2.1 Innledning

2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kommunal- og regionaldepartementet

Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene, dvs. rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk.

Det overordnede formålet med inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet utjevnes delvis forskjeller i skatteinntekter, og gjennom utgiftsutjevningen for kommuner og fylkeskommuner gis det full kompensasjon for ufrivillige kostnader i tjenesteproduksjonen.

Utgiftsutjevningen blir beregnet på grunnlag av en kostnadsnøkkel for henholdsvis kommunene og fylkeskommunene, bestående av 19 ulike kriterier for kommunene og 14 ulike kriterier for fylkeskommunene. Kostnadsnøkkelen er basert på at utjevningen skal kompensere ufrivillige forhold som har dokumentert innvirkning på utgiftene til kommunene og fylkeskommunene. Med ufrivillige forhold menes det forhold som den enkelte kommune eller fylkeskommune ikke kan påvirke, som f.eks. alderssammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, administrasjon, miljø- og landbrukssektoren for kommunene, og videregående opplæring, samferdselssektoren og tannhelsetjenesten for fylkeskommunene. En felles kostnadsnøkkel for kommunene og en felles kostnadsnøkkel for fylkeskommunene er bygd opp ved å vekte sammen kostnadsnøklene på de ulike tjenesteytende sektorene.

Innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen og inntektsutjevningen, er basert på folketall pr. 1. januar i budsjettåret. I Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt hefte, foreløpig utgave) blir foreløpig rammetilskudd til hver enkelt kommune og fylkeskommune presentert. Årsaken til at det legges fram foreløpige tall er at folketallet pr. 1. januar 2008 benyttes i den endelige beregningen av rammetilskuddet. Endelig rammetilskudd med utgiftsutjevningen vil bli publisert i Revidert beregningsteknisk dokumentasjon i juni 2008.

Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen for 2007 (St.prp. nr. 61 (2005-2006)) en egen gjennomgang av inntektssystemet. Som et ledd i Regjeringens gjennomgang er det nedsatt et utvalg med deltakelse fra alle politiske partier på Stortinget. Utvalget skal vurdere regionalpolitisk tilskudd, skjønnstilskudd, kommunal selskapsskatt, inntektsutjevning, behandling av vekst- og fraflyttingskommuner og ny overgangsordning. I tillegg arbeider departementet videre med kostnadsnøklene i inntektssystemet. Regjeringen legger opp til å fremme forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for 2009. Regjeringen legger også opp til at endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene sees i sammenheng med forvaltningsreformen.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til sine merknader under de enkelte kapitler og poster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens modell for finansiering av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser imidlertid at dette ikke kan gjennomføres på ett budsjettår, og disse medlemmer må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som vi er uenig i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet.

Disse medlemmer øker kommunenes økonomiske handlingsrom i 2008 med 1,4 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Disse medlemmer øremerker 1 mrd. kroner ekstra til eldreomsorg, 400 mill. kroner til grunnskolen og 200 mill. kroner til videregående skole. I tillegg setter disse medlemmer av 160 mill. kroner mer til å dekke kommunenes kostnader knyttet til ressurskrevende tjenester. Det er imidlertid viktig for disse medlemmer å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste vi kan få til inntil vi har mulighet til å innføre differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.

Disse medlemmer er glade for at Regjeringen etter press fra kommunesektoren og disse medlemmer har innført en modell som i praksis er en slags stykkprismodell for ressurskrevende tjenester, med innslagspunkt på 800 000 kroner og en kompensasjonsgrad på 85 pst. Disse medlemmer ønsker på sikt å senke innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang øker disse medlemmer kompensasjonsgraden fra 85 pst. til 90 pst. utover innslagspunktet, og dette innebærer at den totale bevilgningen blir på 2,9 mrd. kroner i 2008.

Disse medlemmer viser til disse medlemmers merknader i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) (Kommuneøkonomiproposisjonen) der det ble påpekt at Regjeringen svekket kommunenes incentiver til vekst i statsbudsjettet for 2007 gjennom at kommunalt skattøre ble redusert fra 13,3 pst. til 12,25 pst., fylkeskommunalt skattøre redusert fra 2,9 pst. til 2,7 pst., og fellesskatten økt med 1,25 pst. slik at skatt på alminnelig inntekt fortsatt var 28 pst. Disse medlemmer ønsker at kommunene skal få beholde mer av kommuneskatten selv istedenfor å bli mer avhengig av statlige overføringer gjennom rammetilskuddet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen reduserte satsen for selskapsskatten fra 4,25 pst. i 2006 til 3,5 pst. i 2007. Det innebærer at Regjeringen inndro 1,3 mrd. kroner som er den samlede tilleggsgevinsten for de næringsflinke kommunene i 2007. Disse medlemmer viser til Finansdepartementets svar på spørsmål nr. 246 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 10. oktober 2007, der det kommer frem at en økning i satsen for kommunal selskapsskatt fra 3,5 pst. til 4,25 pst. tilsvarer 1152 mill. kroner for 2008. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 lar kommunene få beholde mer av selskapsskatten, og vil fremme forslag i tråd med dette.

Disse medlemmer viser til at Sørheimutvalget foreslår en ordning med vekstkompensasjon til kommuner med høy vekst, og mener dette er et positivt tiltak som kan kompensere for noe av skjevheten i dagens system. Disse medlemmer ser også at utvalget foreslår enkelte endringer disse medlemmer ikke er enige i, og vil komme tilbake til dette når Stortinget får saken til behandling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 3.2.18.2.3 (kommunal) i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

2.2 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

2.2.1 Post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet

2.2.1.1 Sammendrag

Kjøp av data og ulike tjenester knyttet til drift av inntektssystemet blir finansiert over post 21. Midlene fra post 21 blir også brukt til å initiere forskning og innhenting av kunnskap innenfor hele det kommunaløkonomiske området. Det legges også til grunn at posten kan brukes til å finansiere større utviklingsprosjekter innenfor departementets ansvarsområde.

For 2008 foreslår departementet en bevilgning på vel 7,7 mill. kroner på denne posten, en økning på vel 300 000 kroner fra 2007.

2.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.2 Post 60 Innbyggertilskudd

2.2.2.1 Sammendrag

Det blir bevilget et innbyggertilskudd til kommunene og et tilsvarende til fylkeskommunene. Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene 62-69. Det inntektsutjevnende tilskuddet og utgiftsutjevningen inngår i post 60. Siden 2002 inngår også inndelingstilskuddet i innbyggertilskuddet til kommunene.

Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp pr. innbygger til alle kommuner og fylkeskommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune og fylkeskommune etter gitte faktorer. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 37,2 mrd. kroner for 2008.

2.2.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse medlemmer foreslår at det maksimale kommunale skattøre settes til 12,5 pst. og at kommunenes andel av selskapsskatten økes til 4,25 pst., noe som øker de kommunale skatteinntektene med om lag 3,9 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår videre å omdisponere midlene avsatt til frukt og grønt i skolen, til kunnskap i skolen, samt en reduksjon på 50 mill. kroner som følge av økninger til kommunene på andre områder. Disse medlemmer viser til at kommunene på denne måte får økt sine skatteinntekter og økninger på andre poster slik at den økonomiske handlefriheten til kommunene samlet sett er på om lag samme nivå som Regjeringens forslag. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at posten reduseres med 3 936,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 18 settes til kr 65 038 169 000, som er 190,8 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. I tillegg foreslås 9,2 mill. kroner bevilget til samlivskurs over Barne- og likestillingsdepartementets fagbudsjett i stedet for innlemming i rammetilskuddet, slik at Kristelig Folkepartis alternativ reelt betyr 200 nye friske mill. kroner til kommunesektoren, hvorav 150 mill. kroner avsettes som økt rammetilskudd til primærkommunene. Dette medlem viser til at demografikostnadene alene vil ta en betydelig del av handlingsrommet for kommunene i 2008, og at det neppe vil være rom for betydelige satsinger utover dette.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen under kap. 571 post 60 Innbyggertilskudd med 140,8 mill. kroner utover Regjeringens forslag til 37,6 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den foreslåtte ordningen ikke er god nok. Dette medlem viser at erfaringer så langt viser at ordningen i praksis er blitt en utlånsordning. Regjeringens bevilgning er ikke stor nok til at fylkeskommunene settes i stand til å kjøpe nye bøker for hvert årskull, og skoleeiere tvinges dermed i overveiende grad til å opprette en byråkratisk utlånsordning, som blir ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler i Regjeringens forslag, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes dermed til kr 600 pr. måned, og er et mye mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem ønsker heller ikke å prioritere forsøk med heldagsskole og utvidet timetall på barnetrinnet i grunnskolen, all den tid vi står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving blant lærere. Dette medlem vil heller omprioritere Regjeringens foreslåtte bevilgninger på disse områdene til en målrettet satsing på kompetanse og rekruttering av lærere, jf. omtale ovenfor.

Dette medlem går videre imot Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. dette medlems merknader i Innst. S. nr. 230 (2006-2007). Dette medlem er mer opptatt av at vi har gode lærere, tilstrekkelig antall lærere og at skoleeier settes i stand til å foreta nødvendige utbedringer og investere i nye friske skolebygg gjennom en utvidelse og videreføring av rentekompensasjonsordningen for skolebygg enn at vi skal ha en skolemåltidsordning som i beste fall kan karakteriseres som "halvveis". Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og effektivt å foreta en helhetlig omlegging av mva-systemet der man innfører full mva. på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig unntar frukt og grønt for mva. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.

Dette medlem registrerer at lærerdekningen i grunnskole og videregående skole ikke er økt de siste 2 årene. Til sammenlikning har veksten i årsverk innen helse og omsorg økt med 5 prosent de siste to årene. Videregående opplæring står for 2/3 av bruken av fylkeskommunens frie inntekter. Helt fram til 2005-2006 hadde videregående opplæring i fylkeskommunene en nedgang i lærerårsverk samtidig som en hadde en kraftig elevtallsvekst. Selv om det var en viss bedring i 2006, vil underfinansieringen av fylkeskommunen i 2007 og slik Regjeringen legger opp til i 2008 etter all sannsynlighet medføre at utviklingen i retning svekket lærertetthet i videregående opplæring videreføres. Dette medlem vil derfor omprioritere 500 mill. kroner fra kommunene og til fylkeskommunene for å styrke den videregående skolen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under denne posten med 977,6 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

2.2.3 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

2.2.3.1 Sammendrag

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske målsettinger som å sikre bosetning og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og distriktspolitikken ønsker regjeringen at kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner og fylkeskommuner ellers i landet. Kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Tilskuddet skal også bidra til en høy kommunal og fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddet blir utbetalt som en lik sats pr. innbygger for alle kommunene innenfor hvert fylke og som en sats pr. innbygger for hver fylkeskommune. Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge-tilskuddet for 2008 blir prisjustert. Tabell 3.18 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge-tilskuddet i 2008 for kommuner og fylkeskommuner. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 1,3 mrd. kroner for 2008.

2.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.4 Post 63 Regionaltilskudd

2.2.4.1 Sammendrag

Regionaltilskuddet er på samme måte som Nord-Norge-tilskuddet begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Regionaltilskuddet blir i 2008, som i 2007, gitt til kommuner som har mindre enn 3200 innbyggere og som har skatteinntekter under 110 pst. av landsgjennomsnittet. Kommuner med mindre enn 3000 innbyggere mottar fullt tilskudd, mens kommuner med mellom 3000 og 3200 innbyggere mottar redusert tilskudd.

Regjeringen tilrår at satsene for regionaltilskuddet for 2008 blir prisjustert.

2.2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.5 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

2.2.5.1 Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet med skjønnstilskudd er å ta hensyn til forhold som ikke ivaretas av de objektive kriteriene i inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner for 2008, inklusiv kompensasjon for omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, er satt til 2 391 mill. kroner.

2.2.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at deler av skjønnstilskuddet blant annet blir delt ut til å dekke urimelige høye kostnader for enkeltkommuner når det gjelder ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer foreslår derfor å omdisponere 160 mill. kroner fra denne posten til kap. 575 post 60.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad under kap. 572 post 64 Skjønnstilskudd og viser til sine merknader under pkt. 3.2.18.2.3 (kommunal) i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).

2.2.6 Post 65 (NY) Styrking av eldreomsorgen, øremerkede pleieårsverk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øremerke 1 mrd. kroner til nye pleie­årsverk i kommunene.

2.2.7 Post 66 (NY) Styrking av grunnopplæringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens påstand om at skolen nyter godt av økte overføringer til kommunesektoren, ikke er dokumentert. Disse medlemmer har over flere år har øremerket midler til grunnskolen. Disse medlemmer mener primært at grunnskoleopplæring skal finansieres gjennom et stykkprisfinansieringssystem hvor pengene følger eleven til den skolen eleven velger å gå på. Inntil et slikt system er på plass mener disse medlemmer at det er nødvendig å øremerke deler av bevilgningene til kommunene til satsning på grunnskole og bedre kvalitet i opplæringen. Derfor foreslår disse medlemmer å øremerke 400 mill. kroner til grunnskolen.

2.2.8 Post 69 Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60

2.2.8.1 Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2004-2005) Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene og omlegging av inntektsutjevningen, besluttet Stortinget å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene. Som i 2007 vil selskapsskatten også i 2008 utbetales som en del av rammetilskuddet. Selskapsskatten inngår sammen med kommunenes skatteinntekter fra personskatt og naturressursskatt i systemet for inntektsutjevning.

Selskapsskatten til kommunene for 2008 er beregnet med utgangspunkt i en skattesats på 3,5 pst. Satsen er uendret fra 2007. Dette innebærer en samlet bevilgning på 5 375 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 215 mill. kroner fra 2007, dvs. at nivået reelt sett er om lag uendret. Overføring av selskapsskatt til kommunene er basert på innbetalt selskapsskatt for skatteåret 2005. Når det gjelder fordelingen av selskapsskatten mellom kommunene i 2008, vises det til kommuneproposisjonen for 2008 (St.prp. nr. 67 (2006-2007)), vedlegg 1, tabell 1.8.

2.2.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en større del av selskapsskatten burde tilfalle kommunene fordi dette vil gi insentiver til å legge til rette for næringslivet i de enkelte kommuner. Disse medlemmer ønsker også at kommunene skal få beholde mer av kommuneskatten selv istedenfor å bli mer avhengige av statlige overføringer gjennom rammetilskuddet. Dette vil også føre til at kommunene blir mer serviceinnstilt overfor næringslivet. Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), der disse medlemmer foreslår at den kommunale andelen av selskapsskatten tilbakeføres til 4,25 pst. fra 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at posten økes med et utgangspunkt i en skattesats på 4,25 pst. Disse medlemmer foreslår derfor at posten økes med 1 152 mill. kroner til 6 526,865 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Selskapsskatten til kommunene for 2008 beregnes med utgangspunkt i en skattesats på 4,25 pst."

2.3 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

2.3.1 Post 60 Innbyggertilskudd

2.3.1.1 Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 571 post 60 over. Regjeringen foreslår en bevilgning under post 60 på 14 028 mill. kroner for 2008.

2.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe fylkeskommunen, og reduserer derfor bevilgningen under denne posten med 800 mill. kroner som et første skritt i denne retning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 3.2.18.2.3 (kommunal) i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), og foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under denne posten med 368,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad under pkt. 2.2.2.2. Av den samlede økningen av kommunesektorens økonomiske handlingsrom på 200 mill. kroner i dette medlems budsjettforslag, settes 50 mill. kroner av til en styrking av fylkeskommunenes frie inntekter. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen under kap. 572 post 60 Innbyggertilskudd økes med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag til 14,1 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre registrerer at lærerdekningen i grunnskole og videregående skole ikke er økt de siste 2 årene. Til sammenlikning har veks­ten i årsverk innen helse og omsorg økt med 5 pst. de siste to årene. Videregående opplæring står for 2/3 av bruken av fylkeskommunens frie inntekter. Helt fram til 2005-2006 hadde videregående opplæring i fylkeskommunene en nedgang i lærerårsverk samtidig som en hadde en kraftig elevtallsvekst. Selv om det var en viss bedring i 2006 vil underfinansieringen av fylkeskommunen i 2007 og slik Regjeringen legger opp til i 2008, etter all sannsynlighet medføre at utviklingen i retning svekket lærertetthet i videregående opplæring videreføres. Dette medlem vil derfor omprioritere 500 mill. kroner fra kommunene og til fylkeskommunene for å styrke den videregående skolen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene under denne posten med 277 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

2.3.2 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

2.3.2.1 Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 571 post 62 over. Regjeringen foreslår en bevilgning på 479,5 mill. kroner for 2008.

2.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.3 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

2.3.3.1 Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 571 post 64 over. Regjeringen foreslår en bevilgning på 887 mill. kroner for 2008.

2.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe fylkeskommunen, og reduserer derfor bevilgningen under denne posten med 200 mill. kroner som et første skritt i denne retning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen har nedsatt et utvalg som arbeider med endringer i inntektssystemet som skal innføres fra og med 2009. Disse medlemmer mener derfor at det er feil å innføre denne type støtteordninger nå. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil bruke 20 mill. kroner til kommuner som har prøveordninger med barnevakt, hushjelp, kurs osv. for å lette rekrutteringen av kvinnelige lokalpolitikere. Disse medlemmer mener at det er en oppgave som de enkelte kommunestyrer kan diskutere og prioritere selv. Dette finnes det mange eksempler på, for eksempel fra Trondheim. Disse medlemmer mener at det viktigste virkemiddelet for å rekruttere kvinner til lokalpolitikken, utover gode ordninger innført av den enkelte kommune, er det å gjøre arbeidet meningsfullt og spennende. Dyktige unge kvinner vil engasjere seg i lokalpolitikken hvis lokalpolitikernes makt øker. Disse medlemmer mener at Regjeringens planer om å etab­lere nye regioner kan innebære en utarming av kommunenes makt. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere post 64 med 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre støtter i og for seg ulike tiltak som kan gjøre det lettere både for menn og kvinner å delta i lokalpolitikken, ikke minst gjelder det tiltak som gjør at kommunestyrene kan være mer mangfoldige og avspeile kommunens innbyggere på en noenlunde representativ måte. Dette medlem mener imidlertid at det er de ulike kommuner som best vet hvordan ulike ordninger kan tilrettelegges for sine egne folkevalgte, og ser ikke behovet for å bevilge statlige midler til ordninger som for eksempel "utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken".

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene under denne posten med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

2.3.4 Post 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd

2.3.4.1 Sammendrag

I 1999 ble det innført et eget hovedstadstilskudd i inntektssystemet. Hovedstadstilskuddet til Oslo kommune var bl.a. begrunnet med at Oslo hadde et høyt utgiftsbehov knyttet til rusomsorg og psykisk helsevern. Fra og med 2004 ble det innført et eget kriterium i kostnadsnøkkelen for kommuner som fanger opp variasjoner i utgiftsbehovet knyttet til rusomsorg og psykisk helsevern. Hovedstadstilskuddet til Oslo kommune ble derfor avviklet som egen post på statsbudsjettet fra og med 2004.

Fra og med 2004 overtok staten det ansvaret fylkeskommunene tidligere hadde for barnevernet. Oslos ansvar for barnevernet ble likevel videreført, jf. omtale i kapittel 12 i kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 (2002-2003)). Den delen av de frie inntektene til fylkeskommunen som kan tilskrives barnevern, ble lagt inn i hovedstadstilskuddet til Oslo kommune.

I 2007 mottar Oslo kommune om lag 470 mill. kroner i tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd. Om lag 80 pst. av midlene er knyttet til Oslo sitt ansvar for barnevern, mens om lag 20 pst. er knyttet til at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad.

Oslo kommune har siden 1993 drevet Olafiaklinikken, en klinikk for seksuelt overførbare infeksjoner og hiv. Oslo kommune og tidligere Helse Øst RHF har gjennomført drøftinger om en overføring av Olafiaklinikken til Helse Sør-Øst RHF, og partene er blitt enige om en slik virksomhetsoverføring. I forbindelse med dette trekkes 6 mill. kroner ut av hovedstadstilskuddet til Oslo kommune og overføres kap. 732, post 72 Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF.

Departementet foreslår at tilskudd til barnevern/hovedstadstilskuddet for 2008 blir oppjustert i takt med prisstigningen. Oslo kommune vil da motta i underkant av 483 mill. kroner i tilskudd til barnevern/hoved­stadstilskudd i 2008.

2.3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.5 Post 66 (NY) Styrking av grunnopplæringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil legge ned fylkeskommunen og finansiere videregående opplæring gjennom en stykkprisfinansieringsordning, hvor pengene følger eleven til den skolen eleven velger. Disse medlemmer mener elevtallsveksten i videregående skole og nødvendigheten av at fylkeskommunens aktivitet, så lenge den eksisterer, må konsentreres om å gi bedre opplæring på videregående nivå. Disse medlemmer foreslår derfor å øremerke 200 mill. kroner til videregående opplæring.

2.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

2.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

2.4.1.1 Sammendrag

Helse- og omsorgsdepartementet har til og med 2007 ansvaret for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Utgiftene er budsjettert på kap. 761 post 64 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Tilskudd til kommunene forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Fra og med 2008 overføres ansvaret for toppfinansieringsordningen fra Helse- og omsorgsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet. Utgiftene vil bli budsjettert på kap. 575 post 60. Sosial- og helsedirektoratet vil fortsatt forvalte tilskudd til kommunene.

Det budsjetteres med 2 741 mill. kroner i 2008, som er en økning på 908 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007.

Forslaget til bevilgning for 2008 tar hensyn til at faktisk utbetalt tilskudd i 2007 er 2 018 mill. kroner, dvs. 185 mill. kroner mer enn saldert budsjett. Helse- og omsorgsdepartementet vil senere i høst fremme forslag til tilleggsbevilgning for 2007.

Merutgiftene i 2008 knyttet til økningen av kompensasjonsgraden fra 70 til 85 pst. er beregnet til knapt 500 mill. kroner. Videre er det lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 4 pst. og en reell vekst i utgifter pr. tjenestemottaker på 2 pst. i 2008.

I 2007 er vel 1,1 mill. kroner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett knyttet til Sosial- og helsedirektoratets forvaltning av tilskuddsordningen (kap. 720 post 1). Tilsvarende beløp avsettes på kap. 720 post 1 i 2008 knyttet til at Sosial- og helsedirektoratet skal forvalte tilskuddsordningen for Kommunal- og regionaldepartementet.

2.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glade for at Regjeringen nå etter press fra både kommunesektoren og disse medlemmer har innført en modell som i praksis er en slags stykkprismodell med innslagspunkt på 800 000 kroner og en dekningsgrad på 85 pst. for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer ønsker på sikt å endre innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang foreslås en økning av kompensasjonsgraden til 90 pst., som medfører en økning av bevilgningen på 160 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til forslag i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) pkt. 3.2.6 om å senke innslagspunktet.

2.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger

Tabell 2.1 Fraksjonenes forslag til bevilgninger

Avvik fra Regjeringens forslag i parentes.

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2007-2008), tas opp til votering ved behandling av denne budsjettinnstilling.

Komiteen viser til at flertallets forslag er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.