8. Andre merknader og tekstforslag framsatt under behandlinga i komiteen
- 8.1 Fengsel Indre Salten/Fauske
- 8.2 Utenlandsbudsjettet
- 8.3 Opprettelse av og utvidelse av fond
- 8.4 Forslag om å øke grensen for oppgaveplikt fra kroner 2 000 til kroner 15 000
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det må settes fortgang i fremdrift knyttet til nytt fengsel i Indre Salten/Fauske, og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2008, med en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel i Indre Salten/Fauske, særlig med hensyn til avklaring av tomt."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremsetter forslag om opprettelsen av et eget utenlandsbudsjett.
Oljeformuen kan brukes til fornuftige investeringer, bl.a. i infrastruktur, satsning på helse og eldreomsorg, og en fremtidsrettet styrking av kompetanse, forskning og utdanning. Dette vil øke effektiviteten i samfunnet.
De fleste anskaffelser fra utlandet vil ikke ha vesentlig effekt på norsk økonomi, og det vil ikke være riktig å hevde at eksempelvis kjøp av sykehusutstyr skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dette vil heller ikke gjelde for bekjempelse av sykdommer på internasjonal basis. Det vil derfor være riktig å skille ut slike anskaffelser og utgifter på et eget utenlandsbudsjett, og ikke regne disse utgiftene med når man ser på hva norsk innenlandsøkonomi kan tåle av innfasing av oljepenger.
Forutsetningen for postene på Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett er at de ikke skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dersom noe annet skulle vise seg å være tilfellet, vil vi søke å innrette investeringen på en annen måte, eller foreta en alternativ anskaffelse fra utlandet.
UTENLANDSBUDSJETTET - utgifter til investeringer og tiltak utenfor Norge | |
FINANS: Klimakvoter (overført fra kap. 638) | 515 |
HELSE: Sykehusutstyr | 400 |
HELSE: Behandling i utlandet | 100 |
NÆRING: Markedsføring av Norge, bl.a. som vinterdestinasjon | 700 |
JUSTIS: Investeringsbudsjett politiet | 100 |
UTENRIKS: Sykdomsbekj. i utlandet (HIV, tuberkulose, malaria, HVP-vaksinasjon etc.) | 1 000 |
KUNNSKAP: Utstyr til universiteter og høyskoler | 480 |
SAMFERDSEL: Riksveiinvesteringer utført av utenlandske entreprenører | 4000 |
SAMFERDSEL: Investeringer i jernbane utført av utenlandske entreprenører | 200 |
SUM | 7 495 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at på enkelte områder er forutsigbarhet og langsiktig planlegging spesielt viktig. Slik forutsigbarhet og stabilitet sikres best ved etablering av øremerkede fond. Avkastningen av fondene skal finansiere prosjekter. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om opprettelsen av flere nye fond.
Disse medlemmer ser på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer i hele dette århundret, og vil være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskapning.
Disse medlemmer foreslår at det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond fører til at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntektservervelse for staten.
Disse medlemmer mener det er viktig med en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning og nyskapning.
Disse medlemmer mener Regjeringens forslag er et tydelig signal på at en ikke prioriterer forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt utrykk for. Regjeringen vil på denne måten bidra til å redusere muligheten for å nå målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskning innen år 2010. Dette er et dårlig signal overfor næringslivet, og vil ha konsekvenser for fremtidig etablering, eller mangel på sådan, av store internasjonale næringslivsaktører. Ved etablering av ny virksomhet er det grunn til å tro at internasjonale konserner vurderer hvilke muligheter en har for å få økonomisk uttelling for forskningsvirksomhet i virksomheten.
Disse medlemmer vil derfor øke denne posten med ytterligere 34 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Gitt en rentesats på 5 pst. vil en økning på 34 mrd. kroner medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1 700 mill. kroner i 2009, utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser for øvrig til at Fondet for forskning og nyskapning plasseres som kontolån til staten med en rente som tilsvarer statsobligasjoner med 10 års bindingstid. Disse medlemmer mener det kan være nødvendig å gå gjennom denne forvaltningsformen og få vurdert andre fondsforvaltningsmodeller for Fondet for forskning og nyskapning.
Oppbyggingen av et infrastrukturfond, dvs. midler hvor avkastningen øremerkes investeringer i samferdselsinfrastruktur vil kunne utgjøre bærebjelken i en helt nødvendig opptrapping av innsatsen på samferdselsområdet. Hensikten er å etablere varig, sikker og forutsigbar finansiering for infrastrukturprosjekter over flere år.
I nær fremtid vil fondet, sammen med en moderat økning av ordinære, årlige bevilgninger til investering i samferdsel resultere i at de vesentligste deler av stamveinettet kan oppgraderes på 20 år, i stedet for dagens 50-årsperspektiv, uten bruk av bompenger. Videre skaper planen rom for utbygging av viktige deler av det øvrige riksveinettet, og ikke minst vil det innenfor samme 20-års perspektiv kunne investeres tungt i oppgradering av dagens jernbaneinfrastruktur.
Disse medlemmer foreslår å starte oppbyggingen av et slikt fond i 2008 med en avsetning på 60 mrd. kroner med et nivå på 300 mrd. kroner som mål. Forutsetter vi en avkastning på 5 pst. av midlene, og en mulig fordeling av avkastningen med 70 pst. veginvestering, 25 pst. kollektiv/jernbane samt 5 pst. til IKT/bredbånd kan det til investeringer disponeres følgende i løpet av 5 års jevn avsetning:
År | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | Videre årlig |
Årlig avsetning (mrd. kroner) | 60 | 60 | 60 | 60 | 60 | 0 |
Akkumulert fond (mrd. kroner) | 60 | 120 | 180 | 240 | 300 | 300 |
Årlig avkastning (mill. kroner) | 3000 | 6000 | 9000 | 12000 | 15000 | 15000 |
- Veier | 2100 | 4200 | 6300 | 8400 | 10500 | 10500 |
- Jernbane/kollektiv | 750 | 1500 | 2250 | 3000 | 3750 | 3750 |
- IKT/Bredbånd | 150 | 300 | 450 | 600 | 750 | 750 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for å øke grensen for oppgaveplikt for arbeidstjenester i hjemmet til 15 000 kroner. En økning av denne grensen vil medføre at arbeid som i dag faller inn under definisjonen "svart arbeid" blir lovlig og vil i stor grad gjøre skattepliktige "vennetjenester" og lignende lovlig skattefritt. Bestemmelsen ligger i Forskrift 30.12.1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen heve den skattefrie grense for arbeid i hjemmet til 15 000 kroner."