Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 under de kapitler som ble fordelt til komiteen på rammeområde 8 (Forsvar) ved Stortingets vedtak 27. november 2007.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Stortinget og underliggende institusjoner |
42 | | Forsvarets
ombudsmannsnemnd | 4 800
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 800 000 |
|
Justis- og politidepartementet |
451 | | Samfunnssikkerhet
og beredskap | 512 383
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 505 344 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 2 339 000 |
| 70 | Overføringer til
private | 4 700 000 |
|
Forsvarsdepartementet |
1700 | | Forsvarsdepartementet | 333 386
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 319 113 000 |
| 73 | Forskning og utvikling, kan overføres | 14 273 000 |
1710 | | Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg | 989 000
000 |
| 24 | Driftsresultat | -511 000 000 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres | 1 500 000 000 |
1716 | | Forsvarets
forskningsinstitutt | 150 191
000 |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets
forskningsinstitutt | 150 191 000 |
1719 | | Fellesutgifter
og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet | 610 796
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 360 594 000 |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet
| 18 000 000 |
| 71 | Overføringer til
andre, kan overføres | 57 202 000 |
| 78 | Norges tilskudd til NATOs
driftsbudsjett, kan overføres | 175 000 000 |
1720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat | 1 834
280 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 620 280 000 |
| 50 | Overføringer Statens
Pensjonskasse, kan overføres | 208 000 000 |
| 70 | Renter låneordningen, kan overføres | 6 000 000 |
1723 | | Nasjonal
sikkerhetsmyndighet | 103 900
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 103 900 000 |
1725 | | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under Forsvarsstaben | 2 174
458 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 174 458 000 |
1731 | | Hæren | 3 967
421 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 967 421 000 |
1732 | | Sjøforsvaret | 2 846
940 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 846 940 000 |
1733 | | Luftforsvaret | 3 406
254 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 406 254 000 |
1734 | | Heimevernet | 1 082
867 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 082 867 000 |
1735 | | Etterretningstjenesten | 834 347
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 834 347 000 |
1740 | | Forsvarets
logistikkorganisasjon | 2 500
807 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 500 807 000 |
1760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg | 8 854
548 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45 | 881 255 000 |
| 44 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel, kan overføres | 10 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 7 693 293 000 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel, kan
overføres | 260 000 000 |
| 75 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs
investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres,
kan nyttes under
kap. 1760 post 44 | 10 000 000 |
1790 | | Kystvakten | 842 563
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 842 563 000 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | 31 835
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 31 835 000 |
1792 | | Norske
styrker i utlandet | 732 090
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 732 090 000 |
1795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål | 244 489
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 223 589 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner, kan overføres | 19 500 000 |
| 72 | Overføringer til
andre | 1 400 000 |
| | | |
| | Sum utgifter
rammeområde 8 | 32
057 355 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3451 | | Samfunnssikkerhet
og beredskap | 136 228
000 |
| 1 | Gebyrer | 109 977 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 26 251 000 |
4700 | | Forsvarsdepartementet | 200 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 200 000 |
4710 | | Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg | 152 000
000 |
| 47 | Salg av eiendom | 152 000 000 |
4720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat | 2 418
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 2 216 000 |
| 70 | Renter låneordning
| 202 000 |
4723 | | Nasjonal
sikkerhetsmyndighet | 2 700
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 2 700 000 |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og -inntekter under Forsvarsstaben | 39 677
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 39 677 000 |
4731 | | Hæren | 3 465
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 3 465 000 |
4732 | | Sjøforsvaret | 23 140
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 23 140 000 |
4733 | | Luftforsvaret | 58 180
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 58 180 000 |
4734 | | Heimevernet | 1 796
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 1 796 000 |
4740 | | Forsvarets
logistikkorganisasjon | 225 244
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 225 244 000 |
4760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg | 273 230
000 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsinntekter | 273 230 000 |
4790 | | Kystvakten | 375 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 375 000 |
4792 | | Norske
styrker i utlandet | 10 124
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 10 124 000 |
4795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål | 2 316
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 2 316 000 |
4799 | | Militære
bøter | 500 000 |
| 86 | Militære bøter
| 500 000 |
| | | |
| | Sum inntekter
rammeområde 8 | 931
593 000 |
| | | |
| | Netto
rammeområde 8 | 31 125
762 000 |
Norge står overfor en rekke regionale
og globale utfordringer. I et globalisert verdenssamfunn er sikkerhetspolitikk
mindre knyttet til geografi og geografiske avstander enn noen gang
tidligere. De største sikkerhetspolitiske utfordringer
Norge står overfor, har sitt utspring i forhold som strekker
seg ut over landegrenser.
De største regionale utfordringene
er knyttet til de store norske havområdene i nord. I all
hovedsak er dette utfordringer av ikke-militær natur og
knyttet til utnyttelsen av naturressursene i området. Samtidig
er området fortsatt av stor militærstrategisk
betydning, og dette kan føre til utfordringer av sikkerhetspolitisk
art. En fortsatt stabil utvikling i nord, basert på en
konsekvent og forutsigbar norsk politikk i området, samt
et konstruktivt samarbeid både med Russland og våre allierte
og partnerland, er sentrale mål for Regjeringen. Forsvaret
er gjennom sin evne til overvåkning, suverenitetshevdelse
og myndighetsutøvelse, et av Regjeringens viktigste redskap
for å forfølge dette målet.
Russland har de siste årene hatt en
meget kraftig økonomisk vekst pga. store overskudd fra
eksport av olje og gass, og landet fremstår nå som
en sterk og selvbevisst stormakt i internasjonal politikk. Det russiske
forsvaret er vesentlig styrket. På samme tid er Russlands interne
utvikling mot et fungerende demokrati preget av motstridende tendenser
og av økt maktsentralisering. Det knytter seg stor spenning
til presidentvalget i 2008. Norges forhold til Russland på det
sikkerhets- og forsvarspolitiske området har de siste årene
hatt en positiv utvikling, og dagens Russland medfører
behov for å utdype samarbeidet også på forsvarsområdet.
De globale utfordringene vi står overfor
knytter seg særlig til internasjonal terrorisme, statssammenbrudd, spredningen
av masseødeleggelsesvåpen og langtrekkende missiler,
men også interetniske, interreligiøse og regionale
konflikter. I tillegg kommer en økende tendens til at enkelte
stater igjen hevder nasjonale interesser på en måte
som skaper konfliktpotensial av mer symmetrisk karakter. Internasjonale
organisasjoner som FN, NATO, EU og Den afrikanske union (AU) blir derfor
stadig viktigere for å hindre og håndtere alvorlige
kriser og væpnede konflikter som truer internasjonal fred
og sikkerhet. På samme tid har Kina, India og Russland
vokst frem som stadig tyngre aktører i internasjonal politikk.
Kinas posisjon som økonomisk, politisk og militær
maktfaktor i Asia og globalt, er raskt økende. De siste årene
har Kina også tatt en mer aktiv rolle i internasjonal politikk
bl.a. ved sin deltagelse i FN-operasjoner i Afrika.
Regjeringens mål er en FN-ledet verdensorden.
FNs rolle som overordnet global aktør skal styrkes, og NATO
skal fortsatt være garantist for kollektiv sikkerhet og
det sentrale forum for transatlantisk dialog og samarbeid. Samtidig
arbeider Regjeringen aktivt for at EU styrker sin rolle på det
sikkerhets- og forsvarspolitiske plan i harmoni med NATO.
Som en sentral del av vårt arbeid for å styrke
FN og NATO er det viktig for Regjeringen at Norge bidrar aktivt
til å styrke begge organisasjoners evne til krisehåndtering,
gjennom en helhetlig og integrert tilnærming.
Norsk deltagelse i flernasjonale militære
operasjoner i utlandet styrker internasjonal og dermed også norsk sikkerhet,
demonstrerer Norges solidaritet med det internasjonale samfunn og
bidrar til å oppfylle de forpliktelser vi har påtatt
oss som medlem av FN og NATO. Det er en forutsetning for vår
deltagelse i utenlandsoperasjoner at de er forankret i et klart
og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag,
slik som selvforsvar eller invitasjon fra et lands lovlige myndigheter.
I 2008 tar Regjeringen sikte på å videreføre
Norges internasjonale engasjement, med særlig fokus på innsatsen
i Afghanistan, og samtidig styrke vår FN-innsats. Norge
og Sverige har tilbudt en felles ingeniøravdeling til FN-/AU-operasjonen
i Darfur-provinsen i Sudan.
Det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske
samarbeidet er omfattende, og prioriteres høyt både
på politisk og fagmilitært nivå. Norge
vil delta i den svenskledede EU-innsatsstyrken som er på beredskap
i 2008 og planlegges i 2011. Samarbeidet med de nordiske land knyttet
til sikkerhetssektorreform er godt og har bidratt til å omstille
og bygge opp en selvstendig forsvarssektor i de baltiske land. Den
norske og den svenske forsvarssjefen har fremlagt en mulighetsstudie
for et felles norsk-svensk samarbeid om frembringelse av militære kapasiteter.
De to forsvarssjefenes forslag vil bli videre vurdert i tilknytning
til arbeidet med langtidsproposisjonen for perioden 2009-2012.
Gjennom Nordsjøstrategien samarbeider
Norge tett med Danmark, Nederland, Storbritannia og Tyskland. Samtidig
søker vi deltagelse i EU-samarbeidet innenfor sikkerhets-
og forsvarspolitikken. Det viktigste for Norge i denne sammenheng
er at dette samarbeidet utvikler seg koordinert med, og mest mulig
komplementært til NATO.
I kapittel 2 til St.prp. nr. 1 (2007-2008) gir
Regjeringen en detaljert og utfyllende redegjørelse for
sikkerhetspolitiske utfordringer og utviklingstrekk, samt norske
hovedprioriteringer.
Regjeringen viderefører omleggingen
av Forsvaret som regjeringen Stoltenberg I igangsatte ved fremleggelsen
av St.prp. nr. 45 (2000-2001) "Omleggingen av Forsvaret i perioden
2002-2005". Regjeringen legger vekt på å videreutvikle
et moderne, fleksibelt og bærekraftig norsk forsvar, som
kan bidra til å ivareta Norges sikkerhet, interesser og
verdier. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004)
"Den videre modernisering av Forsvaret i perioden 2005-2008" (gjeldende
langtidsplan), beskriver forsvarspolitikken i perioden 2005-2008.
Regjeringen følger opp arbeidet med å gjennomføre
vedtatt langtidsplan for Forsvaret med utgangspunkt i Regjeringens
politiske plattform og de forsvarspolitiske hovedprioriteringer
som det er bred politisk enighet om. 2008 representerer det siste året
i inneværende planperiode.
Regjeringen legger til grunn, i tråd
med Soria Moria-erklæringen, at nordområdene er
Norges viktigste strategiske satsingsområde, og vil fortsatt
innrette Forsvaret mot å håndheve suverenitet
og sikre stabilitet i nord, inkludert våre havområder.
Beredskap langs kysten søkes fortsatt prioritert høyt,
likeså er Forsvarets bistand til miljøovervåkning
og maritimt redningsarbeid prioriterte oppgaver.
I samsvar med Soria Moria-erklæringen
prioriterer Regjeringen også for 2008 å videreføre
omstillingen ved å kanalisere mest mulig ressurser mot
operativ drift og modernisering av styrkestrukturen gjennom materiellinvesteringer.
I tillegg vil Regjeringen, innenfor rammen av omstillingen, prioritere
virksomheten slik at Forsvarets oppgaver løses best mulig.
Dette vil samlet sett også gi det beste utgangspunktet
for Forsvarets utvikling i kommende langtidsperiode 2009-2012.
Moderniseringsprosessen fortsetter i 2008 med
vekt på i størst mulig grad å realisere
målene fastsatt i langtidsplanen for perioden 2005-2008,
jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004).
De organisatoriske hovedtrekkene skissert i langtidsplanen er på plass,
innfasing av nytt materiell pågår og interne prosesser
forbedres og effektiviseres. Hæren gjennomfører
betydelig personelloppbygging, mens Sjøforsvaret, herunder
Kystvakten, er i ferd med å innfase nye og moderne kapasiteter.
Luftforsvaret er blitt betydelig modernisert gjennom de senere år.
Heimevernet har gjennomført vesentlige deler av kvalitetsreformen,
og Etterretningstjenesten og andre fellestjenester er blitt vesentlig
styrket. Planlagte nye NH-90-helikoptre, nye transportfly og oppgraderte
maritime overvåkningsfly er under anskaffelse. Samlet sett
innebærer dette en omfattende fornyelse av Forsvaret som
har bedret evnen til å gjennomføre politisk pålagte
oppgaver.
Norske bidrag til NATOs fredsoperasjoner på vegne av
FN i Afghanistan opprettholdes på et høyt nivå,
og det planlegges for å iverksette et vesentlig økt
bidrag til FNs fredsbevarende virksomhet i Afrika. Det legges til rette
for at vesentlig flere kvinner kan velge å tjenestegjøre
i Forsvaret, og de økonomiske godtgjørelsene for de
vernepliktige som gjennomfører førstegangstjenesten,
er økt hvert år i langtidsperioden. Det iverksettes omfattende
tiltak for ytterligere å bedre grunnlaget for en god og
forsvarlig økonomistyring.
Det legges i budsjettforslaget til grunn at
den omfattende omstillingen av logistikk- og støttevirksomheten som
er vedtatt for perioden 2005-2008, i betydelig grad er gjennomført
ved utgangen av 2008. Anslagsvis 85 pst. (2,2 mrd. kroner) av de
2,6 mrd. kroner som Forsvarsdepartementet har lagt til grunn skal
frigjøres innenfor årlig drift, forventes realisert
innen utgangen av 2008. Av dette står Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)
for den klart største andelen. Innenfor FLO er det lagt
til grunn i budsjettet at 90 pst. av det krav som er satt med hensyn
til frigjøring av ressurser, vil være nådd
ved utgangen av 2008. Dette innebærer at ca. 840 mill.
kroner er frigjort innenfor FLO eksklusiv regionale støttefunksjoner.
Dersom man også tar med det som er lagt til grunn skal
være frigjort innenfor regionale støttefunksjoner
(349 mill. kroner av totalt 406 mill. kroner), forventes hele 1,2
mrd. kroner av de nevnte 2,2 mrd. kroner å komme fra disse
to områdene. I tillegg er det også frigjort betydelig
med eiendom, bygg og anlegg (EBA) innenfor de samme to områdene.
Målet om reduksjoner i Forsvarsbyggs
husleie- og renholdspriser, samt kostnadsreduksjoner innenfor prosjektledelse
og administrasjon av bygge- og eiendomsprosjekter, anses å ville
bli nådd i samsvar med de krav som er satt. Også innenfor
områder som utgjør utdanning, kompetanse og skoler,
samt generelle kutt i reiser, kurs og representasjon, er det frigjort
betydelige midler i samsvar med de krav som er satt.
Det vil fortsatt være områder
og økonomisk-administrative delmål der det gjenstår
betydelige utfordringer sett i forhold til gjeldende langtidsplan.
Bl.a. gjelder dette årsverksmålet, der budsjettforslaget
for 2008 innebærer at antall årsverk overstiger
målet, nedfelt i St.prp. nr. 42 (2003-2004), på maksimalt
rundt 15 000 i Forsvaret ved utgangen av 2008. Videre er
det innenfor øverste ledelse vurdert at kun en begrenset
andel av de forutsatte besparelser vil være realisert.
Effekten av en videreutvikling av øverste ledelse er da
ikke tatt hensyn til. Når det gjelder reduksjon i antallet
utenlandsstillinger, forventes i underkant av 20 pst. realisert,
slik at det her gjenstår ca. 160 mill. kroner ved utgangen
av 2008. Innenfor FLO og regionale støttefunksjoner legges
det til grunn at det også vil gjenstå ca. 160
mill. kroner. Videre legger budsjettforslaget for 2008 til grunn
at det samlet for perioden vil være investert for om lag
4 mrd. kroner mindre i nytt materiell enn det som var planlagt for
2005-2008. Forsvarets bruk av EBA ved utgangen av 2008 vil trolig
også være noe høyere enn det som var
forutsatt.
Den finansielle utviklingen, driftsutviklingen
og noe forsinket omstilling øker Forsvarets mer langsiktige utfordringer.
Dette gjelder fremfor alt behovet for å sikre og ytterligere
styrke balansen mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang, ved
at det også skapes en mest mulig forutsigbar ramme for
den videre utvikling av Forsvaret. Sentrale materiellsystemer faller
for levetiden i perioden frem mot 2020. Dette vil medføre behov
for betydelige investeringer og dermed vanskelige prioriteringer.
Samtidig blir Forsvaret stilt overfor økte krav og utfordringer
knyttet til summen av de oppgaver som skal løses hjemme
og ute. Dette øker presset på aktivitet og ressurser.
Det er viktig å sikre en langsiktig
balanse mellom Forsvarets operative virksomhet, struktur og bevilgninger.
Dette understreker behovet for fortsatt omstilling i Forsvaret.
Arbeidet med å modernisere og tilpasse Forsvaret til nye
og endrede rammebetingelser må videreføres ut
over inneværende planperiode, der ytterligere omstillingsvedtak
vil måtte iverksettes, for å kunne opprettholde
et bærekraftig og relevant forsvar også på lengre
sikt. Disse utfordringene står sentralt i arbeidet med
den kommende langtidsplanen for Forsvaret.
Som et ledd i grunnlagsarbeidet for kommende
langtidsplan gjennomfører forsvarssjefen sin Forsvarsstudie
07. Regjeringen har oppnevnt et bredt sammensatt og rådgivende
forsvarspolitisk utvalg. Anbefalingene fra disse parallelle prosessene,
som vil foreligge høsten 2007, vil være viktige
innspill til Regjeringens arbeid med kommende langtidsplan. Regjeringens
konkrete prioriteringer og anbefalinger for den videre utviklingen
av Forsvaret etter 2008, forutsettes fremmet for Stortinget senvinteren
2008 gjennom fremleggelsen av forslag til langtidsplan for perioden
2009-2012.
Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for
2008 viderefører et høyt finansielt nivå.
Dette vil gjøre det mulig å følge opp
den pågående forsvarsomstillingen med betydelig
kraft, og de fleste mål som er satt for inneværende
langtidsperiode, vil bli nådd. Forsvarets operative evne
vil bli ytterligere forbedret, ved at de fleste styrkekategorier
vil holde et fortsatt høyt øvings- og treningsnivå,
eller delta i operasjoner hjemme eller ute. Dessuten vil en lang
rekke avdelinger tilføres nytt moderne materiell. Særlig
Hæren vil bli tilført betydelig økte
driftsmidler. Effektiviseringen av logistikk- og støttevirksomheten
og vridningen av ressurser mot materiellfornyelse og operativ drift
videreføres. Satsingsområdene i Soria Moria-erklæringen
vil bli fulgt videre opp, spesielt når det gjelder tilstedeværelse
og aktivitet i nordområdene, men også når
det gjelder norsk militær deltagelse i internasjonale operasjoner. Målet
om forbedret evne til å vedlikeholde bidrag til internasjonal
krisehåndtering over tid, skal følges opp med
høy prioritet. I sum anser Regjeringen at dette vil danne
et solid utgangspunkt for nødvendige omstillings- og moderniseringstiltak
også i langtidsperioden 2009-2012.
Forslaget til budsjett for 2008 ligger samlet
sett reelt 0,6 pst. under saldert budsjett for 2007. Sammenlignet med
de finansielle forutsetninger som langtidsplanen 2005-2008 legger
til grunn, ligger budsjettet for 2008 3,2 pst. under det planlagte årlige
gjennomsnittsnivået for perioden. For perioden sett som
helhet, innebærer dette en samlet tildeling på rundt
98 pst. av det som ble lagt til grunn i gjeldende langtidsplan.
Historisk sett gir dette en langt bedre finansiell oppfyllelse enn
i tidligere langtidsperioder, i hvert fall etter den kalde krigens
slutt. En viktig forskjell fra tidligere perioder er imidlertid
at Forsvarets handlingsrom for å håndtere årlige
budsjettendringer er betydelig redusert gjennom de senere års
nedskalering av Forsvarets struktur og fredstidsorganisasjon.
Budsjettforslaget for 2008 fordeler seg med
22 067 mill. kroner til drift og 9 473 mill. kroner
til investeringer. Regjeringen har ut fra en helhetlig vurdering
kommet frem til at denne fordelingen mellom drift og investering
er den som best ivaretar hensynet til både fortsatt strukturell
fornyelse og operative leveranser, og som dermed også gir
det beste utgangspunktet for de kommende år.
Investeringsbudsjettet, eksklusive NATO-investeringer,
styrkes totalt sett med 1,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett
2007 - med særlig prioritet til eiendoms- og byggeinvesteringer
(EBA) for å sikre tilstrekkelig fremdrift i den videre
moderniseringen av Forsvaret. Budsjettet for materiellinvesteringer
reduseres med 3,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2007 og
er 1,9 mrd. kroner under det 2008-nivå som er lagt til
grunn for gjeldende langtidsplan. Akkumulert underdekning for materiellinvesteringer
i langtidsperioden vil utgjøre om lag 4 mrd. kroner, hvilket
i betydelig grad medfører forsinkelser i videreutvikling
og fornyelse av forsvarsstrukturen. Forslaget til samlet driftsbudsjett
for forsvarssektoren for 2008 ligger over 300 mill. kroner høyere
enn det som er lagt til grunn i langtidsplanen. Pga. for høyt
driftsnivå tidligere i perioden ligger samlet tildeling
til drift i langtidsperioden på om lag 1,2 mrd. kroner
over det planlagte nivået.
Forsvaret vil med det foreslåtte budsjett
reelt opprettholde et driftsnivå på om lag 2007-nivå ved
at det i 2008 gjennomføres effektiviseringer og innsparinger som
gir et noe lavere kostnadsnivå enn i 2007. Sett i lys av
driftssituasjonen har det vært vurdert å foreta
ytterligere økt tildeling på drift utover det
nivået som nå er lagt for 2008, ved å omprioritere
mer fra investering. Imidlertid ville dette både øke
etterslepet på materiellinvesteringssiden i inneværende
periode og også øke utfordringene i neste langtidsperiode,
da Forsvarets investeringsbehov vil være meget stort også i årene som
kommer. Både Hæren og Luftforsvaret står
foran en omfattende fornyelse av sitt materiell. I forhold til planlagt
utvikling for 2005-2008 er det materiellinvesteringer som i det
vesentligste er blitt nedprioritert. Regjeringen har i valget mellom
på kort sikt å prioritere økt driftstildeling
eller fortsatt strukturell fornyelse, lagt spesiell vekt på å opprettholde
nivået på investeringer for å videreføre
Forsvarets modernisering.
Etter anbefaling fra forsvarssjefen vil øvelsene
Cold Response 2008 og Gemini ikke bli gjennomført i 2008. En årsak
til at Cold Response ikke gjennomføres er bl.a. at Forsvarsdepartementet
og forsvarssjefen prioriterer gjennomføringen av Økonomiprosjektet
i LOS-programmet i Forsvaret. I tillegg vil Forsvarsdepartementet
og forsvarssjefen, pga. kostnadsutviklingen forbundet med disse øvelsene,
se nærmere på syklusen for større øvelser.
Selv om øvelsene ikke gjennomføres, vil forsvarsgrenene
tilføres øvingsmidler som til en viss grad kompenserer
for bortfall av øvelsene. Vertslandsstøtten til
utenlandske avdelinger som kommer på trening i Norge, gjennomføres
som planlagt.
Hærens budsjett prioriteres også i
2008 og får en betydelig reell styrking sammenlignet med
saldert budsjett for 2007. Det har vært en betydelig økning
av personell i Hæren siden regjeringen Stoltenberg II tiltrådte. Økningen
siden begynnelsen av 2006 vil utgjøre over 40 pst. ved
utgangen av 2007. Hæren skal i 2008 som et minimum videreføre
nivået på antall årsverk som det legges
opp til ved utgangen av 2007, noe som vil gi Hæren i gjennomsnitt
flere årsverk i 2008 enn i 2007. Dette innebærer
likevel at målene for den planlagte oppbyggingen av Hæren
først kan nås tidlig i neste langtidsperiode.
Aktiviteten i nordområdene har fortsatt prioritet.
Kravet om at Hæren ved avsluttet langtidsperiode skal
være i stand til å stille et bidrag til operasjoner
i utlandet med et bataljonsstørrelsesengasjement i en 3-5 års
periode ligger fast. Hæren vil også i 2008 være største
nasjonale bidragsyter til flernasjonale operasjoner, med hovedvekt
på International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan.
Sjøforsvarets budsjett videreføres
på omtrent samme nivå i 2008 som i 2007. Innfasing
av de nye fregattene av FN-klassen og Skjold-klasse missiltorpedobåter
vil bli prioritert, samtidig som øvrige systemer videreføres.
Innfasingen av de nye fartøyene medfører en midlertidig
lavere seilingsaktivitet inntil disse fartøyene er operative.
Seilingsaktivitet i nordområdene skal gis prioritet. Innfasingen
av de maritime helikoptrene er forsinket, og første leveranse
er planlagt til 2009. Dette medfører at Lynx fortsatt må driftes.
Luftforsvarets budsjett får en liten
reell reduksjon i bevilgningen sammenlignet med saldert budsjett
for 2007. Da de fleste avdelinger i Forsvaret også i 2008 vil
nyte økonomisk fordel av effektivisering innenfor Forsvarsbygg
og Forsvarets logistikkorganisasjon, vil imidlertid også Luftforsvarets
budsjett bli reelt styrket. Prioritet gis til maritim luftovervåkning
og kampfly, med spesiell vekt på nordområdene.
I 2008 forventes at ett nytt transportfly av typen C-130 J
er overlevert.
Heimevernets budsjett videreføres med
en liten økning sammenlignet med saldert budsjett for 2007.
I Heimevernet er de organisatoriske tiltakene knyttet til kvalitetsreformen
på plass. Øving av innsatsstyrken gis prioritet,
men det vil være nødvendig å tilpasse
trenings- og øvingsnivået innenfor forsterknings-
og oppfølgingsstyrkene. Dette medfører at det ønskede
treningsnivået ikke fullt ut vil være gjennomført
ved utgangen av 2008. Imidlertid legges det stor vekt på å fortsette
den materiellmessige fornyelse innenfor Heimevernet også i
2008.
Kystvaktens budsjett videreføres på samme
nivå som saldert budsjett 2007. Kystvaktens struktur er
under modernisering gjennom en planmessig utskifting av eldre fartøyer.
I tråd med Regjeringens nordområdesatsing skal
aktivitet prioriteres til nord.
Bevilgningene til støttefunksjoner
under budsjettkapitlet for fellesinstitusjoner og -utgifter under
Fellesstaben prioriteres og øker derfor betydelig sammenlignet
med saldert budsjett for 2007. Dette gjelder eksempelvis behov knyttet
til Forsvarets sanitet bl.a. for bedre å kunne støtte
operasjoner i utlandet og unngå for store belastninger
på personellet.
Foreslått ramme på budsjettkapitlet
for å dekke merutgifter knyttet til norske styrker i utlandet
tillater videreføring av Norges langsiktige bidrag også i
2008. Regjeringen legger vekt på å videreføre
vår betydelige deltagelse i pågående
internasjonale fredsoperasjoner med stor vekt på Afghanistan.
ISAF vil være et hovedsatsingsområde for norske
styrkebidrag også i 2008. Regjeringen legger samtidig vekt
på å sikre handlefrihet og fleksibilitet for hurtig å kunne
håndtere endrede rammebetingelser og stille relevante styrkebidrag
til eventuelle nye operasjoner. Regjeringen vil, i tråd
med Soria Moria-erklæringen, aktivt støtte FNs
fredsoperasjoner i 2008, og særlig øke fokus på Afrika
og Sudan. Norge og Sverige har tilbudt en felles ingeniøravdeling til
FN-/AU-operasjonen i Darfur, og vil komme tilbake med utgiftsbehov
og inndekning dersom forutsetningene for et slikt bidrag blir ivaretatt.
Bidrag til FNs observatørmisjoner videreføres
på dagens nivå. Det samme gjør bidraget
til Multinational Force of Observers (MFO) i Sinai. Bidrag til Kosovo
Force (KFOR) i Kosovo og NATOs nærvær i Sarajevo
i Bosnia videreføres i 2008, mens bidrag til EUs operasjon
Althea i Bosnia termineres. Bidraget til Operation Active Endeavour
(OAE) planlegges redusert i 2008.
Den videre utviklingen og tilpasningen av Forsvarets logistikkorganisasjon
både når det gjelder effektiv logistikkunderstøttelse
og frigjøring av ressurser videreføres i 2008.
Imidlertid tilsier den totale driftssituasjon et noe redusert behov
for logistikkunderstøttelse og derav også mindre
leveranser fra FLO. Like fullt blir det en stram driftssituasjon
i FLO. Prioritet skal gis til materiellinvesteringer, innføringen
av LOS-programmet i Forsvaret og forbedret materiellforvaltning. Innføring
av LOS-programmets styringssystem for økonomi, personell
og logistikk (Økonomiprosjektet) i 2008 vil være
et betydelig tiltak for å legge til rette for økonomistyringen
i Forsvaret. Det skal foretas utrangering av eiendom, bygg og anlegg,
samt en betydelig utrangering av overflødig materiell.
Investeringsaktiviteten opprettholdes for å sikre
tilstrekkelig fremdrift i den nødvendige moderniseringen av
Forsvaret. Materiellinvesteringsvirksomheten i 2008 vil i hovedsak
være rettet inn mot de investeringsbeslutninger som omfattes
av gjeldende langtidsplan. Hoveddelen av investeringsmidlene i 2008
vil gå med til å videreføre prosjekter
der leveransene allerede er påbegynt. Fregattprosjektet
vil fortsatt være Forsvarets største enkeltinvestering
i 2008. Andre hovedsatsinger i 2008 vil være Skjold-klasse
missiltorpedobåter, nye sjømålsmissiler,
pansrede kjøretøykapasiteter til Hæren,
enhetshelikoptre og oppgradering av F-16 kampfly. I tillegg vil
anskaffelse av nye transportfly medføre vesentlige utbetalinger
i 2008.
Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg vil
i 2008 i hovedsak bli benyttet til å gjennomføre
prioriterte prosjekter knyttet til oppbygging av Hæren
og innføring av nye kapasiteter, til effektivisering av
virksomheten, til tiltak som er knyttet til å oppfylle
krav i lover og forskrifter og til gjenanskaffelse av eiendom, bygg og
anlegg som har nådd sin tekniske levealder. I tillegg skal
bevilgningen benyttes til å gjennomføre eiendoms-,
bygge- og anleggsprosjekter som det er behov for som følge
av anskaffelse av nytt materiell og for tilrettelegging for flere
kvinner til Forsvaret.
Forsvarets oppgaver omfatter både nasjonale
og flernasjonale oppgaver. De fleste av Forsvarets kapasiteter skal
kunne brukes både alene og sammen med andre, både
hjemme og ute. Det skal derfor tilstrebes at det ikke er noe skille
mellom personell og kapasiteter for hhv. nasjonale og flernasjonale
oppdrag og oppgaver.
Det er etablert to sett med oppgaver. Ett sett
som skal være dimensjonerende for styrkestrukturen, og
ett sett som ikke skal være dimensjonerende, men som skal løses
i den grad det er mulig innenfor gitte budsjettrammer og med de
kapasiteter som er etablert for å løse de dimensjonerende
oppgavene.
Oppgaven omfatter å fremskaffe beslutningsgrunnlag
på nasjonalt nivå for politisk og militær
ledelse, ved hjelp av Etterretningstjenesten, Luftforsvarets maritime
overvåkningsfly og kontroll- og varslingstjeneste, Kystradarkjeden
og Kystvakten. Spesialstyrkene bidrar etter nærmere ordre.
Taktisk etterretning og overvåkning fra alle enheter aggregeres
og settes sammen til et løpende situasjonsbilde, som også benyttes
som nasjonalt beslutningsgrunnlag.
Kapasitet til maritim overvåkning og
innhenting vil bli noe redusert i 2008 fordi den pågående
oppgradering av P-3 Orion gir mindre tilgjengelighet på maritime
overvåkningsfly. Bl.a. for å sikre fortsatt overvåkning
av nordområdene på minst samme nivå i
2008 som i 2007, vil de maritime overvåkningsflyene ikke delta
i Operation Active Endeavour (OAE) i 2008. Kystvakten må i
tillegg tilpasse sin aktivitet og sitt seilingsmønster
til de nye fartøyene som settes i drift.
Forsvaret skal bidra til å sikre norsk
suverenitet og bevare nasjonal integritet og ha evne til å reagere
mot krenkelser over hele territoriet. Håndtering av større eller
vedvarende krenkelser faller under oppgaven episode- og krisehåndtering.
Virksomheten i 2008. For å håndheve
norsk suverenitet må Forsvaret ha evne til å forebygge
krenkelser, oppdage krenkelser tidlig og reagere på disse
på en troverdig måte. Dette krever tilstedeværelse
av Forsvarets strukturelementer til lands, til sjøs og
i luften. Det vil bli lagt vekt på å opprettholde
jagerflyberedskap, og å videreføre kontroll med
fremmede militære fartøy og fly, samt med ikke-militære
fartøyers anløp og ferdsel i norsk territorialfarvann.
Suverenitetshevdelse skal ha prioritet, med vekt på nordområdene.
Dette skal gi en høyere operativ aktivitet i nordområdene,
enn utenfor kysten av Sør-Norge. Suverenitetshevdelse på land
er også en liten, men prioritert oppgave, som primært løses
av Grensevakten.
Forsvaret skal ivareta myndighetsutøvelse
knyttet til beskyttelse av norske avgrensede suverene rettigheter og
håndhevelse av norsk lov på de områder
Forsvaret er tildelt slik myndighet. Forsvarets myndighetsutøvelse
er knyttet til oppsyns- og kontrollvirksomhet på vegne
av andre offentlige etater, og utøves i fredstid primært
av kyst- og grensevakt. Myndighetsutøvelse retter seg i
prinsippet mot private rettssubjekter og er basert på internrettslig
lovgrunnlag.
Virksomheten i 2008. Forsvaret utøver
i stor grad slik myndighet på vegne av, eller i nært
samråd med, andre offentlige etater. Utfordringen mot norsk
regime i havområdene er klart størst i Fiskevernsonen,
men også ressursforvaltningen i internasjonalt farvann
i våre nærområder er under press, bl.a.
ved ulovlig, uregistrert og urapportert (UUU)-fiske. Forsvarsdepartementet
legger i 2008 vekt på å opprettholde evne til
adekvat og forutsigbar reaksjon på overtredelser i norsk
jurisdiksjonsområde. Kystvakten vil være myndighetenes viktigste
kontroll- og håndhevelsesmyndighet i havområder
under norsk jurisdiksjon. Grensevaktens aktivitetsnivå vil
tilfredsstille bl.a. Schengen-kravene.
Forsvaret skal bidra til å håndtere
nasjonale sikkerhetspolitiske episoder og kriser (herunder terrorangrep),
som i sin helhet ledes av norske politiske myndigheter, og som ikke
er av et slikt omfang at Regjeringen vil søke å involvere
alliansen.
Virksomheten i 2008. For å forebygge
at kriser oppstår i vårt nærområde
vil Forsvarsdepartementet legge vekt på evne til tydelig
og forutsigbar handlemåte, for at hendelser ikke utvikler
seg til episoder eller kriser. Dersom en hendelse likevel skulle
utvikle seg til en episode eller en krise, legger Regjeringen vekt
på å ha egnede midler for krisehåndtering
til disposisjon på kort varsel, herunder et utvalg av militære
styrker.
Hæren opprettholder beredskap for krisehåndtering knyttet
til Brigade Nord. Det samme gjør Heimevernet, men grunnet
noe mindre trening av forsterknings- og oppfølgingsstyrken
enn ønskelig, vil utholdenheten svekkes. Heimevernets kvalitetsreform
vil således ikke nås fullt ut i 2008.
De første fregattene vil bli tilgjengelige
for begrensede operasjoner i 2008, etter en omfattende utrustnings-
og oppøvingsperiode, men vil mangle sjømålsmissil
og helikopter. Tilgjengelige Orion maritime overvåkningsfly
prioriteres til å løse oppgaver i nordområdene.
Kampfly vil opprettholde omtrent samme antall flytimer som i 2007.
Forsvaret skal, sammen med våre allierte,
kunne møte trusler, anslag og angrep på Norge
og øvrige NATO-nasjoner. Dette omfatter konvensjonelle angrep,
angrep med masseødeleggelsesvåpen, samt andre
typer angrep som skaper eller truer med å skape så omfattende
skade at det er aktuelt for NATO å iverksette kollektive
mottiltak.
Virksomheten i 2008. Forsvarets operative struktur har
sin opprinnelige begrunnelse i denne oppgaven. Enkelte strukturelementer,
som f.eks. Kystvakten og redningshelikoptre, er primært
opprettet for å løse andre oppgaver, men også disse
skal kunne bidra til oppgaven dersom Norge eller våre allierte
skulle bli angrepet. Forsvarets hovedaktivitet relatert til oppgaven
kollektivt forsvar består derfor i å etablere
vedtatt struktur med tilstrekkelig operativ evne. Disse kapasitetene
skal også kunne inngå i alliansen iht. de forpliktelser
Norge har påtatt seg. Grensevakt og vakt av Kongehuset
videreføres på 2007-nivå, likeledes luftmilitær beredskap
med kampfly (F-16).
Fra norsk side prioriteres deltagelse i NATOs
reaksjonsstyrke (NATO Response Force - NRF). NRF er et av alliansens
viktigste og mest fleksible verktøy for rask krisehåndtering,
både i og utenfor NATO-området. NRFs oppgaver
omfatter også mulig støtte ifm. humanitære
katastrofer, der NATO kan gi verdifulle bidrag. Norge melder inn
bidrag til alle NRF-kontingenter, og beredskap til NRF opprettholdes
i 2008 i samsvar med gjeldende styrkeinnmelding.
Bidrag til NATOs stående minerydderstyrke
prioriteres til annet halvår hvor styrken inngår
i NRF. Norge deltar også aktivt i utviklingen av NATOs
fellesprosjekt for luftbåren bakkeovervåkning,
Alliance Ground Surveillance (AGS). AGS er en høyt prioritert
kapasitet i NATO, og skal utvikles til en NATO-eiet og -operert
styrke.
Forsvaret skal kunne bidra med militære
kapasiteter også i krisehåndteringsoperasjoner
utenfor rammen av artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Dette gjelder
bl.a. alle typer fredsoperasjoner, fra preventiv stabilisering til fredsoppretting.
Krisehåndteringen skal i all hovedsak foregå sammen
med andre, primært i en FN- eller NATO-ramme. Regjeringen
tilstreber nasjonalt og internasjonalt en best mulig samordning
av politisk, militær, humanitær og utviklingsmessig
innsats.
Virksomheten i 2008. Regjeringen legger vekt
på å videreføre vår betydelige
deltakelse i pågående internasjonale fredsoperasjoner
med stor vekt på Afghanistan. Regjeringen vil, i tråd
med Soria Moria-erklæringen, aktivt støtte FNs
fredsoperasjoner i 2008, og særlig øke fokus på Afrika
og Sudan. Det planlegges med å videreføre norsk
deltagelse i FN-operasjonen UNMIS i Sør-Sudan i 2008. Øvrige
bidrag til FNs operasjoner videreføres på dagens
nivå. Det samme gjør bidraget til Multinational
Force of Observers (MFO) i Sinai.
NATO Response Force (NRF) og NATOs stående maritime
styrker kan også nyttes til krisehåndtering utenfor
rammen av Atlanterhavspaktens artikkel 5.
Norge deltar militært i EUs forsvarssamarbeid,
bl.a. ved å stille bidrag til Nordic Battle Group (NBG),
som er en militær reaksjonsstyrke under EUs konsept for innsatsstyrker
(EU Battle Group - EUBG). Det norske bidraget er i hovedsak bidrag
til sanitetsavdelinger, transportledelse og stabsoffiserer. Bidrag
til NBG settes på beredskap første halvår
2008 som forpliktet overfor Sverige.
Bidrag til KFOR i Kosovo og NATOs nærvær
i Sarajevo i Bosnia videreføres i 2008, mens bidrag til
EUs operasjon Althea i Bosnia termineres.
Bidraget til Operation Active Endeavour (OAE) planlegges
redusert. De siste årene har Norge bidratt med et maritimt
overvåkningsfly og en ubåt, hver i 3-4 måneder
i året. I 2008 planlegges det med bidrag av en ubåt
i en tilsvarende lang periode.
De oppgaver som her er nevnt er oppgaver som
innbefatter:
Forsvaret vil få redusert tilgjengelighet
på enkelte operative kapasiteter i oppgaveløsningen
i 2008. Dette skyldes flere forhold. Det pågår
omfattende vedlikehold/fornyelse av viktige våpensystemer
og plattformer i Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Det vil
også være nødvendig å foreta
aktivitetsmessige justeringer pga. en vedvarende høy belastning
på deler av personellet.
Innenfor ressurser avsatt til øving
og trening vektlegges øving og trening av styrkebidrag
til internasjonale operasjoner, spesielt når det gjelder
mobilitet, interoperabilitet og styrkebeskyttelse, herunder trusler
som representeres ved improviserte eksplosiver. For Norge gjelder
dette spesielt våre bidrag til pågående
operasjoner, reaksjonsstyrker, bidrag til NATO Response Force (NRF),
bidrag til FN og Nordic Battle Group. I dette ligger også tilrettelegging
for eventuelt fremtidig samarbeid med partnernasjoner i NATO-ledede
operasjoner. Centre of Excellence - Cold Weather Operations (COE-CWO)
er etablert ved Fellesoperativt hovedkvarter og vil være
vesentlig i NATOs transformasjon innenfor fagfeltet operasjoner
i kaldt vær.
Stortinget besluttet gjennom behandlingen av
Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og
Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), en
betydelig omorganisering og nedbemanning av Forsvarets øverste
ledelse. Forsvarssjefen og de strategiske funksjoner i Forsvarets
overkommando ble integrert i Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando
nedlagt og Forsvarsstaben opprettet som en gjennomføringsstab
for forsvarssjefen, der også generalinspektørene
inngår. Det er også gjennomført en omfattende
omorganisering av Forsvarets operative ledelse, som nå består
av Fellesoperativt hovedkvarter utenfor Stavanger, med Landsdelskommando Nord
i Bodø underlagt. I inneværende langtidsplan,
jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004),
ble det lagt til grunn en ytterligere videreutvikling og effektivisering
av den nasjonale strategiske (Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben)
og den operative ledelsen.
Erfaringene med dagens ledelsesmodell er i stor
grad positive, og den har lagt til rette for en bedre styring av forsvarssektoren.
Samtidig er det fortsatt et potensial for forbedringer, herunder
ytterligere klargjøring og forenkling av styrings- og ansvarslinjer
mellom Forsvarsdepartementet og ledelsesnivåene i Forsvaret. Videre
er innsparingsmålene knyttet til ledelsesstrukturen ikke
fullt ut innfridd. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) varslet derfor Regjeringen
at det skulle igangsettes en helhetlig gjennomgang av den øverste
ledelsen av Forsvaret. Hovedsiktemålet er å oppnå en
ytterligere forbedret politisk-strategisk styring, samt bidra til å realisere
resterende deler av de innsparingsmål som tidligere er
lagt til grunn. Et ytterligere mål for arbeidet er, i tråd
med Soria Moria-erklæringens målsetting om å motvirke
sentralisering og oppnå en bedre geografisk fordeling av
statlig virksomhet, å se på muligheter for å desentralisere
funksjoner som i dag utøves fra Oslo, samt å bidra
til å styrke Regjeringens nordområdepolitikk.
Dette arbeidet pågår fortsatt.
Det fokuseres på å videreutvikle den eksisterende
ledelsesmodellen for å legge ytterligere til rette for
en bedre strategisk styring og kontroll av sektoren, klarere styringslinjer
og ansvarsforhold og tydeligere rolle- og funksjonsinndeling mellom
nivåene, både i den strategiske og operative ledelsen.
Det vil bli lagt vekt på å gi
forsvarssjefen forbedret støtte i etatssjefsrollen, samtidig
som generalinspektørenes gjennomførings- og resultatansvar
blir tydeliggjort. I denne sammenheng vil det bli vurdert ulike modeller
for den videre utvikling av ledelsesstrukturen.
Ledelse av operasjoner generelt, herunder også utenlandsoperasjoner,
krav til hurtig reaksjon i krisesituasjoner, samt den politiske
oppmerksomhet rundt dette, forsterker behovet for ytterligere videreutvikling
og effektivisering av den operative ledelsen. Det ses særlig
på hvordan operasjoner, både nasjonale og internasjonale,
kan planlegges og styres på en bedre måte.
Regjeringen tar sikte på å legge
frem helheten av tiltak og endringer for å videreutvikle
den øverste ledelsen i den kommende langtidsproposisjonen
senvinteren 2008.
I kapittel 3.7.4 til St.prp. nr. 1 (2007-2008)
redegjør Regjeringen for personellpolitikken i Forsvaret,
hvor det blant annet vises til at innkalling av vernepliktige mannskaper
til førstegangstjeneste i 2008 videreføres på omtrent
samme nivå som 2007. Ved god seleksjon og godt mottak av
personellet ved avdelingene vil frafallet reduseres, og antallet
som gjennomfører tjenesten, antas å øke
noe sammenlignet med foregående år. Innkalling
til frivillig sesjon for kvinner har fått en god start.
Det forventes at antall jenter som stiller til sesjon i 2008, vil
bli minst like høyt som i 2007. Dimisjonsgodtgjørelsen økes
til 25 000 kroner med virkning fra 1. januar 2008.
Videre fastslåes det at Forsvaret skal
sørge for at veteraner fra internasjonale operasjoner får
den oppfølgingen de trenger, enten det gjelder erstatningssaker, generell
rådgivning eller støtte til å løse
praktiske problemer. Dette er bakgrunnen for at det er satt i gang
en rekke ulike tiltak for å styrke oppfølgingen.
Det foreslås bl.a. å lovfeste rett til oppfølging
fra Forsvaret etter endt tjeneste, økt satsing på forskning
og ytterligere kompetanseheving av sivilt helsevesen. Det konstateres
videre at eksisterende regler for beregning av pensjon og erstatningsreglene
ved yrkesskade, ikke alltid er egnet til å fange opp skader
og sykdommer de tjenestegjørende risikerer å bli
utsatt for. På denne bakgrunn foreslås det bl.a.
innført et lovfestet objektivt erstatningsansvar i relasjon
til personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner.
Forsvarsdepartementet vil prioritere en rask oppfølging
av forslagene.
Forsvarets sanitet har, gjennom Nasjonal militærmedisinsk
poliklinikk (NMP), et ansvar for å følge opp helsespørsmål
for veteraner. Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet
har kommet frem til en omforent modell for oppfølging av
veteraner. I løpet av 2008 skal nødvendige ressurser
etableres i Forsvarets sanitet slik at Forsvaret skal kunne ta sin
del av oppfølgingsansvaret. Dette omfatter bl.a. at veteranene
skal kunne motta psykiatrisk og psykosomatisk oppfølging
i ett år etter avsluttet tjeneste. NMP og Forsvarets regionale
stressmestringsteam skal stå for dette. Når Forsvarets
ansvar for veteranene avsluttes etter ett år, vil det sivile
helsevesenet overta behandlingsansvaret.
Forsvarsdepartementet vil vurdere behovet for
et eget veteransenter som kan brukes til rekreasjon og samlinger
for veteraner.
I kapittel 3 til St.prp. nr. 1 (2007-2008) gir
Regjeringen en mer detaljert og utfyllende redegjørelse
for sine hovedmål, virkemidler og prioriteringer i forsvarspolitikken.
Det påpekes at Forsvarsdepartementet benytter strategisk
målstyring for styre og følge opp utviklingen i
de overordnede mål slik de ble fastlagt gjennom Stortingets
behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42
(2003-2004). Hensikten er å avdekke eventuelle avvik ift.
langtidsplanens mål for operativ struktur, slik at korrektive
tiltak eventuelt kan iverksettes.
En oversikt over de enkelte strukturelementer
i Forsvaret er gitt i de påfølgende tabeller,
og en nærmere beskrivelse av de enkelte elementer er gitt
i kapittel 3.7.1 til St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Operative felleselementer
Strukturelementer | Måltall | Tiltak 2008 |
Fellesoperativt hovedkvarter | 1 | Videreføres |
Landsdelskommando Nord | 1 | Videreføres |
Territoriell kommandostruktur | 13 | Videreføres, del
av HVs territorielle kommandostruktur (HV-distrikter) |
Forsvarets spesialstyrker
(Hærens jegerkommando, Marinejegerkommandoen og 720-skv) | 1 | Videreføres |
Etterretningstjenesten | 1 | Videreføres |
Felles ISTAR-enhet (Modulbasert
ISTAR-enhet, Kystjegerkommando og UAV-enhet) | 1 | Etablering av kapasitet
med elementer fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. |
Luftbåren bakkeovervåking
(Alliance Ground Surveillance) | 1 | Deltar aktivt i utviklingen
av NATOs fellesprosjekt |
Strategisk sjøtransport | 1 | Flernasjonal løsning
videreføres |
Strategisk lufttransport | 1 | Flernasjonal løsning
videreutvikles |
Deployerbar logistikkstøtte
(FLO Logbaser) | 3 | Tilpasses planlagte styrkebidrag
i 2008 |
Transportenhet | 1 | Kun en tropp settes opp
og trenes i 2008 |
Kapasitet for militære
informasjonsoperasjoner
og informasjonsbeskyttelse | 1 | Videreutvikles |
ARBC-vernkompani | 1 | Videreføres (inngår
i Brig N) |
Felles KKIS-enhet | 1 | Videreutvikles |
Fleksible sanitetsmoduler | 1 | Kapasiteten tilpasses operative
behov i 2008. |
Kjemisk analyselaboratorium | 1 | Stasjonær verifikasjonsenhet
videreføres ved FFI. |
Sivil-militær
koordineringsenhet (CIMIC-kompani) | 1 | Videreføres |
PSYOPS-enhet | 1 | Videreføres |
Eksplosiv ryddeenhet (EOD-kompani) | 1 | Videreføres |
Vertslandsstøttebataljoner | 2 | Videreføres |
Sivilrekvirerte fartøy | 3 | Antall vurderes |
Landstyrker
Strukturelementer | Måltall | Tiltak 2008 |
Mekanisert infanteribrigadekommando
(Brigade Nord Brig N) | 1 | Videreføres |
Mekanisert infanteribataljon | 2 | Videreføres, Telemark
bataljon (TMbn) og Bn 2 inngår i Brig N. TMbn utgjør
hovedelementet i Hærens HRF-styrke |
Panserbataljon | 1 | Videreføres, inngår
i Brig N |
Sambandsbataljon | 1 | Videreføres, inngår
i Brig N |
Sanitetskompani | 1 | Videreføres, inngår
i Brig N |
MP-kompani | 1 | Videreføres, inngår
i Brig N |
Artilleribataljon | 1 | Videreføres, inngår
i Brig N |
CSS-bataljon | 1 | Videreføres, inngår
i Brig N |
Ingeniørbataljon | 1 | Videreføres, inngår
i Brig N |
Mobil taktisk landkommando
(MTLK) | 1 | Videreføres |
Modulbasert ISTAR-enhet | 1 | Viderutvikles, inngår
i Brig N |
Maskin- og konstruksjonskompani | 1 | Videreføres, inngår
i ingeniørbataljonen |
Bro- og oversettingskompani | 1 | Videreføres, inngår
i ingeniørbataljonen |
Grensevakt | 1 | Videreføres |
HM Kongens Garde | 1 | Videreføres |
Forsvarets spesialkommando/
Hærens jegerkommando | 1 | Videreføres (inngår
i Forsvarets spesialstyrker) |
Innsatsstyrker (HV) | 5 000 | Videreutvikles |
Forsterknings- og oppfølgingsstyrker
(HV) | 45 000 | Videreutvikles |
Sjøstyrker
Strukturelementer | Måltall | Tiltak 2008 |
Fregatter Fridtjof Nansen-klasse
med NH-90
maritime helikoptere | 5 | Fartøy nr. 3 leveres.
Leveranse av maritime helikoptre er forsinket |
MTB Hauk-klasse | 0 | 2 fartøyer i strukturen
første halvår 2008. Utrangering av alle
Hauk-klasser i løpet av andre halvår 2008 |
MTB Skjold-klasse | 6 | 3 fartøyer leveres
i 2008 |
Ubåter Ula-klasse | 6 | Videreføres |
Mineryddere | 6 | Videreføres |
Logistikk-, kommando- og
støttefartøy | | Nytt logistikkfartøy
under utredning, KNM Tyr og KNM Valkyrien videreføres.
For øvrig en sammensatt struktur bestående av
flere mindre kapasiteter |
Kystjegerkommando | 1 | Videreføres |
Minedykkerkommando | 1 | Videreføres |
Marinejegerkommando | 1 | Videreføres (inngår
i Forsvarets spesialstyrker) |
Taktisk maritim kommando | 1 | Videreutvikles |
Kystvakt Svalbard-klasse | 1 | Videreføres |
Kystvakt Nordkapp-klasse | 3 | Videreføres |
Ytre kystvakt | 7 | Videreføres |
Indre kystvakt | 5 | Nye fartøyer av
Nornen-klassen anskaffes |
Sjøheimevernsenheter | 4 | 2 SHV-grupper etabl. i
2008. 2 stk. Nornen-
klasse fartøyer |
Luftstyrker
Strukturelementer | Måltall | Tiltak 2008 |
F-16 kampfly | 48+9 | Gjennomgår planlagt
oppgradering. |
C-130 transportfly | 4 - 6 | Transportkapasitet videreføres
med redusert kapasitet inntil permanent kapasitet er anskaffet |
DA-20 Jet Falcon EK-fly | 2+1 | Videreføres |
Sea King redningshelikoptre | 12 | Videreføres |
UAV-kapasitet | - | Forberedes for etablering |
Varsling og taktisk kontroll | 2 | CRC Mågerø og
CRC Sørreisa videreføres |
Luftvern (NASAMS) | 2 | Ett deployerbart batteri
og ett mobiliserbart batteri |
Basesett (logistikkstøtte
og styrkebeskyttelse) | 2 | Videreføres |
P-3 C/N Orion | 4+2 | Videreføres, vingeskift
og oppgradering i prosess |
NH-90 maritime helikoptre | 6 | Anskaffelse av NH-90 forsinket.
Mottak og innfasing av nye helikoptre forberedes |
Lynx maritime helikoptre | 4 | Inntil 4 Lynx videreføres
også etter 2008, inntil NH-90 er faset inn |
Bell-412 Transporthelikoptre | 12 | Videreføres |
Bell-412 Støtte
spesialstyrke | 6 | Videreutvikles og oppgraderes |
Luftheimevernsenhet | 1 | Videreføres |
Luft-til-luft-tanking | | Leies inn ved behov |
Regjeringens budsjettforslag legger opp til
et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 31 540
mill. kroner og en inntektsramme på 798 mill. kroner. Utgiftsrammen
reduseres reelt med 173 mill. kroner (0,6 pst.) sammenlignet med
saldert budsjett for 2007. Budsjettet er fordelt med 7 693
mill. kroner til materiellinvesteringer, 1 780 mill. kroner
til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer og
totalt 22 067 mill. kroner til drift av forsvarssektoren.
I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter
innarbeidet i utgiftsrammen.
En detaljert rapport fra virksomheten i året
2006 er gitt i St.prp. nr. 1 (2007-2008), kapittel 4.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet
Bendiks H. Arnesen, Torbjørn Jagland og Signe Øye,
fra Fremskrittspartiet Per Roar Bredvold, Henning Skumsvoll og Per
Ove Width, fra Høyre lederen Jan Petersen, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bjørn Jacobsen, viser til at Norge står
overfor en rekke regionale og globale utfordringer og at i et globalisert
verdenssamfunn er sikkerhetspolitikk mindre knyttet til geografi
og avstander enn noen gang tidligere.
Komiteen viser også til
at de største regionale utfordringer er knyttet til de
store havområdene i nord, men er enig med Regjeringen i
at utfordringene i all hovedsak er av ikke-militær natur. Komiteen understreker
likevel at Forsvaret er et meget viktig redskap for å sikre
en fortsatt stabil utvikling i nord.
Komiteen er enig i at FNs rolle
som overordnet global aktør må styrkes og understreker
NATOs fundamentale rolle som garantist for kollektiv sikkerhet og som
det sentrale forum for transatlantisk dialog og samarbeid.
Komiteen mener videre at Norge
må demonstrere vilje og evne til å ta ansvar for
egen sikkerhet og raskt kunne møte eventuelle akutte sikkerhetsutfordringer, både
nasjonalt og gjennom deltagelse i internasjonale operasjoner. Komiteen noterer
at Norge har en rekke utfordringer i nordområdene og støtter
at Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet i nordområdene
opprettholdes på et høyt nivå.
Komiteen viser til at Norge deltar
i flere internasjonale operasjoner og dermed bidrar til å oppfylle
de forpliktelsene vi har påtatt oss som medlemmer i FN
og i NATO. Komiteen vil fremheve den helt sentrale rolle
NATO spiller for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og vil vektlegge
betydningen av at Norge, sammen med allierte land, tilstreber å opprettholde
alliansens relevans i møte med nye utfordringer.
Deltagelsen i ISAF i Afghanistan er den viktigste operasjonen,
og komiteen vil fastholde at Norge har et langsiktig
perspektiv på sin deltagelse. Komiteen viser
til at det norske bidraget er betydelig i forhold til størrelsen
på vårt forsvar.
Komiteen viser til at 2008 er
siste året i denne langtidsplanperioden. Forsvaret har
vært gjennom en periode med betydelige omstillinger, og komiteen erkjenner
at belastningen på Forsvarets organisasjon har vært
stor. Hovedinntrykket er imidlertid at omstillingen har vært
både nødvendig og vellykket og at Forsvaret har
bedret evnen til å gjennomføre de pålagte oppgaver.
Komiteen peker imidlertid på at
omstillingene ikke er sluttført og at en i neste langtidsplanperiode
må sørge for fullt samsvar mellom oppgaver, struktur
og ressurser. Komiteen har merket seg at enkelte
deler av omstillingen er noe forsinket og at dette øker
Forsvarets langsiktige utfordringer.
Komiteen vil vise til at så vel
Forsvarssjefens studie - FS07 - og innstillingen fra Forsvarspolitisk
utvalg peker på at en fortsatt budsjettutvikling for Forsvaret fra
1990 og frem til i dag, vil bety en gradvis nedbygging og avvikling
av Forsvaret som følge av synkende kjøpekraft.
Komiteen vil av den grunn understreke
behovet for at det etableres en langsiktig balanse mellom Forsvarets
oppgaver, struktur og økonomi.
Komiteen viser til det pågående
arbeidet med en ny langtidsmelding for Forsvaret for perioden 2009-2012
og vil komme tilbake til en rekke av de mer langsiktige spørsmål,
som det ellers ville være naturlig å behandle
i forbindelse med budsjettet, i den sammenheng.
En viktig del av en langtidsplan
er det bevilgningsnivået en er blitt enige om. Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser
til at forslaget for 2008 ligger 3,2 pst. under det planlagte årlige
gjennomsnitt for perioden. For perioden som helhet innebærer
det 98 pst. av det som ble lagt til grunn i gjeldende langtidsplan.
Dette innebærer beløp i milliardklassen
og disse medlemmer har merket seg at investeringene
i nytt materiell er blitt ca. 4 mrd. kroner mindre enn forutsatt.
Disse medlemmer har også merket
seg at øvelser og trening i 2008 ikke ligger på det
nivå disse medlemmer mener er ønskelig.
Disse medlemmer vil derfor peke
på at bevilgningen for 2008 ikke kan danne grunnlag for
den økonomiske ramme for neste langtidsplanperiode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at den finansielle
forutsetningen for 2005-2008 bygger på et stabilt videreført
bevilgningsnivå på 29,5 mrd. 2004-kroner (31,8
mrd. 2007-kroner). Utviklingen i perioden viser en samlet bevilgningsmessig
oppfylling på ca. 98 pst. I tillegg forventes det at ca.
6,3 mrd. kroner av totalt 7,6 mrd. kroner vil være frigjort
fra logistikk- og støttevirksomheten, og at dette er midler
som har kommet operativ virksomhet og materiellinvesteringer til gode.
Når det gjelder investeringer vil disse medlemmer vise
til at det i perioden 2005-2008 forventes å være
investert 29 mrd. 2007-kroner til materiellinvesteringer (av totalt
planlagt 35 mrd. 2007-kroner), og ca. 6,4 mrd. 2007-kroner til EBA
(av totalt planlagt 4,7 mrd. 2007-kroner).
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1 (2007-2008) og Regjeringens forslag og prioriteringer som
er omtalt i denne. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
gjennom dette budsjettet viderefører den planlagte omstillingen
av Forsvaret, samtidig som Regjeringen fortsetter å følge
opp Soria Moria-erklæringens ambisjoner for nordområdene
og våre forpliktelser overfor FN og NATO. Samtidig erkjenner disse medlemmer at
Forsvaret står overfor store utfordringer blant annet på driftssiden,
og at det derfor er helt nødvendig å fortsette
arbeidet med moderniseringen, blant annet gjennom den nye langtidsplanen
som kommer neste år.
Disse medlemmer vil fremheve
at Forsvaret i større grad skal innrettes mot å håndheve
suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder,
og at Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på et
høyt nivå nord. Samtidig skal det legges til rette
for økt deltakelse i internasjonale operasjoner som er
forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent
folkerettslig grunnlag. Disse medlemmer er tilfreds
med at Norges betydelige militære bidrag i Afghanistan
vil fortsette i 2008, og at Norge i samarbeid med Sverige har tilbudt
en ingeniøravdeling til FN-/AU-operasjonen i Darfur-provinsen
i Sudan. Videre er disse medlemmer tilfreds med at
Regjeringen legger opp til å komme tilbake til med tilleggsbevilgninger
til ikke-påregnelige internasjonale operasjoner, blant annet
i forbindelse med en eventuell iverksetting av bidraget til Sudan.
Disse medlemmer vil fremheve
at Regjeringen prioriterer fortsatt moderniseringen av Forsvaret
og den operative virksomheten. Disse medlemmer merker
seg at effektiviseringer og redusert behov for avgangsstimulerende
personelltiltak gir rom for en samlet netto driftsinnsparing på 0,6
prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2007, og at driftsbudsjettet
foreslås til totalt 22 067 mill. kroner i 2008.
Av prioriteringer for 2008, vil disse medlemmer vise til
at Hærens budsjett prioriteres og foreslås gitt
en betydelig reell styrking sammenlignet med 2007. Videre at støttefunksjoner
som bl.a. Forsvarets sanitet, også gis en betydelig reell
styrking. Forøvrig viser disse medlemmer til
at Regjeringens forslag til budsjetter for de øvrige forsvarsgrenene,
inkludert Kystvakten og Heimevernet, også vil få reelle
styrkinger gjennom effektiviseringer i Forsvarsbygg og Forsvarets
logistikkorganisasjon.
Videre vil disse medlemmer fremheve
at Regjeringens forslag til samlet investeringsbevilgning er på 9 473
mill. kroner, og at dette eksklusiv NATO-investeringer, vil styrke
investeringsbudsjettet totalt sett med 1,7 pst. sammenlignet med
2007. Disse medlemmer merker seg at investeringsaktiviteten
i 2008 rettes inn mot større pågående
prosjekter som nye fregatter, nye missiltorpedobåter, nye
sjømålsmissiler, nye transportfly, nye maritime
helikoptre, nye pansrede kjøretøyer, og oppdatering
av P-3 Orion maritime overvåkningsfly og F-16, med mer.
Samtidig er disse medlemmer fornøyd med
at det gis rom for igangsetting av flere nye og viktige prosjekter
blant annet for å fortsette den utstyrsmessige fornyelsen
av Hæren og Heimevernet, samt Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Disse
medlemmer merker seg også at det gjennomføres
betydelige bygningsmessige tiltak, blant annet militært
treningsanlegg på Haakonsvern, flerbrukshall på Skjold
og undervisnings- og ledelsesbygg på Setermoen.
Disse medlemmer vil også vise
til at antall mannskaper til førstegangstjenesten videreføres
på 2007-nivå, og antall jenter som stiller til
sesjon i 2008 forutsettes å bli minst like høyt
som i 2007, noe som innbærere at kvinneandelen i førstegangstjenesten
kan øke.
Disse medlemmer er forøvrig
fornøyd med at dimisjonsgodtgjørelsen i 2008 er
foreslått økt til 25 000 kroner fra og
med 1. januar 2008 for mannskaper som har gjennomført
12 måneders førstegangstjeneste, og vil fremheve
at siden 2005 er denne godtgjørelsen dermed økt
med 67 pst., fra 15 000 til 25 000 kroner.
Avslutningsvis vil disse medlemmer fremheve at
Forsvarets musikk er en viktig tradisjons- og kulturbærer
i Forsvaret, og er fornøyd med at Forsvarets musikk får
en ytterligere økning i bevilgning på 2 mill. kroner
i forhold til Revidert nasjonalbudsjettet for 2007.
Disse medlemmer er tilfreds med
Regjeringens budsjettforslag på 31,5 mrd. kroner for 2008
og støtter derfor Regjeringens forslag og prioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer
vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Disse
medlemmer er videre opptatt av at Forsvaret må være
av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Disse
medlemmer mener dette best kan sikres ved å beholde
et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord,
med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre
steder i verden. Disse medlemmer ser utfordringene
i at det i de senere år er oppdaget store og meget verdifulle
forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har
ansvar for, i tillegg til de rike fiskeforekomstene i norske farvann. Disse medlemmer ser
at Norges uavklarte grense- og ansvarsforholdene i disse områdene øker
risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig
at vi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vil
kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i en innledende
krise. Disse medlemmer minner om at helt siden Norge
tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet
til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO
gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde
dette, økte også våre forpliktelser på dette
området tilsvarende. Disse medlemmer ser
nødvendigheten av denne type engasjement innenfor et nivå som
er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og
materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale
forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre
en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. I
denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre
og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at
de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres
slik at båndene styrkes.
Disse medlemmer mener at de viktigste
elementene i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk
militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig
er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet
i Norge, samt effektiv etterretningssamarbeid. NATO er hjørnestenen
i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Disse
medlemmer vil likevel peke på betydningen av at
Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid
som utvikles i EU. Spesielt er det viktig at Norge deltar
i europeiske materiellprosjekter der det er mulig og hensiktsmessig. Disse
medlemmer er genuint opptatt av at Norge i størst
mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest mulig forankring
i befolkningen, dette kan best sikres gjennom et vernepliktsforsvar. Disse medlemmer mener
at det er viktig å stimulere til at flest mulig gjennomfører
førstegangstjeneste, og at førstegangstjenesten
er meningsfull. Profesjonalitet er noe som i større grad
aktualiseres gjennom Forsvarets nye og utvidede oppgaver. Det må stimuleres
til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste
og beredskapstjeneste. Disse medlemmer er opptatt av
at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile,
må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den
største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne
gruppen må i større grad ivaretas. Disse
medlemmer vil understreke at Forsvaret i tiden som kommer
har behov for et militært nærvær i de
ulike deler av landet. Dette er også viktig med tanke på så vel
strategiske verdier som sikring av forankring overfor befolkningen
i de ulike landsdeler. Dette vil bidra til å sikre en videreføring
av folkeforsvaret. Disse medlemmer er svært
oppgitt over den manglende vilje i Stortinget til å bevilge
nok midler til Forsvaret. Disse medlemmer synes det
er beklagelig at Forsvaret i år etter år blir
pålagt oppgaver det fra Stortingets side ikke er vilje
til å finansiere. Disse medlemmer ser også de
enorme utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt
anskaffelser av materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse
medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell
ikke vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse
vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), jf.
St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at en nødvendig forutsetning for gjennomføringen
av en langtidsplan er at de årlige bevilgningene blir som
forutsatt. Dette medlem erkjenner at denne forutsetning
ikke er blitt oppfylt og vil peke på at avviket øker for
hvert år. Denne utviklingen må stoppes. Dette medlem viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo
en ramme som stoppet nedgangen, og at Høyre i sitt alternative
budsjett for 2008 gjør det samme ved å foreslå en økning
på 550 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
nå er en betydelig forskjell i de forutsatte og faktiske
bevilgninger til investeringer og viser til at Høyre i
sitt alternative budsjett har fordelt denne økningen med
2/3 på investeringer og 1/3 på bygg
og anlegg.
Dette medlem viser til at også andre
formål har et bevilgningsnivå som ligger under
det forutsatte og har særlig merket seg at omfanget av øvelser
for Heimevernets mannskaper ikke er tilfredsstillende. Omstillingene
i Heimevernet er vellykkede og dette medlem mener
jevnlige øvelser bygger opp under dette positive resultatet. Dette
medlem vil derfor fordele økningen noe annerledes
enn indikert i finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (2007-2008),
jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008), ved at kap. 1734 tilføres
50 mill. kroner og kap. l710 tilføres 133 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1 (2007-2008), del III, redegjøres det for 13 informasjonssaker og 2 saker angående særlige tema.
Som følge av den varslede dialogen
mellom Forsvarsdepartementet og personellorganisasjonene i St.prp.
nr. 1 (2006-2007), om en ytterligere målretting av ordningen
med årlig gratis besøksreiser, gjeninnføres
i år to årlige enkeltreiser for befal og deres
familie. Dette er et viktig personellpolitisk tiltak. Opphør
av ledigplassreiser og en generell nedgang i antall reiser i Forsvaret
har frigjort midler til innføring av to besøksreiser
(to enkeltreiser) for befal og deres familie.
Etter initiativ fra Forsvarsdepartementet har
det vært gjennomført et lønnsprosjekt
i Forsvaret, i samarbeid med de største arbeidstakerorganisasjonene.
Bakgrunnen for arbeidet har bl.a. vært den kritikk som
tidvis er blitt rettet mot Forsvarets lønnssystem. Kritikken
har dels vært rettet mot omfanget av feilutbetalinger,
dels mot kompleksiteten av Forsvarets særavtaler. Siktemålet
med arbeidet har vært å utrede og anbefale muligheter
for en forbedret innretning av Forsvarets lønnssystem og
tilstøtende driftsområder, med særlig
vekt på forenkling og forbedring av tariffsystemet. Oppfølgingen
av anbefalingene, bl.a. med sikte på å redusere antallet
særavtaler og forenkle de gjenstående, er igangsatt.
Prosjektet kom med en rekke anbefalinger innenfor 14
ulike områder, og anbefalingene vil bli lagt til grunn i
det videre arbeidet, bl.a. ved revisjon av Forsvarets særavtaler.
Lønn er en av flere komponenter i en
helhetlig personellpolitikk i Forsvaret, og er av betydning i forbindelse
med å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Forsvaret
må i et stramt arbeidsmarked oppfattes som attraktivt og
konkurransedyktig også på lønnsnivå og lønnsutvikling.
Selv om Forsvaret har mange ulike personell- og kompetansekategorier,
vil det være et overordnet mål at systemet som
helhet oppfattes som rettferdig. Forutsigbarhet for den enkelte
og for arbeidsgiver er vesentlig, ikke minst i et system som krever
forholdsvis ofte skifte av stilling. Både for å redusere
ressursbruken ved forvaltningen og for å minske risikoen
for feilutbetalinger er enkelhet viktig. Prosjektet har derfor fremmet
en rekke forslag for å forenkle avtaleverket og redusere
behovet for særordninger. Forsvarsdepartementet vil komme
nærmere tilbake til anbefalingene fra prosjektet og den
videre oppfølgingen i kommende langtidsplan for Forsvaret.
Forsvarsdepartementet ga ut en handlingsplan
for holdninger, etikk og ledelse i september 2006. De fleste tiltakene
i planen er iverksatt i løpet av 2007. Handlingsplanen
favner bredt og involverer alt personell i forsvarssektoren. Det
er lagt stor vekt på lederforankring i implementeringen
av tiltakene for at disse skal få ønsket effekt
og understøtte kjernevirksomheten på en best mulig
måte.
I mars 2007 ble det etablert en sentral varslingskanal for økonomiske
misligheter. Det ble også utgitt felles etiske grunnregler
og etiske retningslinjer for næringslivskontakt i forsvarssektoren.
Disse er særlig vektlagt i det pågående
kampflyprosjektet.
Departementets etiske retningslinjer skal være
et verktøy for å sikre ryddighet i samarbeidet
mellom Forsvaret og industrien. Dette innebærer at både
Forsvaret og næringslivet må etterleve de etiske
verdier og normer som Forsvarsdepartementet legger til grunn. Et viktig
siktemål med handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse
er å øke kunnskap og bevissthet om etiske utfordringer
og stimulere til etisk refleksjon. I den sammenheng ga Forsvaret
i april 2007 ut et eget hefte for dilemmatrening tilpasset sin virksomhet.
Etatene har i tillegg utarbeidet egne planer og retningslinjer for
sitt etikkarbeid tilpasset egen virksomhet og behov.
Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr.
42 (2003-2004), slår fast at kvinner skal kalles inn til
sesjon på lik linje med menn, men deltakelsen vil være
frivillig. Høsten 2006 ble alle som var født i
1989 innkalt til sesjon i 2007. Ved utgangen av februar 2007 hadde
ca. 7 000 kvinner takket ja til frivillig sesjon. Pr. august 2007
hadde totalt 2 398 kvinner møtt på sesjon,
og av disse ble 2 241 kjent tjenestedyktige. Innkalling
av 1989-årskullet til sesjon fortsetter i løpet
av høsten 2007. Det er forventet at frivillig sesjon for
kvinner vil gi en økning i antall kvinner som tar førstegangstjenesten
fra høsten 2008 med ytterligere økning i påfølgende år.
Ettersom førstegangstjenesten i all hovedsak er hovedportalen
inn til utdanning i Forsvaret, forventer man en økning
i antall kvinnelige befalsskoleelever fra og med høsten
2009.
Internasjonale operasjoner er en integrert og
naturlig del av Forsvarets oppgaver, og disponeringsplikten skal
sikre Forsvaret forutsigbar tilgang på personell til internasjonale
operasjoner. For 2008 er det et mål å få til
en jevnere fordeling av byrdene ved tjeneste i internasjonale operasjoner.
Det er samtidig et mål å utnytte kompetanse og
erfaring fra alle deler av Forsvarets organisasjon. Det vil derfor
bli iverksatt økte krav til langsiktighet. Dette innebærer
bl.a. at Forsvarets avdelinger vil få et større
ansvar for å etablere og følge opp disponeringsplaner
for eget personell som skal tjenestegjøre i internasjonale
operasjoner.
For personell som tjenestegjør i internasjonale
operasjoner er retten til økonomisk kompensasjon ved yrkesskade
og død styrket sammenlignet med øvrige arbeidstakere
i staten og i Forsvaret. Dette er nærmere regulert i en
protokoll til en særavtale under hovedtariffavtalen. Personellet
er dekket 24 timer i døgnet under opphold i operasjonsområdet.
Det tilstås erstatning til personell som blir varig skadet
på inntil 65G (ca. 4,3 mill. 2007-kroner), mot normalt
etter hovedtariffavtalen opptil 15G (ca. 1 mill. 2007-kroner). De samme
rettighetene gjelder personell som omkommer og som har forsørgeransvar.
65G utbetales i slike tilfeller til de etterlatte. For personell
som omkommer, men som ikke har forsørgeransvar, utbetales
det 4G til dødsboet mot normalt 2G. Personell som pådrar
seg psykiske senskader omfattes i praksis ikke av dette regelverket
og er henvist til å søke erstatning etter alminnelige
erstatningsregler. Dette er en av grunnene til at en interdepartemental
arbeidsgruppe, som ble nedsatt av Forsvarsdepartementet i november
2006, foreslår at det etableres et lovfestet objektivt
erstatningsansvar for staten ved personskade og død, herunder
psykiske senskader, som rammer personell som tjenestegjør
i internasjonale operasjoner.
Statens strålevern, i samarbeid med
Sosial- og helsedirektoratet og Forsvarets sanitet, avsluttet i
2007 et toårig utredningsprosjekt knyttet til mulig helserisiko ved
arbeid ved Forsvarets radarer. En arbeidsgruppe bestående
av representanter fra ni ulike institusjoner, deriblant to utenlandske,
deltok i arbeidet med kunnskapsstatus for yrkesmessig eksponering
av ioniserende og ikke-ioniserende stråling. Denne rapporten konkluderer
med at det ikke kan påvises noen sammenheng mellom arbeid
ved Forsvarets radarer og risiko for helseskader.
European Defence Agency (EDA) er EUs byrå for fremskaffelse
av militære kapasiteter gjennom samarbeid om styrkeplanlegging,
materiell-, teknologi- og industrisamarbeid. Norge har som eneste
tredjeland inngått en samarbeidsavtale med EDA. Avtalen
gir Norge anledning til å delta som fullverdig partner
i konkrete prosjekter og programmer, men gir ikke adgang til deltakelse
i byråets politiske og strategiske prosesser eller beslutninger.
Samarbeidet med EDA er i positiv utvikling selv
om status som tredjeland byr på utfordringer. Norge engasjerer
seg på stadig flere områder og er særlig
aktiv på teknologisiden, bl.a. i flere prosjekter som ble
overført fra Western European Armaments Organisation (WEAO).
WEAO ble lagt ned 1. september 2006. Norge deltar i byråets
første fellesfinansierte teknologiprogram som har til hensikt å utvikle
nye teknologiske konsepter for styrkebeskyttelse. Norge bidrar også med
personell for gjennomføring av et prosjekt for utprøving
av et system for operativ utnyttelse av taktisk sensorinformasjon.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf.
St.prp. nr. 45 (2000-2001), vedtok Stortinget bl.a. å benytte
Sola som base for de maritime helikoptrene. Ved behandlingen av
Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), anmodet
Stortinget regjeringen om å lokalisere de nye enhetshelikoptrene
for Kystvakten i nord, når disse ikke er på fartøy
eller under vedlikehold av leverandør, til Bardufoss. Regjeringen
ble bedt om å fremme konkrete forslag innen innfasing av
de nye enhetshelikoptrene skjer. Videre har Stortinget, ved behandling
av Innst. S. nr. 194 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:69 (2004-2005),
vedtatt at 337 skvadron skal lokaliseres til Bardufoss. Operativ
testing og evaluering av NH-90 planlegges av praktiske grunner gjennomført
på Rygge. Valg av Rygge for dette formålet påvirker
ikke permanent lokalisering av NH-90.
Regjeringen har gitt rammer for forhandlinger
om etablering av nytt avtaleverk mellom Forsvaret og Avinor AS for å etablere
en helhetlig, langsiktig og bærekraftig opprettholdelse
av nødvendig lufthavn- og luftromskapasitet, og legge til
rette for gode løsninger i et totaløkonomisk perspektiv.
Ny samarbeidsavtale og samlet nytt avtaleverk skal forelegges Forsvarsdepartementet
og Samferdselsdepartementet i løpet av høsten 2007.
For å ivareta Forsvarets etterspørsel
etter dataformidlingskapasitet har Forsvaret etablert og videreutviklet nødvendig
dataformidlingskapabilitet som kalles Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur
(FKI). FKI består av tre hoveddeler; den mobile, den deployerbare og
den stasjonære delen. Som en del av dette har Forsvaret
siden midt på 1950-tallet driftet et eget landsdekkende
telenett. Dette nettet ble i utgangspunktet etablert for å gi
samband til steder der det sivile telenettet ikke hadde tilstrekkelig
dekning, samt sørge for sikring av informasjon og robusthet
på sambandssiden. Forsvaret leverer i tillegg teletjenester
i begrenset omfang til enkelte andre offentlige instanser som del
av totalforsvaret. Omleggingen av Forsvaret de senere år har
medført endringer i operasjonsmønsteret med stor vekt
på mobilitet, deployerbarhet og internasjonale operasjoner.
Samtidig har sivil sektor utviklet delvis parallelle robuste telenett.
Dette, sammen med den teknologiske utviklingen over tid, har redusert
det militære behovet for eget telenett. De fleste NATO-land opererer
i dag uten egne militære nett.
FKI er teknologi- og kapitalintensivt, krever
anslagsvis mellom 150 og 200 årsverk til drift/vedlikehold
og nødvendige investeringer og driftes av FLO. Kostnadene
for å holde driften i gang er meget betydelige. I tillegg
kommer høye årlige investeringer innenfor et allerede
stramt investeringsbudsjett i forsvarssektoren.
Forsvarsdepartementet vil på denne
bakgrunn gjennomføre en utredning av to mulige hovedutviklingsretninger
for FKI i den hensikt å oppnå betydelige økonomiske
besparinger, og tilpasse den nasjonale kommunikasjonsinfrastrukturen
til Forsvarets fremtidige behov på en sikker måte.
Den ene er en videreføring av FKIs virksomhet i egen regi,
men ved å gjennomføre effektiviseringer, herunder å utnytte næringssamarbeid
i større grad enn det Forsvaret gjør i dag. En
annen utviklingsretning er å overdra hele eller deler av
den stasjonære delen av FKI til en ekstern nasjonal aktør
som forpliktes gjennom lov og avtaleverk til å levere nødvendige
teletjenester til Forsvaret. En slik ekstern aktør vil
også være underlagt ansvarsområdene til
Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Post- og teletilsynet. Bak begge
utviklingsretningene forutsettes det at ønsket effekt gjennom
interneffektivisering alene ikke er mulig eller hensiktsmessig.
En økt bruk av det sivile nettet vil kunne gi en betydelig
sikkerhetsmessig verdi for den sivile kommunikasjonsinfrastrukturen
som følge av Forsvarets krav til sikkerhet. Regjeringen
vil prioritere å effektivisere internt i stedet for å sette
tjenesten ut til eksterne aktører, dersom dette er mest
hensiktsmessig.
Utredningen vil belyse alle relevante forhold,
herunder de samlede kostnader, effekter og nytte vurdert i et levetidsperspektiv.
Også det samfunnsøkonomiske perspektivet vil bli
belyst. Regjeringen vil særlig legge vekt på personellmessige
forhold i vurderingen. Hensynet til totalforsvaret, styring og kontroll,
forholdet til NATO samt operative forhold, herunder bl.a. fleksibilitet,
tilgang på nødvendig kompetanse og leveransesikkerhet
vil tillegges betydelig vekt. Et godt, ryddig, konstruktivt og involverende
forhold til arbeidstakerne og deres representanter er en forutsetning
for å oppnå en vellykket gjennomføring.
Arbeidstakerne skal involveres på et tidlig tidspunkt,
og i samsvar med lov- og avtaleverk.
LOS-programmet er Forsvarets satsing på nytt
felles styringssystem for økonomi, personell og logistikk,
og er således et viktig omstillingsverktøy for å nå målene for
moderniseringen av Forsvaret i henhold til Stortingets vedtak. Programmet
skal bidra til at Forsvaret får felles prosesser på tvers
av alle forsvarsgrener og avdelinger.
Innføring av et felles eksternregnskapssystem
ble realisert gjennom Leveranseprosjekt 1 i Program Golf. Det vises
i denne sammenheng til Innst. S. nr. 175 (2005-2006), jf. St.meld.
nr. 10 (2005-2006), samt Innst. S. nr. 224 (2005-2006), jf. St.prp.
nr. 57 (2005-2006). En komplett elektronisk basert løsning
for virksomhetsstyring, herunder full understøttelse for
forsyningstjeneste, horisontal samhandel, lagerhold og materiellregnskap
blir realisert gjennom Økonomiprosjektet. Det vises i denne
sammenheng til Innst. S. nr. 87 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 20
(2006-2007).
Økonomiprosjektet er et meget betydelig
og høyt prioritert satsingsområde i Forsvaret,
med viktige milepæler og leveranser i 2008.
Etter at Økonomiprosjektet er avsluttet,
gjenstår det å fullføre realiseringen
av felles løsninger innenfor logistikkområdet.
Dette prosjektet vil ha som ambisjon å gi Forsvaret en
fullstendig logistikkløsning, med bl.a. funksjonalitet
for understøttelse av vedlikehold, avansert forsyning og
anskaffelse i prosjekt. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake
til Stortinget vedrørende dette prosjektet.
Det er ikke fattet anmodningsvedtak for Forsvarsdepartementet
i stortingssesjonene (2005-2006) eller (2006-2007).
Miljøledelse vil i 2008 videreutvikles
i alle deler av sektoren slik at grunnlaget for integrering av miljøhensyn
i alle plan- og beslutningsprosesser forbedres. Årlig miljøredegjørelse
vil utarbeides. Tredjeparts (ekstern) sertifisering av miljøledelsessystemet
i deler av virksomheten vil bli vurdert gjennomført.
Miljøredegjørelsen for 2006
beskriver sektorens miljøutfordringer, gjennomførte
tiltak og aktuelle tiltak på kort og lang sikt. Høsten
2007 ble det igangsatt et arbeid for å etablere status
for sektorens handlingsplan, "Forsvarets miljøvernarbeid".
Miljøredegjørelsen og status for sektorhandlingsplanen
skal legges til grunn for videre innsats og prioritering av tiltak.
På grunnlag av miljøredegjørelsen
for 2006, og som en oppfølging av St.meld. nr. 14 (2006-2007)
Sammen om et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid,
St.meld. nr. 26 (2006-2007) Om Regjeringens miljøpolitikk
og St.meld. nr. 34 (2006-2007) Om norsk klimapolitikk, skal det
rettes særskilt oppmerksomhet mot bruk av helse- og miljøfarlige
kjemikalier, ressursforbruk, herunder bruk av energi, og utslipp
av klimagasser og andre utslipp til luft.
Forsvaret skal ha miljøinformasjon
som er relevant, dokumentert og tilgjengelig, for egen virksomhet
og for allmennheten. Forsvaret skal i 2008 forbedre rutiner for å sikre
oversikt og kontroll med virksomheten, herunder innsatsfaktorer,
produksjonsmidler og produkter, som skader eller kan skade miljøet
på kort eller lang sikt.
Innenfor følgende aktivitetsområder
skal Forsvaret i 2008 prioritere å forbedre miljøprestasjon
med hensyn til klimatiltak spesielt og miljøtiltak generelt:
Eiendom, bygg og anlegg, transport, avfallshåndtering og innenfor
anskaffelsesvirksomheten.
Regjeringens handlingsplan for miljø-
og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, herunder miljøpolitikken
for statlige innkjøp, gjelder for alle anskaffelser. Forsvarssektorens
virksomheter skal etablere nødvendig kompetanse for å kunne
stille miljøkrav og vektlegge disse ved alle typer anskaffelser.
Bl.a. skal det legges vekt på fremtidsrettede løsninger,
beste tilgjengelig teknologi og "beste praksis" ved kjøp
av varer og tjenester for å fremme miljø- og energieffektivitet.
Pilotprosjektet for innføring av økologisk
mat ved Forsvarets kantiner i Midt-Norge er planlagt utvidet til hele
landet med målsetting om å nå en andel
på 15 pst. økologisk mat innen 2015.
Som en følge av endrede behov tas mange
skyte- og øvingsfelt ut av Forsvarets struktur. Betydelig
personellinnsats til eksplosivrydding og kostnader knyttet til miljøopprydding
vil måtte påregnes over en lengre periode. Hjerkinn
skytefelt skal tilbakeføres til sivile formål
og inngå i en utvidet verneplan for Dovre, hvilket innebærer
fortsatt stor ressursinnsats over flere år.
Miljø- og kulturminnevern skal reflekteres
i organisasjon, kompetanse og holdninger ved planlegging og gjennomføring
av militær aktivitet og operasjoner i Norge så vel
som i utlandet.
Forsvaret skal ha kunnskap om miljøgifter
og utlekking av helse- og miljøfarlige kjemikalier fra
bruk av ammunisjon, noe som gir grunnlag for å styrke utvikling
og iverksetting av metoder og tiltak for avrenningssikring. Arbeidet
med redusert bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier
og substitusjon av miljøgifter i virksomhetene skal intensiveres.
Det skal settes klare mål for redusert bruk av helse- og
miljøfarlige kjemikalier.
Forsvarets mål er å øke
kildesortering slik at mengde avfall til sluttbehandling ikke overskrider
25 pst. av generert avfallsmengde innen utgangen av 2010.
Forsvaret skal legge vekt på tiltak
som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og utslipp av
NOx. Fremtidsrettede løsninger,
beste tilgjengelig teknologi og beste praksis for å sikre
miljøeffektive løsninger, herunder høy
energieffektivitet ved anskaffelse og modernisering av eiendom,
bygg og anlegg skal ligge til grunn ved gjennomføring av
investeringer og aktiviteter i Forsvaret.
Bruk av fossilt brensel til oppvarming skal
vurderes, og en planmessig overgang fra bruk av oljekjeler til fornybar
energi skal forberedes og igangsettes. Program Energiledelse i Forsvaret
har målsetting om å konvertere 55 GWh til fornybar
energi i perioden 2007-2010. I tillegg planlegges energiforbruket
i Forsvaret i perioden redusert med 83 GWh årlig.
Program for ENØK i Forsvaret omfatter
driftstiltak i energiledelsesprogrammet og investeringstiltak for oppgradering
av energitekniske anlegg for å redusere energiforbruket
og redusere driftskostnadene, herunder oppgradering av strømforsyning
og etablering av fjernvarme- og bioenergianlegg. Program for ENØK
i Forsvaret vil bli videreført i 2008.
Forsvaret benytter trening i simulator innenfor
flere fagfelt. Bruk av simulator gir mulighet for trening på grunnleggende
ferdigheter og gjennomføring av mengdetrening uten forbruk
av bl.a. drivstoff og ammunisjon. Bruk av simulator gir økt
mulighet til å øve på vanskelige elementer
man eller ikke får øvd på, som f.eks.
brann og andre ulykkessituasjoner. Simulatorbruk må imidlertid
kompletteres med trening i reelt miljø. Erfaring tilsier
at miljøpåvirkninger i terrenget, forbruk av ammunisjon
og utslipp av klimagasser reduseres ved bruk av simulator.
Norge ratifiserte i 2006 avtalen om miljøhensyn
ved NATO-ledet militær aktivitet. Forsvaret har lang og god
erfaring med miljøvernoffiserer som deltar ved planlegging
og gjennomføring av øvelser i Norge. Denne erfaringen
skal videreføres og også nyttes ved internasjonale
operasjoner. Forsvaret skal også redegjøre for
miljøutfordringer og gjennomførte tiltak ved operasjoner
i utlandet. Det er en ambisjon å gjennomføre en
miljørevisjon av nasjonalt styrkebidrag i Meymaneh, Afghanistan,
i 2008.
Forsvaret skal inneha nødvendig kompetanse
for å kunne stille relevante miljøkrav til leveranser
av tjenester og materiell og håndtering av avfall, herunder farlig
avfall, i forbindelse med operasjoner i utlandet. Forsvaret skal
gjennomføre tiltak for å minimere avfallsgenerering
og redusere bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier
i operasjoner i utlandet. Det er økt oppmerksomhet om fremskaffelse,
forbruk og avhending av vann ved operasjoner i utlandet og de miljømessige
utfordringer dette kan medføre. Vann kan være en
knapp ressurs, og det kreves energi for å fremskaffe og
behandle vann før og etter bruk. Forsvaret skal vurdere
tiltak for å redusere vannforbruk til det strengt nødvendige.
Energiproduksjon ved internasjonale operasjoner
til drift av utstyr, oppvarming og nedkjøling produseres ofte
i generatoranlegg, hvilket resulterer i lokal forurensning, utslipp
av klimagasser, transport av drivstoff og risiko for oljeutslipp.
Forsvaret skal vurdere fremtidige løsninger med vekt på energieffektivisering
og alternative metoder og utstyr for kraftproduksjon, oppvarming
og nedkjøling.
I tillegg til tiltak for å fremme likestilling
og å øke kvinneandelen i Forsvaret beskrevet i
del I, punkt 3 Hovedmål og prioriteringer, er det besluttet
at alle kvinnelige søkere til høyere militære
stillinger skal omtales i innstillingen, uavhengig av rangeringen. Representantene
i tilsettingsrådene skal ha kunnskap om Forsvarets satsing
på likestilling og mangfold og ivareta dette aspektet ved
innstillinger og tilsettinger.
Alle Forsvarets skoler skal gi utdanning i kjønnsrelaterte
problemstillinger. Undervisningen skal tilpasses de ulike utdanningsnivåene
og inngå i forberedelsene til internasjonale operasjoner.
Før utreise skal soldatene få opplæring
i de spesifikke kulturelle forhold som gjelder for den enkelte operasjon,
deriblant forhold knyttet til kjønn og likestilling.
Forsvarets utstyr skal være tilpasset
brukerne. Det er avdekket at bekledning og annet utstyr ikke i tilstrekkelig
grad har vært tilpasset kvinner. Forsvarets avdelinger
er ansvarlige for at kvinner får funksjonelt og tilpasset
utstyr, og dette skal følges opp av den enkelte avdeling.
Forut for innrykket av kvinner til frivillig verneplikt er det iverksatt
et arbeid for å bedre dette, samt gjennomføre
nødvendige tilpasninger av eiendom, bygg og anlegg.
Når Forsvaret planlegger og gjennomfører øvelser, skal
kjønnsaspektet som hovedregel inngå i øvelsesscenariene.
Dette tiltaket skal ytterligere bidra til at kjønnsaspektet
blir ivaretatt både i forbindelse med internasjonale operasjoner
og i Forsvarets aktiviteter nasjonalt.
Forsvarsdepartementet har utarbeidet en handlingsplan
for i de kommende årene å sette fokus på langsiktig
arbeid med holdninger, etikk og ledelse, jf. omtalen under del III,
punkt 6.3 Iverksetting av handlingsplan for holdninger, etikk og
ledelse. Tiltak for å bidra til økt mangfold og
inkludering samt å skape forståelse for dette,
er sentralt i handlingsplanen. Aktuelle virkemidler er temakonferanser,
dialog med målgruppene, aktiv bruk av intranett og samarbeid
med andre virksomheter.
Likestillingssituasjonen i Forsvarsdepartementet
og forsvarssektoren for øvrig, er beskrevet i del I, punkt 3.7.4
Mennesker, læring og utvikling og i del I, punkt 4.3 Forsvarsdepartementet.
Forsvarssjefen redegjør for likestillingssituasjonen i
Forsvaret i sin årsrapport til Forsvarsdepartementet.
Komiteen viser til
St.prp. nr. 1 (2007-2008) og har ingen merknader.
For nærmere beskrivelse av de enkelte
kapitler innen rammeområde 8, henvises det til St.prp.
nr. 1 (2007-2008) fra Finansdepartementet, del II, kap. 42 på side 33,
til St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Justis- og politidepartementet,
del II, kap. 451/3451 på side 135-137 og til St.prp.
nr. 1 (2007-2008) fra Forsvarsdepartementet, del II, kapitler på side
71-119.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 4 100 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 4 800 000 |
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2007-2008) og har ingen merknader.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 500 679 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 512 383 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2007 | 130 612 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 136 228 000 |
Komiteen vil vise til omtalen
av samfunnssikkerhet og beredskap og Regjeringens forslag til bevilgninger
for kap. 451 og kap. 3451 under programkategori 06.50 på sidene
122-139 i St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Justis- og politidepartementet.
Dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre grad
knyttet til tradisjonelle militære trusler. Muligheten
for terroranslag, større miljø- og naturkatastrofer
eller storulykker er blitt større. Komiteen er
enig i at man må arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk,
for styrket samfunnssikkerhet og god balanse i forholdet mellom militær
og sivil beredskap. Komiteen er derfor opptatt av
at man kontinuerlig avklarer og kartlegger eventuelle beredskapsmessige
gråsoner, fordi en god samhandling mellom ulike sektorer
og etater er en kritisk faktor for å lykkes i krisehåndtering. Økt
bruk av øvelser på alle nivå i offentlig
forvaltning er etter komiteens mening derfor viktig,
for både å styrke beredskapsevnen og avdekke mulige
svakheter og uklarheter i samhandlingen.
Komiteen viser til at Sivilforsvaret
skal bistå nød- og redningsetatene ved større
ulykker og hendelser, og at den operative styrken pr. i dag er på ca.
10 000 personer. Komiteen merker seg videre
at forslag til ny styrkestruktur for Sivilforsvaret, samt ny sivilforsvarslov,
er til vurdering og under arbeid i Justis- og politidepartementet.
Komiteen ser derfor frem til
den kommende stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet, for nærmere avklaring
om Sivilforsvarets fremtidige rolle og ressursbehov innenfor det
totale samfunnssikkerhetsbehovet for Norge.
Komiteen vil i denne sammenheng
også vise til sine tidligere merknader om Nasjonalt utdanningssenter
for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) og behovet for å satse
på økt kompetanse på et overordnet nivå,
jf. Innst. S nr. 49 (2004-2005) til St.meld. nr. 39 (2003-2004)
Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. Komiteen ber
om at departementet følger opp målsettingene for
dette kompetanseområdet.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 328 978 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 333 386 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2007 | 0 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 200 000 |
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2007-2008) og har ingen merknader.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 271 532 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 989 000 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2007 | 354 200 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 152 000 000 |
Komiteen viser til at Forsvarsbygg
er et forvaltningsorgan organisert som egen virksomhet, og drives i
stor grad etter forretningsmessige prinsipper med eget styre og
eget budsjett. Leieinntekter og oppdrag fra sine kunder er de viktigste
inntjeningsområdene og det som setter rammene for virksomheten.
Komiteen har merket seg at Forsvarsbygg
skal redusere husleiepriser - ved interneffektivisering av tjenestefunksjonene
forvaltning, løpende drift, vedlikehold, lov- og forskriftsrelatert
utvikling, samt renhold - med minimum 10 pst. innen utgangen av
2008 i tråd med gjeldende langtidsplan, jf. Innst. S. nr.
234 (2003-2004). Dette kravet er ut over oppnådde effektiviseringsgevinster
ved utgangen av 2006, og ut over de tilpasninger som er en konsekvens
av arealnedtrekk i forsvarssektoren.
Komiteen mener derfor at det
er viktig at de ansatte og ansattes organisasjoner i Forsvarsbygg
fortsatt involveres på en skikkelig måte i denne
prosessen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er også gjort kjent
med at de ansattes organisasjoner uttrykker at dette effektiviseringskravet
gir et uakseptabelt press mot bl.a. renholdstjenestene i Forsvaret. Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig at de ansatte og ansattes organisasjoner
i Forsvarsbygg fortsatt involveres på en skikkelig måte
i denne prosessen.
Komiteen merker seg
videre at det i budsjettforslaget for 2008 er lagt opp til et nettoresultat
ved avhending av eiendom på 152 mill. kroner, og at dette er
200 mill. kroner lavere enn i 2007-budsjettet. Bakgrunnen for dette
er at en vesentlig større andel av gjenværende
EBA-masse er objekter med betydelige avhendingskostnader.
Komiteen merker seg at det for
2008 er foreslått å avsette 1 500 mill.
kroner til investeringer i eiendom, bygg og anlegg, og at dette
er en reell økning på 442,4 mill. kroner fra 2007. Økningen
skyldes bl.a. høyere kostnader i byggebransjen og et ønske
om å legge til rette for raskest mulig oppstart av investeringstiltak. Videre
slutter komiteen seg til igangsetting av de to nye
prosjektene med kostnadsramme over 100 mill. kroner, Militært
treningsanlegg - Haakonsvern og flerbrukshall på Skjold
fase 1.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, kap. 1710 i Budsjett-innst.
S. I. (2007-2008) hvor Høyre øker rammen med 133
mill. kroner i forhold til det foreliggende forslaget.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 147 034 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 150 191 000 |
Komiteen har merket seg at korrigert
for budsjettekniske endringer er nivået på basisfinansieringen
av Forsvarets forskningsinstitutt i 2007 videreført i 2008.
Komiteen er innforstått
med at et hovedmål for Forsvarets forskningsinstitutt skal
være å bistå Forsvarsdepartementet med
råd angående effektivisering og modernisering
av Forsvaret, herunder råd som er av betydning for beslutninger
som vil forme Forsvarets fremtidige struktur. Komiteen ser
også viktigheten av at instituttet har et spesielt ansvar
for vitenskapelig basert teknologisk rådgivning.
Komiteen er opptatt av at Forsvaret
ser på muligheter for samarbeid med allierte og andre naturlige samarbeidspartnere
vedrørende materiellanskaffelser og logistikk. Komiteen er
derfor positiv til at instituttet skal støtte opp under
Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt
materiellsamarbeid og økt kjøp av standardiserte
produkter til erstatning for egenutvikling av teknologi.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 592 552 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 610 796 000 |
Komiteen merker seg at korrigert
for budsjettekniske endringer er post 1 reelt redusert med 30 mill. kroner
sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Komiteen tar
til etterretning at endringen bl.a. skyldes reduksjon i omstillingskostnader
for Forsvarsbygg og reduserte lønnskostnader til avgangsstimulerende tiltak
(AST).
Komiteen ser viktigheten av at
Forsvarsdepartementet representerer ved forsvarsattacheene ved norske
utenriksstasjoner. Komiteen er og klar over at Forsvarsdepartementet
i tillegg har militærrådgivere ved en rekke av
Norges delegasjoner. Videre er komiteen innforstått
med at attachéordningen kontinuerlig er under vurdering
og at forsvarsattacheenes plassering og sideakkreditering derfor
kan bli endret over tid.
Komiteen har merket seg at Norge
i 2006 og 2007 har bidratt til opplæring relatert til den
irakiske sikkerhetssektoren. Videre tar komiteen til
etterretning at det basert på en helhetsvurdering ikke
planlegges nye kurs i regi av Forsvarsdepartementet i Norge i 2008.
Komiteen tar til orientering
at Forsvarsbygg i perioden 2002-2005 har redusert antall årsverk
i organisasjonen betydelig. Komiteen er fornøyd
med at målsettingen om bemanningsreduksjoner på ca.
540 årsverk, som var Forsvarsbyggs andel av Forsvarets daværende
reduksjonsmål på 5 000, ble nådd. Komiteen merker
seg at for å oppnå målet har Forsvarsbygg
bl.a. benyttet seg av avgangsstimulerende tiltak (AST). Komiteen registrerer
at dette påfører Forsvarsbygg forpliktelser utover
omstillingsperioden.
Komiteen merker seg at korrigert
for priskompensasjon er post 71 Overføring til andre, økt
med 1,1 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Komiteen er
opptatt av at Forsvarsdepartementet gir støtte til en rekke
frivillige organisasjoner som støtter opp om Forsvarets
oppgaver og som bidrar til å styrke befolkningens kunnskap
om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Komiteen er på bakgrunn
av spørsmål overfor departementet gjort kjent
med at det er lagt opp til en økonomisk støtte
til Veteranforbundet for "Skadde i Internasjonale Operasjoner (SIOPS)"
på kr 400 000. Utover dette beløpet er
det opplyst om at SIOPS har anledning til å søke
om midler til andre konkrete prosjekter. Komiteen er
tilfreds med dette.
Komiteen er også kjent
med at det foreligger rapporter fra to arbeidsgrupper om veteraners
rettigheter i forhold til Forsvaret som arbeidsgiver og om veteraners økonomiske
rettigheter ved personskade, herunder psykiske senskader. Komiteen understreker betydningen
av en rask avklaring av disse sakene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti merker seg Statskonsults evaluering
av tilskuddsordningen for frivillige organisasjoner fra 2006. Disse
medlemmer er kjent med at Norges Fredsråd har mottatt
prosjektstøtte til gjennomføring av Freds- og
forsvarspolitisk seminar i 2007. Disse medlemmer ønsker å stimulere
til økt samarbeid og en bredere dialog i sikkerhetspolitikken
og forutsetter at aktivitetsbaserte tilskudd også er tilgjengelig
for fredsorganisasjonene.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 2 293 386 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 1 834 280 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2007 | 12 687 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 5 253 000 |
Komiteen registrerer at korrigert
for budsjettekniske endringer er post 1 reelt redusert med 510,6
mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser med undring og bekymring på at
den reelle endringen i hovedsak skyldes at øvelse Cold
Response 2008 ikke gjennomføres. Disse medlemmer ser
det som svært uheldig at Forsvaret ikke ser det som økonomisk
mulig å gjennomføre øving. Disse
medlemmer er bekymret for at dette vil medføre
at norske soldater ikke får den øvingsaktiviteten
som er nødvendig for å tilegne seg de nødvendige
kunnskaper og erfaring i forhold til de oppgaver Forsvaret er pålagt å løse.
Disse medlemmer viser til at
departementet i St.prp. nr. 1 (2007-2008) anfører innfasingen
av økonomiprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret som den viktigste
grunn til at betydelig alliert øvelsesaktivitet i Norge
avlyses. Disse medlemmer anerkjenner viktigheten
av økonomistyringsprogrammet, men anser likevel at innføringen
burde kunne gjennomføres i et tidsrom og på en
måte som ikke går på bekostning av Forsvarets
største og viktigste øvelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti merker seg at øvelsene
Cold Response 2008 og Gemini ikke vil bli gjennomført i
2008, og at årsaken er at Forsvardepartementet og Forsvarssjefen
prioriterer gjennomføringen av Økonomiprosjektet
i LOS-programmet i Forsvaret. Disse medlemmer merker
seg videre at det vil bli foretatt en gjennomgang av syklusen på større øvelser, pga.
kostnadsutviklingen forbundet med slike øvelser. Disse
medlemmer vil også vise til at selv om ikke øvelsene
gjennomføres, så vil forsvarsgrenene tilføres øvingsmidler
som til en viss grad kompenserer for bortfall av øvelsene. Disse
medlemmer merker seg også at vertlandsstøtten
til utenlandske avdelinger som kommer til Norge på trening,
gjennomføres som planlagt.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 101 743 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 103 900 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2007 | 0 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 2 700 000 |
Komiteen viser til at NSM spiller
en sentral rolle i å beskytte samfunnsfunnsfunksjoner og
infrastruktur mot en rekke nye og mer uklare trusler. Komiteen vil særlig
anerkjenne viktigheten av at disse oppgavene utføres i
samarbeid med næringsliv og andre sentrale samfunnsaktører,
blant annet gjennom NorCERT. Komiteen viser videre
til at Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet i
samarbeid skal foreta en systematisk gjennomgang av NSMs oppgaveportefølje
med tanke på hensiktsmessig ressursbruk, og imøteser
dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at Norge må stå sterkt rustet
mot trusler rettet mot infrastruktur og myke mål. Videre
mener disse medlemmer det er nødvendig å heve
den generelle kompetanse og forståelse for dagens og morgendagens
trusselbilde innenfor NSMs ansvarsområde. Disse
medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise
til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S.
I (2007-2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 2 060 291
000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 2 174 458 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2007 | 39 191 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 39 677 000 |
Komiteen viser til at tradisjonell
utdanning for vernepliktige blir tilbudt gjennom Voksenopplæringen, og
merker seg videre at studiepoeng for vernepliktige vil implementeres
i løpet av 2008. I tillegg ser komiteen viktigheten
av at Forsvarets Skolesenter skal levere tidsriktig og målrettet
kompetanse til Forsvarets militære organisasjon.
Komiteen merker seg i tillegg
at Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer
i 2008 vil ha spesielt fokus på styrkeproduksjon av kjernekompetanse
for understøttelse av operasjoner, i tillegg til kapasitetsoppbygging
for å styrke understøttelsen av den operative
evne i internasjonale operasjoner. I tillegg vil Forsvarets kompetansesenter
for logistikk (FKL) på Sessvollmoen bli videreført
i 2008 som et felles kompetansesenter som utvikler, produserer og
leverer kompetanse og operative kapasiteter til støtte
for operasjoner både i Norge og i utlandet.
Komiteen ser det som positivt
at Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet nå har
kommet frem til en omforent modell for oppfølging av veteraner
og at det i løpet av 2008 skal etableres nødvendige
ressurser i Forsvarets sanitet slik at Forsvaret skal kunne ta sin
del av oppfølgingsansvaret.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 3 784 037
000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 3 967 421 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2007 | 3 423 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 3 465 000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at Regjeringen
legger opp til en betydelig av styrking av Hæren i 2008.
Disse medlemmer vil vise til
at bevilgningen til Hæren reelt styrkes med 3,9 prosent,
eller 146 mill. kroner, sammenlignet med 2007. Den reelle budsjettøkningen
for 2007 og 2008 blir dermed samlet på 455 mill. kroner.
Videre vil disse medlemmer vise
til at over 2 år vil Hæren ha økt antall årsverk
med over 40 prosent, noe som må anses som en betydelig
styrking. Disse medlemmer merker seg at i 2008 skal
dette nivået på årsverk som et minimum
videreføres, og at den videre oppbyggingen av Hæren
vil ta noe lengre tid, og derfor strekke seg inn også i
neste langtidsperiode.
Disse medlemmer merker seg at
den foreslåtte økningen i Hærens budsjett
skal bidra til å styrke evnen til operativ aktivitet og
utdanning til deltakelse i flernasjonale freds- og stabiliseringsoperasjoner
i FN- og NATO-regi. Videre merker disse medlemmer seg at
det i denne sammenheng vil bli gitt prioritet til å styrke
personellets utholdenhet, bedre materiellsituasjonen og styrke kompetanse-
og sikkerhetsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som naturlig å øke overføringene
til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske
situasjon. Videre er disse medlemmer opptatt av at
Hæren nå må få forutsigbarhet
i sine budsjetter, slik at Hæren kan løse de oppdrag
som blir pålagt av Stortinget. De senere års budsjetter
har undergravet Hærens mulighet til å løse
de pålagte oppgaver. Det er derfor behov for økt
trening og innkjøp av materiell i øvings- og utdanningssammenheng.
Dette er oppgaver som er viktige og nødvendige for å opprettholde
et troverdig forsvar.
Samtidig er det en klar dreining mot et større
fokus mot nordområdene i den generelle sikkerhetspolitiske debatt.
Dette fordrer at Forsvaret har en vesentlig tilstedeværelse
i Nord-Norge inklusiv Finnmark. Hæren har i så måte
en viktig oppgave og må derfor sikres ressurser nok til å ha
den nødvendige struktur i nordområdene. Videre
er det et akutt behov for 500 nye befal til Hæren for å løse
de oppgaver Hæren er pålagt. Disse medlemmer ønsker
i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative
budsjett i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlem fra Høyre har
merket seg at det legges opp til en styrking av Hæren slik
det har vært forutsatt. Dette medlem har
likevel merket seg at denne opptrapping tar lengre tid enn tidligere antatt
og derfor vil strekke seg inn i neste planperiode.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 2 693 410
000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 2 846 940 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2007 | 5 742 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 23 140 000 |
Komiteen merker seg at korrigert
for budsjettekniske endringer er post 1 Driftsutgifter reelt økt
med 0,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007.
Komiteen er innforstått
med at Sjøforsvaret skal prioritere det sjømilitære
nærværet i nordområdene. Komiteen merker
seg at Sjøforsvaret vil fortsette innfasingen av nye strukturelementer
i 2008. Videre registrerer komiteen at den samtidige
utskiftingen av flere fartøyklasser vil medføre
en reduksjon i aktivitet og styrkeproduksjon i noen år. Komiteen forventer
likevel at dette ikke får alvorlige konsekvenser for de
pålagte oppgaver Sjøforsvaret skal løse
i perioden. Komiteen registrerer at de nye Fridtjof
Nansen-klasse fregatter forventes å ha en begrenset operativ kapasitet
for to fartøyer i 2008.
Komiteen ser med bekymring at
de første fregattene tidligst kan forventes å ha
maritime helikoptre (NH-90) med initiell operativ kapasitet om bord
fra 2011-2012, på grunn av forsinket leveranse. Komiteen forventer
at Stortinget blir orientert om fremdriften i innfasingen av disse
kapasiteter.
Komiteen er fornøyd
med at Sjøforsvaret skal ha fokus på å opprettholde
operativ aktivitet i nord på et høyest mulig nivå. Komiteen registrerer
at hovedutfordringen for Sjøforsvaret i 2008 vil være å sikre
personell og kompetanse til Sjøforsvarets godkjente struktur
med fokus på bemanning av nye fartøyer. Komiteen forventer
at det iverksettes tiltak for å lette situasjonen og sikre
operative kapasiteter til det stadig gjeldende behov for Sjøforsvaret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som naturlig å øke overføringene
til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske
situasjon. Sjøforsvaret er i den situasjon at det er til
stadighet aktuelt å nytte fartøy i forbindelse
med internasjonale operasjoner. Videre er disse medlemmer svært
opptatt av at Marinens tilstedeværelse i nordområdene
må styrkes betraktelig. Spesielt må man se Forsvarets
nærvær og fokus i sammenheng med dagens og morgendagens
politiske og militære utfordringer. Dette medfører
store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell.
Videre er Forsvaret i ferd med å innføre
nye fregatter, og dette medfører da en kraftig økning
i behovet for driftsmidler. Forberedelsene til innfasing av nye
MTB-er vil også belaste Sjøforsvarets budsjett.
Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet,
slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig
og forsvarlig måte. Disse medlemmer viser
også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse
med utdanning av mannskaper til en stadig voksende flåte. Disse
medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise
til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S.
I (2007-2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 3 392 486
000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 3 406 254 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2007 | 57 467 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 58 180 000 |
Komiteen merker seg
at Luftforsvaret i 2008 viderefører å produsere
styrker til Forsvarets styrkestruktur og operative engasjement,
gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse
oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt.
I tillegg ser komiteen viktigheten av at også Luftforsvaret
vil ha et hovedfokus på den operative aktiviteten i nord.
Komiteen merker seg at Luftforsvaret
forventer å fylle utdanningskvotene i 2008 gjennom direkterekruttering
av personell med befalsutdanning til fagutdanning og avdelingsbefalstilsetting,
en ordning som planlegges nyttet også i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som naturlig å øke overføringene
til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske
situasjon. Luftforsvaret er i den situasjon at det i dag benyttes
- og at det i fremtiden vil være aktuelt å benytte
- deres fly og mannskaper i forbindelse med internasjonale operasjoner.
Videre er disse medlemmer opptatt av å styrke
den maritime overvåkningen i nordområdene. Dette
medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell.
Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig å ta
høyde for økede kostnader i forbindelse med innfasing
av nye transportfly. Disse medlemmer ønsker
i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative
budsjett i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 1 064 891
000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 1 082 867 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2007 | 1 774 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 1 796 000 |
Komiteen registrerer
at korrigert for budsjettekniske endringer er post 1 Driftsutgifterreelt økt med 7,3 mill. kroner
sammenlignet med saldert budsjett for 2007.
Komiteen ser at en fortsatt modernisering
av HVs materiell har høy prioritet. Komiteen tar
til etterretning at det er forventet investert inntil 450 mill.
kroner i nytt materiell i 2008. Komiteen tar til
orientering at styrkeproduksjon og operativ virksomhet i 2008 videreføres
på et noe lavere nivå enn i 2007.
Komiteen registrerer at Regjeringen
vil utvide ordningen med frivillige heimevernssoldater for å støtte
forsvarsgrenenes deltagelse under operasjoner i utlandet. Komiteen ser
på heimevernssoldater som en stor ressurs for Forsvaret
og er positiv til at disse på frivillig basis deltar i
operasjoner i utlandet der dette er hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser med bekymring på at dette medfører
at full operativ kapasitet ikke vil nås for alle styrkekategorier
ved utgangen av inneværende langtidsperiode, slik det var
forutsatt ved langtidsperiodens inngåelse. Disse
medlemmer forventer at dette vil bli brakt i orden så raskt
som mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Regjeringen
legger stor vekt på kvalitetsreformen i Heimevernet (HV)
og prioriterer derfor HV også i 2008. Disse medlemmer vil
vise til at fortsatt modernisering av HVs materiell har høy
prioritet og det forventes investert inntil 450 mill. kroner i nytt materiell
i 2008. Disse medlemmer merker seg at styrkeproduksjon
og operativ virksomhet videreføres i 2008, på et
noe lavere nivå enn i 2007. Disse medlemmer merker
seg også at dette medfører at full operativ kapasitet
ikke vil nås for alle styrkekategorier ved utgangen av
inneværende langtidsperiode. Disse medlemmer merker
seg videre at det totalt er det avsatt inntil 1 504 mill. kroner
til fornying og drift av HV i 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som en nødvendighet å øke denne posten
for å ivareta de behov Heimevernet har for å gjennomføre
nødvendig og tidsmessig trening og utdannelse. Materiellmessig
står Heimevernet overfor store utfordringer, dette må det
tas høyde for i budsjettrammen. Disse medlemmer mener
at med en betydelig omorganisering er Heimevernet i likhet med øvrige
våpengrener avhengig av forutsigbarhet i budsjettene og
tilpasning av budsjettene etter aktivitetsnivå. Disse
medlemmer mener det er viktig å ta hensyn til den
senere tids utvikling og bruk av heimevernssoldater og befal i fredstid,
i sammenheng med terrorberedskap o.l. Disse medlemmer ønsker
i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative
budsjett i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlem fra Høyre viser
til sine generelle merknader, hvor kap. 1734 tilføres 50
mill. kroner utover det foreliggende forslag. Dette medlem har
særlig merket seg at omfanget av øvelser for Heimevernets
mannskaper ikke er tilfredsstillende. Omstillingene i Heimevernet
er meget vellykkede og dette medlem mener at styrket øvelsesaktivitet
er nødvendig for ytterligere å bygge opp under
denne positive utviklingen.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 815 311 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 834 347 000 |
Komiteen viser til
at Etterretningstjenestens budsjett for 2008 medfører en
videreføring i forhold til saldert budsjett for 2007. Komiteen viser
videre til den helt sentrale rolle E-tjenesten spiller i forhold
til å betjene militære og relevante sivile brukere
om endringer i den militære og politiske situasjonen i
norsk interesseområde og i forhold til norske styrker som
opererer utenfor landets grenser. I en tid der informasjon blir stadig
viktigere er en kompetent og effektiv etterretningstjeneste en forutsetning
for å sikre militære og sivile myndigheter et
korrekt og oppdatert beslutningsgrunnlag. Komiteen vil
særlig understreke viktigheten av å opprettholde
og styrke forbindelser og samarbeid med tilsvarende tjenester i
andre land.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 2 478 362
000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 2 500 807 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2007 | 240 248 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 225 244 000 |
Komiteen viser til at Forsvarets
logistikkorganisasjons (FLO) budsjett er foreslått redusert
med reelt 142,8 mill. kroner fra saldert budsjett 2007. Komiteen merker
seg videre at det i budsjettforslaget anføres at Forsvarets
driftssituasjon i 2008 blir krevende for flere avdelinger, ikke
minst i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Komiteen er også gjort
kjent med at flere av arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret er
bekymret for at det ikke er samsvar mellom de reduksjonskrav FLO
blir pålagt og hva den operative aktivitet krever av logistikk-
og støttefunksjoner.
Komiteen merker seg også at
det i St.prp. nr. 22 (2007-2008) Om endringar i statsbudsjettet
for 2007 under Forsvarsdepartementet, foreslås å styrke
budsjettet til FLO betraktelig for å dekke høyere
kostnader enn budsjettert. Komiteen forutsetter av
den grunn at departementet nøye følger opp utviklingen
og kostnadssituasjonen i FLO for 2008. Komiteen vil
for øvrig vise til sin budsjettmerknad om FLO fra i fjor,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006-2007), om at årsverksrammer
må betraktes som et verktøy, men at de ikke må stå i
veien for å etablere løsninger som er totaløkonomisk
gunstige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på at FLO ikke er i stand til å levere
det materiell og tjenester de operative avdelinger etterspør.
Riksrevisjonen skriver i Dokument nr. 1 (2006-2007) Forsvarsdepartementet,
at de er bekymret for norsk forsvarsevne som følge av FLOs
manglende midler til å ansette personell for å foreta
innkjøp og andre oppgaver i forbindelse med logistikk til
Forsvarets avdelinger. Dette bekymrer også disse
medlemmer. Disse medlemmer ønsker
i denne forbindelse å vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 9 132 225
000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 8 854 548 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2007 | 260 000 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 273 230 000 |
Komiteen merker seg at korrigert
for budsjettekniske endringer er post 1 Driftsutgifter reelt økt
med 13 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007.
Komiteen merker seg at post 45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, er redusert
med om lag 134 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Komiteen er
innforstått med at posten omfatter investeringer i nytt
materiell til Forsvaret. Komiteen er derfor opptatt
av at posten er tilpasset de reelle investeringsbehov. Komiteen er
videre klar over at posten i tillegg omfatter utgifter til markedsføring
av forsvarsmateriell i utlandet i samarbeid med norsk industri. Komiteen er
opptatt av at norsk industri får assistanse og aktiv støtte
fra Forsvarsdepartementet i forbindelse med salg av norsk forsvarsteknologi
og kompetanse. Særlig er komiteen opptatt
av at materiellanskaffelser som gir rett til gjenkjøp gir
norsk industri oppdrag som er teknologidrivende og gir adgang til
markeder også i sivil sektor.
Komiteen tar til etterretning
at investeringsaktiviteten i 2008 rettes inn mot investeringer i
strukturen som ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Komiteen er fornøyd
med at Forsvarsdepartementet vil sikre at nye prosjekter blir styrt
inn mot vedtatt struktur bl.a. ved hjelp av en gjennomgående
perspektivplan for materiell som oppdateres årlig.
Komiteen ser positivt på at
det for perioden 2005-2008 er lagt til grunn en gradvis økende
avsetning av midler til materiellinvesteringer for å understøtte
den omfattende moderniseringen av Forsvaret. Komiteen tar
til orientering at det totalt er avsatt om lag 7,7 mrd. kroner innenfor
kap.1760 post 45. Videre merker komiteen seg at dette
nivået sikrer gjennomføring av pågående
prosjekter som nye fregatter, MTB Skjold, nye sjømålsmissiler
(NSM), oppdatering av P-3 Orion, nye maritime helikoptre, nye pansrede
kjøretøyer, oppdatering av F-16 med mer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er bekymret over at den bevilgningsmessige
utviklingen imidlertid ligger under det behovet som ble anslått
i forbindelse med inneværende langtidsplan. Disse
medlemmer registrerer at samlet underdekning i perioden
2005-2008 med dette vil bli ca. 4 mrd. kroner. Disse medlemmer registrerer
at konsekvensene av denne underdekningen er blitt delvis redusert
ved forsinket innfasing av nye fregatter og maritime helikoptre,
som har ført til mindre utbetalinger enn planlagt. Disse
medlemmer ser utfordringene i at behovet for fortsatt fornyelse
i årene som kommer er betydelig. Videre er disse
medlemmer klar over at utbetalinger til fregattene og de maritime
helikoptrene vil pågå også etter 2008. Disse medlemmer ser
at dette øker utfordringene i neste langtidsperiode.
Komiteens medlem fra Høyre vil
i denne forbindelse særlig vise til Høyres alternative
budsjett i Budsjett-innst. S. I (2007–2008), hvor kap.
1760 økes med kr 366 000 000 i forhold
til det foreliggende budsjettforslag.
Stortinget besluttet i 2001 (Innst.
S. nr. 342 (2000- 2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001)) at en fremskaffelse
av nye kampfly skulle forberedes. Dette arbeidet pågår. Komiteen registrerer
at Regjeringen er opptatt av at de har lagt forholdene til rette
for en reell konkurranse i kampflyprosessen og at Regjeringen har
forsterket og utvidet den etablerte dialogen med de tre aktuelle
kandidatene for nye kampfly; Eurofighter, JAS Gripen
og Joint Strike Fighter (JSF).
I denne forbindelse er komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre opptatt
av at det er en faktisk reell konkurranse mellom de tre aktuelle
tilbydere. Disse medlemmer ser det som avgjørende
at de tre kandidatene behandles likt og at de får samme
oppfølging i forbindelse med kontakt med Forsvarsdepartementet,
Regjeringen og norsk industri.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at i motsetning
til tidligere regjering, er det nettopp denne regjeringen Stoltenberg
II som har etablert en reell konkurransesituasjon mellom de tre
kampflykandidatene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
dagens økonomiske situasjon i Forsvaret som kritisk. Spesielt
med tanke på store materiellanskaffelser er situasjonen
vanskelig. For å lette dette presset ønsker disse
medlemmer å fordele innkjøpet av nye kampfly
til 2 blokker. Dette selvsagt uavhengig av valg av type kampfly. Disse
medlemmer ser både økonomiske og teknologiske
fordeler ved å foreta en anskaffelse på denne
måten. Teknologisk vil Forsvaret på denne måten
kunne vurdere nye typer kampfly, eller andre typer luftromsstridsmidler, som
blir utviklet frem mot anskaffelse av blokk 2 av kampfly, på et
senere tidspunkt. Disse medlemmer ser klare fordeler
ved å anskaffe et mindre antall kampfly så snart
som mulig, slik at overlapping mellom den eksisterende og kommende
flytypen kan gå så smertefritt som mulig.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
mulighetene for delt innkjøp av nye kampfly, og ber Regjeringen
utrede konsekvensene ved split-buy-forhold til de nå aktuelle leverandører
av nye kampfly."
"Stortinget ber Regjeringen likestille
utviklingskontraktene mellom Norge og de tre prosjektene JSF, Eurofighter
og JAS/Gripen, økonomisk og politisk."
Disse medlemmer ønsker
at Regjeringen må iverksette en vurdering av tilstanden
til Orion-flyene samt en plan for nyanskaffelse av ny tilsvarende
kapasitet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
en tilstandsrapport på dagens Orion-fly. Stortinget ber
Regjeringen fremlegge for Stortinget en plan for anskaffelse av
tilsvarende kapasitet."
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 816 689 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 842 563 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2007 | 370 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 375 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at Regjeringen viderefører et høyt nivå på bevilgningene
til Kystvaktens og at aktivitetene i nordområdene forutsettes
styrket i 2008.
Flertallet vil vise til at Kystvakten
gjennom prioritering av nordområdene har fått
betydelige reelle bevilgningsøkninger i de senere år,
og at dette høye nivået foreslås videreført
i 2008.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Kystvaktens sentrale oppgaver i fredstid er å hevde
norsk suverenitet i norsk sjøterritorium og suverene rettigheter
i havområder under norsk jurisdiksjon. Videre vil disse medlemmer vise
til at gjennom tilgjengelighet, tilstedeværelse og kompetanse
skal Kystvakten medvirke til troverdig norsk suverenitetshevdelse,
og ivaretakelse av norske rettigheter og forpliktelser i disse områdene.
Disse medlemmer har merket seg
at Kystvaktens struktur moderniseres gjennom planmessig utskifting
av eldre fartøyer, og at inntil 15 fartøyer skal
seiles i 2008. Videre merker disse medlemmer seg
at forsinket innfasing av NH-90-helikoptre medfører at Lynx-helikoptre
fortsatt må operere, noe som vil gi redusert helikoptertilgjengelighet
i 2008. Disse medlemmer merker seg også at
Kystvakten i 2008 må tilpasse aktivitet og seilingsmønster
til de nye fartøyene som skal settes i drift og som er
noe dyrere å drifte enn de gamle. Disse medlemmer vil
imidlertid vise til at dette kompenseres i noen grad av at de nye
fartøyene har økt kapasitet og rekkevidde.
Disse medlemmer har videre merket
seg at produksjonen i Kystvakten måles bl.a. i antall patruljedøgn,
men at patruljedøgn alene imidlertid sier lite om effekten
av Kystvaktens arbeid. Disse medlemmer er derfor
enige i at rett kontroll på rett sted til rett tid også avhenger
av det totale situasjonsbildet og beslutningsgrunnlaget som etableres
bl.a. gjennom overvåkning, og at Luftforsvarets maritime
patruljefly er en viktig del av Kystvaktens virksomhet. Disse medlemmer er
tilfreds med at Kystvaktens aktivitet i 2008 prioriteres til nord.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som et klart behov å få en bedre tilstedeværelse
av Kystvakten i våre nordområder og ellers langs
vår langstrakte kyst. De senere år har det vært
en negativ utvikling i tilstedeværelse og antall operative tjenestedøgn. Disse
medlemmer bygger denne bekymring på at blant annet
kystvaktfartøyet ”KV Svalbard” i det
siste året har hatt en betydelig nedgang i operative tjenestedøgn.
Videre ønsker disse medlemmer å peke
på det faktum at ”KV Svalbard” i det inneværende år
også har hatt en dramatisk nedgang i antall operative helikoptertimer.
En slik utvikling er etter disse medlemmers oppfatning
svært lite relatert til en øket overvåking
av våre utsatte og strategisk svært viktige havområder
i nord. Disse medlemmer ønsker for ordensskyld å utdype disse medlemmers forståelse
for operative tjenestedøgn. Operative tjenestedøgn
er slik disse medlemmer oppfatter det, at kystvaktens
fartøy har en bemanning som er tilsvarende den som er tjenestespesifisert
for å oppfylle kravet om operabilitet i forhold til tjenestebeskrivelse.
Videre er det nødvendig at fartøyet er utstyrt
materiellmessig i forhold til de tjenesteoppgaver som er spesifisert
for tjeneste for det aktuelle fartøy. Det er og nødvendig
at fartøyet har de nødvendige støttekapasiteter
i forhold til tjenesteoppdrag og ressursbehov, herunder helikopterkapasitet,
vinsjkapasitet, bordingskapasitet, dykkere og andre nødvendige kapasiteter. Disse
medlemmer er av den oppfatning at flere av Kystvaktens fartøyer
har en nedgang i operative tjenestedøgn. Disse medlemmer er
derimot klar over at antall seilingsdøgn på enkelte
av Kystvaktens fartøy har hatt en positiv utvikling. Slik disse
medlemmer ser det innebærer dette dessverre ikke
at Kystvaktens oppgaver er blitt bedre ivaretatt. Disse medlemmer ser
ikke en stor gevinst i at fartøy nyttes til andre oppgaver
enn ordinær kystvakttjeneste, i tjenesteforstand ut fra
overvåkings- og suverenitetshevdelses tankegang. Disse
medlemmer mener det nå må bevilges mer
penger til drift, slik at operativ tilstedeværelse i større
grad kan sikres i våre havområder. Disse
medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise
til vårt alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I. (2007-2008),
jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 37 800 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 31 835 000 |
Komiteen viser til at Forsvaret
støtter redningstjenesten med 330-skvadronen på permanent
basis, og at det faglige og budsjettmessige ansvar for tjenesten
tilligger Justis- og politidepartementet som setter krav til beredskap
og tilgjengelighet. Komiteen merker seg også at
det er foretatt en kartlegging av relevante kostnader for redningshelikoptertjenesten,
og at det er fastlagt en fordelingsnøkkel for kostnader
som skal belastes henholdsvis Justis- og politidepartementet og Forsvarsdepartementet.
For øvrig viser komiteen til omtale av redningshelikoptertjenesten
i St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Justis- og politidepartementet.
I forbindelse med anskaffelse av nye redningshelikoptre,
vil komiteen fremheve at den fagmilitære anbefaling
er at nye redningshelikoptre baseres på en middelstung
enhetsplattform for å oppnå optimale operative,
logistiske og kompetansemessige synergier med øvrig helikopterstruktur
i Forsvaret.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 749 580 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 732 090 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2007 | 10 000 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 10 124 000 |
Komiteen registrerer at korrigert
for lønns- og priskompensasjon er post 1 økt med
6,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007.
Komiteen tar til orientering
at Regjeringen prioriterer deltagelse i internasjonale operasjoner
innenfor rammen av multilaterale organisasjoner. Komiteen merker
seg at spesielt FN og NATO er prioritert. Komiteen tar
til etterretning at det er Regjeringens ambisjon at nivået
på norsk deltagelse i internasjonale fredsoperasjoner skal økes.
Komiteen er fornøyd
med at det kun er operasjoner som er påregnelige som er
lagt inn i budsjettet.
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 228 622 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 244 489 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2007 | 2 288 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 2 316 000 |
Komiteen ser det som positivt
at Forsvarets musikk får økte bevilgninger i 2008,
også utover den bevilgning som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Komiteen støtter
opp om det faktum at Forsvarets musikk er en viktig tradisjons-
og kulturbærer og et viktig kommunikasjonsverktøy
i Forsvaret.
Komiteen ser det som viktig og
positivt at det er utviklet en målsetting om at de nasjonale
festningsverkene skal ivaretas gjennom verdibevarende og tilstandsbasert
vedlikehold og fremtre med verdighet. Derigjennom er det også viktig
at økonomisk prioritering videreføres.
Komiteen anerkjenner at omleggingen
av Forsvaret har medført betydelige utfordringer for en
rekke kommuner. Forsvarsdepartementet har i samarbeid med Kommunal-
og regionaldepartementet utarbeidet et opplegg for å støtte
de kommunene som rammes hardest av Forsvarets omstilling, og at
denne støtte videreføres med samme beløp
i 2008 som i 2007, anses som viktig.
Komiteen er videre kjent med
at direktøren for Forsvarsmuseet har fått inntil
kr 500 000 til disposisjon, bl.a. for å vurdere
dette initiativet i sammenheng med Grunnlovsjubileet i 2014. Komiteen er
tilfreds med dette, og viser for øvrig til vedlagte brev
fra departementet i innstillingen.
Inntekter: | Kroner |
Saldert budsjett 2007 | 1 000 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2007-2008)
| 500 000 |
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2007-2008) og har ingen merknader.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene
for delt innkjøp av nye kampfly, og ber Regjeringen utrede konsekvensene
ved split-buy-forhold til de nå aktuelle leverandører
av nye kampfly.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen likestille utviklingskontraktene
mellom Norge og de tre prosjektene JSF, Eurofighter og JAS/Gripen, økonomisk
og politisk.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen utrede en tilstandsrapport på dagens
Orion-fly. Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortinget en
plan for anskaffelse av tilsvarende kapasitet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Rammeområde 8
(Forsvar)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
42 |
|
Forsvarets ombudsmannsnemnd |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
4 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
451 |
|
Samfunnssikkerhet og beredskap |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
505 344 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
2 339 000 |
|
|
|
70 |
Overføringer til private |
4 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1700 |
|
Forsvarsdepartementet |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
319 113 000 |
|
|
|
73 |
Forskning og utvikling, kan overføres |
14 273 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1710 |
|
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg |
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat |
-511 000 000 |
|
|
|
47 |
Nybygg og nyanlegg, kan overføres |
1 500 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1716 |
|
Forsvarets forskningsinstitutt |
|
|
|
|
51 |
Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt |
150 191 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1719 |
|
Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
360 594 000 |
|
|
|
43 |
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet |
18 000 000 |
|
|
|
71 |
Overføringer til andre, kan overføres |
57 202 000 |
|
|
|
78 |
Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres |
175 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1720 |
|
Felles ledelse og kommandoapparat |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
1 620 280 000 |
|
|
|
50 |
Overføringer Statens Pensjonskasse, kan overføres |
208 000 000 |
|
|
|
70 |
Renter låneordningen, kan overføres |
6 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1723 |
|
Nasjonal sikkerhetsmyndighet |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
103 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1725 |
|
Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
2 174 458 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1731 |
|
Hæren |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
3 967 421 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1732 |
|
Sjøforsvaret |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
2 846 940 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1733 |
|
Luftforsvaret |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
3 406 254 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1734 |
|
Heimevernet |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
1 082 867 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1735 |
|
Etterretningstjenesten |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
834 347 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1740 |
|
Forsvarets logistikkorganisasjon |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
2 500 807 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45 |
881 255 000 |
|
|
|
44 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel, kan overføres |
10 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
7 693 293 000 |
|
|
|
48 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel, kan overføres |
260 000 000 |
|
|
|
75 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 44 |
10 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1790 |
|
Kystvakten |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
842 563 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1791 |
|
Redningshelikoptertjenesten |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
31 835 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1792 |
|
Norske styrker i utlandet |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
732 090 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
1795 |
|
Kulturelle og allmennyttige formål |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
223 589 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner, kan overføres |
19 500 000 |
|
|
|
72 |
Overføringer til andre |
1 400 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
32 057 355 000 |
Inntekter |
3451 |
|
Samfunnssikkerhet og beredskap |
|
|
|
|
1 |
Gebyrer |
109 977 000 |
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
26 251 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4700 |
|
Forsvarsdepartementet |
|
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4710 |
|
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg |
|
|
|
|
47 |
Salg av eiendom |
152 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4720 |
|
Felles ledelse og kommandoapparat |
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
2 216 000 |
|
|
|
70 |
Renter låneordning |
202 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4723 |
|
Nasjonal sikkerhetsmyndighet |
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
2 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4725 |
|
Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben |
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
39 677 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4731 |
|
Hæren |
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
3 465 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4732 |
|
Sjøforsvaret |
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
23 140 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4733 |
|
Luftforsvaret |
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
58 180 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4734 |
|
Heimevernet |
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
1 796 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4740 |
|
Forsvarets logistikkorganisasjon |
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
225 244 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg |
|
|
|
|
48 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsinntekter |
273 230 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4790 |
|
Kystvakten |
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
375 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4792 |
|
Norske styrker i utlandet |
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
10 124 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4795 |
|
Kulturelle og allmennyttige formål |
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
2 316 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
4799 |
|
Militære bøter |
|
|
|
|
86 |
Militære bøter |
500 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
931 593 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2008 kan:
-
1. overskride bevilgningen under kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap 3451 postene 3 og 6.
-
2. overskride bevilgningen under kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap, post 1 Driftsutgifter, med inntil 75 pst. av inntekter ved salg av sivilforsvarsanlegg. Inntekter inntektsføres under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
III
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2008 kan trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
IV
Avhending av sivilforsvarsanlegg
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2008 kan overdra sivilforsvarsanlegg til en verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris når særlige grunner foreligger.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2008 kan:
-
1. benytte alle merinntekter til å overskride enhver utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet, med følgende unntak:
-
-
a. inntekter fra militære bøter kan ikke benyttes som grunnlag for overskridelse.
-
b. inntekter ved salg av større materiell kan benyttes med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen under kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
-
2. ta med ubrukte merinntekter ved utregning av overførbart beløp.
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2008 kan:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1725 |
|
Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
80 mill. kroner |
1731 |
|
Hæren |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
900 mill. kroner |
1732 |
|
Sjøforsvaret |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
800 mill. kroner |
1733 |
|
Luftforsvaret |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
1 600 mill. kroner |
1734 |
|
Heimevernet |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
300 mill. kroner |
1740 |
|
Forsvarets logistikkorganisasjon |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
300 mill. kroner |
1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
125 mill. kroner |
|
44 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel |
100 mill. kroner |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
24 000 mill. kroner |
|
48 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel |
150 mill. kroner |
|
75 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet |
150 mill. kroner |
1790 |
|
Kystvakten |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
5 000 mill. kroner |
1791 |
|
Redningshelikoptertjenesten |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
90 mill. kroner |
1792 |
|
Norske styrker i utlandet |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
100 mill. kroner |
VII
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2008 kan gi tilsagn om økonomisk støtte utover bevilgningen, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1700 |
|
Forsvarsdepartementet |
|
|
73 |
Forskning og utvikling |
10 mill. kroner |
VIII
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2008 kan trekke salgsomkostninger ved salg av materiell og fast eiendom fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, post 45 Store nyanskaffelser og kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg, post 47 Salg av eiendom.
IX
Organisasjon og verneplikt
Stortinget samtykker i at:
-
1. Forsvarsdepartementet i 2008 kan fastsette Forsvarets organisasjon slik det går frem av redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (2007-2008).
-
2. Forsvarsdepartementet i 2008 kan fastsette lengden på førstegangstjenesten, repetisjonstjenesten og heimevernstjenesten slik det går frem av St.prp. nr. 1 (2007-2008).
-
3. Forsvarsdepartementet i 2008 kan gi øvrige bestemmelser slik det går frem av St.prp. nr. 1 (2007-2008).
-
4. Forsvarsdepartementet i 2008 kan verve personell innenfor rammen av de foreslåtte bevilgninger.
-
5. tidspunkt for yrkestilsetting etter gjennomført og bestått 3-årig grunnleggende offisersutdanning endres slik det går frem av St.prp. nr. 1 (2007-2008).
-
6. enheter oppsatt med frivillige heimevernssoldater kan overføres til forsvarsgrener eller fellesinstitusjoner, og nyttes i operasjoner i utlandet.
X
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2008 kan:
-
1. starte opp nye investeringsprosjekter, herunder større bygg- og eiendomsprosjekter, som presentert under Nye prosjekter i St.prp. nr. 1 (2007-2008), innenfor de kostnadsrammer som er anført i St.prp. nr. 1 (2007-2008).
-
2. endre tidligere godkjente prosjekter som anført i St.prp. nr. 1 (2007-2008), herunder endrede kostnadsrammer.
-
3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringer av lavere kategori, samt byggeprosjekter med en nasjonal andel som ikke overstiger 100 mill. kroner.
-
4. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost, hhv. post 44, 45, 47 og 48 fritt mellom formål, bygg- og eiendomskategorier, anskaffelser og prosjekter som presentert i St.prp. nr. 1 (2007-2008).
-
5. gjennomføre konsept- og definisjonsfasen av planlagte materiellanskaffelser.
-
6. igangsette prosjektering av byggeprosjekter med en samlet utgift tilsvarende 5 pst. av bevilgningen på de respektive poster.
XI
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2008 kan:
-
1. avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris når det ikke foreligger annet statlig behov for eiendommen. Eiendommene skal normalt legges ut for salg i markedet, men kan selges direkte til fylkeskommuner eller kommuner til markedspris, innenfor EØS-avtalens bestemmelser. Dersom eiendommene er aktuelle for frilufts- eller kulturformål, kan de selges på samme vilkår til Statskog SF hvis ikke fylkeskommuner eller kommuner ønsker å kjøpe eiendommene.
-
2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris når særlige grunner foreligger.
I det etterfølgende gis en oversikt
over de bestemmelser som gjøres gjeldende for verneplikten
i 2008. Dette er i hovedsak en sammenfatning av tidligere vedtaksposter
for ordninger som vil bli videreført uten nevneverdige
endringer. For detaljene i vedtaksformuleringene vises det til Innst.
S. nr. 7 (1989-90) og St.prp. nr. 1 (1989-90). Senere tids ordninger
er anført med budsjettåret i parentes.
Det forutsettes at tjenestetidsreduksjonene
ikke vil få konsekvenser for beredskap eller svekke rekrutteringsgrunnlaget
for flernasjonale fredsoperasjoner. Eventuelle utdanningsmessige
svakheter skal det i størst mulig grad tas hensyn til ved
mobiliseringsfordeling av mannskapene, f.eks. ved at de overføres
til Heimevernet.
Arbeidsledige har prioritet ved innkalling til
førstegangstjeneste (1990).
Personell med eneomsorg for barn gis utsettelse
med førstegangstjenesten så lenge denne status
vedvarer og inntil utløpet av det år den vernepliktige
fyller 33 år (1991).
Personell som driver selvstendig husdyrhold
gis under særskilte vilkår utsettelse med førstegangstjenesten
så lenge denne status vedvarer og inntil utløpet av
det år den vernepliktige fyller 33 år (1998).
Til hjelpetjeneste i tilknytning til repetisjonstjeneste og
etterutdanningskurs kan det kalles inn vernepliktige, som ikke er
mobiliseringsdisponert til militær avdeling eller ved Forsvarets
fellesinstitusjoner.
Vernepliktig personell (befal og menige) som
er mobiliseringsdisponert ved staber eller avdelinger, og som det
er påkrevet å trene eller å øve
hvert år, kan kalles inn til kort repetisjonstjeneste/kurs
hvert år.
Vernepliktig og utskrevet befal kan innkalles
til etterutdanningskurs av inntil tolv dagers varighet. Hæren kan
kalle inn vernepliktig og utskrevet befal som sier seg villige til
sjefsstillinger og forutbestemte nøkkelstillinger på lavere
og midlere nivå, til etterutdanningskurs av inntil fem
ukers varighet (1996).
Innkallinger for repetisjonstjeneste/-kurs
skal skje innen rammen av det totale antall dager og antall ganger
som er fastsatt for slik tjeneste.
Leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter,
psykologer, teologer og studenter i disse fag som har gjennomført
tolv måneders førstegangstjeneste, kan innkalles
til 90 dages tjeneste ved stab eller avdeling. Leger kan alternativt
gjøre tjeneste ved styrker i utlandet hvor Norge deltar.
(2000).
Teologer som har gjennomført 15 måneders
førstegangstjeneste kan pålegges repetisjonstjeneste
tre ganger (1995).
Vernepliktig personell som gis utsettelse med
sin tjeneste, kan kalles inn til avtjening av resttjeneste ved andre
avdelinger, uansett rulleførende enhet og om nødvendig
i annen budsjettermin.
I tillegg til repetisjonstjenesten kan vernepliktig
og utskrevet befal, menige spesialister og spesielle faggrupper
for en mindre del av den enkelte avdelings organisasjonsplan i krig
gis inntil ti dagers tjeneste. Befal og spesialister i Heimevernet
kan gis inntil tre dagers tjeneste.
Felles øvre grense for samlet ordinær
tjenesteplikt er 19 måneder.
Det vises til brev av 30. oktober 2007
med 10 spørsmål i forbindelse med forsvarskomiteens
behandling av St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Svar på spørsmålene
følger vedlagt.
Spørsmål 1
Hva er status for det sikkerhets-
og forsvarspolitiske samarbeid mellom Norge og Island på bakgrunn
av den nylig underskrevne MoU? Hvilke konkrete aktiviteter og tiltak
ser departementet for seg i 2008 som et resultat av den inngåtte
samarbeidsavtalen?
Svar:
Norge og Island undertegnet 26. april 2007 en
MoU som gir rammene for et utvidet bilateralt sikkerhetspolitisk
samarbeid mellom partene, og som bl.a. innebærer at øvingsaktivitet
vil bli lagt til dette interesseområdet. Avtalen faller
naturlig innenfor regjeringens nordområdesatsing.
Et stadig økende aktivitetsnivå i
dette strategisk viktige området berører både
norske og islandske interesser. Samarbeid i denne form blir derfor
viktigere i årene fremover, i takt med økt fokus
på ressursspørsmål og energisikkerhet. Økt
trafikk gjennom de nordlige seilingsleder tilsier også et
styrket behov for maritim årvåkenhet. Regjeringen
anser det som viktig å anspore andre NATO-land, ikke minst
i vårt eget nærområde, til økt
engasjement for å møte de nye utfordringene i
nord.
I kjølvannet av avtalen har det så langt
vært gjennomført både øvelser
og møter med basis i samarbeidsavtalen. Island inviterte
til øvelse Nordic Viking 07 (NV 07) på Keflavik
i august hvor Norge deltok med F-16 kampfly og Orion maritime luftovervåkingsfly
i tillegg til spesialstyrker. Øvelsen omfattet i tillegg
deltagelse fra USA, Danmark, Storbritannia og Latvia. Fra norsk
ståsted var NV 07 en suksess. Denne type øvelser samsvarer
godt med våre intensjoner om at aktiviteter som dette bør
tilstrebes gjennomført i en multilateral ramme gitt at
det gir bedre utbytte enn rent bilaterale øvelser.
Iht. MOU-en tas det sikte på å gjennomføre
halvårlige konsultasjoner på embedsnivå mellom
de berørte departementer. Det første møtet
ble avholdt i Reykjavik 1. oktober 2007.
Av konkrete aktiviteter og tiltak i 2008 vil
man vurdere muligheten for å kunne tilby støtte
til opplæring av islandsk radarpersonell som betjener deres
luftovervåkningssystem - Iceland Air
Defence System (IADS) - i regi av Luftforsvaret fra neste
høst.
I tillegg planlegger Norge å delta
under neste øvelse på Island i Nordic Viking-serien
(NV 08), som gjennomføres i september 2008. Utover dette
vurderes også mulighetene for samarbeid innenfor kystvaktstjenesten.
Fra norsk side legges det til grunn at samarbeidsaktivitetene
med Island ikke skal medføre betydelige ekstrautgifter,
bl.a. ved at aktivitetene skjer som ledd i øvings- og treningsvirksomhet
som likevel skal finne sted.
Spørsmål
2
I St.prp. nr. 1 (2007-2008),
side 30 skriver man at "de utilstrekkelige bevilgningene til materiellinvesteringer medfører
i betydelig grad forsinkelser i videreutvikling og fornyelse av
forsvarsstrukturen ". Departementet bes redegjøre for de
forsinkelser man her sikter til og fremdriftsplanene for større
materiellinvesteringer.
Svar:
Sitatet i spørsmålet er hentet
fra et avsnitt i budsjetteksten som både beskriver endringene
fra 2007 og samlet status for inneværende langtidsperiode: "Budsjettet for materiellinvesteringer reduseres
med 3,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2007 og vil for 2008
være ca. 1,9 mrd. kroner og for perioden 2005-2008 ca.
4 mrd. kroner under det som er lagt tilgrunn for gjeldende langtidsplan.
De utilstrekkelige bevilgningene til materiellinvesteringer medfører
i betydelig grad forsinkelser i videreutvikling og fornyelse av
forsvarsstrukturen." I inneværende langtidsplan
ble det lagt opp til en meget ambisiøs opptrapping av materiellinvesteringsvirksomheten,
bl.a. på grunn av et meget betydelig akkumulert etterslep
på dette området fra forrige langtidsperiode (2002-2005).
Det har vist seg krevende å følge opp disse ambisjonene
fullt ut, også fordi det tar tid å omstille investeringsorganisasjonen
til et betydelig høyere omsetningsnivå. Materiellinvesteringer
er likevel prioritert høyt også i 2008, og det
er totalt avsatt om lag 7,7 mrd. kroner innenfor kapittel 1760, post
45 til dette formålet. I perioden 2005-2008 er det samlet
foreslått bevilget i underkant av 1 mrd. kroner mer til
materiellinvesteringer enn i perioden 2002-2005.
Det lavere materiellinvesteringsnivået
enn forutsatt har i inneværende periode medført
at enkelte prosjekter er blitt skjøvet ut i tid slik at
noe nytt materiell tilføres strukturen senere enn planlagt.
I tillegg til disse forskyvningene kommer uforutsette utfordringer
forbundet med å omsette tildelte investeringsmidler så raskt som ønskelig.
Disse utfordringer har sin årsak både i leverandørforsinkelser
og i lavere gjennomføringshastighet i de organisasjonene
i Forsvaret som planlegger og gjennomfører investeringsprosjektene.
Tiltak er iverksatt både i departementet og i Forsvaret
for å øke omsetningsevnen.
Det har pågått en omfattende
modernisering av soldatutrustningen i Hæren de senere årene
med anskaffelser av nye håndvåpen, personlig bekledning
og utrustning. Avdelinger som tjenestegjør i operasjoner
i utlandet, har prioritet på materiell som anskaffes, og
da spesielt materiell som øker sikkerheten til våre
styrker. Bl.a. er det anskaffet jammere mot eksplosiver som er plassert
langs veier, og det investeres i pansrede personellkjøretøyer.
I tillegg er stridsvogn Leopard 2 innført. Imidlertid er
det fortsatt behov for betydelig materiellmessig fornyelse i Hæren,
bl.a. innenfor områdene indirekte ildstøtte, modernisering
av stridsvognene, anskaffelser av flere pansrede kjøretøy
i tillegg til fortsatt modernisering av soldatenes bekledning og
utrustning.
Av andre områder som er blitt berørt,
kan nevnes logistikkområdet (sanitet og ARBC-beskyttelse),
etterretning og overvåkning (ubemannede luftfarkoster er utsatt,
og materiell til elektronisk krigføring er så langt ikke
anskaffet), havgående logistikkfartøy til fregattene
og informasjonsinfrastrukturen.
Betydningen av de bevilgningsmessige utfordringene
innenfor materiellinvesteringsområdet er blitt midlertidig
redusert ved forsinket innfasing av nye fregatter og maritime helikoptre,
som har ført til lavere utbetalinger enn planlagt i inneværende
planperiode. Det foreslåtte bevilgningsnivået
for 2008 sikrer således gjennomføring av pågående
prosjekter som nye fregatter, nytt sjømålsmissil,
nye transportfly, oppdatering av maritime overvåkingsfly,
oppdatering av ubåter, nye maritime helikoptre, nye pansrede
kjøretøyer, oppdatering av F-16 kampfly med mer.
Samtidig gis det rom for igangsetting av flere nye og viktige prosjekter
for å fortsette den utstyrsmessige fornyelsen av Hæren
og Heimevernet, samt Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Behovet
for fortsatt fornyelse i årene som kommer, er betydelig,
samtidig som utbetalinger til fregattene og de maritime helikoptrene
vil pågå også etter 2008. Dette øker
utfordringene i neste langtidsperiode.
Regjeringen vil i den kommende langtidsplanen,
som legges frem for Stortinget i vårsesjonen 2008, gjennomgå helheten
i Forsvarets utvikling og gi en anbefaling når det gjelder
den videre utviklingen av Forsvaret. Dette innebærer en
beskrivelse av strukturens fremtidige kapasitetsbehov med tilhørende
investeringer. I St.prp. nr. 1 (2007-2008) er det også gitt
en nærmere omtale av de større pågående
godkjente prosjektene og de prosjektene som er fremlagt for Stortingets godkjenning.
Tilsvarende vil de konkrete fremdriftsplaner for nye større
prosjekter bli omtalt i de kommende årlige proposisjoner.
Spørsmål
3
Komiteen viser til at departementet
har besluttet å ikke gjennomføre øvelsen
Cold Response i 2008, og ber om en grundigere redegjørelse
for bakgrunnen for denne beslutningen. I tillegg bes det redegjort
for de reelle besparelsene forbundet med å ikke avvikle øvelsen.
Svar:
Etter anbefaling fra forsvarssjefen vil øvelse Cold Response 2008 ikke bli gjennomført.
En årsak til at øvelsen ikke gjennomføres
er bl.a. at Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen prioriterer
gjennomføringen av Økonomiprosjektet i LOS-programmet
i Forsvaret. Økonomiprosjektet er av avgjørende
betydning for å gjennomføre den pågående
fornyelsen av Forsvaret. Det har som ambisjon å gi Forsvaret
en komplett elektronisk basert løsning for virksomhetsstyring,
herunder full understøttelse for forsyningstjeneste, inklusive horisontal
samhandel, lagerhold og materiellregnskap. Budsjettoverskridelsene
i 2004 og Riksrevisjonens merknader til Forsvarets regnskaper understreker
nødvendigheten av å gjennomføre et slikt
prosjekt uten opphold.
Øvelse Cold Response ville,
hvis gjennomført samtidig med innføringen av Økonomiprosjektet,
trukket på mange av de samme ressursene i en periode som
er avgjørende for Økonomiprosjektet. Økonomiprosjektet
er planlagt innført i april 2008, og det ville være deler
av det samme personellet i Forsvarets logistikkorganisasjon som
skal legge inn og rette data, få opplæring og
stå for innføringen av prosjektet, som skulle støttet
vinterøvelsen. Totalt dreide det seg om ca. 1 000 personell
som var omfattet av både innfasingen av Økonomiprosjektet
og Cold Response 2008.1 tillegg ville øvelsen
ha medført omfattende bevegelser av materiell samtidig
som nytt materiellregnskap innføres. Dette ville ha innebåret
en betydelig risiko for gjennomføringen av Økonomiprosjektet
og kontroll med materiellet.
I tillegg vil Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen, pga.
kostnadsutviklingen forbundet med større øvelser, se
nærmere på syklusen for disse.
Fordi øvelsen ikke gjennomføres
er forsvarsgrenene tilført ekstra øvingsmidler
på 110 mill. kroner, som til en viss grad kompenserer for
bortfallet av øvelsen. For de utenlandske avdelingene som
hadde planlagt med deltagelse på Cold
Response i 2008, er det gitt tilbud om alternativ vintertrening
i Norge. Spesielt for de britiske og nederlandske styrkene på trening
i Norge vil det bli gjennomført en feltøvelse.
I tillegg vil vertslandsstøtten til utenlandske avdelinger
som kommer på trening til Norge, gjennomføres
som planlagt.
Cold Response var
beregnet å koste omtrent 342 mill. kroner i 2008. Øvelse Cold Response 2007 kostet i overkant av
300 mill. kroner.
Spørsmål
4
Departementet bes redegjøre
for Hærens status ved utgangen av 2007 i forhold til den
vedtatte opptrappingsplanen, samt estimert status ved utgangen av 2008.1
hvilken grad anser departementet det som realistisk at man er i
stand til å oppfylle de vedtatte målene?
Svar:
Det har vært en betydelig økning
av antall personell i Hæren siden regjeringen Stoltenberg
II tiltrådte. Økningen siden begynnelsen av 2006
utgjør mer enn 40 pst. ved utgangen av 2007.1 antall betyr
dette at Hæren har økt fra 2 150 til om lag 3
100 årsverk ved inngangen til 2008. Hæren har årlig
ca. 4 200 vernepliktige inne til tjeneste. Budsjettforslaget for
2008 viderefører årsverksforbruk og antall vernepliktige
på dette nivå.
Hæren har de senere år hatt
betydelige leveransekrav, spesielt mht. bidrag til operasjoner i
utlandet. Effekten er at belastningen på Hæren
generelt har vært stor, mens den på medarbeidere
i små fagmiljøer er meget stor.
Materiellmessig har også Hæren
utfordringer da materiell i 2007 og foregående år
er blitt prioritert til løpende leveranser. Regjeringen
foreslår derfor å gi Hæren betydelig
prioritet i 2008, også innenfor en rekke materiellinvesteringsprosjekter,
for samlet sett å kunne sikre videre oppbygging mot de
mål som er satt for inneværende langtidsperiode.
Det har de senere år pågått en omfattende
modernisering av soldatutrustningen i Hæren, med anskaffelser
av nye håndvåpen, personlig bekledning og utrustning.
Videre er det foretatt anskaffelser i spesifikt utstyr som øker
sikkerheten for våre soldater i internasjonale operasjoner,
f.eks. jammere mot eksplosiver plassert langs veier. En betydelig
del av investeringsmidlene for Hæren har i 2007 gått
til prosjekter for anskaffelse av pansrede personellkjøretøy,
bl.a. M-l 13 og IVECO, samt innføring av stridsvogn Leopard
2. Disse tre prosjektene nærmer seg sin avslutning, og
utbetalingene er i 2008 planlagt å ligge på ca.
550 mill. kroner samlet.
Fortsatt har Hæren behov for en betydelig
materiellmessig fornyelse. Dette gjelder bl.a. innenfor områdene
indirekte ildstøtte, modernisering av stridsvogner og anskaffelser
av flere nye pansrede kjøretøy, i tillegg til
fortsatt modernisering av soldatutrustning. Planfasen for fire store
prosjekter avsluttes neste år (jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008)
side 110), og det er planlagt å legge disse frem for Stortinget
for godkjenning i 2008. De fire prosjektene er: Oppgradering av
Leopard 2 stridsvogn, Middelstungt enhetlig panserkjøretøy,
Pansret stridsoppklaringssystem og Landbasert, indirekte ildstøtte.
Det er for tidlig å konkretisere de endelige kostnadsrammer
for disse fire prosjektene, da de for tiden er underlagt ekstern
kvalitetssikring. Prosjektene er store og kompliserte, og vil kreve
en betydelig del av investeringsmidlene de kommende år
Totalt planlegges det investert for i størrelsesorden 830
mill. kroner i landsystemer i 2008.
Det er også utfordringer innenfor EBA-området, mht.
tilstrekkelig kvarter/boliger for befal og vervede, fasiliteter
for vedlikehold og lagring av materiell i daglig bruk (f.eks. flerbrukshaller)
samt tilpasning og modernisering av skyte- og øvingsfelt.
Igangsatte prosjekter, som eksempelvis flerbrukshallene på Setermoen
og Skjold og befalsforlegninger på Rena, vil bedre denne
situasjonen.
En dimensjonerende ambisjon for Hæren, å gjøre Brigade
Nord deployerbar for alle typer internasjonale operasjoner, vil
ikke nås fullt ut i inneværende periode, og kan
derfor først realiseres i neste langtidsperiode.
Spørsmål
5
Det vises til de vedtatte
styrkemål for Heimevernet. Departementet bes redegjøre
for status for oppfyllelsen av disse.
Svar:
Regjeringen legger stor vekt på at
kvalitetsreformen i Heimevernet videreføres. Bemanningen
av det nye Heimevernet har vist en jevn økning fra år
til år i inneværende langtidsperiode. Forsvarsdepartementet
er, selv om enkelte del-målsettinger er skjøvet
noe ut i tid, så langt fornøyd med utviklingen
av HV.
Heimevernets nye organisasjon er på plass,
oppsettingsplan for innsats-, forsterknings- og oppfølgingsstyrker
er godkjent og realisert, og treningssenter for Sjøheimevernet
er etablert. I tillegg har ledelsesapparatet (distriktsstaber, innsats-
og forsterkningsstyrkekommandoer) oppnådd full operativ
kapasitet.
Heimevernets fokus vil i 2008 være
rettet mot trening av alle styrkekategorier, med prioritet til å realisere
full operativ kapasitet for innsatsstyrkene innen utgangen av året.
For de øvrige styrkekategoriene - forsterknings- og oppfølgingsstyrker
- vil dette nivå først kunne nås i begynnelsen
av neste langtidsperiode. For forsterknings- og oppfølgingsstyrkene
vil minimum 50 % av styrken inneha full operativ kapasitet
ved utgangen av 2008, mens det vil igangsettes reorganisering av Sjøheimevernets
struktur. I tillegg gis materiellinvesteringer til Heimevernet høy
prioritet i 2008, med planlagte investeringer i størrelsesorden
450 mill. kroner.
Regjeringen vil også utvide ordningen
med bruk av frivillige HV-soldatef for å støtte
forsvarsgrenenes deltagelse under operasjoner i utlandet. Nyordningen
er basert på at frivillige HV-soldater oppsettes i egne enheter
innenfor HVs oppgavespekter, for deretter eventuelt å bli
overført til forsvarsgrenene for tjeneste i operasjoner.
Dette vil også bidra til å redusere slitasjen
på personellet i andre forsvarsgrener.
Spørsmål
6
I St.prp. nr. 1 (2007-2008),
skriver man at "det vil være nødvendig med en
viss reduksjon i trenings- og øvingsnivået for
forsterknings- og oppfølgingsstyrkene" i Heimevernet. Departementet
bes redegjøre for de planlagte reduksjoner i øvingsaktiviteten.
Svar:
I forbindelse med kvalitetsreformen har generalinspektøren
for Heimevernet og forsvarssjefen prioritert å nå full
operativ kapasitet for Heimevernets innsatstyrker fremfor oppfølgings-
og forsterkningstyrkene (F- og O-styrkene). Ca. 75 pst. av innsatsstyrkene
vil være trent og fullt oppsatt ved utgangen av 2007, mens det
planlegges med full operativ kapasitet for alle innsatsstyrkene
ved utgangen av 2008. For forsterknings- og oppfølgingsstyrkene
planlegges ca. halvparten å gjennomføre trening
i 2008, noe som medfører at oppnåelse av full
operativ kapasitet for den resterende del av Heimevernets F- og
O-styrker skyves til neste langtidsperiode.
Spørsmål
7
I St.prp. nr. 1 (2007-2008)
skriver man at "Sett i et lengre perspektiv bekrefter det samlede
sett av utfordringer på drifts- og investeringssiden at
dagens forsvarsstruktur er for stor i forhold til ressurstilgangen." Er
det slik å forstå at departementet oppfatter dagens budsjettnivå som
konstant?
Svar:
Den aktuelle formulering reflekterer det forhold
at dagens forsvarsstruktur ikke kan videreføres på lengre sikt
med utgangspunkt i en videreføring av dagens budsjettnivå.
Denne langsiktige utfordringen er tidligere beskrevet nærmere
i siste kapittel av St.prp. nr. 42 (2003-2004), som grunnlag for
beslutningen om inneværende langtidsplan. Formuleringen
er ikke et uttrykk for at departementet har tatt stilling til eller
foregriper hvilket budsjettnivå som bør legges
til grunn for den fremtidige utviklingen av Forsvaret. En vedvarende hovedutfordring
er å sørge for en mest mulig forutsigbar balanse
mellom Forsvarets oppgaver, ambisjonsnivå og ressurstilgang.
Dette er spørsmål regjeringen tar på alvor
og vil ha fokus på i arbeidet med neste langtidsplan, med
sikte på å anbefale helhetlige grep som gir et
robust fundament for en videreutvikling av et forsvar som er i størst
mulig grad av økonomisk og funksjonell balanse.
Spørsmål
8
Departementet bes gjøre
rede for årsaker til og konsekvenser av den forsinkede
innfasing av NH-90 helikoptre, samt status for prosjektet. Når
forventer departementet at helikopteret er operativt for det norske forsvaret?
Svar:
Det er tre hovedårsaker til at forsinkelser
i anskaffelsen av NH-90-helikoptrene har oppstått. For
det første er det store utfordringer med hensyn til sertifisering
av NH-90 grunnversjoner. Den maritime versjonen, NATO
Frigate Helicopter (NHF), som Norge har bestilt, er ennå ikke
kvalifisert eller levert til noen av nasjonene. Leverandøren, NATO Helicopter Industries (NHT), har
fremmet forslag til ny leveringsplan på bakgrunn av kvalifiseringsproblemene.
Dette er forhold som også berører de norske helikoptrene.
For det andre er det utfordringer knyttet til
design av nasjonale tilpasninger. Leverandøren har hatt
problemer med å oppfylle kontraktskravene, noe som har
ført til at vi fremdeles ikke har godkjent design på viktige systemer
som bla. utvendige flåter, redningsheis og systemet for
elektronisk krigføring (EK).
For det tredje er det utilfredsstillende kvalitet
på forslag til løsninger og dokumentasjon fra
leverandøren. Dokumenter må avvises, og det må brukes
ressurser på å gjennomgå revisjoner gjentatte
ganger før de får tilstrekkelig kvalitet.
Leverandøren har ansvaret for samtlige
forsinkelser som er nevnt. Forsinkelsene har medført en
belastning på Forsvaret logistikkorganisasjons ressurser
som er langt utover det en kunne forvente, og over en mye lengre
periode enn planlagt.
Status for prosjektet er at det nå er
en 4-års forsinkelse i forhold til kontraktens leveringsplan.
Dette innebærer at første norske helikopter tidligst
leveres i september 2009. Av de grunner som er nevnt over, er det
risiko for at leveringen blir ytterligere forsinket. Forsvarsdepartementet
følger imidlertid dette tett opp overfor leverandøren
for å sikre at dette ikke skjer. Prosjektet forventes likevel å bli
gjennomført innenfor vedtatt kostnadsramme.
De kostnadsmessige konsekvenser av forsinkelsen
er først og fremst knyttet til behovet for å opprettholde operative
Lynx-helikoptre til Kystvakten. På grunn av disse helikoptrenes
tekniske levetid, må gjenværende antall flytimer
for Lynx spres over et større antall år enn planlagt,
noe som gir redusert tilgjengelighet på helikoptre til
Kystvakten i 2008.
Basert på nåværende
leveringsplan vil en initiell operativ kapasitet med 2 besetninger
på NH-90-helikoptre i kystvaktrollen først være
tilgjengelig i 2011. Tilsvarende kapasitet til fregattene vil tidligst
være tilgjengelig i 2012. Full operativ kapasitet for alle
fregattene kan neppe forventes før i 2015.
Personellsituasjonen i selve prosjektet er tilfredsstillende.
Forsinkelsen har imidlertid medført at Forsvaret har utfordringer
knyttet til å beholde teknisk og operativt personell for å operere
fregatthelikoptrene. Usikkerhet knyttet til fremtidig basemønster
har forsterket denne utfordringen ved basen på Sola.
Spørsmål
9
I St.prp. nr. 1 (2007-2008)
vises det til at Norge i mars 2006 undertegnet en samarbeidsavtale
med EDA som gir Norge adgang til å delta i byråets
programmer og prosjekter. Departementet bes redegjøre for
hvilke programmer og prosjekter Norge deltar i, samt hvilke erfaringer
og forventninger departementet har for samarbeidet med EDA.
Svar:
Norge og EDA har inngått en samarbeidsavtale (Administrative
Arrangement - AA) som gir Norge betydelig innsyn i ED As arbeid,
og adgang til deltagelse i konkret og avgrenset virksomhet av betydning for
norsk militær kapasitetsutvikling.
Det er for tidlig å trekke klare konklusjoner
med hensyn til erfaringer og forventninger til det videre samarbeidet
med EDA. Samarbeidsavtalen gir Norge en nødvendig og viktig
mulighet til å delta i konkrete initiativer for militær
kapasitetsutvikling i samarbeid med nære partnere i Europa.
EDA vil være det sentrale forum for slikt samarbeid, men
har så langt lykkes best innenfor forsknings- og teknologiområdet,
blant annet basert på arv fra den tidligere Western European Armaments Organisation (WEAO).
Det er følgelig på dette området at avtalen
har hatt mest å si for Norge, selv om våre rettigheter
er færre og vår deltakelse mindre omfattende enn
i WEAO, hvor vi var medlem og dermed likestilt med de øvrige
landene.
Det er en klar utfordring at Norge, som ikke-medlem av
EU, ikke er representert i EDAs styrende organer. I tillegg til
forsknings- og teknologiprosjektene, har EDA tatt flere initiativer
som på sikt kan lede til felles materiellanskaffelser,
tettere industrielt samarbeid og mer omfattende flernasjonalt militært
samarbeid som også er i tråd med norske behov
og interesser. Disse initiativene er foreløpig i for tidlig
fase til at Norge kan delta.
Norges nåværende deltakelse
i EDAs prosjektvirksomhet er knyttet til forsknings- og teknologiutviklingsområdet,
hvor Forsvarets forskningsinstitutt og norsk industri deltar i teknologiutviklingsprosjekter innen
sensor- og nettverkssystemer, rombaserte overvåkningssystemer,
ubemannede luftfarkoster, undervannssystemer og systemer for beskyttelse
mot masseødeleggelsesvåpen og andre ukonvensjonelle
trusler.
Forsvarsdepartementet vil i tiden som kommer arbeide
videre for at de begrensningene som følger av vår
status i forhold til EDA, kan kompenseres gjennom et best mulig
gjensidig samarbeid basert på en aktiv holdning og konstruktive
bidrag fra norsk side.
Spørsmål
10
I St.prp. nr. 1 (2007-2008)
skriver man at hovedutfordringen for Sjøforsvaret i 2008
vil være å sikre personell og kompetanse til Sjøforsvarets
godkjente struktur med fokus på bemanning av nye fartøyer.
De tiltak og planer departementet skisserer for å nå dette
målet er trukket i betydelig tvil av Riksrevisjonen i Dok.
1 (2007-2008). Hvilke konkrete tiltak har departementet iverksatt
for å sikre personell og kompetanse til Sjøforsvaret,
og hvordan stiller departementet seg til Riksrevisjonens kritikk?
Svar:
Status for bemanning av fregattene er at KNM
Fridtjof Nansen og KNM Roald Amundsen seiler fullt bemannet. Personellet
som skal bemanne tredje fartøy, KNM Otto Sverdrup, gjennomgår
kursing og vil bli klar til å gå om bord ved levering,
tentativt i april 2008.
Treningssenteret, som skal stå for
undersvisning av personellet, har hatt lav bemanning og har derfor
hatt begrenset kapasitet. På grunn av dette har det vært behov
for å kjøpe flere kurs eksternt. Sjøforsvaret
er i ferd med å bemanne opp treningssenteret for å forestå spesifikk
utdanning til de nye fregattene.
Det foreligger detaljerte utdanningsplaner for å dekke
personell- og kompetansebehovet til fregattene. Sjøforsvaret
har blant annet endret sitt utdanningssystem slik at fartøyene
sikres tilstrekkelig personell med riktig fagkompetanse. Kvotene
for opptak ved Sjøkrigsskolen er økt ift. 2006.
Fregattvåpenets personell er etterspurt
i arbeidslivet. Det er liten grunn til å tro at avgangen
til det sivile har stoppet opp, og man må være
forberedt på at dette kan føre til utfordringer
ifm. bemanningen av fartøyene også i fremtiden.
Forsvarsdepartementet tar Riksrevisjonens merknader
alvorlig og vil følge opp de forhold som Riksrevisjonen
tar opp i departementets styring og oppfølging av Forsvaret.
Det vises til brev av 13. november
2007 med ett spørsmål i forbindelse med forsvarskomiteens
behandling av St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Svar på spørsmålet
følger vedlagt.
Spørsmål
Under høringene
kom det fram at ved innleie av arbeidskraft (FLO) belastes utgiftene
investeringer ikke drift. Er dette tilfelle og hvorfor?
Svar:
Hovedregelen for postering av kostnader er i
henhold til bevilgningsreglementet at de i størst mulig
grad skal henføres til ett formål. Dette innebærer
for materiellinvesteringsprosjekter at det søkes å synliggjøre
alle utgifter relatert til investeringer eller større modifikasjoner
opp mot gjeldende prosjektnummer på kapittel 1760 Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg.
I de tilfeller der verksteder i FLO utfører
arbeid knyttet til større modifikasjoner, og disse oppdragene
er definert og finansiert som egne investeringsprosjekter, belastes
disse utgiftene kapittel 1760. Dette prinsippet følges
uavhengig av om personellet som utfører arbeidet er fast
ansatt i FLO eller innleid.
Dette gjøres i tråd med de
retningslinjer departementet har gitt ut med bakgrunn i bevilgningsreglementets § 5.2,
og gjør at de totale kostnadene knyttet til et investeringsprosjekt
synliggjøres.
Jeg viser til brev av 15. november
fra Forsvarskomiteen der det rettes følgende spørsmål
til Kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap:
1. Komiteen ber departementet
gi en mer spesifikk beskrivelse av prioriteringer, status og måloppnåelse
innen dette kapitlet. Hvordan fordeles alle ordinære driftsutgifter
og investeringer for DSB med underliggende driftsenheter, herunder
Sivilforsvaret og skoler, under dette kapitlet?
2. Hva er status for
Sivilforsvaret når det gjelder vedtatt sivilforsvarsstruktur
i forhold til tildelte ressurser, mannskap og øvingsdirektiv?
Svar på spørsmål
nr. 1:
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
er på vegne av Justisdepartementet fag- og tilsynsorgan
på det sivile samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.
Direktoratet understøtter også Justisdepartementets
samordnings- og tilsynsrolle. Direktoratet representerer et bredt
faglig miljø, så vel innen forebygging som ved
innsats for å legge til rette for at samfunnet kan møte
store og sammensatte hendelser. Direktoratet skal bidra til å styrke
samfunnssikkerheten og krisehåndteringsevnen på lokalt,
regionalt og nasjonalt nivå.
Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs, underlagt
DSB, som bistår nød- og redningsetatene ved større
ulykker og hendelser (større branner, flom og søk
etter savnede personer).
DSB omfatter i tillegg til hovedkontoret i Tønsberg 20
sivilforsvarsdistrikter, fem sivilforsvarsleire, fem skoler og fem
regionkontorer for eltilsyn. DSB utøver opplæringsvirksomhet
ved fem skoler; Norges Brannskole, Sivilforsvarets tre beredskaps-
og kompetansesentre og Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet
og beredskap (NUSB).
Departementet styrer DSB med underlagte ledd
på bakgrunn av de mål som er formulert for virksomheten i
St.prp. nr. 1, samt tildelingsbrev. Kostnadsfordelingene internt
i direktoratet fastsettes av DSB. DSB har følgelig ansvar
for å fastsette fordeling av budsjett for 2008 til de underordnede
driftsenhetene under kap. 451. Som ledd i arbeidet med å besvare
ovennevnte spørsmål har jeg hentet inn en oversikt
som viser til fordelingen av 2004 og 2007 budsjettet på kap.
451. Jeg antar dette kan gi et bilde på fordelingen under
kap. 451.
Fordeling
budsjett 2007 kap 451 - mill kr | 2004 | Andel | 2007 | Andel |
Stabsavd og
felleskostnader Utredning og nasjonal beredskap Brann, redning, sivilforsvar -
herunder sivilforsvar Forebygging og elsikkerhet Næringsliv og farlige stoffer | 85,9 33,4 287,9 227,6 58,9 24,3 | 17,5% 6,8 % 58,7% 46,4 % 12,0 % 5,0 % | 93,1 43,7 282,8 219,3 54,1 26,9 | 18,6% 8,7 % 56,5 % 43,8 % 10,8% 5,4 % |
Sum bto budsjett DSB * | 490,5 | 100,0 % | 500,7 | 100,0 % |
* Post 22 Flytteutgifter er holdt utenom
Sivilforsvaret har i 2007 en budsjettramme på ca
219 mill kroner. I tillegg kommer andel av felleskostnader slik
at samlet sett utgjør Sivilforsvaret om lag halvparten
av DSB budsjettramme på kap 451. Det må bemerkes
at Brann, redning og sivilforsvar hadde høyere kostnader
i 2004 som følge av omorganiseringen av Sivilforsvaret
fra 40 til 20 distrikter. I forbindelse med omorganiseringen var
det ekstra kostnader knyttet til bla overtallighet i antall medarbeidere
og doble husleier. Reell andel av budsjettet er dermed praktisk
talt den samme i 2004 som i 2007.
Økningen i felleskostnader kommer i
hovedsak av økt grad av sentralisering av funksjoner som
IKT, anskaffelser, regnskapsførsel mv. Dette er kostnader som
tidligere lå på de øvrige virksomhetsområdene.
Fordelingen av budsjettet er ellers påvirket
av at DSB har et inntektskrav på kap. 3451 som i 2007 er
på 105 mill. kroner. Dette inntektskravet forutsetter tilsvarende
tilsyns- og kontrollaktiviteter i direktoratet, og kostnadene kan
dermed ikke uten videre reduseres uten at dette får konsekvenser
for inntektskravet.
Svar på spørsmål
2:
Etableringen av DSB innebar flere parallelle
og krevende omstillingsprosesser. Omorganisering av Sivilforsvaret
har vært helt sentral i denne perioden. Sivilforsvarets
organisasjon ble endret fra 40 kretser og tre skoler til 20 sivilforsvarsdistrikter,
hvorav tre med skolefunksjon. I løpet av omstillingen er
Sivilforsvaret nedbemannet med 55 årsverk, slik Stortinget
har bestemt.
For DSB har hovedprioriteringen vært å følge
opp at Sivilforsvaret skal være i stand til å levere
i form av operativ innsats ved store hendelser.
Som det vises til i St.prp. nr. 1 (2007 - 2008)
er det utarbeidet forslag til ny styrkestruktur for Sivilforsvaret.
Forslaget er til behandling i departementet og det tas sikte på nærmere
omtale om Sivilforsvaret i den kommende stortingsmelding om samfunnssikkerhet.
I denne sammenheng vil blant annet behov for modernisering av utstyr,
materiell og utdanning - og øvingsvirksomhet bli drøftet.
Det vises til brev av 20. november 2007 med
ett spørsmål i forbindelse med forsvarskomiteens
behandling av St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Svar på spørsmålet
følger vedlagt.
Spørsmål
Har FLO/TV inntil
nå vært unntatt fra interneffektivisering?
Svar:
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf.
St.prp. nr. 42 (2003-2004), understreket Stortinget at en videre
effektivisering av virksomheten i FLO ville være av avgjørende
betydning i det videre moderniseringsarbeidet i Forsvaret, og at
det var av overordnet betydning å raskt nå de
omstillingsmål som var satt for FLO. Stortinget sluttet
seg samtidig tii at det skulle tas sikte på at Forsvarets
logistikkorganisasjon, avdeling for tungt vedlikehold (FLO/TV),
skulle omorganiseres til et statlig/privateid aksjeselskap,
skilt ut fra Forsvarets organisasjon.
FLO/TV ble på denne bakgrunn
gitt i oppdrag å tilpasse og effektivisere virksomheten
slik at verkstedene bie konkurransedyktige i forkant av en omgjøring
til aksjeselskap. Stortinget besluttet imidlertid ved behandlingen
av Innst. S. nr. 137 (2004-2005), jf. Dok. nr. 8:37 (2004-2005),
at de seks verkstedene tilknyttet FLO/TV skulle opprettholdes
og gis nødvendige oppdrag for å sikre driften
inntil endelig avklaring orn organisasjonsform var behandlet i Stortinget.
Dette la noen begrensninger på hvor mye effektiviseringsgevinster
det i en periode var mulig å realisere. FLO/TV har
imidlertid ikke vært unntatt fra interneffektivisering.
Den sittende regjeringen igangsatte så -
kort tid etter at den overtok - et kvalitetssikringsarbeid av de
forutgående utredninger knyttet til en eventuell omdanning av
FLO/TV til aksjeselskap. På bakgrunn av dette,
og i samsvar med forsvarssjefens anbefaling, ble arbeidet med å omdanne
FLO/TV til aksjeselskap avsluttet til fordel for interneffektivisering.
Spørsmål
Hva slags tiltak er det
departementet ser for seg når det gjelder det igangsatte
arbeidet med å interneffektivisere FLO/TV?
Svar:
Interneffektiviseringen av FLO/TV vil
bli gjennomført som en del av en større interneffektivisering
av hele vedlikeholdsvirksomheten i FLO. Dette inkluderer, i tillegg
til verkstedene i FLO/TV, også verkstedene tilknyttet
FLO/Avdeling for produksjon. FLO har i samarbeid med berørte
arbeidstakerorganisasjoner identifisert en rekke tiltak for å effektivisere
vedlikeholdskapasitetene i FLO. De tiltakene FLO vil gjennomføre
vil, slik de nå foreligger, ikke innebære noen oppsigelser,
organisasjons- eller lokaliseringsendringer, og grupperer seg blant
annet rundt følgende hovedpunkter:
– Forbedring
av prosesser i vedlikeholdskjeden ved å forbedre samarbeidet
mellom FLO/Investering, FLO/Systemstyring og verkstedene.
Dette skal gjøres ved blant annet å opprette referanseverksteder
med ansvar for teknisk oppfølging av utpekte materielltyper
fra "vugge til grav". Det skal også utarbeides en oversikt
med hensyn til hvilket vedlikehold som utføres på de
ulike verkstedene i FLO. Tiltak som har til hensikt å bedre
prosesser knyttet til etterforsyning av reservedeler, skal også iverksettes.
– Innføring av kvalitetsstyring
og helhetlig produksjonsplanlegging ved alle verksteder med den
hensikt å skape et bedre grunnlag for å maksimere
prosesser og prosedyrer innenfor FLOs verkstedskapasiteter. Hensikten
med dette er å sikre god styring og oppfølging
av verkstedskapasitetene. Som et ledd i dette vil det bli innført
tidsregistrering også ved FLO-verksteder utenom FLO/TV.
– Tilsette fast personell i stedet
for å nytte innleid arbeidskraft der dette er totaløkonomisk
lønnsomt. Innleid personell skal primært benyttes
til å bistå ved topper eller ved spesialiserte/irregulære
oppgaver.
– Investere i eiendom, bygg og
anlegg for å organisere verkstedsarealer mer hensiktsmessig
og derved redusere driftskostnader.
Det vises til brev av 27. november
2007 med to spørsmål i forbindelse med forsvarskomiteens
behandling av St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Svar på spørsmålet
følger vedlagt.
Spørsmål
1
Komiteen er gjort kjent
at Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandet
har fremmet forslag overfor departementet om å etablere
"Et museum for Forsvarets fredsbevarende operasjoner." Hvordan stiller
departementet seg til et slikt forslag?
Svar:
I Forsvarsmuseets forberedelser til grunnlovsjubiléet i
2014 er det planlagt en fornyelse av museets utstillinger. Hovedfokus
for "Program 2014" vil være perioden 1945 - 2014, en epoke
som blant annet omfatter Forsvarets bidrag til internasjonale fredsoperasjoner
i moderne tid.
Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandet
har på sin side fremmet et forslag om å etablere Et museum for Forsvarets fredsbevarende operasjoner, som
en egen utstilling i et eget lokale.
Det vil være hensiktsmessig å se
disse initiativene i sammenheng. For å vurdere disse initiativene
samlet og bidra til å beskrive omfanget av en eventuelt
egen utstilling om Forsvarets bidrag til internasjonale fredsoperasjoner,
vil Forsvarsdepartementet stille inntil kr 500 000 til disposisjon
for direktøren for Forsvarsmuseet. Det forutsettes at Stiftelsen
Militærhistorisk Forum Østlandet tar aktivt del
i utredningen.
Spørsmål
2
Komiteen er gjort kjent
med at Veteranforbundet for "Skadde i Internasjonale Operasjoner
(SIOPS)" har søkt om økonomisk støtte
i 2008. Har SIOPS tidligere mottatt støtte fra Forsvaret?
Hvordan ser departementet på et evt. støttebidrag
til SIOPS i 2008?
Svar:
Forsvaret har i 2007 gitt støtte til
SIOPS med ca kr 320 000,- til drift, veteransamling
og andre prosjekter som bl a etablering av nettside.
For 2008 er det lagt opp til at støtten
til drift av forbund/sekretariat og diverse prosjekter
vil være kr 400 000,-. Utover dette beløpet
har forbundet anledning til å søke om midler til
andre oppdukkende, konkrete prosjekter.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 29. november 2007
|
Jan Petersen
leder og ordf. for kap.
42, 1700, 1723, 1735, 4700 og 4723 |
|
|
|
|
Bendiks H. Arnesen
ordf. for kap. 1731, 1740, 1790, 4731, 4740 og 4790 |
Per Roar Bredvold
ordf. for kap. 1720, 1792, 4720 og 4792 |
Bjørn Jacobsen
ordf. for kap. 1725, 1733, 1795, 4725, 4733 og 4795 |
|
|
|
Henning Skumsvoll
ordf. for kap. 1732, 1734, 4732 og 4734 |
Per Ove Width
ordf. for kap. 1716, 1719, 1760, 4719 og 4760 |
Signe Øye
ordf. for kap. 451, 1710, 1791, 3451, 4710 og 4799 |