreining fra bruk av permitteringer til større bruk av oppsigelser for å unngå lønnsplikten.

       Departementet redegjør i proposisjonen for hvilke konsekvenser den foreslåtte lovendring vil få for henholdsvis permitterte arbeidstakere og bedrifter. Den økonomiske konsekvens av endringen vil være en merkostnad i tilknytning til dagpengeutbetalingen på ca 150 mill. kroner. Det understrekes imidlertid at beregningsgrunnlaget er meget usikkert.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E. Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, har i forbindelse med høringer fått kjennskap til at det foreligger ulike oppfatninger med hensyn til tolkning av lov om lønnsplikt. Komiteen har derfor bedt departementet om å gi en beskrivelse av permitteringslovens konsekvenser for bedriftene dersom en permitteringsperiode avbrytes av ett eller flere arbeidsoppdrag. Departementet har i brev av 3. desember 1993 gitt komiteen følgende svar:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti ser i likhet med Regjeringa nødvendigheten av å endre lov om lønnsplikt under permittering, slik at ny lov trer i kraft 1. januar 1994.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil se det som positivt om partene i arbeidslivet på selvstendig grunnlag finner frem til avtaler mht. praktisering av loven. Dette kan f.eks. være avtaler om at partene i arbeidslivet i løpet av permitteringsperioden har samtaler om nødvendigheten av fortsatt permittering.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å opprettholde lønnsplikt under permitteringer, blant annet for å unngå de kortsiktige permitteringene som kan føre til at arbeidsgiveren på en urimelig måte utnytter mulighetene til permitteringer, slik at det går ut over arbeidstakeren og virker uheldig på arbeidsmarkedet. Samtidig ser disse medlemmer et klart behov for å avgrense permitteringstiden oppad. Dette gjøres pga. at permitterte arbeidstakere er vanskeligere å formidle til annet arbeid. Før permitteringsloven trådde i kraft, kunne dette føre til « oversysselsetting » innenfor enkelte bransjer, samtidig som bedrifter på andre steder trengte arbeidskraft. Før permitteringsloven trådde i kraft, var det ingen forpliktelser for arbeidsgiveren når det gjaldt den enkelte permitterte arbeidstaker, noe som igjen førte til at mange arbeidstakere gikk for lenge permittert.

       Disse medlemmer har også merket seg presset fra partene i arbeidslivet for å forandre permitteringsloven. Dette er kommet både fra lokalt og sentralt plan. Samtidig er det uttrykt et klart ønske om å beholde en form for lønnsplikt.

       Disse medlemmer mener at departementet har foretatt en rimelig imøtekommelse når det gjelder utvidelse av den øvrige grensen fra 26 til 52 uker innen en 18 måneders periode. Samtidig har disse medlemmer merket seg at reaksjonene som har kommet til endringer av permitteringsloven har vært positive.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er fornøyd med at Regjeringa legger fram forslag til endring i denne lov på grunnlag av Erfaringene med lov om lønnsplikt under permitteringer.

       Disse medlemmer viser til at de hovedforutsetninger som lå til grunn da loven ble utarbeidet og først vedtatt, ikke lenger er til stede. Disse medlemmer vil få vise til at permitteringsloven i de siste år med svært høy arbeidsledighet har medvirket til at ordninger med inn- og utleie av arbeidskraft, midlertidige tilsettinger, overtid, bruk av såkalte kontraktører, korttidsansettelser, samt oppsigelser framfor permitteringer har økt sterkt.

       Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at LO og NHO har avgitt en felles og lett forståelig uttalelse i , omtalt av departementet på side 3 i proposisjonen slik:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til følgende sitat fra fellesuttalelsen i :

       Disse medlemmer har kommet til at dagens lov må oppheves midlertidig, og at behovet for en slik spesiallov i framtida kan bli eliminert ved at den nødvendige lovregulering av permitteringsadgangen tas inn som del av arbeidsmiljøloven slik dette er gjort rede for i side 70.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering settes midlertidig ut av kraft. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at forholdene på arbeidsmarkedet er vesentlig forandret siden loven ble innført. På flere områder virker loven mot sin hensikt - og stimulerer til unødig bruk av overtid, midlertidige tilsettinger og lignende. Disse medlemmer mener både arbeidsgivere og arbeidstakere vil være tjent med en oppmyking av lovbestemmelsene. En oppmyking vil innebære at arbeidsgiverne oppnår en sterkt utvidet fleksibilitet mht. hvordan de ønsker å innrette seg når behovet for arbeidskraft svinger. Samtidig vil en oppmyking av loven verne arbeidstakerne mot oppsigelser i tilsvarende perioder.

       Disse medlemmer viser til at Høyres forslag i det vesentlige imøtekommer ønsket fra LO og NHO om opphevelse av loven. Disse medlemmer mener likevel det bør være en viss terskel før en arbeidsgiver velger å gå til et så alvorlig skritt som å permittere arbeidstakere. Disse medlemmer ønsker derfor at arbeidsgiver fortsatt skal dekke de første tre dagene av permitteringene, men slik at betalingsplikten skal være absolutt begrenset til en eneste tredagersperiode innenfor en 18 måneders periode.

       Disse medlemmer ønsker også en endring av den strenge fortolkning departementet legger til grunn hva angår beregningen av sammenlagt permitteringstid, jf. side 11:

       Disse medlemmer ønsker at bare faktisk permitteringstid - altså den tid arbeidstakeren ikke har vært i ordinært arbeid - skal medregnes i sammenlagt permitteringstid.

       Etter dette er det klart at arbeidsgivers lønnsplikt er begrenset til maksimalt tre dager innenfor 18-måneders perioden med mindre den faktiske, eller effektive, permitteringstid overstiger 52 uker.

       På bakgrunn av ovenstående foreslår disse medlemmer følgende endringer i tillegg til Regjeringens forslag:

« § 3 nr. 1 nytt annet ledd skal lyde:

       Arbeidsgiver har ikke betalingsplikt etter første ledd i mer enn en arbeidsgiverperiode i løpet av en periode på 18 måneder. »

« § 3 nr. 2 første ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde:

       Tid hvor arbeidstakeren har utført arbeid eller har vært permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av permitteringstid etter dette ledd. Med utført arbeid menes både arbeid hos den arbidsgiveren arbeidstakeren er permittert fra, samt arbeid utført for annen arbeidsgiver. »

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil understreke at loven opprinneleg hadde som utgangspunkt å sikre arbeidstakarane sine rettighetar og hindre misbruk av permitteringsreglane. Men det er den aktuelle situasjonen på arbeidsmarknaden som nødvendiggjer ei endring i lovverket frå og med 1. januar 1994.

       Denne medlemen er samd med LO og NHO sine premisser i mindretalsinnstillinga i og vil med bakgrunn i dette og merknadene framfor, gjere framlegg om at § 3 nr. 2 i permitteringslova mellombels vert sette ut av kraft, og set fram framlegg i tråd med dette slik:

       « I lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønsplikt under permittering gjerast fylgjande endring:

§ 3 nr. 2 vert midlertidig sett ut av kraft. »

       Denne medlemen føreset at Regjeringa, i samband med ny behandling av arbeidsmiljølova vil vurdere innstrammingar i adgangen til å bruke midlertidige tilsettingar. Denne medlemen reknar samtidig med aktive bidrag frå næringslivet sjølv for å redusere det tiltakande omfanget av korttidstilsettingar.

       Denne medlemen har merka seg at lønsplikten for dei 3 fyrste dagane vert grunngjeve utifrå ynskjet om å unngå ugrunna permitteringar og for å unngå rullerande permitteringar.

       Denne medlemen har likevel registrert at det i er påpeika manglar ved lønsplikten for korttingspermittering - nedfelt i § 3 nr. 1 - og vil med bakgrunn i dette gjere framlegg om å redusere lønsplikten frå 3 til 2 dagar slik:

« § 3 nr. 1 bokstav a vert lydande:

       2 arbeidsdagar ved heil permittering. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

       Lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering settes midlertidig ut av kraft.

Forslag fra Høyre:

Forslag 2

§ 3 nr. 1 nytt annet ledd skal lyde:

       Arbeidsgiver har ikke betalingsplikt etter første ledd i mer enn en arbeidsgiverperiode i løpet av en periode på 18 måneder.

Forslag 3

§ 3 nr. 2 første ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde:

       Tid hvor arbeidstakeren har utført arbeid eller har vært permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av permitteringstid etter dette ledd. Med utført arbeid menes både arbeid hos den arbidsgiveren arbeidstakeren er permittert fra, samt arbeid utført for annen arbeidsgiver.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 4

       I lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjerast fylgjande endring:

       § 3 nr. 2 vert midlertidig sett ut av kraft.

Forslag 5

§ 3 nr. 1 bokstav a skal lyde:

       2 arbeidsdagar ved heil permittering.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ikke merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

       I lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:

§ 3 nr. 2 første punktum skal lyde:

       Arbeidstaker som i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permittert uten lønn i 52 uker til sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid.

       Loven trer i kraft 1. januar 1994.