Departementet viser til Ot.prp. nr. 1 (1992-1993) og Innst.O.nr.32 (1992-1993) begges punkt 3.2.2. Det er i den nevnte proposisjonen redegjort for reglene om ansattes kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis til underkurs som medfører skatteplikt bare for en del av fordelen. Den skattefrie fordel som oppnås etter disse reglene, kan ikke overstige kr 1.000 pr. år. Det er et vilkår at alle ansatte i bedriften etter en generell ordning har fått tilbud om aksjekjøp. Bestemmelsen gjelder tilsvarende ved ansattes kjøp av grunnfondsbevis i sparebanker m.v. Flertallet i finanskomiteen, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, var enig i at disse reglene videreføres.
Videre ble det i proposisjonen redegjort for skatteloven § 41 åttende ledd som har regler for utsettelse av beskatningen for den skattepliktige del av slik fordel. Beskatningen kan etter gjeldende regler utsettes når den ansatte på nærmere vilkår anbringer aksjene/grunnfondsbevisene i depot.
Som det fremgår av nevnte Ot.prp. nr. 1 (1992-1993) har det vist seg at denne deponeringsordningen er komplisert, at den forutsetter omfattende kontrollrutiner og at den bidrar til å gjøre regelverket uoversiktlig. Departementet anfører derfor i proposisjonen at en er innstilt på å komme tilbake med forslag om å oppheve denne ordningen.
Et flertall i finanskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, anser det på bakgrunn av anførslene i proposisjonen, rimelig at ordningen oppheves. Finanskomiteen peker også på at opphevelse av en slik regel om utsatt beskatning vil være i tråd med de alminnelige periodiseringsregler.
Departementet fremmer på denne bakgrunn forslag om opphevelse av ordningen med utsatt beskatning ved deponering for aksjer og grunnfondsbevis som erverves fra og med 13. oktober 1993, som er framleggelsesdatoen for forslaget. Virkningen av dette vil være at den skattepliktige del kommer til beskatning når aksjer erverves. Som en overgangsregel foreslår departementet at allerede deponerte aksjer eller grunnfondsbevis fortsatt kan ligge i depot og beskattes ved uttak, salg e.l. fra depotet som i dag, men at fordelen senest må tas til beskatning innen utgangen av 1996. Skattyteren kan ta ut aksjene fra depotet når han vil.
Merknad frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, viser til Innst.O.nr.32 (1992-1993) side 10 der det heiter:
|
« Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til særregelen i skattelovens § 41 åttende ledd om utsettelse av beskatning dersom aksjene/grunnfondsbevisene deponeres i bank ut ervervsåret. Dette flertallet har merket seg at departementet anser denne regelen som komplisert og at den forutsetter omfattende kontrollrutiner som bidrar til å gjøre regelverket uoversiktlig, og at departementet av den grunn vurderer å foreslå særregelen opphevet. Dette flertallet mener at den fordelen skattyter vil ha av den aktuelle bestemmelsen normalt er meget begrenset sett i forhold til det merarbeid ordningen medfører for det offentlige. Dette flertallet anser det derfor som rimelig om ordningen oppheves, noe som forenkler regelverket og vil være i tråd med de alminnelige periodiseringsregler. » |
Fleirtalet viser til at Regjeringa har følgt opp ovannemnde fleirtalsmerknad og foreslår oppheving av ordninga med utsett skattlegging ved deponering for aksjar og grunnfondsbevis som blir erverva frå og med 13. oktober 1993. Fleirtalet sluttar seg til ein overgangsregel som seier at allereie deponerte aksjar eller grunnfondsbevis framleis kan liggje i depot og skattleggjast ved uttak, sal eller liknande frå depoet som i dag, men at fordelen seinast må takast til skattlegging innan utgangen av 1996. Fleirtalet er samd i at skattytar kan ta ut aksjane frå depotet når han vil.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til Innst.O.nr.32 (1992-1993) hvor komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti uttalte:
|
« Disse medlemmer har merket seg departementets uttalelser om at den såkalte deponeringsordningen, som innebærer at fordelen ved ansattes kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis til underkurs ikke blir beskattet i ervervsåret dersom aksjene deponeres i bank og aksjene ikke tas ut fra depotet før etter ervervsårets utgang. |
|
Disse medlemmer viser til at departementet tar til orde for å oppheve denne deponeringsordningen fordi ordningen er komplisert, kontrollkrevende, og bidrar til å gjøre regelverket uoversiktlig og omfattende. Disse medlemmer vil presisere at en eventuell opphevelse av ordningen forutsetter at ordningen erstattes av minst like fordelaktige ordninger for ansattes kjøp av aksjer og grunnfondsbevis til underkurs. » |
Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen foreslår ordninger som er minst like fordelaktige for ansattes kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis og vil derfor gå imot dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til Innst.O.nr.32 (1992-1993) side 11 hvor disse medlemmer gikk mot ordningen med ansattes kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis. Denne skatteregel gir et skattebetinget incentiv til utdeling av verdipapirer til underkurs, i klar motstrid til skattereformens intensjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Særregelen for kjøp av aksjer og grunnfondsbevis til underkurs oppheves. »